‹ Tilbage til podcasts ‹ Biohacking Girls

12/9/2024

246. Sammensatte hormonlidelser, utmattelse, kombinasjonsbehandling og mikronæringsstoffers betydning med lege Ragnhild Skari Luell

Biohacking Girls diskuterer sammensatte hormonlidelser med lege Ragnhild Skari Juhl. De utforsker årsaker som stress, miljøfaktorer og næringsmangler, og diskuterer ulike hormonelle systemer (binyrer, skjoldbruskkjertel, kjønnshormoner). De drøfter behandling, inkludert livsstilsendringer, kosttilskudd (jern, omega-3, selen, magnesium, jod) og bioidentiske hormoner. Oslo Skin Lab sponser episoden.

02:08

Podcasten diskuterer de komplekse utfordringene ved sammensatte hormonlidelser og behovet for en helhetlig tilnærming til behandling.

03:45

Ragnhild Skarig-Juhl diskuterer behandling av hormonelle ubalanser med fokus på helhetlige livsstilsendringer og mikronæringstilskudd.

10:32

Sammensatte hormondisorder forverres av en unaturlig livsstil og miljøfaktorer som påvirker hormonbalansen og kroppens stressystem.

16:11

Stresshormonene kan forårsake kroppslige symptomer som uro, søvnløshet og hormonelle ubalanser ved langvarig stress.

26:15

Podcasten diskuterer betydningen av mikronæringsstoffer og hormoner for helsen, samt tilnærmingen til pasientkonsultasjoner og blodprøver.

Transkript

Nævnt i episoden

Ragnhild Skari Juhl

Lege ved Balderklinikken, ekspert på sammensatte hormonlidelser, forfatter av "Naturlig friskere".

Biohacking Girls

Podcast-verter, Monika og Alette, eksperter på biohacking og optimal helse.

Balderklinikken

Klinikken hvor Ragnhild Skari Juhl jobber, tilbyr behandling for hormonelle problemer.

Naturlig friskere

Ragnhild Skari Juhls bok om helhetlig helse og hormonbalanse.

Biohacking Weekend

En årlig helsesamling arrangert av Biohacking Girls.

Oslo Skin Lab

Sponsor av podcast-episoden, selger kollagentilskudd.

The Solution

Kollagentilskudd fra Oslo Skin Lab.

HPA-aksen

Hypotalamus-hypofyse-binyre-aksen, kroppens viktigste stress- og hormonregulerende system.

PCOS (polycystisk ovariesyndrom)

En hormonell lidelse som ofte involverer insulinresistens.

Kortisol

Kroppens primære stresshormon.

Jern

Viktig mikronæringsstoff for mange kroppsfunksjoner, inkludert hormonproduksjon.

Omega-3

Essensielle fettsyrer viktige for cellekommunikasjon og hormonell helse.

Selen

Mikronæringsstoff viktig for stoffskifte og hormonbalanse.

Magnesium

Viktig mineral for mange kroppsfunksjoner, inkludert stressregulering og søvn.

Jod

Viktig for skjoldbruskkjertelfunksjon.

D-vitamin

Viktig hormon for mange kroppsfunksjoner, inkludert immunforsvaret.

Insulinresistens

En tilstand hvor kroppen ikke reagerer normalt på insulin.

Østrogen

Kvinnelig kjønnshormon.

Progesteron

Kvinnelig kjønnshormon.

Testosteron

Mannlig kjønnshormon, men også viktig for kvinner.

Infertilitet

Manglende evne til å bli gravid.

Autoimmun sykdom

Sykdommer hvor immunsystemet angriper kroppens eget vev.

Lactobacillus plantarum

Tarmbakterie som kan bidra til økt jern-opptak.

Hypofysen

En kjertel i hjernen som produserer hormoner.

Hypotalamus

En del av hjernen som fungerer som kroppens kontrollsenter.

Binyrer

To kjertler som produserer stresshormoner.

Skjoldbruskkjertel

Kjertel som produserer hormoner som regulerer stoffskiftet.

Ultraprosessert mat

Matvarer som er sterkt bearbeidet.

Tanniner

Stoffer i te og kaffe som kan hemme jern-opptak.

Intravenøs jernbehandling

Jerntilførsel direkte i blodbanen.

Deltagere

Host

Monika

Host

Alette

Guest

Ragnhild Skari Juhl

Sponsorer

Oslo Skin Lab

Lignende

Loader

Redd barna som sover ute i natt. Redd barna som har sett for mye. Redd barna som plutselig er helst. Redd barna som flykter. Redd barna som fryser. Redd barna i Gaza. Redd barna i Ukraina. Redd barna i Libanon. Redd barna som ikke skal hjem til jul. Redd barna for 150 kroner i måten. Reddbarna.no

Det å leve et godt liv og ha det bra med seg selv handler mye om hormonell balanse. Det handler om å ha mikronæringsstoffene på plass, og det handler om å lære deg enkle verktøy for å balansere stress. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet. Dette er Monika.

Dette er Alette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking.

Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og med snakke til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen!

Det er stadig flere som føler seg både ugne, ut av balanse, syke, uten en spesiell diagnose. Det er mange som legger på seg, og ikke minst så er det veldig mange som sover dårlig, og også mange som mister hår. Tiden går, årene går, og symptomene bare forverrer seg uten at vi kanskje egentlig vet hva som skjer.

Mange i dag sliter med sammensatte hormonlidelser. Og hva betyr det egentlig når flere hormonelle systemer i kroppen påvirkes samtidig? Det er jo en stor utfordring når så mye skjer parallelt, for det er at hormoner fungerer i et nettverk. Så når det kommer ubalanse et sted, så kan den påvirke et annet sted i kroppen, og det hele kan bli veldig overveldende. Og det er komplisert å finne roten til selve problemet.

Og mange følelser derfor motløse og begynner å bevrede seg selv og snakke negativt om seg selv og til seg selv. Og så blir alt egentlig bare verre. Ja, du har helt rett, Monika. Og vi har jo delt en del episoder om dette temaet med både internasjonale og norske leger.

Vi har lært at det ikke bare er én endring som må til når det kommer til dette med hormoner. Dette er et stort, sammenfattende problem som man må se på fra flere vinkler. I dag inviterer vi inn en norsk kjent gjest.

nemlig lege Ragnhild Skari Jul. Hun har gjestet oss både titt og ofte, og nå ønsker vi å høre hennes tanker rundt den hormonelle aksen som påvirkes samtidig, og hvorfor dette er så vanskelig.

Nettopp, for det kan dreie seg om så mange ting. Det kan dreie seg om binyrene, skjoldbrusk-kjertlene, kjønnshormoner og symptomene. De overlapper ofte hverandre og i noen tilfeller forsterker de hverandre. Det kan gjøre at det er ekstra utfordrende å finne en diagnos og tilby passende behandling. Vi skal også snakke litt om jern og andre mikronæringsstoffer som er viktige i denne prosessen. Det er ofte

en underliggende årsak bak symptomene. Det kan jo være stress, det kan være betennelser, næringsmangler eller ulike miljøfaktorer som kan være utslagsgivende. Og i veldig mange tilfeller kan endringer i livsstil og vaner være nok til å dempe disse symptomene.

Så man må altså angripe dette fra forskjellige innfallsvinkler, for de sammensatte hormonlidelsene krever en helhetlig tilnærming. Der du både skal behandle årsaken og symptomene, samtidig som kroppen skal få tilbake den livskraften, energien, harmonien og funksjonen. For både jern, omega 3, selen og magnesium, alle disse og flere viktige tilskudd i denne sammenhengen.

Ragnhild Skarig-Juhl er lege ved Balderklinikken, og hun har hjulpet mange kvinner med sammensatte hormonlidelser opp gjennom årene. Hun er bokaktuell med boken «Naturlig friskere», og hun har vært med oss på flere episoder og deltatt på «Biohacking Weekend», så vi gleder oss til å virkelig fordype oss i dette temaet, som vi tror veldig mange kan kjenne seg igjen i. Velkommen til ukens podcast med «Biohacking Girls».

Kjære Ragnhild, det er altså så hyggelig å ha deg med tilbake på podcasten og gratulere med den fantastiske boken din. Hvordan har du det? Tusen hjertelig takk. Jeg må si at jeg har det ganske hektisk, så jeg har fått kjent litt på en del stress og forhøyet nivåer av kortisol nå gjennom høsten.

Og det ser jeg også på klokka mi, sånn at veldig mange av de tingene jeg skriver om i boka mi, det har jeg fått trene på å bruke selv, rett og slett, og prøver jo å gjøre det nå. Men det har vært hektisk, men også på en måte selvfølgelig veldig gøy og spennende, og mye ting som skjer. Men jeg tenker litt også at det er

kjøret jeg på en måte har hatt nå gjennom høsten, det tenker jeg ikke er bærekraftig i tillegg til jobb over tid. Sånn at selv om jeg har gode verktøy og sånne ting, så merker jeg at jeg må legge på en måte, og det har vært litt planen min, litt annerledes løp etter jul. Veldig fint at du deler, for forleden her så har vi sittet med intens bokskriving selv, meg og Letta, og har gått

nesten litt, ikke på en smell, men vi har vært veldig slitne. Når man har delt dette på en story på Instagram og sånn, så har man fått så utrolig hyggelige tilbakemeldinger for at folk ser at vi er normale. Alle mister den der grensen til tider. Selv om du skriver om helhetlig helse og er opptatt av å formidle det, så er jo vi

Og kandidater for å lære mer om oss selv hele tiden. Absolutt. Jeg har tenkt på dere også. Det er jo noe med det der å stå i en sånn prosess med å skulle...

Både sette seg inn i veldig mye fagkunnskap, at det skal være godt og ordentlig det man gjør, og samtidig få skrevet det ned, og så er det deadline. Så det er veldig mye å holde på med i en sånn prosess. Og det er jo som du sier at selv om jeg også kan verktøyene og har jobbet med disse tingene i mange år,

så er det veldig mye nytt, det er annerledes, det er jo mange ting rundt en sånn prosess, og også det når boka har kommet i forhold til det man skulle promotere og holde på også. Så jeg har virkelig kjent en del på det med uro, jeg har kjent at jeg har vært mer sliten, vanskeligere kanskje å prioritere og klare, og sette grenser i forhold til hva er på en måte viktig og ikke viktig også.

Sånn at, og jeg har sett på HRV-en min nå, den har holdt seg faktisk veldig bra gjennom helt frem til sommeren og nå til de siste par ukene, men nå ser jeg at den har gått litt ned de siste to ukene og holdt seg på en måte i en ikke helt optimal fase da.

Det er veldig fint at man kan lese hvordan det står til, og kanskje ta enda mer hensyn til det. Vi klarer dette i perioder, men så sier kroppen fra, og da må vi også...

gjøre en endring, og det vil jo naturlig bli når man begynner å komme litt på den andre siden av boken. Så det er veldig fint at du deler dette her, for dette står vi jo alle oppe i hele tiden. I dag, Ragnhild, så skal vi snakke om et av dine spesialfelt, og det er nemlig hormoner. Og det er dette med disse sammensatte hormonlidelsene vi skal gå litt inn i i dag. La oss begynne med hva dette betyr.

Jeg jobber som lege veldig mye med kvinner, og jeg tenker at jeg har vel ca. 90% av pasientene hos meg er kvinner. Jeg har alle aldersgrupper, fra ganske unge til de som er i puberteten, til de som bruker P-piller, til de som får barn.

til oss som etter hvert er i overgangsalderen, og får behov for en litt annen type tilnærming til det med hormoner. Så på en måte så får jeg følge veldig mange forskjellige faser gjennom hormonendringer. Og så er jo ikke jeg gynekolog,

Men jeg er jo på en måte allmennlege med litt utvidet interesse for det med kvinnehelse og hormoner. Sånn at det som er min erfaring er jo at det ofte er veldig sammensatt, og at det er veldig viktig å

å ta litt på alvor og se både på alle disse forskjellige grupperne av hormoner. Oppi det som jeg har vært innom nå, så kommer det kjønnshormoner, stresshormoner, og også er det veldig mange pasienter som går hos meg som har forstyrrelser i stoffskiftehormonene sine. Så det er ganske mange

Det er mange hormoner å ta hensyn til, og det er mye som hopper og spretter og kan være høyt og lavt og sånn også, så jeg tenker jo at det er veldig viktig å prøve å se litt på egentlig alle de forskjellige hormonene for å kanskje utelukke noe, se hvordan noe påvirkes av hverandre og sånn også.

Så det er noe av det som er både spennende og utfordrende, det er jo å prøve å se hvilke hormoner det egentlig handler om. Ja, og bare litt om deg også da, Ragnhild. Jeg ble jo kjent med deg via en veninne som har vært hos deg og fått god hjelp med sine hormoner. Og det var jo sånn jeg oppdaget deg, og du inviterte deg på podcasten. Men hva er det som egentlig skjer, og hvorfor?

Hvorfor skjer sammensatte hormondidelser? Hva kommer det av? Hvorfor skal man få så mange problemer og påvirke de hverandre på hvilken måte? Det er et veldig interessant spørsmål. Vi ser også at det er økning av hormonforstyrrelser og autoimmunesykdommer som henger sammen med disse hormonforstyrrelsene.

Og jeg tenker jo at den unaturlige livsstilen vår i stor grad påvirker også hormonene våre. Jeg tenker at det at vi lever med kunstig lys, vi følger ikke de naturlige, mer rytmende som mennesket har levd med i alle årene, og vi har vært mer tett knyttet på naturen.

Vi har mobiltelefoner, vi har stråling, vi har plast, mikroplast, vi har hormonhemmere i alle varianter. Og det er jo også noe med maten vi spiser i forhold til ultraprosessering. Og nå kan det være at det er noen ting jeg har glemt, men det er et eller annet med...

hele miljøbildet som er veldig annerledes og som ser ut som at det i stor grad påvirker oss. Jeg synes det var spennende. Jeg var på et kveldsforedrag for bare to uker siden som var i regi av et legemiddelfirma. Da var det tema kvinnehelse og hormonforskylser. En av foredragsholderne snakket om infertilitet.

Da snakker de på en måte bare om å behandle infertiliteten. Så stilte jeg et spørsmål. Hva er dine tanker om hvorfor det er flere som sliter med infertilitet?

og det hadde jeg ikke tenkt noe på, eller var noe interessert å svare på. Jeg tenker jo at det er det som dere da, som biohackere, og kanskje også meg som er interessert i funksjonell medisin, å se på årsaksforklaringen, det var det jeg var særlig nysgjerrig på da. Så jeg synes jo det er litt spennende at man kanskje

Man ser altså verden så forskjellig at noen er bare interessert i å på en måte se på symptomene og finne løsninger, mens jeg tenker det der spørsmålet som du stilte nå, altså hva er det egentlig som er feil, det er jo kanskje det aller viktigste spørsmålet da.

Da er vi også litt inne på stress, for alle disse miljøfaktorene er jo en stor stressfaktor for kroppen vår. Hvordan påvirker dette hormonubalansen? Da tror i hvert fall jeg, og det som jeg har lest av forskning, og det som det er mye som tyder på, så tenker jeg at det i veldig stor grad forstyrrer og endrer på hele den stress- og hormonregulerende situasjonen

aksen og systemet vårt i veldig stor grad, og at det kan komme inn og forstyrre det på veldig mange forskjellige nivåer.

Det er jo en egen akse, eller et eget system, som styrer hormonene i kroppen, som kalles for HPA-aksen. Jeg måtte nå også lese meg litt opp før jeg skulle snakke med dere, for å se litt på det igjen. Fordi det er et ganske avansert og spennende system, med veldig mange muligheter for at disse systemene og hormonene kan påvirke hverandre. Ja.

HPA står for hypotalamus, P-hypofysen og binyreaksen. Det er en av kroppens viktigste stress- og hormonregulerende systemer. Jeg kan prøve å forklare det litt kort, så godt jeg kan klare, for vi kan se litt på det samme.

Og hypotalamus er jo en del av hjernen som fungerer som kroppens kontrollsenter. Og den sitter i hjernen, og så har den på en måte under seg noe som kalles for hypofysen. Og det er en sånn liten hormonproduserende kjertel i hjernen som er et bindeled mellom nervesystemet og det endokrinusystemet som handler om hormonsystemet vårt da.

Og så er den igjen, den er på en måte i kontakt med flere da, når vi snakker om det med HP og A nå, så snakker vi særlig om binyrene, adrenals, som er to små kjertler som sitter på en måte over nyrene, og som produserer stresshormoner som kortisol og adrenalin.

Og denne aksen regulerer kroppens respons på stress og er med på å opprettholde en balanse, det som vi kaller en homostase, i systemene våre. Og er involvert også, ikke bare i stress, men også i søvn, energi og for eksempel immunfunksjon og fordøyelse da.

Så det som skjer, det er at når for eksempel jeg nå opplever en del stress i kroppen, så skjer det følgende, og da blir det gitt en beskjed opp til hypotalamus, som skiller ut et signalhormon som man ofte kan kalle CRH, eller corticotropin-releasing-hormon.

som stimulerer den der lille derten som sitter under, som heter hypofysen, som igjen frigjør et annet hormon, som heter ACTH, adrenokortikotropt hormon, og

Så går det beskjed fra hypofysen ned til binyrene, som igjen skiller ut det hormonet som kalles kortisol, som er kroppens primære stresshormon, som er det som du kan merke med at blodtrykket stiger, man kan kjenne på uro og kanskje stress, pulsen går litt raskere, du puster raskere.

Blodsukkernivået stiger litt for å gi deg mer energi. Samtidig undertrykkes også noen systemer, som immunsystemet for eksempel, fordi det er ikke så viktig. Det samme skjer også med fordøyelsen. Så det betyr at den HPA-aksen er enten over- eller underaktiv til det som fører til disse problemene i hormonene?

Ja, så det som kan være da, det er at som du sier, at i periode hvis det er veldig mye som skjer, så blir det stadig gitt beskjed inn til hjernen og til hypotalamus om at nå er det ting som er pågående i kroppen, og så er det akkurat som det blir for mye utskyldelse av stresshormoner. Men hvor lenge kan man gå sånn før man merker symptomer? Jeg regner med at de fleste kjører batteriet sitt ganske hardt veldig lenge uten å merke noe.

Det er veldig individuelt. Og det som er min erfaring, jeg jobber med så mange ressurssterke, dyktige, hva skal vi si, damer som har veldig stor evne til å strekke seg, så er erfaringen min at

er at hvis du har lite kontakt med kroppen, så kan du overkjøre de symptomene, ikke legge merke til dem, i ganske lang tid før det kanskje plutselig er sånn at du har strukket deg så langt at kroppen må si enda tydeligere fra. Så jeg tenker at noen kan gå med overstrek i mange år, ja.

Fordi man har så sterk vilje, og du bare ønsker på en måte å stå på, stå på, stå på. Og at kanskje så må det bli så kraftig at du får perioder hvor du ikke får sove, eller du får et eller annet som skjer i kroppen, som blir så kraftig at det ikke går an å jobbe imot det. Du kanskje går mot det som man kan kalle noen kan bli utbrente,

noen kan få debi av sykdom, av forskjellige karakterer, så noen ganger kan det gå veldig

Årevis er min erfaring i en sånn type kronisk stressrespons, hvor du bare holder på og holder på og holder på, og ikke tar hensyn eller kjenner etter kroppens signaler. Men hva skjer da når de går på denne smellen? Hvordan kjennes det ut, og hva er det som gjør at de da kommer til deg? Det som mange sier når de kommer til meg, er at de kjenner på mye uro,

Indre stress er det veldig mange som beskriver, og mange sliter veldig med å sove. Så den kombinasjonen av både å være tired, but wired, er veldig typisk for mange som kommer. Selv om du er veldig sliten, og hadde et veldig behov for å sove, så er det akkurat sånn at kroppen er så oppregulert.

at det blir veldig vanskelig å klare å hvile seg og det kan jeg kjenne noen ganger også på meg at jeg er egentlig kjempeskitt men så er det akkurat som jeg har en sånn veldig uro eller noe som sitter i kroppen som gjør at det samtidig blir veldig, veldig vanskelig å roe ned men det er også en del som sier noe om at de føler at de lurer på om det har begynt å bli demente altså fordi hjernen funker ikke liksom bare gjøss, jeg klarer ikke å

huske ord eller hva er det det heter igjen eller at det er akkurat som hjernen også blir litt sånn tåkete så det blir veldig vanskelig å huske eller komme på ting som igjen påvirker for eksempel jobben da i ganske stor grad mange er også veldig irriterte jeg skal ikke le for det det er dumt, men det er bare fordi jeg kjenner meg igjen i det selv at

At man kan bli veldig irritert og samtidig sårbar. Og det er en dårlig kombinasjon, ikke sant? Sånn at man både kan bli hissig og samtidig også veldig fort lei seg. Så det er et eller annet med at toleransevinduet kan bli ganske smalt når du har vært i den type hormonell ubalanse over tid.

Så det tror jeg kanskje er det vanligste. Og så er det mange som kommer fordi de lurer på om de har fått lavt stoffskifte, siden de har så lite energi og føler seg så sliten.

Eller hva i all verdens rike er det som har skjedd? For jeg kjenner ikke meg selv igjen på en måte. Jeg har blitt veldig annerledes enn det jeg pleier å være. Og det har vi jo en hel episode med deg, Ragnhild, på som vi kan linke til også, så folk kan gå tilbake og høre den som går på lagstofskiftet. Men du kunne kanskje bare kort forklart hvordan dette...

Hvordan skjoldbrusk-kjertelen spiller en rolle i denne sammensatte hormonutfordringen som mange opplever? Ja.

Vi har jo det der reguleringssenteret i hjernen som heter hypotalamus, og så var det den lille dertnudene som heter hypofysen. I den hypofysen skilles det ut veldig mange forskjellige typer hormoner. De hormonene som skilles ut derfra påvirker både binyrene som vi har vært inne om allerede litt nå. Det skilles også ut hormoner som påvirker skjoldbruskjertelen og stoffskiftet.

Så skilles det også ut hormoner som påvirker dannelsen av østrogen og progesteron. Derfor er den lille kjertelen veldig stort ansvar område. Det skilles også ut noen hormoner som påvirker benmasse og kjertelbev i bryst.

Så det er ganske mange hormoner som den hypofysen jobber med, og det betyr jo at når det blir forstyrrelse på ett område, så vil det også til en viss grad kunne påvirke de andre hormonene. Kom da! Ja, kom da! Du skal få ligge her i sofaen. Ja, men kom da!

Hvis du har noen spørsmål, så kan du sende dem til

Redd barna som sover ute i natt. Redd barna som har sett for mye. Redd barna som plutselig er helst. Redd barna som flykter. Redd barna som fryser. Redd barna i Gaza. Redd barna i Ukraina. Redd barna i Libanon. Redd barna som ikke skal hjem til jul. Redd barna for 150 kroner i målten. Reddbarna.no

Og det hjelper jo ikke hvis man da i tillegg kanskje lider av østrogendominans på grunn av at man får i seg feil matvarer, det er kjemikalier og mikroplass, alt det du nevnte innledningsvis, som da så blir det en hel smørje. Men hvordan skal man begynne da? Hvilke hormoner ser du på først når folk kommer inn?

frustrerte som de er til deg? Ja, det er jo som du sier ofte veldig sammensatt så det vi starter med på kontoret hos meg det er jo å snakke en del sammen om symptomer og se om vi ut fra symptomene kan klare å sortere noe og jeg synes det kan være ganske vanskelig å skille fra hverandre symptomer på stress og symptomer på lav stoffskifte og for eksempel overgangsalderplager

Men det kan være noen karakterertrekk som kan gjøre at den tenker mer inn på den ene eller andre veien. Men jeg synes at det kan være ofte vanskelig. Men så er det jo alder selvfølgelig. Vi vet jo at for eksempel forstyrrelser i kjønnshormoner, gjennomsnittlig alder for overgangsalder i Norge er jo 52 år.

Men mange vil jo ha mange år før det med det som vi kaller perimenopausen, hvor det kan være begynende endringer av kjønnshormonene også. Også er det litt forskjellig, for noen hormoner kan vi si noe veldig tydelig om utifra hår.

prøvende som vi kan ta, mens andre må vi på en måte, for eksempel kjønnshormonene, der er det min erfaring at jeg ofte må stole litt mer på symptomene og at man kanskje kan gjøre noe utprøvende behandling for å se om det hjelper.

Så samtale først, og så gå videre til å ta en del prøver og utredning for å se om vi kan klare å sortere hvilke hormoner det er det egentlig de har snakket om. Men Ragnhild, tar du andre fysiske prøver også når du møter pasienten som må se opp i hodbunnen, sjekke pupillene om den utviser seg og trekker seg tilbake, kanskje tungen? Ser du på andre ting også, rent fysisk?

Ja, som en del av undersøkelsen så hører det også med, sånn som du sier, en klinisk undersøkelse. Og da er det jo å prøve å se om det er symptomer fra kroppen. Det er jo blodtrykket, det er puls som er ganske vanlige ting å ta. Men også det i forhold til hud og

år, altså sjekke er det noe i ansiktet i forhold til at man har tørre munnviker eller noen på tunga som passer med B-vitamin mangler, altså blå ringer under øynene i forhold til om du mangler jern for eksempel noen kan ha små rytninger i kroppen litt i forhold til at det kan være magnesium som er lavt, så

Så det er jo en kombinasjon av flere ting som er viktig å gjøre med de som kommer. Så absolutt ja. Ja, så dette er jo veldig sammensatt, og jeg skjønner at det er veldig viktig å snakke sammen, for den personen som sitter foran deg vet jo selvfølgelig selv

hva som er feil alt det andre blir jo gjetning men da blir dette jo en veldig tett oppfølging så hvor ofte ser du pasientene og hvor mye prøving og feiling er man villig til å gjøre og hvor fort ser man resultater ja

Når pasienten kommer første gangen, så pleier vi å bruke 90 minutter sammen, hvor vi har da god dialog. Noen ganger er det sånn at det ikke rekker å undersøke pasienten fullt den første gangen, fordi det er såpass mye å prate om. Men da er det også at en klinisk undersøkelse hører med på første eller andre konsultasjonen, og kan jo også brukes inn, sånn som dere har sagt nå, med å tenke at da ser jeg det, da kan det passe med det, og da skal jeg huske litt ekstra på det.

så pleier vi da å ta en del prøver, ofte kombinasjon av blodprøver, og på de blodprøvene så pleier vi å sjekke alt av mikronæringsstoffer for å se om det er noen forstyrrelse av det, for det er jo igjen bensinen til veldig mange av hormonene og på en måte til de andre tingene vi tenker på. Så

Vi pleier også å sjekke jern, sjekke kalsium, magnesium, sjekker alt i beta-alofolat-

Og også A, D, E og K-vitamin. Og ofte zink og selen også. Så full pakke på en måte med alt av mikronæringsstoffer. Og så er det jo hormonene som også er viktig å sjekke. Og da er det jo, når det gjelder hormoner, så er det jo blodprøver som kan tas på det. Og stoffskifte.

Er det gode blodprøver, så er det greit å bruke det. Mens når det gjelder binyren og stressresponsen, så er det ofte kombinasjon av å sjekke kortisol i blod sammen med kortisol i spytt og kortisol i urin som tilsammen kan gi noen informasjon om binyreresponsen.

Når det gjelder kjønnshormonene, så lenge du har regelmessig menstruasjon, så har jeg lært at da er det ikke så poeng i å ta blodprøver. Jeg vet at noen gynekologer opererer litt annerledes med det, men da har jeg lært at det er symptomene som betyr veldig mye. Men hvis du begynner å ha uregelmessig menstruasjon,

så vil det være veldig sannsynlig at du er i begynnelse- og overgangsalder. Da kan man kanskje tenke at det kan gi en viss nytte av å ta blodprøvene. Samtidig vet vi at det er sannsynlig ut fra symptomen at man er i begynnelse- og overgangsalder. Så det er ikke sikkert at det gir heller så mye nytte. Men der er det litt forskjellige skoler i forhold til hvordan man nærmer seg det med blodprøvene.

kjønnshormoner da. En ting til jeg lurer på, det er dette med bentetthet. For det er jo også en ting som man bør sjekke, men er det noe man bør sjekke jevnt over, sånn type hvert 30 år, eller

Særlig når en kvinne kommer i overgangsalderen, så kan det være risiko for osteoponi og sånn. Det som er, det er at det finnes ikke noe standard opplegg for det, eller noe veldig tydelig anfalling, hvis du ikke har brudd. Men hvis du har falt og fått brudd, og kanskje flere brudd enn det man tenker, så vil det jo alltid være at man henviser videre til å ta en sånn ventetetsanalyse.

Så der blir det en litt vurdering eller avveining, tenker jeg, hvor mange ting skal vi se på nå i starten. Så da kan det hende at hvis det ikke er noe veldig tydelig mistanke om det, at jeg ikke ville gjort det med en gang, at jeg heller ville sett på blodprøvene, hvordan står det til med kalsium, hvordan er det med hormoner og sånne ting, og så kanskje vurdert etter hvert om

Det er noe man skal gå videre med eller ikke. Men hvis det er brudd og mistanke om benskjørhet, og jeg henviser inn, så får vi ofte tilbakemelding, da tydelig hvordan det står til med benmassen. Og det som er anbefalingen ofte, er å ta en ny kontroll når det er gått to år igjen, hvis det er noen forstyrrelser der som ikke er anbefaling.

optimale da. Hva med testosteron? For nå jobber du mye med kvinner, og dette med lite energi, lav libido og disse tingene. Hvordan henger det sammen?

Ja, og det som du sier, det er jo at det har blitt veldig bra, tenker jeg, de senere årene, at vi har blitt så mye mer opptatt av de kvinnelige kjønnshormonene, inklusive testosteron. Sånn at det er veldig, veldig, veldig bra. Sånn som det er blitt nå, så er den jo blitt mye mer fokusert

til å følge med på det. Og da også en av de gode tingene, når jeg var på det kvinnehelseseminariet for et par uker siden, så snakket hun, gynekologen, også om det med testosteron. Og det hun sa da var at inngangen til å forsøke testosteron er nedsatt sekslyst eller libido. Og da er det kanskje at det går mer på symptomene enn nødvendigvis anbefalingen

at man måler på en måte hormonbalansen, men at det er på en måte mulig å prøve det uten periode hvis du er i overgangsalderen og skal bruke progesteron og estrogen kanskje, at det da også ...

kan være å legge til å bruke testosteron. Og hvordan henger det sammen med insulinresistens? Ja, så det er jo veldig spennende, og det ser jo ut som at alle disse hormonene henger mye sammen, for da kommer vi jo inn på insulin også, så da har vi jo stresshormonene som ofte er involvert også i insulinresistens,

Og så har du jo måten som kroppen reagerer på når vi spiser karbohydrater, som da kan ha blitt litt feil på en måte. Og vi vet jo ikke alltid helt hvorfor, men det er vel kanskje litt tilbake igjen til livsstil og sammensatte helseutfordringer med insulinresistens.

Og da ser det ut som at insulinresistensen også henger sammen med forstyrrelser i kjønnshormonene, som også testosteron, progesteron og østrogen, og kanskje særlig testosteronet. Så her er det på en måte litt tilbake til den lille hypofysen som henger under der, så er det sånn at disse tingene kan påvirke hverandre, både positivt og negativt, for å si det sånn da.

Men podosisiske ovariesyndrom må ha hatt podkester på dette rangene, men ser du en tendens til at det er flere som kommer til deg med den type utfordring? Ja, det ser ut som at det er flere som sliter med PCOS, og at det ofte er knyttet inn mot metabolisk uhelse og problemer i forhold til insulinresistens.

Når vi jobber med det, så samarbeider vi ofte med gynekolog, men en av de tingene som er mulig å jobbe med, det er jo insulinresistensen. Det ser ut som at flere pasienter med PCOS, som sliter for eksempel med å bli gravide, får det bedre når insulinresistensen bedres, og at det da er lettere å...

å kunne bli gravid. Dette handler kanskje om at man reduserer betennelser, og at man jobber kanskje med adrenals av binyrene parallelt. Akkurat tilbake til det sammensatte. Så det blir ofte veldig sammensatt, som du sier. Jeg tenker også at det er veldig nyttig, og ofte veldig hensiktsmessig, det å jobbe med denne helheten. Du spurte jo her lett i sted, nå har vi kommet inn på mange andre spennende temaer, men det var jo litt hvordan skal man starte?

Hvor ofte skal du gå til kontroll, og hvor lenge skal man være tålmodig og jobbe med ting? Og det er jo klart at hvis det er ubalanser som har stått lenge over tid, så vil en også trene på å være litt tålmodig og tenke at dette kan ta tre måneder, seks måneder, det kan ta ni måneder, et år kanskje, enda lenger for å på en måte dra ting på plass.

Men så er også erfaringen at noen ganger så skjer det ting også veldig fort. For eksempel hvis det er sånn at ...

Vi ser at her handler det om kanskje særlig det med kjønnshormonene. Så er erfaringen at det å bruke bioidentiske hormoner, østrogen, progesteron og kanskje også testosteron, hos noen bare umiddelbart i løpet av en uke eller to, gir helt utrolig gode resultater. Så det er også ganske variabelt med det der. Ja, og så har vi også disse historiene som du snakker om, hvor det

Går veldig fort, og man merker kjempebedring, men så går det kanskje ett år, to år, tre år, og så er det over igjen. Er det da et nytt problem, eller må man bare justere?

Det er jo veldig interessant det der, og da tenker jeg kanskje har vi ikke klart å få helt fattig rotårsaken til problemet. Det kan være at vi ble litt for opptatt av behandlingssymptomene, og så så vi ikke så mye på totalen og på sammensetningen av det. At det kan være litt tegn på det, da.

fordi erfaringen min hvertfall, hverken med stoffskiftehormoner eller kjønnshormoner er ikke den at man stadig må øke opp dosen så jeg synes ikke det er typisk at det er sånn at ok, nå har jeg brukt for eksempel østrogenplaster et år eller to, nå må jeg øke fra 50 til 75 og så til 100 eller øke stoffskiftemedisin eller vaksin, det er ikke typisk egentlig det, så da tror jeg litt

kan justere noe, men kanskje er det noe i totalbildet med inflammasjon og totalbelastning som vi

Må ta en litt ny titt på og se litt på, er det noe vi ikke helt har satt på dagsorden her, eller sett helt da? Ja, for nå har vi snakket om kjønnshormonene, vi har snakket om insulin, og vi har snakket om HPA-eksen. Men hva med sulthormonene? De spiller jo også en rolle i forhold til sammensatte hormonlidelser. Ja, ja.

Det har jeg lært veldig mye av de senere årene, også det med sult og hvor viktig det faktisk er. Det ser ut som at når du har veldig mye stress, du får insulinresistens, så blir det et eller annet litt feil i forhold til de signalene fra sulthormonene, slik at mange merker kanskje ikke så godt at man blir mettet.

Så det er akkurat som det blir noen litt signalfeil i det systemet som igjen kan være med å forsterke insulinresistensen. Sånn at det er også noe der som tyder på at det med å for eksempel jobbe med perioder med faste, kan tydeliggjøre de signalene og bidra til at det nesten reopprettes.

litt tydeligere signalveier, at du blir mer klar over en kroppens signaler, for det er jo også litt typisk med, nå blander jeg inn med mange ting, men litt i forhold til den suppa på en måte av hormoner i ubalanse. Så når det er stress, så blir jo mange også ikke så oppmerksomme på signalene fra kroppen. Så det å gjenopprette, gjenoppdage litt disse signalveiene ved for eksempel å jobbe med perioder hvor kroppen tror den

eller er sulten, er i hvert fall etter min mening også viktig. Men jeg vet ikke, hva tenker dere? Dere er jo veldig dyktige, tenker jeg, på noen av de tingene. Passer det med deres egenhet?

erfaringer også, eller? Ja, jeg vil i alle fall si det som jeg jobber mest med, det er jo binyrer da, eller type den binyrestresse da, som man kalte det før i tiden, og da er det jo veldig lurt å ikke faste, ikke sant? Så hvis du har den ubalansen, så kan du plutselig komme til en lege som anbefaler deg å redusere kaloriintaket, men blir du faste da, eller drikker du

kaffe før du spiser, så kan det også være veldig uheldig, for det gir nok stimulans til kortisolet. Men det handler jo om om du klarer å håndtere konstante sulten, altså du lever for mye på karbohydrater, og det er jo også en balanse i forhold til

om du skal gå over den keto- eller lavkarboverden, som ikke er bra da hvis du har den type fatig, er du ikke enig i det? Jo, det er jeg enig i, og det er kjempeviktig at du bringer opp, så det er jo noe med det, når man skal se på det, så kan man være litt forsiktig også, sånn at vi ikke skyver folk ut i noe som kan bli enda verre da.

Så det er det som jeg tenker mange ganger, det er det der å prøve å finne ut hva det handler mest om, og så begynne med noe slik at den ikke forsterker stress. Og det kan jo være veldig skummelt, rett og slett. Og kanskje, sånn som du sier da, hvis man stresser kroppen for mye, inni for eksempel å jobbe med faste, når du har veldig, hva skal vi kalle det, slitne binyrer, så kan jo det gjøre veldig vondt verre.

Vi er inne i den mørkeste tiden nå i Norge. Mange føler seg litt stresset og trettet, og vi trenger litt ekstra pleie både fra innsiden og fra utsiden. Det er så mye vi skal rekke. Vi skal finne julegaver til nære og kjære, og vi skal ha tid til egenomsorg. Og vi liker jo å gi gav med mening, noe som er både praktisk og anvendelig, og kollagentilskuddet fra Dyslution passer de aller fleste.

som ønsker å ta vare på huden sin på en naturlig måte fra innsiden og ut. The Solution inneholder spesialdesignede kollagenpeptider med dokumentert effekt på reduksjon av linjer, rynker, cellulitter samt forbedring av elastitet og hudkvalitet.

Det er det vi kaller for gullstandard innen forskning.

The Solution er en gave som du kan gi deg selv til jul, og som kan minne deg på ekstra omsorg hver måned når postmannen kommer med en ny levering. Ja, dessuten er The Solution for Oslo Skin Lab både praktisk og anvendelig for de fleste. Et premieprodukt som kollagene fra The Solution kan gi en følelse av litt hverdagsluksus.

når du blander ut den lille porsjonspakken i mat eller drikke hver dag. Koden BIOHACKING60 gir deg 60% rabatt på første pakke, og deretter får du 30 på alle de neste pakkene. Gå inn på osloskinlab.no og bruk koden BIOHACKING60. God hud! Så da er vi jo tilbake til dette med disse sammensatte problemene. Det er jo absolutt det vi snakker om i

Og jeg er enig med Monika dette med fast det er kanskje ikke det første du skal gjøre hvis du sliter og har dårlig søvn og alt er i ubalanse. Men kanskje se litt på kosttilskudd. Da er det kanskje greit med disse prøvene å se om man har noen mangler. For det kan jo også være ting som gjør at man...

Spiser og spiser fordi kroppen mangler næringsstoffer. Bruker du det da? Jeg tenker at det er kjempeviktig. Jeg tenker også at det er noe med å lage en god plattform for helsa og hormonene i det hele tatt. Litt hjelpere med å få på plass vitamin- og mikronæringsstoffene. Det er kjempeviktig. Det er jo det å se om man har nok jern for eksempel.

Har jeg nok selen? Har jeg nok zink? Hvordan er det med B-vitaminene mine? Har jeg nok magnesium til at jeg får hvilt meg nok og sovet, for eksempel? Og også det med jodt, som er veldig spennende inn i forhold til også veldig mange prosesser i kroppen som man må

sende inn urinsamling for å få tatt, for det går ikke an å ta i vanlige blodprøver. Så jeg tenker at den balansen der, å få på plass det, er veldig viktig inn også for å kunne støtte mulighetene for å få en bedre hormonell balanse også.

Jeg må bare spørre deg, Ragnhild. Jeg spør for meg selv, og dette gjelder jord. For jeg har begynt å ta litt grann tilskudd av jord for mine ting. Og så lurer jeg på, er det en stor mangel i Norge blant befolkningen på jord på grunn av kostholdet vårt?

Ser du forskjell der? Ja, det er det. Det vi vet er at det er gjort noen studier på gravide, som viste at det var ca. 60% av de gravide som hadde joddmangel. Så det er mer mangel på jodd nå enn det har vært før, og joddmangel er også en av de vanligste mangelsykdommene på verdensbasis.

Så derfor er det noe med at veldig mange vi kan ha glede av å både spise mer skalder som det er en del jodd i, men kanskje også en del vil kunne ha nytte av å ta noe tilskudd av jodd da.

Men du kunne ikke medtatt alle de tilskuddene, noen av dem i alle fall. Jeg er veldig interessert i å snakke med deg om noen av dem. Du jobber på Baldaklinikken, og der har jeg fått IV, altså ingesert, hjern. Så dere har jo tilbud til disse tingene her. Men hvordan tenker du at for eksempel hjern kan knyttes til sammensatte hormonlidelser? Eller hvordan kan det påvirke enten hormonproduksjon eller enzym?

eller utfordringene? Jeg tenker at jern er jo et utrolig viktig mineral, og det spiller jo inn, sånn som du sier, i både hormoner, enzymer og veldig mange ting i kroppen, og er jo en veldig viktig bestanddel i blodet, transport av oksygen også. Så det er klart at jern er jo...

noe som veldig mange kvinner mangler eller har grenselave verdier av jern. Og da er det jo sånn at hva er optimalt? Det er et veldig stort referanseområde i det med jern, men min erfaring er i hvert fall at jern er en viktig del av oksygenet, det er en viktig del av DNA-arvestoppet vårt, det er viktig for mitokond,

det er viktig for immunsystemet, og også veldig viktig for cellvekst og differensiering av forskjellige celler. Og det betyr jo at jern er superviktig, tenker jeg. Og det vi vet er at, jeg har ikke en oversikt over hvor mange prosentandel som ligger hvor i normalområdet, men det er

som er min erfaring, som har mange kvinner i alle aldersgrupper, er at ganske mange ligger med ferritin-hjernlagret under 50. Og hvis du da har symptomer på hjernmangel, som kan være at du føler deg sliten, det kan være symptomer relatert til det med pusten,

For eksempel det kan henge sammen med immunsystemet. Det aller viktigste vil jo være å prøve å gjøre noe med maten selvfølgelig. At man jobber med kosten, det tenker jeg alltid er det viktigste, for da vil du få den gode sammensetningen

Ikke bare et næringsstoff, men du får en pakke med sammensetninger som til sammen ofte er gunstig. Og hvis det ikke blir nok, så er det jo jerntabletter. Men da vet vi at bare 10% av jerntabletterne, det du tar der, blir tatt opp. Så det betyr veldig liten andel. 30-40% av de som tar jerntabletter får noen form for bivirkning i form av treg eller løs avføring. Det er de vanligste.

Og så er det noen som ikke skal ha jerntabletter, de som har irritabel tarm, eller har betennelsestilstander, eller har mer alvorlig tarmsykdom som ulcerøs kolit. Det som kan være viktig da, det er jo det som du har fått da, Monika, det er intravenøs jerntanling.

Og tidligere så har det vært veldig restriktivt med det, fordi man har snakket veldig mye om at det er risiko for anafylaktisk eller sjokkreasjon når du får intravenøs hjern. Men nyere forskning bekrefter ikke det. Sånn sett nå så var anbefalingen når jeg var på det seminaret nå sist, det var at hvis du har

jernlagere under 50, du har tydelige symptomer, du har jobbet i flere måneder uten å få opp jernlagerne dine, at det skal være lavere toleranse før man henviser videre til intravenøs jernbehandling. Og at det ofte er veldig gode resultater på det. Og

Og så har jeg ikke sagt så mye om utredning. Vi må jo selvfølgelig utelukke at du ikke har de alvorlige sykdommene. Og sånn også når man har hjernemangel. Vi gjør jo ordentlig utredning, men at mange faktisk kan få veldig økt livskvalitet, både i forhold til som positiv på oksygenet, DNA, mitokondrene, immuniteten, og på selgenivå ved å få utredning.

intravenøse hjern. Flott, Ragnhild. Og mange ganger så kaller vi ting for biohacks, når vi aldri har hørt det fra legen vår, eller hørt det fra skolemedicinen. Og et eksempel er jo ikke drikke kaffe eller te som inneholder tanniner før eller etter mat, for det er

hjemme hjerneopptaket. Dette vet du, men det er mange som ikke vet det. Da går de rundt og har lave hjerne i båret, og så drikker de kaffe både før og etter måltidet. Da hjelper det ikke likevel. Det er jo kjempeviktig, sånn som du sier, og vi vet. Det kan også være at man kan ta en bakterie i tillegg til jerntilskudd. Lactobacillus plantarum viser seg også

og bidra til å øke opptaket av jern sammen med C-vitamin som hjelper å transportere jern over. Så det kan jo også være, sånn som du sier, både å passe på det med tanninene, men også at du kan gjøre noen ting for å bidra til litt økt opptak. Og jeg vet ikke hvor mange bedre, det er mange mer prosent i og med at det bare er 10 prosent av jernet som tas opp, men at vi tenker at det kan bidra til noe mer opptak da.

av jerntablettene det med den tarmbakterien og med C-vitamin da Men nå har vi snakket om lite jern men kommer det noen som har forhøyet jern? Det gjør det

Og jern er jo også et akuttfaseprotein, så hvis du har en infeksjon som er pågående, så blir ofte også jernnivåene høye. Og det med høye jernnivåer kan jo også henge sammen med ubalanse i kroppen.

Så der har jeg også sett en god del ganger at ved å jobbe med inflammasjon, at de høye feritinnivåene og også mikroserpet, som er et tegn på inflammasjon i kroppen, har gått ned når vi har jobbet med å prøve å balansere inflammasjonen. Så

Så flott. Kunne vi snakke litt om magnesium og selen også? Bare om dette spiller en rolle i hormon- og enzymproduksjonen? Jeg tenker at begge de to, magnesium, er også kjempeviktig inn i veldig mange viktige hormoner og enzymer. Og at magnesium er kjempeviktig i forhold til særlig stress og ubalanse der.

Derfor er det mange som har symptomer som kan passe med at de har allikevel ikke optimalt nivå av magnesium.

og at det kan være veldig nyttig å fylle på med magnesium, og der er det igjen å prøve, vi kan måle på blodprøvene, men sammenligner det med symptomene, og at mange har veldig glede av å spise mer mat som inneholder magnesium, blant annet mandler, frø, kjerner og den type ting.

Grønne grønnsaker er det også en del magnesium i. Og noen har nytte av å ta tilskudd, noen av å bruke magnesiumolje. Det kan man smøre på hvis man er plaget med kramper og sånne ting. Eller at man er plaget med å sove litt om kvelden, så kan man ta for eksempel magnesiumglycinat for å bedre og falle mer til ro og roen ned nervesystemet.

rett og slett med magnesium. Kan enda dere vet enda mer om hva slags ting magnesium virker inn på?

Vi bryter bare inn her for å fortelle om Norges kuleste helsesamling, nemlig Biohacking Weekend. Det skjer 5. og 6. april i 2025, det fjerde året. Vi samler et stort og viktig panel for å snakke om helse. Vi har med oss så mange kule forelesere. Vi har med oss lege Karim Sayed som skal snakke om regenerativ estetikk. Forsker Thomas Schumach-Medina studerer NAD+, og hvilke helseeffekter det har.

Så har vi med oss Maria Emmerich hele veien fra Hawaii, og hun skal snakke om proteiner og det å gå ned i vekt. Vi skal også innom de forbudte bioheksene, nemlig methylen blue, cannabis...

og mikrodosering blant annet med Eva B. Andersson og Melissa Telvald. Så har vi med oss Dr. Bill Schindler som skal snakke om metabolisk helse og ultraposessert mat. Christina Schindler skal snakke om ultraposessert mat og hvordan dette påvirker familien i det store bildet.

Og så skal vi snakke om traumer. Vi har med oss Therese Tonning og Mai Camilla Munchejor på dette temaet. Kate Shanhan er lege og forsker og verdensstemme innenfor vegetabilsk oljeår, så gleder jeg til å høre henne. Vi har med oss Jessica Alana, og hun skal snakke om peptid og bioregulerende terapi. Og ikke minst har vi fått med oss Susanne Holsweiler, som er en biohacking-sister-

Og hun skal være konferansier, og i tillegg til det så har vi mange fantastiske utstillere som er på plass, og der skjer mye viktige og fine aktiviteter. Så følg med og meld dere på om dere ikke har gjort det allerede. Link finner du under episoden her.

Ja, det virker jo inn på over 300 funksjoner i kroppen, så vi trenger ikke å ta hele den listen, men magnesium er selvfølgelig veldig viktig, og vi er veldig glad i det, og tar tilskudd hvis man trenger det, og jeg merker det veldig på det, særlig på søvn. Man ligger roligere om natten hvis man er litt sånn urolig, men

Men nå vet ikke jeg om vi kom inn på alt det Monika spurte om, men jeg er veldig interessert i D-vitamin, som ikke er et vitamin, men et hormon. For dette er jo et av disse hovedhormonene våre som er superviktige. Og i Norge så får vi jo ikke D-vitamin syntesert gjennom huden i løpet av vinteren. Vi må vel lage oss på de lagerne vi har hatt fra sommeren. Hva er din oppfatning om å ta tilskudd av D-vitamin, Ragnhild? Ja.

For det første, vi glemte å ta selen, men den tar vi etterpå. Da tar vi den etterpå. D-vitaminen, det måler jeg veldig ofte, og jeg har jobbet med pasienter hver eneste dag, og veldig mange har D-vitaminnivåer i Norge på høsten under 75.

Så det er ingen tvil om at vi bor i et land hvor det er lite sol, og selv om det da skulle man tenke seg når høsten kommer at vi har fått påfyll gjennom sommeren, så er det allikevel veldig mange som har lave nivåer av D-vitaminer. Og D-vitamin er, sånn som du sa, det er ikke bare et vitamin, men det er også et hormon.

Sånn at sånn sett så har nok D-vitamin veldig mange flere viktige funksjoner i kroppen enn det vi kanskje har tenkt på tidligere. Og det ser ut som det er jo noen studier som viser at det å ha bra nivå av D-vitamin beskytter mot veldig mange forskjellige typer sykdommer. Blant annet for eksempel kreft, så har det vært diskutert litt det der med sol og ikke-sol, hva er bra og ikke.

Men det er ganske mange studier som bekrefter det med at det er viktig å ha nok D-vitamin. Og så er jo litt spørsmålet hvordan får vi det, og hva er den beste måten å tilføre D-vitamin på? Der tror jeg ikke siste ordet er helt sagt.

I forhold til det, for man kan få det ved å utsette seg for naturlig sollys. Du kan også få det ved å ta solarium. Du kan også få det ved å ta tabletter eller tilskudd på en annen måte. Og så er jo spørsmålet hva er best og hva er optimalt?

Det synes jeg er vanskelig å gi noe helt godt svar på, fordi sol har så veldig mange gode effekter, mens når du går i solarium så kan det ha noen negative effekter også. Der kommer det litt an på hvor mye man tar, og så er det jo...

Tilskudd som vi kan ta via enten et rent D-vitamintilskudd eller noen kombinasjoner med tran eller omega 3. Og der er det, synes jeg, vanskelig å si akkurat hva er det som er best.

Men jeg er i hvert fall ganske overbevist om at det er viktig å ha gode D-vitaminnivåer gjennom vinteren, og gjennom også selvfølgelig vår og sommer, fordi det er så viktig for veldig mange prosesser i kroppen, og det er viktig for å holde oss friske, og vi vet jo at det er viktig for immunsystemet vårt da.

Ja, det er fint. Jeg leste nå akkurat på Western Price Foundation at de er 100% motstandere av tilskudd og vil få alt fra sollys, men også en lampe, en sånn devetaminlampe som de favoriserer, og den må jeg si at jeg stikler litt på, særlig hvis jeg hadde bodd hjemme i Norge. Den koster 6-7000 kroner, men den devetaminlampe som de anbefaler da. Så det er jo kanskje noe å tenke på. Men du, la oss snakke litt om Selene også. Ja.

Og selen er jo en av de mikronæringsstoffene som kanskje er litt sånn ukjent, tror jeg. Det er ikke så mange som har hørt om selen. Vi vet liksom ikke helt hva det er eller hvorfor det er viktig. Og selen er jo særlig viktig i forhold til stoffskifte og hormonbalansen der. Sånn at hvis du har lite energi, du føler deg sliten,

så kommer du til meg, så sjekker vi stoffskiftet ja, det ser ganske greit ut men det viser seg at du har lite selen og du har kanskje også lite jodd så tenker jeg, yes da har vi funnet ut det da kan vi gå inn og jobbe litt med de to mikronæringsstoffene

for å hjelpe stoffskiftet ditt til å fungere bedre. Selen er kjempeessensielt og viktig for energi. Det kan være noe med hvordan vi spiser, utarming av jorda, maten, ultraprosessert mat, som kanskje også gjør at både D-vitaminnivået,

De andre, magnesium, vi har vært innom og snakket om B-vitamin og jern også, og også nocellen, at det også henger sammen med at det er vanskeligere å få det i seg rett og slett.

og at det kanskje kan være derfor vi også kan se at mange ikke ligger optimalt på selen. Men jeg har ikke noen statistikk som jeg kan vise til hvor mange prosent det er som mangler selen, men jeg tenker igjen at det kan henge noe sammen med det helhetsbildet, med at vi ikke spiser ordentlig ren vare, rett og slett ren ordentlig mat.

Hva med omega-3? Ja, og så er det omega-3, og det er jo liten tvil om at fettsyrer er helt essensielt. Jeg tenker bare, det som vi vet i forhold til cellene, og som jeg lærte når jeg hadde cellobiologi på studiet, det var jo at for at cellene kan kunne snakke sammen, så er det jo fettstoffer i cellemembranene på alle cellene. Så for at cellene skal kunne kommunisere, så er vi avhengig av å ha et

et godt lipid eller fettlag på en måte, sånn at cellene våre kan snakke sammen. Og i mange år så har det jo vært litt sånn fettfobi på en måte, ikke sant? Vi har jo vært veldig redde for å få for høye nivåer av fett og sånn, så man kan jo kanskje tenke seg at litt som befolkning er vi blitt litt fettfattige rett og slett, og

Vi har i hvert fall mange som sannsynligvis får lite omega-3 rett og slett.

Så der tenker jeg også igjen litt tilbake til det med maten, at jo mer vi kan klare å ordne opp og finne ut av for å stabilisere den omega-balansen vår via kosten, så tenker jeg det er det aller viktigste. Men det går jo også om her å ta...

tester for å se på sjekk omega 3 og omega 6-balansen, og få en sånn indeks på det, hvor du kan også få litt tips om både matvarer, oljer, altså ting du kan bruke, eventuelt tilskudd, for å jobbe med å få en optimalisering av omega 3-balansen. Og da er det jo særlig EPA og DHA i denne omega 3-en som støtter nervesystemet, og dette er jo også...

Dette spiller jo også inn på den hormonelle helsen til syvende og sist. Og så er det jo dette med matvarer, og vi er veldig fan av det. Personlig så spiser jo jeg en par av nøtt hver dag i hans glass, og jeg deler ut av det som kommer på søk og når barn er hjemme og sånn. Så en par av nøtt er min daglige dose med selen. Hører seg fornuftig ut. Jeg tenker at du godt kan unne deg enda et par til, Monika. Ja, sånn at...

De gjør ikke noe om du spiser. Ofte sier vi at det er kanskje fire til seks paranøtter daglig. Hvis vi ser at selenenevået ikke er optimalt, men det kan jo være at hvis du har spist over tid, at du ikke trenger så mye, men gjør ingenting å spise enda litt flere paranøtter.

Men det er veldig strategisk, alle de nøttene jeg spiser. Jeg spiser jo vallnøtt, og jeg spiser gresskarskjerne og sånn, så de har sin funksjon alle sammen. Det var vel kanskje det at vi ønsket å lage et lite panel av næring fra mikronæringsstoffene inn i den salaten. Jeg bare mikser de opp på maten min, ikke sant? Og så får jeg alt det i stedet for å ta en pille. Kjempebra. Kom da! Ja, kom da! Du skal få ligge her i sofaen. Ja, men kom da!

Hvis du har noen lenger, så kan du også lage en lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lille lige lige lige lige lige lige lige lige lige lige

Redd barna som sover ute i natt. Redd barna som har sett for mye. Redd barna som plutselig er helst. Redd barna som flykter. Redd barna som fryser. Redd barna i Gaza. Redd barna i Ukraina. Redd barna i Libanon. Redd barna som ikke skal hjem til jul. Redd barna for 150 kroner i måten.

Dette var kjempefint, Ragnar. Du har vært innom utrolig mye, lært mye, gått gjennom veldig mange ting, og dette er jo veldig mye vi da bør ta. Men har du også noen ting vi kanskje bør kutte ut, ikke bare når det kommer til kost, men også når det kommer til vanene våre og rutiner, ikke minst?

Jeg tenker jo at det er veldig mange ting som vi kan justere, og kanskje er det sånn at hvis en jobber litt med gode rutiner og sånt, så i hvert fall for meg, så kan du holde på med noen perioder, så kan man kanskje justere når det har gått en tre måneders periode, sånn at du ikke har de samme tingene du holder på med hele tiden, for jeg tror at det er veldig viktig med litt variasjon.

Jeg har jo vært veldig interessert i det med intermittent living eller periodisk livsstil, og jeg tror at det er veldig viktig med den variasjonen i forhold til årstiden, i forhold til hva du spiser, når du spiser. Og jeg tror at det vil gjøre oss mer robuste og motstandsdyktige, faktisk hvis vi varierer en del. For tidligere så er jeg jo tillegger av gode rutiner, men jeg tror at hvis...

På en måte rutiner også blir en slags autopilot, så tror jeg at vi ikke vil få like godt utbytte av verken maten eller de tingene vi holder på med. Så jeg er veldig tro på variasjon og det å variere.

Ja, kjempefint. Nå har vi snakket om pasienter som kommer til deg. Det er kvinner spesielt. Vi har snakket om veldig mye forskjellige hormoner, og dette er virkelig sammensatt. Vi har snakket om hva som skjer hos deg, og vi har snakket om hva vi kan gjøre. Det er mye vi kan ta tak i.

Nå på slutten kan du kanskje oppsummere litt glad historie, hvordan dette her virkelig kan kulminere til å bli et kjempebra liv, at vi det er håp der ute. Jeg synes jo at det er fantastisk å få lov til å jobbe med helhetlig helse, og grunnen til det er jo fordi at jeg ser at det funker.

Så mitt inntrykk og min erfaring er at det er ofte noe man kan gjøre, men at det gjelder å begynne med det som er viktigst. Noen ganger er det stresshormonene det gjelder, noen ganger er det stoffskifthormonene, noen ganger er det kjønnshormonene. Men det er veldig, veldig viktig å ta tak i de grunntingene med de mikronæringsstoffene. Det tenker jeg er felles for egentlig alle ting. Og så gjelder det å rydde litt opp i hvilken hormonforstyrrelse eller hva er det vi skal begynne med.

Og så dra ting på plass. Og veldig mange får det mye bedre. Helt klart med mer energi, mer overskudd, mange sover bedre. Og ikke minst får på plass hjernen sin litt med den kognitiv infeksjonen som bedres. For det er jo kjempeviktig.

Så det er håp. Det var kjempefint oppsummert, Ragnhild. Da må vi bare si at du har jo boken din ute i bokhandlene nå, og kan kjøpes både på nett og på bokhandlene.

Du skriver jo en del om disse tingene vi har snakket om i dag, uten at det er spesifikt en hormonbok, ikke sant? Absolutt. Så jeg tenker at det å lære seg enkle verktøy som du kan bruke i perioder og veksle mellom, det er kjempeviktig. Og det vil jo i stor grad også påvirke hormonene våre og balansen totalt sett.

Jeg synes dette var veldig fint å få en sånn, vi har snakket så mye om det på engelsk også, og så nå fikk vi samlet alt sammen til en person som kan høre alle disse tingene og tenke at her var det virkelig noe å ta tak i.

Dere er jo så snille da. Tusen hjertelig takk. Ja, og nå håper jeg jo at de som lytter på podcastet, at dere også ser nå at det er en sammenhenger til at ting faller litt på plass. Og det er veldig godt å ha den norske stemmen din, Ragnhild. Så tusen hjertelig takk for det. Tusen takk. Tusen hjertelig takk.

Det var mye i denne episoden, Monika. Ragnhild er som vanlig, hun leverer og forklarer så godt. Dette tror jeg var en fin oppsummerende episode om dette med hormonell ubalanse, og hvordan dette henger sammen med så utrolig mye, og egentlig hele livet vårt. For meg har jeg vært inne om de sammensatte hormonlidelsene, som er mindre diskutert. At det er så mye,

Hormoner sammen da påvirker hverandre, slik at flere proseser, hormonelle proseser, kan gjøres både trøtte og syke og dårlige. Og så vet man ikke helt hvordan man skal komme til bunns i hele denne karusellen her. Og det å ha med Ragnhild til å kunne forklare litt hvordan hver og en av disse hormonene da har en betydning for den totale helsen er så viktig. Og ikke minst hvordan hun da leter til rotårsaken. Hva er det som ligger under alle disse her utfordringene som vi har på hormonene våre? Ja.

Ja, og hvordan hun også jobber, hva ser hun etter, hva er hennes virkemidler, hva har hun av ting hun kan bruke for å finne årsaker, og dette at hun lytter til pasienten for hjelp,

I min verden er det sånn at pasienten har alltid rett. Du vet hva som feiler deg, og hun lytter, ellers blir det gjetninger. Dette med at dette er et så stort og sammensatt problem gjør at man også må kanskje prøve å feile litt, være tålmodig. Det har gått lang tid før disse hormonene var ute å kjøre, så det kan ta lang tid å

og få dem på plass igjen også. Men vi har også de glade historiene, og at det går ganske fort. Og så er det viktig at vi deler litt kunnskap. Vi sitter alle sammen med litt erfaring på hvordan man skal optimalisere forskjellige nivåer. Som jeg sier til deg, at det er ikke et riktig kravstil,

rett før et måltid eller rett etter et måltid, at det faktisk har en påvirkning på hjernelagerne. Det er viktig å dele de tingene der når det er studier som tilsier at det er et tilfelle. Og din paranøtt om dagen synes jeg er veldig bra. Den burde alle bare få inn, den lille skålen med den.

Og som Ragnhild da sa, hvis du mangler, så ta mer enn én. Og så synes jeg også det var interessant å snakke om jern, for jern er jo også litt komplisert. Mange folk har mage og synes det er vanskelig å ta tilskudd. Og selv har jeg hatt god erfaring med IV-injections, som de da tilbyr på Balder Klinikken. Men det er altså at opptaket styrkes hvis du bruker vitamin C, og at det er kremer du kan bruke, og ikke minst mat. Altså mat er jo den første kjelden med kjøtt.

og all den organmaten som du bare digger. Ja, ikke sant? Og så at det er noen som har for mye jern, og da oppfordrer jeg dere til å bli blodgivere, for da går jernlagrene ned igjen. Det er ganske enkelt. Ja, det er helt fantastisk. Ragnar er jo aktuell med en fantastisk

bok nå som heter Naturlig friskere og selv om vi ikke snakket direkte om den boken der, så anbefaler vi å lese den, for hun bruker jo mange strategier som stressmestring og pust og hormetisk stress og mange andre innfasinkler for å se det totale helsebildet, som passer godt også i forbindelse med hormonutfordringer. Helt klart, så nå håper vi dere har lært masse og fått litt ideer og litt pepp på hva man kan ta tak i og ikke, og

at dere virkelig ser at her er det løsninger. Det er det vi håper dere sitter igjen med. Så håper vi også at du deler denne episoden med noen du mener trenger å høre, og har du lyst til å legge en terningkast fem under her, en toppstjerne til oss, så blir vi kjempeglade for det, og skriv gjerne en

hilsen eller en tilbakemelding på episoden, og så ønsker vi deg for en deilig uke. Spis masse jern, masse organmat, stress ned, få i deg en høy med paranøtter, pust, tre noen måter, og ha det på alle måter hyggelig samtidig. Track it, hack it!

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Kom da! Ja, kom da! Du skal få ligge her i sofaen. Ja, men kom da!

Hvis du har noen spørsmål, så kan du kontakte oss på www.sjærdag.no.