#270. Kvinnehjernen gjennom livet, hormoner, stress, graviditet, morsrollen, relasjoner og overgangsalder, Med hjerneforsker Ann-Marie De Lange.
00:01
Episoden utforsker hvordan hormoner og livsfaser påvirker kvinnehjernen, og viktigheten av økt kunnskap om kvinnehelse.
14:19
Kvinnehjernen og livets faser påvirker oss, med særlig fokus på puberteten og graviditetens psykiske utfordringer.
22:53
Graviditet fører til varige hjerneendringer, men nye mødre fungerer ikke nødvendigvis dårligere kognitivt til tross for opplevd hjernetåke.
32:53
Diskusjonen fokuserer på hvordan hormonelle endringer påvirker kvinners hjerner, spesielt under overgangsalderen, og viktigheten av bedre forskning og forståelse.
48:36
Søvn og hormonelle endringer påvirker kvinner betydelig, og samfunnsstrukturer må tilpasses for å ivareta deres helse og velvære.
Transkript
Lignende
Lastar
Musikk
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Tragland, jeg er utdannet lege og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sin lett tilgjengelig for oss alle. I dag skal vi snakke om kvinnegjern, og til alle dere menn som lytter på, ikke skru av. Jeg tror denne episoden er skikkelig, skikkelig bra for dere også, for at vi alle trenger å forstå kvinnegjern litt bedre. Vi skal snakke om hvordan hormoner, livsfaser, erfaring, stress...
Graviditet, tap, overgangsalder, ja, hvordan mye forskjellig faktisk former hjernen vår. Og dagens gjest er jo Ann-Marie Delange. Hun er klinisk psykolog med doktorgrad i kognitiv nevrobrytenskap.
Hun er ansatt ved Queen Mary University of London, og er også tilknyttet University of Oxford og Universitetet i Oslo, og leder forskningsgruppa Femilab, som undersøker hvordan biologiske, kinetiske og miljømessige faktorer påvirker kvinners hjernehelse gjennom livet. Nå er hun aktuelle med boka Kvinnhjern, og jeg er veldig spent på denne episoden. Hjertelig velkommen, Ann-Marie! Tusen takk, Annette. Veldig hyggelig å være her. Veldig hyggelig at du er her.
Vi har vel alle mistenkt det, men fungerer kvinner og mennesker hjerner faktisk forskjellig? Ja, det er jo et veldig interessant spørsmål, og jeg skulle ønske at jeg hadde et veldig enkelt svar. Men det jeg kan si er jo at i utgangspunktet så er kvinner og mennesker hjerner like i oppbygging. Vi har de samme hjernestrukturerne som ligger til grunn for samme kognitive funksjoner.
Men hjernen er jo en del av kroppen, og det som skiller oss er jo disse hormonene som kvinner særlig har som går i sykluser og som endrer seg i ulike livshaser.
Og disse hormonene, de påvirker jo hjernen, og de er tett involvert i en del funksjoner da. Hvordan hormoner? Så det er jo det typiske østrogen, og progesteron, blant annet. Det er jo de som vi kanskje snakker oftest om da, som påvirker kvinnegjernen. Oi, det er spennende altså. Så våre hormoner påvirker hvordan hjernen vår fungerer, rett og slett. Men,
Du startet boka di, og jeg synes det er så interessant dette med hvordan vi kvinner på en måte har blitt misforstått.
Den forskningen som er blitt gjort på kvinner tidligere, det var jo egentlig meg som tredde ned over hodene på oss, vi er hysterisk. Kan du fortelle litt om det? Ja, det er helt riktig. Det har jo vært en veldig lang historie bak oss der kvinner, kvinnehelse generelt, ble utviklet.
bagatellisert og misforstått. Og som du sier, så var jo denne hysteridiagnosen en slags samlebetegnelse for alle mulige ting som man ikke helt forstod, tror jeg. Så det kunne jo være alt fra kroniske smerter til angst, og til og med det å ønske seg et litt annet liv med høyere ambisjoner. Det var jo liksom ikke naturlig for folk.
for kvinnen da. Ambisjonen var ikke naturlig for kvinnen. Riktig. Det å ønske å lære seg å lese og skrive og ta utdanning og sånn, det var heller ikke helt naturlig. Så det var mye fokus på at kvinners natur var problemet. Sånn at hvis man hadde symptomer, fysiske symptomer for eksempel, så tenkte man så ofte at det var livmorene som vandret rundt
i kvinnekroppen, og skapte alle mulige slags problemer. En vandrendes livmor. Riktig. Ok! Så det er jo ganske spesielt å tenke på nå. Og det var jo også et forsøk på å forstå det, men utfordringen var jo det at alt ble på en måte plassert på kvinnens reproduktive system. Ja, det var også som du
du lærte meg da at både for mye sekslyst og for lite sekslyst ble sett på som hysteri. Da var det en vandrendes livmor der et sted. Jeg tror det var ganske vanskelig å vinne på en måte da. Uansett hva du hadde av plager, så var det din livmor. Jeg er jo veldig glad for at vi har kommet oss unna det, men det var jo ganske sent man begynte å forstå at vi ikke
kvinner og menn faktisk er forskjellige og at man begynte å ta på alvor dette med kvinnelse. Ja, og den hysteridiagnosen den eksisterte jo frem til 1980 i diagnosen man har det. 1980? Det er helt vanvittig. Ja.
Og jeg tror jo også at det er en del ting som vi ser spor av fortsatt. Så i dag så snakker vi gjerne ofte om at kvinner har diffuse symptomer, som er vanskelig å få stå seg på. Og da tenker jeg litt at vi kanskje ikke har kommet så langt likevel da, fordi det det egentlig handler om er jo at vi ikke har nok kunnskap. Og dermed så blir det vanskeligere å gi god helsehjelp til kvinner da. Ja. Ja.
Og her har du tatt opp kampen og begynt å forske. Du har en lab som heter Femilab. Jeg elsker det navnet. Og dere har jo funnet veldig mye. Det skal vi komme tilbake til. Men tror du at det å få denne kunnskapen om at kvinnegjern faktisk fungerer annerledes enn menn vil hjelpe oss i samfunnet, både kvinner og menn? Ja, jeg tror jo at det er en del ting som
vi kan gjøre for å bedre situasjonen for kvinner i dag. Blant annet er det jo sånn at kvinner blir diagnostisert senere enn menn på tvers av veldig mange ulike tilstander. Og så vet vi jo at når det er kvinnespesifikke tilstander, som for eksempel PMDD-
PCOS, som nå heter PMOS. Et annet eksempel, endometriose, da er det jo snakk om at det kan ta opp til ti år å få stilt en diagnose. Og det handler jo om at vi ikke har kunnskapsgrunnlaget enda. Så det er jo det ene som jeg tenker at vi må på en måte få det grunnlaget for å
catch up egentlig, sånn at vi kan behandle da, så raskt som mulig. Men kan med hjernelidelse, er det forskjell på kvinner og menn i
Ja, det er et stort spørsmål på en måte, men jeg tror jo at vi har visst veldig lite om hvordan hormoner påvirker hjernen. En av grunnene til dette er jo fordi det ble forsket mest på handdyr i nevrovitenskapen.
Og det var fordi at forskere mente at hormonene som svinget i overgangsfaser og hjernemormonene, det var veldig forstyrrende for resultatene. Sånn at det ble på en måte ansett som støy i dataene. Men nå vet vi jo at det er jo ikke støy, det er jo viktig informasjon. Det er data. Ja, det er jo
Jeg bare forstår ikke hvordan man tenkte at vi tar bare mannegjern, og vi bare tenker at kvinnegjern, det er så mye støy her, at det her tar vi ikke. Nettopp. Men hvordan, bare la oss ta det, for jeg synes det er så interessant, hvordan fungerer østrogen og progestrom på hjernen? Hva er det som skjer? Hvis man ser for seg menstruasjonssyklusen som et godt eksempel, så er det jo sånn at
produksjonen av disse hormonene, det varierer jo gjennom en måned. Og dette handler jo om at kroppen, altså det er en slags tilrettelegging for potensiell graviditet da. Og det skjer jo i egentlig et samspill mellom eggstokken og hjernen. Så der er det signaler som går frem og tilbake, og som da bidrar til at produksjonen øker eller minsker da.
Og de hormonene som produseres i eggstokkene, østrogen for eksempel og progesteron,
De kommer jo da ut i blodet, så når de også hjernen. Og det de gjør i hjernen er at de påvirker typisk signalstoffer som vi vet igjen påvirker humør, konsentrasjonsevne, energinivå, alle disse tingene som kvinner jo kjenner igjen. Det varierer hos oss hver eneste måned ofte. Selvfølgelig i varierende grad. Det er stor forskjell på hvordan kvinner merker dette her.
Men det kommer egentlig ikke som en stor overraskelse for kvinner, dette her, sant? Nei, og dette har vi jo kjent på oss, men vi har hatt så lite kunnskap om det. Og jeg bare tenker sånn, ok, så kan du bare ta oss gjennom en hormonsyklus da? Når er det vi, altså snittet da, kjønner seg bedre, og når har du høyest estrogen og sånn? Ja, så...
Veldig mange føler seg bedre i den fasen opp mot eggløsning, og da stiger østrogenet. Jeg kjenner at jeg er mest klar i hodet, tror jeg. Hvis det ikke kommer en graviditet, så vil disse nivåene synke igjen, og man får menstruasjon eller en blødning etter hvert. I den fasen før østrogenet,
Mensen så er det jo ganske mange som merker det da, at disse monografer ned var. Så veldig mange har jo det som en uke som ikke er den gøyeste uken. Igjen stor, stor variasjon. Men det er i alle fall...
Jeg tror det er det de fleste vil kjenne seg igjen i da. Ja, og for alle menn som hører på, ikke ta den der vanskelige samtalen uka før menstruasjonen. Ta det heller noen dager etter at mensen har kommet inn. Vi vet jo, vi kjenner det jo, jeg kjenner det jo. Jeg tror jeg kjenner det mer jo eldre jeg har blitt. Altså at
den uka rett før menstruasjonen, da er jeg litt sånn skjører, rett og slett. Jeg føler meg litt skjører, og søv litt dårligere, og føler at ordene av og til kan stokke
Det er merkelig hvordan jeg... Jeg husker at jeg var 30 når jeg forstod, etter lenge etter å ha vært ferdig på min sinstudie, at jeg faktisk forstod hvordan hormonene mine påvirket meg. De siste fem årene har jeg begynt å tilrettelegge. Jeg har mulighet til å tilrettelegge
å utlegge jobben ut fra syklusen min, for det er faktisk ganske stor forskjell på meg de første 15-16 dagene av syklusen min, og de siste. Og jeg er mye mer produktiv. Jeg føler meg klarere i hodet. Og du har skrevet om det med hjernetåk. Jeg vet ikke noe om det.
Vi vet jo at det er en del kvinner som rapporterer dette, både i forbindelse med fasen før menstruasjon, men også særlig i overgangsalderen og i perimenopause. Og det er jo et litt sånn ulent begrep på en måte, som vi ikke helt får til å måle forløpig. Så jeg tror jo...
Det er definitivt mange som vil kjenne seg igjen i det, men folk beskriver det litt på forskjellige måter også. Noen kan for eksempel ha problemer med å liksom
finne ord, mens andre er det mer som bare liksom forvirret hele tiden og klarer ikke å organisere deg selv like bra da. Jeg er litt mer sånn at det blir sånn kaotisk på en måte i visse faser. Og akkurat sånn som du sier, så er det det med å føle seg litt kjørere. Det har også jeg veldig, veldig sterkt da. Problemet er jo at verden rundt oss
forventer jo stabil prestasjon til hver tid. Det er jo helt umulig å på en måte legge opp hele livet rundt disse fasene, sånn. Ja. Så nå er jo jeg i den rett før mensenfasen. Jeg også.
Er du det? Ærlig. Så her sitter vi, og jeg er i hvert fall litt frynset til det. Og jeg skal jo ha boklansering i dag også. 250 på meldet. Utrolig spennende. Tenk det! Men jeg er ganske sikker på at jeg hadde vært litt mer sånn, yes, hvis dette var 200 uker siden. Mens nå er jeg litt mer redd, på en måte. Ja! For at jeg skal...
bli skummelt. Så det er stor forskjell. Men østrogen gjør det oss rett og slett mentalt sterkere. Det er litt sånn det føles for meg i alle fall. Det som dyreforskningen viser der er jo at
at østrogene har en påvirking på områder i hjernen som er knyttet til læring og hukommelse, hippocampus som du sikkert har hørt om for eksempel. Og så er det litt sånn, vi vet ikke akkurat nøyaktig hvilke mekanismer det er, men det ser ut til at det skjer endringer strukturelt som mest sannsynlig legger bedre til rett.
får en del ting da. Så menn egentlig, samfunnet er jo tilrettelagt for menn, for de får jo drypper av testosteron gjennom hele dagen, og det endrer seg ikke noe særlig gjennom en måned. Mens vi kvinner, vi må på en måte navigere i den hormonbalansen vi har, så godt vi kan. Men det jeg ser i hvert fall i eget liv, at det har vært bra for meg å ha kunnskap om det. Så ønsker jeg å finne kunnskap
kunnskapen tidligere, fordi at da er jeg litt mer tilgivende mot meg selv den siste uka, jeg trener ikke like hardt og jeg tilrettelegger litt mer for meg selv og jeg håper at alle får den kunnskapen sånn at de også kan tilrettelegge og kanskje sånn, jeg har en venninne hun sier at uka før hun får mensen så holder hun seg litt unna mannen for hun vet at hun kan veldig fort sneppe på han. Hahaha
Så de har en sånn gjensidig forståelse at siste syv dager, da er de veldig tålmodige med hverandre. Og det er så fint, ikke sant? De har det godt i forholdet sitt, men de har måttet navigere litt i det. Ja, for det er jo det som er, det er vanskelig å kontrollere dette her. Det er jo et nevrobiologisk grunnlag her, og vi har vel egentlig alltid på en måte fått høre at
at vi må skjerpe oss, alle har mensen, slutt å være så sur. Men så er det på en måte ikke noe vi har kontroll over selv heller. Så det med å prøve å tilpasse litt i hånden, det tror jeg er ganske smart, å være litt mer tilgivende mot seg selv. Boka di heter jo Kvinnehjernen. En hjerneforskes blikk på kvinners livsfaser. Og det er jo disse livsfasene jeg synes er veldig interessant å lære om. Jeg kan forholde meg til
hjernen vår blir påvirket av livets utvikling, rett og slett, fra barnealder til du blir gammel. Kan du være så snill å ta oss gjennom denne reisen? For det er så spennende! Hva skjer med oss, for eksempel, gjennom puberteten? Og når vi kommer inn i
Dette med i 20 år da. Ja, det er jo veldig spennende å se på det på denne måten i et livsløpsperspektiv, synes jeg også. Det blir jo selvfølgelig et veldig stort spørsmål, men kort sagt er jo særlig puberteten en fase med enorm jernutvikling. Det skjer veldig, veldig mye i jernen, rent strukturelt og funksjonelt.
henger også sammen med hormoner som utvikler seg i den fasen. Og når hjernen er på en måte plastisk og formbar på den måten den er, så gjør jo det at dette er en fase på puberteten, en fase der man kan utvikle seg veldig og tilpasse seg veldig.
Samtidig så ligger det også en sårbarhet i dette. Og det vi vet er jo at veldig mange mentale helseproblemer de starter i ungdomstiden. Ok. Og da...
Tror man jo at det handler om den kombinasjonen av at det skjer veldig mye i hjernen og i kroppen, og så er det ting man skal utforske og utvikle i livssituasjonen rundt seg også. Så det er jo ikke så enkelt å være tenåring, det vet vi. Nei, det er kjempevanskelig. Men er det annerledes for...
gutta og jenter er den basen? Det er jo litt forskjellige ting som skjer, men overordnet så er jo jernutviklingen litt samme gangen, men det er jo litt ulik timing for eksempel. Vi vet jo at kvinner eller jenter kommer litt tidligere i puberteten i gjennomsnitt,
Og så er det, tror jeg, veldig mye vi fortsatt ikke vet, egentlig, om kjønnsforskjeller i mer spesifikke hjernområder som utvikles, og når. Så det er nok mye igjen der å utforske forskningsmessig også. Ja, jeg synes bare det er så fascinerende med tilknytninger i puberteten. Jeg husker, jeg riste jo til USA når jeg var 16, bare...
Ha det, hele familien. Jeg ser det, dere er ikke på et år. Jeg hadde ikke klart det i dag. Men fra jeg var 14 år, så sa jeg at jeg skal flytte til USA når jeg blir 16. Så til slutt måtte mamma og pappa gi etter. Men det er jo et land som gjør at vi blir så eventyrlystende, og bare vi vil ut i denne verden. Ja, og sånn må det jo nesten være. Jeg tror jo at det har en funksjon, at man blir...
Kanskje litt utprøvende og lysten på å teste ting. Og det er jo på en måte sånn man utvikler seg i livet. Hele livet egentlig. Man må jo prøve for å bli bedre på ting. Så det tror jeg gjelder veldig i puberteten også. Det er på en måte en mening med det hele. Selv om det kan være vanskelig i familiesituasjoner. Ja, det tror jeg mange har tenkt.
Det er nødvendig som jeg vil si. Det er mye risikotakning og lite konsekvenstenkning og de tingene der, men det må kanskje til på en måte. Og så har vi jo denne prefrontale korteksten som utvikler seg
sist på en måte. Utvikler den sist hos både, altså tar det like lang tid for en kvinne og en mann å få den utviklet? For disse er jo rundt 25 år. Ja, jeg har ikke sett noen forskjeller på det, så jeg ville tenke meg at det føler liksom likt løp. Ja, så vi tar hverandre igjen i 25 års alder. Ja, noe sånt. Ja, ja.
Ja, nei, så det er jo en veldig spennende fase, men også en veldig krevende fase, puberteten da.
Og så har vi jo det med graviditet som kommer senere, der det også skjer store endringer i hjernen til mor. Ja, det der er så vilt. Det du skriver om, det er det akkurat jeg har funnet ut av. Fortell. Ja, og der er det jo litt tilsvarende mekanismer, at det er en fase med veldig høy grad av hjerneplastisitet, som da også kan føre med seg en sårbarhet.
Og da, vi vet jo at det er en del som opplever fødselsdepresjon, eller depresjon og angst,
i kvaliteten. Så der er det jo også noe med å forstå hva det er som skjer i sånne faser, og hvordan henger egentlig denne hjerneplastisiteten sammen med andre faktorer da, som stress, dårlig søvn, lite støtte rundt seg, det finnes også genetiske risikoer, så det er så ekstremt viktig at vi fokuserer på disse fasene for å sørge for at folk
ha den støtten de trenger. Hva er plasticitet? Plasticitet er jo egentlig at hjernen endrer seg i interaksjon med omgivelsene rundt oss. Sånn at hjernen den er ikke statisk, den former seg egentlig hele livet. Og
Ja, da særlig i disse overgangsfasene. Men et godt eksempel er vel gjerne læringssituasjoner. Fordi de fleste vil kjenne seg igjen i hvordan det kan føles utrolig tungt og nesten umulig hvis du skal lære deg noe nytt. Et språk for eksempel.
Men så, hvis du pusher på og fortsetter, så begynner det å danne seg nye kommunikasjonsbaner mellom nerveceller, og du blir bedre på det du øver på. Så hvis du klarer å opprettholde det også over tid...
så vil du ha en hjerne som har formet seg i den retningen. Men hvis du lærer det nå, og så slutter du å holde på med det, så vil jo på en måte de nervebarnene bli mindre viktige. Men så under en graviditet, så skjer det ganske store endringer. Hjernen krymper. Det er jo vilt. Ja, det høres jo veldig skremmende ut, egentlig. Ja.
Og det som forskere, eller måten man tolker dette på nå, er jo at det faktisk er positivt. Positivt fordi at det er en slags finjustering, tenker man seg. Der gjerne fokuserer jeg inn på det som nå er det viktigste, og det er tilknytning til et barn som skal komme, en tilpassning til en veldig ny livssituasjon,
Så det er, og det er jo fortsatt mye vi ikke helt forstår, sånn at vi vet jo ikke helt nøyaktig hva disse endringene betyr, men det er i alle fall det som er den hypotesen som er rådende i dag, at det rett og slett er adaptive endringer i morsgjerne. Ja, jeg liker å tenke på det som at man klipper jo et
et epletre, noen greiene her og der for å gjøre det mer robust. Og her driver jæren da og klipper bort ting som ikke er viktig for å gjøre jæren så robust som mulig og få masse plass til alt det nye den trenger å lære seg i det å bli mamma, for det er jo en enorm omveltning. Ja, absolutt. Ja, men det er artig da. Men hva skjer da, jeg kjente...
Etter en graviditet, dette med hjernetåket, er det noe som ser man forskjell av hjernen?
Man ser jo at disse strukturelle hjerneendringene, mange av dem varer faktisk ganske lenge utover, altså etter barselstiden også. Så jeg tror noen studier har vist at seks år senere ser man de fortsatte hjerneendringene. Så noe av det går litt tilbake, og så er det noe som fortsatt er tydelig. Så det er veldig fascinerende, så ekstremt fascinerende. Det er noe som du bærer med deg litt,
et lite spor da, av den graviditeten i hjernen din. Men med tanke på sånn ammetåke og kognisjon på en måte generelt, så er det ikke egentlig så mye bevis for at nye mødre fungerer dårligere. Det er egentlig ikke det man ser når man måler for eksempel hukommelse og oppmerksomhet i en labb.
Så jeg tror jo at det som kanskje skjer, at man føler liksom at man ikke liker mer, det er hvertfall det veldig mange forteller til meg da, de sier til meg, jeg klarte ingenting, jeg glemte å svare på e-poster, jeg glemte liksom alt sånn. Men vi har ikke liksom noen sånn klare mål på dette som, ja. Men jeg tenker sånn, dette er min lille teori da, er at man har klippet bort mange nerveforbindelser man ikke trenger,
trenger lenger. Så plutselig så kanskje du har klippet bort noen navn og noen ting som du virkelig ikke trenger å vite da. Og så tenker du å nei, nå har jeg begynt å få så dårlig kompens, men det er bare hjernen din som har laget plass for å gjøre hjernen din mer robust da i møte med et nytt barn. Ja, og så er det jo sånn at oppmerksomheten vår, den er jo begrenset kapasitetsmessig. Sånn at vi har jo ikke ubegrenset
kapasitet for alt mulig. Og dermed så tror jeg at når man...
har et fokus, så er det veldig fort gjort å ikke henge helt med på andre ting. Det merker jeg også. Hvis jeg er veldig inne på jobb, så er det mye annet som kan, altså som jeg ikke klarer å få med meg, sånn. Men glemmer avtaler og alt mulig sånn. Så det er jo litt det også at kognitivt så fungerer vi sånn at det vi fokuserer på er jo det vi på en måte presterer best på. Så hvis det da er et nytt barn, så
så er jo det på en måte det viktigste som skal skje akkurat da også. Men apropos det, er kvinner og menn, altså er det forskjell i hvor god vi er på multitasking? Det tror jeg mange lurer på. Ja, og det er faktisk sånn at den forskningen som finnes på det, viser at det er veldig lite forskjell. Det er i hvert fall ingenting som er sånn konsistent da,
En forskjell med tanke på hvor god vi er på det. Men det som viser seg er jo at kvinner rapporterer at de gjør mye mer av dette i hverdagen enn menn. Så jeg mistenker jo at det handler mer om egentlig roller og forventninger og hvordan vi har lagt opp livene våre da. Ansvarsmessig og sånne ting. Men multitasking det handler jo egentlig bare om å gjøre...
en oppgave, og så en annen oppgave, og så en treie oppgave. Man gjør det jo egentlig ikke samtidig. Så det er veldig krevende for hjernen. Og jeg tipper at det er en grunn til at så mange kvinner kjenner seg utbrent, det er for at vi har så masse tanker og ting vi må gjøre, og oppgaver og forventninger. Reagerer kvinner og menn forskjellig på denne typen belastning og stress? Ja.
Ja, det er et godt spørsmål. Her også rapporterer kvinner mer stress i hverdagen.
Og jeg tror jo at det finnes en del forskning på, rett og slett resultatene av kronisk stress eller høyt stressnivå over tider, at det kanskje kan se ut til å påvirke kvinner litt annerledes enn menn. Jeg er ikke noen ekspert på dette her, det er sikkert du er mer ekspert på enn meg, akkurat dette med stress. Men jeg tror jo at det er helt avgjørende forskning.
for så mye at vi begynner å forstå hvordan disse tingene henger sammen og virker på kroppen og på hjernen. Ja, for at det er så lite vi enda kan om dette. Det er derfor det er så bra at du er fem i lab og du skal forske på dette i 40 år til. Vi må finne ut av hvordan stress faktisk påvirker kundhjernen, for at
Det er i hvert fall ikke naturlig sånn som vi har det nå, når vi har så mye, og det er så stor mental belastning på oss. Vi vet jo at kvinner har økt risiko for depresjon blant annet. Vet vi noe om hvorfor det er sånn?
Det er jo omtrent dobbelt så høy risiko faktisk. Det er jo en stor forskjell. Det som er så vanskelig med depresjonen er jo at det kan være så mye, det kan ha så mange årsaker, og symptomene kan på en måte gjenspeile alt fra at man har opplevd traumer, til at man
Jeg har noen matallergier. Det kan bli anything. Så jeg synes det er et veldig spennende tema, men også veldig komplekst. Og jeg tror jo også at det kan være kjønnsforskjeller i hvor raskt man går til en lege med dette her. Og så er det jo noe med hvilke livsfaser det skjer i og da. Og hva det egentlig handler om. Så jeg tror jo en del av disse type...
psykiske symptomer som angst og depresjon ofte henger sammen med hormoner også hans kvinner da. Ja, det tror jeg også. Dette må du finne ut av, Anne-Marie. Fordi det er rart at det er så mye større risiko for kvinner altså. Men fortell oss mer da. Mange kvinner går jo gjennom en spontan abort. Man vet at det jo påvirker hjernen.
Ja, og der har det jo vært veldig lite forskning. Men nå vet vi jo at det er store hjerneendringer i forbindelse med en graviditet. Og de endringene oppstår tidlig i graviditeten. Sånn at når en graviditet blir avbrutt, så må man jo på en måte se for seg at det var noen prosesser som det satt i gang, som ble avbrutt. Og det samme gjelder jo hormonsystemet.
Så jeg og jeg har opplevd mange spontane måter, særlig skriver jeg om i boken også, og det har jo vært, det er jo noen gode uker med kaos i kropp og i sinn, for å si det sånn, og vi vet jo også at veldig mange kvinner rapporterer høyt stressnivå, angst, depresjon i etterkant, og det tror jeg er en
altså en sammenblanding av at det kan være en veldig stor sorg, det er mange som synes det er utrolig tungt å oppleve, og i tillegg så har du hormoner som krasjer, som har vært høye i kanskje 10-15 uker, som plutselig avbrytes. Så det er jo klart at det vil også spille inn på alle disse neurotransmittet systemene vi har. Så det her er ikke bare-bare,
Og det har vært så lite fokus på det, og så lite snakket om. Men det som er veldig spennende, det er at nå har det kommet til en ny ordning i UK, som faktisk startet, det første stedet de tester dette ut nå er Nordirland.
der man får paid leave i to uker ved en spontan abort. Oi, hvor utrolig bra! Ja, og ikke sykemelding. Altså det er bare, du kan gå og si, dette har skjedd, og så er det ok, to uker, ingen stiller noen spørsmål. Men heller ingen møst, så de som synes det er godt å gå på jobb, kan selvfølgelig gjøre det. Men det som jeg synes er aller best med dette her, er jo at det gir et signal om at
Dette tar vi på alvor. Vi skjønner at det der er heftig å gå gjennom. Å, jeg fikk frysning. Er det sant? Det har så mye å si. Og jeg følte liksom at alle mine runder med spontanabortet ble sånn, det er bare å, endelig noen som ser hva jeg har gått gjennom, på en måte, som har giddet å få dette inn i policy, da. Ja. For vi har jo en sånn
en utfordring med det at ting, det er jo ganske vanlig å oppleve det, sant? Det er sånn en av tre graviditeter ender i spontanet vårt. Men det betyr jo ikke at det er lett, sant? Så det er jo bare å tenke over, men det er vanlig, og alle vet at det kan skje. Det har jeg ikke, jeg synes, var godt nok på året, da. Så nå når det begynner å skje litt ting, så
det gjør meg veldig optimistisk, egentlig. Ja, og så tenker jeg, for oss her i Norge da, hvis de hadde tatt det der på alvor, kvinner blir jo i stor grad sykemeldt etter noe sånt, for det er kjempe, kjempe tøft for oss. Og kanskje statistikken hadde gått litt mer i forvør kvinner da, for det er så mye ramaskrik om at kvinner sykemeld seg så fort i forhold til menn og sånn, som det er en
uforståelig debatt for min del, men hvis man ser på det som det er ikke en sykmering, du får to uker sykkeliv, det vil anerkjenne det en kvinne går igjennom, og det vil også trygge henne, for det kommer jo veldig an på hvordan du kommer til forståelse, hele den pakken der. Og så blir det jo lettere å
å si det høyt også på en måte for her er det en mottaker her har man sagt at vi støtter deg skulle dette skje og det tror jeg man kan komme veldig langt med bare den følelsen av at det er greit å komme på jobb og si at dette har skjedd og få støtte for det da
Åh, kan ikke helseministeren høre på denne episoden. Men hva skjer, er det andre livsfaser som påvirker vår hjerne? Hjernen former seg jo hele livet og blir påvirket av alt som vi driver med og alt som skjer rundt oss. Den er...
Helt utrolig sånn sett, ja. Altså veldig omstillingsdyktig. Og så vil jeg jo tenke at akkurat den overgangsalderen er jo veldig mye snakket om for tiden nå, og det er jo nok en gang en fase med store hormonelle endringer, der det også absolutt skjer ting i hjernen, ja. Ser man biologiske endringer, altså, er det...
Dette er et utrolig spennende forskningsfelt, men det er helt i startfasen. Ja, utrolig nok. Men det er jo da altså nå flere forskere internasjonalt som driver og scanner hjerne til kvinner gjennom perimenopause og til overgangsalderen og etterpå. For det vi vet er jo at disse hormonene
Rett før, altså i årene før.
Da begynner det å svinge litt sånn uforutsigbart i perimenopausen. Og det er jo da mange kvinner opplever å få en del plagsomme symptomer. Og det at det går gradvis nedover, det vil jo ha en effekt på hjernen. For hjernen har jo gått hele voksen. De har vært vant til et relativt forutsigbart system med menstruasjonsdyklos og sånn.
Og så er det plutselig, nei, da skal det ikke være sånn lenger, nei. Så da er det jo en omstilling som gjør at, jeg tror det blir ganske kaotisk i noen år, og så vil det stabilisere seg. Men det er jo uten tvil en stor omveltning da, og en fase som vi nesten ikke har snakket om, tenk det, som alle kvinner skal gjennom, sant?
Ja, ok, så vi vet ikke egentlig hva som skjer med hjernen, men vi vet at noe skjer. Ja, vi vet jo at endringer i østrogen for eksempel også henger sammen med for eksempel energiomsetningen i hjernen, og så har jo disse hormonene direkte effekter på hjernområder som styrer søvn, temperaturregulering, søvntilkommelse, alle disse tingene som ofte snakkes om som
overgangsplager, de er jo på en måte neurologiske i natur, egentlig. Ja, nettopp. Det er interessant. Men som man ser at det stabiliserer seg når på en måte overgangsalderen når man har
gått noen år med dette og hormonene er mer stabil. Ja, så da er det en del som får det enklere, mindre skiftende faser og symptomer og sånn. Men det er jo fortsatt noen som fortsetter å ha symptomer også, sånn at det er veldig stor variasjon blant kvinner her da. Ja, nettopp.
Når du har forsket på det her, gruer du deg til overgangsalder? Ja. Gjør du det? Å nei! Men hva med hormonbehandling da? Vil det hjelpe? Hormonbehandling hjelper jo for en del ting for mange.
veldig omdiskuterte det er jo mye oppe i debatt hele tiden dette her som jeg tenker det er bra for da får vi nok fokus på det og det som er utfordringen med hormonbehandling er jo at det kan virke mot symptomer, det vet vi men det kan også det følger med seg en liten risiko for brystkreft og blodpåp blant annet
Og det er jo litt som med alle medisiner, det vet du, det er jo alltid på en måte en vurdering av nytte versus risiko. Og det samme gjelder jo her, sånn at jeg tror jo vi har hatt en veldig sånn dårlig periode der disse risikoene, særlig for brystkreft, ble veldig mye fokus på, på grunn av den studien som kom ut i 2002.
Men nå har vi nye preparater, og vi er fortsatt ikke helt enige, tror jeg, i forskningsverden heller om hvordan disse risikoene egentlig utarter seg. For det kommer an på hvor gamle de er, de som blir forsket på, det kommer an på akkurat hvilke hormoner de tar, når de tar de, hvor lenge de tar de, hvilke symptomer de har. Så det er veldig komplekst da. Og
Og så er det ikke alle som har like god effekt heller, så det er stor variasjon. Men det skal være et reelt valg for kvinner å prøve hormonbehandling hvis de har plagsomme symptomer. Og det er på en måte sånn man ser på det nå. Men har man sett noen strukturelle endringer i hjernen under overgangsalderen, og hvis de da får hormonbehandling? Det er et veldig aktivt forskningsfelt akkurat nå.
Det er fortsatt så mye vi ikke vet eller er sikre på, men det ser ut til at det er ingen grunn til å være veldig redd for at hormonbehandling skal øke risikoen for demens, og det er heller ingen grunn til å tenke at det skal være spesielt beskytt.
mot det, sånn at vi ser en del effekter som er veldig små effektstørrelser, og store forskjeller i studiene da, for det kommer an på hvilke kvinner som har blitt forsket på. Og jeg tror egentlig at for dette er et veldig vanskelig spørsmål, det blir mye rot av for jeg må prøve litt mitt beste å forklare dette. Men konklusjonen er egentlig at det er ikke en ting som passer for alle.
Sånn at det er mange ting som spiller inn for hver kvinne, om dette er et riktig valg eller ikke. Ja, nettopp. Få det personen tilpasset. Riktig. Hva var det som gjorde deg mest overrasket når du begynte å forske på kvinnegjernet, gjennom alle disse årene du har forsket? Ja, altså det har jo... I utgangspunktet så var jo det som overrasket meg aller, aller mest, var jo definitivt
Hvor lite forskning det har vært. Hvor lite fokus det har vært for dette her i det hele tatt. Det har blitt helt sjokkert, egentlig. Og det var jo litt av grunnen til at jeg begynte å holde på med dette her. Fordi noen må jo gjøre det, tenkte jeg. Så da måtte vi begynne et sted. Og så blir jeg veldig...
oppgitt når jeg ser på konsekvensene av hva den manglende forskningen i helsesammenhenger
Og da gjelder det jo ikke bare disse kvinnehormonssykdommene eller sånne ting. Det gjelder jo til og med for hjerteinfarkt, hjerneslag, at kvinner blir... Altså at det blir ikke oppdaget da. Og dette er jo livstruende tilstand. Det er jo veldig alvorlig. Ja, og så tenker jeg på... Vi har jo gitt...
hormontilskudd, p-piller til kvinner i mange, mange år. Og jeg blir aldri informert om at det kunne påvirke min mentale helse, for eksempel.
Og det vet vi jo mer i større grad. Dette er også veldig persontilpasset. Noen kvinner tåler P-pillene kjempegodt. Jeg tålte det ikke. Jeg prøvde mange, mange ulike og ble veldig nestemt av det. Men klarte ikke å skjønne at det var P-pillene, for jeg fikk andre bivirkninger også. Så det har vært så lite...
forståelse for hvordan vi som kvinner fungerer hormonene våre. Bare å sette på en 19 år gammel jente masse hormoner og tenke at det ikke skal påvirke hennes
mentale helse, det er jo for meg uforståelig å tenke i dag, men på den tiden så tenkte jeg sånn, oi, dette er trygt for meg. Vet vi noe om hvordan P-piller fungerer på hjernen? Jeg er jo så enig i alt du sier nå. Dette er jo en fase der hjernen fortsatt er i utvikling til og med, sant? Og så skal vi liksom ha store debatter om hormonbehandling, men vi skal ikke snakke om 14- og 15-årige gamle jenter som får
utskrevet sånn. Og det har jo klare forhold med det også. Don't get me wrong. De må jo vite hva vi holder på med her. Og vi må jo forstå disse effektene på humør, depresjon, angst, alt dette her. Det har blitt så poketalisert. Ja, veldig. Nei, jeg tror ikke det er derfor. Det har vært så...
mye bagatellisering og en kvinnes hjerne er i utvikling og så setter vi på mange hormoner og jeg er også veldig for den der tanken om at kvinner må få hjelp i en periode dette med reproduktivitet er jo ikke et enkelt tema å snakke om
Men vi må i hvert fall få kunnskap om at nå får du et preparat som gir deg hormoner som vil påvirke hele kroppen din. Så i hvert fall kom inn tilbake om 14 dager sånn at vi får se hvordan står det til med deg? Merker du noen endringer i kroppen? Kanskje har de fått det bedre, kanskje har de fått det verre, men bare det å adressere at
hormoner, det er ikke bare å endre på. Enig, ja. Det er et spennende felt. Og det tenker jeg også motsatt, kvinner som får så lavt dystrogennivå under overgangsalderen,
De kan jo få stor hjelp enkelt. Vi vet at selvmordsrisikoen øker i overgangsalderen hos kvinner. Det å være klar over hvor vanvittig viktig disse hormonene påvirker oss. Dette er helt på tidlig fase, men jeg har skjønt at østrogen også påvirker hvordan vi tar imot oksytosin, altså kjærlighetshormonene. Det er
Det er så mange ting vi ikke forstår helt, men vi vet at kvinner og menn fungerer annerledes.
Menn er kanskje mer dopamindreve, altså motivasjonstreve. Kvinner er kanskje litt mer dreve av oksytosin, som er et sånt hormon som gjør oss tilknyttet til hverandre. Det er så mange ting vi ikke forstår, så jeg bare gleder meg sånn til du kommer tilbake om et par år når du har forsket litt mer. Du kan kanskje prøve å lure deg inn i feltet vår da. Det er et utrolig fascinerende felt. Ja, det er jo det, og det er jo...
helt ubegrenset hva man kan se for seg at man bør forske mer på. Og jeg tror jo at det som er litt vanskelig nå er jo at vi egentlig ikke har hatt datagrunnlaget. Og jeg tror vi har forsket på en måte der vi egentlig går glipp av veldig mye informasjon. Føler at vi kanskje må begynne litt nesten på scratch og tenke hvordan skal vi egentlig finne ut
hva hjernetåket er. Altså hvordan skal vi finne ut av disse symptomene som kvinner har? Og da må vi jo snakke med kvinner, så må vi jo snakke med klinikere. Så må vi jo begynne å på en måte skjønne ting
Litt fra et annet perspektiv, tror jeg, enn det vi har gjort så langt. For nå er det jo ofte sånn du har MR-scans, og du har masse spørreskjemer og blodprøver og sånne ting. Og alt er jo veldig nyttig. Men likevel så tror jeg at det er en del ting vi går glipp av.
Jeg har sånn følelse av at vi ser på de ene og ene risikofaktorer, altså publiserer vi en artikkel om det, men så vet jeg liksom ikke helt hvordan henger disse tingene sammen da. Stress, immunforsvaret, hormonene, hjernen. Det er jo bare så mye. Altså det er så komplekst da. Og utrolig spennende, men også veldig utfordrende, føler jeg da. Å prøve å dytte fremover et fagfelt som er så nytt som det er. Ja.
Ja, det er veldig, veldig spennende hva som skjer. Ja, og
det vil hjelpe oss kvinner og menn å forstå hverandre også bedre, tror jeg. Jeg tror vi som samfunn får det bedre når vi får økt kunnskap om hvordan begge hjerner fungerer. Ikke bare den ene. Og det er jo nettopp det som er litt kluet her, for når man begynner å se på data hver for seg da, i analysene, så plutselig dukker det opp ting som når man analyserer menn og kvinner sammen, som man ikke ser da.
Fordi at av og til så kan jo effekter gå i hver sin retning, men når du legger de sammen så er det null. Og det har vi sett av og til i våre data da, å være ok, her er det jo
Både interessant funn hos kvinner, men også hos menn. Og du får jo lyst til å forske på menns spesifikt også. Så jeg tror jo at det som vi gjør nå med å fokusere inn på kvinner vil også lede til mer interessant og spennende forskning på menn også.
Hva skal vi kalle den labben? Femilab, macholab. Nei, men det er, ja, jeg håper dere åpner en sånn lab også, for det er helt klart vi trenger å vite, ikke sant,
mennesk hjerne er jo også plastisk jeg har sett en sånn video på youtube som jeg synes er så artig fra en komiker som viser at han skal vise forskjell på kvinner og mennesk hjerne og så først så ser du en kvinnes hjerne og så ser du at det bare sånn bøsser med elektrisk aktivitet det er så kjempe kjempe kaotisk og alt foregår kjempefort og så viser han mannehjerne og så er det bare helt ro og stilleit og så ser han sånn
Og så hvis du viser en kvinne en manns hjerne, mannen tenker bare sånn, åh hvor deilig her var det ro, mens en kvinne går bare inn og sier, her var det tomt, vi må pusse opp her, vi må henge opp noen gardiner, her må vi få til noe. Så vi er jo bare forskjellige. Ja, det var en digresjon. Men vet vi noen forskjell på søvn? Jeg synes søvn er et veldig interessant tema. Hvordan det påvirker oss ulikt? Ja.
Godt spørsmål, veldig spennende tema, og også ganske mye forskningsaktivitet på nå, innenfor gjerne forskningen og også kvinnehelse. Og det handler jo litt om, gjennom overgangsalderen, der er jo dette et veldig vanlig symptom, dårlig søvn.
klart det påvirker oss. Ingen tvil om det. Og da ser man jo den på en måte sammenheng mellom hormonendringer, søvn, hjerne, symptomer, psykisk helse. Det er ingen tvil om at søvn er viktig for oss. Og akkurat når det gjelder søvnsførsteller i søvnkvalitet, det vet jeg har seg noe grei på. Men vi vet i alle fall at hos kvinner, så
endrer jo søvnmønstrene seg i takt med hormonendringene. Oi, det er interessant altså. Men hva vet vi beskytter oss da? Søvn åpenbart beskytter oss, men hva annet er det som beskytter hjernen vår? Er det noen forskjell på hva som beskytter kvinnegjernen og mannegjernen?
Det er jo litt sånn at de vanlige rådene gjelder jo. Være fysisk aktiv, være sosialt aktiv, være mentalt aktiv, spise det som er riktig for en selv.
stresset ned, alle disse tingene gjelder jo, absolutt. Tenker kanskje du har skrevet litt om i din bok. Ja. Så da kan man lese den. Og så samtidig så er det jo et eller annet med å
passe litt på at vi ikke legger ansvaret bare på individet for jeg tror jo at det er veldig mye vi kan gjøre i samfunnet også med strukturerne rundt kvinner og menn for å legge til rette for disse tingene fordi det er jo en del ting som kan bli sånn dumt jeg kan jo gi råd for eksempel om at hvis man føler seg dårlig eller har symptomer så må du gå og snakke med legen din
Men hvis kvinnen da kommer til lege da, som ikke har greie på dette her i det hele tatt, så vil jo ikke det... Da kommer man jo ingen vei da. Så jeg tror jo at det er å rette oppmerksomheten mot samfunnsstrukturer. Hvordan er det egentlig å leve livet som kvinne i dag da? Hvordan er arbeidslivet lagt opp? Traumer, utrygghet. Det er mange ting å ta tak i utenfor individet også, tenker jeg da. Ja.
Så hvordan vil et samfunn ha sett ut for deg hvis man skulle ta vare på kvinnegjern? Ja, veldig godt spørsmål. Jeg tror jo at det med variasjon er viktig. Det er så stor variasjon i folks liv. Det er på en måte ikke... Kvinner opplever...
syklusendringer og overgangsfaser så forskjellig. Og også er det jo egentlig sånn for menn også, at det er alltid stor variasjon i helse og preferanser og hva som fungerer for folk. Og derfor tenker jeg at fleksibilitet er gjerne key, på mange mulige måter. Det må jo være mulig å lage et samfunn som
der det går an for kvinner å jobbe og ha familie uten å være stresset og bli sykemeldt. Det må jo være mulig, eller? Et hormonvennlig samfunn. Hormonvennlig samfunn, ja. Ja, altså tenk at vi kvinner, vi må få kunnskap om hvordan vi kan beskytte hormonene våre. For når hormonene våre påvirkes i så stor grad, og når det blir ubalanse her,
så vil det påvirke oss, og så hjernen vår i stor grad. Vi vet at miljøgifter påvirker hormonene våre i stor grad. Se på det. Gjør de små tiltakene som kan gjøre at man får mindre eksponering for miljøgifter. Det er ikke så mye sjekke sjampoen og balsamen din, sminken, stikepanna. Jeg hadde egen episode om dette. Men også tenke på at sola våres påvirker oss.
Det er ganske fascinerende. Så vi er nok ute. Selvfølgelig skal vi ikke bli solbrent, men ta i bruk lyset. Og maten vår påvirker trening. Vi er også forskjellige. Vi trenger ikke trene knallhardt for å få effektene. Det å gå seg turet, eller ha litt mikrotrening, det er kjempebra.
for vår helse. Og så dette med relasjonen vår, for kortisol er jo også et hormon, og når vi har gode relasjoner, tryggere relasjoner, så kan det hjelpe oss å senke kortisol, og vil da også påvirke
de andre hormonene våre. Så liksom ha et hormonvennlig samfunn, det er jeg så forkjemper for, så jeg er så glad for at du her står i bresjen og roper om kvinnegjern, at dette må vi ta på allvar, for vi får det så mye bedre, hele samfunnet, når vi forstår alle disse sammenhengene bedre. Ja, og det er jo veldig
Mange dessverre som har psykiske lidelser for eksempel. Og da tenker jeg at grunnen til det er jo at det er noen del ting som ikke helt fungerer her. Som oppstår i interaksjon mellom genetiske sårbarheter, biologi, hormoner, overgangsfaser og omverden rundt oss. Ja, virkelig.
Så hva er dine beste råd for en god gjerne helse? Det er vel å lese boken din, antageligvis. Og boka din. Jeg tenker jo at i tillegg til å selvfølgelig prøve å gjøre det man kan for å tilvare på seg selv, så tror jeg jo at det kan være veldig til hjelp å ha mer informasjon. Som du sa tidligere, at det plutselig gikk opp for deg at
Du følte det annerledes i visse deler av syklusen din. Det er litt absurd å tenke på det nå, men det har vært veldig lite kunnskap tilgjengelig for oss kvinner. Jeg synes det har hjulpet å vite mer. Jeg tror det hjelper mange å ha den informasjonen. Og jeg tror også at hvis vi nå kan få til et kunnskapsløft
Få til et kunnskapsløft både i helsevesenet og i alle mulige samfunnsområder, arbeidsliv. Så jeg bare tror det vil bli litt enklere av seg selv hvis man får mer kunnskap ut. Jeg tror det. Ja, helt enig. Helt på tampen. Hva er kunnskap?
Hva er de topp tre styrkene du ser med kvinnegjeren? For nå har vi snakket om noen ting som er forskjellige, og noen ting som er kanskje litt vanskelige for kvinner. Vi har jo så mange styrker, det får du så godt fram. Så hva er dine topp tre styrker? Ja, topp tre styrker. Jeg vil i hvert fall si at den omstillingsevnen som kvinnegjeren har, er jo veldig fascinerende. Det å klare å tilpasse seg
å navigere det livet med hormonendringer hver eneste måned. Og fertilitet, graviditet, spontanabort, noen får jo ikke barn, jeg er jo en av de, det er også en omstilling, en enorm omstilling mentalt, overgangsalder, og vi bare
Jeg vet ikke hvordan du opplever dette, men jeg opplever i hvert fall at veldig mange kvinner får til alt likevel. Ja, det er helt utrolig. Ja, og jeg hører om helseplager og krevende jobber og enormt med ansvar, omsorgsansvar også. Og bare få det til da. Så det er jo noe med den kvinneren og den
tilpassningsdyktigheten, altså jeg synes det er veldig, veldig fascinerende. Det skal vi jo respektere, ikke sant? Det er vel noe av det ene, var det tre du skal ha? Ja, den var veldig fin da, så har du en til. En til. Jeg tenker jo kanskje at dette er litt mer sånn
Kanskje ikke så forankret i forskning. Men jeg tenker i hvert fall personlig at vi har litt sånn superpower når det kommer til connections med andre mennesker. Og en av de tingene som jeg var litt opptatt av når jeg skrev den boken, det var det å klare å lage plass til de samtale mer.
Og at vi ikke må være så redde for å snakke sammen selv om vi har ulik livssituasjon. For det er mer som forener oss 100%. Jeg snakker med, altså som en som ikke har barn, og jeg snakker med de som har barn, og det er så mye som...
mulig hvis vi tør å liksom støtte hverandre der, og ikke bli sånn overredd for at kanskje det er litt dumt å invitere hun som ikke har barn når det skal være små barn her, at vi prøver å tenke litt annerledes om dette her, fordi at vi er så gode på å støtte hverandre, egentlig. Så hvis vi liksom åpner litt opp for at det er greit å være forskjellig, det er greit å ha ulike livssituasjoner, og det er
veldig mulig for kvinner å forstå hverandre selv om de ikke er i samme situasjon. Så det håper jeg liksom å se litt mer av fremover at det blir litt mer sånn connections og at vi står sammen. Og det er veldig viktig for begge kjønn, men vi ser at vi kvinner har
Vi blir påvirket igjen av oksytosin i stor grad, så det er noe her vi ikke helt fullt ut forstår, men at vi trenger å kjenne oss trygge i en flokk, det er utrolig viktig for vår helse. Det har blitt rørt av det du sa. Har denne kunnskapen du har opparbeidet deg, har det ført til noen endringer i ditt eget liv?
Åh, det er jo sånn jeg skal ønske at noen kan si ja. Jeg følger alle livsstilsrådene. Jeg gjorde den ene tingen der, helt annerledes. Åh, det er dårlig på å følge egne råder. Det er jo ofte sånn. Men det som kanskje har skjedd er nok at jeg har blitt litt snillere mot meg selv. At jeg skammer meg litt mindre enn jeg har pleid å gjøre før. Jeg synes det var ganske dårlig.
ubehagelig å på en måte være en sånn person som ikke har barna, og at det er noen som tar henne bort og alt det greiene der. Og det, gjennom egentlig å skrive den boken også, har jeg tenkt liksom...
Det går jo ikke an å bruke energi på å skamme meg over noe som jeg overhovedet ikke har noe kontroll over. Så det handler jo litt om å kanskje utfordre sosiale normer da. Som jeg synes jeg har blitt litt bedre på, faktisk. Så det er jo denne måten. Å heie deg, altså. Å heie oss kvinner som står i så vanvittig mange ting. Som vi kanskje ikke snakket noe om. Ja.
ta bort den skammen. Og så må Brene Brown si at det eneste skam ikke tåler det dagens lys. Riktig. Så det fjerner stigma og skam. Det gjør det, godt sagt, ja. Hvor kan mine litterer nå da? Hvor kan de finne boka di? Ja, boken kan vel kjøpes overalt, så vidt det har skjøntes. På bokhandler og på nett og
og nå har jo også Kulturrådet kjøpt den inn, så da tror jeg det betyr at den vil bli tilgjengelig også på biblioteket. Det er fint. Ja, kult. Og jeg er vel på
mer eller mindre aktiv overalt på sosiale medier. Det finnes i hvert fall på LinkedIn og Instagram, kanskje ikke så mye inn på der, men jeg er der, og jeg har jo nettsider på alle universitetene som er tilknyttet også, så det er jo bare å google meg og finne e-postadressen hvis man har lyst til å ta kontakt. Så prøver jeg å være tilgjengelig så mye som jeg kan. Åh, jeg er så utrolig på deg, Anne-Maria, og
Og den forskningen du får fram, det er så viktig for oss kvinner og menn. Så til deg som lytter til, og du tenker at denne episoden, den kan vi nok ha delt, den er sånn vi får ut denne kunnskapen. Vi må dele kunnskapen sånn at det skjer endringer, og at vi får et mer hormonvennlig samfunn etter hvert. Og meg kan dere nå på Doktoren etter Dragland.
Og hvis du ønsker å følge podcasten som er trykk følg, da får du automatisk oppdatering når det kommer ut nye episoder. Og med det så ønsker vi dere en skikkelig fin dag. Lykke til på bokbad i dag, Ann-Marie. Tusen takk. Takk for meg. Ha det godt.