#230. Hvordan vi kan skape gode seksualliv – intimitet, skam, sexlyst og trygghet. Med sexolog Anders Røyneberg
00:03
Podcast-segmentet fremhever Northern Playground, et norsk klesmerke som tilbyr bærekraftige klær laget av naturlige materialer.
03:11
Talen reflekterer over oppvekst i misjonsmiljø, skam rundt seksualitet, selvutvikling, og viktigheten av å støtte andre med lignende erfaringer.
08:18
Å være annerledes er skummelt, men seksuell helse og intimitet er viktig for livskvalitet og velvære.
14:33
Unge opplever ulik seksuell interesse, påvirket av stress og porno, noe som kan indikere problemer i parforholdet.
20:29
Forfatteren diskuterer skammens rolle i seksuell helse og viktigheten av å kommunisere om kroppen og sinnet for bedre livskvalitet.
Transkript
Lignende
Loader
Denne annonsen er gjort i samarbeid med klesmerket Northern Playground. Visste du at huden er vårt største organ? Den tar til seg mer fra omgivelsene enn vi ofte tror. Derfor vil vi helst ikke dekke den med plast, kjemikale eller syntetiske stoffer. Jeg har de siste årene vært på jakt etter et godt klesmerke som lager fine klær som varer og samtidig reduserer eksponeringen min for miljøgifter.
Og jeg ble så utrolig glad når jeg fant Northern Playground for noen år siden. Northern Playground er et norsk klesmerke som gjør det enklere for deg å leve mer bærekraftig. De lager nydelige, tidløse klær som varer i naturlige materialer som økologisk ull og silke. Jeg bruker t-skjorten deres på trening og skjorten i hverdagen. Kjæresten min lever i sitt blonsen på vinteren, og han pappa bruker t-skjorten deres hver eneste dag. Ja, til og med i selskap.
Dette er klær som puster vare og føles fantastisk på huden. Jeg håper virkelig at flere får øynene opp for dette unike norske klesmerket. Jeg kan nesten med sikkerhet si at du kommer til å bli like frel som meg hvis du prøver etter plagene deres. Klærne til Northern Playground kan du finne i butikken deres på Grynleka eller på northernplayground.no. Og nå får du 10% rabatt som lytter av Leger om livet. Bare bruk koden LEGEROMLIVET10 når du handler.
Det er en perfekt julegave, enten til noen du er glad i, eller til deg selv. Jeg tror du kommer til å bli like glad i klærne som meg.
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland. Jeg er utdannet lege, og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp og helse sin lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag er jeg selv de og har han Anders Rineberg. Han er kjent som Arctic Gardner på Instagram. Han er agronom, plantelsker, psykiatrisk sykepleier og seksolog.
Det daglige arbeidet Anders som terapeut, skribent og foredragsholder, og jeg er ofte å se på God Morgen Norge, der han inspirerte dyrking og hageglede, men i dag skal vi snakke om det du jobber med, også seksologi og seksuell helse. Hjertelig velkommen. Takk for det. Du har vært hos meg før. Det ble en veldig god prat.
Og siden da så har jo mye skjedd i ditt liv. Du ble spoletist i Aftenposten. Det er veldig gode artikler du skriver der. Takk. Jeg er bare sånn nysgjerrig på deg, Anders. Hva var det som gjorde at du utdannet deg både innenfor som agronom, men også som seksolog? Ja, hvis jeg skal gå helt tilbake, så vokste jeg opp med foreldre som var far var bonde, mor var hjelpepleier.
så har jeg egentlig tatt begge de to type veiene selv da men jeg hadde tatt sykepleien jeg tok sosialantropologi også på universitetet før det og gjort mye forskjellig
Så var det jo mye med min egen historie som jeg ønsket å forstå i forhold til dette med seksualitet. Som skjev, vi vokste opp i et misjonsmiljø. Og jeg tror ofte vi velger de veiene vi gjør av en grunn. Og så jobber jeg mye med meg selv i forhold til det med både sykehelsen og seksualitet. Og i seksologien så synes jeg også det er
ting som jeg mener er viktig og nyttig for andre mennesker å forstå. Så jeg har vært heldig å få en plattform til å formidle og være med å påvirke seksuell helse i Norge. Hvordan, du sier at du vokste opp i et misjonshjem, var det du sa? Ja. Ja, ja.
Hvordan var det for deg? Det er jo veldig interessant når man blir eldre, så begynner man etter hvert også kanskje å se alle de fine tingene med det en vokste opp fra, som kanskje hadde behov for å trekke seg unna en periode. Men når jeg skjønte at jeg hadde tiltrykning til gutter, da kom også skammen, og da ble det jo vanskeligere.
vanskelig dette med kropp, forelskelse og seksualitet. Så nå kan jeg se også de fine sidene med å liksom bli mer robust og kunne tåle ting, kanskje hjelpe andre på en bedre måte også som sliter med noe av det samme da.
Men det var vanskelig. Det er vanskelig å være annerledes og bryte med majoriteten, tenker jeg. Og du trenger ikke være skjev for å kjenne det sånn. Jeg tror alle mennesker har noe ved seg som de tenker at det er annerledes andre. Det er jeg enig i, men det er jo ganske...
Det er nok veldig vanskelig å være skjev i et sånt miljø. Ja. Torte du å si dette nå når du var ung? Nei. Når forstod du at det? Jeg skjønte intuitivt, og det kan jeg være glad for som voksen, at det, for når man skal komme, så begynner man jo å skjule, dekke til, kanskje beskytte seg selv da. Så det begynte jeg med da.
Og for du er egentlig litt sånn sjansløs som en 14-åring i møte med en flok med voksne da. Så jeg ventet at jeg var 24 før jeg fortalte det. Og da er jeg nå på sett og vis i hvert fall litt bedre rustet til å tåle å stå i seg selv og stå opp for den enn jeg er da.
Men det skal også sies at mennesker utvikler seg og miljøer, sånn som min mor og far i dag har blitt sånn eldre som jeg synes er bra, de er mer åpne for verden. Så vi har veldig god relasjon i dag. Som kanskje også handler om at jeg har utfordret dem litt og fått litt nye perspektiver inne i deres liv. Kanskje å åpne verden dem litt mer. Ja, og
Og det går begge veier. De har alltid vært veldig opptatt av å hjelpe mennesker og neste kjærlighet. Og det er en skikkelig fin verdi som jeg har med meg fra det miljøet. Så det er ikke sort-hvit, men på et punkt der så trakk jeg meg veldig unna dette miljøet. Resten av Oslo finner jeg andre som var med støttende, like sinne.
som også var veldig nyttig og fint da. Så du følte at du måtte bli mer robust, mer stødig i det, før du torte å si dette til det samfunnet du hadde vokst opp i? Ja. Om jeg var så bevisst på at det var det som skjedde, det vet jeg ikke. Men intuitivt så...
Ja, det er noe med å leve livet sitt med å spille en rolle. Det tror jeg vi blir veldig syke av. Å late som vi er noe annet enn det vi er da. Og det kjente jeg at jeg skal ikke bruke livet mitt på. Så det er heldig å bo i Norge også. Altså vi kan jo få være den vi er og elske den vi vil. Men utfordringer her som det er over hele verden da.
Følte du deg annerledes hele livet når du vokste opp i hjemplassen din, eller var det noe som du følte på når du forstod at du var skjev? Jeg tror det er vel også studier som viser at de fleste får faktisk en bevissthet rundt at de er skjeve ganske tidlig.
barneskolealder, altså også før puberteten, trer inn med masse hormoner da. Og etter hvert som jeg har jobbet med meg selv, så har jeg også tenkt tilbake at nei, jeg visste faktisk på en slags nivå allerede når jeg gikk på barneskolen at det var et eller annet der som gjorde at jeg skilt meg ut da. Ja. Men som sagt så har jeg tenkt på det etterpå, den klassen vi var i at
Alle var jo annerledes på sin måte da. Ja, men jo mer du bryter, jo vanskeligere kan verden bli å navigere i da.
For det er jo det vanskeligste vi gjør i vårt liv, det er å være annerledes. Vi ønsker bare å være lik flokken. Det er jo, altså veien til den sikre død var jo å være annerledes eller bli avvist i steinholderen. Så de der genene har vi jo med oss. Absolutt. Og jeg tror som du sier at vi alle kjenner på det, uansett legning eller bakgrunnshistorie, at vi alle kjenner på det der at vi ønsker å passe inn og
Og at det er skummelt å gjøre noe annerledes. Jeg kjenner hvertfall på det ukentlig. Ja, det er jo veldig menneskelig. Og som du sier, den frykten eller den angsten for å bli utestengt, det var ensbetydende med døden, kanskje for forfederne våre.
Men da er det jo enda tøffere at du tør å utdanne deg som seksolog, for det er jo ikke så mange i Norge som har den titelen. Nei, det er ikke det. Men jeg mener jo at hvis en snakker mye om psykisk helse, fysisk helse, jeg mener også at det er like viktig med seksuell helse da.
Og ikke som i seks samleie som folk ofte har en tendens til å forenkle det til, men som intimitet er et bedre ord, synes jeg. Det er mer sånn dekkende. Det som binder oss sammen, det vi alle søker etter, som handler om nærhet og kontakt. Jeg tenker at seksualiteten gjennomsyrer oss gjennom daglig livet med blikk, med smil, berøringer.
Så jeg pleier å si til folk at hvis du åpner perspektivet ditt for seksualitet, så får du et mye mer rikt liv. Men dette med seksuell helse, eller kanskje mer...
denne driven vi mennesker har, var jo mer fokus på før, under Freud for eksempel. Det var jo mye snakk om det. Men det har på en måte blitt mer og mer faset ut fra det vi tenker om helse. Og jeg synes jo det, jeg hadde egentlig skrevet litt om det i boka, men jeg måtte ta det bort, for jeg hadde skrevet så mye om så mange i denne boka jeg kom ut med. Men der fant jeg ut at de med et
et sunt seksliv, hvis vi snakker om sekslivet da, at det kan ha veldig mye å si for helsa våres. Blant annet så har man funnet ut at de lever lengre, de har lavere risiko for brystkreft og prostatakreft, hjertesykdom og slag, de søver i snitt bedre, de har økt fertilitet, og de får færre migreneanfall og opplever bedre dystkvalitet. Så
Dette handler jo ikke om bare at man må være i et parforhold og ha sex, men som du sier, det å ha et seksualliv, det å ha intimitet, det virker som at det er noe i oss som
som er viktig da, når det har så stor innvirkning på helsa våre. Så kan ikke du forklare litt mer om dette, for dette er jo du ekspert på. Ja, nei, du summerte det også godt opp der da. Jeg tror det er helt sånn grunnleggende i oss som flokter, at vi søker kontakt med andre. Det er derfor vi er så livredde for avvisning. Det er jo den store skrikken vår. Så ja, nei, vi er sånn...
Jeg tror grunnleggende, og det var nok det Freud, også psykoanalysens far, som han også kalles, var inn på, at det styrer veldig mye av den vi er, og hva vi søker, hva vi ønsker i livet.
som handler om denne kontakten med andre, og så er det blitt en sånn tendens at du skal måle det med seksliv i antall samleier, som er bare helt misforstått. Det er liksom kvantiteten som er det viktigste. Ja, så det er en sånn forenkling av...
av forståelsen av sex, da. Ja. Men kan du gi oss litt mer kunnskap om dette, da? For det som jeg synes er så rart i våre samfunn, er at det er på en måte veldig mye
fokus på sex i media og sånn, men det er veldig lite fokus på et seksualliv innenfor helsevesenet og innenfor litt mer trygg ramme da. Det er veldig lett å lese den artikken på VG, men hvordan gjelder det meg? Hvordan har det betydning for mitt liv, og blir dette også en ting til som jeg må
fortell, ikke sant? Åja, men jeg er jo single altså, men jeg er single, hvordan skal jeg få et godt seksualliv da, eller jeg hadde samme partner i 24 år, vi har ikke noe seksualliv, er det noe jeg må begynne å tenke på, ikke sant? Jeg kan fort bli prestasjonsfokusert. Veldig, og det er jo sexplitt hvis man ser til media da, som også med å drive det bildet i stor grad med jakten på klikk, tror jeg da. Ja.
Så veldig mye av det som skrives om sex handler om nettopp å være flink, eller få det til, eller være unormal. Og kanskje også forskning til dels også sier at sånn og sånn så ofte, det er dette som er normalt, og det tror jeg de aller fleste føler seg litt unormale, fordi det er liksom så stor forskjell på det de selv opplever og det de leser vanlig, da.
Men det er jo sånn i all forskning, så gjennomsnitt er det jo en utrolig stor mengde med folk som er på hver kant, og så tenker man at man skal være midt i der, men det er jo de færreste som er midt i. Ja, ja, ja. Og det varierer i forhold til livet med livsfaser og helse og sykdom, så alt det spiller inn da.
Så, ja, nei, og jeg har jo vært bekymret kanskje for den yngre generasjonen nå, som ser veldig mye på porno en del av de, hvor det hele tiden er fokus på dette, og prestasjon, mens god sex handler i stor grad om å være til stede i seg selv og med partner, da.
Så noen kan jo fortelle at de nesten er litt sånn utenfor seg selv i seksuelle situasjoner og vurderer seg selv om de ser bra nok ut, om de er gode nok. Som er litt trist at vi har endt der da. Men er det også mange unge som gjør opprør mot disse her forestillingene og idealene da? Ja, for det er jo også en...
flere og flere som ser på porno i yngre aldre. Og det bekymrer meg, at 11-åringer sitter og ser på porno. Det tror jeg heller ikke er bra for deres seksualliv eller mental helse.
Men så har vi også en annen gruppe, vi vet at libidoen, altså sekslysten, går jo ned i befolkningen, og 24% av unge menn og 37% av unge kvinner har sagt at de i løpet av de siste årene har manglet seksuell helse, nei, seksuell interesse. Og det er jo
Det er jo også noe, man har de der som kanskje blir for avhengig av å se på porno, og så har man de som mangler det totalt, den lysten eller den interessen før det. Så hva er det som skjer?
Det er nok mange faktorer. En er jo også at vi som moderne mennesker er så aktivert, tror jeg. Altså vi gjør så mye, og lyster i stor grad en overskuddsfølelse. Så hvis du er stresset småbarnsforeldre, så
nedprioritere kroppen i stor grad den seksuelle lysten hvis det er så mye annet du må ta vare på eller få til i livet da så for en del par så blir det kanskje det som forsvinner fortest dessverre gjør det noe
Ikke i en periode, tenker jeg, så lenge en er bevisst og kanskje snakker litt om det. Noen blir bare et skikkelig godt team i det der livet hvor en har det vanskelig, hvor det er tramult. Men iblant er det en indikasjon på, altså hvis det ikke er noe seksuelle lyst der, så kan det også si noe om et problem i parforholdet da.
For du tenker at det å ha lyst er viktig i et parforhold? Ja, jeg tenker den svinger, naturlig.
Noen kan bli kjempestresset hvis lysten uteblir. Helt normalt at man gjør det i perioder. Som sagt, hvis livet er kjempestressende, så er det ofte ikke det som er kroppens hovedprioritet. Men hvis den uteblir over tid, så er det verdt å ta en runde med seg selv en partner hvis den har det. Hva er det egentlig her som ligger under, som gjør at kroppen trekker tilbake lysten, eller ikke slipper den til?
For du ser at det er en av de første tingene som går. Hos mange, ja. Men...
Er det noe jeg har lært meg som terapeut, så er det at vi er utrolig forskjellig satt sammen. Og noen kan ha tilgang til lysten sin selv om huset står i brand. Mens det for andre er absolutt ikke, det er lite tennene da. Så nei, det er noe med å tenke at vi er veldig forskjellig skutt sammen. Noen vil faktisk også ha mer behov for intimitet og seksualitet hvis de er kjempe stresset. Det blir der de finner ro.
Og kanskje en del menn, nå skal jeg ikke generalisere for mye, men det er liksom i det seksuelle rommet de kan få intimiteten, og kanskje slippe mer kontroll på følelser. Ja, da kommer jeg på et spørsmål som veldig mange lurer på. Er det forskjell i lyst hos kvinner og menn? Ja, noen er veldig opptatt av å si at det er individuelt da.
At det ikke er noe biologi. Jeg tror på begge deler. Jeg tror og ser på flere faktorer. Så vi er nok skrudd sammen litt ulikt. Men det jeg har sett etter å jobbe med seksuell helse i lang tid, er at det er stort sett også veldig individuelt. Men hva er forskjell?
Dette er kanskje litt sånn rart eksempel, men jeg møtte en transkvinne her om dagen, som hadde hatt østrogentilskudd med hormonøstrogen, kvinnelig hormon, og samtidig som testosteronet blir blokkert, så det forsvinner. Hun fortalte at det seksuelle i henne endret seg veldig. Hun ble mye bedre opptatt av hudkontakt,
intimitet, bekreftelse og så synes jeg bare det var veldig interessant jeg har liksom aldri hørt det perspektivet før men jeg tror hun var inne på noe uten at jeg er jo mann selv så jeg har det fra mitt perspektiv da ja nettopp at vi har det litt forskjellig at hormoner påvirker oss da det tenker jeg jo at det må de jo gjøre for vi er veldig forskjellig skrudd sammen men er det sånn
Så media fremstiller at det alltid er mann som har mest lyst. Nei, det er det ikke. Og det tror jeg blir veldig vanskelig for mange menn og kvinner. Altså det kan være forskning som viser det du sier der, men når jeg jobbet med par, jeg gjør ikke det lenger nå, så var det like mye begge veier. At det var mann som ikke kjente på lysten, og kanskje kjente seg enda mer unormalt for menn.
Stereotypien sier jo at det er kvinner som skal ha dette problemet. Ja, nettopp. Så blir det mye skam. Ja, skam som legger seg opp på det igjen. Det føler jeg. Hei, og takk for at du lyttet til Leger om livet. Før vi går videre vil jeg dele noe som betyr mye for meg.
Jeg har skrevet en bok som heter Hele deg. Det er boka jeg selv skulle ønske jeg hadde da jeg startet på min helsereise for over 12 år siden. Jeg ønsker å skrive en bok som kunne forklare hvordan alt i kroppen henger sammen. Og samle den kunnskapen jeg selv skulle ønske jeg hadde da jeg begynte å lete etter svar for å få det bedre.
Hele deg tar deg med gjennom temaer som cellehelse, hormoner, tarm, søvn og stress, og hvordan tankene våre faktisk kan påvirke kroppen helt ned på cellenivå. For jeg tror at for å hele, så må vi se på helheten. Boka jeg skriver for deg som er nysgjerrig på hvordan kroppen og sinnet ditt fungerer, og hvordan du selv kan påvirke helsa di. Jeg tror du vil tenke nytt om deg selv etter å ha lest denne.
Du kan nå bestille en signert utgave av hele deg med personlig hilsen til deg selv eller noen du er glad i på nordlig.no. Eller du kan finne den i bokhandlere over hele landet. Lenket finner du også i episodeinfo. Og med det så ser jeg videre gå litt.
Dette temaet tror jeg bringer veldig mye skam til veldig mange. Jeg tror temaet seksuell helse er et tema som gjør at mange vegrer seg for å snakke med andre om, til og med partneren sin om. Og jeg tror det er så mye skam under der. Hvorfor tror du det er sånn? For det er jo veldig mye fokus på sex. Samtidig så skammer vi oss over å ha lyst til å ha den...
driften i oss da? Nei, jeg tror det er en sånn dissonans, en sånn ulikhet i idealet. Samfunnet, media,
helsevesenet forteller oss hva som vi burde føle, hvordan vi burde kjenne i forhold til sex, at vi burde ha mye lyst, vi burde ha mye sex. Mens realiteten til noen fleste er kanskje at de ikke har så mye sex som de ønsker. Jeg har ikke data for å si det, men det er i hvert fall min opplevelse. Og så er vi så livredde for å føle oss unormale.
Men hvordan klarte du å bli kvitt den skammen? For jeg har jo hørt deg i flere intervjuer, og jeg har snakket med deg før, det har jo vært mye skam i det. Ja.
Hvordan klarte du å, for jeg tenker det er jo veldig mange som synes det er vanskelig bare å snakke med partneren sin, og det er jo kjempeviktig at man har en åpen dialog med partneren sin om det her. Hvordan kan man starte det, og hvordan kan man prøve å bli kvitt den der skammen som sitter så i mange av oss? Jeg liker å skille mellom den vonde skammen, hvor vi går løs på oss selv, det er noe feil med den vi er, vi er ikke bra nok, og kanskje ikke bra nok til å kunne elskes, eller ha intimitet, eller sex.
Men jeg hører så veldig rart ut, men jeg er også veldig glad i skam, fordi den har en sterk beskyttende funksjon. Mitt eget eksempel da, når jeg skjønte at jeg forelsket meg i gutter, så kom skammen. Og det som skammen fører med seg er at du blir stille, du dekker til, du holder på en måte på en hemmelighet. Og sånn sett så var nok skammen en følelse som hjalp meg å
navigere eller mestre i det da. Det beskytter deg litt. Det beskytter. Og det glemmer man ofte når man snakker om skam da. Tenk bare at det er en dårlig følelse. Men det er jo ikke bra å være i den for lenge. Hvis du ikke hadde klart å brutte ut av det, så hadde det ikke vært beskyttende på lang sikt. Ja, og det er ofte det som skjer, kanskje at skammen kommer inn i oss på et tidligere stadium, og så blir vi voksne, og så har den ikke den...
Det er ikke nytt i den lenger, det er ikke noe hjelp i den. Det fører bare til at vi får det dårligere. Så på et punkt må du prøve å komme ut av den, eller endre den, eller jobbe mot den da.
Ja, og hvordan gjør man det? Nei, det er jo kommunikasjon, det er jo en ting. Trene seg på å snakke om det som er vanskelig. Men så har vi også blitt et samfunn hvor vi tenker at så lenge vi prater om ting så ordner alt seg. Jeg tror også veldig mye sitter i kroppen. Og som terapeut så jobber jeg veldig sånn med dette. Kunne være i kroppen, kjenne etter følelsene der.
Som moderne mennesker så har vi egentlig kobbet litt sånn hodet fra kroppen da. Men veldig mye av dette sitter også i kroppen, ofte som en sånn spennthet, er min erfaring da. Og hvordan da? Jeg kan bruke meg selv som eksempel komme her i dag. Jeg ønsker liksom å få det til, kanskje litt sånn, ikke nødvendigvis at det skal prestere så høyt, men jeg får en sånn aktivering, litt sånn mikrosvett i hendene,
kanskje bittelitt spent i magen, eller litt aktivert. Men hvis den får veldig mye av det, og det er greit, for jeg vet hva det er. Det er bare kroppen min som sier at nå må jeg lete på. Og det er det som er fint med det, med aktivering. Men jeg vet at hvis jeg blir kjempespent i intime relasjoner, i jobbsammenheng,
så vet jeg at det ofte er noe gammelt. Jeg tenker at angst er ofte en sånn spennthet i oss da. Følelse av flytet litt mer er i bevegelse. Så jeg tenker at angsten ofte er som varsel om nettopp gammel fare da. Med mindre det er fare og trailene kommer kjørende mot meg, det skal jeg jo stivne til eller hoppe uten. Så jeg jobber faktisk veldig mye med denne spenntheten vi har i oss.
Som ofte er noe gammel varsel om fare min erfaring da. Som skam. Så hvis man føler at det er mye skam i dette med sex. La oss si at du har en partner, og du synes det er kjempevanskelig å snakke med partneren din om det. Tenker du at mye kan bedres ved å ha fokus på eget nervesystem da? Og få ro av det ned? Ja.
Både det, men også samarbeide med partner om det. Hvordan? For du har jo par inne. Jeg har sluttet å jobbe med enkelpersoner fordi jeg er bedre på det. Og så ble jeg litt for påvirket av å jobbe med par. Jeg kjente faktisk at jeg ble ganske lei av meg å se at mennesker som kanskje
Var glad i hverandre, gjorde hverandre så vondt da. Ja. Ja, det påvirket meg rett og slett for mye. Å? Mm. Var det sånn at du tenkte, off, de her burde ikke være sammen? Ja, ikke så ofte, faktisk. Men jeg tenkte at de...
De hadde ting med seg i sin historie som gjorde at de tok det litt ut på den andre, eller ikke klarte å si det. Det kan være skam, som vi har snakket om, at de blir så låst i seg selv. De blir så spent, for eksempel. Jeg tror de fleste av parene som kom hadde en kjærlighet for hverandre, men kanskje med seg ting som gjorde at de...
skapte avstand til den andre. Og det påvirker jo seksualiteten i stor grad. Ja, i stor grad. Men det å få meg nærhet til andre
Så du sier at det er lettere å få nærhet til andre hvis man klarer å få nærhet til seg selv. Ja, en må begynne med seg selv. Og det er jo sånn, den eneste personen i verdenen kan forandre er jo ofte seg selv. Men det er utrolig tristende å peke på partner, at det er du som er problemet, at den legger det liksom ut da. Eller noen er veldig sånn, alt er min skyld. Mens andre er mer sånn at alt, at du
Du tåler ikke å ha den skyldfølelsen selv, så du liksom alltid peker på partneren. Men i realiteten er det ofte dynamikken mellom pare. Når en jobber med par, så bør en ikke fordele skyld, men heller se hva som skjer her mellom pare som gjør at for eksempel lysten trekkes tilbake i den ene kroppen. Men det er ofte den som ikke har lyst som får skylden. Ja, nettopp. At det er sånn det blir. Ja.
Og hvordan tar man den praten? Nei, vi har fået parer til å se seg selv da. Vi snakker om å få mer kontakt med seg selv.
Og det er jo ikke alltid med en sånn typisk avferdsmønster kan være at den ene ikke får emosjonell og seksuell respons, og blir litt sånn i fight, blir stresset da, og liksom pusher på for å få mer kontakt, mens partene blir mer engstelige og får beskyttelse og trekker seg unna. Og med den går også lysten eller ereksjonen, for eksempel da, hvis det er mann. Da blir det enda verre på en måte. Ja.
Og så tenker jeg på at vi er så forskjellige her, og når du ser at for eksempel noen kan under mye stress kan faktisk få mer lyst til å få intimitet og nærhet for å roe nervssystemet, og så har man den andre parten som står i det samme med opppussing og to små barn og gud vet hva, så merker den personen at de har fått mye mindre, og da kan det jo fort bli gnissning der. Absolutt. Hvorfor?
Hvordan snakker sammen om det? Jeg mener også at vi har skapt en type kultur og levd samfunn som er litt giftig for oss, faktisk. Fordi vi er så opptatt av å hele tiden prestere, vi skal ha ting, det er kapitalisme, det er materialisme. Vi blir helt utslittet av det, vi blir kjempestresset, og det er dårlig nytt for oss.
befolkningen og seksuell helse da. Vi går rundt og kanskje er litt sånn i fight-flight, de aller fleste av oss. At vi er kanskje litt mer engstelige og mer irritable. Og i en parrelasjon så blir det ofte kanskje å kjempe mer mot hverandre enn et team da.
Jeg tenker at når vi vet at den yngre garden er jo ofte de som kanskje har mye seksualitet i seg, mye lyst. Jeg vet ikke om det er bare en myte, men at det blir mindre og mindre etter hvert som du eldres da. Men når man vet at en av tre unge nå,
ikke har hatt lyst på tre måneder det siste året, tre måneders sammenhengende, så hva skjer med oss når vi da får barn, eller da skal pusse opp, eller da skal kjøpe et hus som er altfor dyrt, så man må jobbe veldig mye. Det er mange stressballer som kan bli kastet på oss. Så veif vi noe om tallene for voksne da,
Nei, altså igjen, jeg kunne sikkert slått til bordet med noen gode forskningstall her, men det jeg ser da er at lysten, altså det vi tenker på som lyst, er kjempeforskjellig også. Og igjen da, ikke måle sekslivet i antall samleier for å føle seg normal. Det er sånn bomskudd, mener jeg da. Men måle det i intimitet,
Hvordan det er å være i egen kropp i relasjon til andre kropper. At man ikke trekker seg unna på en måte da. At man kjenner at man har mer nærhet til de rundt seg. Ja. Det er en del av intimiteten vår da. Ja. Hva vil du si, bare sånn, før du får kartlagt det, hvertfall i mitt hode. Hva vil du si intimitet er? Jeg kan bruke et eksempel gjennom en dag da.
Jeg tenker at jeg har seksualiteten med meg gjennom hele dagen, og det kan være i måten jeg møter mennesker på. Med kroppsspråk, er det åpent, er det smilende, er det øyekontakt, det kan være berøringer.
Og så har du jo alt dette, og i tillegg til det som handler om kjønnsorgan, det kan handle om forplantning, altså sex er utrolig mye. Det er et stort spenn her. Ja, men jeg liker mer å bruke intimitet for de tingene.
Det liksom, det breier litt ut da. Så intimitet handler på en måte ikke om sekslivet, det handler om nærhet til andre mennesker, og det trenger ikke være noen du er seksuelt, ja du skjønner hva jeg mener. Ja, ja, absolutt. Og det er kanskje litt det som er energien og utstrålingen hos mennesker da. Ok. Og det vi putter ut i verden er ofte det vi får tilbake hjem. Ja. Og det er noe å tenke når en er et par også da, er avvisen egentlig,
eller invitere en til relasjon, intimitet og seksualitet. Nettopp.
Og du sier at, jeg har jo lest mange av dine artikler, du skriver så godt, og du sier det at dagens samfunn gjør det vanskeligere for oss, rett og slett, med nærhet, fordi det er så mye stress. Hva er antidoten til det da? Hva kan vi gjøre for, jeg tror veldig, veldig, veldig mange av oss kjenner oss igjen i at det er veldig mye stress. For det er så mange ting. Hva kan vi gjøre som på en måte neutraliserer det der stresset litt? Sånn.
Sette spørsmålstegn med det politikere sier vi burde produsere, prestere. Dette er veldig fokus på økonomi og materialisme. Det er et stort tema å ta opp, men jeg mener at det faktisk er på samfunnsnivå det ligger. At det kanskje er flere og flere...
Og det tror jeg også skjer. Jeg begynner å stille spørsmålstegn med, er dette samfunnet bærekraftig for helsen vår, for relasjonene våre? Så du har på en måte det på samfunnsnivå, og kanskje det på individuelt nivå også da. Lever jeg på en måte livet mitt i tråd med hvordan, ja, er jeg autentisk, er jeg ærlig med meg selv? Og vi er flokter, og relasjoner er liksom i bunn og grunn det som betyr noe for oss da.
Ja, for det som skjer er at når det unormale blir vanlig, så ønsker vi å være i det vanlige, selv om det er unormalt for oss som art. Og det blir et sånt jag om hele tiden hørt til å være god nok i samfunnet.
samfunnets standard at man strekker seg ekstremt langt, og det går på bekostning av egen helse og seksual helse, og det går på bekostning av de rundt oss også. Fordi vi vet jo at når vi har veldig mye stress, så er det
en av de første tingene som går i nærheten. Det er jo det som man trekker seg unna. Ja, ikke sant? Og det er rett og slett aktiveringen og stress i kroppen, stresshormoner, kortisol, vi går i kjempeflukt, frys, og da trekker vi oss ofte unna andre, da. Og da blir det jo ofte intimitet og seksualitet skadeligende i for eksempel en parrelasjon. Men også for å svingle, altså...
Du trenger ikke bare å være par for å kjenne deg igjen i den problematikken. Så hvordan jobber du med dine pasienter, ikke bare pasienter eller klienter, men også du skriver mye om det. Hva tenker du at vi kan gjøre for å få bedre seksuell helse, for å få bedre, mer nærhet til de rundt oss, mer intimitet? Ja.
Jeg tror i det øyeblikket vi også får mer kontakt med oss selv, egne følelser, kjenne hva er, vi vet, vi har mistet mye kontakt med instinktene våre, tror jeg, som mennesker. Og kanskje hva som er viktig for oss i livet. Og kanskje rett og slett spørre seg selv, hvor lever jeg livet nå på en måte som kjennes sant ut, rett ut for meg? Eller driver jeg å
Presse meg selv i et hamsterhjul, skal prestere, som ofte påvirker seksualiteten. Og så rent konkret så jobber jeg med en sånn metode, som egentlig er en sånn traumaterapimetode, som heter EMDR, som blir utviklet i USA for å behandle krigstraumer for krigsveteraner.
Men jeg synes også den fungerer veldig godt på stress, komme i kontakt med seg selv, få bearbeide gamle traumer. Og ikke traumer som noe som en gruppe har fått fordi det har vært ulykker eller overgrep. Jeg tror alle har sine traumer. Traumer betyr egentlig bare sår, og vi har jo alle våre andel av sår på sjelen. Men det er kanskje noe med å...
for å bearbeide det som er i bundet, som har forstyrret oss på reisen. Hva er det? Det står for Eye Movement Desensitization and Reprocessing. En av teoriene på hvorfor det funker er at i REM-fasen, jeg lurer på om det var du som kalte det for nattens psykolog, så bearbeider vi masse vanskelige ting vi har opplevd.
Og så kan du på en måte gjenskape den REM-fasen med pasienter. Så du har tilgang til, kroppen er ofte ganske rolig, så har du tilgang til en hel del vanskelige opplevelser, følelser, spenninger. Og så når vi er i REM, så går jo øynene våre frem og tilbake til en høyre-venstre-rytme. Så du kan blant annet gjenskape den med at jeg ber pasienten se på fingrene mine, høyre-venstre, høyre-venstre. Mhm.
Og det er rart altså. Min erfaring er at det fungerer veldig godt. Mens man snakker om noe som er vanskelig, eller? Ja, det også. Ok.
Jeg har jo lest en del på den forskningen, det er jo veldig lovende, det er jo mange som får veldig god effekt av det. Men hva andre ting for de som ikke har tilgang til deg, og ikke er så heldige som får lov til å komme til deg, men som har lyst til å finne ut hvordan man kan få mer intimitet og få det bedre, mindre skam, hva er dine tre ting?
tips eller råd til å gå til? Finne deg noen gode fagpersoner. Jeg leser mye ulik litteratur, blant annet en lege som heter Gabo Mathé. Jeg har skrevet en bok nå som heter Myten om det normale, som også handler om seksualitet og kropp og relasjoner. Jeg synes ganske
krevende år. Jeg må liksom lese det flere ganger for å forstå det. Ja, men den er jo sånn 500 sider. Men han har flere andre år som er litt lettere da. Men der får han jo blant annet fram at menn som har vært
Det er jo hele trauma, også overgrepstrauma da, som kan påvirke helsa di i stor grad som voksen, selv om du på en måte har undertrykt det. Det er kjempe, kjempe viktig. Man vet at menn som har vært utsatt for overgrep som barn har tre ganger større sannsynlighet for å få hjerteinfarkt, selv om man har tatt høyde for alle andre risikovaktorer. Så det setter seg i nervesystemet. Så det, hvis man har vært utsatt for trauma, og det er jo
Vi kan ikke definere hva som er en traume for deg. Det er kun du som kan merke om dette er noe som påvirker deg. Så er det viktig å finne noen som kan hjelpe deg med det, for at man kan gå videre, og man kan hele. Og det er det jeg synes han Gabor Mathias er så god med. Han viser at vi kan hele, til tross for veldig, veldig vanskelige ting som har skjedd med oss. Men går man med uforløste traumer, så påvirker det helsevåret. Ja.
Og så er jo han også opptatt, du bar meg å nevne tre ting, og kanskje bli bevisst på en selv, og hvordan en møter verden, møter en partner, inviterer en til, eller driver en, og kanskje beskytter seg, at en ser mye bort, eller vender seg bort,
så jeg oppfordrer ofte folk til liksom bare tren på det, se ordentlig på partneren eller vennen eller andre i løpet av dagen, prøve å være til stede i kontakten. Og det tror jeg mange må øve på. Absolutt. Jeg ser i perioder der jeg selv har veldig, veldig mye, altså mai måneden på meg var helt død, den var veldig, veldig hektisk, og da
Det er akkurat som at hjernen bare oppsøker mer stress, den vil bare ha mer stress, den bare sjekker telefonen enda oftere. Det er helt sånn merkelig. Jeg så på meg selv utenfor i den perioden hvor mange ting man gjør som man ikke gjør når man har ro. Det å øve seg på blikkontakt, å øve seg på å ta ned telefonen bare ti minutter og bare, nå skal jeg og du ha en samtale, den kan være krevende. Jeg
Jeg kan forstå det veldig godt. Jeg også. Så det å faktisk øve på det, tror jeg er så... Det kan gi deg så mye riktig liv, da. Mm.
Helt enig. Jeg tror det er gjenkjennbart for veldig mange av oss det du sier der. Så i tillegg til det, i stedet for å lese klikknyheter, finn god litteratur, les om kropp og helse, Boka Di for eksempel. Eller Boka Di? Ja, den handler om dyrka. Ja, den handler om dyrking. Men ja, det er også en skattelig relasjon til natur og planter. Ja.
Ja, og bli bevisst seg selv, hvordan den påvirker andre. Ikke bare kanskje peke på partner, hvis det blir vanskelig i din time. Hva skulle det siste vært da? Ja, nei, kommunikasjon da, å snakke om det. Jeg tror ikke det, jeg tror vi tenker at bare det å snakke om det også løser alt. Det tror ikke jeg, men kommunikasjon er samtidig kjempeviktig da. For eksempel hvis en
slite med noen seksuelle lyst, eller ereksjonsproblemer, eller smerteformatikk, snakk med helsepersonell om det, eller venner, få hjelp og støtte. Ikke la skammen på en måte få holde deg tilbake, da. Press litt igjennom, utfordre deg selv på det.
Og når du sier det, så du var jo i podcasten min for to-tre år siden, og det var så herlig for at jeg gikk tur med veninna noen måneder etterpå, og så sa hun bare, «Åh, vet du hva, jeg glemte å si det til deg, men den episoden med Anders Rynneberg som du hadde, den var så viktig for meg og kjæresten min, for at jeg hadde aldri tort å snakke
snakke om sex før denne episoden. Så ba han også om å lytte på den før vi snakket om det. For at jeg trodde ikke. Og det ble en sånn åpningsportal for at vi kan faktisk snakke om noe som vi begge tenker på. Det synes jeg var så fint. Jeg er kjempeglad for å høre det.
Så takk for tilbakemelding. Men det kan jo være en inngang da, hvis ikke du har lyst til å si sånn, åh, sett seg ned med en te og liksom se hvordan du dypte i, ja, men nå skal vi snakke om sex, det kan føles veldig stort. Kanskje bare be partneren din om å høre en episode, for eksempel denne, om det, og spørre hva du synes om dette. Har du det bra? Ja. Ikke sant? Det er en god og praktisk, konkret råd da. Ja.
Men hva gjør du i eget liv da, for å ha det bra?
Ja, altså som fagperson så kan det jo ofte... Jeg vet ikke om det er sånn, men noen kan jo tenke at vi som jobber med helse har alt bestillet og alt fungerer. Spis grønnkålchips hver dag og bare stå og stelle i hagen. Jeg liker ikke grønnkålchips. Men noen liker det da. Jeg liker det. Nei, jeg hadde jo ganske sterke symptomer på utbrenthet.
Jeg tror bare det er en sekkebetalelse for at vi har en slags livssmerte i oss. Når da? Det var egentlig for et år siden, hvor jeg måtte roe skikkelig ned. Ta noen runder med meg selv, hva som er viktig i livet mitt. Du vet at du får en plattform da.
Og så er det hele tiden en slags press om å skulle produsere ting eller prestere. Og så tenker jeg til slutt, nei, jeg blir litt sånn ensom, litt sånn låst inni, da. Er det liksom...
Det var ikke så lysbetont lenger. Og så synes jeg faktisk at jeg ble litt for opptatt av meg selv å holde på med sosiale medier. Og det påvirket nok også litt relasjonene mine. Så jeg har bremset veldig ned på det. Ja. Så jeg har liksom gått noe sånn skikkelig rundt av meg selv. Skal prøve å jobbe mindre.
Det er jo ikke så lett for alle, men jeg har finnet ut veldig sterk grad at jo mer jeg forbruker, jo mer jeg tjener, jo mer forbruker jeg også. Så jeg kan styre det til en viss grad selv da, selv om det er lett å si. En småbarnsforeldre i dag, så er det jo mye lån og stress rundt det da.
Så du så på hvordan du levde livet ditt, rett og slett? Ja. Så jeg måtte ta en skikkelig runde med meg selv. Kroppen var jo egentlig ganske utslitt. Jeg blir også litt sånn, shit, jeg driver undervis om dette her, og så får jeg de samme symptomene selv. Jeg har tenkt at så lenge jeg synes ting er interessant eller litt betont, så har jeg bare en ubegrens av energi som jeg kan gi inn det. Men jeg tenker kroppen er ganske kjærlig, den bare...
sa stopp, og til slutt, jeg husker jeg holdt et foredrag, og jeg liksom etterpå tenkte, var jeg egentlig til stede nå, eller bare var jeg her og sa masse ting. Det tenker jeg var sånn symptom på at kroppen overbelastet da, og det var litt sånn fra koblet. Så hva har du gjort nå, du er mindre på sosiale medier? Veldig mye mindre. Også prøvde jeg å jobbe minst mulig,
Jeg elsker fremdeles jobben min, så jeg skal ikke kutte ut med den, men jeg er veldig nøye med at det jeg bruker tid på skal være kvalitetig, at jeg ikke skal gjøre bare masse ting og hele tiden generere og produsere ting. Ja, og bruke enda mer tid på familie og venner, det som egentlig betyr noe.
Og kjæresten min. Og dyra mine. Og plantene. Og plantene, ja. Vi har en, min eldste sønn på ti, han fikk en lykkekastanje i bursdagsgave av min onkel.
Han har vært så opptatt av den der lykkekassen igjen. Han er veldig, veldig glad i den. Ja, den er kjempefin. Den er jo blitt nesten, ja, den er jo høyere enn meg nå. Ja. Og den står her stort og flott i stua. Ja. Og han bare, ja, du skal ha han, Anders Rineberg, inne. Ja.
Han er jo veldig voksen av ålder. Kan du spørre ham om hvordan det går med den lykkekastanjen min, om den har det bra? Den har det kjempebra. Så grønn og flott ut. Apropos det med stress, da. Når den er veldig stresset, så legger den jo ikke så godt merke til ting. Den er liksom fanget litt i det der, den er jaget. Så det synes jeg planter en fin ting, da. De bruker lang tid på å vokse, de er stressige, de går jo ikke noen sted.
Og jeg tror kanskje det er grunnen til at noen også liker å holde på med planter da. Ja, det gir meg en umiddelbar ro. Eller bare det å stå og hakke grønnsaker til middag. Sånn der småting, bare å være i kontakt med naturen på den måten der. Eller, jeg er jo veldig glad i planter, men nå når de dør, så prøver jeg jo så godt jeg kan. Men det å liksom...
Se at planter vokser i egen stue, jeg synes det gir meg livsglede. Ja, og det er jo, en sier at hagen holder på med stueplanter, det er jo også å møte naturen på halvveien. Så ta også med naturen litt sånn inn i hjemmet, det synes jeg er fint å tenke på. Jeg har noen siste spørsmål til deg, Anders. Til oss som jobber i helsevesenet.
Synes du at vi skal ta det opp ofte, dette med seksuell helse? Kan det føre til at pasienten blir litt brydd? Hvordan tar man det opp? Jeg husker når jeg var fastlege, da var jeg jo veldig ung, jeg var jo 27-28 år, ikke sant? Og
Jeg husker at jeg leste mye om bivirkninger av de forskjellige blant annet blodtryksmedisin som flere pasienter mine hadde, men jeg visste at det kunne påvirke dem med både libido og sekslyst, men også ereksjon. Og jeg synes det var veldig vanskelig. Jeg hadde så lyst til å ta det opp etter at jeg hadde gått på de to månedene. Har du opplevd noe sånt? Jeg synes det var vanskelig å finne en innfallsvinkel til det da. Hva er en god innfallsvinkel?
Ja, og hvis noen skulle føle seg brydd en gang iblant, så tenker jeg at det er ikke så farlig. De aller fleste er jo opptatt av kroppen sin, seksualiteten sin, så det er absolutt relevant. Det du sier er at hvis du har en pasient, og den har fått en sykdom eller fått noen medisiner som en vet kan påvirke sekslyst eller prestasjon,
Så kan den jo også si at disse medisinerne her for eksempel vet vi kan påvirke lyst eller ereksjon. Hvis du skal oppleve noe av det så
snakke gjerne med meg om det, og så finner vi ut av det. Jeg er veldig opptatt av at når jeg jobber med pasienter, så skal jeg prøve å skape en slags vi-følelse, så det ikke blir sånn ovenfra-ned. Det er noe pasientens sitt ansvar, og noe skal du liksom være med og bidra på. Jeg skal ikke bli kompis med pasientene, men det der med fellesskapsfølelsen tror jeg er superviktig. Men tilbake igjen til det da, med seksualitet, så
kanskje nevne det som helt naturlige ting at, eller spør, er det noe i forhold til kropp, eller kjønn, eller seksualitet som du vil at jeg skal vite om før vi begynner å samarbeide? Ja, det er et veldig fint spørsmål bare. Er det noe du tenker at du har lyst til å dele? Vi vet at det er viktig for helsa. Ja, det er veldig fine inngangsportaler til det. Er det noe mer du har lyst til å dele enn du først er her?
Jeg synes egentlig vi har fått snakke om mange temaer som jeg brenner for. Ja, men kanskje ta en runde med seg selv og de idealene man har satt for seg selv da, i forhold til hva samfunnet sier vi må gjøre for å være et vellykket seksuelt menneske. Og kanskje gå en runde med seg selv. Bruker jeg nok tid på intimitet? Er det andre ting som jeg kan...
Kanskje jeg kutter ut, for i bunn og grunn så er jo det med relasjon det som virkelig betyr noe for oss da. Enten det er seksuell eller mer intim da.
Du har jo noen sånne reguleringsteknikker, så vi skal gå igjennom en, men det blir en egen episode, sånn at man kan høre på den igjen, så man slipper å høre på hele samtalen før man kommer til den. Lurt. Så det skal vi spille inn nå, og kommer til å bli lagt ved denne episoden. Men er det noen andre ting du...
Du har selv vært der at du har fått utbrent symptomer og merket at det er mye stress. Er det en ting du skulle ønske at alle visste før vi legger på for i dag? Alle kan få mer ro i livet ved å trene på seg, prøve å koble mer på seg selv.
Som den øvelsen vi skal gjøre da. Jeg tror i bunn og grunn, vi søker relasjon og fellesskap, men vi søker også mer ro i livet. Og de aller fleste har den roen i seg, de må bare kultivere den litt og dyrke den frem. Jeg gleder meg. Tusen hjertelig takk for at du gjesta her i dag, Anders. Hvor kom min elitera nå, det?
Jeg skriver jo i A-magasinet Aftenposten, en spalte som heter Sekslivet. Hvis du går inn på den, så finner du også kontaktinfo. Jeg blir veldig glad om jeg får tilbakemeldinger eller spørsmål som svares på helt anonymt. Og så har jeg en nettside som er seksologi og terapi.no, hvor du finner kontaktinfo. Ellers er det på Facebook og Instagram. Hvis du er opptatt av hager og planter og litt sånn filosofi knyttet til det, da er det artfiske.
Arctic Gardener. Det gir en sånn ro å se de plantene dine. De har det godt. Ja, det håper jeg. Tusen takk for i dag, og hvis du som lytter til tenker at denne episoden har tenkt at andre kunne fått glede av, så del denne sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og med når dere på doktorandte Dragland på Instagram. Og med det så sier vi tusen takk for i dag. Takk. Ha det godt. Musikk