‹ Tilbage til podcasts ‹ Leger om livet

1/28/2025

#185. Hvordan det å leve i takt med døgnets ulike rytmer kan gi deg bedre helse og mer energi. Med lege Sara Nøland.

Lege Anette Dragland intervjuer lege og forsker Sara Nøland om kroppens rytmer og hvordan å leve i takt med den indre klokken kan forbedre helse og energi. De diskuterer døgnrytmen, ulike typer rytmer, kronoernæring, søvn, lys eksponering og tips for å optimalisere kroppens rytmer. Nøland fremhever viktigheten av å spise mest på dagtid, få nok dagslys og unngå skjermbruk før sengetid.

00:01

I podcasten diskuteres hvordan forståelsen av kroppens døgnrytme kan forbedre helse og livskvalitet.

09:17

Døgnet påvirker organsystemene våre, og nattearbeid og nattmat kan føre til helseproblemer som overvekt og diabetes.

15:10

Kvinner trenger kanskje mer søvn enn menn, og kroppens rytmer, inkludert menstruasjonssyklusen, kan knyttes til månesyklusen.

20:18

Rike kunne spise senere takket være lys, mens dagens livsstil påvirker måltidstider og helse i forhold til naturlige rytmer.

34:08

Forskning viser at kropper trenger faste måltider og pauser for bedre søvn og hukommelse, spesielt om kveldstid.

Transkript

Nævnt i episoden

Sara Nøland

Lege og forsker, gjest i podcasten. Hun har skrevet boken "Kroppens rytme. Lev i takt med din indre klokke".

Anette Dragland

Utdannet lege og vert for podcasten "Leger om livet".

Kroppens rytme

Nølands bok om hvordan kroppens indre klokke påvirker helse og velvære.

Døgnrytme

Kroppens naturlige 24-timers syklus, styrt av en indre klokke og påvirket av lys og mørke.

Kronoernæring

Timing av matinntak for å optimalisere kroppens funksjoner.

Sachin Panda

Professor og forsker innen kroppens rytmer, nevnt som en ekspert på feltet.

Marit Kolby

Ekspert innen ernæring, nevnt som en kilde til informasjon om faste.

Melatonin

Hormon som regulerer søvn og har andre funksjoner i kroppen.

Fornebu

Sted hvor podcasten ble spilt inn.

Klamydia

En seksuelt overførbar infeksjon som er mer alvorlig hvis man blir smittet på natten.

Diabetes

En kronisk sykdom som kan forverres av uregelmessig spisevaner og søvn.

Fedme

En kronisk sykdom som kan forverres av uregelmessig spisevaner og søvn.

Nattskiftarbeid

Arbeid som forstyrrer døgnrytmen og er assosiert med flere helseproblemer.

Sosial jetlag

Forstyrrelse i døgnrytmen som oppstår når man har uregelmessige søvn- og våkenhetsmønstre.

Instagram

Sosiale medier plattform hvor Sara Nøland kan nås.

Red Bull

Energidrikk nevnt som et eksempel på koffeinholdig drikke som bør unngås sent på dagen.

Monster

Energidrikk nevnt som et eksempel på koffeinholdig drikke som bør unngås sent på dagen.

Neuron

Vitenskapelig tidsskrift som publiserte en studie om lysets effekt på hjernen.

Russell Foster

En ekspert innen sirkadisk rytme, nevnt for hans råd om kaloriinntak.

Huberman

En forsker i USA som har forsket på lysets smertelindrende effekt.

Adenosin

Et stoff i hjernen som bidrar til søvntryk.

Scandic

Hotelkjede nevnt i forbindelse med et eksempel på et stort måltid som førte til at Sara ikke ble sulten resten av dagen.

Deltagere

Host

Anette Dragland

Guest

Sara Nøland

Point

Ved å bli kjent med hvordan vår fysiske og psykiske helse blir bestemt av kroppens klokke, kan vi rett og slett leve et rikere liv.

Et sentralt poeng i boken "Kroppens rytme" som understreker viktigheten av å forstå og leve i tråd med kroppens naturlige rytmer.

Går vi til krig mot biologien, derimot taper vi.

En sterk påstand som illustrerer at det er viktig å respektere kroppens naturlige rytmer og ikke prøve å trosse dem.

Hver eneste cell i kroppen har sin egen rytme. En innebygd timeplan er ikke nyttig å trosse.

En påminnelse om at kroppen er et komplekst system med mange rytmer som samspiller.

Forståelsen av kroppens rytme er nøkkelen til å løse mange av dagens utfordringer i tilknytning til kroniske livsstilssykdommer.

En viktig påstand fra professor Sachin Panda som understreker betydningen av å forstå kroppens rytmer for å forebygge sykdommer.

Påstande

Kveldspising fører til mer lagring av fett og lavere toleranse for sukker.

En påstand som støttes av forskning på mus, men som trenger mer forskning på mennesker.

Immunsystemet fungerer bedre om dagen enn om natten.

En påstand som støttes av studier på mus og som indikerer at det er mindre risiko for å bli smittet av sykdommer som klamydia og salmonella om dagen.

Man er sterkest på kvelden.

En påstand som støttes av studier på muskeløvelser, men som har behov for mer forskning for å fastslå årsaken.

Kvinner har ofte en tidligere rytme enn menn.

En påstand støttet av dyrestudier og noen studier på mennesker, som antyder at kvinner tenderer å være mer A-mennesker.

Lignende

Loader

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, god og viktig kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle.

Med meg i dag har jeg også Sara Nørland, hun er lege og forsker, har tatt doktorgrad om kjønnsforskjellene innen tørre øyne, og har tidligere gitt ut en populærvitenskapelig bok om øyet, kroppens fantastiske kamera.

Nå er hun aktuell med boka «Kroppens rytme. Lev i takte med din indre klokke». Dette er jeg gleder meg veldig til. Hjertelig velkommen, Sara. Tusen takk, Annette. Jeg også gleder meg til å snakke om dette med deg. Det er så artig. Nå sitter vi her på Fornebu. I boka sier du at ved å bli kjent med hvordan vår fysiske og psykiske helse blir bestemt av kroppens klokke, kan vi rett og slett leve et rikere liv.

Og går vi til krig mot biologien, derimot taper vi. Hva mener du med det? Det jeg mener med det er at tegnrysmen er så veldig dypt forankret i oss. Det ligger jo i genene våre. Så det betyr også at kroppen bestemmer over dette, og vi tror kanskje at vi kan gjøre det ved å pushe legetiden vår og ha masse lys om natta, eller...

Alt vi gjør som er i uttak med kroppens rytme da. Vi tenker kanskje at det ikke er så farlig, men kroppen har jo sin rytme som tikker som en klokke uansett. Så det er vel fremtid egentlig bare å si hvem som egentlig bestemmer her og hvem som egentlig vinner til slutt da. Så det er like greit å bare følge kroppens klokke først som sist. Så vi har en klokke inni oss som heter døgnrytmen. Og kan du forklare litt mer hva det er? Ja.

Det, mange kjenner jo til døgnrytmen fra før, men det jeg tenker denne boken kan tilføre, kanskje er jo en mer solid forståelse av hvordan dette fungerer i kroppen. For hvis jeg spør folk rundt meg om hva som styrer døgnrytmen, så er det ganske mange som svarer at det er lys og mørke. Så ja, og det er jo fornuftig, for det er jo en viktig del av det. Men det kanskje ikke like mange vet, er at vi har denne indre klokken som også

tikker i 24 timer uavhengig av lys. Og dette viser seg jo da tydelig gjennom eksperimenter som har blitt gjort, med at deltaker har blitt plassert i en grotte for eksempel, uten tilgang på lys eller andre tidstegn. Og da ser man at de likeholder en rytme på cirka 24 timer likevel. Hva er nå dette?

Man har sett det i veldig lang tid, flere hundre år i naturen. Blader som løfter seg om dagen og senker seg om natten uavhengig av lys. Så dette er jo livsrytmer i utbredt omfang. Og man har visst det også at det gjelder menneskekroppen. Men det er ikke så lenge man har visst hvorfor. Svaret på det er jo at det er en mekanisme i cellene våre som har en slags klokke.

Jeg kaller det en klokke fordi jeg tenker definisjonen på en klokke må vel være noe som et målverktøy for tid. Og det oppfyller du jo, den definisjonen. Og det er som sagt ganske ny kunnskap. Dobbelprisen i medisin og fysiologi ble jo tildelt de forskerne som fant ut at dette her i 2017. Så det de fant er jo at man har...

En mekanisme av klokkegener, og en av dem heter klokk. C-L-O-C-K? Nei. Som styrer produksjonen av klokkeproteiner. Dette går i en syklus med at de proteinene dannes, og så bryter de seg ned, og så dannes de på nytt og bryter seg ned. Denne syklusen går i cirka 24 timer.

Så hvis man vet det her da, som målet mitt, som er boken, så tenker jeg kanskje det kan gi en ekstra motivasjon å føye seg etter kroppens klokke. Ja, for vi får det rett og slett bedre hvis vi jobber på lag med vår indre klokke. Ja, og denne sykslusen i cellen da, den finnes jo i alle celler i kroppen, og hvis man oversetter det seg til organer, så kan man jo kalle det organklokker,

Så alle systemer i kroppen opererer jo etter denne tidstakingen. Og så tenker man kanskje at det bare handler om søvnvåkenhet, men det gjør det jo ikke, det handler jo mye mer enn det. Denne klokken styrer jo en kjøreplan for hele døgnet, hvor man skal våkne, men det skal også skilles ut ulike hormoner til ulike tid. Vi har en topp av testosteron på tidspunktet,

Ja, til natt til i morgen. Så det er mange andre ting som skal skje til riktig tid, som sagt. Kroppstemperaturen er på den høyeste på kveld, og samme muskelstyrke. Så ja, det er veldig interessant å sette seg inn i, og

Siden det er ganske ny kunnskap deler av det, så kommer det stadig mye ny forskning også. Så det er et veldig gøy felt å følge på. Jeg synes det er så artig. Jeg liker også å nærme meg akkurat dette området. Og jeg synes det er fascinerende med denne indre klokka at vi trenger på en måte å nullstille den. Kan du fortelle litt om dette med at den skal jo være akkurat 24 timer, men så kan den bli litt forsøvet. Kan du fortelle litt om det? Ja.

Så den klokkemekanismen da, den kaller jeg for en gammel bestefarsklokke i boken. Fordi ja, den fungerer godt, men den trenger også stilles med jevne mellerom. For den kan liksom drifte litt da. Og der har vi jo lyset som hjelper oss. Så når lyset kommer inn gjennom øynene våre, så møter det hjernen vår som måtte

Jeg skal si hjelp i hjernen å forstå når vi er på døgnet, og så kommer vi i takt med universet. Det er jo universet som er mest precis her med hvordan jorda roterer mot sola. Ja, så vi har noe som heter sightgabers, som stiller klokka. Ja, ikke sant? Så vi må være eksponert for lys for at denne klokka skal gå i akkurat 24 timer. Ja, mhm.

Du skriver også i boka at hver eneste cell i kroppen har sin egen rytme. En innebygd timeplan er ikke nyttig å trosse. Takket være teknologi kan vi nå kontrollere det meste i hverdagen, men vi kan ikke kontrollere at vi har mest stresshormoner om morgenen, lite orinproduksjon om kvelden, eller at de fleste fødseler skjer om natta.

En av de fremste forskerne på feltet, professor Sachin Panda, mener forståelsen av kroppens rytme er nøkkelen til å løse mange av dagens utfordringer i tilknytning til kroniske livsstilssykdommer. Hvordan kan vi løse dem gjennom å se på kroppens rytme? Ja, det er jo et stort og viktig spørsmål. Men som sagt så er jo denne rytmen, den legger jo en kjøreplan for kroppen med ting som skal skje til enhver tid.

Og hvis vi følger det, så ja, la oss si vi sover om natta og er våke på dagen, vi spiser ikke hele tiden, i hvert fall ikke veldig seit om kvelden. Bare noen få eksempler på hvordan man kan følge rytmen da. Så vil det optimalisere disse funksjonene som kroppen har. Men hvis vi derimot lever veldig utakt med kroppen, så vil jo

Ja, det er akkurat som på en konsert. Du har en line-up av artister som kan spille, og så plutselig er det en artist som bare plutselig spiller helt på feit tidspunkt. Det blir jo bare kaos. Og sånn blir det også i kroppen vår da, at det blir liksom kaos. Og det er forbundet med veldig mange sykdommer. Så...

Det er jo gjort studier på veldig mange musestudier, men også noen på mennesker hvor man ser på de som for eksempel spiser på natta, på døgnets mørke timer, og de spiser ikke noe mer eller noe mer usunt, men de får mer sykdommer som diabetes og fedme. Og jo bare ved å spise til feile tidsmålt. Ja, ja.

For som sagt så har jo alle organene våre, de opererer jo også etter døgnet. Så for eksempel en del organer i fordøyelsesystemet som bukspyttkjertelen, den har jo også en tidsskjema da. Og veldig enkelt kan man si at den fungerer best på dagen, på døgnets lyse timer. Og det har man sett da i flere studier at den har en bedre evne til å skille ut insulin, altså hormonene som skal regulere blodsakre,

og insulinet fungerer mer effektivt om dagen. Så hvis man spiser en sjokoladebit på formiddag versus på natta, så vil...

altså på grunn av denne døgnrelasjonen til buksbudsjettet, så vil kroppen håndtere den sjokoladebiten dårligere på natta. Ja, tenk deg det. Tenk deg at det er sånn, og jeg ser det med pasienter jeg hjelper meg i søvn, særlig de som jobber kveld og natt, så jeg ser at det å bare veilede de hvordan spisemønstre deres kanskje kan endres litt, vil hjelpe

Takk for at du så på!

Men jeg tror, og vi har jo ikke nok forskning enda til å vise dette, men jeg tror at det blir lettere for kroppen å stille seg inn til normal døgnrytme igjen hvis man unngår særlig dette å spise på natta. Ja, det tyder jo på det. Samtidig så hvis man har flippet døgn over lang tid da, at man på en måte alltid er våken på natta, alltid sover på dagen, så er det jo også en del som anbefaler at man på en måte skal late som

Altså på alle mulige måter skal man late som dagen er natt, så man skal bare ikke få noe lys, ikke ha masse støy og så videre, og så late som natt er dag. Og da, med den modellen, så kunne man jo tenkt at man skulle spise på natta. Men jeg tror også, ja, det viser jo studier også, selv de som på en måte gjør alt riktig, og med å flippe døgnet med det, og så, ikke sant, bruker lys som verktøy og sånn, selv de flinkeste klarer ikke...

Det er helt da. Kroppen vil fortsatt skjønne at noe er galt. Ja. Vi er på en måte laget for å sø på natta. Så det er jo, kroppen har på en måte prøvd å gjøre det beste den kan med den døgnrytmen vi har. Og så har vi nå veldig mange har ulike typer jobbeskift

jobba og jeg tror at jeg tror du er inne på noe viktig der hvis man bærer jobb av natt hele tiden så, men hva viser egentlig forskningen på det, vi vet jo at det er ikke så heldig

Ikke sant? Og når det gjelder studier som viser at å leve udrysmisk er helseskadelig, så er jo det basert på studier på de som jobber skift, særlig nattskiftarbeid. Og det er jo bare så mange sykdommer som er associert med en livsstil. Altså, ja, overvektig diabetes, alt det der, er jo associert med det. Og da leste jeg noe om hvorfor er det sånn. Er det bare fordi...

Dette med søvn og sånn, eller er det også fordi de spiser om natta? Og så vet jo sikkert du mye om at hvis man sover for lite, så får man mer sånn grelin, altså sulthormonerskils og sånn. Så det kan jo også, ja, det blir en ubalanse av sult- og metasormoner da, som gjør at man kanskje craver

mer mat eller en annen type mat. Man får jo ofte lyst på mer søt mat hvis man er trøst og sliten. Så det er jo mange faktorer som spiller inn, men det er i hvert fall tydelig at man bør unngå veldig mye nattskiftarbeid. Men jeg tenker for alle de som hører på nå som jobber natt, for det er jo mange littere som er sykepleiere og leger og andre helsepersonell særlig, er

så er det jo noen ting vi kan gjøre. For at ikke alle jobber natt hele tiden, men at man har perioder, jeg husker jeg hadde to netter, og så skal jeg snu døgnet igjen. Og bare det å få disse verktøyene for å klare å snu døgnet så fort som mulig, er jo blant annet å unngå å spise på natta de to netter, hvis du har bare to netter. Ta på deg solbriller når du går hjem, sånn at du ikke blir påvirket av det lyset så mye på morgenen. Og prøv å

faktisk søv så mange timer som du hadde trengt på natta. For jeg husker når jeg jobbet i turnusarbeid, så følte jeg meg nesten lat hvis jeg sov åtte timer på dagtid mot åtte timer på natta. For det tok så mye av dagen min. Men vi trenger de timene. Ja, absolutt. Så det er bare sånne små ting som... Og da, hvis man lever med andre da, eller i en familie eller noe sånt, så må man bare...

kommunisere til dem at disse timene på dagen for meg er viktig, så jeg må få den roa, ta på deg øreproppene, lukke en gardine, gjøre hva som trengs for at du skal få den tiden. Men er det forskjell på døgnrytmen til kvinner og menn? Det virker sånn, ja. Det viser i hvert fall dyre studier og også noen på mennesker. Hvordan da? Det er sånn at kvinner har ofte en tidligere rytme enn menn.

at man, ja, jeg skriver jo litt om det med kronotyper da, som er i så slett det, om du er A- eller B-menneske eller mellomtype og sånn, og da er kvinner tenderer å være litt mer A-mennesker da. Ja. Jeg synes jeg ser det. Du synes det? Ja, blant pasientene mine at det er mye altså er det jo litt som tyder nå på at kanskje kvinner trenger i perioder, i hvert fall i sykehusen, mer søvn enn menn, har du sett på det?

Jeg har ikke lest så mye om det, at det er overfladisk. Jeg har også sett noen har skrevet om at kvinner trenger mer søvn. Det er ikke snakk om så veldig mye. En studie viste kanskje 20 minutter. Det handlet om hvor kvinnen var i syklus. Men jeg bare tenker at det er jo også en rytme som du skriver om i boka. Vi har jo ikke bare døgnrytme, men vi har andre typer rytme. Kan du forklare litt om det?

Ja, nå har vi snakket mest om den rytmen, ja. Og det fagordet for det er jo den sirkadiske rytmen. Ja. Latin sirka betyr jo omtrent, og dies er dag. Så det er jo hovedfokus i boka, men når man snakker om kroppets rytmer, så må vi jo få med alle. Og da har vi jo også ultradiske og infradiske rytmer.

Oi, ultradiske og infradiske rytmer? Ja. Ja, jeg får høre. Ultradiske, det er de som er kortere enn et døgn. Så et eksempel kan være pulsen. Og så har vi da infradiske, som er lengre enn et døgn, som er et åpenbart eksempel, det er menstruasjonssyklusen.

Jeg synes det er litt gøy, fordi når man snakker om den sirkadiske rysmen, altså døgnrysmen, så kan det knyttes veldig tett opp mot universet, med jordkloden som roterer. Og når det gjelder den infradiske mediasjonssyklusen, så er det også en del som prøver å finne sammenheng med universet der også. Fordi den innoppsikkelige varigheten på mediasjonssyklusen er vel

Så 28,5 dag, hvis jeg husker riktig. Og det er veldig nært månesyklusen, som er rundt 29 dager. Så det er jo faktisk flere studier som har undersøkt om det er en sammenheng der, at vi liksom har bønsen i takt med månen. Fassinerende! Og det høres jo veldig sånn New Age-syvdesign ut når jeg sier det, men det man vet er jo at en del dyr, eller i hvert fall en vannlevende dyr, har...

reproduksjon som styres etter månen. Så helt offentlig ikke da, men det er jo mer tvilsomt at vi mennesker har det. Jeg skrev litt om det i studien i boken også, og det er noen studier som viser en sammenheng med at det er en egløsning med fullmåne og sånt, mens andre ikke finner en sammenheng, så det er uavklart. Hahaha!

Og så hadde jo dette vært veldig interessant å forske på jegersankerstammer som lever mer etter naturens rytme enn det vi gjør i det moderne samfunnet. Om de er mer i takt

med da månesyklis og sånn. Vet du om det har skjedd på det? Jeg vet ikke det. Ja, det hadde vært artig å se. Ja, og jeg tenker at månesyklisen, den er jo en form for kalender uansett, så den sier jo noe om hvor vi er i tid. Så jeg tenker hvis man ikke hadde noen andre hjelpemidler til tid, så er det jo fornuftig å bruke den som er takt kalender, sånn, ja ok, jeg er cirka der. Selv om kanskje enhver kvinne hadde litt sånn u...

De hadde ulik mensen på ulike steder i syklusen, men så kan det jo fortsatt være et verktøy for å vite hvor man er i tid. Ja, det her må noen forske på, blant jegersanker. Det har vært superspennende, synes jeg. Fordi det som skjer med oss, er at vi lever jo mindre i takt med naturens rytme. Og hvordan påvirker det oss?

Nei, det påvirkes sikkert mer enn vi tror, og jeg tror det påvirkes enormt, egentlig. Fordi, ja, det ble jo en menneskelig revolusjon som kom i lyspæren på slutten av 1800-tallet, og da, ja, i den tilværelsen med kunstig belysning så forandret jo alt seg, egentlig. Fordi urmennesket har jo egentlig levd etter sola og

Ja, det er jo den som var bestemt når vi skulle legge oss og når vi skulle stå opp. Og det var jo vanlig å spise middag mye tidligere, fordi ja, man skulle jo så klart legge seg tidligere også, og så skulle man stå opp tidligere og

Når jeg undersøkte dette med måltider, så var det spesielt de rike som kunne spise litt senere, fordi de kunne bruke sjarinlyset som ikke andre hadde råd til. Derfor kunne de også være våkenseinere.

Og så kunne de stå opp senere. Men dette ble jo ansett som en sløsing av lys. Hvordan kan du være så rik som kan sløse bort to av døgnets lyse morgentimer? De må jo blitt brukt til arbeid og til å være på torget og selge. Så det er veldig fascinerende hvordan det med lyset var en så viktig ressurs som skilte det.

rike og fattige, og det er sånn, i dag er det jo, alle sover jo bort noen lyse timer i helgen, føler jeg. Så det har endret utrolig mye. En liten digresjon der, ja. Jeg synes det er så fascinerende å se hvordan de eldste i befolkningen lever, og hvordan de har levd når de var på min alder. Og så har jeg begynt å spørre bestemor mye om dette, for bestemor, hun

Jeg er vel nå 84 år, tror jeg. Og hun har hele sitt liv spist middag klokka tre, og spiser ikke resten av dagen. Det var det de var lært opp til. Og det er jo ganske lenge for oss å høre at det er uendelig at vi kan ikke spise klokka tre og ikke spise resten av dagen. Det høres jo ut.

utrolig lenge å gå sulten. Men hun er ikke sulten. For det er hennes naturlige døgnrytme som hun stiller inn. Så hun tar seg av og til, ser hun, en twist eller to på kvelden. Hvis det er fredag eller sånn. Men ellers spiser hun ikke. Hun har ikke noe behov for mat etter det. Og jeg føler da...

Det er bare min følelse da, at hun lever bedre i takt med naturens rytme enn det vi gjør, som ofte vil spise tett en halvtime før du legger deg. Og nå når vi vet, det er så bare en ungyllig studie, det er så superspennende, fordi at

Alle hormoner, ghrelin, leptin, de har jo mange andre funksjoner enn bær, sultet og mettet viser seg. Sånn som melatonin, vi vet at det gjør oss søvnig på kvelden, men det har jo andre funksjoner også, blant annet tarmmobilitet, altså hvordan tarmen fungerer. Men en studie jeg nå så på, og dette kan jo du, Sara, men melatonin,

Det øker jo på kvelden. Og så viser det seg at bukspikkjerten har reseptorer som tar...

opp melatonin på kvelden som kanskje det er en av grunnene til at insulin virker dårlig for det er jo buksbitjerte som skiller ut insulin så det er så mange ting vi enda ikke vet om hvordan dette fungerer og når jeg ser på Da og Bestemor så gir det mening da at nei, hun klarer seg helt fint uten mat på kvelden hva er dette med mat på kvelden? har du sett litt på det i boka?

Ja, jeg har det. Jeg er inne om temaet som kronoernæring. Dette krono, det er jo tid som man skriver om kronobiologi og kronoterapi, timing av bensiner, men også kronoernæring som er timing av mat. Ja! Og kronoernæringens to hovedprinsipper er jo at man ikke skal spise sent, og at man ikke skal spise ofte.

Hva det vil si, saint? En av de gurune innen sirkadisk rysmer er en som heter Russell Foster. I boken sin skriver han at det største inntaket av kalorier vil gjerne få inn før klokka seks. Så han bruker en sånn grov cutoff, men en annen måte å si det på er gjerne før det er mørkt.

Nå varierer jo det selvfølgelig med år da. Men det har jo litt å si med melatoninutskillelse da. Ja, nettopp. Og man tror jo det, som du sa da, at det er melatonin som har en sånn interaksjon med mye av metabolismen vår. Og absolutt en interaksjon med insulin. At det liksom tukler til litt med det da, som...

Det er jo utfordrende i dag. Urmennesker kunne jo gjøre dette lettere, for de måtte jo legge seg tidligere også, og slutte å spise tidligere. Men når vi har så mange forstyrrelser, og så mye lys om kvelden, ikke bare på skjermene, men også i omgivelsene våre, så blir det jo lett

Vanskelig å legge seg tidlig og dermed vanskelig å slutte å spise tidlig også. Nå vet jeg ikke helt når hun, det var bestemor din som vet om hun legger seg tidligere. Ja, hun legger seg jo også tidligere. Hun legger seg vel halv ti eller ni halv ti. Det må man jo nesten når man skal slutte å spise så tidlig. Men så han var vel sånn køttet av på klokka seks. Hvordan har du selv etter at du har dykket inn i det her, hvordan gjør du det selv?

Jeg vil bare legge til at når han sier spise mest før klokka seks, så mener han nok ikke å ikke spise noe etter klokka seks. Ikke spise en stor middag for eksempel etter det. Men en liten sånn supper, det spiser man jo også før tiden gjerne. Som rester fra middagen litt sånn mot kvellingen, tenker jeg. Ja, tenker jeg kanskje er greit. Hvordan jeg selv har tenkt om det? Ja, jeg prøver jo å bruke de prinsippene selv. Og

Hvis man først er sulten på kvelden, så er det jo ikke så mye å gjøre. På en måte opplever man vel at man må spise for å ikke bli forstyrret når man skal sove og sånn. Men det man kan gjøre er jo heller å fokusere på å spise litt mer på dagen, selv om man kanskje ikke er så sulten. Ja, vi tar en kjempestor lunsj da, klokka to eller to. Og så vil den jo holde seg. Da vil man jo ikke bli så sulten til kvelden. Jeg husker det var en gang jeg var på...

Scandic med sånn frokostbuffet. Og så spiste jeg så mye. Jeg tror klokka var rundt ti. Jeg spiste og spiste og spiste. Og så husker jeg at jeg gikk hele dagen og var ikke sulten. Jeg tror ikke jeg spiste noe mer før leggetid. Nei. Jeg synes det var så fascinerende at jeg ikke ble sulten. Men altså, vi har jo forklaringen. Men så hvis man kanskje bare spiser litt mer enn man tenker...

Jeg vet ikke, nå er det liksom løse tanker her. Ja, men jeg liker løse tanker. Mer av det. Men du sa at det var forskjell på muskelstyrke i løpet av døgnet. Ja, det er det. Man er sterkest på kvelden. Ja. Hvorfor det? Hvorfor tror man at man er det? Man vet ikke helt. De studiene som har vist det...

Man har sett på veldig ensformige muskeløvelser. Så at man i til best da, mellom 17-20, og en teori er at det sammefaller med tidspunktet hvor man har høyest kroppstemperatur, høyest kjernetemperatur. Men så ...

Det var en annen studie som hadde testet det og gjort en sånn kunstig forhøyning av temperatur i muskler i et annet tidspunkt, og da hadde liksom ikke det vært tilstrekkelig. Så det finnes andre teorier da, at det ikke er bare temperatur, men at det er mer sånn at kanskje musklerne har en inre klokke som er programmert sånn da. Ja, og så vet vi jo at sånne olympiske rekorder skjer ofte

på ettermiddag sånn som at Vebjørn Rodal tok olympisk rekord rundt den tiden der så jeg synes det der er kjempeartig men du skriver også jeg må bare ta noen fun facts fra boka di for jeg synes det er så artig du skriver at om du blir smittet av chlamydia bør du helst ikke se om kvelden ja hvorfor det?

Nei, for som alle organer, eller alle systemer i kroppen har sin tidsplan, og også immunsystemet har det da, at det veldig enkelt sagt fungerer immunsystemet bedre om dagen enn om natten.

cellene er liksom mer bredt mer effektive så ta den one night stand på morgenen ja, ok etter norsk bil ok, så immunforsvaret vår fungerer altså bedre på dagtid ja, hvorfor det?

Den der mer overordnede forklaringen, er at det er på dagtid vi møter trusler. Det er når vi er våkne, og hvis vi er tilbake til umennesket, det er når vi er oppe og går og skal møte folk og trusler, at vi kan skjære oss eller bli rått eller noe sånt. Mens på natta er vi ganske beskyttet der, under dyna vår. Ja, det er nettopp. Så det at immunsystemet har en sånn rytme, det gir mening. Men det har også vist...

Ja, vis på cellenivå da, at immuncellene fungerer litt bedre på dagen. Også dette med når man mottar sykdom da, det viser på klamydia, ja, det skal sies på mus, men også salmonella. Så mindre risiko for å bli smittet da, rett og slett? Ja, og mindre alvorlig sykdom. Man så jo både i studier på klamydia, men også salmonella, at man får mer alvorlig sykdom også, hvis det skjer på natta.

Så man har sett morfologisk også på hvordan organene ser ut, og da er det litt verre på natta. Ok, men vi snakket om dette med kveldspising. Bare for å avrunde det. Du sa dette med at, kan ikke du bare gi oss de tipsene? For du skriver i boka at kveldspising fører til mer lagring av fett, og lavere toleranse for sukker, som du var inne på. Mhm.

Så du skrev at vektet ikke bare er et resultat av hva du spiser, men også når du spiser. Og det er jo ganske ny kunnskap. Ja. Så det er bedre å spise mer på dagtid enn på kvelden? Ja. Bedre å spise under døgnets lyse timer. Fordi på kvelden så har vi jo melatoninutrydelsen, og det interagerer da med en del...

systemer i fornøyelsen. Som for eksempel insulin, som regulerer blodsukkeret. Det er så artig! Men hvor ofte og sånn? Ja, for jeg skriver jo dette om kroppens rytme når det gjelder metabolismen også. Og det som jeg tyder på er at kroppen har en rytme som den ønsker å innta mat.

Altså litt sjeldnere, fordi det er jo veldig mye bra som skjer i denne fastefasen. Fastefasen må ikke være veldig lang. Vi har jo en naturlig nattlig faste, men i den fastefasen da, så skjer det jo veldig mye bra. Dette er jeg sikker på at du kan mye om, Anette, men for eksempel autofagi, kroppens naturlige oppryddingsprosess,

Eller det migrerende motorkompleks, som er romlingen i magen, som er en slags vaskedame i termen, som er fin å få. Så det å ha mellomrom mellom måltid er ganske tydelig bra. Jeg vet at noen sier at dette er kontroversielt, og vi vet ikke så mye og sånn, men det er veldig mange studier på mus i hvert fall. Der er det kjempe tydelig. Hvis man...

Det er jo sammenlignet da ulike spisevinduer hos mus, hvor man ga mus en faste på 12 timer, 14 timer, 16 timer, og sammenlignet. Og de fikk akkurat samme mat, akkurat like stor mengde, men de musene som hadde større faste vinduer, de var i mye bedre helse. De var tyndere og sprekere. Oi! De spiste akkurat samme? Ja. Nei. Ja.

Så det er en sats i en panda som har drevet mye med det her. I mus er det veldig tydelig som sagt, og så er det noen som sier at vi har ikke så mye studier på mennesker, og det stemmer nok det. Det mangler studier på mennesker. Men fra de få som finnes, så er det også funnet ut at vi med noen opphold fra mat, så er det veldig bra for oss da. Når man måler blodsukker og

Men hvor lang tid burde vi ha et sånt tidsrom der vi ikke spiser? Ja, det er det da. På de musene var det jo bedre å... Noen snakker jo om å ha et fast vindu på 12 timer, og spise i løpet av de 12 andre timene. Og så er det noen som sier at det er bedre å strekke det enda lenger ut, og spise på bare 10-8 timer. Men...

Dette er jo ikke mitt ekspertisefelt, så jeg liker å lytte til eksperter. En annen ekspert, Marit Kolby, som jeg vet du kjenner godt, hun gir jo en generell anbefaling om 12 timer. Det er sikkert også med hensyn til at folk lever ulike liv, og det er ikke alltid så litt å få til, men som generelt råd, så synes jeg det høres ganske fornuftig ut, å prøve å strekke nattlivfasten til 12 timer. Ja, ja.

Så hvis man slutter å spise klokka åtte, så ikke spise før åtte neste dag, for eksempel. Ja. Og det tror jeg,

Jeg tror mange faktisk spiser mye oftere. Og jeg husker før at jeg trodde det var bra for meg. Jeg trodde at hvis jeg spiste ofte og lite, så var det veldig bra for meg. Og det var bra for magen min. Jeg tenkte at jeg sliter jo med magen på den tiden. Og jeg trodde også det var bra for å holde oppe vekta mi og sånne ting. Så jeg kunne gjerne finne på å spise mye.

ti minutter før jeg pusset tennene og skulle gå og legge meg. For å liksom få i meg nok. Og det er jo interessant da at vi nå på en måte går litt borti fra det og ser at magen trenger faktisk å hvile, og kroppen trenger å hvile. Og vi vet det spiller en rolle på søvnet våres. Vi vet at det kan forstyrre søvnssyklusene våre, dypsøvn. Så det å faktisk...

Hvertfall bruke to timer før du legger deg til å ha en tid der du ikke spiser. Tror jeg vil ha stor effekt for enkelte med tanke på søvn. Det har jeg sett hos mine pasienter. Ikke for alle, men for noen så vil det ha effekt.

Ja, hvis man knytter de, jeg var jo innom kronoernæring, som handler om timing av mat. Jeg elsker det ordet, kronoernæring. Det er et så fint ord. Det skal jeg begynne å bruke. Ja, så hvis man kombinerer de to prinsippene da, om å ikke spise så ofte og ikke spise så sent, så vil jo det optimale være å liksom slutte å spise 7-8 og så spise igjen...

28 på morgenen, fordi man vil unngå denne melatonin-interaksjonen med matinntak. Men igjen, hvis jeg går tilbake til eksperten Sartin Panda, så mente han at det er det beste, men det er fortsatt bra å prøve å få til det faste vinduet på 12 timer, hvis det innebærer at du må spise litt klokka 9, og heller pushe frokosten da.

eller spiser klokka ti på kvelden og så dropper frokosten frem til elve, så er det også verdt det. Det er også en ok løsning, selv om det finnes enda bedre

men det å droppe frokosten, det kan være en løsning hvis det er det du får til. Vi er jo ulike på det. Og igjen så tror jeg jo kroppen, i og med at vi har disse rytmerne og kroppen liker rutiner, så tror jeg også at det er veldig hardt for en person å gå fra hvis han har spist klokka ti hver kveld, og plutselig skal kutte ned til å spise siste måltid klokka sju, så tipp

Jeg tror jo at han vil ha utskillelse av sultetshormoner, og vil ha større behov for å spise enn en person som er vant til å ikke spise på den tiden. Det vet jeg jo ikke, men jeg bare tenker at det er sånn det er. Og at man heller burde på en måte ta en halvtime av gangen da. Spis klokka halvti, og så kanskje neste uke spis klokka ni. At man ikke gjør det så kjapt, for det kan føles veldig hardt. Ja, det tror jeg, absolutt. Men, ok.

Du skriver litt også om dette med hukommelse. Ja. Hvordan blir det påvirket av den rytmen vår? Ja, sinnet vårt er jo en del av denne rytmen da. Så når man ser på ulike kognitive funksjoner, så har de også en peak, og da er det midt på dagen.

Jeg skriver kanskje mest om bekommelse, men det gjelder egentlig alle disse kognitive funksjonene våre. Oppmerksomhet, konsentrasjon og sånt. Det piker jo midt på dagen. Kan det vel si to tider eller tolv tider? Jeg tror det står early noon i den engelske litteraturen, men jeg ser for meg...

10-12 men dette avhengig også av kronotype da ja hvis du er en tidlig type så vil du nok pike litt før mens en B-menneske vil kanskje pike litt senere enn det så ja

Ok, men det synes jeg også gir mening, for at jeg er mye mer konsentrert midt på dagen. Derfor pleier jeg alltid å ha innspillingen, for eksempel, ti eller tolv. For da er jeg mest sharp og føler meg mye til stede. Også hvis jeg skal skrive eller gjøre noe viktig, så synes jeg det er et veldig fint tidspunkt i fire tider. Da føler jeg meg veldig sånn, ah, da blir man litt sånn slappere. Men

Hva med langtidsukommelsen? Ja, skrev jeg om det? Jeg tror at det kanskje innom det, men det er kanskje kontroversielt. Noen studier finner det var vel noen studier som fant at enkel prosessering som handler for eksempel om

ok, nå er det grønt lys, nå skal jeg kjøre. Sånn, hva skal jeg si, kunnskap som sitter veldig dypt i oss da. At den fungerte litt bedre på ettermiddagen. Ja, det skriver det. Sammen med at vi har høyere kroppstemperatur. Så ja, jeg har referert til det eneste studiet, men nevnte vel at det er litt sånn uavklart akkurat det der da. Men det som er mest sånn sikkert er at vi har de fleste kognitive funksjoner på topp på dagen, og de fleste studier man...

Altså metoden som blir brukt er en sånn knappetest, hvor man får en beskjed, og så skal man trykke på knapp raskest mulig. Og i de studiene er det tydelig at man er mest kvikk, mest alert.

på tidlig formiddag og jeg tenker bare sånn hvis man ser tilbake på evolusjon jeg bare tenker på det du sier da så gir det også mening for det var da du skulle ut og jakte du skulle være våken og klar du gikk ut, du hadde jo ikke kjøleskap så du måtte jo ut og jakte frokosten din og ja, det gir mening ja det gjør det

Så nå har vi på en måte snakket om døgnrytmen. Det er viktig å leve etter døgnrytmen. Kan du gi oss dine beste tips for hvordan vi kan leve mer i tråd med døgnrytmen, hva det er så naturens rytme? Siden vi akkurat snakket om det med hodet, så kan jeg jo fornevne at jeg kaller det synkronitetseffekten. Når vi lærer oss å

å taime oppgavene våre til evne våre. Så det virker som du er ganske flink med det. Du bruker formiddagen til å gjøre litt mer krevende oppgaver, og så bruker du ettermiddagen når du er litt mer sløv til å gjøre litt hodeløse ting som å svare på e-mails og sånn. Så da bruker du synkroniseringseffekten. Så vi vil bare nevne det at folk kan prøve å bli litt kjent med seg selv når de fungerer best. For dette varierer jo som sagt litt.

Så ja, tenk på det. Ellers så det beste for kroppen er jo da å ha en fast rytme, fordi den mekanismen i cellen som jeg snakket om, den bryr seg jo ikke om det er onsdag eller lørdag. Den fungerer jo på samme måte til alle dukasdager.

Så det er kanskje bud nummer en. Prøv å ha en nok så flik rytme gjennom uka. Ja. Hvis man ikke har det, så kalles det sosial jetlag. Dere vet jo at når man reiser, så forskyver man jo tidszonen, og kroppen blir litt sånn ut av balanse. Men det er egentlig det samme som skjer når vi forskyver døgnet i helgen. Ja.

Man får en seidrysme, og så kommer søndagen og mandagen, og så må man opp tidlig, og så får man ikke nok søvn, og så er man tilbake til mandagen, og er litt for trett, og bare drikker kaffe hele dagen, og så lever man suboptimalt gjennom uka, tar igjen i helgen, og så tilbake igjen.

Og jeg bare tenker på når du sier det, så tenker jeg på ungdommer som søver i snitt 6,5 timer i ukedagene, og så søver de masse i elgen for å ta igjen. Hvor mye det påvirker de, ikke bare med tanke på søvnene, men på dette du sier, sosialt døttleg, kan kroppen bli veldig urytme. Nettopp. Og det går jo utover prestasjon og læring og alt det der, særlig i starten av uka. Ja, nettopp. Det er virkelig synd. Det er jo ikke bare lett å...

heller sikkert hvis man har sosiale ting som skjer sent og sånn da men i hvert fall viktig at vi formidler den kunnskapen sånn at de kanskje kan

Ja, prøve å... Det skal i hvert fall ikke være tabu å legge seg tidlig fredag kveld, tenker jeg. Nei, nettopp. Da er man synd og smart. Og jobber på lag med dygnrytmen. Den sirkadiske rytmen du har. Ja, så det er faktisk en ting med småbarnslivet da. Hvis du som hører på er det, lever i den fasen, så...

Det er mange som tenker at det er så forferdelig for kroppen, men akkurat der er det ganske positivt at vi blir tvinget til å stå opp til samme tid hele uka. Ja, og at vi får med oss dagslyset. Ja, så da kan vi gå videre til tipset. Få nok lys, gjerne tidlig på dagen. Når? Når man eksponerer seg for lyset, vil også...

kunne være med å påvirke rytmen. Så hvis man eksponerer seg veldig tidlig, så vil man bli våken og kvikt tidlig, og så blir trøttere tidligere også. Så hvis du for eksempel er et utalt B-menneske og strever med å bli trøtt tidsnok, så vil du tidligst mulig solet oppe være det beste å komme deg ut av. Men for eksempel de eldre, som strever med det motsatte, 70+, de strever ofte med at de våkner veldig tidlig.

Og de vil gjerne sove litt lenger. Og da er det jo en del eksperter som anbefaler de å heller ha på seg solbriller tidlig og komme seg ut litt senere for å flytte rytmen. Så når du eksponerer deg kan du bruke et verktøy som generelt råd tidlig i formiddag. Ja, få litt dagslys hver dag. Ja. Hvor mye?

Nei, det er 20-30 minutter er det jeg har lest. Det dagslyset er jo viktig for å stille klokken. Det hjelper oss ikke bare med å bli våkne der og da, men det hjelper også med å bli trøttere om kvelden, som sagt. Og ikke nok med at det stiller klokken, så vil det også ha noen direkte effekter på sinnet vårt. Jeg leste faktisk om en...

Det var et studie fra 2022 som er publisert i Neuron, som er et stort anerkjent tidsskrift. De fant at det blå lyset, UVB, har noen koblinger med en hjernestruktur som heter en peri-akvidektal grå substans. Ok, nydelig ord. En del av hjernestammen som modulerer smerte. Så det blå lyset

Når det kommer gjennom øynene og inn i hjernen og til dette området, så vil det utløse en del endogene oppi hvider. Altså naturlig smertestillende. Å? Så det dagslyset kan ha rett og slett smertelindrene effekter også. Tenk det!

Vi er jo født under skjola. Og så er det veldig, veldig mange av oss som kanskje ikke ser, er så vidt ute for å gå inn i bilen. Og så hjelper det jo ikke å stå ved vinduet, for det reflekterer jo veldig bort veldig mange av disse lysstrålene som vi så svårt trenger. Så det at...

lyset skal ha så stor effekt, det skjønte jeg ikke før kanskje noen år tilbake da, som der jeg virkelig begynte å prioritere det i egen hverdag. Nettopp. Det kan jeg bekrefte at jeg er nettopp flink til, for hun gikk og møtte meg for å få litt akselig. Møtte meg på morgenen i uten. Hahaha.

Men jeg synes bare det er så spennende hvordan lyset, og hvordan det påvirker kortisol. For vi skal jo ha disse stresshormonene, det skriver du jo om. Stresshormonene er jo høyest på, nivået er høyest på morra. Også lyset påvirker jo stresshormonene, ja du sa det jo. Men hvis man er i et mørkt rom, og så plutselig kommer du til lyset,

så vil det jo aktivere en sånn stressrespons. Jeg kan jo kalle det en positiv stressrespons da. Når man får utskilt seg både adrenalin og kortisol. Så det vil jo vekke en litt som å ta en kald dusj egentlig.

Så det er jo kjempebra hvis man gjør det tidlig på dagen, men også kjempedomt hvis man gjør det på natta. Stå på natta, se litt på mobilen, eller skru på lyset på full guffe. Det blir liksom å hoppe i kaldt vann. Det vil du jo ikke gjøre. Ja, nettopp. Så det må mange gå. Så tenk på hvordan lyset påvirker deg. Er det noe mer du har lyst til å si om lys? Hvis vi undersøker det der med...

Det at det kan være smertedempende. Jeg har hørt en del på en forsker i USA som heter Huberman. Og han har også talt for det der med å bruke lys som smerteselv nå. Og han har en veldig konkret oppskrift at man skal eksponere seg for lys 30 minutter, minst tre dager i uka, hvis man har en eller annen smerte til seg. Så det er

Det regner jeg med at jeg ikke har gjort studier på i Norge, men jeg vil bare oppmuntre til å ta det som et personlig eksperiment hvis man har smertetilstand, at man bruker dagslivs mer effektivt.

Så i hvert fall tre dager i uka, 30 minutter ute i dagslys. Ja. Nei, men vi er født under sola, vi trenger dette lyset. Så jeg ville heller følge ditt råd, 20-30 minutter hver dag. Ja, det er jo så klart det beste. Hva andre ting tenker du vil hjelpe tegneryttene våre? Jeg tenker jo at man må ha et bevisst forhold til koffeinintak.

Fordi det som styrer søvnvåkenhet er jo på ene siden den sirkadiske rytmen, men vi har jo denne tilleggsmekanismen med søvntrykk, adenosin, som jeg vet at du har snakket mye om, Annette. Så når vi er våke lenge, så vil det bygges opp søvntrykk i hjernen, og vi savner. Men koffeinet vil jo fjerne dette søvntrykket, og det går jo greit tidlig på dagen. Men hvis vi drikker...

Koffeininholdet i drikket er for sent Så vil vi kunne miste søvntrykk Og vi vil ikke sovne når vi egentlig skal Og jeg vet at dette Nevnes igjen og igjen og igjen Men jeg ser jo fortsatt ungdommer gå rundt med Red Bull Siden klokka fire på dagen Åh, det er sånn For meg så er det hjerteskjærende Når jeg ser en ungdom Gå med en Red Bull Eller en sånn monster klokka seks Jeg bare tenker sånn

Ja, jeg har så lyst til at de skal få den kunnskapen. Fordi at det har så mye å si for deres mentale helse. Det at de får søvn, og de får mye mindre dyp søvn. Så det er veldig bra at du tar opp det. Ja. Og bare gjenta det der med at det er også lett brus, og brus inneholder jo koffein, så mange nyter kanskje et glass med brus på kveld, men det bør man jo helst unngå da. Ja.

Ja, ikke sant? Hva andre ting du er helt på tante enn tenker du er viktig for oss å vite hvis vi har lyst til å leve mer i

Pakt med den rytmen vår. Har jeg den tipsen på lista mi nå? Ja, nå har vi gått gjennom veldig mye bra her. Nå har vi gått gjennom når vi har beste arbeidskapasitet, søvn og spiserytme. Vi har snakket om alt fra klamydia og muskelstyrke. Så vi har gått innom veldig mye bra her. Ja, jeg har jo faktisk en liste med tips på slutten av boken da. Ikke sant? Jo, det med skjermbruk før leggetid, det nevner jeg.

Jeg skriver hver varsom skjermbruk like før leggetid, mest på grunn av den oppmerksomhetslukende effekten som kan forskyve leggetiden din. Ja, det er vanskelig å legge det fra seg, rett og slett. Ja, det utstråler jo blått lys, og det virker som at det kan påvirke til en viss grad, men nyere forskning viser at den biologiske effekten av det blå lyset, den er ikke så stor fra skjermen. For det er jo, hvis man sammenligner med sola som...

skiller sånn hundre tusener luks, så vil mobilskjerm egentlig være ganske lite da. Så det er en del...

Hvis Barthele nå sier at ikke frykt mobilen på grunn av blå lyset, men frykten på grunn av den avhengighetskapende effekten. Fordi det som er helt reelt er at forstyrresøvn. Og det gjør det fordi man ser noe, og så vil man bare se mer. Og så er man utro mot legitimt sin. Ja, og så gjør det deg jo alert. For at man tenker, gjerne klarer jeg ikke å

skjønn hvorfor du skal ha denne informasjonen på kvelden, den tenker jo at dette er noe som er kjempeviktig, siden du prioriterer det på kvelden. Ikke sant? Det er jo en, jeg vet om som har en, han har ikke bare alarm på morgenen, men han har også alarm på kvelden, som skal signalisere leggetiden sin. Oi! Så hvis det er for eksempel klokka ti, så vil han at da skal han begynne å pusse tender og gjøre seg klar til å legge seg inn.

Men da har han alarmen på, fordi det hender at han ser på et eller annet, ser på det på TV, på mobilen, og når vi gjør det så kan vi jo miste følelse av tid og rom, ikke sant? Vi kan jo bli helt slukt i det. Så den alarmen hjelper han å bare bryte og si sånn, ok, hei, nå må du slutte det.

Nå må du legge bort alt og så gå på badet. Det er et skikkelig godt tips. Fordi det er så lett å bli fanget i det man er i. Og glemme av tid og sted. Ja.

Har du, altså Sara, for du har skrevet to bøker på kort tid, du har fått to barn på denne tida også, så på tre år så har du fått to barn, skrevet to bøker, og du har forsket litt,

Jeg synes bare det er så interessant å høre hvordan du legger opp dagene dine, og hvordan du får tid til å gjøre alt. Du er veldig opptatt av å få nok tid med barna dine, de prioriterer du høyest. Men hvordan legger du opp dagen din for å få tid til alt dette her?

akkurat nå føler jeg at jeg ikke har noe tid til noe som helst fordi nå er jeg jo hjemme med en baby på tre måneder og så er jeg også hjemme med min toddler som er snart to år så nå er det jo bare jeg kaller det jo jobben min for det krever jo like mye innsats og rutiner å være med to små føler jeg en sånn vanlig jobb mye mer kanskje det

Så dagene går jo mye ut på å være ute, og det er det som er så fint med den jobben min da. Man blir presset til å være ute og i aktivitet, så det er kanskje noe som hjelper meg da, og gir meg glede og overskudd. Aktivitet på dagen viser jo også at man får bedre søvn. Så det er jo noe jeg får gratis med den livsstilen som mamma da. Ja.

Så har jeg jo litt tid på kvelden, så da bruker jeg det til å være med mannen min, pleie relasjoner, ringe folk jeg vil snakke med, roe ned. Noen ganger er det noe prosjektrelatert jeg må gjøre, men jeg tror jeg bare tenker at tid er dyrbar, og livet er dyrbart, så jeg bruker all tid jeg har til noe jeg synes er viktig. Så jeg kutter jo mye sånne unødvendige ting da, som ...

Da fikk jeg lyst til å si serier. Det kan sikkert være viktig da, men det er noe jeg sjeldent gjør. Fordi jeg prøver å prøve andre ting. Du synes det er artig å lære nye ting. Jeg er spent på hva de neste boka blir, Sara.

Jeg også. Har du tips? Det er jo så mange kaninhull å dykke ned i. Men jeg gleder meg allerede til neste, for du skriver så godt. Det er så fint å lese måten du skriver på og formidler kunnskapen på. Så tusen takk for at du kom i dag og bruker tiden din på å dele kunnskapen med mine litterer. Takk for at jeg fikk komme. Har du noen steder min litterer kan nå deg?

Ja, på Instagram har jeg blitt mer og mer aktiv på. Er det Sara Nøland der? Doktor Sara Nøland? Bare Sara Noeland. Øen ble jo erstattet med OE. Ellers har jeg jo en e-post, men den kan jeg jo selv telle i e-personen for seg. Eller i beskrivelsen. Ja. Nei, men kjempebra! Tusen takk for at du kom i dag. Tusen takk selv for at jeg fikk komme.

Og til de som hørte denne episoden og tenkte «Åh, vet du hva? Jeg har en venninne som trenger å leve litt mer i pakt med sin døgnrytme». Eller «For jeg synes dette er kjempespennende kunnskap og har lyst til å dele det». Del det sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og meg når dere på doktorandet til Dragland rundt omkring. Og til deg som har abonnert, tusen hjertelig takk som gjør det mulig for meg å dele denne kunnskapen.

Og med det så sier vi tusen takk for i dag, ønsker dere en kjempefin dag, håper du får litt ekstra dagslys. Ha det godt!