#271. Fett, inflammasjon, omega-3, 6 og 9, naturens slankemiddel, mettet fett, tilskudd og Vitamin-D. Med professor Jan Raa.
Professor Jan Raa diskuterer fettets komplekse rolle for helsen, spesielt omega-3, -6 og -9. Han fremhever viktigheten av marine omega-3-fettsyrer, faren ved overforbruk av omega-6 fra prosesserte planteoljer, og naturens egen slankemekanisme via GLP-1. Raa understreker betydningen av et naturlig og variert kosthold for tarmflora og generell helse.
02:41
I dette segmentet forklares viktigheten av omega-3-fettsyrer for helse og hvordan moderne kosthold påvirker fettsyreforholdet.
20:08
Podcasten diskuterer hvordan ufordøyd mat kan stimulere produksjonen av GLP-1, et hormon som regulerer appetitt og metthet.
28:37
Fett er en viktig komponent for metthet og energiregulering, til tross for myten om at det gjør deg feit.
37:29
Naturen har skapt oss for å håndtere næringsstoffer i naturlige blandinger, ikke som isolerte stoffer.
44:52
Podcasten diskuterer viktigheten av DHA-tilførsel for gravide og påpeker helseproblemer ved høyt inntak av omega-6-fettsyrer.
Transkript
Nævnt i episoden
Anette Dragland
Programleder og lege for podcasten 'Leger om livet'.
Jan Raa
Gjest, professor emeritus, biolog og mikrobiolog, pioner innen biomarinforskning, utnevnt til kommandør av St. Olavsorden.
Dyrberg
Dansk lege, forsket på grønlenderes kosthold og lav forekomst av hjertekarsykdom.
Bang
Dansk lege, forsket på grønlenderes kosthold og lav forekomst av hjertekarsykdom.
Spreadbury
Kanadisk forsker som viste at delvis kokt korn, som bondekonene gjorde, faktisk var sunnere.
Peter Christen Asbjørnsen
Eventyrsamler og kjemiker, mente bondekonene kokte korn feil, men tok feil selv ifølge nyere forskning.
Johanna Håne
Forfatter av en bok om transfett og dets skadelige effekter.
Leger om livet
Tittelen på podcasten der denne samtalen finner sted.
St. Olavs Orden
En av Norges høyeste utmerkelser, tildelt professor Jan Raa for hans arbeid.
Fett
Hovedtema for episoden. Diskuteres i ulike kategorier som sunt og usunt, og dets komplekse funksjoner i kroppen.
Omega-3-fettsyrer (EPA, DHA, DPA, ALA)
Essensielle flerumettede fettsyrer, viktig for cellemembraner, immunforsvar og betennelsesdempende. Fra marine og plantekilder.
Omega-6-fettsyrer
Flerumettede fettsyrer, pro-inflammatoriske. Overforbruk i moderne kosthold bidrar til ubalanse.
Omega-9-fettsyrer (Ketolinsyre, Gadolinsyre)
Enumettede fettsyrer, finnes i olivenolje, selolje og krillolje, bidrar til helse.
GLP-1 (Glykogen-like peptides)
Hormon som regulerer appetitt og insulinproduksjon, produseres naturlig ved ufordøyd mat i tarmen. Naturens slankemiddel.
Ultraprosessert mat
Mat som er kraftig bearbeidet, tas opp for raskt, inneholder mye omega-6 og hemmer naturlig GLP-1-produksjon.
Transfett
Kunstig mettet fett, dannet ved herding av oljer. Forårsaket hjertekarsykdom og ble senere forbudt.
Kalanusolje (Rauåteolje)
Olje fra rauåte. Naturlig, ren og urenset, frigjør fettsyrer langt nede i tarmen, stimulerer GLP-1-produksjon.
Krillolje
Olje fra krill. Prosessert med alkohol, tas raskt opp i kroppen, en god kilde til omega-3 og astaxantin.
Tran
Torskeleverolje. Tradisjonelt sunt, kilde til D-vitamin og omega-3, må renses for miljøgifter i dag.
D-vitamin
Viktig vitamin som finnes naturlig i torskelever og bidrar til helse.
Plantoljer (soya- og solsikkeolje)
Billige oljer med høyt innhold av omega-6-fettsyrer, bidrar til ubalanse i vestlig kosthold.
Olivenolje
Kilde til omega-9-fettsyrer, bra for helsen. Kvalitet varierer, og det er mye juks i industrien.
Smør
Brukes til steking som et sunnere alternativ til planteoljer. Mettet fett.
Akkermansia muciniphila
Viktig tarmbakterie som lever i tarmslimhinnen, produserer smørsyre og er avgjørende for tarmhelsen.
Jord
Inneholder stoffer som stimulerer veksten av gunstige tarmbakterier som Akkermansia muciniphila, spises av dyr.
Semaglutid (Ozempic)
Medikament som etterligner GLP-1, brukt for vekttap ved sykelig overvekt.
Tarmflora
Samlebetegnelse for mikroorganismene i tarmen, avgjørende for fordøyelse, immunforsvar og generell helse.
Hjertekarsykdom
Sykdommer i hjerte og blodkar, påvirket av kosthold, spesielt transfett og ubalanse i omega-fettsyrer.
Fedme
Et økende helseproblem, ofte knyttet til moderne kosthold med ultraprosessert mat og ubalanserte fettsyrer.
Norge
Landet hvor Jan Raa har vært en pioner innen biomarinforskning.
Grønland
Sted der studier av tradisjonelt kosthold, rikt på marine omega-3, viste lav forekomst av hjertekarsykdom.
Deltagere
host
Anette Dragland
guest
Jan Raa
Point
Folkens, i dag skal jeg ha den første av tolv forelesninger om fett. Det var mye å si.
Professor Rå refererer til sine forelesninger for studenter for nesten 50 år siden, for å understreke kompleksiteten av temaet fett.
Vi lager ikke lange omega-3-fettsyrer, for eksempel verken EPA, DHA eller DPA, eller alfa-linolensyre med 18 karbon. De må vi ha tilført gjennom kosten.
Understreker at kroppen er avhengig av kostinntak for å få tilført essensielle omega-3-fettsyrer.
Omega-3-fettsyrene [...] blir omdannet til stoffer som virker anti-inflammatoriske, virker betennelsesdempende. Når tilsvarende stoffer dannes fra omega-6, så dannes det omdanningsprodukter som er pro-inflammatoriske, som forsterker inflammasjonen.
Forklarer den fundamentale forskjellen i funksjon mellom omega-3 og omega-6 i kroppen.
Naturen har sitt eget slankemiddel, og det er GLP-1 som produseres dersom det kommer ufordøyd mat nedover igjennom tarmen.
Fremhever kroppens naturlige evne til å regulere appetitt og metthet gjennom hormonet GLP-1.
Det å fjerne fett fra kostholdet, vil sannsynligvis ikke hjelpe deg å gå ned i vekt. For blant annet det vi snakker om, hvis du tar bort all fett i kosten, så får du ikke produsert i like stor grad den naturlige metthetsfølelsen som vi får gjennom GLP-1.
Motsier den intuitive tanken om at mindre fett i kostholdet fører til vektnedgang, og forklarer hvorfor fett er viktig for metthet.
Vi er ikke skapt for å håndtere EPA og DHA enkeltvis som farmakologer. Vi er blitt skapt gjennom hundre tusen år til å håndtere tilskudd av næringsstoffer i de blandingene som naturen har gitt oss. Lett opp!
Kritikk av den reduksjonistiske og farmakologiske tilnærmingen til ernæring, og en oppfordring til å se på mat som en helhet.
Jeg tror at det kan være individuelle forskjeller i evne til å omsette disse 18 plantefettsyrene opp til EPA, og at det er store forskjeller der.
Peker på at den individuelle evnen til å konvertere plantebasert omega-3 til EPA/DHA kan variere, noe som understreker viktigheten av marine kilder for mange.
Vi har vel alltid trodd at vi som mennesker skulle klare å bli smartere enn det naturen er, men vi har til gode å klare det, tenker du? [...] Naturen har fasiten.
Filosofisk refleksjon over menneskets forsøk på å overgå naturens visdom i ernæring, og en påstand om at naturen allerede har løsningene.
Påstande
Plantefettsyren stearidonsyre (18 karbon, 4 umettede punkter) kan omgjøres til EPA-DHA lynraskt i kroppen, i motsetning til alfa-linolensyre (ALA) hvor prosessen går veldig langsomt.
Fremhever stearidonsyre som en mer effektiv plantebasert kilde for omdannelse til essensielle marine omega-3-fettsyrer.
I løpet av de siste 30-50 årene har forholdstallet mellom omega-6 og omega-3 i det vestlige kostholdet økt fra en balanse på 1:1 eller 4:1 til 15:1 eller 30:1, primært på grunn av økt inntak av billige frøoljer (soya, solsikke) i prosessert mat.
Beskriver den dramatiske og ugunstige endringen i fettsyrebalansen i moderne kosthold.
Raudåteolje (fra Calanus finmarchicus) inneholder fettsyrer bundet på en måte som gjør at de fordøyes lenger ned i tynntarmen. Her frigjøres de av enzymer på L-cellene, noe som stimulerer produksjonen av GLP-1, kroppens naturlige metthetshormon. Dette kan forklare hvorfor mus og rotter som fikk raudåteolje ikke bygget opp innvollsfett.
En forklaring på raudåteoljens unike fordøyelsesmekanisme og dens observerte vekthemmende effekt basert på GLP-1 stimulering.
Transfett, skapt ved kunstig herding av flytende oljer (f.eks. kvalolje til margarin), var årsak til en betydelig økning i dødelighet fra hjertesykdommer rundt 1980, ikke naturlig mettet fett som mange trodde.
Korrigerer en utbredt misforståelse om årsaken til hjertekarsykdommer i en spesifikk historisk periode og fremhever transfettets skadelige rolle.
Ultraprosessert mat bidrar til nedgang i tarmbakterien Akkermansia muciniphila, som er viktig for tarmhelsen og produksjonen av smørsyre, og hvis fravær er knyttet til kroniske lidelser og fedme.
Tydeliggjør den negative effekten av ultraprosessert mat på en spesifikk og viktig tarmbakterie.
Forskning viser at makakaper som spiser junkfood fra turister, inntar jord for å gjenopprette tarmfloraen. Dette kan skyldes at jordkomponenter stimulerer veksten av Akkermansia muciniphila, selv når den tilføres som et sterilt kosttilskudd.
En interessant observasjon fra naturen som støtter teorien om at stoffer i jord kan påvirke tarmfloraen positivt, spesifikt Akkermansia.
En nylig studie med over 2000 deltakere over 65 år viste at de med høyere nivåer av omega-3 i blodet hadde betydelig lavere dødelighet og levde opptil fem år lenger.
Fremhever en sterk korrelasjon mellom omega-3-nivåer og livslengde, basert på nyere forskning.
Gjennomsnittlig levealder i tidligere århundrer ble trukket ned av høy barnedødelighet og dødsfall under fødsler. For de som overlevde barndommen/fruktbar alder (f.eks. 60-70 år), var forventet gjenværende levetid sammenlignbar med senere generasjoner (f.eks. 1970-tallet), noe som indikerer at kroniske livsstilssykdommer er et mer moderne problem.
Korrigerer en vanlig feilslutning om historisk levealder og peker på at livsstilssykdommer, ikke alderdom i seg selv, er årsaken til dagens helseutfordringer.
Lignende
Loader
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, spennende og god og viktig kunnskap lett tilgjengelig for oss alle.
Dagens gjest er professor emeritus Jan Rå. Han er biolog, mikrobiolog og en av Norges fremste pionerer innen biomarinforskning. Gjennom flere ti år har han forsket på sammenhengen mellom havet, maten vi spiser og vår helse. For sitt arbeid har han blant annet blitt utnemt til kommandør av St. Olavsorden, en av Norges høyeste utmerkelser. Hjertelig velkommen, Jan! Takk skal du ha!
Hvor gammel er du nå? Jeg må bare spørre, for du har gjort utrolig mye, men du er fremdeles jobbet du på. Du forteller meg at du restaurerer huset ditt, og du styrer på om man skal ikke tro at du var fylt. Jeg nevner meg i 7-80 år, men det er klart ...
Det er en del plager som følger med årene, som ikke har noe med temaet vi skal snakke om i dag å gjøre. Men de behøver vi ikke gå dypere inn på. Ingen slipper unna det som skjer med alderen. Men du er en bemerkelsesverdig sprek også, det må jeg si. Ja, ikke alltid. Men ok, jeg har ikke mange av de problemene som
Folk som er vesentlig yngre enn meg har, og som kanskje henger sammen med Kostold. Ja, noe må det være altså. Ja, det er nok noe der. Ja, vi skal gå inn på det, for jeg vil ha alle dine beste tips for god helse, for her har du mye å dele. Men Jan, i dag skal vi snakke om et tema som har fått veldig mye oppmerksomhet i det siste året.
Fett, og omega 3, og omega 6, og jeg tror jeg blir selv forvirret, og jeg har en del kunnskap om det, og da er det ikke rart at vi alle blir ganske forvirret når dette temaet blir formidlet. Kan du fortelle meg, hva tenker du på egentlig når vi sier temaet fett? Det første jeg tenker på, det er da jeg foreleste for studenter for, det må jo nærme seg 50 år siden nå,
Da begynte jeg en forholdsvis med å si, folkens,
I dag skal jeg ha den første av tolv foreløsninger om fett. Det var mye å si. Så studentene tenkte at det var kanskje undergjort på en time, men jeg brukte tolv timer på det. Herregud, hvor fantastisk! Og temaet er jo blitt enda mer komplisert i de årene som har gått. Jeg har fulgt ganske godt med på hele feltet, hele tiden. Ja. Det vil jeg si.
Men en begynner jo gjerne med at fett, det har vi som lagringsfett, det som legger seg rundt på kroppen, som lager. Og så har vi fett som går inn i membraner. Alle mulige cellene, alle cellemembranene i kroppen vår, de består av fett. Men lagringsfett, det er en type fett, der er fettsyrene bundet til glyserol, og det gjør at de er helt nøytrale.
De som er i membranene, der er fettsyrene bunnet til fosforgrupper. Og de blir ikke nøytale, de blir
Det er vannavstøtene i en enden av molekylet og vanntiltrekkene på den andre. Derfor stabler de seg tett i tett med den vannavstøtene delen en vei og den vanntiltrekkene delen den andre veien. Når to sånne ligger mot en annen, så får du en membran. Det er sånn cellemembranene er bygd opp i alle levende vesener.
Den er litt forskjellig fra høyere organismer og lavere organismer. Den er litt tykkere. Men akkurat lengden på de fettsyrene som inngår i membranen, de har 20 og 22 karbon i lengden. Hvis to sånne legges til hverandre, så får du akkurat tykkelsen på en selvmembran. Så de utgjør selve...
Det er kanskje den viktigste funksjonen i alle levende vesener, nemlig membranfunksjonen. Vi bør ikke gå videre inn på den nå. Men jeg har jo allerede brukt fremmedord som krever forklaring. Hva er en fettsyre for noe? Ja, hva er det? Hva er det for noe? Folk blir jo møtt med uttrykk som
Mettet fett, mettet fettsyre, umettet fett, flerumettet fett, enumettet fett, omega-3-fett, omega-6-fett. Hva er alt dette her? Den enkleste av alle fettsyre er faktisk eddikksyre. Den består bare av to karbonatomer. Så har du propionsyre med tre, smørsyre med fire. Men hvis du forlenger den kjeden borte, opp til 20,
Da har du en lang kjede. Det er en langkjedet fettsyre. Men på denne perletråden her av karbonatomer, så henger det alltid to og to hydrogenatomer. Ja. Og da sier vi at den kjeden er mettet av karbonatomer. Så hvis det ikke er noe annet enn karbonhydrogen og en syregruppe på, så er det en mettet fettsyre. Ja.
Men hva er da en umettet? Jo, noen bindinger mellom karbonatomer i den kjeden har ikke to hydrogenatomer på seg, bare en. Og den er umettet. Den er umettet på hydrogen. Så da kaller man det umettet fett? Da er det umettet fett.
Hvis det er flere umettet fett, så har det flere slike steder hvor karbonatomen ikke er mettet med fett. Med hydrogen. Mettet med hydrogen. Flere steder. Da er det flere umettet fett. Så dette er de tre gruppene vi ofte hører. Mettet fett,
Enumettet og fleremettet. Ja, og kanskje de mest kjente flerumettede er de som omtales mest, og det er EPA og DOA. Og hva er det? EPA er en karbondyve. Den har 20 karbonatomer. Så det er fem slike umettede steder på den kjeden.
Men så kommer ofte N3 til omega 3. Så ok, dette er jo litt komplisert. Men jeg synes det er veldig fint at du forklarer dette for oss. Fordi at nå er vi inne på omega 3. Det du sa EPA og DHA, det er omega 3-fettsyre. Som er så utrolig viktig for vår helse. Det er riktig i den forstand at disse forekommer først og fremst i marinemiljøet.
Så de er marine fettsyre. Men du har langskjede fettsyre, ikke med 20 og 22, men med bare 18 karbon i kjeden. Og som også er omega-3 fettsyre. Det er plantefettsyre, omega-3, som finnes i bladverker, planter. Og nøtter. Og det er også omega-3 fettsyre. Ja.
Vi kan i noen grad omsette disse til EPA og DOA selv. Det er ikke helt riktig å si at disse marine fettsyrene er absolutt essensielle for oss. Vi har nok evne til å lage dem selv. Bare tenk på folkegrupper som lever svært langt under kyster hvor de har tilgang på marine fettsyre. De lager også
DHA, som er den viktigste fettsyren oppe i hjernen. Av en eller annen grunn har kroppen vår bestemt at den fettsyren som skal være dominerende i cellemembranene i hjerneceller, det skal være DHA.
Ja. Så det kan vi få gjennom omega 3 fra marint liv, men vi kan også få det ved å omgjøre det fra plante omega 3. Ja, men den prosessen går veldig langsomt. Derfor er det en stor fordel for de ferdiglaget. Det er kanskje derfor vi kaller dem for essensielle. Men strengt talt er de ikke helt essensielle. Fordi at
Omega-3-fettsyre fra planter som er 18, for eksempel den heter nå så fin som alfa-linolik acid, den kan omdannes.
hvis det regner på. Men vi må få i oss, uansett om det kommer fra planta eller marint liv, så må vi få det inn via inntak av mat. Vi må få omega-3-fettsyrene i oss gjennom maten. Og omega-3, vi kan ikke få sagt det ofte nok, det er utrolig viktig for helsa våres. Det er helt avgjørende.
Vi er nødt for å få de. Vi lager ikke omega-3-fettsyre, lange omega-3-fettsyre, for eksempel verken EPA, DOA eller DPA, eller alfa-linolensyre med 18 karbon. Det kan vi ikke lage selv. Nei. De må vi ha tilført gjennom kosten. Så hvis man, jeg ble bare litt nysgjerrig da, Jan, så hvis du da ikke spiser, la oss si at du er veganer, og bare spiser planter, da
Da må du få det inn via alfa-linolen, ala, alfa-linolen syre. Nå er det en ting å legge til her som du ikke lett finner i litteraturen om omega-3-fetsyre.
Det er at det finnes en plantefettsyre som heter stearidonsyre, som også er en 18-kabon. Den har i motsettelse til alfa-linolensyre ikke tre, men fire slike umatte punkter. Reaksjonen fra alfa-linolensyre opp til EPA-reaksjonen
Den går veldig langsomt. Deremot går reaksjonen fra steroidonsyre veldig raskt. Derfor er det mange som er på jakt etter kilder for mye steroidonsyre, fordi at den blir omgjort av kroppen. Den går lynraskt over til EPA-DHA. Hvor finner man det? Det finnes i en del planter.
Det finnes også i, nå finnes denne stearidonsyren også i marinekilder. Du finner det i krill, du finner det i rauåtte. De er begge vegetarianere, kan du si. Så de plukker opp den fettsyren fra sine kilder. Du finner litt i tan også.
Men du finner den i forskjellige planter. Så det er ikke bare denne omega-3-fettsyren, plantefettsyren med 18 karbon, som kan gi støte til, eller gi opphav til epa. Den prosessen går langsomt. Men steroidonsyre som finnes i mange planter,
den går uhyre raskt, den går uten problemer.
og slik kan steardonsyre finnes i ulike planter, i noen veier omdannes det på det også. Og jeg forstår jo at naturen har gjort det på denne måten, vi er jo et produkt av naturen, og hvis vi ikke fikk i oss omega-3 fra havet, så måtte vi jo, for det er helt essensielt for vår helse, at vi måtte finne måter å få omgjort det til de sånne,
EPA og DHA. Så det er jo det som er litt interessant her da. Tror du at kroppen vår får det omgjort i større grad? Altså prøve å hente ut dette fra planta hvis du ikke får det inn fra marint? Det tror jeg. Jeg er nok så sikker på. Ja, for vi trenger det. Men hvordan plantestoffet har det, vet du det?
Det finnes nesten i alle, men av en eller annen grunn, når vi ser på sånne fettsyranalyser fra forskjellige kilder, så hopper de over denne der 18-4, altså 18 karbon med fire sånne umettede steder om i det tre. Den nevnes i liten grad, steroidonsyre. Så de som vil gå inn på nett,
på egenhånd og se hva de finner om steroidonsyre, så vil de finne at den er nesten likeverdig med EPA og som en kilde til langskjelede fettsyre. Ok, så da har vi fått en litt forståelse for omega 3. Men hva er forskjellen på omega 3 og omega 6 da? Begge er såkalt flerumettede fettsyre.
De har mange sånne umettede karbon-karbon-bindinger i denne lange kjeden. Men de som har omega-6, deres første umettede binding, den kommer ikke i posisjon 3, men 6 karbon fra den vannavstøtende enden.
Skulle tro at det ble et fett, men det er det ikke. Dette omega-3 og omega-7-fettsyrene er i grunn av begge nødvendige for oss. For de bygges inn i membraner, men det er som å sammenligne med å ha en gasspedal eller en bremspedal. Fordi at omega-3-fettsyrene, når de kommer fri fra membranene, eller er fri,
så blir de omdannet til stoffer som virker anti-inflammatoriske, virker betennelsesdempende. Når tilsvarende stoffer dannes fra omega-6-
så dannes det omdanningsprodukter som er pro-inflammatoriske, som forsterker inflammasjonen. Og når vi levde sånn som vi opprinnelig levde på kosthold som var naturlig for oss, så var kanskje forholdstallet mellom omega-6-fettsyre som vi fikk inn,
Omega-3-fettsyre vi fikk inn i kostholdet var kanskje noe sånn som 2 til 1, 1 til 1, eller 4 til 1 hos noen. Hos eskimoene, grønnlendere som levde opprinnelig, der var forholdet 1 til 1. Men hva er dette forholdet nå da, i den vestlige verden? Ja, hva har skjedd? I løpet av de siste 30, 40, 50 årene,
så har vi tatt inn så mye mer omega-6-fettsyre i kosten vår, at nå er forholdstallet mellom omega-6 og omega-3 15 til 1, 30 til 1. Tenk deg.
Mye, mye, mye mer enn det vi har støtt på noensinne i vår revolusjonshistorie. Aldri. Men hva skyldes dette? Hvorfor har det skjedd? Jo, det har skjedd ved hjelp av disse frøoljene som vi produserer fra soya. Det er også fra solsikke, forhører vi, oljene.
De er også flereumettede fettsyre og høres så gunstig ut. Etiketten på en flaske med solsikker olje gjør jo at du får lyst til å kjøpe den. Men 60 prosent av fettsyren som er i den oljen er omega-6. Omega-6-syren
er en mye billigere olje enn omega-3-fettsyrene. Men i tillegg er det slik at omega-6-fettsyrene, de harskner ikke så lett. Og da er de mye bedre å bruke i alle mulige matvarer fra kjeks og omtrent alt. Ja, det er jo i nesten alt av ultrafiske mat. Sånn at det er nesten unngåelig å ikke få i seg
Mengder omega-6-fettsyre
i mengder av fettsyre som vi aldri tidligere har støtt på. For tidligere så fikk vi ikke oljer fra, frøoljer fra solsikker olje, det var fra bladverker, planter og så videre. Men ikke bare det, selv om du ikke spiser noe ultraposisert og holder deg unna disse oljene, så i dagens kostehold spiser vi utrolig mye korn.
Og der er det jo en del omega-6. La meg høre, vi spiser korn, ja. Jeg vet ikke om det blir en digresjon fra temaen, men akkurat kornspising, det gir meg anledning til en digresjon som kanskje kan interessere folk. For den første virkelige kostholdstriden i Norge oppstod på 1860-tallet.
mellom eventyrsamleren Asbjørnsen. Han var egentlig kjemiker, utdannet i Tyskland. Er det sant? Han var mest kjent som eventyrsamler. Men han hadde fått til forsøk at bondekonen i Norge laget grønt på gal måte, for de kokte ikke kornet skikkelig.
Og han hadde lært seg fra sine kjemistudier at skulle stivelsen i kornene virkelig komme fri og bli godt fordøyelig, så måtte det kokes mer.
Men bondekonene hadde ikke råd til å koke så altfor mye. Det kostet ved og varme. Så det de gjorde, de kokte opp litt, og så drysset de på med korn til slutt. Så mye av kornet var rett og slett ikke skikkelig helt kokt. Så går det 150 år, og da viser en forsker
ved navn Spreadbury fra Kanada at egentlig var det bondekonene som hadde rett ikke for det kornet som var delvis for død altså ikke var helt kokt det var det som hadde den sunne virkningen av korn så Amas Bjørsen hadde litt feil der
Han hadde helt feil, men han fikk rett i sin tid. Alle autoriteter støttet Asbjørnsen, for han var jo vitenskapsmann. Og da måtte han jo ha rett, men bondekonene tok feil. Men bondekonene hadde rett. Jeg har skrevet en egen artikkel akkurat om det, som er skrevet i et nordisk tidsskrift for etnokonene.
Men det var degresjonen. Men den degresjonen der, det vil si at hvis man ikke kokte kornene like godt, så var det bedre for oss. Det var bedre for oss. Hvordan da? Ja, det gir meg anledning til å komme tilbake til fett. Ja. Fordi vi har en mekanisme i vår tarmsystem,
som er genialt laget. Hvis en rørlegger skal sette på et kontrollsystem på en rørledning
der han skal dosere vannet ut i en, så setter han ikke kranen i begynnelsen av rødledningen, man setter mot slutten. Ja. Og sånn er det med oss også, hele tarmen vår er utstyrt med mottaker, reseptorer, heter det på fint, som er sensorer, de føler ufordøyd stoff. De føler
finnes på overflaten av såkalt elceller i tarmen. Og disse elcellene øker i antall på overflaten gjennom tarmen, slik at det blir flere og flere jo lenger bak i tarmen du kommer. Og så er spørsmålet, hva har dette med det vi snakker om å gjøre? Jo,
Da er det slik at disse reseptorene, disse som sensor ufordøy mat, de gir støte til produksjon av et hormon som har fått mye omtale i de siste årene, GLP-1. Ja. Glykogen-like peptides. Og det hormonet regulerer igjen insulin,
produksjon, men det er med å regulere appetitten. Slik at hvis det kommer ufordøyd mat bakover i tarmen, så går det signaler til hjernen og pankre, altså bufbeskjerten, og sier nok er nok. Nå stopper vi. Nå blir du mett. Nå er du mett. Og så
så har de danskene funnet ut at vi skal lage et sånt GLP-analog, noe som ligner, og den ingiserer du. Og det vil da føre til at du føler deg mett og du blir slank. Men naturen har sitt egen slankemiddel, og det er GLP-1 som produseres dersom det kommer
ufordøyd mat nedover igjennom tammet. Og det er derfor dette har ikke vært diskutert ordentlig, eller en ikke har tillatt å diskutere det ordentlig, at ultraprosessert mat, det er jo mat som er bearbeidet så mye at den
tas opp i tarmen og kanskje ikke kommer så langt at den når bak der hvor sensorene ligger som sier at nå er du mett. Det er ganske utrolig. Og det her har med fett å gjøre også.
Fordi at hele vitenskapen omkring omega-3-fettsyre, den har jo vært veldig opptatt av en sånn farmakologisk tankegang. Det omgjør at disse skal tas opp raskt fra tarmen, opp i kroppen, uten tanke på hva gjør de i tarmen. Og da er selvfølgelig frie fettsyre, de blir bunnet til sånne
Gallesalter tas opp i tyntarmen. Men hva hvis de ikke er frie fettskyrer, men bunnet på en eller annen måte som ikke gjør at de kommer fri? Da går de langt utover i tyntarmen og frigjøres der. Fordi en av de viktigste sensorene som registrerer metthet er fettskyret.
Og den som bindes fastest til disse reseptorene er den fettsyre som heter steroidonsyre. Som vi snakket om i sted. Som vi snakket om i sted. Den vil da... Som finnes i planter. Den finnes i planter, men den finnes også i mye finnes i denne kalanusoljen, altså rauåteroljen. Det er
Var slik til å begynne med, da jeg begynte å interessere meg for det sammen med en tidligere student av meg, så var det slik at mange sa at den der oljen der ikke var noe særlig. Rød, rød, alt. Fordi at den er bunnet på en måte som gjør at du ikke får døye den oppe i tarmen. Den går ufordøyet.
gjennom tyngdtarmen, langt nedover i tyngdtarmen, frem mot tyngdtarmen. Der blir det frigjort av en syv som sitter på overflaten av L-cellene. Hva er L-celler? Det er disse her L-cellene som produserer GLP-1. Så det frigjøres akkurat der de skal frigjøres.
Jeg tør si nå etter ti år at dette forklarer sannsynligvis den observasjonen vi gjorde den gangen, som ble publisert for mer enn 12 år siden. Hva var det? Det var at når vi gav denne oljen til råtter og mus, så bygget de ikke opp innvålsfett.
Åh, og hvorfor tror du det? De fikk mailmattet signaler? De omregulerte. Vi tror det er en mekanisme som skyldes at den fører til frigjøring av GLP-1 og regulering av hele greia. Men faktum er at disse musene og råttene som fikk den oljen, som ikke var fordøyelig oppe i tyntalmen, men bare fordøyelig langt bak i tyntalmen,
De la ikke på, de bygget ikke opp innvårdsrett. Men ja, dette er veldig, veldig interessant. For GLP-1 er jo noe vi snakker mye om. Og det at vi kan produsere det selv, det har vi på en måte ikke forstått. Men det er jo derifra forskningen har kommet. Og vi kan hjelpe kroppen å produsere mer GLP-1 altså.
vil det hjelpe oss å bli fortere mett? Og der kommer jo også fett inn generelt. Vil ikke fett, for at tarmcellene våre produserer GLP1. Ikke sant? Og fett vil kunne hjelpe tarmcellene våre å produsere det. Kanskje har naturen valgt å bruke
fettsyrer som den viktigste sensoren, altså viktigste komponenten som bestemmer metthet. Fordi fett er det som inneholder mest energi. Ja. Den inneholder dobbelt så mye energi som karbohydrat per gram. Ja.
og mye mer enn protein. Sånn at hvis du virkelig skal regulere kalori-inntaket, så er det viktig å ha kontroll med hvor mye fett du får inn. Sånn at disse fettsyrene som passerer hele veien frem til tarmcellene bak i tyntearmen og også i tyktearmen,
De fører til produksjon av GLP-1, som setter en stopper for matinntaket, og bidrar til å regulere insulinnivået. Ja, så det du sier, at da trenger man ikke disse ...
Slonkespriten kanskje, ved gåve i Osempex, som har blitt så populært. Jeg vil si for de som absolutt er kommet i det uføret at de ikke klarer å gå ned igjen i vekt, og er sykelig overvektige, så er medikamentell behandling, som det her snakker om, en god løsning. Kanskje en eneste løsning.
men for andre som unngår dette her problemet. For FEDME er jo et problem som har oppstått i de senere generasjoner, sånn at det har noe med kosthold å gjøre.
Og det er jo et interessant, kanskje til synlatende paradoks, at etter hvert som amerikanerne tok inn mindre og mindre fett i kostholdet, og mer og mer karbohydrat, så blir de feitere og feitere. Den sammenhengen er helt klar. Men intuitivt så tenker folk at «tar du inn fett, så blir du feit».
Og den er så fastsatt i oss mennesker at det overrasker meg stadig hvor fast dette er, også i helsevesenet, at fett gjør deg fet. Men vi vet jo nå fra utallige studier og fra erfaringen om 40 år nå at det å fjerne fett fra kostholdet,
vil sannsynligvis ikke hjelpe deg å gå ned i vekt. For blant annet det vi snakker om, hvis du tar bort all fett i kosten, så får du ikke produsert i like stor grad det naturlige fettet,
metthetsfølelsen som vi får gjennom GLP-1, som tarmcellene våre spøser, det er en av faktorene. Det er mange faktorer vi ikke vet om. Men fett er så utrolig viktig for helsa våre, så vi må ikke for guds skyld ikke ta bort fett fra kostholdet. Nei, det er jo helt sikkert. Det har fulgt oss fra tiden til morgen, kan du si, fra vi var jegere og samlere da. Og
Tenk på grønnlendere. De hadde 55 prosent av energien fra fett og 40 prosent fra protein og nesten ingenting fra karbohydrat.
Og hjertekarsykdommene de kom med det amerikanske kostholdet. Ja, men de hadde ikke disse hjertekarsykdommene. Nei, ikke før det ble introdusert. Kanskje jeg skal si litt om det da? Ja, fortell. Fordi at hele interessen for EPA og DOA kom fra studier som ble gjennomført av de to danske
Legene Dyrberg og Bang som undret seg over at folk på Grønland, grønlandere hadde ikke så mye hjertekarssykdom som dansker. Og så fant de at den forskjellen som var mellom kostholdene på Grønland og i Danmark var
Det var først og fremst EPA og DOA, og at de grønne landene fikk mye EPA og DOA i seg. Nå kan du si at jeg har sett lite til en kritisk kommentar her, fordi at de sammenlignet med dansker på 70-tallet, fra 1968 til 85. Og da fikk danskere, i likhet med nordmenn, inn...
transfett som vi vet forårsaket hjertekarlssykdom og død. Jeg skal komme til å forklare hva transfett er for noe om en stund. Men
Det betyr ikke at ikke Dyrberg og Bang hadde rett, for de hadde rett i at EPA-DHA som grønnlenderne fikk i seg, den hadde virket mot hjertekarssykdom. Det viste utallige studier.
Og du har studier hvor de har renset EPA og DOA og sett at det virker mot, reduserer risikoen for hjertekarlssykdom. Så det er ikke tvil om at EPA og DOA har en virkning. Det som er problemet her er at det førte til en sånn farmakologisk måte å tenke på. Altså, la oss nå isolere EPA og DOA da.
og se hvordan de i renset form virker. Altså sånn, hvordan kan et enkelt stoff som finnes i kosten vår fikse et problem som vi har fått? Men problemene vi har fått i kosten skyldes ikke hverken fravær eller nærvær av for mye, altså for lite eller for mye av en enkel forbindelse. Vi har fått i oss en blanding av det hele.
Sånn at vi har gjennom vår evolusjon, folk langs kysten har alltid fått i seg marint fett. Kanskje derfor vi har gitt avkall på evnen til å lage det fra planter også, men skittla går. Men vi får i oss DPA også.
Denne var det ikke mye snakk om. DPA gir opphav til andre nedbrytning, omdanningsprodukter som heter resolviner, som slutter sånne inflammasjonsreaksjoner. Og så har du omega, eller sånne her monoene fettsyre. Ketolinsyre er en av de, en annen heter gadolinsyre. Jeg har gått inn og sett på analysene som har vært gjort av grønnlendere,
av dyrbær og bong. Og sett at vel var det stor forskjell mellom grønland og dansk når det gjelder EPA og DOA, men det største og minst like store forskjellen var forskjellen i monoenefettsyre, ketolinsyre og gadolinsyre. Og så spiller de noen rolle oppi alt dette her?
De tar du jo vekk når du skal lage konsentrater for å fikse et problem med et renset stoff. Og det får du gjennom marintvett? Grønnlandet fikk det jo gjennom selolje. Og det forklarer jo hvorfor en har funnet at selolje hadde effekter i tillegg til det som kan tilskrives EPA og DOA.
Nå er det jo blitt veldig hotstoff at skild er så bra for helsen. Men skild inneholder ikke så veldig mye EPA, det var. Den inneholder veldig mye monoenefettsyre, galolinsyre og ketolinsyre. Men inngår det i omega 3? De er ikke omega 3, de er omega 9. De er omega 9? Ja.
For de har bare en sånn dobbeltbinding. Et sted som ikke er mettet med fett, og det er posisjon 9 fra den hydrofoben. Så de har ikke noe med omega 3 å gjøre. Men det viser at det er veldig... Men det er en viktig faktor, og de bidrar også til å regulere syntes av hvordan vi bygger epa, og det å ha inni membranene våre. Sånn at de...
Bille på lag med de andre. Det er jo sånn naturen har skapt oss. Vi er ikke skapt for å håndtere EPA og DAA enkeltvis som farmakologer. Vi er blitt skapt gjennom hundre tusen år til å håndtere tilskudd av næringsstoffer i de blandingene som naturen har gitt oss. Lett opp!
Og det er det vi har gått bort ifra. Så bare for å ta en sånn full sirkel her, så de grunnlenderne, det viste seg at de hadde jo veldig lite hjertekarslidelse. Til tross for at de spiste jo ganske mye metafett altså. Og fett i stor grad. Så
Så prøvde de, legerne fra Danmark, å finne ut hvorfor, og så gjør vi som vi mennesker alltid gjør, vi begynner å prøve å finne et stoff, og så tenker vi at det er det ene stoffet. Og så klarer man ikke å finne det samme resultatet på laboratoriet eller i testgruppe. Det var jo derfor jeg begynte å interessere meg for, hvis en først skal ta et tilskudd som gir deg nok omega-3, EPA, DOA, DPA og alt det andre,
så måtte du lage ei olje som var slik som naturen hadde laget den. Det inneholder alt. Da jeg vokste opp, like etter krigen, og begynte på folkeskolen da i 1946, tror jeg det var, så fikk vi en skje med tran på skolen. For alle visste at tran var sunt for deg. Alle visste det. Så vi måtte ta det.
Den tranen vi fikk var jo ofte temmelig dårlig på smak, for den var litt harsk, og den inneholder kanskje rester av gallesalter som kom fra ... Vi tok det. Ren tran smaker jo nesten ingenting. Men den gangen inneholdt tran også D-vitamin.
Og det var jo naturlig D-vitamin. Og det var jo det som gjorde at folk som levde i Nord-Norge kanskje overlevde mørketiden i Lofoten og Vesterål. Fordi akkurat mens det røynte på mest for mangel på D-vitamin.
Da kom skreien inn, og de kokte lever og mølge. Og de visste at fikk de lever og rogn, så kvikna de til igjen. Dette visste folk. Men de visste jo ikke at det hadde noe med hverken D-vitaminen eller EPA, D og A å gjøre. Det kom jo senere. Men akkurat
Men alle har jo visst av erfaring at dette er gunstig for deg. Og D-vitamin er jo sterkt koblet til fett. Ja, ja. Den finnes da i torskelever. Så lager du den opprinnelige torskelever-tranen. Den ble jo laget ved at du
Du varmer opp leveret opp til 80-90 grader. Da sprenger cellene, så flyter fettet ut, og så skummer du av fettet. Og det fettet inneholder jo alt som leverfett inneholder.
pluss at det er noe alt er fra D-vitamin. Men så har jo tiden utviklet seg slik at greiene også har farlige
potensielt farlige miljøgifter i leveren. Det hoper seg opp der, siden det er fettrik. Derfor må man rense på den. Så det som i dag er tran, er jo da tran som er kokt ut av lever. Men så har man da måttet ta den tranen og rense den med aktivt kull og kiselgur og alt mulig for å fjerne alt. Og da forsvinner det vitamin også.
Jeg tror mange har inntrykk av at den tran de kjøper i dag, som inneholder D-vitamin, det er D-vitamin som kommer fra tranen. Det er ikke riktig. D-vitamin som er i tranen i dag er tilsatt. Men det er helt greit det. Jeg synes det er helt greit å tilsette det for å få også den effekten.
Men den tann er jo da fikk på epper og det var den, og også DPA. Ja.
Så det er fremdeles sunt for oss å ta trang? Ja, absolutt. Men den er jo renset opp slik at alt er fjernet der. Jeg vil jo at jeg skal si litt mer om de andre produktene jeg lager i stedet for trang. Ja, det gjerne fortell om. Fordi at feltet her kan forvirre veldig mange mennesker. Fordi
Torskelever er ikke alltid så veldig rik på EPA og DOA. Den inneholder mye EPA, DOA og DPR. Men den er ikke så rik på EPA og DOA som mange av de fiskeslagene du finner i Sør-Amerika. Ja. Av Sjovetas for eksempel.
Derfor er det en industri der den koker ut fettet fra sørafrikansk pelagisk fisk og får ut olje av den, for den er veldig rik på EPA det også.
Men den oljen der er ofte temmelig sånn. Det er ikke sånn at du setter til å drikke den. Det var sånn som den tan vi fikk på skolen i 1946. Så den importeres og renses opp for å anrike den på EPA. Og så kan den blande den inn.
for å gjøre tran rikere på epa-ideer enn det som naturlig finnes det. Og det er jo kanskje nyttig, men
Det har jo ikke vært sånn som vi har jo aldri andre i kvartal. Sånn er det. Men slik at mange bør være klare over at sånne EPA og DOA-konsentrater er laget av sånn industrifisk fett fra industrifisk fra Sør-Amerika. Ingenting i vei med det, men det er konsentrater, og de har måttet fjerne alt. Så de man får i kaps
Kapsler og sånn? Ja, det finnes i kappen. Jeg er konsentrert. Tror du det har samme effekt på oss? Den har EPA og DHA-effekten. Men EPA og DHA-effekten er påvirket av alle de andre stoffene som naturlig finnes der. Jeg har nevnt DPA. Men også monoene fettsyre. Omega-9. Omega-9. Så det påvirker.
Og så, hvis vi nå tar for oss en annen kilde til omega 3, så
så er jo det for eksempel sillerogen og sillevelke. Sillerogen. Den er veldig rik på DHA. Slik at det fettet som kokes ut der, det er en veldig rik kilde på DHA. Og hvis en absolutt skal ha, mener at det er nødvendig, så
Det er en god kilde. Og det har jo gravide mødre funnet ut, eller ikke de som har funnet ut det. Det er jo noe som sier at når foster utvikler seg, så utvikler hjernen seg, og da
sin hjerne består av så mye DHA, så det er godt å vite at du får nok DHA inn. Når du vil produsere til barn og som gravid? At du får det inn hos mora nok. Ja, for det er jo en sånn huskeregelse til smers gode kilder til omega 3. Smerse S er for salmon, altså laks. M er for makrell. A er for ansjos. S1 er for sardine.
sardina, og så HNF-er, høring, altså sill. Og dette er jo fem fisk som har, men hvordan, kan vi bare gå inn på det, hva tror du om laks nå, og den som er lav? Sa du laks? Ja. Ja, villaks har, fra naturens hånd, så inneholder vindler fettig fellaks.
20 til 30, da vi analyserte på det, får 27 ganger mer omega 3 enn omega 6. Men oppdragsslaks har jo ikke sånt forhold, fordi oppdragsslaksen får jo tilskudd av fett fra andre kilder. Slik at den inneholder fortsatt omega 3 i oppdragsslaksen.
Hvis ikke de hadde fått omega 3, så hadde oppdragsaksen døde. Men de tilsetter andre fettkilder fra planteoljer som energi.
I så høy grad at du får ned kostnadene for dem. De skal jo lage fisken billigst mulig. Så oppdressaksen inneholder jo omega-3-fettsyrer. EPA, DOA, det gjør den. Men den inneholder veldig mye planteoljer her under N6-fettsyrer. Omega-6-fettsyrer.
Da er vi inne på at kanskje et av de store helseproblemene vi har i det vestlige verden relaterer til at vi tar inn alt for mye omega-6-fett som stimulerer oss, som gir opphav til omdanningsprodukter som fett.
som fremmer betennelsesreaksjonen. For da er vi tilbake til forholdet mellom omega 6 og omega 3, som bør være betydelig lavere enn det gjennomsnittet i landet nå. Og der er også svar på et spørsmål på at mange av disse resultatene som oppnås ved studier om kolonialisering,
og om vi har tre hjelper på følgingsgrupper alene. Hvis forholdstallet hos de de tester allerede er utenfor den biologiske rammen, det er altså 6 til 1,
mellom 6 til 1 og 1 til 1, det er der vi har vært biologisk. Men hvis du tester omega 3 på noen som har 10 til 1, og tilsetter EPA,
så er det ikke sikkert at du får, eller da får du ikke nødvendigvis dette forholdstallet ned igjen under den sikre grensen. Det kan bare gå ned fra 10 til 1 til 9 til 1. Og da kan effektene utebli. Sånn at studier, sånne befolkningsstudier på virkninger er på, og de må være veldig nøye med å se hvordan er
studiepopulasjonen. Hva er deres omega-3, eller omega-6 til omega-3 forhold i utgangspunktet? Ja. Så hvordan kan man få en mer balansert omega-6 til omega-3 forhold?
Det er å unngå å spise ultraposisert mat, hvor det inngår overalt. Men så vil jeg jo skygge unna planteoljene som de selger i butikkene. Og der inngår jo også margarin, som vi blir fortalt er så sunt. Ja, det inneholder jo også det. Det er jo kanskje en av ernæringsvidenskapens største synder, det med margarin.
For jeg slapp jo, jeg er jo en alder, jeg heller ikke slapp under margarinperioden. Men den gangen var margarin laget av kvalolje. Og den er jo flytende. Når du skal lage margarin så må du få den fast. Og det gjør en ved å mette.
Og det skjer ved at du fører inn hydrogen, så fyller opp disse her dobbeltbindingene, disse umettede stedene på den karbonkjenen. Sånn at fettet blir mer fast. Da blir det mer fast, og da blir det mettet. Det blir først oppfattet som et eksempel på mettet fett. Men når du gjør dette kunstig, så oppstår det en utgangspunkt
helt til synet at det er en ubetydelig vri i molekylet, i fettmolekylet. Slik at det blir såkalt transfett. Hydrogenene binder seg på
på hver sin side av et plan. Det blir for komplisert, derav navnet trans. Ja. I naturlig er de siste, da er de på samme siden. De fester seg på rødbespillingen da, på motsatt side i et plan. Ja. Derfor heter det trans. Trans. Men de fettsyrene visste seg jo da, men de var jo, da ble de jo mettet.
Ja, så man tenkte at man ga befolkningen metafett. Da fikk de metafett. Men det viser seg å være transfett. Men dessverre var det slik at metafett fikk skylden for dette her. Nettopp, og fremdeles. Da fikk smør og melkefett skyld. Fordi at det var jo... Men så var det jo, Gud hjelper meg...
Det betta fettet som ble laget kunstig ved herding av kvalolje, transfett, som var skyld.
Og dette har Johanna Håne skrevet en fantastisk bok om. Ja, hun har skrevet en bok om det da. Oljeventyret. Ja, ja, ja. Så verdt i podcast nå, altså veldig interessant. For det må jeg si, det var veldig bra, og det er veldig interessant at det ikke var en ernæringsforsker som var ute og fortalte sannheten om dette her. For det var jo årsak, det er jo ingen tvil om at det var årsak til dødeligheten
av hjertedød for folk som tiltok så kraftig i den perioden og nådde et maksum omkring 1980. Men så ble det jo forbudt
Nå lager han jo ikke herdefett på den måten lenger. Men det var det jo frem til i starten av 2000-tallet, var det transfett i... Island var de første som forbød det. Å? Islendingen. Men siden hen så har du gjort fettet mer fast på andre måter uten at du får transfettdannelse.
Men Jan, den dag i dag så bruker jo vi forskning på metafett fra 60-70-tallet altså som en fasit på at metafett er farlig for oss. Ja, i denne podcasten skal jeg ikke gi meg kast med å forklare folk denne vilfarelsen. For det er en vilfarelse. Men det er klart at når noe først har festet seg
som en bevissthet, så er det vanskelig å få det ut igjen. Og det er også noe med, jeg husker noen illustrasjoner, for det at holder du to rør, et med mettet fett og et med umettet fett, ved siden av hverandre, og temperaturen er 40 grader for eksempel, eller 37 grader, så er de begge to flytende. Og så tar du og kjøler de ned.
Så ser vi at det med fett er helt fast. Mett og fett er fast. Det andre er fortsatt flytende. Sånn at graden av metting bestemmer hvor flytende fettet blir. Nå er vi tilbake til det marine miljøet. Marine miljøet er kaldt. Så marine organismer må sørge for å ha
Mye umettet fett som ikke blir stivt ved de temperaturer de lever med. Så de har mye EPA og DOA i membranene sine. Men vi har jo fått i oss dette her, så vi har valgt å bruke de samme fettsyrene hos oss. Men vi får de fra de marine organismene. Eller vi lager det selv. Men det er en langsom prosess. Sånn at det mettet fettet,
Det er klart at det gjør inntrykk på folk å se mettet fettet det stivner.
Og så tenker du, ja, det stivner kanskje blodårene våre også. Og så har du assosiasjonen gående. Men det er ikke så enkelt. Og nå skjønner du kanskje hvorfor jeg måtte ha 12 timer til å gjennomgå studenter om fettkemi og biokemi. Og vi er 37 grader. Ja.
Det blir en annen temperatur. Ok, ok, ja. Så nå har vi gått inn på dette med omega 3, og så har vi snakket om omega 6, men kan du fortelle litt om omega 3 og omega 6-balansen? Er du selv opptatt av det? Hva gjør du selv for å få ned at du ikke får i deg alt for mye omega 6 i forhold til omega 3? Hva er det vanlig som inneholder omega 6, for eksempel?
Det aller viktigste er jo at det skygger unna plantolje. Ja. Sojaolje og solsikker olje. Det kommer ikke inn i huset. Nei. Jeg bruker...
Olivenolje. For det er jo med omega 9. Ja, det er monoenefettsyre. Og den inneholder lite epa. Sånn at når den epa dør, så når den er sunn, så er det ikke på grunn av at den inneholder marinefettsyre. Epa og det er oppe. Det inneholder monoenefettsyre.
Men i middelhavskosten så har jo middelhavsfolkene de har jo også fått i seg omega 3 og omega 3 EPA og DOA fra pelagisk fisk som som småmakrell og sånn ansjoveter som de fanger der og tilbereder. Sånn at da er det
olivenolje bra. Ja. Og den gir oss en bra tilskudd av omega-9. Omega-9. Så hva steker du maten din i? Jeg steker ikke maten så veldig mye, men hvis jeg steker den, så steker jeg den i smør. Hvorfor steker du den ikke så mye? Jeg steker fordi det gir når du får, når du etter
Fisk. Jeg kjøper vild fisk, helst med skinn på. Da kjøper jeg lysing, for eksempel, med skinn på. Og så steker jeg den i, ikke i høy temperatur, men bare sånn at skinnet blir sånn litt sprøtt. Så snur jeg det, legger det i en panne og varmer det opp i fisk.
i ovnen. Men har steikt det sånn at skinnet blir sprøtt, og under skinnet der, så har du jo da et brunt fettvev. Og det brune fettvevet, det er det lysingen egentlig trekker på når den svømmer langt. Det samme gjelder jo annen fisk. De har to typer muskel.
Torsken, hvis du ser på skreien, det er veldig interessant. Den er hvit muskel, men ser du på skreien så ser du innenfor denne sidelinjen så har den brun muskel. Den brune muskelen, den inneholder fett. Men det er den muskel skreien bruker, den svømmer langt fra barnshavet opp til skreien.
frem til Vesterålen og Lofoten. Så det er den langtidssvømmemuskelen. Den hvite muskelen den sparer han på. Det er den du kjenner rykket i snøret når han biter på. Da kobler han inn turboen, og det er den hvite muskelen. Men den går jo tom for energi i løpet av kort tid. Så blir den helt slapp før du får den opp.
Men den brune muskelen, den holder det gående. Du ser det samme på makrell. Den har også en brun muskel der ved siden, som er den som fisken bruker når den svømmer langt. Den muskelen som er hvit, den har den til å virkelig, når det virkelig trenger det. Så jeg tar alltid, jeg vil bare holde skinnet på.
for da beholder jeg alt det fette som ligger i.
under skinnet i det brune vevet under det smaker veldig godt og det smaker veldig så steker jeg det forsiktig så trekker jeg det da inn og så snurrer jeg det hele inn i form legger det i ovnen og varmer opp til ikke alt for varmt men sånn at det er godt steikt og har olivenolje og de krydderplantene jeg måtte ha i hagen drysser over å det hørtes nydelig ut
Og så unngår du å bruke aluminiumsfolie? Jeg bruker ikke aluminiumsfolie. Det er veldig vanlig, det må vi slutte med. Ikke, og jeg unngår plast. Men jeg bruker vanlig sånne her keramikkskåler, og så har jeg stekepann. Gamle stekepann.
Den typen som består av hjern. Og de varer i ti år. Ja, de varer lenge. Og så
Og så av andre fiskesaker så kjøper jeg da kveit og pigvar. Jeg har funnet meg en leverandør her i Oslo som kjøper inn såkalt bifangst fisk. Det er fisk som de får inn som bifangst når de fangster andre ting. Og der kan du få billig, i den grad fisket billig nå, der får du både
Pigg var og slett var og glass var. Oi!
og rødspetter og slike ting som de får med. De er ikke store fiskene, men de er fantastisk gode. Så jeg kommer dit hver torsdag og spør om de har bifangst i dag. Ja, jeg har de, og da kjøper jeg med meg igjen. Og da vet jeg at det er for fisk som har levd i Guds frie natur. Så spør på butikkene, har dere bifangst? Fantastisk! Ja, det kan du spørre på. Men hva gjør du for å få opp Omega 3 i kosten din da?
Ja, det er jo først og fremst å spise fisk, det kan du si. Hvordan fisk? Ja, du må få feite fiskeslag. Torskeflere inneholder jo også omega-3, men den inneholder lite fett. Ja. Den inneholder jo faktisk mindre enn 1 prosent av muskelene fett. Oi!
Så den inneholder lite, men det er fett, den inneholder det veldig bra. Men makrell inneholder det jo bra. Lager en makrell, steiker og koker makrell, så får han, og sill er kjempebra også, men den inneholder mye omega-9-
Men den inneholder jo selvfølgelig epa, det og den også. Og så har du jo, men det er det at mange av de ville fiskene som er halvfeite, de er også ganske dyre, som kveite og villpigvar, som ikke er bifangst, men også steinbite, sånn halvfeit, 20% fett, og sånn, den er bra. Men ellers så er det jo slik at
Det er vanskelig å få for mye av omega-3. For jeg tenker på mengden omega-3 som grønlanderne fikk i seg. Det var jo ganske store mengder. Så man vil sikre seg ved å pøse på med tilskudd.
Det er en forsikring som jeg ikke synes er risikofylt. Men da bør tilskuddet være først og fremst av fettkilder som er så nær det opprinnelige som mulig. Og hva er det? Og da kommer jo denne kalanusoljen ut, rauåteroljen, best ut. For den produseres jo på den måten at rauåter varmes forsiktig opp til 80 grader.
Og da slipper den alt fettet. Slik at alt fettet som da kommer ut, det er det som var i rauhåter. Men så...
Og der er det fargestoff, astaxantin og sånne her fenoliske forbindelser, antioxidanter som finnes i planter. Brasticosterol for eksempel. Det er sånne sterolforbindelser som hører hjemme i planterike. De finnes også i kallanus. Men så kan du si, ja, men hva med krillene? Ja, krill er et helt forskjellig, et helt annerledes dyr.
Evolusjonsmessig så skilte de lag for 200 millioner år siden. Så de har ikke mye slekt igjen. Men krill inneholder fett bunnet til fosforgrupper. Så det fettet kan du ikke koke ut som du gjør fra lever og kalle. Den er akkurat som om du varmer opp majoneser.
får ikke ut fettet. Så derfor må de tørke denne krillen til tørt pulver, og så ekstraherer de alt fettet i alkohol. Og så damper de av igjen alkoholen, og sitter igjen med fettet. Og det fettet er jo greit nok. Det er en god kilde til både EPA, DOA, og så stjeridonsyre, og astaxantin.
Men fettet der, eller fettsyrene der, er stort sett bunnet til fosforgrupper. Så de tas veldig raskt opp i kroppen, i motsetning til fettet fra rauåter. Selv om de to ser like ut. Menigmannen vil si at rauåter og krille er samme greier, men det er vidt forskjellige vesener. Og fettet de lager, er lagret på vidt forskjellige måter. Ok.
Men sånn at krillolje er et resultat av prosessering. Men det er ren og fin. Mens rauåteolje og tran, da er det forsiktig oppvarming. Men tran har den forskjellen fra rauåte at tran må renses for miljøgifter. Men ettersom rauåte er...
vegetarianer, ren vegetarianer, som lever i det marine miljøet bare på planteplanter, så er det i planteplanternivået det er ikke akkumulering av miljøgifter på første næringstridd. Sånn at når
Når kalanus vokser opp og lagrer sitt fett, så kommer det ikke miljøgifter i den. Og analyser bekrefter det, slik at den behøver du ikke gjøre noe mer med.
Den er ren som den er, som naturen lager den. Så kvaliteten av ferskheten og prosesseringen av olje er jo viktig. Ja. Kan en dårlig omega-3-olje i verste fall være mer belastende enn nyttig? Du kan si dårlig og dårlig. Da er det klart at
Når de harskner og de oksideres, så får de en lukt og en smak som er motbydelig. Men om vi klarer å få det inn, så har tarmen og kroppen våre mekanismer som avgifter disse smakene.
disse smaks men jeg trodde lenger at disse stoffene var giftige og det de har nok i seg selv en giftighetsgrad men jeg skal være klar over at en olje som er oksydert
Den er så alldeles usmakelig at du sier at den her vil jeg ikke ha. Så det er en mekanisme som sier at den her tar jeg ikke inn. Hvor lenge vil du ha latt en tranflaske stå i kjøleskapet, åpnet? Jeg vil ha tatt den tranen som jeg får selv om det lukter harskt i lokket. Hvis det var en av de kilder til omega-3?
Hvis den er en god kilde til omgivet, fordi at den mengden lukten du får er fra uhyre små mengder oksydert. Så om du drikker det som er igjen nede der, så vil i hvert fall ikke jeg.
nøle med å ta det. Men så du tenker, hva tenker du egentlig da om hva bør vi gjøre? Bør vi alle ta tilskudd i tillegg til å spise fet fisk, eller hva? Jeg vet ikke, men folk flest er jo låst i en form for
Om ikke en ond sirkel som en ond tilstand, hvor det nesten er umulig å komme unna omega-6-fett i alt hva du kjøper. Det er nesten umulig. Og hvis du får for mye omega-6, så øker behovet for å bygge av treet.
Så derfor hvis den ikke er så konsekvent som jeg går inn og ser på hva står på baksiden her. Når jeg ser på en flaske med solsikker olje så står det at den inneholder
En langskjedede, umøttede fettsyre. Det høres jo så bra ut. Det høres jo bra ut. Men når jeg ser at det solsikker den kommer fra, så vet jeg at det er en omega-6-fettsyre. Men det vet ikke folk flest. Og det er jo ikke rart. Og det er ikke rart. Og så har du mange oljer bort igjennom i hyllen. Der står det olivenolje som er blandet opp med solsikker olje.
Der står det innehold av olivenolje. Ja, det høres også bra ut. Men hva er resten? Men så er det jo det at skal du kjøpe ren olivenolje som er olivenolje
så er jo kostnaden der oppe. Ja. Så olivenolje er dyrt, men det er dyrere å velge noe som er fusk. Som påvirker helsaden i den. Ja, ja. Men nå kan du si at olivenolje er dyrt, så det er jo ikke rart at...
Olivenoljeindustrien er blitt en av de viktigste kildene for den europeiske mafianen som kontrollerer olivenoljeindustrien. Så det er mye jox og fantrin der, så der må den være skolert.
Jeg har brukt så mye tid på å finne gode kilder til olivenolje, for selv om det står extra virgin olivenolje, så vet man faktisk ikke. Jeg har en smakstest, fordi hvis den smaker litt sånn veldig bittert,
så vet jeg at det er restaurantpolyfenoler som finnes i oliven. Og som er også blant de bestanddelene i olivenolje som bidrar til god helse. Så hvis den smaker bittert, så sier jeg at denne er bra. Fordi jo mer du raffinerer, jo mer av det forsvinner. Og bedre blir den på smak. Sånn at finner du olivenolje som ikke smaker noe som helst,
så vil jeg ikke ta det. Det er derfor jeg alltid spør om jeg kan få en smaksprøve, men det kan du jo ikke gjøre på kiwi. Nei, det kan du ikke gjøre. Men du lærer erfaring, og det viser seg jo at det er en sammenheng, jo dyrere det er, jo mer drævende. Men dessverre er det mye juks og fanteri her. Ja, det er greit å være klar over, faktisk. Så de som måtte...
bare i tvil om det, kan jo gå inn og lete på en av de sosiale medier og se på hvordan jokser frem til i forhold. Men jeg tenker på
Middelhavstjettene var kjønne og gode, og de var bra for folk. Men opprinnelig laget de olivenolje. Først riste de olivenoljen ned på en duk under trærne, samlet oliven, og så presset de ut oljen og trakket og presset, og så fikk de ut kaldpresset olje.
Den var full av alt mulig. Men den er litt sånn grov rundt. Den er ikke klar. Men det er den oljen som bønder rundt om i Middelhavet tradisjonelt har brukt.
Men hvis du kommer til forfinede familier i Europa, så synes de det er litt rasjert at den skal se litt brun og gromset ut. De vinteriserer, det vil si at de setter olje ved lav temperatur. Da detter det ut masse av det som ikke løses ved høy temperatur, så filtrerer det vekk det flytende olje.
Da har du kanskje mistet en del av godsakene i den opprinnelige olivenoljen. Hvem vet? Men du får en olivenolje som ser innbydende ut, og kanskje ikke smaker så beiskt.
som den gråbrune oljen som bonden lager i Keta eller Naksos eller på Sicili. Sånn er det. Ok, så du er ja, nå har vi dekt veldig mye inn for omega 3, omega 6 og omega 9. Jeg tror de som hører på nå har fått en viss forståelse selv om dette er jo litt
litt komplisert, men jeg synes du forklarer det veldig godt, Jan. Er det noe av meg du ønsker å få inn her, som du tenker at du skulle ønske at alle visste? Ja, jeg er tilbake til dette med den farmakologiske tankegangen.
Dette er en letning etter en enkel forbindelse som skal gjøre med rakestoffer. Derfor har han letet etter EPA og så finner han effekter av den. Det er ingen tvil om. DOA effekter av den. DPA effekter av den. Men så viser seg jo det at når du tar hele fisken
og fjerner oljen, så har jo fisken i seg selv også positive effekter som ikke kan tilskrives fettsyrene, eller fettet. Så det er noe i protein, eller peptider, eller andre stoffer i fiskemuskelen som også er gunstig. Og fra naturen, så spiller jo disse stoffene som du får inn fra fiskemuskelen,
sammen med fiskålen. De spiller jo sammen. Sånn at alle disse forsøkene på å isolere enkeltkomponenter som så skal ha de og de effekter, og så skal du tilsette de, og så skal du få mirakuløse effekter ut av det. Det tror jeg er det vil føre på vilspor. Det vil i hvert fall føre til at folk ikke
blir opptatt av at det er helheten som gjelder. Det er kombinasjonen av alt. Så det å skifte fra en feit fisk til en annen neste dag, det er fornuftig. Når man tar tilskudd, bør man tenke på hvor mange milligram man skal få i seg av de forskjellige? Har det vist seg å være noe?
Jeg tror det er de reglene som gjelder, regelverket som gjelder, er jo satt slik at du er godt inn for marginene. Hvis noen skulle finne på å øke nivået til mye, så la oss si fiskeolje. Mange i min generasjon har jo opplevd at det er behovet for å få torskelever og tran
torskelever på midtvinter, torskelever, mølge på midtvinter, så får åtense på det da. Og kjente at fikk jeg noe inn for mye, så kunne det gå ut over fastheten på avføringen. Så da, det er mer enn kroppen kan ta. Men
Jeg vil gjette på at de mengdene om en gang tre enda fikk i seg gjennom mølgene. Det var ikke små treer. Jeg tror det skal noe til å få i seg en sånn her tilskudd som kommer opp i de mengder som sånne som meg og en del andre like sinne som satt og gulper på torske mølger midtvinter. Jeg tror ikke det kommer opp i det. Jeg tror faren er liten.
Men skulle jeg nå komme i den situasjonen at jeg føler at jeg får løs magen og har en kanskje guffer på for mye? Da er det for mye. Og så tenker jeg sånn, for min del så ble jeg mer motivert til å faktisk få i meg omega 3 når jeg forstod at kroppen min klarer faktisk ikke å produsere det selv. Den må få det inn. Og når jeg også forstod hvor vanvittig effekt det har på oss, som du sier, ikke sant?
cellemembran, hormoner, det har effekt på huden våres, hjerneseller, altså mental helse, hvor viktig det er. Hjernen vår består av 60% fett. Myelin som er rundt nerveendingen som går ut i kroppen er dekt av fett. Blodsukkerregulering, det er vanvittig stort. Det påvirker alt. Det påvirker alt.
så får i deg omega 3 det er så utrolig viktig for helsene der har jeg lyst til å skyte inn jeg tror at det kan være individuelle forskjeller i evne til å omsette disse 18 plantefettsyrene opp til EPA og at det er store forskjeller der
Og at de som der prosessen går langsomt, de som har de vil kanskje ha problemer dersom de får i seg for lite omega 3. Og da er det marine kilder som gjelder. Da er det marine kilder som gjelder. For å være på den sikre siden så er det for en det. Det andre er mer teoretisk. Hvis du har
levd lenge uten marine kilder, så skrus nok dette på. Du har gener som kan omdanne at planteolje med at karbonepa, sterildonsyre, går greit. Men for de folkene som har levd i generasjoner eller tusener av år i landet, har sikkert, det vet jeg ikke, har større og bedre evne til å
Det er jo en ting som tyder på at de har mindre DHA i hjernen selv om de begynner å bo midt inne i junglen i Sør-Amerika eller Afrika. Ja, det er en veldig interessant teori det der, faktisk. Men kanskje de plukker plantemateriale eller spiser...
dyrmateriale som er rike på det. At de får det den veien. Men det er jo et poeng som ikke diskuteres så ofte i det her. Det er nesten som det fornærmer folk. Å si at, ja, du blir nær. Fornærmer folk å si at
hjernen til folk som ikke får epa, det å ha fra marinekylder, den er jo like god som hjernens andre. Det er jo et faktum. Men vi kommer litt på siden. Vi lever tross alt her og har levd langs folk som ser ut som oss. De har levd langs kystene i hundre tusener år.
Og det har nok preget vår, på samme måte som vår evne til å bryte ned melkesukker i melk, det har også selektert over relativt korte perioder genetisk sett. Så det er kanskje at vi har funnet ut at det å avle frem, altså holde på gener,
som ikke er nødvendig lenger, for vi får stoffene fra naturen. For vi har jo alltid fått, vi har jo levd, flest part av menneskene har levd av kystene. Nettopp. Så det er jo greit å hvertfall sjekke da, hvis du ikke har, fordi det er marinolje, og se hvordan det
om du føler bedre. Vi vet jo, det er jo mange, mange, mange studier som viser at tilskudd av omega-3 er viktig. Jeg leste nylig en studie der de tok deltakere, over 2000 deltakere, over 65 år og følte de over 11 år, så visste de at de som hadde høyere nivå av omega-3 i blodet, levde, altså,
hadde mye lavere dødelighet levde opp til fem år lengre. Omega 3 er så utrolig viktig for helsa vår på så mange finulige måter at vi kan ikke kartlegge alt. Men ja...
Nå har jeg vært så utrolig heldig å ha hatt deg her i god stund. Men jeg har noen spørsmål igjen til deg. Du er en mann som har levd et langt og rikt liv med veldig mye. Du har forsket og du har lest og du står fremdeles på å lese studier. Hva tenker du hvis du skulle gi noen råd til en familie som ønsker å støtte deg?
Det er hjerne og immunforsvar og helse gjennom maten. Hva ville du anbefalt til? Prøv å lage maten din fra grønn av. Det er det viktigste. Undgå det som er prosessert mat. Jeg har forklart hvorfor den ikke kommer ned i tarmen der den burde være.
Så er det noe jeg kanskje til slutt bare nevner, for det er at i de to siste månedene er det kommet to artikler som er publisert i skikkelig videnskapelige tidsskrifter, og som har vært en fenomenal bekreftelse for det som jeg har vært opptatt av de siste ti årene.
Og det ene er en artikkel publisert i Science Direkt i april, som viste at makakaper ikke bare tar. Ja, den leste.
spiser jord der som de får junk food av turister. De som ikke får junk food, de eter ikke jorda. Men de som får junk food, de får en relasjon på det som gjør at de får fattig jord. Og de gav seg pissejord.
Jeg er jo ganske stolt av at jeg har mener å funne forklaringer på hvorfor det hjelper. Fordi at disse forfatterne, som ikke er noe, hvem som helst er forfatter, de kommer fra Cambridge, Oxford, Sorbonne,
som har skrevet om disse apene, de foreslår at årsaken til at de søker etter jord etter de spiser junkfood, er at junkfood påvirker tannfloraen slik at de føler seg dårlige. Og da hjelper jord. Det stemmer med mine observasjoner. Men jeg anbefaler ingen å spise jord.
Det er det ene av viktige artikler som er kommet. En annen viktig artikkel er at de har laget et kosttilskudd for fem. Og da er dette interessant. Det kosttilskuddet hjelper folk som har vært overvektige og vært gjennom en slankekur og gått ned i vekt.
Det som skjer med dem normalt er at de går opp igjen i vekten. Så de blir forferdelig frustrert av at de slanker seg, og så går de opp igjen i vekten. Men dette kosttilskuddet gjorde at de beholdt vekten. Det er et kosttilskudd som de har laget av denne tarmbakterien som heter noe så fint som Akamansia musinifila. Ja! Det som lever i tarmslimhinnene.
og produserer smørsyre som våre tarmceller må ha. Så tenkte jeg at dette var merkelig. Fordi akamansiamusinifila, hvis du dyrker den opp, den er såkalt strikt anerob. Den tåler ikke oksygen. Den tåler ikke luft. Du kan dyrke den i fraværet luft. Og så har de laget et kosttilskudd av det.
Da må jo den være død, tenkte jeg. Men så viste det seg at den var død, for de som laget den kosttilskuddet selv sørget for. De hadde rett og slett dyrket opp denne bakterien, og så hadde de pasteurisert produktet, altså drept bakterien, og laget et kosttilskudd av drepte bakterier. Det er ikke slik at det er de levende bakteriene som etablerer seg.
Hvilken sammenheng har dette med disse apekattene som spiste jord? Jo, det viser seg at jordkomponenten som jeg mener er ansvarlig for at sammensetningen av jord av tamflora blir kunstig igjen, den fører til oppvekst av akamansjål.
Sånn at hvis du tilfører den, så behøver du ikke tilføre en levevold bak den, da kan du tilføre det som et sterilt kostelskudd, som ikke er for døylig, men det stimulerer oppveksten av akkermansia, pluss en del andre som hjelper til at akkermansia skal leve godt. Men det er veldig interessant fordi akkermansia
Fordi denne her akamansia-bakterien, den er vi helt avhengig av. Den dør ut. Ikke helt, men den forsvinner i antall. Hos alle mennesker, alle medfennene har fornitt den. Da dør den ut. Og andre livssykdommer også går ut.
I visse former for kreft, for eksempel i bukspittskjerten og i tyktanskreft, forsvinner også denne bakterien. Ultraposissert mat bidrar til at den går ned. Det jeg er interessert i er hvordan vi kan få den opp igjen.
Ja, se på naturen, og det var det jeg gjorde da når jeg stilte spørsmålet. Hvorfor stapper alle dyr på denne jordkloden, og fugler, jord?
Hvorfor spiser de jord? Og barn gjør det samme. Jeg har sagt det før til deg. Dersom dette hadde vært en skadelig for disse, så hadde evolusjonen tatt det vekk. Det hadde den ikke gjort. Den hadde beholdt det, så det hadde vært nyttig. Den vanlige forklaringen hadde vært at jord bidrar med mikrober som etablerer sin elektromet, leven. Men det er ikke tilfellet.
Ingen av bakteriene som finnes i jord etableres i etang. Det er stoffer de etterlater seg i jord som er virksomme, slik som akamansia i dette kosttilskuddet. Den har laget stoffer som hjelper femmepasienter for ikke å gå opp igjen i vekt. Og hva er det for et stoffe?
Det vet ingen enda. Men jeg vet jo en del fra det som er om hvilke stoffer som påvirker dette økosystemet slik at det skal vokse opp igjen. Sånn at det er så mange ting som går i samme retning. Altså dersom du spiser ultraprosessert mat og andre matverker som
ødelegger den tarmfloraen som ellers holdes oppe, ødelegger livsvilkårene for akkermansier, en annen som har minst like fint navn, fekalibakterien prausnitsi, ødelegger livsvilkårene for disse, så ender det opp i slike kroniske lidelser, for det gir opphav til tarminflammasjoner som er starten på elendigheten.
Tenk det. Sånn sett sånn, jeg kan ikke medisinere seg ut av dette her. Nei. Jeg må gå et trinn tilbake og se på hvordan jorden, naturen, det selv, før disse problemene oppstod. Og hva tror du er kul?
Ja, det er vel det jeg var inne på da. Sørg for å spise den maten som bestemoren eller de fikk før og etter krigen som ikke var ultraprosessert. Det var det ene. I dag er jeg jo kommet til en situasjon at det kan være veldig vanskelig og det er også dyrt. Kanskje når jeg har gått
Etter dette her, så ser jeg at når jeg lager meg en skikkelig fiskemiddag, av lysing og poteter, dyrket økologisk og så videre, så er ikke det vesentlig dyrere enn om jeg kjøpte noen sånne her nudler eller pizza ferdiglaget. Det er en... Jeg tror ikke folk har... Det er en...
Det er klart at råvaren virker skremmende kostbar. Men på alt du trenger å få i deg av skikkelig ting, da blir kostnaden kanskje ikke så skremmende lenger. Som om du kjøper disse ferdige greiene som er orsaken til mye elendighet. Jeg tror du er inne på noe veldig viktig der, Jan. Ja.
Men det er sikkert mange som synes at dette ikke er vitenskapelig riktig. De får komme med sitt, så får vi høre. Vi har vel alltid trodd at vi som mennesker skulle klare å bli smartere enn det naturen er, men vi har til gode å klare det, tenker du? Tenk på hvilket tabbe ernæringsvitenskapen har gjort når det gjelder tannsfett.
de fortsatt gjør med å hevde at naturlig mettet fett er farlig, til og med for unger. Men det er dette her at ingenting er bevist før du har gjort forsøk med de enkelte komponentene. Men naturen, vi har fasiten. Naturen har fasiten. Disse lidelsene vi har i dag eksisterte jo ikke for noen
noen generasjoner siden. Nå pleier jo folk å si at ja, men folk i gamle dager døde jo veldig tidlig. Det er jo også en sannhet med modifikasjoner. De døde av infeksjonssykdommer, særlig barn og møter i barselseng.
Slik at gjennomsnittsalderen blir da trukket ned, slik at du kan få sånne tullete oppslag som i Aftenposten som forteller at folk for 170 år siden, gjennomsnittsalderen avgjorde på 39 år. Det hadde du rett i hvis du regnet gjennomsnitt. Men hvis du ser at vel,
Den gangen døde folk med infeksjonssykdommer som barn, små barn, ungdom og kvinner i barselseng. Men hvis de rakk å bli 50 år, 60 år, 70 år, og så går inn i statistikken og ser hvor mange gjenværende elevår hadde menn og kvinner i 1870, da de var 60 år og 70 år. Ja.
Og så gjør du det samme 1970, hvor mange gjenværende elevår hadde de som var 60-70 år i 1970. Så vil du se at det var omtrent det samme. Tenk det. Et år lengre i 1970 for menn, to år lengre for kvinner.
Sånn at det er den statistikken som er viktig for å fortelle hva av disse her livsstilssykdommene vi har i dag, som ikke har noe med infeksjon å gjøre, men har med livsstil og matvarer vi spiser å gjøre. Da bør du se på hvor lenge levde folk etter de var blitt syk.
Særlig kvinner etter å ha blitt 50 år, 60 år, 70 år, 80 år. For det finnes statistikk for det. Tilbake til 18... Helt til 1860, 70, 80, 90, 1900. Kan du se. Og så sammenligner med 100 år senere. Veldig interessant tilfelle det. Som jeg oppdaget da jeg gikk inn og så på statistikken. Gikk inn i Statistisk sentralbyrås statistikk her, så så jeg jo at...
Vanligvis lever kvinner noen år mer enn menn. Stort sett. De blir litt eldre. Hvis du ser på statistikken av kvinners gjenværende levetid, av kvinner som var 20, 30 og 40 år i 1870, og ser på menn 20, 30 og 40, så levde menn lengre enn kvinner.
Og forklaringen på det er etter alt å dømme at da var kvinner i fruktbar alder og mange døde i barselsseng av infeksjoner. Men når de rakk å bli 60 år, så blir de eldre enn menn. 70 år, eldre enn menn. Det er den delen av statistikken som er viktig i den sammenhengen vi har snakket nå.
Og ikke få sånne tullopslag om at de ble bare 39 år eller 50 år i 1850 og sånt. For den forteller bare hva de døde av da, og det var infeksjonssykdommer. Nettopp. Vi har alltid hatt evnen til å bli gammel. Ja, ja. Det var det. Det var det. Tusen hjertelig takk, Jan, for at du ble med i dag.
Og jeg setter veldig, veldig stor pris på at du bruker av din tid til å formidle denne utrolig viktige kunnskapen. Er det noe sted mine lyttere kan nå deg? Ja, jeg har jo, jeg tror jeg har gitt dem en e-post tidligere. Ja. De kan godt sende meg e-post. Nå gir jeg en viss sånn unnskyldning på forhånd. Fordi at jeg får så vanvittig masse e-poster, at det hender...
At det ikke rekker å svare på alt. Ja, det er kanskje en lur idé å ikke gi meldingen. Jo, fordi at mange kommenterer og spør meg om ting som jeg synes er veldig interessant. Ja, ok. Men de må da vite at hvis de ikke får svar, så er det ikke fordi at jeg ikke har respekt.
Men fordi at det rekker simpelthen ikke over det. Sånn er det for meg, og jeg synes det er så vondt å ikke svare alle. Men det tar så mange timer om dagen. Men det er fint at du sier det, for da vet jeg at du setter pris på det. Så e-mailen din er? E-mailen min er forhåndsvis jan.ronraa.privat alt med små bokstaver. Alt fra kjønn
gmail.com Jeg har for øvrig en sånn podcast som jeg skriver om slike ting som kommer inn. For eksempel om disse apene på skip og altar. Ja, du skriver på nettsiden din.
Ja. Jeg har noe som heter Jan Røy etter, punkt om enda. Yes. Der skriver jeg også om alt mellom himmelen. Den har jeg vært inne på. Der står det masse spennende. Ja. Tusen hjertelig takk, Jan, for at du ble med i dag. Takk skal du ha. Og vi til deg som lytter til, hvis du tenker at denne episoden, den var til nytte av den her, jeg har lyst til å dele med noen jeg er glad i, eller som er interessert i dette temaet, så del den. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og for å påstå
For at podcasten skal nå ut til så mange som mulig, så setter jeg kjempe store pris på fjerne der du lytter til podcast på Apple eller Spotify, eller hvor du lytter til. Og med nå dere på Instagram, jeg får dessverre heller ikke tid til å
svaret på alle fordi at jeg får så mange hundre meldinger i uka. Men jeg ser utrolig stor pris på det. Jeg leser alt, så tusen, tusen takk. Og med det så sier vi vel takk for i dag igjen. Takk for i dag. Takk for i dag. Ha det godt.