‹ Tilbage til podcasts ‹ Svarttrost Dok

5/29/2024

Milliardsvindelen (2:4) The smoking gun

Bjørn Olav Jahr, en ung journalist for Kapital, avslører at finansselskapet Finance Credit er basert på falske regnskap og juks. Han finner bevis for dette i en kunde av Finance Credit, Royal Consulting, som selger førstehjelpsputer og er involvert i en skandale med aggressiv telefonmarkedsføring. Han finner ut at Finance Credit sluser penger fra banklån til utenlandske selskaper eid av sjefene, Trond Kristoffersen og Torgeir Stensrud. Gjennom sin journalistikk avslører Bjørn Olav at Finance Credit er et luftslott uten reelle inntekter, og at bankene som lånte dem penger risikerer store tap. Til slutt går Finance Credit konkurs, og Bjørn Olav får jobbtilbud fra et PR-byrå, Madlan & Vara, som viser seg å være engasjert av Finance Credit for å renvaske dem.

00:04

Ellen er foreleser på BEI's videreutdanning. Motivasjon på jobben kommer blant annet fra mestringsfølelse ved å stå overfor utfordringer og oppgaver, noe som oppleves i møte med forelesere og medstudenter på BEI.

12:34

Trond og Thorgeir bruker pengene på luksus og eiendomsinvesteringer, henholdsvis i utlandet og på Hønefoss.

16:02

Playboy-grunnleggeren inviterer henne til middag og til å flytte inn på Playboy-mansionen, men det ender i hjertesorg og forviklinger.

20:39

PR-rådgivere mobiliserer kraftig for å balansere negativ omtale, noe som gir positiv PR for Finance Credit i mediene.

33:27

En karismatisk forretningsmann huskes for sitt positive vesen til tross for kontroverser og utfordringer i finansverdenen.

Transkript

Nævnt i episoden

Finance Credit

Et finansselskap som blir avslørt for å være basert på falske regnskap og juks

Royal Consulting

Et selskap som selger førstehjelpsputer og er involvert i en skandale med aggressiv telefonmarkedsføring

Trond Kristoffersen

En av sjefene for Finance Credit, som blir avslørt for å ha brukt penger på luksus

Torgeir Stensrud

En av sjefene for Finance Credit, som blir avslørt for å ha brukt penger på luksus

Nordlandsbanken

En bank som lånte Finance Credit 500 millioner kroner og risikerer å tape penger

Sparebank 1-gruppen

En bank som lånte Finance Credit 750 millioner kroner og risikerer å tape penger

Madlan & Vara

Et PR-byrå som blir engasjert av Finance Credit for å renvaske dem

Ole Madlan

En av eierne av PR-byrået Madlan & Vara, tidligere journalist

Thor Mikkel Vara

En av eierne av PR-byrået Madlan & Vara, tidligere politiker

Kapital

Et norsk magasin om næringsliv og økonomi

Dagens Næringsliv

En norsk avis som skriver om næringsliv og økonomi

Ringerikes Blad

En lokalavis som skriver om Finance Credit

Finnmark Dagblad

En lokalavis som skriver om Finance Credit

Playboy Mansion

Et berømt hus i USA hvor Playboy-grunnleggeren Hefner bodde

Hefner

Playboy-grunnleggeren

Grand Hotel

Et hotell i Hønefoss

Kronogruppen

Et konsern eid av Torgeir Stensrud

NRK

Norsk Rikskringkasting, et norsk mediehus

TripleTex

Et regnskapsprogram som blir reklamert for

Ernst & Young

Et revisjonsfirma

Disney+

En strømmetjeneste som blir reklamert for

Kardashians

En familie som er med i et realityshow på Disney+

Aker Brygge

En del av Oslo

Barr

Et advokatfirma

Trygve Hegnar

Sjefen for Kapital

Dagens Neigingsliv

En norsk avis som skriver om næringsliv og økonomi

Deltagere

Guest

Bjørn Olav Jahr

Guest

Synva Gjørnevik

Host

Ellen

Sponsorer

TripleTex

Lignende

Loader

Ellen, du er foreleser på BEI's videreutdanning. Hvor kommer motivasjon på jobben fra? En viktig kilde til motivasjon på jobben ligger i å mestre arbeidsoppgavene og utføringene man står og overfor. Den mestringsfølelsen opplever du i møte med forelesere og medstudenter i klasserommet på BEI. Lær mer på bei.no.

Velkommen til Kjemperådet. Vi har fått inn et kjempeproblem her. Jeg leser. Jeg er på ferie med familien. Det er gøy, bortsett fra at jeg har gips på begge beina. Kan ikke bade eller dra noe sted. Jeg føler meg veldig begrenset. Hilsen begrenset far. Begrenset far trenger ubegrensethet. Kanskje ubegrenset data fra 399 med familierebatt hos Telenor? Det løser jo alt. Bortsett fra det med badingen da. Se nye mobilabonnement på Telenor.no.

Du hører Milliardsvinderen fra Svartlost. Dette er den andre av fire episoder, og det er Synva Gjørnevik og Bjørn Olav Jahr som forteller.

Bjørn Olav, i forrige episode så hørte vi at du som helt fersk kapitalsjonlist i starten av 30-årene begynner å grave i regnskapene til finansieringsselskapet Finance Credit. Og her er det mye som skuldrer, tenker du. Du finner blant annet tall som du mener ser ut til å være alt for gode til å være sanne.

Ja. Du har skrevet det som skal bli din første virkelige kritisk artikkel om finansk kredit med titelen «Når sprekket boblen». Og du har sendt den til sjefene Torgay Sjænsrud og Trond Kristoffersen slik at de vet hva som kommer. Det er blitt kveld. Artikkelen skal snart publiseres. Og så ringer Trond Kristoffersen og spør deg hvordan går det med barna dine.

Ja, det stemmer, og da svarer jeg bare, det går fint med dem. Hvordan går det med Dina? For jeg vet jo at Trond har to små barn selv. Og da er det akkurat som han blir helt paff. Så han bare svarer, jo, det går fint med dem. Og da er det som kan ha vært en skjultrussel ut av verden. Ok, tilbake til denne kvelden. Trond har ringt deg på grunn av artikkeren som skal ut, og du har fått en mulig skjultrussel som vi aldri helt får svare på.

Fortell, hva er det som skal ut i avisa som får deg til å tippe over for tron? Ja, for det jeg har oppdaget nå, det er langt villere enn det jeg hadde sett for meg. Hva skjer? Jeg har fått et tips om at Finance Credit har en kunde som de taper flere titalls millioner kroner på, og som vil bidra til at hele dette korthuset kommer til å falle sammen, og som vil vise at alt de produserer bare er basert på juks. Nå snakker vi avsløring. Hva er det du har fått klo av i Bjørn Olav?

Roger, min innsideman, når jeg ser nummeret hans på display, så er det alltid bra. Han er en toppkilde, han ringer ikke for å skravle, han kommer med noe substans. Det han kommer med nå er skikkelig skuplavt, for han har nemlig fått tak i regnskapet i et selskap som heter Royal Consulting, og det er da en kunde av Finance Credit, og de har påført Finance Credit enorme tap.

Og for meg og andre lyttere som kanskje ikke abonnerer på Dagens Færingsgreiv, hvem er Royal Consulting? Det er et selskap som selger det man kaller førsthjelpsputer, og det er skikkelig shady business. Året før, i 2000, avslørte TV 2 Hjelper Deg at Royal Consulting, gjennom aggressive telefonselgere, prakket disse førsthjelpsputene på tusenvis av nordmenn, med blant annet å hevde at Royal Consulting hadde et samarbeid med Rødde Kors.

Det høres ikke spesielt bra ut? Nei, og til tross for at mange likevel sier nei til denne puten her, så dukker den jo opp på seg med både forselvputen og ikke minst fakturene. Og mange er jo da tydelige på at de aldri har bestilt putene, og Røde Kors ender jo opp med å anmelde Royal Consulting for å ha misbrukt dem i markedsføringen av sitt produkt. Så kort fortalt, dette er et skandaleprosjekt.

Så en av kundene til Finance Credit er et selskap som prakker førstehjelpsprodukter og påfølgende fakturer på kunder som ikke har bedt om det. Det stemmer. Og hva er det du finner ut av? Greia er at disse menneskene som har fått prakket på seg ikke så veldig gode førstehjelpsprodukter, de er jo ikke så veldig opptatt av å betale, men mange er jo ikke det, og det sier seg jo også selv. Royal Consulting har masse gamle, utesående fakturer på tilsammen etter hvert 38.

og de har da gjort en avtale med Finance Credit om å få hjelp til å kreve inn disse pengene. Men dette høres jo ut som et TAPS-prosjekt. Hvorfor vil Finance Credit TAPS av den jobben?

Nå tror jeg vi er inne på kjernen av utfordringen med Finance Credit, for de ønsker å fremstille seg selv som et selskap med masse store kunder, sånn at de skal se veldig bra ut regnskapsmessig sett. For da må Finance Credit erkjenne at de aldri kommer til å få disse 38 millionene som Royal Consulting skylder dem, og det ønsker Trond og Thorgeit på ingen måte at skal bli synliggjort, for da blir det vanskelig for dem å låne mer penger og tiltrekke seg investorer.

Det blir rett og slett vanskeligere å gå på børs, og det blir vanskeligere ikke minst å bli milliardærer.

Så nå ser du svart på hvitt at de fantastiske tallene som Finance Credit presenterer, er blant annet basert på tall fra selskaper som ligger konkurs i grøfta. Ja, dette er jo det smoking gun, selve beviset på at Finance Credit jukser med regnskapene sine. Og det er jo alle journalisters drøm, slik som gjør at jeg røsjer inn på kontoret, lukker døra og håper å slippe møter og telefoner. Nå er det bare full konst på dette her.

Og med dette så har jeg fått av det kruttet jeg trenger for det som skal bli en lang rekke med kritiske artikler om finance credit, og som da til slutt skal knuse Trond og Torgærs drøm om å bli milliardærer. Men for uten å komme noen litt sånn merkelige trusler, hvordan reagerer finance credit-sjefene Trond og Torgær på det du skriver om dem?

Ja, de fremser ganske lungene, altså jeg er litt pokerspillete her, og tenk så drevne de er, ikke sant? Det er ikke få folk før meg de har bluffa. Så på telefonen så snakker Trond og jeg om Royal Consulting. Og han hisser seg ikke opp eller noe sånt da. Det er mer sånn at han er litt oppgitt og litt resignert. Litt sånn som det må være for en lærer å skulle forklare noe for en elev som bare ikke vil forstå.

Men jeg tror han tenker at jeg er en sånn innpåslitten klegg, en skikkelig irriterende fyr å ha med å gjøre. I tillegg så er jeg også ung og fersk. Men da har du pekt på noen alvorlige hull i financecreditsresultater. Det betyr vel også at bankene som har lånt dem penger kan havne i en skikkelig knipe? Absolutt. Hvem andre er det som bør skjelbe i buksene når de leser artiklene dine?

Forløpig veit eg at både Nordlandsbanken og Sparebank 1-gruppen har lånt finance credit mange hundre millioner kroner. Og då må du huske at sikkerheten for bankane, den finst i stor grad i dei uteståande regningane finance credit skal kreve inn.

Altså de 600 millionene? Riktig. Og nå bør bankene som leser faktisk forstå at mange av de millionene kan være tapt. Og hadde jeg vært banksjef da, så ville jeg stilt meg spørsmålet. Er det noe mer? Er det flere selskaper som Royal Consulting?

Jeg kan godt forstå den uroen, men da må jeg bare spørre, hvorfor låner disse bankene ut hundrevis av millioner til Finance Credit sånn i utgangspunktet? Det er et helt avgjort hundremillionerkronorsspørsmålet. Det enkleste svaret tror jeg er grådighet. Finance Credit betaler svært godt for pengene de låner av bankene, både renter og gebyrder.

Men så er det en ting til da, som man selvsagt ikke skal helt underslå, det er at bankene kan jo faktisk ha troa seg. At de faktisk tror at Trond og Torgair er kapable til å bygge et finansimperium som kan tjene masse penger. Men i og med at jeg snakker om så vanvittig store summer som de låner ut, så burde den troa i så fall være veldig godt underbygget med svært solide analyser.

Men likevel har ikke bankene ganske strenge rutiner for hvem de låner ut penger til. Altså, jeg tenker bare på da jeg selv kjøpte leilighet, så var det en heftig prosess å få lånt de millionene. Og jeg tenker, hadde bankene sjekket ut fortiden til finanskredit slik du gjorde som fersk kapitalsjonalist, så hadde vel fått en slags anelse om at disse gutta, de er det kanskje ikke så lurt å strø drøssevis av millioner over, eller?

Ja, problemet er jo at det ikke ser ut til at banksjefene bruker noe særlig mer tid på å behandle og godkjenne lånesøknader på et par hundre millioner kroner enn det de gjør om du privat skal kjøpe deg en leilighet. Men tror du bankene leser de dystere prognosene som du gir Finance Credit i kapital i denne perioden?

Ja, det er jeg usikker på, for det er lite spor av handling i etterkant av mine kritiske artikler, og jeg får jo også noen opplysninger senere som sier mye om kommunikasjonen mellom financekredit og bankene. Og da at bankfolk, som folk flest, helst ønsker å tro på det som passer dem selv best.

Fortell. Senere etter at Finance Credit er gått konkurs, leser jeg et internt notat mellom to banksjefer. Der står det, og nå leser jeg. Finance Credit opplyser at kapitaljournalist Bjørn Olav Jahr tidligere har søkt stilling i Finance Credit og fått avslag, og at den bekjent av Bjørn Olav Jahr har tidligere blitt oppsatt i Finance Credit grunnt feil innberetning av salg og derav uberettiget provisjon av salg.

Ja, og konklusjonen i notatet er, jeg leser, jeg finner ingen grunn til uro over finance credit eller selskapets engasjement med banken. Men det mest interessante det er jo at bankene sluker disse røvere storiene glatt. For det er kanskje slik man gjerne gjør da når man har lånt ut mange hundre millioner kroner. Det er den gamle klisjen som sier at har du en million kroner i lån så har du et problem, har du hundre millioner kroner i lån så har banken et problem.

Kapital har altså trykket de første kritiske artiklene om finance credit. Trond og Torgær antyder at du har snurt fordi du ikke har fått jobb i finance credit, mens du på din kant fortsetter å grave. Får du noe resultat?

Den største effekten er at jeg får flere kilder, flere fra innsiden. Og da mest tidligere ansatte som bekrefter at finance credit er ute å kjøre. Og da lager jeg en sak om kundene som raser, som ikke får pengene sine som avtalt, og som da føler seg lurt. Og jeg skriver da som ansatte som flykter ut av selskapet, og som ikke har samvittighet til å holde kundene

med godt prate om datatrøbbel og andre vikarierende argumenter. For sannheten er jo at finanskreditt er i ferd med å gå tom for penger.

På høsten 2002 så får jeg et skikkelig gjennombrudd i arbeidet med finance credit. Jeg bestemmer meg for å ta en ny titt på dette Royal Consulting-selskapet, de som prakket av førstehjelpsputer på folk. Regnskapet deres fra året før var jo helt krise, og når jeg nå får tak i de ferskeste tallene, så ser jeg at selskapet er helt ute på kanten av stupet.

Så det vil si at alt Trondheim har fortalt meg om at de har klart å kreve inn alle pengene i denne Royal Consulting-affæren, det er bare ljug. Og nå forteller regnskap til Royal Consulting at Finance Credit skylder dem 63 millioner kroner. Året før var det 38 millioner som de skyldte, og nå er det 63 millioner.

Ja, ikke sant? Og da skriver jeg en ny kritisk sak som jeg kaller den utenfor stupet som basically handler om at finance credit bløffer med regnskapene sine, at de i virkeligheten taper ufattelig mye penger, at kundene flykter fra selskapet, og at det bare er sleppen til banker som holder liv i finance credit. Og så sa jeg nettopp at finance credit var i ferd med å gå tom for penger, og det er mange grunner til det, men noe av det handler om at grunnerne selv velter seg penger.

Og hvordan ser du det? Man skulle jo kanskje tro at Trond og Torgeir ville få det litt stramere økonomisk hvis det er som du sier at selskapet går dårlig. Ja, ikke sant? Og det er det fornuftig å tenke. Men det er ingenting som er fornuftig med finanskreditt. Jo dårligere selskapet går, jo mer hiver de gutta penger rundt seg. Og i finanskreditt skal det jo til slutt være 400 millioner kroner som ingen klargjør å redde for. De er borte vekk. De er forsvunnet. Yes!

Ja, men høsten 2002 så forstår jeg altså hvordan Torgeri og Trond kan ha så mye penger mellom hendene. Fortell!

Jo, ikke sant? Finance Credit Norge, som er hovedselskapet, de låner masse penger av bankene. Også har Trond og Thorgeir tidligere etablert for eksempel fire selskap i utlandet. Disse selskapene har ikke vært noe som helst, men Trond og Thorgeir eier dem personlig selv. Og nå sier de at Finance Credit Norge har lyst til å kjøpe disse selskapene av og selv for 500 millioner kroner.

så tar de da 500 millioner kroner fra Finance Credit Norge. Alle de pengene er jo banken sine penger som de har lånt, og så sluser de de over til utlandet. Da har de kjøpt de selskapene seg selv, og da har de lomma full av penger. Men hva er det de bruker alle disse pengene på?

Trond, han som da kalles Mett, eller innriksministeren, han som ringte og spurte om hvordan det gikk med barna mine, han bruker pengene på luksus. Han flyr bare førstklasse, drikker bare champagne, kjøper seg to fete leiligheter i London, en til kona og en til Eskilda. To stykker.

Det skal den ha, og dette er jo leilighet til flere tiotals millioner kroner i landets mest fasjonable strøk. Og det spares jo ikke på noe, ikke sant? Det er plasma TV på 42 tommer innfelt i veggen. Det høres kanskje ikke så fett ut nå, ikke sant? Men den gangen så var det dødsfett. Det er integrert stereoanlegg til en halv million kroner, og det er badekar til 100 000 kroner for å matche et Arne Jacobsens baderomsarmatur. Og så er det håndlagde skinnmøbler fra Italia. Det er bare for å nevne noe, da.

Trond lever ut exit-drømmen. Det gjør han. Hva med han andre? Hva med Torgeir? Han som vi kaller Stappmett? Ja, han er en litt annen type. Han etablerer et nytt stort konsern på Hønefoss. Det er hvor han har tilholdstid, hvor han bor. Dette kaller han da Kronogruppen.

Og der har han i sånn ren monopolstil kjøpt opp masse eiendommer. Grand Hotel på Hønefoss, Samfunnshuset. Han planlegger å kjøpe flere militærforleggninger. Akkurat dette er ganske typisk. Trond skal ha luksusen for seg selv av noen spesielt utvalgte, mens Torgær skal holde hoff på Grand Hotel. Her med gammelærverdig møbler og lyskroner i tak og greier, så kan Torgær og kompisengene hans. Så den er ganske stor.

Her kan de sitte og prate business og Tour de France og fotball og damer og sånne ting. Også kan de trekke seg tilbake til egen sigarlounge, så de kan sitte og puffe sigar i og sånne ting. Så dette er stas liksom. Så han deler litt mer, kan man si.

Så jeg tenker at det er noen likheter her, og så er det noen forskjeller med de gutta. Begge er jo produkter av det man kaller av nye penger, men Trond, han later jo på ingen måte som noe annet. Mens Torgær, han er jo mye mer storkar. Han vil være en som utså faktisk gamle penger. Det er ikke som noe er verdig over det nesten. Så han har jo også veldig store planer om masse ny business på gang.

NÅ på Disney+. Kardashians er tilbake. I en helt ny sesong. Strøm nå. Eksklusivt på Disney+. Fra kun 59 kroner per måned. Abonnement kreves 18+.

Før du hører videre, så vil jeg tipse deg om en annen serie som du finner her i Svartås dok. I 1975 står en ung norsk kvinne i en kremhvit trakt på fortet utenfor Playboy Mansion i USA. Hun er 23 år og skal fotograferes for kovre av verdens største manneblad, da en svart limousin bremser opp foran henne. Og så var det sånn mørke vinduer, og så gikk vinduet sakte ned bak i limousinen.

Og hvem stakk hodet ut? Jo, you, Hefner. Jeg kom aldri til å glemme det, altså. Så stakk han hodet ut, og så så han på meg. Og så sa han, who are you? Playboy-grunnleggeren Hefner er en av de aller mektigste mennene i den amerikanske underholdningsbransjen. Og han inviterer henne til middag, og snart også til å flytte inn med han på Playboy-matchen. Så jeg ble jo forelsket av mannene. Og det skulle jeg vel kanskje ikke ha gjort.

Hør Lilian, den eventuelle historien om Norges største pinnet modell, i Svartsost-dok. Nå tilbake til episoden. Trond og Torgeir lever etter og sett livets glade dager, og velter seg i disse 100 millionene. Da passer det kanskje ikke så godt med enda mer negativt omtale i kapital.

Nei, jeg tenker jo at det er ganske plagsomt, og både da og senere også, så er det lett å si at artiklene mine fører til full panikk hos Finance Credit. Det koker jo en god del for egen del også, ikke sant? Nå jobber jeg jo og jeg jobber masse over tid, sånn en løp for å hente barna i barnehagen før den stenger, og det er bare sånn en kollapse på sofaen foran barnetevet, og så er det bare å ta kvelden og nettene til hjelp da, for å kommunisere med kilder og analysere regnskap og skrive, og det er liksom, det har jo bare virkelig, virkelig utviklet seg det. Og kanskje er det også litt sånn at når det virkelig koker, så bare dukker det opp enda mer.

For de siste kritiske artiklene mine, de har så vidt vært på trykk. Det er for en telefon fra en headhunter da, som kan fortelle meg at det finnes et PR-byrå da, som har blinket ut meg som en kandidat for en jobb hos dem. Ok, så igjen så er du en het kandidat på arbeidsmarkedet. Hva sier headhunteren?

Jeg tror denne headhunteren forteller meg at jeg jobber for et spennende PR-byrå, og selv om jeg trives i kapital, så tenker jeg jo at det er dumt å ikke sjekke hva dette dreier seg om. Senere så skal det jo vise at det ligger noe helt annet bak interessen enn det jeg tror, men det er jeg naturligvis helt uviten om. Og hva skjer videre?

Det blir alltid et møte med dette PR-byrået på Aker Brygge, et advokatkontor der. Så jeg møter opp, går trappen opp, jeg prøver alltid å gjøre det uavhengig av antall etasjer, og det er et veldig striglet, strøkende advokatkontor. Ganske anerkjent firma, store vinduer med utsikt over havet. Og de jeg skal møte, det er de to eierne av et selskap som heter Madlan og Vara. Og hvem er de?

Ole Madland har bakgrunn fra Dagens Neigingsliv som journalist, mens Thor Mikkel Vara er mye mer kjent. Han var i sin tid på 1980-tallet en kromprins i Fremskrittspartiet, og i en nyere tid har han faktisk vært justisminister. Men i 2002 driver han PL-byrået Madland & Vara sammen med kompanjongen sin. Kan du ikke fortelle litt om den samtalen som dere har der?

Nei, det er hyggelig nok det. De er jo morsomme og lett å prate med. Det er jo oppbegående intelligente folk, dette her. De er godt orientert om hva Kapital holder på med. Og så har de bedt meg om å ta med meg artikler jeg er spesielt stolt over å ha skrevet. Og hvilke artikler tar du med deg? De viktigste artiklene jeg har med, det er de jeg har skrevet om finance credit. Jeg bretter disse artiklene ut, peker, forteller at dette er to karer som blåser opp regnskapene sine, og så sier jeg at de planlegger å børsnotere finance credit i Stockholm.

Men jeg forteller også om utfordringene jeg har hatt med Trond og Torgeir, at de ikke lenger vil snakke med meg, at det tok lang tid før jeg klarte å ha det regnskapet ut av dem. Og så sier jeg noe sånt som at de gutta der, de kan umulig ha medier og divere. For jeg synes at de håndterer meg på så klønte vis da. Og da ser de to gutta litt på hverandre mens de smiler kjeft.

Hvorfor gjør de det da? Altså, det kan jo hende at reaksjonen deres har vokst litt på meg i etterkant da, men der stikker jeg husklødda. For det som er tilfeldet da, som jeg ikke vet der jeg sitter, det er jo at Finance Credit er kunde av Madeleine O'Vara. Og Finance Credit, de har jo vært under sterkt press fra meg over lang tid, og nå har de engasjert Madeleine O'Vara for å renvaske seg for sitt litt snuskete rykte da, kan du si. Ok, og så skal de samtidig gi deg et jobbtilbud? Ja.

Hvorfor vil de det? Er det for å få deg vekk fra kapital? Spør du moddene og varer, så sier de nei til det. Men jo, det er selvsagt mest derfor. Men dette vet jeg selvsagt ingenting om der og da, ikke sant? Når jeg har den samtalen med dem. Men når det er sagt, så har jo moddene og varer flere oppdrag for å få eningskreditt. Det er masse å gjøre. Det er brander som skal slukkes, det er negative omtaler fra kapital som må snus. Så de jobber jo virkelig for pengene sine.

Hvordan da? Det mobiliseres jo ganske kraftig. PR-åddgiverne hjelper Finance Credit, så de skal få positive oppslag i aviser som forhåpentligvis balanserer alt det negativt som jeg skriver.

Og det igjen er at jeg vil være god i indre medisin for å tynnslite nerver blant financecredits egne ansatte og tilsvarende mer behagelige for bankfolk som har åpnet lommebøkene på hvitt gap for financecredit. Så nå kommer det både i avisene fra grunndernes hjemtrakter, altså Ringerikets Blad hvor Torge Estjensrud hører til, og Finnmark Dagblad hvor Tronke Sofersen og Prine kommer fra. Og ikke minst Dagens Næringsliv som gjør en veldig tung og tonan given avis på alt som handler om næringsliv. Alle disse kommer jo på banen nå i tur og orden.

De gjør egentlig en god jobb for meg også, for de er drevende spinndoktors. Jeg går fra det møtet fra dem og er ganske oppløftet, og tenker at dette virker veldig bra. Jeg har null peiling om den motavfangstiden som de jobber med. Hvordan kommer denne mobiliseringen til syne? Jeg tar Ingerikkes Blad for eksempel. De skal snart trykke en sak der det kommer frem at torgesensorer vurderer å saksøke både kapital og meg.

Og hva er det Torgai legger til grunn for denne trusselen i lokalavgifta si? Overskriften på artiklen er da utsatt for ren hevnaksjon. Og jeg var inne på det tidligere, at Kapital kanskje ikke alltid var så opptatt av pressens hver varsomme plakat, men det er jo heller ikke Ringrikets plan. Altså, de kontakter jo aldri meg, noe de selvfølgelig henholdt i god pressesikt skulle ha gjort. For det isiterer jo Torgai sensorer på, og nå leser jeg da,

Dette er en ren hevnaksjon fra journalistens side, fordi han ikke fikk jobb her for to år siden, og fordi vi omtrent på samme tid sparket en av kompisene hans for triksing med salgsbonusene.

Så det er rett og slett du som blir skyterskive nå? Ja, det føles ut som det er min tur til å ta seg. Det gjør det. Og Torgay fortsetter med å si at artiklene han skrevet, den jeg kalte utenfor stupet, han sier at den har ikke rot i virkeligheten. Og så sier han at de har fått råd fra advokatfirma Barr om å saksøke både kapital og meg.

Hvordan reagerer du på å bli hengt ut sånn i Ringrikebladet? Jeg synes egentlig det er ganske spennende. Den type bråk er jo en del av hverdagen i kapital, ikke sant? Husk at vi i kapital, vi setter jo ikke nødvendigvis agendaen i Dagsnytt 18, men innen finansverdenen så er kapitals skikkelig het, ikke sant? Og der er det liksom man liker brodd og sarkasm og avsløringer, og da blir det jo gjerne noen ømme tærer også, ikke sant?

Og med finance credit så går jo nå temperaturen skikkelig opp, ikke sant? Og selv så opplever jeg jo det bare som at jeg har en skikkelig svær fisk i garnet som spredler da. Noen som bare kjører seg stadig mer fast. Og der er det jo strålende vær i kapital, ikke sant? Hvor sjefen selv da, ikke sant, Trygve Hegnar, han er jo null skyggeredd, ikke sant? Han er litt mer sånn typen som ikke sover godt om natta om man ikke har en konflikt gående. Så nei, så jeg er ikke noe bekymret eller nervøs over det oppslaget i Ringerikkesblad. Jeg er ikke det.

Men blir det noen søksmål fra Finance Credit gutta, eller? Nei, de kommer aldri til å saksøke. Vi sekker så mye som et brev fra advokatfirma som Torge Trume. Men det høres jo ut som at Finance Credit lykkes med kampanjen sin om at det er et suksessfullt selskap, og at du bare er bitter.

Ja, det kan du jo si. For det som skjer nå er at også Dagens Negens Liv, den seriøse finansavisen, publiserer en rekke positive artikler om financecredit denne østen. Og det er en av disse artiklene som da virkelig fenger interessen min. For der står det at det er en brittisk kjøper som skal være interessert i å spytte inn 200 millioner kroner for å sikre seg 25 prosent av financecredit. Og det vil jo tilsi da at selskapet er verdt fire ganger så mye, altså 800 millioner kroner. Og det vet jeg jo at det ikke er.

Så da ringer jeg Trond og pepper ham med spørsmål om hvem er kjøperen, er han klar over at Finance Credit blåser opp verdiene i selskapet, er det vorselig å kjøpe en bløff, er det kun de senestatte for å berolige banker som har fått iskallet føtter, og da må jeg nesten lese opp svaret til Trond. Jeg synes det er ganske morsomt, og han skal også ha cred for å være velformulert. Han skriver, og nå leser jeg.

Det er mye sannhet i uttrykket en dåre kan spørre mer enn ti viser kan svare. Ikke det at jeg skal oppkaste meg til å være en av de ti. Men det får være grenser for hvor mange fantastiske teorier og utspekulerte planer jeg blir bedt om å tilbakevise uten at du tar nevnverdig hensyn til dette i dine endelige artikler. Det skal i hvert fall sies. Du er fantastisk kreativ når det gjelder mulige finansielle operasjoner med skurkaktige hensikter.

Det var litt av et kompliment. Ja, det er morsomt. Ellers er det jo tydelig at Trond fra nå ikke vil ha noe mer med meg å gjøre. Og han avslutter da e-posten med å skrive at det dessverre ikke er bryverdt å svare deg. Før han ber meg i stedet om å fortsette å følge med i dagspressen når det gjelder finance credit. Og det er jo et godt tips. For det skal bli mye om finance credit i dagspressen fremover. Men hva med deg? Hvor går du videre i arbeidet ditt herfra?

Hittil har jeg bare tatt for meg biter av finance credit-universet, men nå bestemmer jeg meg for at jeg skal skaffe meg den totale oversikten over finance credit sin virksomhet, virkelig sette inn dødsdata.

Og hva er det du finner ut av da? Altså i hele denne selskapsstrukturen så finnes det totalt 27 selskap. Det er snakk om masse datterselskap, det er snakk om private eierselskap, og på den tiden her så er det fax som gjelder. Så jeg stod stadig foran faxmaskinen og ventet på regnskap.

Det er litt sånn at jeg leser ene en side etter som de kommer ut av printeren, for det er noe her som er veldig, veldig spennende. Og når jeg da samler sammen alle regnskapene, så går jeg inn på kontoret, legger alle regnskapene utover gulvet, og jeg har veldig lite kontor da, kanskje ikke mer enn 6-7 kvadrater, så jeg må bruke pulten, jeg må bruke vindueskarmen og alt mulig.

Og så begynner jeg å lese på kryss og tvers mens jeg sitter på gulvet. Og innimellom løser jeg meg, for jeg må bare løpe inn til kollegaen min på nabokontoret for å fortelle hva slags villefunn jeg er i ferd med å gjøre.

Den kvelden her sitter jeg bare ute over kvelden, dytter i meg masse overtidspizza, heller i meg brus, og så er det bare å ta i natta til hjelp. For det er så mye å sette seg inn i, men så er det også helt fantastisk gøy. Og spørsmålet som dukker opp er, hvilke selskap skylder hverandre penger? Er det noen selskap som faktisk tjener penger her? Hva slags gjeld har de?

Og etter hvert så tegner jeg opp en sånn stor skisse som jeg kaller da luftslottet, med stikker for hvert enkelt selskap, som for eksempel selskap 1, tapepenger, nikse øynekapital, betalingsanmerkninger. Jeg får med alt banken har pant i på de ulike selskapene, og presenterer da alt dette i sin helhet. Og det ser jo virkelig ikke bra ut. Og hva er det som gjør at det ikke ser bra ut?

Svært få av disse selskapene å tjene penger. Selg ikke på papirer lenger, så er det penger å tjene. Og det er mange selskap uten egenkapital, altså de har ingen verdier. Og så er det mange av selskapene som har betalingsanmerkninger. Altså slike du får når du ikke gjør opp regningen dine. Ok, så du ser da at Finance Credit, som i utgangspunktet er pengenkrevere, nå blir de jaget av andre pengenkrevere.

Ja, blant annet. Og mens jeg sitter der med alle papirene foran meg, og de røde tallene nærmest skriker mot meg, så blir jeg bare mer og mer overbevisst om at finance credit er ferdig, at de kommer til å gå konkurs.

Ok, så da har du gravet opp all informasjonen som du har klart å finne om finance credit, og nå sitter du på kontoret og skriver en svær artikkel om hvordan finance credit bare er et luftslott uten noen reelle inntekter. Stemmer. Så dette er kanskje den største gravartiklen til nå, da. Og den kommer da ut i begynnelsen av november, og er et resultat av både langtidsjobbing og at det stønter som en konsekvens av sakene om finance credit i dagens dagens liv.

Og hva slags reaksjoner får du på denne artikkelen når den kommer ut? Nå er det helt stille fra Finance Credit. Trond og Torgeir har trukket ut telefonledningen. De vil ikke snakke med meg mer. Men jeg tenker sånn at alarmen bør avhørt gå hos for eksempel Nordlands Banken. Hvorfor det?

Det er interessant da, for Nordlandsbanken er en av de få bankene som overlevde i appetida uten hjelp fra den norske staten. Det er en bank med tradisjoner, det er en bank som har vært vant til å tjene pengene før de har brukt dem, altså sånn godt gammeldags drevet. Også med finance credit sa bare alt snudd da. For ikke bare viser det seg at Nordlandsbanken har lånt ut 500 millioner kroner til finance credit,

De har også gått inn på eiersiden i selskapet, riktig nok med en mindre aksjepost da. Og nå rakner det skikkelig, ikke sant? Så overskriften på min artikkel, den kommer da til å bli brittisk bud på Nordlandsbankens verste engasjement. Også har jeg undertitelt «Rottene finanskreditt prises til 800 millioner kroner». Hvordan kan du se for deg at stemningen blir hos Nordlandsbanken etter denne artikkelen?

Jo, jeg har forstått det senere at det er en del panikk i Nordlandsbanken, men det er ikke noe som gjøres. Som de har gjort hele veien ellers, så sitter de stille i båten og håper på en måte at det skal gå over. Men den andre banken er mer handelskraftig, for Sparbank 1-gruppen, den andre store låntageren, som viser seg å ha spyttet inn hele 750 millioner kroner.

Der trekker man virkelig i nødbremsen nå. Nå engasjerer de et revisortim fra Ernst & Young som skal finkjemme alle Finance Credits regnskap, og de bare krever alle tall på bordet. Og dette er revisortimet som Troncus Offersen skal kalle dødsskadronen. Og i Sparebank 1-gruppen så spør man seg nå hva slags engasjement er det vi egentlig har rotet oss bort i.

For egen del avslutter jeg artikken min med å skrive «Har vi rett i vår skepsis, vil både selskapene og lånene ligge brakk om kort tid». Så du avslutter rett og slett med en slags dødsdom over finanskredit? Det gjør jeg. Og når er dette?

Dette er da i begynnelsen av november 2002, og jeg har da jobbet i finance credit i halvant år, og jeg tenker også at det er noen på hjemmebane som synes at det er blitt i overkant mye. Og i etterkant så ser jeg også at saken forandrer meg underveis da, for jeg er jo så utrolig påhugget hele tiden.

Jeg værer at det skal skje noe stort her, og jeg leter hele tiden etter det siste som skal føre til at det hele velter. Så det her er jo litt vanskelig å kombinere med et familieliv når man over lang tid er ganske bortreist mentalt.

Så da kommer det et veldig kjærkommendt avbrekk opp i det hele. For nå skal jeg nemlig på ferie til Egypt med familien. Så da er det bare å pakke bagasjen. Svømmeføtter, snorkel og full pakke. Så du skal opprette en slags balanse på en måte? Det stemmer. Og jeg skal også finne ut av om jeg vil bytte jobb. For i kofferten så har jeg et veldig spennende jobbtilbud fra PR-byrået Madlan & Vara. Akkurat.

Og så noen dager da inn i ferien i Egypt, så lørdag morgen 16. november 2002, så hastig kalles det av Trond og Torgei til et møte med Sparebank 1-gruppens advokater på Ake Brygge. Og hva skjer der? Natten før dette Ake Brygge-møtet, så skal telefonen ha ringt hjemme hos Torgei Stensrud, altså han vi kaller da Stappmett.

Og det skal da være en mann i den andre enden, som ønsker å være anonym, og han har etterhånd til Thorgeir, kommer deg langt av gårde. Men i stedet for å komme seg langt av gårde, så setter både Thorgeir og Trond seg i bil i retning Aker Brygge målingen etter. Og det skal bli omtrent det aller siste de gjør som frie menn.

Hvis du vil høre de neste episodene av denne serien nå, så kan du bli abonnent på Svartsostok. Det gjør du ved å trykke på abonner-knappen i podcastspilleren til Apple, eller hvis du hører gjennom Spotify eller andre plattformer, så kan du følge lenken i episodbeskrivelsen. Trond Kristoffersen gikk bort i 2013, og Ina, Kristoffersens eldste datter, har blitt orientert om det som kommer fram om han i serien.

Ina sier følgende om faren sin. Pappa har alltid arbeidet veldig hardt, og han hadde virkeleg et ønske om å skape noko. Historien har eg vist at han dessverre kutta nokon hjørnar, og eg skulle ønske han i større grad hadde innsett kva konsekvensene hans handlingar hadde, og kva det påførte andre å ta opp.

Jeg tenker da særlig på financecreditskunder og kreditorer. Men for meg da, og som sto han nærmest, så er det heldigvis de andre og gode sidene vi husker. Han var snill, samfunnsengasjert og jordnær, og veldig, veldig morsom. En som vi savner voldsomt. Torgeir Stensrud døde i 2015.

Gjennom Stenstrus tidligere advokat Thomas Klevenberg er den nærmeste familien hans også orientert om det som kommer fram om han. Klevenberg sier følgende om den tidligere klienten sin.

Torgeir Stenestru har gjort et utslettelig inntrykk på meg. Han var jordnær og en særdeles dyktig forretningsmann, med en karisma som jeg aldri har opplevd før eller siden. Stenestru og Kristoffersen i kombinasjon ble for mye, i forhold til at Stenestru kun hadde ansvar for kommunikasjonen ut av de selskapet, og var i lang tid ikke klar over Kristoffersens jonglering med tall.

En tidligere ansatt i Royal Consulting, som også var kund av Finance Credit, svarer på vegne av den tidligere sjefen i selskapet. Han skriver følgende. «Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av Royal Consulting. Konseptet, meg bekjent, var å selge førstehjelpsputer til biler via telemarketing. Putene ble vurdert, justert og godkjent av Norges Automobilforbund. Salget gikk bra, men etter hvert fikk Royal Consulting likviditetsproblemer, da Finance Credit lå etter med utbetalinger.

Jeg vil gjerne at dere tallfester antall klager i forhold til antall puter solgt. Dere vinkler det også sånn at Finance Credit og dets eiere, slet med sine finanser, grunnet Royal Consulting. At Finance Credit har bokført i sitt regnskap et krav på 38 millioner, er jeg ikke kjent med. Og at Finance Credit sier at de ikke ville at Royal Consulting skulle gå konkurs, blir for meg meget søkt.

Redaktør i Ringerikkes Blad skriver at avisen brøyt hver varsamplakaten da det ikke kontakta Bjørn Olav Jahr angående påstandene om hevnaksjon og påstandene om motivene han ble tillagt.

Ole Madlan ønsker ikke å kommentere hans rolle i PR-byrået Madlan & Vara, og vil ikke lykkes med å komme i kontakt med Thor Mikkel Vara. Morten Støver, tidligere leder for økonomiavdelingen i det som var Nordlandsbanken, altså banken som lånte Finance Credit 450 millioner kroner, han ønsker ikke å svare på spørsmål om hvorfor Nordlandsbanken ikke trakk i nødbremsen da det ble kjent at Finance Credit ikke hadde noen reelle inntekter.

Milliardsinderen er laget av Bjørn Olav Jahr og Synva Gjørnevik. Lyddesign ved Nils Jakob Langvik. Konsulenter har vært Kari Hesthamar og Marte Solbakken. Nyhetsklipp er hentet fra NRK. Og ansvarlig redaktør i Svartrost er Kari Hesthamar.

Å drive en bedrift uten regnskapsprogrammet TripleTex er litt som å drive i et bilverksted uten trykkluftverktøy. Det funker jo med hjulkryss og fastnøkler også. Det er bare mye mer tungvind. Med TripleTex kan du stole på at du har riktig verktøy til regnskapsjobben. Prøv gratis på TripleTex.no.