#256 To tradwife or not to tradwife.. that's the question!
00:00
I denne episoden diskuterer vi metaforer i argumentasjon, tradwife-problematikk, kjønnsroller og viktigheten av kreativt uttrykk.
06:34
Foredraget diskuterer forventninger til relasjoner, kjærlighet og individuelle valg i familien uten pålagte roller.
09:51
Seksuelle erfaringer former oss psykisk, men vi må ikke la dem definere vår verdi eller fremtidige forhold.
18:54
I denne episoden diskuteres kjønnsroller, forventninger og påvirkningen de har på våre livsopplevelser og identitet.
35:21
Diskusjonen handler om hvordan inspirasjon kan ligne på kopiering når det gjelder tatoveringer, og at ekte kreativitet ofte krever mer personlig refleksjon.
Transkript
Lignende
Loader
Du hører på en podcast produsert av Simpel.
Du hører på Kaffeskål med Holun og Krog, og i denne episoden forteller jeg at jeg ikke klarer å ta mennesker som argumenterer med metaforer seriøst. Vi tar for oss en litt soft utgave av tradwife-problematikk, snakker litt om kjønnsroller, og helt til slutt, hvorfor er det slik at du aldri klarer å riste av deg ditt kreative uttrykk? Jeg prøver nemlig å lage noe som ikke ligner på noe jeg har lagd.
Men det er umulig. Og Frida forteller meg hvorfor. Hallo, hallo, hallo, Frida. Hallo! Hei, hei, hei. Jeg ler bare fordi jeg har akkurat gjort en liten dumb scroll, som det heter. Doom scroll? Doom scroll, ja. Og jeg vet ikke hvorfor, men vi snakket jo litt om dette siste episode. Vi snakket jo om abort.
Dette voldtekt og så videre Hadde noen hot takes på det Ikke så veldig Og så er det jo dette med tradwife Og hele denne greia her Det kommer, sniker seg inn Kitt og pine Og jeg opplever at det ofte sniker seg inn Kamuflert Som et eller annet sånn Det er ikke rart å elske mannen sin Som om noen sier noe annet I veldig ofte Føler jeg de svarer på noe
som ikke eksisterer. Jeg opplever ikke at det eksisterer et hat for menn, eller husbands, eller at det eksisterer et ønske om å ikke ta vare på mannen i forholdet ditt. Eventuelt da, liksom.
Skjønner du hva jeg mener? Ja, jeg skjønner hva du mener. Og la meg da fylle av et klipp i akkurat så. Dette er en dame som heter, skal vi se hva hun er? Til unge jenter heter denne videoen. Hun er seksolog, forfatter og grunder.
Ikke sant? Og hun har også vært ute før og kommentert når vi, jeg, Frøya og Passar gikk ut i VG og snakket om tradwife-trenden. Så var hun jo veldig uenig i det da. Men nå kommer hun opp til unge jenter. Og siden det er mange av dem som hører på denne podcasten, så skal vi være så rause at vi deler hennes budskap videre. Hvordan skal en kone møte mannen sin når han kommer inn fra jobb?
Jeg synes jo at hver ekte mann fortjener begeistering og et kys når han kommer i døra. Vi laget en regel på det at vi skulle se hverandre når vi kom hjem. Ikke bare sitte opptatt med PC-en eller det du er opptatt av. Men forlate det du holder på med. Løp ut i gangen og omfamne vannen din. Det synes jeg han har fortjent. Han sier i et tid at det har vært en veldig god greie å bli overfalt av kone og barn når han kommer hjem.
Og det synes jeg vi som kvinner skylder mange år å vise dere geistrig for å møtes.
Hun er så nære å bare si noe vanlig, helt til hun mister meg litt der. Ja, fordi... Hun er veldig nære å si noe ikke provoserende i det hele tatt, som er vi møter hverandre med begeistering og legger til side tingene våre og møter hverandre. Utrolig hyggelig. Det synes jeg er en fin regel for det. Det vil jeg også. Legg frem meg tingene og møte kjæresten min, partneren min. Du influenset meg positivt. Kos, tenkte jeg. Men så tenker jeg, det som er litt den her
Uavhengig om partneren min er en mann eller en kvinne, så vil jeg det. Og uavhengig om det er han som kommer hjem eller jeg, så vil jeg jo det. Men det tar jo jeg når jeg sier sånn, åpenbart det kan jeg ta noe positivt ut av denne videoen. Det er ikke noe gærent hvis du skjønner helt til.
Det skylder vi. Mannen vår. Nei, Gud. La meg bryte det ned, for jeg er enig med deg, Frida, at det er en veldig fin ting. Jeg synes det høres ut som en skikkelig fin regel. Jeg kan være doverlig på det. Alle kan jo det. Ja, ikke sant? Og på en måte litt negligere partneren sin, kan vi alle være sikkert litt skyldige i ny og ned. Og det å legge frem seg ting og se hverandre, tror jeg i dag, spesielt med å legge frem seg mobilen, er en skikkelig fin ting. Men
Men det er jo dette at denne videoen heter «Til unge jenter». Ja, det er helt absolutt. Ikke sant? Vi må huske at alle de tingene her er jo med i avsenderens måte å sende dette ut. Det står «Til unge jenter».
Og da tenker jeg at dette gjelder også min mann eller min partner hvis vedkommende er hjemme og når jeg kommer hjem så forventer jeg jo det samme tilbake. Til par, det her er ikke jenters jobb. Det er ikke din jobb. Og du skyller din mann. Det kommer jo helt an på hva din mann har gjort for deg, skjønner du? Og en siste ting hun sa også var
uansett når han kommer hjem. U-enig! Hvis han for eksempel kommer hjem klokka ti på kvelden, og vi var enige om fem, så blir det ikke noe klapp og klem når han kommer hjem. Nei, eller fire om morgenen,
og har vært og jobbet i studio og jeg ligger og sover, må jeg sette på alarm løpe, det var det Gerta var med på løp til døren med begeistering det gjør man jo ikke hver dag men det er bare en sånn hun har jo et sånn sinne der som åpenbart hun prøver å være sånn, det fortjener de rawr
Hun er jo liksom sint inn i skinnet. Ja, og siden har en helt utrolig nydelig stemme, som er superpassive og aggressive. Men det er det da, ikke sant? Det her er jo ikke egentlig, det er en, det her er ikke noe sykt. Jeg er helt enig at det er en fin ting. Kjempefint at det funker for dere. Problemet er jo det du insinuerer ved å si til unge jenter at
Mannen din fortjener dette Når som helst når han kommer hjem Det er her du mister meg Det er han som har sagt at han har syntes det har vært en fin ting Og det at du skrev Vi har laget en regel Regel i vårt forhold om at det må gjøres Da hadde ikke jeg likt det Hvis jeg og Benjamin hadde gått inn i en enighet nå Da hadde jeg ikke likt det
Men det er det jo, det er derfor man vet at det ikke er en positiv propaganda på en måte, for å redde forhold. For da hadde det på en måte vært sånn, unge par, ha en tips til hva som er lurt å innføre i forholdene deres. Ja, nemlig! Møte hverandre i døra, legge til side tingene, og vise at dere er glad for å se hverandre etter en lang arbeidsdag. Punktum! Det hadde vært topp, liksom! Alt det!
Men når du presser inn i disse skjønnsrollene, det er jo det, ikke sant? Ja, og når det er den der regelen, da hadde jeg jo ikke likt det engang. Jeg hadde ikke likt det uansett om det var omvendt. Hvis det var sånn at jeg kom hjem døra, og der sto vennene mine på tvang i døra. Hei, jenta mi! For det har vi en regel om. Det er jo ikke det vi skal ha frivillig. Åpenbart legger du opp til både det at kvinner skal på en måte...
jeg mener jeg legger opp til å underkaste seg sin mann at du skal forvente at du skal alltid møte han med begeistering det er godt mulig at du ikke alltid er begeistret for han, og det er lov å ikke alltid være begeistret for partneren sin men at du streber etter og på en måte ser partneren din det er en kjempefin ting så tenker jeg at det er også det som en mann liksom at du skal dra på jobb og komme hjem og der skal familien din stå det er det det insinuerer
Jeg så også en sånn video i går av akkurat det her. En kone som hadde filmet datteren sin, som hadde fått ny kjole, sto og ventet på faren sin på trappa. Waiting for daddy to get home from work to show her new dress, ikke sant? Hun var sykt eksagret, og da var bilen som kom. Er det pappa? Er det pappa? Kjempesøt video. Utrolig søt. Men hun måtte kommentarene ødelegge. Alle kommentarene var radikalt konservative, som kommenterte Imagine this is what liberals are so scared of. Jeg er ikke så...
Det er ikke skjønt ofte. We want it. Vi vil bare at det skal være frivillig. Hvis datteren min eller sønnen min har fått på seg en fin kjole og gleder seg til å vise det til den foreldren som kommer hjem fra jobb. Fantastisk. Det er bare at jeg ikke gidder at de skal tvinge meg til å fortelle meg hvem som skal ha hvem rolle i mitt liv. Og at det er ikke glad for de har dads approval og all de type tingene liberals er redde for. Man er ikke redd for at datteren din er kjempeglad for å glede seg til pappa kommer hjem fra jobb. Det er sykt koselig. Godt.
Alle vil det! Alle vil det! Alle vil det! Nei, jeg reagerte bare og tenkte, åh, da er det... Men det er det som provoserer meg, fordi de på en måte forteller en historie som skal være i motsetning til... Ja.
woke culture. Som om vi bare vil slå mannen vår. Den neste kjærligheten dere presenterer her, det ønske om å se hverandre med kjærlighet og åpne armer, det er også noe vi vil. Alle vil det. Det er bare at vi ikke vil ha alle disse reglene som dere har funnet på om hvordan det skal gjøres.
Og det forventes av en kvinne, og det er jo det. Ja, og det er ingen som har lyst til å fjerne kjærligheten. Skjønner du alle de tingene her? Og jeg så en video til av en jente som snakket om, ikke sant? Den klassiske en nøkkel låser opp mange låser, er en god nøkkel. Men en lås som kan låse seg på mange nøkler, er en dårlig lås. Ikke sant? Menn som ligger rundt
den der, ikke sant? Bare en helt annen jeg bare mener at det er en sånn type måte å snakke om ting, og jeg er så mot når man bruker metaforer som bruker gjenstander som gjør et eller annet for å beskrive hvorfor etikken eller moralen i dine argumenter er god
Kjelden kan du gjøre det Fordi vi er mennesker, vi er ikke ting Det er jo bare tull Hvis du har så mange av det Og så gir du på det, så har du jo mindre Skjønner du? Det treffer ikke meg, for vi snakker jo ikke om det samme Og det her var litt det da For det var da en jente som skulle snakke om det her Med å ikke ha sex før ekteskap Fordi Hun skulle da forklare det så enkelt Dette er en real video Hvor hun tok To gul ark
Så du kan lime på disse arkene, ikke sant? Og så mener du at du går gjennom livet, og så...
Når du ligger med noen, så limes kjelene dere sammen. Jeg gjør ikke det. Ikke for meg, men hun har bestemt seg for det. Så da limte hun disse to arkene sammen for å bevise at kjelene våre limes sammen. Men det kan du ikke. Dette er ark med lim på. De vil jo selvfølgelig lime sammen. Jeg er ikke et ark med lim på. Kjelen min er ikke et ark med lim på heller. Du kan ikke bestemme at det er et ark med lim på.
Og så skulle hun bevise at det hun snakket rett ved, og da la de først tørke, og så rev hun de fra hverandre. Og da hadde disse arkene som var forskjellige farger, det var det det var fra første gang gul, hadde da fått litt av den andres fargen på seg, som de hadde med videre.
Å nei. Og akkurat sånn er det. Det der kalles erfaring i senga, som du har med videre. Og det var menten da, at det er det, og det kan være traumer, det kan være alt mulig, ikke sant? Ikke livserfaring og kunnskap, tydeligvis, men mye annet da. Og Gud forby at du har traumer fra noe annet. Altså sånn er det. Jeg tror det er en ting som er sånn, ok, dette skulle kanskje male noe psykisk vi har med oss, men
Det er veldig skummelt når folk begynner å snakke om at vi har med oss noe fysisk, fordi noen har vært inne i oss. Det må vi legge fra oss. Vi mennesker, på en måte, selene våre fornyer seg hele tiden. Vi har ikke med det der å greie med. I alle fall gjør vi ikke det.
Vi har med oss noe psykisk da, ikke sant? Fra den partneren. Jeg kan sitte her på tape og si at det er flere jeg har ligget med jeg ikke har med en dritt fra en omvendt. Det er det ingen tvil om. Altså, jeg husker så vidt hvem de er. Og jeg har ikke ligget med så mange en gang. Men så lite inntrykk var det. Så jævla lite inntrykk gjorde de. Og jeg har ikke med meg noen rester. Jeg er på mitt papir som jeg har limt med dem. Og
Og om noe så er jeg veldig glad for å ha hatt disse erfaringene nå, når jeg skaper et samliv sammen med Oddne. Og de papirtriksene får ikke hjernevaska meg til å tro noe annet. Nei, det er veldig farlig å skulle leve på vent for å ikke gjøre noe feil for å ødelegge ditt kommende liv. For det er jo også godt mulig at det kommende livet aldri kommer, altså. Og da har du plutselig ikke levd. Plutselig er du 70. Hva faen, da skulle du være...
psykosikker på den du gifter deg med. Og så i og med at du skal ikke ligge med noen før det, og når du ligger med den, så er det for life, ikke sant? Og det er jo mange konservative kristne som er veldig opptatt av dette åpenbart ekteskap, at man ikke skal skille seg. Og det er jo en fin ting å jobbe på hverandre og tenke at et menneske er ikke perfekt, så vi må på en måte se hverandre og akseptere feiler og
alle sånne ting. Samtidig så kommer det også et punkt hvor jeg mener at det er feil du ikke skal akseptere. Ikke sant? Det er jo på en måte fysisk og psykisk misbruk og så videre og så videre. En grove overtramp. En grove overtramp, og også i midt
det mener jeg at flere kristen konservativ har vært uenige med meg i. Men jeg mener jo at hvis du er i et forhold hvor du er ulykkelig, og det ikke blir bedre, så burde du også gå. Selv om ikke du blir misbrukt på noen form. Jeg skjønner ikke at det er et problem, men de tror på noe annet. De tror på noe annet. Men jeg bare...
Jeg bare tenker at hvis folk bruker gjenstander til å forklare deg situasjoner og ting, så for meg, som en gang så blir jeg sånn... Du har ikke gode argumenter. Du har ikke gode argumenter. Nei, du må finne på sånn humbug. Ja. Sånn der masse sånn metaforer i form av ting. Og det er mer og mer av det. Ja, nei. Det er veldig rart. Det er barneskoleretorikk som ikke... Som også ikke er sann. Ja.
Og det er ofte å oppleve litt sånn typiske gutter som er opptatt av hvor mange jenter ligger med og alt det greiene der. Det er alltid de som bruker samme metaforer. Ja, en bil som har gått mange mil og sånt. Ja, det er mye sånt. Vi er ikke biler, eller vi har ikke med lim, eller nøkler, eller låser, eller nei. Arkel. Vi er mennesker. Nei, det er... De får ty til å være utrolig hyggelige. Sykt hyggelige de...
1% av disse konservative kristne som faktisk venter i ekteskap finner en sykt bra match de har det helt fantastisk sammen resten av livet og det er den eneste de noen gang har hatt sex med I wish det høres flott ut men det er ikke noe jeg kommer til å satse hele livet mitt på det er altså så usannsynlig å få til men vi er helt alle enige at teoretisk sett høres det nydelig ut det høres utrolig koselig ut det bare er ikke skal jeg være helt ærlig Frida? ja
Jeg er glad jeg har hatt sex med andre, det er ikke det jeg mener, men jeg mener jeg kan leve meg inn i at det er en nydelig ting, sånn at jeg skjønner det kjempegodt. Den fortellingen virker nødvendig. Ja, og deg og meg for alltid, og vi er de eneste som noen gang har hatt sex med hverandre, og det er jo litt intimt og sånn, jeg skjønner greia, jeg skjønner appealen, jeg klarer å skjønne det. Det er bare sannsynlig for at den ene du faktisk da velger er fulltreffer, og nå er det for alltid, og det blir aldri noe andre og sånt. Den er 0,001%. Vet du hva jeg har lyst til å si for deg å komme på nå? Jeg er helt enig med deg, i hele det er det så mange...
Men jeg har lyst til å si, for vi har jo også noen ganske unge lyttere som går på videregående og sånn, og jeg har lyst til å si noe som er kanskje litt irriterende, jeg vet ikke. Men når jeg gikk på videregående, så ønsket jeg meg veldig, veldig, veldig kjæreste. Det var virkelig et stort ønske. Det vet jeg. Sett i retrospekt, så tenker jeg jo sånn, det hadde vært fint å få seg en kjæreste som jeg kunne oppleve det, for da hadde jeg vært ferdig med det. Men så var jeg jo 23 år da, når jeg fikk min første kjæreste. Det gikk jo som det gikk, men det jeg ser tilbake på nå, så tenker jeg,
Jeg er så innmari glad for at jeg ikke var i et forhold alle de årene. Og hvis du finner en du vil være i det, så skjønner jeg at det hadde vært veldig bra også. Det er ikke det jeg mener. Men jeg mener at hvis du ikke gjør det, sånn som meg, som ikke fant noen jeg ville være sammen med, så...
Skulle jeg ønske at jeg satt... Jeg skjønner at det er vanskelig, fordi når du sitter i det, det er akkurat som noen som sier sånn, nytt å være single når du er single og er drittleide, ikke sant? Men helt på ekte, ikke bad over det. For du går ikke glipp av så veldig mye, for det første. Og for det andre så kommer du til å få masse
gøy livserfaring hvis du heller bare står i det at nå leter du etter noen da, men du ikke leter etter noen så desperat det er mer det jeg prøver å si let etter noen med en mer avslappet holdning til det for det gjør ikke noe om det tar litt tid fordi livet er så jævlig langt og det kapittlet med en partner kommer du mest sannsynlig til å oppleve etter all liksom hva skal man si statistikk så kommer du til å enda opp og oppleve det så heller nyt litt det at du er i fasen av at nå
crushere du på han og så gikk ikke det og så crushere du på den og så gikk ikke det og så kanskje noen andre crusher på deg og det er litt forvirrende fordi det er veldig koselig men du egentlig er ikke keen bare vær litt i den fasen og ta med deg de erfaringene
Jeg er enig, jeg stiller meg bak det, jeg er helt enig. Men jeg må si en ting. Ja, det er et menn. Nei, det er ikke et menn på det, men bare noe som jeg har tenkt på mange ganger, at jeg er utrolig sjalu på de ting jeg aldri har opplevd. Ingen av oss, vi har ikke hatt kjærester på, jeg fikk heller ikke kjærester på rette videregående. Men jeg er faktisk skikkelig sjalu på, fordi det å oppleve sin første kjærlighet, det er jo veldig intenst. Og det å oppleve det ungdomsårene,
å ha den crack-følelsen sammen, hvor man går hver dag sammen på skolen, liksom, og så være med hverandre hjembo-hjemme-greiene, hvis du skjønner alt det der, og hele den veldig tenåringskjærlighet-greiene som jeg bare aldri har opplevd. Jeg er litt sjalu på de som har opplevd det. Ja, det skjønner jeg. Det er som en sånn der, fordi jeg ser filmer også, så er det som om jeg bare relaterer null, jeg har aldri opplevd de tingene der, jeg har relatert til crushes og ting og tang, liksom, alle har jo kjærlighetsliv selv om man ikke har en kjæreste, men det er bare...
noen ganger så har jeg også sett TikToks av folk som er sånn, den følelsen av å føle at dere skal gifte dere når man er 15, den er helt uerstattelig, og da tenkte jeg sånn, det tror jeg faktisk skikkelig på, for den følelsen av at dette er så endelig, den man har med første kjæreste, og så har den når hjernen din ikke er utviklet heller, som hvis du endelig
Du er enda mer innlitt. Du er litt mer psyko. Ja, men virkelig, du er enda mer sånn kommitta da. Jeg skjønner det. Jeg kjøler på å ha opplevd det, og så tror jeg den heartbreaken du får der, den tror jeg de menneskene som hadde teenage love og mistet det, kan skrive noe på, at det er noe av det sykeste, vondeste i hele verden. Og jeg er litt skønskelig å ha opplevd det. Det er skit. Det virker bare sånn karakterbyggende. Ja, men jeg skjønner det. Jeg er fornøyd med mitt liv. Jeg kan si til alle dere som er
er i forhold nå på virkene da, vite at mange, jeg er så lue på dere, det virker skikkelig kult dere får gjøre den ultimate tønneringsopplevelsen, det har ikke jeg gjort. Ja, jeg er faktisk helt uenig. Jeg er helt uenig, men det er litt det jeg prøvde å si, at hvis du kjenner på at du er så lue på deg, så trenger du ikke det. Ja, ja, ja, men jeg er så lue på deg. Du er så lue på deg. Selv om jeg er kjempefornøyd med mine erfaringer, og det har blitt helt perfekt, så mente jeg bare sånn,
Selv om alle tror at det kommer til å slå opp og sånn, og det gjør det sikkert også, men da har du i hvert fall det. Det er intenst. Jeg vil ikke vært den jeg var i dag hvis ikke jeg måtte vært så selvstendig gjennom de årene. Vi vil jo ikke bytte. Jeg beundrer det. Jeg er veldig fornøyd med mitt kjærlighetsliv som har utformet seg. Det vil jo ikke endre det. Jeg tror bare det er det alle vil ha. Alle jenter vil ha kjæreste. Så jeg vil bare være en motpol til akkurat det jeg ønsker. Fordi
Det tror jeg er, det var egentlig det jeg ville på en måte si. Slapp av, du trenger ikke det. Ja, da kan jeg være den som skjønner det. Men du har 30 år og fortsatt skjønner dem. Jeg skjønner dem. Jeg gjør det altså.
Ja, men skjønner du, jeg også, for jeg tenkte det hele tiden. Men jeg skulle ønske jeg ikke tenkte det, fordi det at jeg tenkte på det og var så lei meg for det hele tiden, ødela skikkelig mye. Ja, det må man ikke være da. Jeg var jo ikke det i det hele tatt. Nei, jeg var jo det. Jeg vet hvor hardt du kan gå inn i at du blir så lei deg for at du ikke opplever det. At det ødelegger ungdomstiden. Nei, det tror jeg ikke det skal. Nei, da er vi på samme page. Det har jeg ikke opplevd. Det er det. Men jeg skjønner da. Det er for jeg startet med at jeg ville så
så jævlig av kjæreste. Ja, ja, ja. At det var liksom alt oppsluknet, altså. Jeg er utrolig glad i kjæreste, men det kommer når det kommer. Det kommer når det kommer, altså. Og jeg bare skulle ønske at jeg la det litt fra meg. Ja. Det fokuset. Det skulle jeg ønske også. At jeg gjorde det. At du gjorde det. Ja.
Jeg så forresten et studie, Frida. Jeg begynte å følge en ny psykolog på Instagram. Det har blitt min nye greie, at jeg synes det er veldig gøy. Det er litt kult det, da. Nå skal jeg bare finne navnene, så jeg gir cred der cred should be given. Anna Blix, biolog, feminist og forfatter. Så biolog er hun, da. Det var bare veldig interessant, fordi hun tok opp dette med kjønnsroller, ikke sant? Og vi har snakket om det mye før, at...
ganske tidlig kaffeskål, så var det noe jeg snakket mye om at jeg synes det er veldig interessant, fordi det er jo åpenbart forskjell på mann og kvinne. Det er det jo ingen som prøver å fornekte. Den er jo ganske tydelig visuelt også.
Men at veldig mange av disse egenskapene vi utvikler, klarer ikke jeg å ikke tro på at er menneskeskapt. Altså at det skapes av måten vi snakker til kvinner kontra menn. At det skapes av de forventningene vi har. Tonefall, blikk, alle disse møtene vi gjør da. Og at jeg tror at det starter allerede når man blir født. Ikke sant? At verden responderer veldig annerledes til en jentebaby enn til en guttebaby. Ja.
Og det mener jeg ikke, det går utover begge kjønn like mye. Det er på en måte ikke en kvinnesak. Og så var det veldig interessant, for da delte hun et studie på Instagram, hvor det rett og slett beviser, dette studiet i hvert fall, at det starter før fødsel. For her hadde de da en gruppe, hvor det var da gravide kvinner, som noen fikk vite om de fikk gutt eller jente, og noen fikk ikke vite det. Og så skulle de beskrive graviditeten sin. Og da viser det seg sånn,
at de som fikk gutt brukte ord og uttrykk til å beskrive barnet inni magen og hvordan det oppfører seg i magen på en guttete måte. De brukte for eksempel voldsom, kraftig, sterk, vilter og ikke minst voldelig mer.
Mens de som hadde fått beskjed om at de hadde en jentebebe i magen, brukte mildere ord, ikke sant? Rolig, altså alle de her type ordene. Og da kan man jo si, ja, men kanskje guttebeber oppfører seg mer slik enn jentebeber? Men da har man jo den gruppen som ikke har fått vite. Og de brukte ingen ord. De var nøytrale.
De var nøytrale i forhold til disse kjønnsbegrepene, eller disse begrepene vi ofte bruker på å beskrive jenter og gutter. Og det er jo kjempeinteressant. Til og med før vi har sett individet, vi bare vet hvilket kjønn det er, så bruker vi, blir vi formet av våre tanker til kjønn. Ja, vi gjør jo det, og det skjønner jeg selv. Jeg hadde også tillagt hvis jeg hadde hatt en jente som var hyper i magen, sykt hyper, men jeg visste at det var en jente, så tror jeg jeg hadde brukt mer sånn hyper, livlig, sprelsk, mer sånn potensielt.
positive ladet ord, kanskje. Eller ikke positive, men mer sånn feminine ord, da. Eller kreativ, eller hun kommer til å bli danser, eller noe sånt, hvis du skjønner. Mens hvis det hadde vært en gutt, og den var skikkelig hyper, så tror jeg det hadde sagt mer sånn der, og ja, det er en ADHD-kid din her, og det kommer til å bli voldsomt, og det kommer til å liksom være... Ja, ordentlig sterk, altså, han her. Ja, han er bestemt, han har tydelige meninger, og sånn tror jeg det hadde vært mer på, hvis du skjønner. Ja, eller det er i hvert fall veldig interessant, hvordan det viser til at... Det gir meg gjenning.
Vi allerede, hjernen vår er sånn at den vil tilgi egenskaper basert på skjønn. Og allerede, fra det jeg er i magen, er ikke det sykt? Det er jo egentlig ikke så sykt. Men jeg synes det er rart hvordan vi later som vi ikke gjør det. Det er mer det. Og så tenker jeg at dette betyr ikke at jeg sitter her og sier at jeg tror at kvinner og menn er helt like. Nei, det er jo forskjell på oss, åpenbart. Men vi kan ikke...
Vi kan ikke fornekte at vi er med på å forme utrolig forskjellig, og enda tydeligere på en måte kjønnsidentitet vi mener man burde ha, eller vi bare påfører. Og det synes jeg er veldig interessant. Det er veldig interessant. Det er veldig interessant, altså. Hvor mye er jeg på en måte meg, eller hvor mye er jeg forbundet med å være kvinne, fordi jeg er født en kvinne, og hvor mye er det fordi verden rett
Responderer til meg Som kvinne, ja Som kvinne Ja, det er interessant Jeg får gjort noe med det i løpet av dette livet Det er mulig å skille det også Fordi man føler seg jo
ekstremt som et skjønn. Ja, vi er jo produkter av oss samtidig. Og det føles jo ut som en sannhet av det vi kommer innifra. Og det er jo en sannhet også. Det føles ikke som et valg. Nei, og vi blir jo det vi som er jo livet, ikke sant? Åpenbart så er det denne her... Og så har vi jo fysiske forskjeller som gjør at vi føler ting også annerledes. Og så er det jo selvfølgelig alltid samtalen om man er et produkt av det man møter, eller man er...
noe fra fødsel allerede, ikke sant? Ja, og det er derfor samfunnet har justert seg til å møte oss annerledes, fordi vi er så forskjellige fra natur. Ja, og det er jo alltid en
en pågående debatt. Hva heter den? Arv eller miljø? Men uavhengig av det så er det jo ikke noe tvil om at vi har sikkert med oss noe arv. Det tror jeg. Og vi har sikkert noe skjønnsbasert arv. Altså at vi har noe fra fødsel. Vi ser jo det bare på rent utviklingen av mennesket hvor mye arv har oss i. Men jeg tror det er jo ingen tvil også på utviklingen av mennesket at miljø er med på å forme videre, og det er også på å forme videre arv. Så det er veldig spennende det her. Det er veldig spennende. Det blir
spennende. Jeg synes det er veldig interessant med folk som sier, er du enig i det? Det er kanskje fordi vi ikke har opplevd å få barn. Jeg tror det. Jeg tror det er fordi vi ikke har opplevd graviditet, foreldrerolle, kjærligheten, noen ting. Jeg hadde klart ikke sett meg inn i det, men jeg føler nesten utelukkende alle som har barn, sier at de er helt like gyldige. Var helt like gyldige, og føler seg veldig sånn der, om de skal bli gravid igjen da, for gutt eller jente. Det er veldig mange, mens nesten alle vennene mine som ikke har barn, er
tenker mye på det. Gjør det på meg for gutt? Ikke at man ønsker seg det ene over det andre, men at jeg synes det er veldig, veldig, veldig, veldig essensielt. Jeg synes det er sykt interessant om jeg får gutt til jente. Det er noe av det som er spennende med å få barn. Om jeg får gutt til jente, mens så mange foreldre sier at jeg er helt ettfett for dem. Tror du det smiker på deg? Jeg tror det.
Jeg tror liksom ikke på det. Jeg skjønner at du elsker barnet like mye. Det er ikke det jeg lurer på. Jeg lurer bare på, det er jo ikke ett fett, det er jo to vitt forskjellige opplevelser. Det er jo to vitt forskjellige opplevelser, og selv om du skal prøve å oppdra barnet dine kjønnsnittroll, så er det jo forskjellige opplevelser hvordan verden møter barnet ditt. Og så er det også da, hvis du allerede har en av kjønnene, og synes det har gått ganske bra, for eksempel, så er det helt forståelig, synes jeg, at man ønsker seg det samme igjen. Eller at man ønsker seg å prøve ut det andre. Så det er kjempenaturlig. Men det er folk som
Veldig forsiktig med å si at de tenker på kjønnene De bryr meg ingenting om som løgn, det er frysk og rask Ja, selvfølgelig! Men tror du ikke det kan hende at... Jo, ja, ja, men jeg tror det er det åpenbare, Frida Jeg tror det er åpenbare om at en, de har kjent den kjærligheten og vet at den er helt... Helt utrolig Og da er det også uten... Jeg trodde ikke jeg kunne passe til å være mor til en sønn, men det kunne jeg Ja, og at det bare er sånn, det er et menneske først og fremst, ikke sant? Det er veldig fint Ja, det er veldig godt Også det handler om at de bare...
De bare ønsker ikke at barnet sitt skal føle på at de ble feil. Så derfor, når de først har begynt å produsere det barnet, så begynner de å tenke på det, og ha allerede så mye kjærlighet for det, at de har ikke lyst til å si hva de ønsker seg, fordi de vil ikke at barnet skal føle at de ble feil. Ja, eller de vil ikke føle på det selv, at de sa det høyt. At de sa det høyt, så ble det noe annet. Så jeg tror det er kanskje litt det. De fortsatt kanskje ønsker seg noe, men...
Men det er ikke stort nok til at de noen ganger skal... Ja, for man skal jo ikke si det. Du hører om de familiene på andre spekter igjen, som er sånne som har hatt så lyst på å gjente at jeg fikk seks barn til slutt og gikk det og sånn. Sånne type ting er helt absurd, liksom. Jeg skjønner det jo. Men å si det til barnet sin i jenta til ganger er jo sånn at alle dere guttene var bare... Først og fremst. ...for heil pannekake, liksom. Om og om og om igjen. Fem prøvde pannekake. Ja, men litt sånn føles det jo litt av. Ja, skjønner det. Ja, men jeg synes det definitivt er det mest spennende med...
og potensielt bli gravid om jeg får guttlig jente, og så lurer jeg på om jeg ikke vil vite det.
Oi, spennende. Jeg er litt den typen som sier det hadde vært veldig gøy. Jeg tror ikke jeg vil vite det. Når den kommer ut? Ja. Men hvem vet, plutselig er man der og kan ikke vente. Da kan barnerommet bli gult og grønt. Ikke noen farver som symboliserer kjønn. Ingen gutt og jøttefarver. Skal være barnevakt i øynene. Fikk du en telefon om nå? Ja, som?
Som du sier, fordi søsteren min skal på Dagsnytt 18. Herregud, hør på oss! Apropos å være mor og barn, og ikke sant? Og det første jeg tenkte nå var... Åh, lett å si fort ja til hun, for hun er jo så rolig og chill. Hun er jævlig rolig og chill. Det var det første jeg tenkte. Sykt heldig med min lille type der, tenkte jeg. Ja, det ble dritkort. Nei, så nå skal jeg være barnevakt for hun, og...
Søsteren min skal på dagsentanten. Jeg blir stolt av det. Ja, det skjønner jeg. Vi skal sikkert snakke om noe viktig. Atomvåpen eller noe. Garantert noe kjempeviktig som prøver å redde verden og bevege oss i et bedre retning. Ja, hun er god på det. Ja. Ok, Frida. Jeg har lyst til å fortelle noe. Om hva da? Jeg er ferdig med leiligheten min. Å, det er du. Jeg har vært til og med på innflytningsfest, så det vet jeg. Jeg er helt ferdig. Den er så fin. Når, det trodde jeg aldri jeg skulle si. Nei.
Badet var jo siste rommet, og det er jo helt lattelig. Det er som å være på The Well. Jeg tok en dusj der dagen etter Alexander og Jonas fest. Og det er sånn hyllet i såpene, og alt er sånn brunt, og alt er med den oransje vibe, sånn at du føler du er i en sånn varm. Akkurat som å være på The Well. Det er akkurat det. Jeg lover deg.
Jeg tror på deg. Jeg er alltid dratt på The Well. Jeg elsker The Well! Det er det det føles som. Det lukter ikke bæsj der lenger. Det er også en big one. Det er en veldig big one. Det er et sikre speil med den kanten. Jeg må si annonser bare fordi jeg har fått en god deal. Men det er en deal jeg ikke har fått etter hva. Men i hvert fall fått en god deal som har gjort at jeg har brukt Hussein. Nå skjønner jeg hvorfor alle kjendisene bruker han. Hyggeligere mannfri da.
og sånn, beste resultat så jævlig ordentlig å ha med å gjøre liksom og så rask, og de arbeider nå du vet når du bare kjenner at det her respekterer man kunden, man respekterer sjefen og sine felles kollegaer at det bare er et sunt arbeidsmiljø
Det er helt tid av tid. Og de drives litt av utfordringer, ikke sant? Det var noe stress med å ha den der vaktmesteren. Ja, men jeg må si det. Greia med å ha den der vaktmesteren min som får ikke lov å skru av vannet mindre enn 24 timer forhånd. Det er ikke alltid man kan si fra og vet sånne ting.
24 timer på forhånd hva gjorde du da? ok, vi bretter opp armene vi skifter uten å skue kommer ut klissvått fra badet mitt og har fikset årene mens bruten sto liksom bare fordi de skulle bli ferdig fordi jeg skulle ha toalett på innflyttingsfesten min det var enda godt du hadde for der måtte folk tise fordi de drakk og drakk og drakk og det ble ordentlig
Egentlig hyggelig. Dette ble så hyggelig. Jeg har fått veldig mye spørsmål ettertid. Hvordan tørte du å invitere så mange i den nye leiligheten? Så tenkte jeg sånn, mine venner står bare og drikker naturvin og snakker politikk, så det er ingen fare for at de... Ja, men det er sant. Men det var noe chatting borte i kroken der på dere. Da tok jeg frem en
hjemmelaget sprit. Den gjorde meg dårlig. Som jeg har fått av lille... Jeg har fått den av Martha Leivestad, men hun har fått den av lillebroren til en kjent komiker. Jeg tror ikke jeg kan si hvem det er, for jeg tror ikke det er lov å lage sånn sprit. Nei. Var den ikke? Nei. Nei, da trenger jeg ikke å si hvem det er. Men den shotta dere på? Ja. Og ble jeg litt full, eller? Nei. Nei, men nå ble jeg det. Men skikkelig dårlig ble jeg. I magen. Sånn kjente... Det er ikke det vanlig blod. Og jeg er litt... Skal jeg innrømme også? For det var liksom...
det var ådne som innskjør shots. Men uansett, var det ådne? Ja, kom bort og sa vi gjør det. Så vi sto en liten gjeng, og jeg må innrømme at jeg var veldig med på, jeg synes det er veldig gøy det, men både jeg og Benjamin feiket shots. Du kastet de bort? Nei, men vi åpnet løpene sånn, det sier vi den kanskje, den minste slurk. Så dere lurte resten av gjengen? Ja, for det var mange av den gjengen der som ble. Ja, og så skulle Benjamin, andre Benjamin, skulle stå og dytte
på flasken og sånn. Og det var jo helt ugreit. Så begge vi var sånn, åh, den satt liksom. Så etterpå spurte jeg han, skjøt da, du var mer det. Jeg skjøt nok litt mer enn han. Jeg fikk inn litt mer. Det var noen andre som skjøt det i hvert fall, fordi det er folk som ler seg litt fulle. Ja, og jeg ble dårlig, så jeg fikk jo gi meg noe. Ja, det gjorde jeg. Men ja, nei, det var faktisk helt utrolig hyggelig. Det var kjempehyggelig. Bortsett fra at dagen, det skulle skje.
Du var innom leiligheten noen timer før? To timer før festen skulle være, og det var bergtøy i hele stua. Det var rot overalt. Det var ingenting som sto der du skulle stå. Det var ikke pyntet av, ikke hengt opp noen bilder. Og så var det...
fire mennesker på badet som stod og skrudde på ting og det var to timer til folk skulle gå inn og Oddne sitt helt avslappet i arbeidsbuksa på en stol og spiser en energibar, og du er ikke der og da var jeg sånn, jeg var på fresh å dusje fordi dusjen var ikke klar enda og så sender du melding til Oddne mens jeg står der, skal vi avlyse? og da tenkte jeg, det blir altså ikke bra da visste jeg at folk hadde allerede begynt å forså jeg bare, det er jo ikke noe valg, Oddne, folk er på fors folk er klare liksom
Så var det akkurat det han sa. Ja, folk får sørøyen. Ja, de gjør det. Så det blir fest. Nei, men det var fordi at jeg hadde vært alt for optimistisk, åpenbart, og regnet på sekundene at når ti dager hadde gått, så skulle badet være helt klinkende klart. Ikke lagt inn noen timer med margin en gang. Fordi badet var jo klart akkurat 24 timer etter infesten, så var alt helt perfekt på badet.
Men det var veldig gøy fordi rødleggerne jobbet på badet i allerede to dager og var så effektive de kunne være. Og så sa de at de skulle feste vasken. Og da sier Oddene, ja! Og toalett, eller? Og da sier de, det må vi ta i morgen.
Og da sier Odd med, det kommer 50 stykk på innflytningsfest. Kunne vi tatt det i dag? Og da jobber de overtid. Drar til grossisten, som det heter. Jobber overtid for at vi skal få en toalett. Det er det snilleste, faktisk. Ja, det var sykt snilt. Og fikk det på plass, sånn at folk kunne i hvert fall bruke toalettet, da. Det er viktigere enn vask.
Det var viktig å vaske på kjøkkenet. Så det gikk jo veldig greit. Og det var gøy, for i det sekundet som jeg innrømte, det var jo liksom det og en list, herregud, som ikke var klart. Og da ble jeg sånn, verden raser sammen, opplegg. Heldigvis var jeg alene, så jeg kunne bare gråte litt uten at det ble så dramatisk, ikke sant? Så jeg gråt litt, og så tenkte jeg, vet du hva, fuck it, det blir fest.
og dagen etterpå var badet ferdig og da kunne jeg ikke bryte meg mindre om at det ikke var ferdig og det så helt ferdig ut det var ikke en vask der, og man så at her kommer det en vask du så hele badet, du kjøpte viben det var ikke noe sånn, åh, lurer på hvordan dette badet blir nei, så det skal jeg ikke tenke på det var helt topp, Unn, takk nå er den innvit og jeg flytter inn tre år senere jeg adorer da var det gjort, da var det noe nytt du må snakke om i de neste tre årene
Frida, vi har jo fått en lytter som sier at hun har lenge grublet på hvordan tatueringen skulle ta. Og da har hun kommet frem til å kverne til en stund på at hun har landet på ideen at hun vil ha en solnedgang mellom brystene. Ikke sant? Og så er det bare en ting. For noen år siden begynte hun å høre på denne podcasten og oppdaget at du hadde det. Og det gjorde at hun måtte sette alle planene i revers.
fordi hun ville ikke kopiere, og hun syntes det var veldig kjipt at noen andre hadde det, ikke sant? Ja. Men nå, to år senere, har hun fortsatt ikke klart å finne på noe nytt, og hun er fortsatt veldig for den ideen. Ja. Så hennes spørsmål er da, kan hun gjøre det, eller blir det å kopiere det? Samme for meg. Ja, akkurat det.
Du kunne ikke brydde av minre? Nei, jeg vil jo. Det er ikke sånn, det er veldig original i det, sorry. Men jeg er nok ikke den eneste som har den, hvis du skjønner. Så hvis du vil være alene med deg og meg med den tatueringen, så må du ta noe annet. Det er flere som har den. Da tror jeg du må ta den gayen eller noe da, Parmen. Nei, noe mer kreativt i hvert fall. Solnedgang mellom... Kanskje den svære fisken du har på ryggen? Solnedgang i solarplexus er dessverre ikke banebrytende, så der tror jeg du og jeg og en hel gjeng til sitter i samme båt, altså.
Ja, så det er helt topp for min del. Du oppnår det der. Er det en tatuering du tenker helst ikke ta det? Jeg synes det er samme av det. Jeg skjønner ikke hvorfor. Hvis du ser at noen har tegnet noe skjært eller noe, og Joachim har morfaren vår tegnet selv. Broren din, ja.
Broren min har morfaren vår tegnet selv på armen. Det er jo sånn merkelig om du vil ha morfaren vår tegnet selv på armen. Men vær så god! Jeg synes mer det er merkelig av menneskene som ønsker å ha tatueringer som andre har, som er veldig spess, liksom. Ja, som er personlig. Det er merkelig, for du kan jo bare finne på noe kjær. Men den faller ikke i den kategorien. Det er som en tribal, eller som en stjerne, eller en hjerte.
Altså skjønner du, det er en sol Det er så sykt en av de første tingene vi mennesker tenker på Når vi er figurer Sol, blomst, stjerne, hjerte, måne Ja, det er liksom en av de da Så den farer ikke den kategorien Men generelt så tenker jeg jo alltid at sånn Men samme det, hvis de vil ha den som er personlig for noen andre Så får de jo bare gønne det også Det er bare vanskeligere å forstå You cannot steal swag
You cannot steal swag. Du kan ikke det. Og det er samme med meg. Og det tenker jeg, du hadde tenkt å ta den solen lenge før du oppdaget at Frida hadde den solen. Og jeg snakker ikke om hun nå, jeg snakker om det du sa. Du spurte meg et annet spørsmål, som var om det er noen tatueringer jeg synes det er rart om noen andre vil ha, og da er jeg sånn, ikke det helt da, det er jo, det er bare...
feil sted å begynne, hvis du skjønner. Å se til en annen er alltid feil sted å begynne, det er mer det. Hvis du skjønner, jeg synes det riktigste, hvertfall hvis ofte det man vil med en tatuering er jo veldig kul. Så tenker jeg at alle ideer kommer fra en eller annen form for inspirasjon. Det gjør du uansett. Det finner jeg bare at det
å gå, den enkleste veien er å gå på Pinterest og se noe og ta det. Ikke sant? Se noen andre tatueringer, nemlig. Som kanskje er referanser til noe de har, ikke sant? Ja, men det er bare for enkel, det er en veldig kort vei til inspirasjon. For jeg tenker at folk som tar
tar tatuering i punktum er jo inspirert av noe. Så det kan godt være at du en eller annen gang har sett noe som gjorde at du endte opp med å ta den. Og at du er inspirert av et stiluttrykk av noen andre som gjør noe, hva som helst. Du så et bilde en eller annen gang og du vil ha det bildet på deg. Ja, så veldig ofte er det jo en eller annen form for kopi på en eller annen måte. Kopi og inspirasjon er jo forskjellig. Det er inspirasjon.
Ja, men det jeg mener å si, Frida, er at alle blir inspirert. Og det å gå på Pinterest og bli inspirert, det er også inspirasjon. Det er bare en veldig kort vei fra personlig egen tanke, eller fra den tingen du ser, til egen kreativitet. Den veien er utrolig kort. Mens hvis veien er lengre, så er ofte resultatet kulere. Ja, og kanskje også faktisk mer... Fordi jeg tror det jeg tenker på mange ganger er sånn,
Når jeg går på Pinterest, så er det sånn, blir jeg inspirert eller ønsker jeg å kopiere? Og jeg ønsker jo å kopiere alltid. Jeg blir jo egentlig ikke inspirert. Fordi følelsen av inspirasjon, som er en følelse av sånn, nå klarer jeg å skape noe. Det er jo en følelse du kun finner
i livets gang, hvis du skjønner. Som kan fint være et bilde, eller en annen jentesin tatovering. Det er ikke det. Du kan finne inspirasjon i hva som helst, men en plattform som har samlet verdens kuleste bilder, er ikke et sted du blir inspirert. For det er mennesker som allerede har blitt inspirert, som du da kopierer. Og det er det. Og det er det med interiør, og det er det med farger, og det er ikke noe galt å kopiere heller. Jeg gjør det masse, og alle gjør det. Jeg synes mer at man må være liksom
med å reise med seg selv sånn sett. Er ikke det helt lov det, da? Du hadde rødt gulv hvis du var jeg, jeg hadde lyst på rødt gulv hvis du var period. Det var kult. Ja, ja. Men så er det også en annen ting at jeg ser for meg at hvis du sitter på Pinterest og ser noe, eller bare du elsker å se på Pinterest og se på folk som lager skikkelig fine ting. Ja. Hvis du da gjør det i sekundet du selv skal lage noe, så er den veien en ting. Hvis du ser på Pinterest, du blir...
inspirert, og etter hvert så lager du noe selv, men det er flere år senere da føler jeg meg en gang at den inspirasjonen du har hentet der har gjennom disse årene blitt formet i ditt hodet til å bli noe annet ja, det blir mer sånn, og det har jeg sett en gang, og så bygger man på det, og så har jeg sett det og så vil jeg ha den bare litt sånn eller litt sånn, ja så det å se ut andre men det er en interessant debatt
Ja, for jeg mener i hvert fall det å sjekke ut andres kreativitet, og la det gro og mulle meg inn i deg, eller hva man kan si det. Det med en gang er en helt annen form enn nå trenger jeg å være kreativ, da går jeg inn og henter inspirasjon. Det er to forskjellige måter
hva skal man si, veier da, tenker jeg. Fordi jeg synes at det å se andre som er skikkelig gode på ting, og skikkelig gode kreativt, eller skikkelig gode visuelt, eller liksom, du liker deres stil, det faller godt inn i din hjerne, og liksom, pass med det du gir mening for deg, det å se mye av det, det synes jeg kan bidra din kreative prosess, og bidra deg selv. Og jeg tror at det er veldig farlig hvis man tenker sånn, alt jeg gjør, kan
kan ikke være påvirket av noen. Det er det umulige. Man må også være litt mer reis med at kopi er greit. Kopi trenger ikke være så negativt. Det er kopi. Så er det sånn, ja, kopi. Det var kopi.
Det var dritbra, jeg anerkjenner at det var dritbra, og jeg vil ha det. Ikke sant? Og det synes jeg liksom, i stedet for å noen ganger lure seg, gassleite seg selv til at det var en inspirasjon, hvis du skjønner det selv, jeg bare gjorde det, jeg bare gjorde det. Jeg bare tok det samme jakka. Eller de type tingene der da. Det er helt greit, og jeg synes, jeg har fått sykt mange spørsmål om folk kan ta mange rounder med mine. Fisken, er det noen som har tatt? Ja!
Fisken er det noen som har, og den på foten min er det to som har. Og den sola her er det tre som har allerede, som jeg har fått melding om det er greit. Og det blir alltid sånn, det må du ikke spørre meg om, selvfølgelig er det greit. Det er det sånn der, det er ikke noe man kan eie. Man kan ikke eie det. Man kan ikke eie sånne ting. Man må ta hva man vil, fra hvem man vil, og kose seg med det. Jeg synes det er veldig gøy, fordi jeg hadde en tanke når jeg så leiligheten min var ferdig. Ja.
Fordi jeg ofte ser andres uttrykk og tenker at jeg er kulere enn mine, ikke sant? Og har lyst til det. Men jeg klarer ikke å bli kvitt mitt uttrykk. Hvor mye jeg prøver. Altså, det er helt sykt. Jeg prøver så godt jeg kan at ikke leiligheten min skal se stærn skole ut. For det er virkelig så godt jeg kan. Leiligheten ser stærn skole ut.
Ja, den har touchet seg det. Men den ser ikke veldig fælt ut. Nei, men den har ganske touchet seg det. Og jeg synes det er gøy at jeg ikke klarer å liste av meg uttrykk. For det har jeg prøvd mange ganger. Det gjelder egentlig nesten alt kreativt jeg gjør. Det gjelder spesielt når jeg skal male ting selv, eller bruke form og farge. Jeg er jo overhodet ikke noen kunstner, men jeg har jo gått på steinskolen som har gjort
at åpenbart det er noe jeg behersker i en viss grad. Og jeg husker det så godt da, når jeg var yngre, og prøvde å skulle lage ting, og jeg ville så gjerne ikke være meg, ikke sant? Jeg ville så gjerne lage noe annet, og det var en fin måte å utfordre seg selv på også da. Men hver gang det var som om han på, hva heter det,
Han på UHU, som ville prøve å lage sjokoladekake, og han lagde bare nabolagskake. Sånn er det, med viss kreativ uttrykk. Det er et veldig kjent sitat, nemlig. For det her er jo alle kundene deres største problem. At man er uimponert av ting man kunne lagd selv. Og man vil ikke ha ting som ser ut som du kunne lagd det. Du vil ha noe som ser ut som noen andre har lagd. Og det er det man prøver å rømme fra, og det er også grunnen til at man aldri
at man aldri er fornøyd med det man lager, fordi det ser jo ut som om du har lagt det. Og det er umulig å unnfange, og det er også det som skaper en verdi som andre vil kjøpe. Ikke sant? Det er det som skaper verdien din som kunstner, og det er det du for alltid kommer til å forakte mest. Det er veldig interessant. Og det er et veldig kjent sitat som er sånn, du er ikke fornøyd fordi det ser ut som om du har lagt det. Og så fort du prøver å ta på deg briller som er at du går inn i denne leiligheten, du har ingenting med den å gjøre, noen andre har lagt den, hva synes du om den da? Det
Det er ganske vanskelig, men det er en øvelse man prøver å gjøre når man lager ting, og så bilder og hva som helst. Men hvis en person jeg synes er skikkelig kul, er en eller annen du digger da, du kommer hjem til dem. Og de hadde det akkurat sånn, du hadde vært sånn, å fy faen. Hadde jeg det? Det hadde du nok, mest sannsynlig, for de har jo til og med elementer som du digger veldig som er din identitet, ikke sant? Men du synes det er uimponerende, fordi det er jo det du er mest lei av. Og du har gjort det i alle mulige former, alltid litt derann. Det er helt utrolig. Det er veldig uimponerende. Ja.
og det er det man syns om sine egne ting så fort man lager noe selv så er det uimponerende jeg rister av meg jeg går inn for at jeg skal ikke lage det med den type snørten der og uansett hvor hardt jeg prøver så blir det det jeg føler meg skikkelig sånn han i u jeg vil bare lage skjoldadekake og det blir bare napoletskake som er greit fordi jeg
Jeg elsker napolanskake. Du får bare akseptere at du lager god napolanskake. Ja, det blir god napolanskake. Og det er det man må gjøre. Og så må man heller akseptere at folk kommer til deg, får nettopp napolanskake, og går til noen andre for sjokoladekake.
That's life. That's fucking life, altså. Ja, for det er for eksempel det med farger og sånn da. Jeg er jo egentlig veldig god med farger, hva som passer til hverandre. Men jeg vil ikke. Jeg vil jo ha hva som ikke passer til hverandre. Ikke sant? Det er jo ikke jeg god på. Nei. For jeg er veldig god til hva som generelt liksom regnbusskalaen, og hvordan man toner i ton, og hva som passer sånn sett. Men jeg er ikke god på kjærende farger. Nei. Ikke sant? Og det
Og det vil jeg bli god på. Kommer ikke til å bli god på. Nei, jeg klarer det ikke. Det kommer til å bli 2-2. Ja, det blir 2-2. Ja, men 2-2 på den beste måten. Ja, jeg skjønner hva du mener. Men det er sånn det er. Bare farger som komplementerer hverandre, og ikke farger som skriker fra hverandre. Det klarer jeg ikke. Da er det din signature. Det er min strek. Det er din strek. Vi går ut på den, Frida. Man kan aldri, man blir aldri imponert av ting man lager selv. For man kunne jo lage det selv. Det ser ut som du har laget. Ja, ja.
Kaffeskål, kaffeskål. Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!