‹ Back to podcasts ‹ Biohacking Girls

6/1/2026

353. Lys som medisin? Mitokondrier, energi og fremtidens helse med Dr. Natalia Sadowski

Denne episoden av Biohacking Girls utforsker lys som medisin med Dr. Natalia Sadowski. Hun, en overlege og fotobiomoduleringsspesialist, diskuterer hvordan naturlig og rødt/nær-infrarødt lys påvirker mitokondrier, energi, stress og hormoner. Studien med Flexbeam viste betydelig reduksjon i kronisk tretthet. Hun fremhever lyshygiene og naturens prinsipper for optimal helse.

00:00

I denne episoden utforsker vi hvordan lys kan brukes som medisin for å forbedre helse og energi.

15:37

Lys påvirker helsen vår sterkt, og riktig belysning kan forbedre hormonbalanse og generelle velvære.

24:36

Lysbehandling kan stimulere kroppens selvhelbredelse, men foreløpig er det ikke tilstrekkelig anerkjent i norsk medisin.

33:27

Studien viser at bruk av Flexbeam kan forbedre mitokondriefunksjonen og redusere utmattelse betydelig hos personer med kronisk fatigue.

40:24

Forskning viser at mitokondrier responderer på lys, som øker energiproduksjon og kan påvirke kronisk fatigue.

Transcript

Mentioned in the episode

Natalia Sadowski

Overlege i indremedisin, geriatri, palliasjon og smertevedisin, og spesialist innen fotobiomodulering. Gjest i episoden.

Biohacking Girls

Podcasten hvor vitenskap møter livsstil. Vertskap for episoden.

Lys som medisin

Hovedtemaet for episoden, som utforsker hvordan ulike typer lys kan påvirke helse og velvære.

Mitokondrier

Kroppens kraftverk som produserer energi (ATP). Påvirkes positivt av rødt og nær-infrarødt lys.

Fotobiomodulering

Lysbehandling, spesielt med rødt og nær-infrarødt lys, for å påvirke energi, restitusjon og aldring på cellenivå.

Biohacking Weekend

Arrangement hvor programlederne møtte Dr. Natalia Sadowski første gang.

Rødt og nær-infrarødt lys

Spesifikke bølgelengder av lys som absorberes av mitokondriene for å øke energiproduksjonen.

Kronisk tretthet

En tilstand hvor pasienter ofte har lave energinivåer og slitne øyne. Studert i forbindelse med lysbehandling.

Longevity

Begrep som omhandler forlengelse av livet og forbedring av helsen i alderdommen.

Recharge Health

Selskapet bak Flexbeam, som Dr. Sadowski er forskningsrådgiver for. De utførte en mitokondriestudie.

Flexbeam

Norskutviklet enhet for rødt og nær-infrarødt lysbehandling. Brukt i studien for kronisk tretthet.

Norge

Landet hvor Dr. Sadowski bor og hvor lysbehandling er godkjent for muskelskjelettlidelser.

Polen

Landet hvor Dr. Sadowski studerte medisin.

Chicago

Byen hvor Dr. Sadowski vokste opp.

Gatelys

Kaldt, blått kunstig lys som Dr. Sadowski engasjerte seg mot på grunn av helsepåvirkning.

Oslo kommune

Har utviklet en belysningsplan. Dr. Sadowski tok kontakt med dem.

Dark Sky Association

Organisasjon som arbeider mot lysforurensning og anbefaler spesifikke lysfarger.

Sirkadiske rytmer

Kroppens døgnrytme, som påvirkes av lys, og er avgjørende for søvn og hormoner.

UVB-lys

Trengs for at huden skal konvertere kolesterol til D-vitamin.

D-vitamin

Viktig vitamin produsert i huden ved eksponering for UVB-lys.

ATP (adenosine trifosfat)

Kroppens energivaluta, som produseres i mitokondriene.

Nitric-aksel (nitrogenoksid)

Gass som frigjøres ved absorpsjon av nær-infrarødt lys, utvider blodkar og forbedrer sirkulasjonen.

Hormonforstyrrelser

Påvirkning av hormoner som østrogen og insulin, ofte knyttet til dårlig lyshygiene og døgnrytme.

Harvard University

Har et senter for rødlysterapi som forsker på behandling av depresjon.

Australia

Har forsket på rødlysterapi for Parkinson-pasienter i ti år.

Canada

Land hvor fastleger kan henvise til rødlissenter for muskelskjelettlidelser.

Participants

Host

Alette

Host

Monika

Guest

Natalia Sadowski

Sponsors

Kiwi

TripleTex

Points

Vi er dyr. Mennesker er dyr, og det påvirker dyrets migrasjonspattern og andre deler av helsesystemet som kommunen rett og slett vil ikke svare på.

Natalia Sadovski fremhever hvordan lysforurensning påvirker både mennesker og dyr på et grunnleggende biologisk nivå, og kritiserer manglende respons fra offentlige myndigheter.

Lys er en opplevelse. Kroppen vår absorberer lyset.

En fundamental uttalelse om hvordan lys ikke bare er noe vi ser, men noe kroppen vår interagerer med på et dypt fysiologisk nivå.

Vi er ikke ute i sola hele dagen lenger. Vi er under kunstig belysning også, og da bytter vi ut lyspærene til energisparende pærer. Bra for lommeboka, men ikke bra for kroppens lommebok, fordi vår kropp trenger varme.

Kritikk av moderne livsstil og valg av belysning som prioriterer økonomi over biologisk behov for spektrum av lys, inkludert varme og nær infrarødt.

Forskningen ofte kommer altfor sent i forløpet.

En kommentar om at helseforskning ofte reagerer på problemer i stedet for å forebygge dem, spesielt når det gjelder effekter av ny teknologi som LED-lys.

Folk sier «Ingen tror på meg, alle prøvene er riktige». Den tilnærmingen har jeg ikke. Jeg ser deg, jeg ser du har en opplevelse som jeg ikke kan forklare, men innimellom må vi ta en gastroskopi og en scan, og det blir sikkert at det ikke er noe som vi kan behandle i somatisk medisin, men somatisk medisin strekker ikke til i sånne tilfeller. Det blir en nervesystemdysregulering.

Dr. Sadovskis empatiske tilnærming til pasienter med uforklarlige symptomer som fatigue, og erkjennelsen av at konvensjonell medisin ikke alltid strekker til for å forstå eller behandle komplekse tilstander som nervesystemdysregulering.

Ute er det beste, ute er absolutt det. Helioterapi kalte man det før, sanatorium oppe i fjellet, hvor du skulle gå og restituere, vinduene, åpne sengene ute. Hvor er det nå?

En nostalgisk og kritisk kommentar om tapet av naturlig lys og friluft som en anerkjent terapeutisk praksis, med et spørsmål om hvorfor vi har beveget oss bort fra dette.

Kroppen blir mettet av lys. Du kan ikke lade batteriet på mobil til 600%. Vel? Du lader det opp til en prosent, så da må du bruke den energien for at du skal lade igjen.

En klar forklaring på viktigheten av korrekt dosering i lysterapi, og avkrefter misforståelsen om at 'mer alltid er bedre'.

Vi har en plikt til å hjelpe oss selv, og det er å gi den makten tilbake til deg selv. Jeg har makt over mine følelser, jeg har makt over hvordan min kropp reagerer på ting, men det er igjen en treningsøvelse til å komme til en effekt.

En sterk oppfordring til personlig ansvar og egenmakt over egen helse og reaksjoner på stress, understreker at dette er en treningsprosess.

Hvis ikke vi, hvem? Hvis vi ikke skaper noe, hvis vi ikke gjør det, da kan vi ikke klage for at andre har ikke gjort det. Sammen med den opprop, sammen med å lese og skrive bok. Den kunnskapen er der, og hvis vi ikke vet noe, da finner vi ut sammen.

Et kraftfullt budskap om kollektivt ansvar for å dele kunnskap og drive frem endring, snarere enn å vente på at andre skal gjøre det.

Claims

Kanskje lyset til og med kan brukes som medisin, og det tror vi veldig på.

Podcastens innledende tese, som er grunnlaget for hele episoden.

Fotobiomodulering... er ekte, det er vitenskapelig bevist behandling, det er godkjent i Norge i over 20 år for muskelskjelettlidelser, og som lege så er altfor lite av det ute.

Dr. Sadovskis bekreftelse på at fotobiomodulering er en anerkjent og vitenskapelig bevist behandling, men underbrukt i norsk medisin.

Rødt og nær-infrarødt lys blir absorbert av mitokondriene og gjør en effekt med å øke energiproduksjonen.

Den fysiologiske mekanismen bak rødlysterapiens effekt, som forklarer hvordan den kan bidra til økt energi.

Vi er ikke ute i sola hele dagen lenger. Vi er under kunstig belysning også, og da bytter vi ut lyspærene til energisparende pærer. Bra for lommeboka, men ikke bra for kroppens lommebok, fordi vår kropp trenger varme. Den trenger nær infrarød, den trenger rød, den trenger blå, grønn, gul, UV også.

En kritikk av moderne livsstil og belysningsvalg som har negative konsekvenser for kroppens behov for et fullt spektrum av naturlig lys.

Dette er en episode for deg som vil forstå hvorfor du er sliten, hvordan kroppen lager energi, og hvorfor fremtidens helse kanskje handler mer om lys enn vi egentlig har trodd.

En fremtidsrettet påstand om lysets fundamentale rolle i helse og potensialet for lysterapi i fremtidig medisin.

De med kronisk fatigue hadde en opp til 30% økt effektivitet av mitokondriene... I den atletestudien så vi at de brukte mindre glykolyse... Effektene var litt mindre i atletene enn det var i fatigestudien... de i fatiguegruppen rapporterte en 37% redusert fatigue etter fire uker.

Hovedfunnene fra pilotstudien på Flexbeam, som viser betydelig forbedring i mitokondriell funksjon og redusert utmattelse for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom.

Rødlys er en støtte for hormonelle endringer, men akkurat hvordan percentage av østrogen her og der, det har jeg ikke funnet noe konkrete data på.

En forsiktig påstand om at rødlys kan støtte hormonell balanse indirekte, men med en ærlig erkjennelse av manglende spesifikk forskningsdata på detaljnivå for hormoner som østrogen.

Du får ikke skadeeffekter med å bruke lys. Lys som en dose blir mettet, som kroppene blir mettet av det, og da stopper den bedringseffekten. Men det er ingen forskning som viser til dagen at det kan skade kroppen.

En forsikring om sikkerheten ved rødlysterapi når det brukes korrekt, og avkrefter frykten for overdosering eller skade, men understreker metningspunktet.

Similar

Loading

Noen ganger vil man hjem og slappe av. Slippe unna mas og bare ha det bra. Og i fredagsko. En krimsingen ko. Ja, nå er helgen kommet. Det er tid for fredagsko. They're waking up with the sunrise glow. Pull it through coffee.

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en hel helse.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Nå er det vår i luften, Alette, der det er lys overalt, og dagene begynner å bli litt lengre, og nettene også blir lysere, og vi får jo mer lys på huden også. Men likevel sitter mange av oss mye innen dør, og mer enn det vi burde og pleide før, og vi sitter under kunstig lys, og vi sitter foran skjermer, og vi har litt slitne øyne, og lav energi, og et nervesystem som egentlig aldri får landet helt.

Ja, det er helt riktig, men det er jo en deilig årstid vi går inn i nå. Men lys, det dreier seg jo ikke bare om stemning og trivsel. Kanskje lyset til og med kan brukes som medisin, og det tror vi veldig på. Vi heier på energi som starter helt ned på cellenivået vårt, i motokondrene våre, og vi ser hvordan måten vi lever på i dag påvirker dette mer enn noen gang.

I denne episoden i dag møter vi med doktor Natalia Sadovski. Hun er overlege i indremedisin, geriatri, palliasjon og smertevedisin, med et stort engasjement for et mer helhetlig helseperspektiv. Vi møtte henne på Biohacking Weekend dette året og fikk en god prat. Da fant vi ut at vi må snakke med henne på podcasten, for hun er også spesialist.

spesialist innenfor fotobiomodulering, som vi er veldig opptatt av, altså dette er lysbehandling, og hun arbeider med hvordan rødt og nær infrarødt lys kan påvirke energi, fatig, restitusjon og aldring på cellenivå. Så vi skal snakke om lys som medisin, vi skal selvsagt innom mitokondrier, longevity, kronisk trettet, og hvorfor små tiltak kan skape store biologiske endringer.

Vi skal også dykke inn i en pilotstudie på mitokondrier og fatig, og hva resultatene faktisk kan fortelle oss om energi, helse og fremtidens medisin. Dette er en episode for deg som vil forstå hvorfor du er sliten, hvordan kroppen lager energi, og hvorfor fremtidens helse kanskje handler mer om lys enn vi egentlig har trodd. Som forskningsrådgiver for Recharge Help,

bidrar Natalie klinisk forankring for Flexbeam slik at design og funksjon, bygge for fysiologi og medisinsk forståelse, ikke bare markedsføring. Her ligger det mer bak.

Så velkommen til ukens episode. Kjære Natalia, så utrolig hyggelig å treffe deg. Det var så fint å se og få prate litt ordentlig om din lidenskap når det gjelder lys. Hvordan har du det? Tusen, tusen takk for invitasjonen til dere begge to med det kvalitetet. Jeg har det kjempefint.

Livet er å leve, og jeg gleder meg til vårt samtale i dag. Interessant at du bor og har valgt å leve i Norge. Du som er opptatt av lys som medisin, hva er bakgrunnen for at du kom til oss i Norge? Ja, det er nok kjærlighet. Jeg studerte medisin i Polen, vokste opp i Chicago, møtte nordmann og flyttet til Norge.

Tiden går, barna blir født, og det egentlig startet min engasjement i lys med gattebelistning tilbake før korona. Det begynte å bytte ut gattelys med kaldt blått gattelys, og jeg bodde da ute på landet med åke ved siden av huset, og da ble parkeringsplasslys installert, og jeg gikk i oppgrupp mot kommunen, og kommunen sette meg til konsulenten, konsulenten til kommunen frem og tilbake, og måtte...

rett og slett engasjere meg direkte med å skrive i avis og skrive til mekner i biplanen om hva er det lys gjør til mennesker, hvordan det påvirker hormoner og helse. Vi er dyr

Mennesker er dyr, og det påvirker dyrets migrasjonspattern og andre deler av helsesystemet som kommunen rett og slett vil ikke svare på. Jeg hadde også tatt kontakt med Oslo kommune da, fordi Oslo hadde utviklet allerede en belistningsplan tilbake i 2012-2011.

sendte skissene av de lysene her og da ble de blendende, feil farge til og med blindeforbundet anbefalte et annet fargelis Dark Sky Association det var veldig mye som lysforurensning skapt

Så jeg har rett og slett dypdykket i lys, psykadiske rytmer, hvordan lys påvirker oss i døgnrytmen, og kom frem til at fotobiomodulasjon er ekte, det er vitenskapelig bevisst behandling, det er godkjent i Norge i over 20 år for muskelskelettlidelser, og som lege så er alt for lite av det ut.

det er en komplementær behandling det er ikke alternativ, det er ikke en ting eller andre, det er en del av en behandling for å få best effekt på lidelser for mennesker

Så jeg er altruistisk i det at jeg må snakke om det. Men tilbake til dette gatebelysningsperspektivet ditt, dette er veldig interessant, for vi snakker veldig mye i boken vår om belysninger i butikker, og hvordan det forstyrrer oss på kveld når det er mørkt ute. Du har fanget opp dette her. Hva var det først som forstyrret deg? Var det din egen reaksjon på dette kunstige lyset, eller var det at du hadde kunnskap om det, Natalia?

Det var rett og slett min egen opplevelse.

Jeg merket det inni meg. Jeg tenkte, hva er det som skjer da? Jeg kan slå av TV, jeg kan slå av mobilen, men her er det lys som stråler rett inn i kjøkkenvinduet mitt. Og som jeg ble oppmerksom, var det noen av de lysene som var rett ved siden av noen husene. Det var nemlig nok med at jeg hadde plen mellom meg og det lyset. Men jeg tenkte, hvordan skal de menneskene beskytte seg, og hvorfor måtte de beskytte seg mot det som skal være offentlig bra? Offentlig arkitektur, egentlig. Ja.

Jeg elsker at du engasjerer deg, men jeg er også veldig interessert om du har fikk noe gehør for dette her, for det vil jeg tro du ikke gjorde. Nei, ikke direkte. Etter den merken av tilbiplanen hvor jeg skrev ti sider av som

faglig, vitenskapelig bevis om hva er lys, hvordan det påvirker oss, hvordan andre store byer har gjort det, hvordan Oslo kommune har gjort det. Da ble jeg så å si ekspert på det også, og leste underveis det med lys som medisin, men da fikk jeg to linjer tilbake i en som svar til alle merknadene i byplanen da

det var 2018 tror jeg, det var 2019, at ja, alle gattelysene fra nå videre blir varmbit. Men ikke at de skal bytte ut de som allerede var installert dessverre. Men jeg fikk en endring. Jeg fikk til at kommunen forstod da at nei, vi skal ivareta mer enn bare penger, og det som er dumt er at det koster samme penger. Det koster egentlig det samme pris for de lysbærene.

Det er helt fantastisk at du fikk gehør for det, det må jeg si, for jeg synes jo nesten det bare har blitt verre og verre, for nå synes jeg det er så ille med alle bilene. Jeg synes det er grusomt å kjøre om natten, for du blir virkelig forurenset av de bilene du møter. Men tilbake til lys som medisin, hva legger du i det?

Lys er et opplevelse. Kroppen vår absorberer lyset. Vi har vokst opp i Sahara. Vi våknet med den rødlige, rosa lys. Det begynte å stimulere kroppen vår til å si «Nå er vi våkne, nå skal vi begynne å produsere, nå er det dag».

mer og mer som blålig i hvert fall i vårt spektrum på dagen og da er vi alert, nå skal vi gjøre ting men da ofte trekket vi litt tilbake fra den blålige slittmiddel på dagen det var veldig varmt, eller under trærne og da igjen kom den rødlige rosa lys på kvelden som solnedgang er og det gir kroppens signaler nå skal vi begynne å slappe av og restituere

Det er spesielle celler inni øynene våre som har også bevart på de som er blinde, som hjelper å sette i gang sirkadiske rytmer. Så til og med blinde, helt blinde mennesker, har de samme typer av cellene som går fra bak øynene inn til hjernen, for å fortelle kroppen når det er morgen, dag, kveld og natt. Det er som med lys og medisin kommer inn, at ...

Forskjellige typer av lys og børgelengder har blitt vitenskapelig bevisst til å gjøre forskjellige effekter. Et veldig kjøpt UVB-lys trenger vi for at huden vårt konverterer kolesterol til D-vitamin. Det går først i huden, da går det til leveren og da går det til nirene, og da er det en aktiv D-vitamin. Men

Folk sier, men hvordan? Det er genene våre som vet at UVB-lys og absorberer den UVB-lys og konverterer kolesterol til D-vitamin. På det samme måtet, rødt og nærenfrø rødt lys er absorbert av mitokondria og gjør en effekt med å øke energiproduksjonen.

Veldig spennende at du forklarer det sånn, Natalia, for vi har jo blitt redde for kolesterol, vi har blitt redde for mange ting som gjør at vi lever også veldig mye mindre naturlig, ikke sant? Så hvordan tenker du med din kunnskap og podcast og opplysning at man kan klare å endre noen av disse vanene? For det er jo nesten sånn det er umulig å ikke se dette lyset. Jeg er veldig enig med deg, og du også sa litt tidligere at

Vi er under kunstig belistning. Vi er inn i bygning til transportmiddel til bygning, transportmiddel tilbake til bygning. Vi kan være opp til 90-95% skjermet av naturlig lys. Det er også vinduer, og vi stoler på at vinduene får vinduerlys, men de har også filtrer. UV-filtret, andre filtre for å filtrere lys, så det ikke skader møblene for eksempel. Men vi egentlig trenger det type av lys.

Vi er ikke ute i sola hele dagen lenger. Vi er under kunstig belistning også, og da bytter vi ut lyspærene til energisparende pærer. Bra for lommebukka, men ikke bra for kroppens lommebukka, fordi vår kropp trenger varme. Den trenger nær infrarød, det trenger rød, det trenger blå, grøn, gul, UV også. Så våre kropper over millioner år er skapt til å være under sola, være i naturen.

mens nå det siste har vært 100 år, 50 år, enda, enda mer og mer inne, mer og mer under, og vi stoler på myndighetene, vi stoler på at vi får det som vi skal få til og med når vi er i bygningene, men nå vet vi at det er feil. Det er rett og slett feil. Og hva kan vi gjøre for det? Da er det mange multi-approach. En er å rett og slett gå ut og være under sola, til og med når det er en oversikt dag her i Ringerik. Jeg hadde oversikt i dag, men det er fortsatt sol.

sol går gjennom skyene og vi observerer det det er litt annerledes med de rytmene som er i Norden enn det ville vært nærmere ekvator det er riktig det men vi også kan supplere da som å ta en supplement av D-vitamin vi kan også supplere og gjøre en supplement av rødt og nærenfrøt lis og det er hvor vi kommer inn til å kunne bruke midler som Flexbim Flexbim er et etterveis som er norsk utviklet

Det er ikke en bestillingsvare fra Kina som mange andre firmaer gjør, men de K-grunnere har gått og sett hva av videnskapen, hvilken bølgelengder og hvilken doser skal vi bruke? Fordi som medisin har vi en dose for å få en effekt. Du kan ikke ta ett milligram parasett, du må ta tusen milligram parasett for å få en effekt. Det er det samme med lys.

Så noen kan si «Åja, jeg bruker laser, veldig, veldig sterk laser hvor man har spesiell strålevernkompetanse og spesielle goggler. Du kan kanskje få det samme doset i løpet av 30 sekunder versus i Flexbeam har du alt fra 20 til 30 minutter for å få den dose av lys».

Men fordelene med fleksprim er at du kan bære det rundt, du trenger ikke spesiell kompetanse, og det er ikke skadelig. Du får ikke skadeeffekter med å bruke lys. Lys som en dose blir mettet, som kroppene blir mettet av det, og da stopper den bedringseffekten. Men det er ingen forskning som viser til dagen at det kan skade kroppen.

Og vi er enige, vi bruker jo også Flexbeam, og vi bruker andre alternativer også, så vi er veldig enige med deg i det. Men hvis vi går litt tilbake til hva vi da, lyttere og oss, meg og Lester, hvordan vi kan inspirere til å, ok, vi kan gå mer ut og få mer dagslyse, vi er enige med deg i. Men hva kan vi gjøre hjemme med lysmiljøet, og hvordan kan man unngå å...

bli så eksponert for det blå, kraftige lyset på gatelampene. Hvordan beskytter man oss? Det er det veldig fine at du spør. Jeg sier til andre at gjerne ha dimmere på lysene.

alltid velger varm hvit, så Altra 2700 Kelvin, som er den standard pære. Hvis man kan få tak i det gamle pæret, da er det veldig hvitt, men da vet vi at det er LED på alt. Så en dimmer er veldig bra, fordi da kan man ha et mer rolig lys på morgenen, eller kanskje litt blåligere på morgenen, eller ikke blåligere, men sterkere på morgenen, for å stimulere kroppen til å våkne.

og på kvelden at man kan dimme så at du igjen stimulerer kroppen til å ville og i den ville har vi restituering det er noen som også bruker spesielle oransje briller

Jeg bruker også briller på jobb når jeg er på datamaskinen, som er ikke så oransje. Det brukte jeg når jeg hadde nattevakten på sykehuset over mange år. Og så dimmer skjermene. Når jeg kommer til et PC-skjerm på jobben, vi har som store skjermer, dobbelt skjermer, og skal jobbe der, da tar jeg ned brightness til maybe 40%.

og så endrer filtrene til å være varm litt det endrer med en gang det er mindre at en kunstig belistning du kan få i løpet av dagen Men hvordan kan vi vite at ved å dimme dette lyset at det stresser systemet selv med mitokondrine mindre hva er beviset for det?

Bevis, det er forskning som pågår hele tiden, men dette er nye begrepper egentlig. Vi bor i en moderne samfunn, og mer og mer av de LED-lisene i de siste ti årene har vi fått LED egentlig.

Det er sånn, hvordan påvirker det oss? Det er ikke så mange som forsker på det dessverre. Dessverre er det for lite forskning i et helhetsbasis, og det ofte kommer forskning senere når folk blir syke. Og når de er syke, åja, det var den tingen som var, ikke sånn at sikkerhetene var ikke så gunstige for kroppen allikevel. Så den forskningen ofte kommer alt for sent i forløpet. Jeg vil si, som jeg sier til alle mine pasienter og venner og de rundt meg, hvordan oppfører

opplever du det? Det er ingen som kunne fortelle meg- at det er en blå gattelys- som hvordan måler jeg det på meg? Nei, det var at jeg fikk- en reaksjon på det. Kroppen min skjønte at- dette er ikke naturlig. Det påvirker meg- og min helhet-

og hvordan hvis det påvirker meg, hvordan påvirker det andre, og da begynte jeg å dyptikke i hvordan det er hormonforstyrrelse, hvordan migrasjonspattern endrer seg, det var en by i Tyskland som måtte slukke lysene over en elve når laksen kom opp, ellers kom de ikke opp elva, fordi det var gattelys på, så det er sånn, vi tenker oss så fjern fra dyreliv, men vi er dyr, hvis du ser under gattelysene som er veldig sterke,

Gress vokser fortere under, vi setter dyr under lys, vi setter barn under uvelys for gulst ut av min lys, og medisin og måten lys påvirker oss er kjent, men vi glemmer å si at det påvirker deg direkte. Da må du se hvilken måte du kan beskytte deg selv mot lyset, mot for mye blålys,

Når det er normalt å ta skjermen ned til varm lys på kvelden, for eksempel, ikke se på TV to-tre timer før du sover, så begynner rådene å bli bedre kjent. Men det er at vi må snakke om det høyt, og påminne oss igjen om at det er riktig. Nok ganger blir man påminnet av det, og da hjelper det å endre vanene og uvaner.

Heldigvis så finnes det jo veldig mye vi kan gjøre for å rette opp dette her. Som du sier, vi må bare være bevisste. Men du nevnte sykehus. For der tenker jeg at det må være nesten det verste stedet å være når du er syk. Du sa at du bruker blålysbriller. Men de som er syke har jo lys på hele natten. Det er jo blinking. Hva tenker du om det når du går rundt på sykehuset der?

Jeg har vært i kontakt med noen firmaer som har døgnret med belistning på blant annet sykehus, psykiatrisk institusjon og sykehjem. Det er også mye forskning som sier at når du har et mer rødlig lys på morgenen, blålig lys eller vanlig hvit lys på dagen, og da endrer det seg nesten time for time med amber-brunnlig lys på kvelden, da er det

Bedre søvn for beboere eller pasienter. Det er mindre behov for medisiner for søvn. Det er mindre behov for berolignemedisiner. Og til og med de nattarbeiderne som er våkne hele natten og jobber, har et mer bevart døgnrøyte med siklus når du stimulerer med naturlig lins. Så dessverre er det en kostnadsspørsmål.

Men igjen, kostnadene nå versus kostnadene på befolkningen senere, det dessverre har vi ikke data på.

Vi gir oss aldri på pris.

Du har nevnt nå hormonforstørrelser en del ganger, og vi har snakket så vidt om både dette med kortisol og melatoninproduksjon, eller når søvnen og kvelden kommer, men hvilke andre forstørrelser i hormonene vil denne negative kunstig belysningen gjøre? Hvis du kan snakke litt om østrogener og kanskje oss kvinner som er mer mottakelige for dominans på flere forskjellige måter.

Ja, estrogen i seg selv er et veldig viktig hormon, estrogenprogesteron, og vi vet at det er endringer i estrogen gjennom hele livet for et kvinne, at det er høyere mengder i ungdommen, og da tapper det seg av som kommer perimenopause og menopause. Det som vi har sett også er at når det er de transisjons i perimenopause og menopause, da har kroppen egentlig behov for mer energi,

i de transisjonene, så da kommer det også fatig, mer ofte en bivirkning av at kroppen egentlig trenger mer energi for å gjøre de endringene. Så jeg vil si at rødlys og næring for rødlys, fotobiomodulasjon, her er vitenskapelig blitt bevisst til å tilføre litt mer energi til kroppen, tilføre den energi, og så redusere stress som da tillater kroppens naturlige hormonendringer til å skje.

Vi taper estrogen med minst vi kommer til å supplere det, og det er en veldig individuell ting. Alle kvinner har egentlig sin egen måte til å oppleve det, fordi vi er ikke cookie cutter, vi er alle litt forskjellige og har litt forskjellige genetikker og andre sykdommer kanskje underveier. Er det noen stoffskifteproblemer i tillegg?

Så jeg vil si at rødlys er et støtte for hormonelle endringer, men akkurat hvordan percentage av estrogen her og der, det har jeg ikke funnet noe konkrete data på, men jeg tenker med tid det kommer til å bli noe mer av den data. Og med hormonelle også vil jeg si blodsukker. Så blodsukker, svikninger og de som har diabetes, så da er det bukspittkjertel, det produserer insulin, insulin er også en hormon som får

sukker inn til cellene for at det kan bli brukt som energi. Og vi ser veldig mye mer diabetes og da fedme og da igjen forstyrrelse i hormoner for de som har dårlig børt døgnrytme. Og igjen, hvis du påvirker døgnrytmen din til en mer kunstig døgnrytme hvor det er mye mer våken på natta og forstyrret av blodlyst da

er det bedre om å forstyrre hormonhelse også. Så da i dette tilfellet med den lysthygiene du snakker om, den vil da ikke direkte stimulere hormonproduksjon, men den vil indirekte hjelpe til med å dempe inflammasjon, men også dette med mitokondrier. Kan ikke du fortelle litt hva du tenker rundt mitokondrier og lyshygiene?

Så mitokondria er kroppens kjerneverk. Det er et liten bakterie som ble tatt opp i evolusjon noen billioner år siden, og var i symbiose med cellene. Så den produserer ATP, adenosine triaspase, som er kroppens pengesystem. Mitokondria har mange systemer. Det meste av dem brukes av oksygen til å ta glukosesukker og lage det inn til den energien.

Nærinfrødlys blir absorbert av en av de enzymene som heter cytochromsiaxerase. Det er løse av et nitric-aksel, det er en gass som er en signalstoff i kroppen som gjør at vi utvider blodkarrene. Så nå har vi utvidet blodkarrene for å få mer

blod inn, mer næringsstoffer inn, men også utvide blodkalt til å ta limfe og vener for å få avfallsstoffer ut. Det er veldig viktig. Vi tenker på å føre energi. Ja, men vi må også ridde opp i det som er dårlig. Og da ATP-produksjonen blir økt, så kroppen, mitokondria, blir stimulert av næringsfrøret nys for å lage mer energi.

Og hva gjør vi med mer energi? Da kan vi bruke det til å bygge og restituere, som du sier, redusere informasjon, det er signalstoffer i kroppen som blir også direkte påvirket av rødt og nært rødt lys, og si «nå skal vi dømpe betennelsen».

Nå skal vi roe ned flammene her. Nå skal vi ikke overdrive, vi skal ikke skade. Nå skal vi reparere. Så rød og nærfrøret lys, fotobiomodulasjon, stimulerer kroppens egne evner til å tilhele seg selv. Det er forsket på siden 90-tallet, selve teknologi kom ut på 50-tallet, 60-tallet var det første Nobelpris, så det er gammel kunnskap,

Men hvorfor har vi ikke fått det til så mye? Jeg vil si at det er teknologi. Teknologiutvikling har gått så raskt med å for eksempel utvikle de superluminous LED-dioder som har mindre bruk av energi for å gi bedre effekt av lys. I stedet måtte du kjøpe en apparat som du måtte sette i veggen til 400 000 kroner kanskje, og kunne kun gå på et...

ha riktig strålevernkompetanse og sånt til å kunne skaffe en sånn apparat nå kan du få et device som du kan bære rundt deg ta på ferien gjøre det du trenger for å gjøre med den som er ikke skadelig allerede i lomma det med teknologien og sosiale medier rett og slett vitenskap har blitt kunnskap at vi snakker høyt om at det finnes det det er igjen godkjent i Norge i 22 år

hvilken fastlege eller ortepeer har sagt til deg, ja, ja, du bør ta litt lysbehandling som en komplement til medisinen eller til operasjonen. Det er nesten ingen. Men nå, at vi snakker om det, at vi viser det, at vi gjør det mindre farlig og mindre som alternative, det er ikke alternative, det er komplementær terapi, det er en komplement, det er en del av verktøyskassa for å få bedring raskere.

Så det du sier, bare for å forstå dette med mitokondrene, at det ikke er nødvendigvis at du får nye mitokondrer, men at du får stimulert og forbedret funksjonen til de man allerede har, sånn at du da kan få mer energi i denne informasjonen. Det er det som er saken. Og da snakker du om to ting, både tilføre næroinfrarettslys og oppsøke mer naturlig lys. Ja.

For det synes jeg er veldig viktig å poengtere, at vi må ikke glemme at vi også må ut. Dette er komplementært og kan hjelpe oss i de periodene hvor vi sliter med å komme ut, for det

Det må vi få med, at ute er vel fremdeles det beste, er det ikke det? Ute er det beste, ute er absolutt det, helioterapi kalte man det før, sanatorium oppe i fjellet, hvor du skulle gå og restituere vinduene, åpne sengene ute. Hvor er det nå? Til og med nå på en sånn vintersoldag, vi kunne ha trillet mennesker ut, eller ha dem som ute mer. Det er også bevisst at de som har et

sykehusrom på ikke solsiden tar lengre tid til å komme seg.

Men da taler jeg, jeg jobbet på et MS hjem i to år, når jeg var yngre da, og da hadde vi dette som praksis, dette var MS-pasienter som satt i rullestol, så vi hadde praksis, vi satte de ut på solterrassen, men også at vi hadde trilletur da, med teppe på og var ute hver eneste dag, og dette var på 90-tallet. Så det kan jo hende at det har blitt verre, hva tror du om det?

Vi er litt verre med det. Det er mindre cuts in the systems, mindre ansatte, og jeg vil si så mindre fokus på det som er helt logisk. Vi glemmer det som er det basale, basale ting, pilarene av livsstilsmedisin for eksempel, at man skal spise hel mat,

motionere seg, sove bra, gode sosiale relasjoner og stressmestring, og til å ha et mål-purpose. Vi glemmer at det er det beste medisin, og da tilfører vi andre behandlinger og andre ting som vi trenger, som jeg trenger det, og du trenger det, men igjen, vi trenger å opplyse pasienten om at det finnes sånne behandlinger, så de kan selv

Forske på det og selv se hvis det er noe som fungerer på dem. Men merker ikke du at veldig mange i dag føler seg slitne og tomme, fatig, uten kraft, og så har de gode blodprøver? Hva tenker du om det?

Det ser jeg veldig mye av. Det er noen pasienter som jeg har følt over noen år som kommer til utredning kreft, for eksempel nattsvetting, gått ned i vekt, fatig, smerter. Vi kan skanne dem opp og ned, ta alle blodprøvene som er mulig, til og med som virus, gjennomgått virusinfeksjoner, for eksempel Epstein-Barr eller kysepsyke. Vi tester og tester og tester, og alt blir sånn helt blankt.

Men pasienten, mennesken, har et opplevelse. Og hvordan skal du veilede dem videre til å komme seg videre? Det er nok at det mennesket må ta ansvar selv i hva som fungerer for dem. Og det er veldig enkelt for meg til å si, men jeg som holistic integrative lege, som er selv lært egentlig, for jeg har jobbet i over 15 år som lege, og jeg ser at en pille,

og en behandling, det er bare en bitte litt av det. Ok, knekker du anken, så super at du kan sette en plate der. Men behandlingen, rehabilitering, det er det som kommer videre. Og noen folk, de kan bare forstøve håndledd, og få kompleks pain syndrom, og miste kontakt med neuronene, og du ser på det, og er like, men hvorfor? Jeg vet ikke hvorfor. Men

Det er en behandling for alle sammen, og så de som har kranisk butikk, eller sier sånn, å, alle prøvene er fine. Ja, men kanskje de prøvene som jeg tar er fine, men er det noen prøver som er ikke fine? Er det noe annet vi kan finne ut sammen? Uansett må de polarene i plass.

uansett, det vil gi en bedring jeg synes til nesten alle sammen hvordan spiser du endre, teste teste på seg selv teste rundt, gi oppmerksomhet til familien at jeg går gjennom noe det blir noen endringer, og jeg vil finne ut hva er det som fungerer for meg

Snakker du med pasientene dine om lysterapi? Ja, jeg gjør det. Hvordan blir du mottatt? Jeg snakker om det høyt for dem til å kunne se at det er forskjellige typer av behandling tilgjengelig, og hvordan vet de hvis det er ikke fortalt. Dette er en godkjent behandling i Norge for muskelskjelettlidelser i over 20 år. Så det er ikke noe som er nite eller fufo, men det er ikke...

ikke snakket om nok. Så det er i sånne plattformer her, det er når jeg snakker med de pasientene om the road to recovery, at her er noen podcaster, her er norske podcaster, amerikanske podcaster, meditasjoner, andre ting som jeg har hørt fra pasienter over årene, som compiled the road to recovery i en

smaksbitter av hvilken døra det egentlig er åpnet. Det er så mange åpne dører, men når vi er slitne og redde og ingen tror på at vi har den opplevelsen, det er også en veldig viktig ting å si her. Folk sier «Ingen tror på meg, alle prøvene er riktige».

den approach har jeg ikke jeg ser deg vide jeg ser du har en opplevelse som jeg ikke kan forklare, men i mellom må vi ta en gastroskopi og en scan og det blir sikkert at det er ikke noe som vi kan behandle i somatisk medisin men somatisk medisin ikke strekker til i sånne tilfeller det blir en nervous system dysregulation hvordan kroppen snakker til seg selv gjennom trauma epigenetiske trauma

opplevelse vi har hatt, kanskje sykdommer, viruser som ikke den virusen fortsatt i kroppen, eller long covid, mange har hørt om det, eller som bor i alle infeksjoner, vi behandler det, men det blir sen effekter. Det er fordi kroppens nervesystem rett og slett

i angrep mot seg selv etter det ble en trussel. Og da trusselen forsvinner eller blir riddet opp, men kroppen er fortsatt i den dårlige pattern, rett og slett, dårlig program, omprogrammeres til inflammasjon, til betennelse, og den betennelse kommer til smerte, og så videre og så videre. Så det er også prosesser som skjer som vi ikke har muligheter å måle enda.

men som eksisterer, og det er viktig å ha en åpen dialog med de pasientene, at det som de opplever er en ekte opplevelse, men jeg kan ikke objektivt se det. Det er en subjektiv opplevelse. Jeg sier smerter er en subjektiv opplevelse. Jeg kan ikke måle på deg med en pinne hvis du er en 8 av 10 eller en av 10. Du må stole på ditt opplevelse, men ditt opplevelse er også krydret av smerter.

din oppvekst, sosioøkonomisk status, genetiske forskjeller i smerteopplevelse, så det er igjen kunnskap og åpenhet i hva vi snakker om hjelper med en helhetlig approach til bedring.

Ja, noen kan bare understreke hvor viktig den kliniske erfaringen er hos hver og en. Vi tenker alltid at vi skal ha bevis, vi skal ha forskning, alt skal ligge på bordet, men individet og deres historier er bare så viktig. Ja, nå skal det grilles! Og alt du trenger til sommer og grillmat

får du billig hos Kiwi. Nå får du 4x150 gram fotballburger av storfø og svin fra Folkets til 79,90. 2x180 gram Big Beef eller Big Juicy eller 2x150 gram bacon og jalapeno-burger fra Folkets til 49,90 per pakke. Og nyheten 2x150 gram luftig burger fra Gilde til 59,90. Og du, vi har like lave burgerpriser i hele sommer. For vi i Kiwi gir oss aldri på pris.

Kunne ikke du fortelle litt om dette mitokondriestudiet som ble gjort, og særlig hvorfor den gruppen som hadde fatig, hvorfor de responderte så raskt egentlig? Kan du fortelle litt om studien og funnene? Recharge Health har kjørt en studie i USA med en validert mitokondria-assay som evaluerer mitokondrias energikontroll

Lagring, energiberuk, effektivitet under stress, og hvordan selve mitokondriestruktur skulle bevares når det blir stresset.

Den er en validert assay, det kalles, og bruker bare et droppe av blod i stedet for en blodprøve hvor før måtte vi bare telle mengder multikondrer. Nå har vi et test hvor vi kan måle effektiviteten

og energikapasitet av mitokondrien. Så studien ble et eksperimentelt observasjonsstudie hvor alle subjects fikk behandling, eller alle brukte Flexbeam. Det var ikke KM devices i denne observasjonsstudien. Det var ti pasienter med chronic fatigue syndrome, og ti atleter.

Så samme behandling, de brukte lys på to protokoller, det var 40 minutter med lys daglig, og da var det en dag hvor de brukte lys mest på bristkasse, magen og overleveren, og dag to ville det vært nedre rygg og ryggmargen.

seks dager i uka i denne studien. Men var det 40 minutter på bryst og 40 minutter på ryggmargen da? Fire plasseringer, så 40 minutter med lys totalt hver dag, hvor det var 40 minutter over ryggmargen, så øvre ryggmarg, midt, nedre og korsrygg. Og det samme med på front, så det var sånn

på halsen? Ikke 40 minutter på ett sted. Her over bristbeinet, magesekken, mage og lever i denne studien. Så vi ser også at det er mange protokoller som Recharge Health har utviklet for Flexbeam, og da vil jeg si at den protokollen ligner veldig den som er som energy boost, systemic boost på det kall. Men i den studien, hvis vi holder oss til studien først nå, er at vi så at de med chronic fatigue

hadde en opp til 30% økt effektivitet av mitokondrien. Det betyr at de mitokondrien som var allerede der, da brukte energi, laget energi bedre, brukte glukose og laget energi 30% mer effektivt etter fire uker.

I den atletestudiet så vi at de brukte mindre glikolyse, så motikondrienedems kunne bruke den syke som var allerede der mer effektivt, og det var også en høyere reservekapasitet i atletene. Effektene var litt mindre i atletene enn det var i fatigestudien, så det var veldig interessant å se at de med fatig hadde en

Mye høyere bedringer og raskere bedringer i vitokondria, energibruk og energilaging enn atletene. Men vi tok også en subjektiv opplevelse med å bruke den som skjema, fatigskjema. Da de i fatiggruppen rapporterte en 37% redusert fatig etter fire uker.

37% redusert fatig etter fire ukers bruk av Flexbeam i en kronisk fatigepasient. Det er ganske utrolig. Studien var over fire uker, og allerede midtveis var det tatt blodprøver og testing. Da var det to tredeler av den effekten allerede inntredd etter to uker.

I atletepopulasjonen var det en 12% redusert post-exercise-fatig for dem. Så det var en absolutt signifikant mindre fatig post-exercise-fatig i atletegruppen. Men det å se at de effektene som var litt annerledes på de mitokondrene i atletene versus kronisk fatig, så det er nesten å se hvilken del av mitokondret blir reparert først.

Det er som basal respirasjon, hvor mye energi kan brukes til hver sin tid, hvor effektiv den er å bruke energien, og hvordan er kapasiteten når den er under stress. Og da går det enda som level 4, i hvert fall her som vi så, hvor da er det enda mindre bruk av glikolisere som er prosesser uten oksygen. Så man kunne nesten se, du så et trappetrinn av som, ok, vi reparerer det, da mitokondrien kan gå her, her, her, og opp, og opp.

og var veldig overraskende, ikke overraskende, men spennende resultater vil jeg si. Så nå planlegges det til å utvikle det til en klinisk studie med bruk av skjem, det veises også, og større populasjoner. Dette er veldig interessant, særlig fordi du sier at det også under stress, så økte produksjonen av mitokondriene, at det ble mer effektivt. Med tanke på hvor mye stress man faktisk

leve under i dag, kroniske inflammasjon fra lys fra miljø, så var jo dette men hva skyldes det, tror du at de klarte å mobilisere mer energi? Det er næring fra rødt lys, og rødt lys blir absorbert inn til limitokondrene og igjen, de reparasjonsprosessene de er bygget inn til cellene, de er bygget inn til vårt DNA, de trår rett inn til der hvor det trengs å gi cellene mer energi, men da

Før i forskning trodde vi at det var bare den ATP-systemen, men nå ser vi at det er andre typer av effekter som mitokondrien her som også responderer, eller i hvert fall andre måter vi måler det på, som responderer på at lys...

mot mitokondria øker energiproduksjon, men også da, som jeg sa, resilience eller reservekapasitet av mitokondriene. Jeg vil tenke det med glykolyse, at vi bruker det som prosesser til å lage energi uten oksygen, da er det egentlig mer oksygen inni vevet fordi du har løst av metrikakser, og det er sånn logisk når det skjer litt om vitenskapen og som i hvert fall ser litt inn til hva mitokondrien er og hvordan de fungerer.

Da ser man at de effektene er logiske effekter. Jeg husker allerede 15-20 år tilbake, jeg leste i en artikkel om at kanskje kronisk fatig er en sånn mitokondriatisk funksjon.

Jeg tenkte, wow, that's interesting, men det var i og med to år siden, jeg vet ikke, maybe, jeg vet ikke kroppen bare hva det skal gjøre, men igjen, når du har en chronic fatigue system, som jeg sa, det kunne være en virusinfeksjon, det kunne være en trauma, det kan være andre, kanskje bevirkning av behandling man har fått tilgjengeligere, da blir cellene dysfunksjonelle, de blir slitne, de blir overbrukt i stresssituasjoner, men de også kan være skadet,

under forskjellige sykdommer eller den konstante inflammatoriske prosessen. Du trenger mer energi for å holde brannen opp. Så det er logisk at vi pumper ut som energi, men det går ikke til reparasjonsstedet, det går til inflammasjonsstedet.

lagen. Ikke sant? Men det interessante her er jo også at det gikk så fort at bare etter et par uker så kunne man kjenne endring. Absolutt. Superspennende allerede etter 14 dager.

merket de i karnet fatig to tredjedeler så var det 20-25% mindre fatig og 37% mindre fatig etter fire uker og da stoppet det studien der men det er et veldig fint åpning en vindu som åpner oss til å se mitokondrien på en ny måte Men da var det ingen andre intervensjoner med type kostholdshendringer absolutt ikke det blir bedt om å ikke gjøre noen endringer i livet ellers

Fordi da kan man ikke si hvilken effekt det er riktig. Det er kun med bruk av flexpim. Så disse som var med i studien, de var ikke ute i dagslys? De var kun inne med rødt lys? Nei.

Det er ikke bare et vanlig liv, men brukte i tillegg en daglig seks ganger i uken i denne studien. Vi anbefaler at det brukes fem dager på, to dager av, eller i hvert fall gi kroppen pauser hver andre dag. Det er litt mye enn

måten vi absorberer deliser, hudfarge, alder, etikkelse ved hud og muskler, så det blir altså individuelle forskjeller i hvordan man får riktig dose inn i seg. Og

Det må testes ut for å være kjent, eller også tas kontakt med Recharge Health for å hjelpe å utvikle og bruke apparatet til sitt beste. Jeg husker jo første gang jeg kjøpte en rødlyslampe, det var i lockdown, helt i starten. Juve fra USA, det var min første lampe. Jeg har den enda, det er en liten lampe. Men hva tenker du er de største misforståelsene rundt rødlysterapi?

Misforståelse er hvordan får du riktig dose hver gang

Selskap vil ha sine egne parametre, doser, hvor lenge fra det veisen skal du være, som for eksempel Juve, den produserer varme også, hvor nødt skal du være, hvor lenge skal du være der. All behandling trenger en dose. Du spiser ikke en ært, du spiser rett ært til å få en sånn porsjon av grønnsaker for en dag, ikke sant? På det samme måttet er det

hvordan oppnår du dosa? Det er det jeg har sett også med mine kolleger, det er like, ok, men hvordan skal det fungere? Det er en ting, men hvordan får jeg riktig dosa? Så det er opp til hver sin selskap som produserer deliser til å

gå inn til forskningen og si at vi trenger så mange, vi kaller det joules per centimeter squared, eller som energi inn til cellene for å få de effektene som er vitenskapelig bevisst. Og hver apparat, jeg kan ikke svare på alle apparatene, men de som har forskjellige apparat, for eksempel JOOV, må lese opp og ta kontakt med firma selv og si, ok, men er det to minutter, eller er det 20 minutter? Det er ganske stor forskjell. Ja.

For jeg vil tro at en stor misforståelse er det at, jeg tenker hvertfall alltid sånn, hvis litt er bra, så er alltid mer bedre. Men jeg vet jo da med flexbeamen at det er ti minutter, og det er veldig deilig å forholde seg til, for det blir ikke overdrevet. Er det en misforståelse? Det er ikke en misforståelse. Kroppen blir mettet av lys. Du kan ikke lade batterien på mobil til 600%. Vel?

Du lader det opp til et prosent, så da må du bruke den energi for at du skal lade igjen. Det er derfor det er anbefalt å ta en pause i dag også, hvis det er som en vanlig upkeep.

er for at de bruker den energi som er. Det er noen protokoller for atleter, og da kan det være opp til en time med lys, men da bruker de opp den energi. De sitter ikke på sofaen og bare tar en behandling mens de ser på dagsrevyen. De er aktivt og bruker opp alt den energi som er i musklene, og da tilfører man et ny dose. Det er dosen av hvor mye du skal brenne allerede.

hvor vi kommer inn til litt nyanser med det. Det er også noe å tenke på for de som har implanterte devices, for eksempel pacemaker eller nervestimulator for smerter. Det er ikke alle devices som du kan bruke.

Flexbeam kan man bruke. Flexbeam er veldig lite som elektromagnetisk frekvens, lave elektromagnetisk frekvens. Men det er veldig viktig til å bli kjent med devisen at du faktisk har en trygg bruk av det. For det samme måte som vi ikke bruker det for gravide, det er ingen forskning på det. Det er ingen som er forsker på det. Ikke bruke over magen i seg selv, det er ingen som kommer til å

si ja eller nei, fordi det er uetisk å forske på det, og det er samme måte det er uetisk å forske på over kreft i seg selv, det gjør det i dyre modeller, og det her er heller ikke vist å øke kreften, men det blir ingen som godkjenner kliniske studier på bruk av det over kreft i seg selv, så vi anbefaler ikke å bruke det over et område med aktiv kreft, men

Men det er godkjent til bruk for støtte under kjemoterapi for eksempel, eller postgreppbehandling også. Ja, så når du snakker om dette, for vi tenker jo at rødlysterapi har vært biohacking for oss siden de startet med å gjøre dette med Biohacking Girls. Men begynner dette

bli real fremtidsmedisin, Natalia? Jeg vil kalle det nortidsmedisin. Harvard har en senter for rødlysterapi hvor de bruker på reflektar depresjonspasienter med en som hjelm som ikke responderer på ECT-behandling til og med.

I Australia er det en gruppe som har gjort forskning i ti år allerede og har et device som er på hjernen og på magen for Parkinson-pasienter og har fått redusert på noen av medisiner. Det er ikke science fiction, det er som faktisk.

Kaneda kan fastlegge din henvisetei til en rødlisenter for å få behandlet muskelskjelettlidelser. I Polen til og med hjemmesikkerpleier går rundt med noen som har et håndholdt rødlisteveis for å hjelpe til hele sår når de jobber med sår. Så det er brukt i mange land i verden. Ikke bare for skjønnhet. Jeg tror rødliset er også brukt på noen av de...

klinikker for skjønnhetsklinikker selvfølgelig, men også postoperative til å hjelpe til hele sårene raskere. Du kan også hele beinbrud nesten halvpart så raskt. Hvorfor det er ikke brukt i Norge? Jeg synes at det er fordi Norge er en liten land, og da har jeg opplevd at det bare tar litt lengre tid for oss å nå inn til menneskene hva

hva er vitenskap og hva er alternativ og det er akkurat med å ufarliggjøre det med å vise til forskning, vise til at hvis det er gjort forskning på Harvard University, må Norge gjøre det samme forskning på nytt, skal vi ikke stole på Harvard University forskning som stole på at

at rødlys på mennesker fungerer sånn. Vi er alle mennesker, vi er egentlig alle det samme under huden. Eller ikke alle sammen, men vi har den samme sammensetning. Så forskning, vitenskaplig forskning, gjørs i store institusjoner, skal kunne gjennomføres her også, eller bli tatt opp her også. Ja.

Men hvordan bruker du rødlystterapi i hverdagen, og hvordan tar du vare på mitokondrien din best mulig? Det er vi veldig nysgjerrige på. Ja, takk. Da kommer vi til meg som menneske, og ikke meg som lege lenger. Flexbeam kjøpte jeg allerede i 2023, tror jeg. Jeg husker jeg så en Kickstarter-kampanje noen år tilbake, og her er det et par andre apparater også, gjennom en

som det var før jeg ble kjent med recharge-transflex-beam, men den kostet 150 000 for en apparat. Og det tenker jeg, å ja, men det var bare sånn, jeg hadde 150 000 å bare gi, men jeg tok en sjanse og tok en investering. Og hvordan bruker jeg det? Så jeg liker veldig å bruke rødlist-terapi mot magen,

Og når jeg mediterer for eksempel på kvelden, jeg elsker å meditere, ta det over, sette på en meditasjon og slappe av og gjøre kroppen min klar for kvelden. Da vil jeg ta det på magen og kanskje på korsryggen. På morgen liker jeg å sette det inn i hodet.

kjørta når jeg begynner å jobbe som gir stimulerende effekter på bristkastet eller her, for meg virker det stimulerende så jeg har min egen rutine hvor jeg bruker maybe

mellom 20-30 minutter av lys totalt til opp av en dag mest dager i uka kan også bruke det på ansiktet hvor vi har en protokoll for acne skjønnhet hvor du holder det 10-20 cm fra ansiktet så du får ikke bare et punkt men hele ansiktet illuminert

Man kan bruke de gogglene som kommer med for å beskytte øynene, men det er ikke skadelig til øynene egentlig. Men det kan være veldig sterk, litt som å stå ute i et veldig lys dag uten solbryllupå. Det blir litt sånn blendende i noen minutter, men det er ikke farlig for øynene i seg selv. Å bruke det på skjønnhet kan også sette det som over ansiktet på den måten, så jeg synes det er veldig deilig å få litt rosenbakke. Kanskje man hadde en dårlig natt av søvn, eller

eller en middag eller en normal kveld hvor du har spist litt mer prosessert mat enn normalt og Rødlys vil hjelpe for å sette mine klokker tilbake midt på vinteren og så liker jeg å bare sette den på egentlig på kjøkkenbenken når jeg våkner opp på morgenen og begynner å lage til frokost og matpakker da

hjernen min og øynene mine begynner å plukke opp litt av det lyset når det er helt mørkt ute. Det er et sånt bakgrunnslys også for øynene mine til å gjenstimulere kroppen min til å si, nå skal vi våkne. Jeg tar ikke en kaffe med en gang. Det er en del av det, men det er bare en komplement av det. Jeg jobber med mine pilarer av livsstilsmedisin. Det gjør jeg aktivt. Jeg spiser hel, ren mat, så mye som mulig. Det som ikke har strekkkode eller

strekkkoder og esker alt dessverre kommer i plast uansett men jeg dirker jeg har en hage, jeg prøver å lagre mat også da er det motionsdyrketrening er en must for hver dag og det er litt små endringer, 10-15 minutter på morgenen før huset våpner og kanskje en sesjon igjen på kvelden litt cardio, men igjen, små, små ting søvn er det verste jeg er en lege som er vant til å ikke sove og har rare søvnrytmer ikke at jeg ikke sover, men

Det er ting å gjøre, så det er den vane som jeg har det meste, ikke problemer med, men er bevisst over at jeg bør sove mer. Og det med sosiale relasjoner, stressmestring som jeg sa, meditasjon, tilbringe tid med de som du elsker, fortelle om vanskeligheter, ikke holde sånne ting inn i seg, og da med purpose og mål. Jeg elsker det.

Det jeg gjør med palliasjon, med døde mennesker, jeg elsker det jeg gjør med geriatri, med slag, jeg elsker å opplyse til pasienter hva som skjer med kroppen deres, jeg elsker å lære mine kollegaer hvordan de skal se på ting også, og jeg elsker å kunne gi dem kunnskap om fotobiomodulasjon og være en forbilde for det, fordi det å ha purpose, det er de tiltakene som jeg gjør for å støtte meg selv og støtte mitokondria direkte med det.

Det var veldig inspirerende å høre på, og vi vil bare spørre også på vegne av Lutteren, for vi opplever i alle fall at det er veldig mange stresset, har mye stress, mye tankekjør, klarer ikke roen ned, sover litt dårlig. Hvordan vil du anbefale å begynne til folk som har mye stress i livet sitt?

Stress i livet. Altså med rød lys da. Tiltak nummer en er pusting. Puste inn og ut med navlen, og puste ut med

lengre enn du puster inn. Det er som første hekk. Fire sekunder inn, eller jeg sier fire hjerteslag. Hvis du går med hjerteslag, da begynner du å kjenne at hjertet kan gå litt saktere allerede, som den connection med deg selv. Hvordan skal vi bruke rødlys? Da bruker vi på områdene og vagusnerven, alt fra naken,

Den går rundt hjertet, mellom gulvet og da inn til tarmen. Så behandling med rødlys over tarmen, over mellom gulvet, er det som første tiltakene til å stimulere kroppen og si nå skal vi slappe av. Kombinerer det med pusten, da bevisgjør det deg selv, nå er jeg her. Jeg er her i dette tidspunktet nå. Hva er det jeg kan påvirke? Nei, jeg kan påvirke pusten min.

det kan påvirke da hjerterytmen min, vi sier å, stress, stress, stress første ting er å connect with yourself og da setter du deg over mens du gjør det, gir du kroppen signalene på dobbelt at nå, nå er det tid for oss til å connect back here with my vessel og som vi vet som dere vet, jeg heter Monika, det er

trening, det er repetisjon av de enkleste øvelser, enkleste ting det er å puste, fire hjerteslag inn, hold fire hjerteslag, seks hjerteslag ut, og repetere det. Og neste gang du er i en stress situasjon, og de gjør det, kroppen igjen, opp,

Det betyr relax neste gang, og det betyr relax. Det er å lære våre kropper hvordan vi skal takle stress. Vi alle kommer til å stresse. Det blir en bilolike, det blir en regning, det blir en hotell som blir kanselert. Det blir ting som er ut av vår kontroll. Men det som vi kan kontrollere er oss selv. Vi har en plikt å hjelpe oss selv.

og det er å gi den makten tilbake til deg selv. Jeg har makt over mine følelser, jeg har makt over hvordan min kropp reagerer til ting, men det er igjen et treningsøvelse til å komme til en effekt.

Ja, det er nydelig. Og ofte så er jo de enkle strategiene de som faktisk virker best også. Men sånn så med jo dette, vi liker kanskje å gå ut og spise lunsjen ute, og ta med oss pusten, og da som et ekstra hekk så kan man også bruke rødlys for å få simulert. Men da tenker du type ti minutter på hvert sted, rundt halsen, magen, hudet.

Nå har Flexbeam kommet ut med en app, jeg vet ikke hvis dere har sett. Jo, man har sett den appen. Det er mange protokoller der veiledende får forskjellige bruksområder. Som vi ser at de

Det blir plassering. Du kan ikke plassere flexbeam på alle tusen disse måter rundt kroppen, men det blir noen av de samme steder. Men hvis man tar nakke, eller som kanskje overhøyp over briste, over mellomgulvet, over magen. Det er de områdene jeg vil si som er mest vagusavslappende, mens bruk over ryggmargen, det er

som vi ser ofte fungerer mer stimulerende, men for noen trenger de den stimulasjonen for at de kan ha mer overskudd for å kunne takle den stressende dagen, eller er det en stor møte, er det barnebørsdag, skal vi flytte? Da noen dager trenger vi ikke bare slappe av. Kalt vann også, kaldt bad er et vagustimulerende øvelse, men jeg har jobbet litt med hockeyspillerne her, og de sier at dagene de har kamp, tar de ikke kaldt bad, fordi det slapper dem av. Ja,

Det er ikke kampdag. Så dere bruker de forskjellige hacks, bruker de forskjellige komplementare behandlinger på det måte som andre anbefaler det, men da også testet det på deg selv.

Vi skal legge link til den appen her i show notes etterpå, så kan folk gå inn og sjekke ut hvis de vil det. Natalia, tusen hjertelig takk for all kunnskapen du deler med oss, og det har vært veldig interessant å snakke med deg. Takk for at du har brukt tid med oss. Jeg er veldig takknemlig for at dere inviterte meg. Jeg er kjempeinspirert over mange år over hvordan dere har gjort det.

Du inspirerer meg for å kunne si yes, jeg kan også snakke om det. Det er viktig, og hvis ikke vi, hvem? Hvis vi ikke skaper noe, hvis vi ikke gjør det, da kan vi ikke klage for at andre har ikke gjort det, sammen med den opprop, sammen med å lese og skrive bok. Den kunnskapen er der, og hvis vi ikke vet noe, da finner vi ut sammen.

Helt nydelig. Tusen takk for at du deler. Ja, det er kjempe. Tusen takk skal du ha. Takk til dere. Ha det bra. Ha det bra. Så Alette, det kan jo helst ikke akkurat handle bare om å gjøre så mange ting som vi stadig snakker om, men det å forstå kroppen bedre, som Nathalie også snakket om, når du faktisk kobler pusten din til hjertet ditt, men

så blir det også litt en del av pusten, ikke bare å puste for å gjøre, men at du faktisk føler de endringene som kan roe ned og stresse ned. Ja, og hvis denne episoden har inspirert deg, del den gjerne med noen som trenger litt mer energi, håp eller forståelse, for de er det mange av der ute. Og husk, små daglige valg som vi har snakket om, det kan påvirke millioner av celler i kroppen ditt.

Så vil jeg bare si også, ta vare på lyset ditt, både det lyset du har inni og det lyset du har rundt deg. Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.

TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for nettbutikker. Og søvebønder. Og kjøropraktere. Og maskinutleiere. Og advokater. Ja, TripleTex passer veldig bra for alarmselskaper. Og regnskapsførere, selvfølgelig. Og begravelsesbyråer. Nei, kondolerer. Og selvfølgelig elektriker.

Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex, hele Norges regnskapsprogram.