En podcast fra Simple.
Starte deg en test nå, for 1 euro per måned, på shopify.de. Skal du sende melding, hvis du har ligget med noen som viser seg å ha kjæreste? Hva er det som kommer i trendbildet nå? Og hva gjorde vi egentlig årene rett etter videregående? Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog, og dette er en Q&A-episode, så vi svarer på spørsmål fra dere. Kaffeskål
Kaffeskål! Da var vi på plass i studio igjen, og det er tid for en søndagsepisode, som vi sier en Q&A-episode, hvor vi også snakker litt om oss selv.
Som oftest. Som oftest. Det er det det går i. Det er mye meg, meg og deg. Fy faen. Deg, deg og meg. Meg, meg, meg. Meg, meg, meg. Men Frida, vi avsluttet jo siste episode med å snakke om julestemning, og i mellomtiden har jeg kommet på noen ting som faktisk pappa gjør for julestemning. Åh. Og i vår familie, alle har jo sine liksom... Ting skjer i familien, og det har kanskje gjort at pappa må steppe litt mer opp med tanke på julestemning. Men det som er gøy, som jeg har liksom skjønt, er at pappa...
Jeg tror ikke han er helt oversikten. Han er ikke like... Jeg tror fedre ofte... Hva skal jeg si? Mamma vet alt, ikke sant? Hun var så utrolig på, ikke sant? Så hun visste alt sånn. Dette er det som vi pleier å gjøre. Pappa vet ikke om de tingene. Så han har jo egne ting. For eksempel er han alltid så utrolig opptatt av at vi må koke en oksetunge på lille julaften.
Og da har han fått for seg at også broren min er så opptatt av det. Erlend elsker oksetunge, sier han til meg. Hvis jeg henger med pappa litt før, må jeg inn og hente en oksetunge. Det er så viktig for Erlend. Det er så gøy, for Erlend driter så langt i den oksetungen. Men er ikke det gøy med foreldre? For det har jeg en veldig lik opplevelse av. At både moren og faren min gjør noe jakt i det der. Akkurat det der. At de er sånn der, og så tuller du for å få tak i den sillen du skal ha, Frida. Det har vært ti forskjellige butikker, jeg vet ikke.
Jeg liker ikke sill. Jeg har aldri likt sill. De får for seg så rare ting. Hvorfor har du vært i ti butikker for å finne sill til meg? Sånne type ting da. De mener veldig godt, og det er utrolig rørende, at de virkelig strekker seg så langt, men det er veldig gøy når det er ting som bare bommer helt. Ja, og for pappa så tror jeg også ofte at jeg liker å se ut på det her litt. Pappa har veldig lyst på den hungene selv. Ja, men så klarer han ikke helt å stå i at dette var noe viktig for han. Men det som er gøy da, er at det har gjort at jeg nå,
som ikke spiser den tungen, synes det er veldig julestemning. Med den tunga, ja. Med den tunga! Og han driver og koker den, og nå er den perfekt! Åh, se på dette her, Øyvind! Og så skjærer han inn, og så er den tydeligvis helt perfekt, da. Til å være en koktunge, liksom. Og så er den, altså, han gjør sin part, så han tar seg en brødskive med voksetunge, selv om han egentlig ikke sier noe til pappa. Jeg synes det er så gøy. Han er med på det voksetunge-spillet, liksom. Men det er vel litt sutt?
Det er veldig søtt. Så den oksetunga, den begynner å jobbe seg oppover mot at det er en del av julestemningen nå. Og det samme gjelder... Det er jo en veldig hyggelig detalje da, men det er et hus fra Oslo, synes du skjører i Gamleveien, som er helt... De har virkelig satt inn støtet. Det er julehuset. Og ikke sant? Det blir mer og mer for hvert år. Og det er en...
så folk som kjører hjem til jul stopper der. Ja, til og med vi som ikke er noe i nærheten av det her, der jeg bor, når jeg var liten, så pleide vi å kjøre dit en til æren for å titte på huset. Det gjorde vi. Ja, og det har da blitt en tradisjon, fordi plutselig et år så stoppet pappa der, og Tuva hadde en lurig blikke, og vi tenkte vi skulle bare stoppe og svepe på, men så kjørte han liksom inn og parkerte bilen, og vi pleier bare å stoppe litt opp, liksom.
Og si oi, gøy! Og le. Og så sier man denne kommentaren, det blir dyr strøveren, jeg. Yes, akkurat den kommentaren. Og så stoppet han opp og gikk bak i bagasjerommet. Så hadde han med stjerneskudd til alle.
og falsk champagne og champagneglass så vi skulle stå denne stjerneskudd altså sånn der stjerneskudd og drikke falsk champagne og se på kjulehuset og det er nå en tradisjon det er sykt kult, det liker jeg det er gøy, det er vakker
Det var ikke det som egentlig kanskje var det å for eksempel julekalenderen eller å våkne opp og det er fylt med godteri i disse skålene ved bordet eller et eller annet sånt, men det er å stoppe utenfor julehuset med stjerneskudd og fagskjampanje.
Det er så koselig. Det synes jeg er veldig gøy. Han har laget sine egne, og det er veldig for at hvis man på en måte innser at det er noen tradisjoner som kanskje blir litt vanskelig å holde fast, det kan være at for eksempel skilsmisse gjør det. Det kan være så mange forskjellige ting. Det kan være at man får en syk forelder. Eller at man innser at faktisk egentlig ingen i familien liker grøt. Hvorfor gjør vi det? Vi setter ikke pris på det. Da...
Er det bare å finne på nye? Jeg har i hvert fall innsett at det skal ikke så mange år til før at det føles ut som en tradisjon. Jeg er helt enig. Man begynner å glede seg fort til en ny tradisjon. Ja, fordi det er jo sånn, når mamma flyttet til den gården, det er jo ikke så mange år siden, jeg vet ikke, fire år siden eller noe sånt. Men nå allerede for meg er liksom soverommet mitt der super julestemning for meg. Jeg har ikke vokst opp der. Nei.
Men man skal ikke være så redd for endring, fordi jeg tror første året når det skjer sånne ting, så kan det være følet ganske knusende, og det gjør julen tristere for mange. For det er jo på en måte en påminnelse på at ting ikke er som det var, fordi det er en tradisjonsrik tid. Men likevel, så tenker jeg at det å finne nye ting da, og fokusere på det, det går fort. Så er det en tradisjon. Jeg er enig.
Jeg skal prøve å komme på helt sånne snodige ting til minnebarn. Som er lett å gjøre. Og det er veldig gøy å late som at det er det alle. Og det er så gøy. Så sier de det på skolen. Ja, men da skal vel dere også. Da blir det å sprette sjampanjen foran julehuset. Kokt tunga. Ja, den kokte tunga. Og den skal inn i munnen på snømannen i hagen. Ja, sånne ting. Da er det kokt tungetid på snømannen.
For snømannene, deres favorittmat er jo kokt oksetunge. Man kan jo så fyr gjøre hva som helst. Man kan gjøre hva som helst. Og jeg husker jo at vi hadde en liten nisse som satt på trappa, som fikk grøt, og så dagen etterpå var grøten borte spist opp. Og bare det var jo magisk, ikke sant? Ja, var det en katt med diaré i nabolaget? Jeg tror egentlig bare mamma. Eller en katt. Ok, vi går for katt.
Mye snakk om trendene, mønster og så videre, spesielt på TikTok. Hvilket mønster, Frida, predikter du at skal inn i trendbildet som neste mønster? Det er jo allerede ganske stert inne, men polkadots. Polkadots? Polkadots, altså runde brikker. Det lette jeg utelukkende etter skjole til å gå med. De siste fire gangene jeg lette etter en skjole til å gå med noe, så har jeg lett utelukkende etter polkadots og finner faen ingenting jeg liker med polkadots. Men jeg elsker polkadots og striper sammen.
Så litt sånn alt er lov? Det er jo fordi det er egentlig litt sånn det er liksom inn og jeg føler nå har det plutselig skjedd at jeg har blitt sånn her hun som sier alt jeg tror er inn og ikke er inn men det er veldig åpenbart for meg jeg ser jo hva som er inn og ikke inn men jeg synes ikke man skal trenge å ta så jævla stilling til det. Det skjønner jeg. Ja, men folk er veldig på det sånn der hun tar ikke stilling til det selv nei, det gjør jeg ikke.
Jeg tar ikke stilling til det folk trenger ikke å ta stilling til det, men det er inn. Det er mer det da, på en måte. Det er en trend. Og det er den der klovne greiene også, med sånne ruter som er sånn. Ja. Det. Altså som en ruter på kortet. Ja, det er veldig... Ruter, ruter. Veldig den der circus core er veldig inn. Prikker, striper, ruter på den måten der. Og litt sånn de type kragende... Ja.
Med tynne strømper og lag. Strømper i forskjellige farger. Og sånne her skjorter som har store sleeves ut sånn. Litt sånn klovneri. Er veldig sånn sirkustema av en eller annen grunn. Ser vi komme nå opp on the horizon da. Veldig. Jeg vil jo si at da Nora Svenningen var ganske spot on på Petra Gull. Hun var helt sykt fin, synes jeg. Hun hadde jo polka darts queen og striper. Og de fargene hun valgte var veldig vinnende. Ja, litt sånn der gul, smørgul. Smørgul er jo liksom...
årets, har vært årets litt farge, både interiør og klær. Og smørgul med lyseblått og burgunderødt har liksom de tre sammen. Det har vært en sånn super sånn der, mm, mm.
Og det er jo veldig fin farge. Jeg er helt enig. Jeg er veldig fan av smørgul, ja. Ja, smørgul er lekkert. Og hun var veldig lekkere. Jeg tenkte på det som det antrekket. Jeg skulle gjerne bare rivd av å bytte på meg selv. Jeg synes at smørgul når man er brun, det er lite som slår den kombon, altså. Og det er noe med tænskinn og smørgul, eller mellom rin og rin. Ja, veldig bra. Brun hud. Ja, mørkere hud. Og gul. Ja.
Jeg skulle spille inn en litt mer seriøs podcast her om dagen, og da ble jo den talefeilen et problem, ikke sant? For her så slauter du jo. Det gjør jo ingenting at jeg sier mellom blulg, og så kan rette på meg selv. Men der så mister du litt kredibilitet, altså. Det høres litt tullet ut, det hører jeg. Ja, vi snakker veldig mye om sånn farger vi klærer, og farger ingen klærer, og vi klærer, og det er vi veldig glad i begge to. Det engasjerer oss stort. Vi liker farger, ja. Vi liker det. Og det er jo en av de fargene...
vi faktisk kan rokke litt, for vi er ikke så fine i gul, fordi vi har blånt hår. Men den kaldeste, kaldeste gul, som er sånn smørgul, det er vi fine i. Det funker på oss. Ikke senevgul, som den vi sitter i her. Det er vi stegge i. Det er utrolig stygge. Den gjør bare at vi ser gråa og utvaska ut. Men jeg sa noe veldig bra på Snapchatten min her om dagen, synes jeg. Da synes jeg at jeg sa noe bra. Da skal jeg kåpe meg selv på det. Fordi da snakket jeg veldig mye om det fargerende, og så
at folk sånn, klær det, og sånn. Livet er jo virkelig for kort til å bare gå i ting du klær. Det mener jeg. Jeg går ikke bare i de fargene jeg klær. Jeg synes
Livet er for kort til å være penest mulig hver tenkelig tidspunkt å gå ut døren. Det synes jeg er superteit fokus. Jeg synes du liker den fargen, og det er tilfeldigvis ikke en av de du klær. Du må jo gå med den. Det er ikke sånn at du går fra å være skjønnheten til å bli uhyre. Det er jo bare litt finere i hudtonet på en måte. Det er ikke de største forskjellene. Så jeg synes at hvis man er
jeg er syk glad i rød og ikke i klærød, så gå med rød, liksom. Ja, jeg er helt enig. Ja, folk må kille den litt, bare gå med det du liker. Herregud, det er ikke som bryr seg. Jeg er helt enig. Det er jeg åpenbart helt enig i, men for meg så har jo det med farger startet ganske tidlig. Jeg går på stjernskolen, og jeg husker at farge var noe av det jeg syntes var gøyest. Hvorfor liker jeg den fargen med den, og hvorfor det og det og det. Så derfor også, jeg syntes det var vanskelig å se på Norges dummeste, når de ikke visste at blå
Blå og gul Ble grønn Det for meg var sånn Åja Veldig fjernt Og det jeg har fått tilbakemelding på Av flere At de har hørt at vi har snakket om det i podden Og sagt at der følte de seg truffet Ja At de fikk helt sjokk over det jeg sa til deg For du var sånn Det kan jeg ikke tro Så jeg sa sånn Jo, det er veldig vanlig Det er Det tror jeg faktisk noen vi må akseptere Der er vi litt gode
Vi kan ikke da si sånn, det er vanlig, det er vanlig. Det er nettenkondensering. Ja, det har skjedd etter tid. Jeg hadde en fargebrand på min snap her forleden, og da var det også når det kommer til lys i farge. For det for meg er noe som øynene mine ser ekstremt tydelig. Uansett hva kontrasten er, så ser jeg at mettheten i en farge får det til å være nøyaktig samme farge
lysnivå i fargen og det også virker som en ting som er helt sånn gresk for folk da, for det er jo det virale bildet nå har du sett det og du bare skal, jeg tror ikke på det det er løgn, det er så åpenbart jeg synes det er helt utrolig akkurat når jeg faktisk klem meg for i dag så er nok farge er det viktigste for meg
Jeg har fått høre ofte når jeg skulle tenkt utifra at det er mennesker som jeg vil si ikke har lyst til å gå i de klærne jeg går i, at jeg ser ofte fin ut i klærne. Og da er jeg sånn, det er bare farge. Det er alt med farge å si. At jeg velger farger som gjør at det er frem. Og for meg så går det jo ofte på bekostning at jeg synes til og med, egentlig det at jeg er litt styggere. Men jeg synes fargen gjør at jeg ser finere ut. Det er viktigere enn at
at antrekket er kult. Ja, men akkurat da blir man penere. Man blir penere, men antrekket er kanskje litt... Ikke er litt fett. Men for andre så er det viktigere at antrekket er fett, og at det gjør ikke så mye om det vasker dem litt ut og sånt, for det er antrekket som egentlig de er stolte over da. Ja, det føler jeg veldig på. Det går litt whatever. Jeg synes, altså åpenbart hvis det er en dag jeg har, føler meg veldig stygg, og føler at jeg er veldig dårlig, uren hud, ikke sant? Sånne type ting, begge runder øya, da velger jeg ikke å ta på meg...
oransje på en måte, som virkelig ikke er min farge, da kanskje jeg går for lyseblå eller grå. Ja, fy faen. Dere skulle hørt hvor misfornøyd vi var. Når vi var team oransje på kløkka. Når vi fikk vite at vi var team oransje, og da fikk vi beskjed om at vi måtte alltid gå oransje. Det måtte vi jo ikke. Vi trengte jo ikke gå oransje den eneste gangen.
Ja, men det er oransje fælt for meg, så det er ikke den dagen jeg velger det. Men som ofte pleier jeg å prioritere at det er kult antrekk over om jeg klærer det. Det er litt orævel. Ja, ok. Det var bra, Frida. Vi har predikta, eller du har predikta, og det vil rett og slett være sirkus-fashion. Det er polka dots, det er lines, og det er ruter som dere finner på ruterkortet i kortstokken. Den type varianten. En diamantruter. Diamantruter. Som litt den der knekten. Den knekten er jo egentlig akkurat
Det er rett om fashion. Han slår spikeren på hodet, han. Har dere noen gang sinnehevnet dere på en eks? Sinnehevnet? Ja, helt sikkert. Jeg vet at vi i hvert fall har gjort det for en av. Vi hadde en venninne, Frida, som hadde da blitt slutt med eksen. Nå hadde jo egentlig hun dumpet ham, så det var litt rart at vi var sinne. Mener du vi var skjert opp til husene? Yes. Ja.
Vi hadde en veninne som da kom hjem til oss, og vi lå på denne store, da bodde vi på Grønland sammen, dette er mange, mange år siden, og vi lå på denne store sovesofaen i stua, og hadde girl time, og så skjønte vi at en annen jente fra samme videregående nå hadde begynt å flørte med han eksen bare en uke etter bruddet. Hjemme i hennes hjem. Hun hadde vært hjemme i deres da felles hjem, som da hun hadde flyttet fra akkurat da. Og vi.
Og vi så rødt. Jeg tror vi egentlig bare hadde litt fritidsproblemer og skjede oss. Ja, vi la prosjekt. Nå skal vi avsløre dem og gjøre de flaue. Ja. Så nå skal vi rett og slett bare helt uanmeldt marsjere opp dit. Og si at vi skal ha en blender eller noe. Ja, og si at jeg må hente blenderen. Og så skal vi avsløre dem da, forhåpentligvis mest, i akten.
Vi trodde virkelig vi spiste. Men det var veldig girl power da, på vei opp. Og vi gikk opp, det var oppover, og vi hørte på den der skammusikken, husker jeg. Hvordan var den sangen? Jeg husker ikke det helt av det her, men jeg bare spiller med. Nei, helt sikkert. Den skammsangen når du går i slow-mo. Ja, men jeg husker ikke den biten. Og så gikk vi i Pysh, husker jeg. Og det var liksom hangover day, og det var liksom helt der hun hadde grått og gikk med kaps, hun var incognito. Ikke sant? Det var helt...
Og vi følte oss så badass. Jeg følte meg sånn der, hvis jeg ser henne nå, så skal jeg bare... Ikke sant? Og så er det sånn, skal jeg bare... Hva da? Styrre deg ned i øynene. To be... Nei, nei, styrre deg ned i øynene. Det var liksom the ultimate revenge. Og skal vi være helt fair, så hadde du jo... Men hadde jo ikke hun kanskje vært sammen med han før igjen? De hadde holdt på liksom way, way back in the day. Så hadde liksom de blitt kjærester de her med varen dine, og flyttet inn sammen og hatt dritseriøs forhold. Og så...
Har han da liksom gått tilbake til den flørten der, og det var bare sånn der, everything's been a lie, ikke sant? Da var vi der, og vi bare fuck off. Brettet opp armen, og vi skulle... Vi tenkte da, det var det verste noen kunne gjøre. Ja, vi var så søte. Gå tilbake til X. Vi trodde det var skikkelig ille. Men det føltes veldig sånn... Som et svik, ja ja. Det var på tide å brette opp armen og banke en bitch, ikke sant? Og vi skulle jo ikke det heller. Nei. Hva skulle vi egentlig? Skremme dem. Så kommer vi opp til ærligheten. Ja. Det er ikke noe nødvendig. Det var ingen der. Det var ingen nødvendig.
Det var veldig antiklimaks, men det var veldig deilig å få løsene på vei opp. Jeg tror det. Det var egentlig nok. Vi tok trikken ned igjen. Og så lo vi oss selv. Og da hadde vi en god story. Og jeg har tatt revansj på en ex. Jeg kan noen ganger ha et ganske giftig personlighetstrekk, som er at jeg fristes veldig av dyp hevn.
Jeg synes dyp hevn på den verste tenkelige måten er en sånn utrolig appellerende konsept. Men så vet jeg også ofte at man kommer tapende ut av det. Man gjør ofte det, ja. Ja, så ofte sånn at bare logikken min spiller inn til at det ikke skjer at jeg gjør det. Men jeg har alltid veldig en brennende lyst, hvis du skjønner, til å gjøre en grusom hevn.
Så jeg husker det var et par ganger med eks og kjæreste og sånt, hvor jeg har vært veldig sånn, da skal jeg publikerely humiliate you, eller gjøre et eller annet som tar igjen. Men jeg har aldri gjort det. Jeg har aldri tenkt at, men da ser jeg i domet.
På en måte. Jeg tror jo at det kan... Jeg forstår det. Jeg har veldig forståelse for de som gjør det. Men jeg tror jo oftest at det er lurt å holde seg selv i skinnet. Jeg tror man kommer vinnende ut av det. Med å være minst mulig smålig. Ja, ja, ja. Jeg prøver å komme på det hele gangen jeg har gjort noe. Det må jeg ha gjort. Etter jeg og
en kjæreste hadde gjort det slutt, så vi var samboere, så hadde jeg da under skilsmissen, holdt jeg på å si, under selve bruddet vår, det er alltid fint og hyggelig om han snakker og sånne type ting, så hadde vi blitt enige om at jeg skulle flytte ut, og
mine ting kunne stå litt til jeg fikk eget sted, og så kunne jeg komme og hente deg, ikke sant? Sånn type ting. Og så hadde vi to kosebamser som var våre barn litt i forholdet, da. Og da var det sånn, du kan få en og jeg kan få en, litt sånn separasjon. På en litt fin måte, da. Ikke sant? Det er litt fint. Vi tar med oss litt i minnet vår. Ja, det er litt hyggelig. Vi var vennlige når vi gjorde det slutt, så det er en hyggelig ting. Og så lot jeg han velge først, ikke sant? Du kan velge hvem av de du vil ha. Og så kan jeg ta den andre, ikke sant? Hvorpå han da valgte fødselbamsen min. Altså,
Altså den jeg fikk når jeg ble født, og det er jo lenge før han kom inn i livet, så jeg kjente at det var et litt sånn rart valg. Jeg tenkte du burde tatt den andre. Han ville bare ta den med mest sentimental... Ja, han følte det, og jeg kommer til å savne den, og da har jeg den her, ikke sant? Hva skal jeg frem til? Sentimental. Ja, sentimental verdi. Sentimental verdi. Takk. Han ville ha den, for han ville liksom tenke, nå savner jeg Frida-mor, her er fødselsbamsen, ikke sant? Ja. Hyggelig, jeg var sånn, det er veldig nydelig, synes jeg. Vi slår opp, alt er greit.
Og så, 360, så finner jeg ut at han har liksom gått videre uten å fortelle meg om det, og fått hun dama til å flytte inn i den leiligheten hvor fortsatt alle tingene mine er, uten at jeg har fått muligheten til å hente noe ut, og den fødselsbeamselen min ligger fortsatt i den senga de to da ligger i. Det er jo det første jeg tenker på. Ja. Der er fødselsbeamselen min. Ja. Hvorpå da den leiligheten ikke hadde nøkkel, den hadde kode, så jeg rett og slett gjorde et innbrudd og hentet fødselsbeamselen min.
Midt på dagen. Det synes jeg var så lite hevn det blir. Det er bare så utrolig fortjent, men jeg skjønner hva du mener. Ja, men det er det mest hevnete jeg har gjort da. Ja, det er det mest hevnete jeg har gjort. Nå skal han få lure på det. Hvordan ble jeg resten av livet liksom? Ja, for du tok ingenting annet. Nei, nei, ingenting annet. Det er veldig gøy. Inn alle tingene mine lå jo spredd over hele leiligheten.
Ikke sant? Sengtøy, mitt var på sengen, alt var min seng, for den saks skyld. Jeg husker det, jeg må bare si det, altså. Jeg husker at jeg plutselig, på For You-pagen min, så dukket opp konton til da, det som skulle vise seg å være den nye kjæresten-treksen din, da. Ja, ja, ja. Og da husker jeg bare at, da fikk jeg så sjokk, fordi plutselig så jeg bildet fra leiligheten din. Ja, ja, ja. Skjønner du, da fikk jeg sånn, åh!
Det var bare en så utrolig sjokk opplevelse å se en annen person sitte i leiligheten din og snakke om skuffen i leiligheten din. Der er det plutselig, jeg ser at teppet på senga er ditt, jeg ser alt som er ditt. Det føltes som et slags...
Å slage trynet er et underdrivelse, hvis du skjønner. Det føles som en full frontal attack, ikke sant? Men likevel føler jeg ganske sterk i sånne situasjoner. Jeg ristet det ganske greit av meg. Du ristet det? Når jeg så det, tenkte jeg at this is concerning. Det var ristende, men jeg tenkte, vet du hva? Her er jeg, ja.
Her er det bare å gå videre i livet. Men den fødselpansen min, den skal ikke ligge der. Det var mer det røsket, for det var en litt sånn higgelig ting vi gjorde, følte jeg. Full av respekt også. Ja, det føltes veldig sånn, da har vi det som et minne begge to. Fuck det. Som en litt shit minne. Ja, da ble det sånn, fuck det minne. Det skal ikke du ha nå. Nei, selvfølgelig ikke. Så da var det rett og slett innbrudd å hente den... Tatt ikke. Tatt ikke? Hva sa du? Tatt ikke.
Ta tiki? Ja, ja. Og ta tiki er med deg i dag? Ja. Fy faen, ingen skal noen gang. Hva skal han? Så nå har man lært å ikke gi bort fødselsbamsen sin i divorce. Ikke gjør det. Nei. Frida, dette er et spørsmål til deg.
Hvordan lærer man å like sine store pupper? Med kontekst her. Jeg vil være søt i kjoler og ha kjoler med åpnerygg og så videre, men det går ikke. Den er tøft, den. Det er en grunn til at jeg går kledd sånn her. Frida sitter nå i en oversized t-skjorte, herret-tsjorte, med en genser under der igjen. Og en ganske stor bag i herrebokse. Ja, nei, det er veldig vanskelig, altså. Det er, jeg skjønner, føler med deg. Det er...
en slags trøst på en måte at veldig mange andre synes at det er veldig fint, I guess. Men jeg vet at ikke det hjelper sånn konkret på selvfølelsen. Det gjør jo egentlig ikke det. Man føler seg ukomfortabel og rar og klumpete og ja. Og det er en lang vei å gå. Jeg tror jeg brukte veldig store deler av sjuårene mine på å liksom, eller hvertfall slutten av tenårene, begynnelsen av sjuårene, på å stritte veldig mot og gå med veldig mye sånn
strammes mulig to sportsbøyere av gangen, presser det inn til kassa, sånne type ting. Det er heller bedre, det er sånn klassisk bare, man må bare...
embrace det man har, på en måte. Fordi da får du høyere selvtillit av det. Men det må komme av seg selv. Det er ingen som kan fortelle dette, liksom. Men bare start litt og litt, på en måte, med å gå med skjole, men kanskje litt utrygging, eller litt åpen rygg. Og akkurat åpen rygg er jo også sånn, da føler man jo at puppene henger langt ned. Fordi de åpen rygg tingene kutter seg her oppe, og
og så blir puppene liksom ned på magen, føler man da. Det er bare du som føler. Ja, og det kan jeg bare si, fordi det å gå med en kjole med åpen rygg som ikke har støtte til brystene, det kan også folk med små bryster synes være en utfordring, bare sånn. Fordi jeg...
Jeg har jo mine greier med mine pupper, ikke sant? I forhold til syklusen så kan de være små og på en måte bli sånn små slappe trekanter. Og så et annet sted i syklusen så er de mer fast og runde. Men når de er sånne små slappe trekanter så kan heller ikke jeg gå med åpen rygg. Føler du? Føler jeg. Åpenbart kan jeg det. Men jeg mener bare sånn, jeg tror at man veldig lett tenker sånn,
og bare de hadde vært små så hadde det vært det letteste i verden eller bare de hadde vært store kan jeg tenke for det er jo det jeg tenker og jeg kunne så mye mer gått med sånne ting hvis de hadde vært litt store så jeg tror det er mye i sitt eget hodet
Det kommer veldig med på at vi alle er litt ukomfortable med de type tingene, uansett fordi det er et slags bilde av hva som er riktig kropper der ute, og hvordan store pupper skal se ut, er jo også en veldig stor greie, fordi at porno og Kardashians og Silikon har gjort at man føler at det er det som er å ha store pupper, og nesten alle som har store pupper som går med sånne type ting har fake pupper, så selvfølgelig ser det annerledes ut enn det vil gjøre på noen som har svære pupper. Og det er jo det som man må huske at
Det er fake på en måte. Det her er konstruert, og det er vanskelig å komme til. Man må bli litt trygg i seg selv til å komme til det punktet. Det er ikke noen godt tips til det, annet enn å bare jobbe med seg selv. Og så er det det at når jeg ser en dame med åpen rygg, så kunne jeg ikke funnet på og tenkt hvordan puppene hang foran. Jeg tenker, oh, sexy med åpen rygg. Det er det man tenker på. Man må prøve å tenke hva man tenker om andre.
For det man tenker om andre, er det andre ofte tenker om deg, som er nesten utelukkende positive ting. Du går ikke rundt og ser på folk og tenker sånn, oi, for store pupper til å gå under den toppen der. Man gjør ikke det. Men jeg vet også at som stor puppejemte, at man får høre mye sånn, og du prøver å vise deg fram, og du vil være sexy, og det er ubehagelig når man ikke
vil det, og det bare er barn, eller man vil gå en ting lett. Ja. Jeg skjønner det. Ref Malaysia, du må dekte puppen dine, men det må ikke jeg. Det finnes egentlig ikke så veldig mye godt svar til det, fordi jeg synes fortsatt det er utfordrende, og jeg går jo fortsatt ikke med visse ting. Så det... Det er en kamp. Er det mine? Nei, det er akkurat det jeg skulle si. Det er helt sykt å si!
Det er sykt å si! Det var akkurat det jeg tenkte på, så tenkte jeg at det er en helt fucka joke, liksom. At å ha store pupper er litt sånn manifestet Hitler. Ja, ja, ja. Jeg tuller, jeg tuller, jeg tuller. Men... Det kunne sikkert vært det. Plutselig så skulle han sjakte alle de med små pupper også. Så sykt er jo Mein Kampf, skjønner du. La oss ikke snakke mer om Mein Kampf. Jeg blir helt satt ut.
Men jeg skulle bare si en ting. Hvis man hamner inn i dette rabbit-hålet her på TikTok av ansiktsløft, det er ganske intenst. Fordi de ansiktsløftene som vi gjør nå blir jo bare sykere og sykere. Og jeg så et ansiktsløft i dag, jeg ser sikkert fem om dagen, fordi det kommer opp på fordjupelsen min, og jeg sender det til Odden og sier sånn «Se, er ikke det en shoot?» Han bare «Det er skummelt», ikke sant? Da kommer det mer når du gjør sånn, når du interakter. I hvert fall, så er det da disse damene som...
er oppe i sånn 50-årene da, ikke sant, som gjør det. Som er ganske ungt å gjøre det. Hvor alderen har begynt å gi sine tegn i ansiktet. Og så tar de dette ansiktskreftet og ser ut som de er, jeg vil si 30. 20 år av på noen dager. Og jeg synes jo at det funker i en viss grad, selvfølgelig. De blir flinkere og flinkere, disse legene. Ja, man blir strammere i trynet. Man blir strammere i trynet. Nå...
Ukens annonsør er HelloFresh, og hvis du går inn på hellofresh.no-podcast og bruker koden HELLOKAFFESKÅL, så får du gratis levering og opp til 1299 kroner rabatt på de fem første kassene dine. Rabatten kan brukes hvis du har vært kunde hos HelloFresh for mer enn 12 måneder siden.
Og Frida, du vet hvilken tid som nærmer seg nå. God jul! Det er julestria. Nå er det stria, altså. Altid fader. Det er stressende tid. Det er så mye som skal gjøres. Det er så vidt startet holdt jeg på å si, men jeg allerede får nesten ikke sove om natta, jeg. Jeg kjenner pulsen stige, og jeg tror det aller viktigste å gjøre nå...
er å strippe bort de tingene som ikke er nødvendig at du stresser med. Gjøre ting litt lettere for deg selv, rett og slett. Ta gode valg, og ett av dem er garantert HelloFresh. Fy søren, takk Gud for HelloFresh. Du kan gå inn der, velge mellom 28 forskjellige smaksopplevelser, sette sammen den menyen du vil ha, ikke sant? Det er full fleksibilitet. Du kan velge akkurat når du blir levert på døra. Du kan velge hvor. Du kan hoppe over en dag hvis du trenger det. Ja, og da får du mer tid til andre ting.
Ja, da har jeg tenkt til å i hvert fall lage hjemmelaget julepynt. Jeg har tenkt å tørke blodapelsiner, sånn at jeg kan henge de rundt og kring. Det er veldig lekkert. Og tenk så deilig når du sitter der da. Det ligger blodapelsiner over hele stua. Det er limpestol, det er noen greier, og det er julestri på høyt nivå. Og så tenker du, faen det blodsukker er lavt. Jeg skulle jo egentlig ha gått i butikken og kjøpt i middag. Så hører du.
Og da kommer din nettud. Ta deg sikkert syv minn, og smekke sammen en helt herlig middag. Kan bare skru av hjernen og følge oppskriften. Hvis du også har lyst å stresse litt mindre i julestria, så gå inn på hellofresh.no-podcast og bruk koden vår HelloKaffeskål, for da får du altså gratis levering og opp til 1299 kroner rabatt på de fem første kastene dine. Kaffeskål!
Starte din test nå i dag for 1 euro per måned på shopify.de slash radio.
Noen er skummelt. De ser ut som små barn. De ser ikke ut som de er 30, de ser ut som de er 12. Det er utrolig ekkelt. Spesielt de som kommer fra Korea og sånn. Der er de legene så syke at de blir «children».
Ja, de har hele tiden rå å legge der borte. Det er sånn, kan dere ikke gjøre en mellomting? Kan dere ikke gjøre sånn, ja, vi tok av ti år, du ser ut som du er 40 og du er egentlig 50? Ja, vet ikke. For det er litt creepy å se det som man er 20. Hvis man har et yngre utgangspunkt også, det er sikkert mye med det å gjøre. Ja, det er sant. Men i hvert fall så tok jeg på meg Frida-brillene mine. Fordi det er en ting jeg mener du er utrolig flink til, og det er å sette pris på alderstein. Takk. Og...
Og det synes jeg vi alle skal bli flinkere til. Og vi har jo snakket mye om romantisere litt det å bli eldre, og få grått hår, og heller dykke inn i det enn å løpe fra det. Og selvfølgelig så er det jo litt sånn hvis du føler at du får veldig mye alderstegn i en alt for ung alder. For jeg kan ikke sitte her og si at jeg ikke tar botox, ikke sant? Det er jo hyggelig. Men
Men likevel da, så er det fint at jeg klarte å ta på meg de brillene og se på denne kvinnen som jeg først tenkte, oi, så fin endring. Og så tenkte jeg etterpå, så utrolig pen hun egentlig er. Jeg tok på brillene, og i stedet for å se hennes...
Dette ansiktet som hun hadde på seg Med den klestilen som hun hadde Hvor hun desperat I hele sine appearance prøver å være yngre Se for meg denne kvinnen I da liksom noen klær Og ting som gjør Som spiller alderen god på en måte Som setter henne inn Se for meg at hun var Som en bracer den hun er Jeg vet at man ikke bare kan bli det Men en bracer hun er Jeg så for meg hvis jeg hadde sett henne i fjellet
I Hellas? Jeg har sett henne i fjellet i Hellas. Så hadde jeg tenkt, for en jævlig vakker dame. Hvorfor jeg tenker, nå så du sliten ut, og nå så du frisk ut, er jo fordi hun har på seg nesten en Juicy Couture-dress. 60 år prøver å se ut som hun er 20. Alt annet. Da ser du ut som, oi, shit, du var gammel til du var 20. Ja.
Ja. Men du ser ikke ut som om du er gammel til å være 60. For det er det du er. Det er det du er. Og det er vakkert å være den alderen. Og det var noe jeg på en måte klarte. Fordi det skal litt til altså. En switch. Å switche den til å være sånn. Hvorfor? Du hadde vært mye penere hvis du hadde embrace av det at du var 60 da. Enn hvis du nå etter denne ansiktsløftet hvor du desperat prøver å være 20. Ja, ja, ja. Og da hadde jeg til og med satt mer pris på selvfølgelig hvis ansiktsløftet hadde vært mildere. Ja.
Det er lov å si da. Men ja, jeg synes at det var deilig, og det vil jeg anbefale andre å gjøre også. Prøv å, når du ser de videoene på TikTok, hvor man tenker sånn, wow! Transformation. Transformation, og liksom, oi hun ser jo mye yngre ut. Prøv å se for deg, hvis man hadde da faktisk hatt riktig estetikk da, det er vel litt det det faktisk er, som passer den alderen man er i, så er det vakkert. Ja, veldig.
Det er skikkelig vakkert. Det er bare den der streben etter å se yngre ut. Alt rundt gjør det, og da ser det ansiktet som ikke passer. Ja. Alt det rundt, da ser jo det eldre ut. Ja, det er jo sånn som de som er veldig populære på videregående, som fortsatt går med russehuden sin, Canada Goosen, men de har mistet halvdåret, men de går fortsatt med den kappen, eller den bonde de gjorde i russtiden. At vi tenker, oh my god, han har blitt gammel. Ja. Men
Men han har jo ikke blitt noe eldre enn det jeg ser ut Det er bare at ikke jeg prøver å se som en russ Det er nøyaktig samme, man kan dra den ned i alle aldre Det er jo sånn Han ser ikke så gammel ut Jeg blir skikkelig motivert Og det betyr ikke at jeg synes at når du blir gammel Kan du ikke gå med minikjørt Du må bare gjøre det på riktig måte Det syns på en person Når de har selvtilliten til å være Den alderen de er Det syns veldig godt Og ikke prøver å være en annen alder Ja
Men ja, og det synes også når man da ikke prøver å ha en annen kropp, ikke sant? Så når man da har skjolepuppe, så at man bare har det, fordi det er noe man faktisk ikke kan noe for. Det utseende er veldig funnig, at vi skal på en måte ha så sykt, det er jo gøy at utseende har blitt det vi har mest, på en måte sånn
hat for selv og på hverandre at vi hater på hverandres utseender og egne utseender, fordi utseende er på en måte det eneste her i livet vi ikke kan endre mens vi har laget en illusion av at det er det vi kan endre mens det er omvendt, det er jo faktisk personligheten vår og måten vi er med folk vi kan endre det er helt utrolig det er jeg helt enig i jeg har flørtet og pult en fyr det viser seg at han har en dame
Forteller jeg det til henne eller ikke? Vi er begge på ja. Og jeg vil bare gi deg konkrete tips. Hvordan? Fordi vi har jo begge sittet i skoen til denne damen. Og hvordan du går frem har faktisk noe å si. Spesielt hvis det er godt mulig at hun er i et forhold med en som er ganske god til å manipulere. Og da er det vanskelig å stå opp mot en kjæreste. Og mest sannsynlig så kommer hun ikke til å digge deg, denne damen. Men
Jeg tror også at hvis man er sammen med noen, og den personen har vært utro mot deg, så skjønner du også at han har mest naturlig lyvd til den, og sagt at han ikke har dame. Han har jo lyvd til kjæresten sin, selvfølgelig kan han ha lyvd til en random jente som han ligger med. Jeg ville nok sendt en DM, og så ville jeg skrevet hei, jeg synes dette er utrolig kjedelig å sende en DM'en, men jeg har, og da...
legge meg bevis. Jeg har den og den datum, lå jeg-
med kjæresten din. Ja, vær så konkret som overhodet mulig. Lå jeg med kjæresten din? Ikke sånn, vi har møttes, ikke noe. Du lå med han. Ja, og ikke hendelse på løpet, så sa han det, så sa jeg det. Ingenting sånn detaljer. Nei, bare den datoen, så lå jeg med kjæresten din. Vi var der, kan du skrive, for å bare gjøre det som han tror på det, på en måte. Vi var der. Han fortalte ikke meg at han hadde kjæreste. Det kan du skrive, for det er deilig for meg å vite, og for deg også å renvaske det. Hvis du har lyst å kontakte meg,
Så kan du bare sende en melding her, eller ringe meg på nummeret mitt. Bare vær så konkret som overhodet mulig. Putt alle faktene som er sånn. Fordi det første man tenker når man får en melding er, er det sant? Og så tenker man etter, er det sant? Så tenker man, hvornår, hvem, hva? Hvordan skjedde dette under min watch, på en måte da? Så da vil man bare vite det, og så vil man gå inn i sin egen kalender og tenke, ja, det stemmer. Det stemmer, da var han.
Da kom han ikke hjem, eller da var han på den festen, det stedet hun sier han var. Man trenger det, fordi å på en måte snu mot sin egen kjæreste, og snu mot den og kaste tilliten sin vekk, det krever sykt mye mot, så da må man føle at det gir mening. Det kan ikke bare være helt sånn
og veldig, og man må huske at det er den verste beskjeden man kan gi til noen, så prøv å ikke utdype ting som ikke har noe med sakene å gjøre. Han sa at jeg var sykt pen mange ganger, sånne type ting, er det ikke.
er unødvendig for informasjonen. Det er ganske irrelevant. Og det er bare sårende. Så gjerne bare være sånn. Jeg har i hvert fall opplevd å få meldinger av jenter som unngår å si om de hadde sex eller ikke, men heller legge med alt annet, og så må jeg dra det ut. Hadde dere sex? Ja, vi hadde det. Ja, ikke sant? Det er det viktigste. At dere hadde sex,
Og så hvis denne personen spør har det holdt på lenge, så kan vi ha flørtet i så og så mange måneder. Da kan du gi den informasjonen. Og det er det man spør hvis man vil vite mer. Hvis det er sånn, ja, men hva sa han? Da spør man. Og så tenker jeg, det er to ting her da. Og det mener jeg, det er ikke din skyld at en person har vært uærlig med deg og med partneren sin. Det er ikke din skyld. Men jeg tenker likevel også at du sitter nå med informasjon som på en måte ...
Endre livet til en annen. Du kan enten vel vite at det er en person som er med en som lyver til den, akkurat som løy til deg, eller du kan gjøre noe med det. Og for meg da, så
står akkurat der står girls supporting girls så utrolig dypt inni hjertet mitt i hvert fall og også, ja, human supporting human hvis man vet sånne ting så er det sånn, du vet at det mennesket hadde valgt annerledes så hvorfor skal du sitte i makten til å bestemme hvordan de skal leve? jeg tenker at det er en skikkelig fin ting å gjøre og viktig, og så tenker jeg også at det
i forhold til om hun kanskje, hvis ikke hun hører på nå, så hjelper det at hun har fått den meldingen. Og du har gjort ditt da. Og så er det jo veldig mange sånne her gråsoner, ikke sant? Som Venn for eksempel, så er det mange ganger at du har hørt sånn, han har jeg hørt at er shady, han har jeg hørt at har gjort ting, og så kan du ikke ta med det
Fordi du må ha bevis. Du sitter faktisk med konkret bevis. I den forstanden at du vet at du har ligget med han når han var sammen med henne. Du vet det. Så jeg ville...
sendt den meldingen. Ja. Uansett hvor ubehagelig det er. Og i det store og det hele kommer hun til å sette pris på det, selv om hun kanskje kommer til å være ikke akkurat veldig hyggelig mot deg der, og da handler det ikke om deg. Så det må du bare huske. Det handler ikke om deg i det hele tatt. Nei, det sinne handler ikke om deg. Nei, det handler ikke om deg i det hele tatt. Altså, jeg var rasende på en jenten som, og det handlet ikke om henne, men det var fordi, ikke sant, igjen hun ringte, og det var veldig kronglet å få klart, for hun var kjempenervøs, det skjønner jeg jo i retrospekt, men der og da blir man bare sånn, å
Oh my god Bare si hva du gjorde Kom til poenget Jeg vil ikke høre mer om Hva dere snakket om En halvtime før dere hadde sex Jeg vil høre om Andre purte Hadde dere sex? Purtet til kjæresten min liksom Der du må bare Cut the chase Så jeg ble dritkynt på henne Jeg bare Hallo! Ikke sant? Og det var jo fordi Pulsen øker jo Så man er sånn Kan du si om du lå med kjæresten min? Ja for det er en av de verste beskjedene Altså det er en helt For jævlig Beskjed å få Helt sykt Helt sykt Håper jeg aldri må oppleve det igjen Fy faen Ja det skal vi aldri oppleve igjen Nei det der er helt sjukt altså Ja
Frida, hva gjorde du de første årene etter videregående? Jeg startet på Moteskolen Esmod i 2014. Den lå her oppe på Sandaker. Og der studerte jeg fashion og søm og tekstil. Og gikk der i ett år før jeg droppa ut. Og begynte å jobbe på Monkey. Så jobbet jeg på Monkey en liten stund. Og så...
søkte jeg kunsthistorie på universitetet i Oslo,
Og gikk ett år der før jeg droppa ut. Mrs. Dropout! Og så hadde jeg kjæreste og jobbet på Monk i dag, eller? Jeg tror det, jeg tror du fortsatt var Monke. Ja, det tror jeg er godt mulig. Det var vel Karlings før Monke? Nei, nei. Monke var lenge før Karlings. Monke var første jobben min, Karlings var nede bodd med deg. Ja, ja, ja. Og så, ja, etter Monke og det studiegreiene der, så...
Så flyttet jeg vel inn med deg etter hvert, og da ble jeg butikkjef på Karlings. Og var det en liten stund. Litt over på Karlings der. Ja, ja, ja. Og så gjorde jeg det en eller annen år, helt til jeg begynte å studere...
er kunst. Så det er liksom, det var et da. Ja, Einar Granums. Så det var det jeg gjorde de årene etter videre. Jeg begynte på noe som heter Spin Off, som er et forstudium i dans, som ligger på Skausplass i Oslo. Der gikk jeg ett år, og det var veldig gøy, for da flyttet jeg til Oslo det året, det var liksom første gang det var veldig stas å bo i Oslo. Og så bodde jo du i Oslo. Og så, det er en klasse hvor det kommer folk fra hele Norge.
Så det var veldig gøy å gå, for det er en liten klasse, det er ikke som å begynne på et vanlig studie, du går i en ganske liten klasse, jeg tror vi var sånn 15-7 elever. Ja, det er liksom sånn videregående viben, bare universitetet. Ja, bare at man danser, liksom. Kun det, og da var det liksom, det var Haugesund Dialekt, det var Bergens, det var Nordlending, det var Stavanger, det var Kristiansand, alltid en sånn herlig suppe. Og så begynte jeg på Ballettakademien i Stockholm etter det. Flyttet til Stockholm, kjøpte faktisk en bitte
Liten sokkelleilighet der Og så Etter cirka 8 måneder i Stockholm Så satt jeg meg ned i en danstimme Og så reiste jeg meg aldri opp igjen Det var helt sykt Jeg satt
i en dansetime, og så hadde jo også jeg bodde alene i denne leiligheten en stund, og jeg merket at jeg ble sykere og sykere med tanke på spisforskyldelsen min. Og jeg skjønte også at dette kommer til å være helt ekstremt vanskelig å bekjempe når kroppen min er jobben min, og ikke bare er det det å se den utsendemessig, men også liksom hvordan den beveger seg til enhver tid, hvor høy og lav frist det er, altså veldig mange flere ting
Enn bare tjukk og feit? Enn bare tjukk og feit. Nei, det er ikke bare tjukk og feit, det går liksom på knokkelrotasjon. Yes. Når du skal begynne å hate på din egen knokkelrotasjon, det er slitsomt altså. Ja, når du allerede er litt utsatt for å ikke være den beste vennen din mot kroppen din. Så jeg fant rett og slett ut, jeg hadde nok debattert det inni meg uten å egentlig innrømme noe for meg selv. Fordi jeg skulle bli danser. Ja, ja.
Men så hadde vi en dansetime, og så satt jeg meg bare ned, og så kjente jeg at jeg skal aldri reise meg opp igjen. Å, ikke mener jeg. Og Jesper? Hørte før. Det har du. Og så satt jeg meg på toget hjem til Oslo, eller til mom og pappa, og sa, jeg vil slutte å danse. Og de var så supportive. Ja.
Det var ikke drømmen deres at jeg skulle bli danseromtid. Jeg tror ikke det er så mange foreldre som bryr seg om du vil satse på dans. Nei, men det var bare så deilig å være sånn, er du sikker? Ja, ok, da drar vi tilbake. Så da dro jeg og pappa tilbake med en svær tillenger. Balkbilen kjørte til Stockholm, pakket ned hele leiligheten og solgte den i løpet av en uke.
Det er helt rått. Det var bare sånn de tok meg på alvor med en gang. De var ikke sånn, ok, gi det en måned til. Jeg var jo blitt på en måte voksen, men jeg var jo veldig ung, jeg var 19 år. Og at det var sånn, ikke gi det noe til. De var bare sånn, ok, er det dette du vil? Ja, da flytter vi. Det er utrolig. Du vet når man slutter på noe, eller dropper ut da, hvordan overveiene, åpenbare følelsene er liksom sånn, vi fikk det ikke til, sånn her type ting. Men
For meg er det sånn at noe av det mest forløsende i hele verden er å droppe ut av noe du vet at ikke du skal gjøre. Det er som en klem til deg selv. Ja, det er som en klem. Og jeg husker også at da hadde vi mellomtiden, du og jeg funnet at vi skulle flytte sammen, og vi hadde vært på visninger rundt i Oslo. Stemmer det. Da var vi fylt 20 år da. Vi hadde vært på visninger rundt i Oslo, jeg hadde fortsatt leiligheten i Stockholm, og bare var hjemme denne lille uken. Og så bare fant vi den leiligheten på Grønland.
Og vi fikk den, og da kjørte vi rett fra leiligheten min i Stockholm til Grønland. Og da var det butikkjobbing og kaffejobbing. Da ble jeg barista på en liten kafé på Bjølsen. Å, min faen! Så jævlig mye du jobbet og tjente null. Du tjente 12 000 kroner i måneden, og du jobbet fra fire om morgenen til ni på kvelden? Jeg har aldri sett maken.
Ja, det var helt sykt. Det var så utrolig underbetalt. Det var før den der at folkets service må tjene over 155 kroner. På det tidspunktet var det ikke 155 kroner i timen på meg. Det var altså...
Slikk og ingenting, og jeg satt meg på den morgenbussen. Og du måtte prippe deg så tidlig. Ja, det var på morgenbussen. Klokken fire på morgenen tok jeg 47-bussen opp til advokat Deliplass der borte på Bjelsen, og tuslet opp til Bjelsen Bakkeri. Det var så miserable bare. Men hva jeg tenkte, de som var det verre enn meg er de som kjørte bakvarene på kvelden. Fordi de husker jeg kom inn på morgenen med bakvarene. Det var jo selvfølgelig ingen som snakket norsk, for det var jo 100% sosialt dumt.
hvor de bare fikk inn folk som virkelig var i skipsituasjoner til å ta denne forferdelige stillingen. Det var ikke bra, i det hele tatt superkritikkverdig, underbetalt og helt jævlig arbeidstider. Så kom de inn der og leverte, og jeg så jo at de ikke hadde... De hadde jo ringer under øynene, nede på munnviken. Og jeg fikk så vondt av dem. Så da tenkte jeg at det var noen som hadde det verre enn meg. Og det som er også med å ha en...
Når man er i den perioden av livet, det er jo veldig vanlig å jobbe i sånne type yrker. Og uansett, når man har sånne type yrker, så synes jeg det er en veldig sånn, man vet hva man skal gjøre, og det er veldig rutine, ikke sant? Så du får en sånn nostalg, ikke julestemning da, men du får en sånn jobbstemning på vei til jobb. Hva er den jobbstemningen?
Men jeg var sånn, nå er det fucking Nå er det brett opp herma Nå er det 40 minutter bussert i Forneby Let's fucking go Ja, fordi det var gøy, og da var det roles reversed Om hvordan det var, vi snakket om det for noen episoder siden Når jeg begynte å gå inn i denne bransjen her Og begynte å tjene voksenpenger Noen år før deg, men hvordan det var For da hadde du lederstilling Og lederstillingpenger Og jeg hadde, altså Da var det ned på gulvet Det var lusa på gangen Ja
Det var der at det var mye i kjøleskapet vårt som man egentlig kunne finne i kjøleskapet på Bjølsen der, som var pakket ned i bagen. Vi delte brodlig, og vi gjorde det vi kunne. Da husker jeg at du kom på kvellinga når jeg stengte, fikk noe gullerotkake og en kopp kakao. Og det var godt. Jeg savner det, lowkey, når du sammen jobber på et kafé. Det var veldig koselig.
Jeg skjønner at ikke du ville det, men det var veldig koselig for meg. Ja, det var... Det er alltid det. For folk som er venner av de som jobber på kafé, er det alltid det hyggeligste i verden å ha en avvendt inn nå som var daglig leder på kafesør. Altså, favoritttiden min. Jeg elsker når vennene mine jobber deilige steder hvor man kan få god drikk og god mat. Og jeg kan sitte og sosialisere mens de er på jobb. Det er jo helt fantastisk. Ja, det er veldig hyggelig. Men jeg skjønner at det ikke er stress i jobb å ha, men akkurat de øyeblikkene der, da tenker jeg alt sånn, ah, så ganske jeg hadde flere venner som jobbet på kafé. Det er så koselig. Ja.
Ja, og det er jo litt sånn, jeg var der faktisk i nesten ett og et halvt år, jobbet jeg som fast ansatt. Som vi sier at det er jo ikke så mange som er fast ansatt på kaféer ofte, det er ofte at folk har sånn deltidsstillinger over helg og annen helg og sånn. Så vi var liksom veldig få som jobbet der fast, så vi ble jo gode venner. Jeg hadde heldigvis en helt sykt fet svensk kollega som jeg likte godt, og vi hadde det veldig hyggelig på jobb. Men da husker jeg at sjefene kom inn om og liksom, nei det var ikke noe hyggelig ass, man jobbet virkelig på gulvet. Ja, de skal ta tempen sånn er det. Men ja,
Altså jeg visste hvor alt var Jeg hadde så jævlig kontroll på den kaféen Og når det kom til helgene Og da var helgansatte der Og jeg måtte jobbe helg For jeg måtte jobbe sånn en dag i helgen Noen helger Sånn hver fjerde helg eller noe Og fysjørene ble så gæren Fordi de hadde det jo ikke De hadde det jo ikke i fingrene Nei, nei, nei For det var ikke hver eneste dag Det er noe helt annet Når du er der hver dag Alt
Og det blir sånn, når du er hver dag i et lokale, som er å jobbe da, in general. Alle jobber. Men den følelsen er veldig interessant, spesielt i butikker, fordi det er to forskjellige lokaler som kunde og som å være der. Så det vil si at, jeg husker jeg pleide å tenke på det når jeg jobbet på Carlings, at første gang jeg gikk inn i denne butikken og skulle søke jobb her, jeg gikk inn med papirsøknaden, så husker jeg at jeg tenkte, her var det koselig å tenke på hvordan jeg husker nøyaktig hvordan jeg observerte rommet,
også når jeg sto der år ut og år inn hvordan jeg så på lokalet hvordan kan det være samme lokale fordi du ser og du ser også det blir sånn mødre klarer å se støv det blir den viben du ser liksom du ser plutselig på brettekanten
rettekamper, og du har en helt annen vision. Men jeg tror i sånne serviceyrker så skjer det, du forlenger kroppen din, til at lokalet blir en del av kroppen din. Og det føler jeg man kan se på det, et sånt videoer på, eller hvis du går inn på Punjab Tandori på Grønland, hvis du ser hvordan de jobber der, og bartender og alt sånt, når du kommer inn i den workflowen, så er det sånn at det er som om de bare blir lokalet.
Du blir lokale. Og lokale, du har det i ditt hule hånd. Det er sånn at jeg kunne stå med øynene lokket inn på lagret og si til en kunde litt i venstre, jeg hørte hvor de sto i lokalet. Og du må gå litt venstre for å finne den sennepskulding-henseren. Altså, jeg hadde liksom så jævla kontroll. Det er helt utrolig å tenke på. Ja, det er gøy da å ha hatt den erfaringen. Det var mye offensiv spising på meg. Det var ikke så mye kunde på Fornebu.
Det er det her stilleste kjøpsenteret noensinne. Du var mye kle av og på de mannene kengene og døtt i seg. Ikke så mye ekte mennesker. I hvert fall så etter da jeg hadde vært barista et og et halvt år og var dritlei, så begynte jeg på Vesterhals. Jeg visste ikke hva jeg ville bli. Jeg hadde ingen, jeg var sånn, jeg må gjøre noe. Må gjøre noe nyttig. Nå har jeg rundet det her game med å jobbe på et kafé. Må gjøre noe nyttig. Så da startet jeg på prosjektledelse, kunst og kreative næringer
på Vesterhals og tok en bachelor i det og jobbet på bolig som miljøarbeider ved siden av. Ja, man må liksom alltid ha en jobb. Du må tjene til livets opphold. Men nå har jeg hørt at herregud, vi er så gamle. Jeg satt jo på et babyshow her om dagen. Apropos gammel. Og så snakket jeg om studier og sånne type ting. Og så var det noen litt yngre der, og så bare jeg sånn, herregud, ja.
man må melke det, altså de tidene der er bare å ta opp noen fag og få 7000 rett i foret i måneden liksom og de bare, fri da, nei
Det er nesten 12 000. Hvorfor mener du det? Back in my day var det 7 000 i studielån. Men det må ha gått opp sammen med inflasjonen. Ja, selvfølgelig har det det. De har jo fortsatt like dårlig råd av det som man hadde da, men for meg var det helt sykt å høre det. Men det husker jeg også når vi begynte å leie i Oslo. Da følte jeg meg sinnssykt gammel. Pappa var sånn, ja, femmering for et brød. Sånn følte jeg meg. Men vi, husker jeg, når jeg leide første leiligheten min i Oslo, et rom, et stort rom i en leilighet, 7 000 kroner.
Fire, ja. Fyre tusen i vann. Alt inkludert. Alt ink. Og det husker jeg, når vi leide, var det ikke syv tusen femhundre? Syv fem, ja. Syv fem, alt ink. Når vi leide en svær leilighet bare oss to. Nei, det var absolutt ikke det. Det var seks syv femtio. Det var seks syv femtio. Det var seks syv femtio, for jeg husker jeg gikk opp i leiene, jeg gikk til syv med dine mor. Ja. Ja, seks syv femtio var det for hver pers på vår leilighet. Fy faen, og vi var to.
Vi var to, og bare meg og deg. Og hvert vårt soverom, felles stue og bad. Ja, første leiligheten min var 4-5. Men det var syv kvadrat med fire andre. Ja. Men ja, ikke sant, allerede der da, det er jo bare de leieprisene har jo også bare... Ja, nå er det jo sånn, syv kvadrat, det blir ti tusen takk. Ja, det er helt insane. Herregud. Hør på oss nå. Hør på oss nå. Og Frida, hvor mange kvadrat bor jeg på nå? 90. 92.
Det hjelper ikke at jeg kaller etter når jeg ikke er veggerhøyen. Må nesten vente litt mot skrytet. Må nesten ha et sjøkken. Jeg har ikke sjøkken engang. Vi gikk litt rand på den skrytingen. Og jeg har faen ikke råd til det heller.
Men om jeg har kvadratmeter, det har jeg. Og det er det som tels i Oslo, skjønner du. Det er ingen som spør meg om jeg sier at jeg bor på 290 kvad, så spør de ikke meg. Å, men har du kjøkken? Har du strøm? Det tar folk litt for gitt, rett og slett. Så det kommer jeg godt unna meg, altså. Ja, det er sant. Clever. Ok, det var det vi rakk i denne Q&A-episoden. Vi høres på onsdag. Ha det!
Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!
Starte dine tester i dag for 1 euro om måneden på shopify.de slash radio.