Milliardsvindelen (3:4) Arrestasjonen på Aker Brygge

Velkommen til Kjemperådet! Vi har fått inn et kjempenytt problem fra en mor. Jeg leser. Hei, jeg har en datter på 11 år som vurderer å slutte med orientering. Hun elsker jo å løpe, men finner aldri veien. Og jeg må sitte så lenge i bilen og vente. Men dette her har jeg opplevd selv faktisk. Og løsningen for meg ble da Maps på mobilen. Hun er jo under 13 år, og da får hun 5 GB data for bare 149 kroner med Telenor. Hun bør jo sjekke ut nye mobilabonnement på Telenor ennå da. Du hører Milliardsvinderen fra Svartsost. Dette er den tredje av fire episoder, og det er Synva Gjørnevik og Bjørn Olav Jahr som forteller. To eier i en kassoselskap pågrep et mistenkt for milliardbedrageri av banker. Eierne i finanskredit kan ha svindlet til seg en halv milliard kroner fengslet i dag. Bjørn Olav, vi avsluttet forrige episode med at du skrev en artikkel for Kapital som blir et slags dødsstøt for finansselskapet Finance Credit. Stemmer. Du har dratt på en velfortjent ferie med familien din, og bare et par dager senere får du vite at Finance Credit-sjefene er blitt arrestert. Kan du ikke ta oss igjennom denne dagen? Ja, det kan jeg gjøre. Lørdag 16. november 2002, det er jo en dag som skal forandre Finans-Norge. Jeg har forsåvidt mitt liv også da. Ettersom jeg har blitt fortalt, for jeg var i bortreis, så var det til november å være en solfyllt dag da, i det de to finance-credit-grunderne, Torgais-Sensory og Tronke-Sofersen, billedetalt kuttet svingene på motveien i retning Akebrygge. For de skulle da i møte med Sparbank 1-gruppens advokater. For Sparbank 1 er da den banken som har lånt Finance Credit mest penger, og de er blitt ganske forbanna etterhvert. Og hva er det som står på agendaen på dette møtet? Ja, altså det man vet er at bankene vet mer om situasjonen Finance Credit nå står opp i. Så nå handler det om å finne en løsning på Finance Credits finansielle situasjon, altså de problemene de har. Det kan jo typisk være at det kunne vært ettgivelse av gjeld, Om bankene forstår at Finance Credit er i ferd med å gå konkurs, og de vet at det vil koste dem masse penger, så kan det en løsning være å si greit, dere slipper å betale oss et par hundre millioner kroner, så bare kjører dere på videre. Men det er jo da om de fortsatt har troen på at troen torger og Finance Credit. Akkurat. Kan du ikke beskrive litt fra møtet, hvor mange er til stede, hvordan er stemningen? Jeg var ikke der selv, men jeg snakket med Trond i etterkant. Han sier at det var en veldig spent stemning. Nå er det ikke sånn at de akkurat sitter og slår hverandre på ryggen. Nå er jeg godslig og har en god prat. Nå er det sånn at de sitter og skoler på hverandre. Men de som er på møte for uten Trond og Torgeir, det er to advokater fra BAR, som kanskje er Norges heteste advokatfirma. De representerer da Trond og Torgeir. Også er det Sparebank 1-gruppen som er representert gjennom to advokater og to revisorer fra Ernst og Young. Og sistnemte er de da som Trond omtaler som dødskvadronen. Dødskvadronen, hva legger Trond i det? Ja, altså dette er jo en gjeng som har plaget Trond og Torgeir i et par uker nå, ikke sant? De vil ha tall, de vil ha svaret på tallene, hva de står for, og de er ikke interessert i varm luft og tomme løfter. Og stemningen er som sagt veldig trygg ut, og bankenes advokater de går nå rett i strupen på Finance Credit-gutta, ikke sant? Spørsmålene er da direkte, de er aggressive og uvanlig detaljerte, og de spør blant annet om selskapguttaeier i utlandet, og det er sånn helt åpenbart at de er på jakt etter skjultemidler. Og da Trond svarer ganske frekt og begynner å kvarulere på detaljer, så synker stemningen ytterligere. Og da bærer det ut på gangen med Finance Credit gutta og deres advokater fra Barr, og da er beskjeden fra advokatene kristallklar. Nå er du i utmykk. Og følger Trond beskjeden fra advokaten sin? Nei, aldri. Det ligger jo ikke for han. Men han tar seg sammen, da. Og da de kommer inn igjen fra gangen, så er det Torgeir som tar ordet, da. Og han er jo en spøkfull, ikke sant? Så han forsøker å lette litt på stemningen med trusler om at han kommer til å sultige, eller om han ikke blir servert noen høye smørbrød og greier. Og omtrent på samme tid så går da en av bankenes advokater ut på gangen. Han sier han skal ut og hente kaffe. Og i neste øyeblikk så skjer det noe som skal gjøre dagen enda verre for Torgeir og Trond. Fortell. Da går døra til møterommet opp, og plutselig stiger det flere fremmede menn inn i rommet. En mørk stemme spør da Trond Kristoffersen, hvem er det? Og Trond svarer da, og så spør den samme mannen hvem av dem som er Torgar Stensrud, og han svarer militært, her. De fremmede forteller at de er fra økokrim, og ber nå Torgar og Trond om å bli med dem da. Og nå skal de to gutta sette på hverandre da, med store øyne og liksom sånn, shit, jeg så ikke helt denne her komme. Det som kan være en av Norges historiens største svindelsaker her under opprulling. De to finansmennene Torgei Stensrud og Trond Kristoffersen ble etter middag varetekstfengslet mistenkt for svindel i milliardklassen. Så nå er gutta arrestert på Høylysdag på Aker Brygge. De er siktet for bedrageri av norske banker. Hvordan får du grei på det hele, Bjørn Olav? Jeg tror ikke nyheten over mediene fører på ettermiddagen eller kvelden, og jeg er jo da fortsatt på ferie i Egypt, og det er da Roger, den viktigste kilden min, som ringer meg. Men det blir en relativt kort samtale, det koster jo en flybrett å prate en halvtime i mobil på den tiden der. Men når jeg legger på så er det liksom bare helt utrolig uvirkelig. Ikke bare er Thorgard og Trond arrestert, men jeg er også så utrolig langt, langt borte, og jeg har ingen å prate med dette om da. Jeg har jo min daværende kone og to små barn der, men hun er jo ganske lei av finance credit, og barna er seks og snevve fire, så jeg prøver å spare dem for å prate om økokrim og konkurs og sånn. Så jeg holder meg mest orientert ved at kolleger sender meg fakser til hotellet med ulike artikler om kjempekonkursen. Da vi etter noen dager endelig skal reise hjem, så er jeg helt sprekkferdig etter å ha noen å snakke med Finance Credit om. På hjemmereisen så møter jeg faktisk en fyr som også har blitt grepet av nyheten om Finance Credit. Fortell. Ja, så vi skal nå ta flybussen til flyplassen, og i det vi går ombord i denne så er det en eldre fyr som snur seg mot meg og spør meg om, har du hørt om den store finanskanalen hjemme i Norge? Og jeg svarer bare sånn, ja, ja, absolutt. Og så sier han at det må jo være Éva Chaly som har rullet opp den. Altså Éva Chaly var da skikkelig stjern i jusspolitikk i Norge på den tiden, ikke sant? Nå har det relativt nylig rullet opp en stor korrupsjonsskandal i Frankrike. Og så tilbake til den fyren, så svarer jeg bare sånn, nei, nei, det er meg. Da står jeg der med en litt sliten t-skjort, 3-dagerskjegg, floss på nesa og peker på meg selv. Da bare ser han på meg og rister på hodet som om jeg er en eller annen gærning. Så går han og setter seg helt pakst i bussen. Nå er du på vei hjem fra Egypt. Hva skjer så? Altså vanligvis ville jeg kanskje vært litt sånn, åh, det hadde vært deilig med en ekstra fridag etter ferien. Men nå er jeg bare sånn, jeg sitter etter å komme tilbake på kontoret da. Og det er jo utrolig stas, ikke sant? Det har vært halvannen år jeg har betalt. Det er første avsløringen min som fersk journalist, og så kommer dette, liksom. Det er bare sånn. Det er jo helt uvirkelig. Så da må jeg lov å si at det er topp stemning. Masse gratulasjoner fra kolleger, champagne fra sjefen og blomster fra en finance credit kunde som skriver at takket være min artikkel så klarte han å komme seg tidsnok ut av sitt engasjement med finance credit. Og så får jeg lese alt som har blitt sagt og skrevet om saken mens jeg har vært borte. Og så i dag foretok ØK Krim beslag hos finansieringsselskapet Finance Credit, som har kontorer på Skøyen. Tilsammen er informasjon fra 17 ulike dataservere hentet inn, og det er foretatt ransakinger både på kontorer, i biler og hjemme hos de to hovedmønne. Ok, Bjørn Olav. Du er tilbake på kontoret, og på pulten din ligger det en stor bunke med aviser med Finance Credit på forsiden. Ja, det er mye å gå gjennom, og der nå det virkelig går opp for meg hvor omfattende dette er. Finanskreditavsløringen har eksplodert, det har vært i alle nyhetskanaler. Overskriftene i VG for eksempel er finansstopper pågrepet, milliard spoles borte. Og inni avisen kan man lese om VG som er med i økokrimp på rassia. Det bæres ut kasser på kasser med dokumentasjon, svarte søppelsekker, stresskofferter, til og med en sånn liten ryggsekk. Og finance credit omtales nå som det som kan være en av Norges historiens største svindelsaker. Og blir du også kapitalkreditert for jobben dere har gjort? Ja da, absolutt. Både sjefen selv Trygve Hegner og andre har deltatt i flere ulike nyhetssendinger i uka gjennom. Og her hører vi henne i studio på Dagsruen den dagen Torgar og Trond blir fengslet. Er det noen grunn til å være redd for sparepengene for dem som har det med bankene? Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror at de bankene er såpass store at de tåler tapene, selv om tapene blir veldig store. Men krever de ikke å se litt bak når de gir så store lån, bankene? Vel, de tror vel at de har fått den informasjonen de trenger, men kapital skrev vi for ett år siden, når sprekket boblen. Men er det ikke helt utrolig at man i lille gjennomsikt i Norge klarer å lure banken for hundrevis av millioner kroner? Hvis det har gjort det, så er det på en måte dårlig bankkontoverk, kanskje, og særlig fordi det har stått 6-7 artikler om dette selskapet i løpet av et år, så det burde vært avhvert. Men hvis altså noen forfalsket et regnskap, og de får en revisobekreftelse på det, så er det kanskje lett å bli lurt. Og for egen del så lager VG en liten sak der jeg er avbildet med en helt vanvittig pigsveis, og det blant annet kommer frem at jeg spilte Bendy som liten da. Og dagens næringsliv så skriver de på lederplass at den gode lukten av penger, prestisje, naboskap og hva det kan ha vært, var åpenbart sterkere enn den dårlige lukt som ble skapt av bladekapital. At en journalist ser klare enn et usint proffer i næringslivet, hyggelig for norsk presse, men temmelig trist for norsk næringsliv. Yes! Men hvordan føles det da å få anerkjennelse på det arbeidet du har gjort i Norges største aviser? Jeg blir jo ganske høy på meg selv av det, det er jo kjempegøy. Men jeg skal jo faktisk komme ganske kjapt ned på jorda igjen. Etter hvert så skal jeg gå på en ganske kraftig smell. Men ellers så kan man vel summere med at jeg har gått opp i status mens Trond og Torgær har rast ned til bunnen av stigen. For hvor befinner disse gutta seg akkurat nå? De er jo varutekt, jeg vil tro de er på Botsen, det blir vel kalt der bort på Grønland. Det er faktisk også Olsenbanen i sin tid, Soneth. Og jeg skulle jo senere prate med Trond om dette her, og han kunne fortelle at han tilbrakte de første dagene på en glatselde, at han brukte dressejakka si som teppe, at han først fikk lufte seg etter 16 timer, og at det skulle ta halvant døgn før han fikk ta seg sin første sigg. Så at det hele hadde vært veldig, veldig tøft da. Om Targei så skulle det gå ganske rast å rykte om at han ikke tilbrakte så mye tid på glattcellet, at han i stedet ble kjørt hjem til kona på Hønefoss. Det skal blant annet ha vært noe med vekt og helse, at han ikke tålte å kjøre det innebare og sitte låst inne på en glattcelle. Men Bjørn Olav, hvis vi skruer tida noen uker tilbake til før du reiste til Egypt, og før disse gutta ble arrestert på Aker Brygge, så fikk du et jobbtilbud fra PR-byrået Madland & Vara. Hva skjedde med det? Det var jo veldig enkelt da, fordi rett etter at jeg lander i Norge så skriver jeg en e-post til Ole Madlund der jeg takker for hyggelig møte og fin tilbud om en spennende jobb. Men at jeg særlig gitt det som nå har skjedd med finance credit helt klart må fortsette å jobbe som journalist i Kapital. Og da er den jo veldig forståelsesfull altså. Og jeg lurer på det også om at vi tar en kaffe, at jeg må ha vært før jul, og da tipser han meg om at jeg må melde opp arbeidet mitt med finance credit til skup da. Men det skal jeg komme nærmere tilbake til. Ja, for du vet heller ikke da på dette tidspunktet at Madlanovara har forsøkt å lokke deg vekk fra Kapital med et jobbtilbud på vegne av finance credit. Null idéer. Men det skal endre seg ganske raskt da. Fordi mandag 6. januar 2003, så ble jeg kalt inn til A-bører hos ØkoKrim. Fortell. Altså, det kan sikkert virke litt skummelt da å bli kalt inn til A-bører hos ØkoKrim. Særlig om du har noe å skjule. Men det har jo ikke jeg. Så nå er jeg jo egentlig bare veldig spent da. Er det ditt første A-bør? Det er det, absolutt. Og selv om jeg tenker at jeg har noe å bidra med en reelle finance credit, så er jeg litt overrasket over at de kaller meg så rastig etter realisasjonen av Trondheim. Og hva er det som skjer i A-børet? Det jeg tror er at han vil spare med meg om hvor deler av pengene fra Finance Credit har tatt veien. For det er jo over 1 milliard kroner som man nå ikke har greie på, altså man ikke vet, alt er jo oppe i lufta. Men i stedet så sier denne etterforskeren som møter meg, Madan og Vara, hva vet du om dem? Og da blir jeg litt sånn, ok, hvorfor spør han om det? Jeg så liksom ikke den komme. De har jo lagt bak meg for lengst. Men da forteller jeg at de har gitt meg et hyggelig jobbtilbud like forkant av aristasjonene av Torga Estensio og Trunkhusoffersen. Og at jeg da forteller at jeg har takket nei, først og fremst fordi jeg hadde et gjennombruddet med finanskredit. Og det er først nå jeg får vite hele historien bak dette smigrende jobbtilbudet. For da fortellte et forsker til meg at PR-byrået har hatt en baktanke. Det har ikke handlet om at de vil ansette meg fordi jeg nødvendigvis var så flink. De har ønsket å ansette meg på vegne av sin klient Finance Credit. Og motivasjonen for å ansette meg er i hvert fall at jeg skal slutte å skrive kritiske artikler om Finance Credit. Hva går gjennom hodet ditt når du får denne informasjonen? Altså da tenker jeg bare sånn, yes, dette kommer til å bli en sykt bra nyhetssak. Og jeg gleder meg bare til å få det på trykk i kapital. Og saken skal også slå ned som en bombe, ikke sant, og spre seg rundt i mediene. Er det noe journalistene bryr seg om, så er det journalistikk som handler om deres egne. Og det blir jo masse oppmerksomhet rundt dette her. Jeg husker VG ville lage en sak, og da kom og ta et bilde hjemme hos meg. Og min daværende kone hun var litt opptatt av å ikke eksponere hjemme da. Og i og med at jeg selv den kvelden skulle på fotballtrening, så ba jeg da VG komme til Bobbla på Kadetthangen. Det er en sånn indørs fotballbane i nærheten av Sandvika. Så da ble tatt et bilde i VG, ganske sånn nedenfra og opp, som jo ikke er sånn kjempeflaterende. Og da så jeg der, ikke sant, i lidstrakta mi og klø meg bak hodet. Og etterpå så far jeg melding fra en kompis av meg. Og det var ikke noe sånn, gratulerer så utrolig stortillegnende. Det var bare sånn, du kunne da i det minste trukke din mage an. Men ellers er det veldig lite som holder meg på jorda. Både finance credit skandalen, og nå det at Maddalene Vare hadde forsøkt å kjøpe meg opp på vegne av den for at jeg skulle slutte å skrive om finance credit. Så nå bruker jeg minst en uke på å google meg selv. Ok Bjørn Olav, du er på dette tidspunktet 32 år gammel, og på din peak i karrieren etter finanskreditavsløringen. Du bruker, naturlig nok, en uke på å google deg selv, men jeg regner med at Trond og Torgær forsøker å gjøre det motsatte. Hvor lenge kan disse gutta bli sittende variteksfengslet? De kan jo bli sittende i varetekt svært lenge. Strafframmen for det de skal komme til å bli tiltalt for, som jo vil kalles da grovt økonomisk bedrageri, er jo på ni år. Og skal de slippe ut relativt tidlig, så må det være et økokrim. Tenk at det ikke finnes noen fare for bevisforspillelser, at det er noen reelle rømningsfare for eksempel. Men det skal være en helt annen og langt mer dramatisk grunn som gjør at de slipper ut så tidlig som allerede torsdag 23. januar, altså etter 68 dager i varutvekt. For tolv dager tidligere får Trond sjokkbeskjed om at den yngste av hans to små døttere, hun er fire år gammel, har fått leukemi. På dagtid besøker nå Trond henne på sykehuset. På kveld og natt er han alene på cella. Det er tøffe tider han er oppe i. Han får faktisk også et brev fra torget som uttrykker medfølelse for Tronds datter. Noe Trond ikke er spesielt imponert over, for han kaller dette brevet for bibelsk kvasivrøvl. Fordi samtidig som han også sitter inne så har han også lest alle avhørende som Thorgai Sennsor har avgitt, og det gjør at han stoler enda mindre på Thorgai enn tidligere. Hvordan er stemningen mellom Trond og Torgeir på det tidspunktet her, når de blir varetektsfengslet? Den er ikke spesielt god. De har sklidt fra hverandre. Trond nekter jo for en vær skyld. Torgeir sier at han skal erkjenne skylden, men han gjør det vel i litt mindre grad egentlig. Han er mye mer til å peke på Trond da. Hva med Torgeir? Slipper han også ut av varetekt? Ja, han slipper også ut, og det er jo ikke gitt at han skulle gjøre det, og han kjøres nå hjem til Hole da, utenfor Hønefoss, der han bor da. Og der venter kona da med biff og rødvin, og som han sier at han skal hjem for å dusje fangelukta ame. Og ganske snart så startet han en skjermoffensiv i norske medier. Fortell. Ja, de fleste la seg skjermere av Thorgeir. Jeg husker også at han, etterforskeren fra ØKKRIM, skrøt av Thorgeir om hvor åpen han var, og hvor lett han var å samarbeide med. Ja, og som vi skal høre nå, så lar også NRK seg blende av Torgærs karisma. De skal blant annet lage et lørdagsportrett av han den 1. februar, altså en snau uke etter at han er sluppet ut av varetekt, men altså på et tidspunkt hvor han er siktet for milliardbedrag. På vei inn i sin tappte stolthet er verdie Grand Hotel i Hønefoss. Torgeir Stensru kjøpte det stilfulle hotellet på ettersommonen i fjor. I dag er det knapt liv igjen i det tradisjonsrike hotellet, og Torgeir Stensru må bobestyrernes tilatelse til å sette sine ben i hotellet som ga ham pondus som ringrikes store kjendis. Skjønner du da at folk i dag har en mistro til deg? Jeg har ingen problemer med å skjønne det. Da får jeg bare kjøre et budskapet tilbake. Hvis du og alle går i dere selv, hvem har ikke tråkket over streken i fristelsesstunden? Bud nummer 7 i fadet vår. Ja, det er jo ganske hysteriske greier dette her. Og videre så blast de fotoalbum. Det er levende bilder av Torgeir og Kromprinsen. Det er stillbilder av Torgeir, kongen og dronningen. Og ellers så kan han fortelle at han ikke har gjemt unna så mye som en krone, og at bankene har seg selv å takke. Og samme dag er det også et stort intervju med Torgeir i Dagbladet, og overskriften her er «Jeg er en ærlig mann». Det samme ser jo faktisk Øyke og Krim ut til å tro, og pine nok også undertegne det. Og hvordan skjer det? Jeg får en telefon fra Torgals advokat. Jeg tipper han trente en ukes tid etter disse panegyriske medieoppslagene. Og det advokaten sier til meg er at Torgal har lyst til å møte meg face to face, for han har lyst til å gratulere meg med jobben jeg har gjort. Og det sier jeg jo selvsagt til alt det da. Kan du ikke fortelle litt om det møtet? Ja, altså jeg er veldig spent da. Dette er tross alt fyrene jeg sterkt har bidratt til å kaste ut av fasjonable grange hotell på Hønefoss, ikke sant, og rett inn i fengsel. Og vil han virkelig gratulere meg, eller venter han på innsiden med en batong i hånda, klart å slå? Men nei da, det gjør han ikke. Og det første han gjør er å gratulere meg med solidt journalistisk skup. Han sier at jeg svært for andres skyld er klart til å se alt det jeg har sett da. Og jeg merker at det er ingen bitterett der, og jeg må si at jeg blir litt imponert over det. Og så vil han faktisk møte meg ennå en gang. Men hva er det Torgei vil oppnå med disse møtene? Ja, det er et godt spørsmål, og jeg tror faktisk ikke jeg stiller meg det spørsmålet der og da. Jeg er litt mer bare sånn, oi, så kult at han vil snakke, for det kommer jo til å gi meg mer innsikt, ikke sant? Og om mulig så er jeg litt naiv, men jeg reflekterer ikke over noen baktanker der og da. Men jeg kan i hvert fall ikke huske det. Så allerede uka etter så sitter jeg da i bil på vei til Soløg, midt mellom Bærum og Hole kommune, der Torgar har etablert seg i en slags forretningslokale med en del ulike samarbeidspartnere. Da kommer jeg inn på et stort kontor, og selvsagt er det stort, og det er litt soprano-saktig, det er litt mørkt, det er dype skinnstoler, og bak pulten sitter Torgar, og borte er dressen fra glansdagen i finance credit, nå kjører han med kjørebukser fra dressmann og strikkejakke. Og igjen så skryter han av jobben jeg har gjort. Og enda bedre, han tar så også god tid til å forklare hva som skjedde i og rundt finance credit, og hvem som har hatt sentrale roller, hvilke advokater som har vært involvert, hvem jeg burde gå nærmere etter i sømmene. Så Torgær er i ferd med å bli en kilde i sin egen skandalesak, rett og slett? Ja, han er jo på mange måter det. Og jeg er også da veldig oppløftet der jeg kjører derfra. Jeg tenker at han er både kul, reus, ydmyk, ærlig. Alt har vært utrolig interessant, alt det han har fortalt meg, at jeg har fått masse gode tips. Dette inspirerer jo til å jobbe videre med saken, ettersett. Så da hiver jeg over dokumentene når jeg kommer hjem, og begynner å sjekke tipsene han har kommet med, og så ser jeg liksom at sånn, oi, her har han utlatt noe vesentlig. Og gjennomgående så er det sånn at alle hint peker bort fra ham selv. Og da kjenner jeg kanskje litt mer på følelsen av å ha blitt brukt eller blitt forsøkt utnyttes. At Torge rett og slett har forsøkt å lure luringen? Ja, og han var jo på god vei altså. Hei, du, jeg lurte på, hva er egenkapital for deg? Det er jo den kapitalen som Eira selv spytter inn i selskapet sitt. Egenkapital, det vet jeg godt, for det er de 15 prosentene som jeg må ha for å få lån til å kjøpe bolig. For meg er egenkapital de ferdighetene, kunnskapen og den tryggheten som jeg har fått gjennom studiene på BEI. Det er jo en egenkapital jeg får brukt for hver eneste dag. Egenkapital handler ikke bare om økonomiske midler, men også om verdien av det du har lært deg. På BEI.no finner du kurs og programmer som tar deg videre. BEI. Make it your business. Før du hører videre, så vil jeg tipse deg om en annen serie som du finner her i Svartåsdok. En av de siste majdagene i 1991 er tre år gamle Bjørnar på besøk hos bestemora si i Øksendalen på Nordmøre. Sammen med en åtte år gammel nabogutt setter Bjørnar kursen mot idrettsplassen nede for bestemors hus. Men bare en av guttene kommer hjem igjen. Og da sier han det at, ja, vi fôr og leiket ned på her og syklet rundt og rundt, og så forsvant han bare fra meg sånn. Tror du han ramla i alva? Det første som kom opp var jo det med kidnapping. Hva skjedde med Bjørnar? Hør gutten som forsvant i svartlåstok. Nå, tilbake til episoden. Ok, du har blitt forsøkt utsatt for Torgeirs overbevisninger, og saken hans er fortsatt under etterforskning. Hva er det som skjer videre nå? For egen del så vinner jeg faktisk nå pressens høytvengende scoop-pris for opprullingen av finance credit-saken. Det hadde jeg stort. Scoop er en slags Oscar-utdeling for gravjournalister, hvor det deles ut veldig få priser. Så det er jevnt. Fortell litt om den begivenheten. Ja, altså dette er et arrangement i Haugesund i begynnelsen av april 2003. Det er Per Inge Torkelsen som har vært. Alle sju i juren stemmer på meg og min sak. Og i takketalen så sier jeg at det er spesielt to jeg har å takke for prisen. Og da sier jeg Trond og Torgar. Og da blir det ganske stille. Og så er det ganske mange som begynner å le da. Folk skjønner jo hvem det er jeg sikter til. Og etterpå, når jeg har fått den prisen, så er jeg helt sjelven. Jeg husker at jeg hadde veldig rykninger i ansiktet. Men når Dagbladet da spør meg om jeg er overrasket, så har jeg samlet meg og svaret nei. Og det får Trygve Hegnær på tirsdagens redaksjonsmøte til å si at det er noe han kunne sagt. Og det er en slags god selgerkjennelse da, i og med at han er temmelig kjæpe. Men Bjørn Olav, det å vinne den store SKU-prisen, det er jo noe av alle gravejournalister som vi tør å drømme om i løpet av karrieren sin. Og på det tidspunktet her så har du jobbet som journalist i knappe to år. Er du ikke pittelitt overrasket? Det kan høres veldig arrogant ut å si nei på det, men svaret er nei, jeg er jo ikke det. Og det mener jeg jo at det er faglig god grunn for ikke å være. Altså det var, og er vel fortsatt tror jeg, den største finanskanalen i Norge. Og metodene jeg hadde brukt da, altså å analysere regnskapene, å være tett på gode kjelder, altså det er ikke noe hokus pokus med det da. Men det er solidt, og avtrykket det er jo sjelden sterkt da. Men senere har jeg tenkt litt på hvordan det ville vært om jeg ikke fikk prisen. Herregud, da tror jeg det kunne blitt veldig bitter. Men det er også gøy å tenke tilbake på den dagen. Den samme dagen som jeg vinner SKU-prisen, så er jeg på et foredrag med Norges fremste avhørsekspert fra politiet, Asbjørn Raklev, som holder foredrag om politiets avhørsmetoder. Han snakker da om oppklaringspress, og som de særlig erfarer i store, tunge drapsaker, og hvordan dette kan lede frem til tunnelsyn og bekreftelsesfeller, og at det igjen kan lede frem til falske tilståelser. Og det siste der, det skulle jo bli min inngang til Birgitte-saken. Hvordan kunne Birgittes fetter tilstå et drap han ikke husker det har begått, og som han åpenbart ikke hadde begått. Ok, men det var en liten avsporing. Vi må tilbake igjen til Finance Credit. Du har altså vunnet stor pris, og du har hatt noen møter med Torgeir. Men hva med Trond? Hva driver han med etter at han slapp ut av varetrekt? Ja, det er det da. Han er jo en fyr full av virketrang, og høyst trolig med penger han har behov for å hvitvaske. Så han holder på han, og lørdag 28. juni 2003 så blir han pågrepet i villan hjemme på Snare, mistenkt for boendragelser og bevisforspillelse. Og hva er det ØkoKrim baserer dette på? Det er nok en liten tvil om at Trondheim har satt i gang et apparat for å redde egne midler. På PC-en hans, som de nå beslaglegger, så finner de 1125 e-poster som er tilknyttet saken. Det er blant annet åpenlyst tilbakedaterte avtaler som skal vise at det er familien hans og ikke han selv som er i former i utlandet. Han er i ferd med å gå personlig konkurs, så nå ser det ut som om han overfører verdier til andre. Og for å være enda mer sanselig så har Trond også satt en tidligere forretningspartner fra Finance Credit i England i sving med å opprøtte eskortefirma Sinners and Sweethearts, altså syndere og kjærester. Det høres ikke bra ut. Ja, det kan du si. Og når ØK-krim i tillegg kan vise til at Trond både har søkt om å få passe sitt tilbake, og skrev et e-poster som, citat, «Jeg vil fortsette mitt liv i London og ønsker å fortsette min virksomhet her», til sin tillidelsegrinne, så mener de at faren for at han vil flykte landet er overregnende. Og da ryker han inn til ny variteksfengsling. Og der blir han sittende til rettsaken kommer opp februar 2004. Ja, for hva er videre gang her nå? Skal Trond og Torgær få retten begge to? Ja, det skulle man jo tro at man kanskje kjørte en rettsak sammen med de to, men det gjør det ikke. Fordi Torgeir, han har spilt kortene sine smartere enn det Trond har gjort. Så nå sier Røke og Krim at Torgeir, han samarbeider, han trenger vi ikke kjøre noe full rettsak mot. Det skal de gjøre mot Trond. Og spør du meg, så er det nok svært mange influenserike samfunnstopper, altså både advokater, styremedlemmer og bankansatte, som puster lettet ut nå. For det er gjennomgående så er det torger de alle har hatt mest med å gjøre. Og for egen del så må jeg også si at jeg lurer på hva som egentlig skjer da, for da disse to gutta ble arrestert så var jeg helt i himmelen. Jeg tenkte at økokrim skulle komme til å avdekke masse økonomisk kriminalitet, korrupsjon, uheldig samrøre. Det skulle være masse folk som kom til å ryke dragsug og finanskreddighet. Men så opplever jeg at disse tildekker langt mer enn de avdekker, og at tronen på mange måter blir en hendesyndebok en som man kan legge all skylden på. Ja, kan du ikke utdype litt her? Ja, altså, jeg får mot slutten av året, desember 2003, tilgang til dokumentet ved straffesaken. Økokrim bygger opp mot Trond. Og det som er interessant her er at det er mange som har mye å skjule. Og jeg blir spesielt opptatt av bankenes rolle i Finance Credit. Altså, de har tilgang til både klientkontor og driftskontor. De har hatt delvis innsyn i Finance Credits drift. Og de må ha forstått at driften var rotten, at Finance Credit kunne komme til å sprekke. Men i stedet så velger de å sitte stille i båten i håp om at andre långivere skal komme inn og overta deres råttende engasjementer. Men narrativene av det skal bli at Trond i særdelelse og delvis Torgar har lurt disse stakkars bankene opp i stry. Så det er bankene som blir fremstilt som offrene. Og det synes jeg er veldig irriterende, fordi de er jo en profesjonell part, de bør vite bedre. Så her er jeg faktisk helt på linje med Torgar Steinsrud når han sier at bankene har seg selv å takke. Mens de reelle offrene, altså alle kundene til Finance Credit, de viser ingen oppmerksomhet. De har ingen mektige advokater som representerer dem. Så jeg skriver ganske mye om dette fremover i Kapital, og dette tror jeg nok at Trond har i bakhodet når rettssaken mot ham starter 5. februar 2004. Ja, og vi skal høre et klipp fra den dagen det braker løs. Da skal vi til Norges historiens største bedragerisak som startet i dag. Grunnleggeren av Finance Credit, Trond Kristoffersen, måtte møte i retten, hvor han påstår at han er utsatt for terror og tortur fra Økokrims side. At kun på ett underpunkt i tiltalen om grovt bedrageri erklærte han seg i dag skyldig. Det var en tydelig medtatt Trond Kristoffersen som ble geleidet inn i rettssalen i formiddag. Forsvarernes forsøk på å få saken utsatt på grunn av Kristoffersens psykiske tilstand ble avvist. Kristoffersen sa i retten i dag at han er utsatt for terror og tortur fra ØK-krem, og at han ikke er i stand til å forsvare seg. Jeg har suttet på brev- og besøksforbud i 7 måneder nå. Totalsett så har jeg suttet i varetektsfengsel i 10 måneder. Det er vel Norges historiens lengste varetekt inn i en økonomisk straffesak. Hva er det jeg er så redd for at jeg skal kunne gjøre ved å forberede mitt forsvar? I stedet for det så har de kjørt meg helt totalt i senk. Og jeg er i dag en psykiatrisk pasient som har dype depresjoner. Og ikke overhovedet ikke i stand til å forsvare meg. UK Klim ønsker mitt blod, og det har de da klart. De ønsker å redusere meg som menneske, og det har de da klart. Ok, Bjørn Olav. Det er klart forrettsak mot Trond Kristoffersen. Han er siktet for grovt økonomisk bedrageri. Fortell, hvor er du oppe i det hele? Ja, dette er jo en dag som veldig mange har ventet på med stor spenning, og slik er det i alle fall for meg. Og nå i 2004, så for egen del så har jeg bare vært i retten en håndfull ganger, og aldri en slik stor medieprofileret sak. Og der er det et bilde av meg da, fra Scampics fra første dagen i retten, og der er øynene mine sånn hvitt oppspilte. Så jeg kan enda huske adrenalinet da. Og at jeg forsøker både å fange alt som skjer med blikk, og samtidig som jeg skal notere så mye som mulig. Og det er masse å se, ikke sant? Det er stoppfullt i rettssalen i Oslo Tingerett, det er masse journalister der. Og etter hvert så kommer også Trond inn da. Og som han hørte, han ser veldig sliten ut, og han virker rett og slett ganske tungt medisinert. Samtidig er det ikke sløvende at han i en pause retter opp hodet, fester blikket mot andre enden av rettssalen, og så kommer han gående. Etter hvert strekker han hånden ut. Man skal ikke holde på spenningen lenger, men det er da altså meg han har fått øye på, og som han nå trykker i hånda. Og hvorfor gjør han denne gesten? Ja, det vet jeg egentlig ikke, men en forklaring kan være at han ønsker å fremstå som en fair fyr da, altså en som ikke er bitter. Noe annet kan jo være at han faktisk har respekt for jobben han har gjort. Og så er det jo det siste eksempelet at jeg har skrevet masse kritiske saker om bankenes rolle, og også andre saker der jeg har vinklet mer på Torgar og hans kontaktnett. Og det er noe jeg tror Trond setter pris på. Og ellers så har jeg jo stor respekt for norske pressefotografer, men akkurat her så tenker jeg at det er litt rart at de bare står der med kamera på magen og armene hengende rett ned. Fordi bildet av Trond som kommer til å ta meg i hånd, det kunne de godt ha tatt. Men nå er altså Trond sitte inne i varetekt i syv måneder. Hvordan har han det? Mye av tiden er 23 timer i døgnet alene. Han skal senere fortelle at han leser Lillelård av Johan Borgen og spiser ett måltid om dagen. Han har nå nylig tilbrakt sin andre hjul bak låseslåda, uten særlig kontakt med sine små døtre. Ras nedvekt, og selv så mener han at Økegrims harkjør vittner om at de nærmest ønsker at han skal gjøre slik Tidre statsråd Tore Tønne hadde gjort, altså ta selvmord. Og nå sto han i retten og fikk lest opp en tiltalleliste på 21 punkter. Og på spørsmålet om han har klart seg skyldig eller ikke, så svarer han at når det gjelder hovedtiltalen er den så kompleks at jeg ikke har mulighet til å forstå den i min nåværende tilstand. Og svaret blir derfor ikke skyldig. så Trond erklærer seg som ikke skyldig i Oslo Tingrett. Men er det bare Trond det føres rettsak mot, ikke Torgeir? Ja, ikke sant? For Torgeirs taktikk har vært å samarbeide med ØKKRIM, så målet er å få en så stor tilståelsesrabatt som mulig. Helst så ønsker han å bli dømt til samfunnstjeneste. For til tjeneste for samfunnet, det ønsker Torgeir fortsatt å være, ikke sant? Både før og etter egen rettsak, så skal han involvere seg på veldig mange ulike vis. Hvordan da? Han kommer nå til å holde kurs om, citat, ledelse og styrarbeid i vanskelige tider. Da blant annet om kreativ bokføring og litt om økokrem. Han skulle også legge planer for en tur til Oman for å fremme forretningssamarbeid mellom Norge og Oman. Han skal gi pengeråd til nye eiere av det gamle fengslesjen som skal gjøres om til restauranger. Da er han innleid for å få orden på økonomi, regnskap, avtaleforhold og rutiner. Yes, han holder julet virkelig i gang da. Ja, det kan man tro ikke si, og ifølge Dagbladet så skulle også banker og finansieringsselskap ha spurt ham om han ville jobbe som rådgiver i kredittsaker og i forbindelse med oppbygging av konsern. Og så legger han ikke skjul på at han kan trenge pengene, for som han sier, «Jeg har skaffet staten over 200 millioner i skatter og avgifter, men har hittil ikke mottatt ett øre trygg selv om jeg er ufør og alvorlig syk». Og dette med sykdom, det blir hele veien et tema til økokrims store irritasjon. Økokrim er lei av at hvitsnipp-forbrytere sykmelder seg rett før rettsaken mot dem skal starte. I dag fikk Finance Credit-grunder Torgei Stensrud utsatt sin rettsak på grunn av sykdom. Stjernstrø veide på det meste 185 kilo, og våren 2004 kunne han knappt gå uten stokk. Blodtrykket skal ha vært svært høyt, og det er klart stressene han er under må jo ha preget ham. Rett og slett, det kunne jo være livsrunden. Og det fantes derfor et ønske både om å utsette rettssaker mot ham, og å utsette senere solning. Og hva slags rolle er det Torgeir har i Trond sin rettssak? Ja, han skal jo nå vitne mot sin tidligere bestevenn og businesspartner hele fem ganger. Når det er sagt, så er Torgeirs besøkeretten veldig kjærkommende, ikke minst for mediene. Hvordan da? Torgeir Stensrud er en sitatmaskin, og han blir beskrevet som å være i stor form. Alt er klar for å rette pekefingerne bort fra seg selv. Hvordan reagerer tronen på sirkuset til Torgeir i retten? Trond er ganske irritert. Jeg husker da de skulle hilse på hverandre også i retten, så ser du helt åpenbart at det er litt avskyddet mellom de ser ikke på hverandre når de tar hverandre hånda. Og det er dag nummer én, dag nummer to og tre og fire og fem, så tar de viraniken i det hele tatt. Og Trond, han mener også at Torgei snakker økokrim etter munnen, og at han får betalt for det. Så han karakteriserer sin tidligere partner som en mytoman, og mener at når han er kapabel til å tilby økokrim kurs i etikk og moral, så må man også forstå at han er i stand til å bløffe seg gjennom hva som helst. Hvordan er det for deg å observere det her fra sidelinne? Det er både spennende og underholdende. Jeg tror jeg er retten hver eneste dag. Og jeg kan ikke huske at jeg på noe tidspunkt har kjedet meg. Det er så mye kult som skjer, og det er så mye gøy å vite om Finance Credit, og det livet, det selskapet der har levd, og de gutta. Og nå går rettsaken sin gang. Hva skjer så, Bjørn Ole? Trond er kjennet, som sagt, knapt noe straffeskyld, og dommen den skal ikke falle før om flere måneder. Og hva gjør du mens du venter på den endelige avgjørelsen? Ja, jeg fortsetter å skrive artikler om finance credit, og mens ØKKrim er veldig opptatt av at Trond må stå til ansvar for alt som bankene har tapt av penger, så merker jeg at jeg blir veldig mye mer nysgjerrig på de pengene som de små bedriftene har tapt av, for det ser ikke ut som det er noen som bryr seg om. Og da lurer jeg også på hvor er det pengene deres er blitt av da. Hvis ikke Trond og Thorgaard har tatt dem selv. Men så finner jeg også blant annet ut at det er en av bankene som har stukket av med disse pengene. Ja, fra straffesaksdokumentene så forstår jeg at det er en av bankene som har stukket av med pengene. Og hadde man visst dette da saken mot trunke soffersen gikk for retten, så hadde man i hvert fall ikke kunne fremstille denne banken som en av financecredits største offre, for det er den virkelig ikke. Det er det jo klientene som er. Ja, og hvordan blir saken om klientmidlene som forsvant mottatt? Altså jeg mener at det er den beste saken jeg skrev etter at disse finanskreditskutter ble arrestert, og den viktigste, men den skaper ikke noe større engasjement. Og heller ikke internt i kapital så opplever jeg at det er så veldig stor interesse for at jeg skal grave videre nå. Hvorfor ikke det? Det kan være flere årsaker. Selv sagt kan man trøttene på nyheter om og rundt finanskredit. Det er jo gått en god stund siden de ble arrestert nå, men jeg mener likevel at avsløringene her kommet er av så stor interesse at det ikke er en god nok forklaring. Selv mistenker jeg nok at Trygveheggene er like bedre saker der vi henger ut Trond og Torgar enn det establishmentet. Altså her primært bankene og deres advokatforbindelser. Men så skal jeg få en svært interessant telefon som skal få meg på helt andre tanker. Fortell. Ja, så da ringer en forlagsredaktør fra Kaplan meg, og han lurer på om jeg vil skrive bok om financecredit sammen med Trond Kristoffersen. Med Trond? Ja, og det er lett å tenke seg at det burde jeg styre unna, men bør jeg egentlig det? Trond er vel laget i en posisjon der han kan skaffe masse dokumentasjon, tenker jeg, og da vil jeg få bedre innsikt i Finance Credit's indre liv. Jeg vil forhåpentligvis bedre kunne forstå hvor flere hundretals millioner kroner kan ha tatt veien, og hvem kan Finance Credit bedre enn Trond? Så jeg ser langt flere fordeler enn jeg ser ulemper, så ja, jeg er absolutt interessert. Så hva svarer du? Jeg svarer ja. Ok, du takker altså ja til å skrive bok med supersvindelæren Trond Kristoffersen. Hva skjer videre nå? Altså like etter så rydder jeg pulten i kapital, pakker sammen 7-8 ringpermer med finanskreditmateriale, for nå er jeg historie i kapital. Og i det sommeren 2004 nærmer seg, så trykker dagbladet på forsiden. Hegnar sparket skuprisvinner. Hvis du vil høre den siste episoden av denne serien nå, så kan du bli abonnent på Svartsostokk. Det gjør du ved å trykke på abonner-knappen i podcastspilleren til Apple, eller hvis du hører gjennom Spotify eller andre plattformer, så kan du følge lenken i episodebeskrivelsen. Trond Kristoffersen gikk bort i 2013, og Ina, Kristoffersens eldste datter, har blitt orientert om det som kommer frem om han i serien. Ina sier følgende om faren sin. «Pappa har alltid arbeidet veldig hardt, og han hadde virkelig et ønske om å skape noe. Historien har vist at han dessverre kutta noen hjørner, og jeg skulle ønske han i større grad hadde innsett hvilke konsekvenser hans handlinger hadde og hva det påførte andre å ta opp. Jeg tenker da særlig på financecreditskunder og kreditorer. Men for meg da, og som sto han nærmest, så er det heldigvis de andre og gode sidene vi husker. Han var snill, samfunnsengasjert og jordnær, og veldig, veldig morsom. En som vi savner voldsomt. Torgeir Stenestru døde i 2015. Gjennom Stenestrus tidligere advokat Thomas Klevenberg er den nærmeste familien hans også orientert om det som kommer fram om han. Klevenberg sier følgende om den tidligere klienten sin. Torgeir Stenestru har gjort et utslettelig inntrykk på meg. Han var jordnær og en særdeles dyktig forretningsmann, med en karisma som jeg aldri har opplevd før eller siden. Stenestru og Kristoffersen i kombinasjon ble for mye, i forhold til at Stenestru kun hadde ansvar for kommunikasjonen utad i selskapet, og var i lang tid ikke klar over Kristoffersens jonglering med tall. Morten Støver, tidligere leder for økonomiavdelingen i det som var Norlandsbanken, altså banken som lånte Finance Credit 450 millioner kroner, han ønsker ikke å svare på spørsmål om hvorvidt Norlandsbanken stakk av med klientmidlene i Finance Credit-saken. Ole Madland ønsker ikke å kommentere hans rolle i PR-byrået Madland & Vara, og vil ikke lykkes med å komme i kontakt med Thor Mikkel Vara. ØKKrimsjef Paul Lønnseth skriver at opplysningene som gjelder ØKKrims arbeid i serien ikke stemmer overens med ØKKrims oppfatning. Han skriver følgende. Påtalemyndigheten må til enhver tid prioritere hvor mange straffbare forhold de inkluderer i en tiltale. Samfunnet brukte store ressurser på saken samlet sett. Både ØKKRIM, bankene og konkursboene jobbet med Finance Credit-saken. Bedrageriet var av et omfang uten sidestykke i norsk rettshistorie den gang, noe som også resulterte i at en av de tiltalte ble idømt den høyeste tillatte straffen for handlingene. Milliardsinderen er laget av Bjørn Olav Jahr og Synva Gjørnevik. Lyddesign ved Nils Jakob Langvik. Konsulenter har vært Kari Hesthamar og Marthe Solbakken. Nyhetsklipp er hentet fra NRK. Og ansvarlig redaktør i Svartrost er Kari Hesthamar. Har du et enkelt personforetak eller en liten bedrift? Da har nok... Vent, sa du nei? Du vet at fiken også gjør det enkelt å starte din egen bedrift. Fiken. Superenkelt renskap. Ja, og hjelp til å starte egen bedrift da. Med SVEA på laget er det enklere og raskere å lykkes. Få bedre likviditet, friskmeld økonomien eller samle dine lån. SVEA. Vi heier på mennesker og bedrifter i endring og skaper finansielt handlingsrom.