‹ Tilbage til podcasts ‹ Kaffeskål med Hollund & Krogh

5/21/2025

#207 "Kjæresten har ikke gått ned på meg på 6 år"

Øyunn og Frida diskuterer lytterspørsmål, inkludert en kjæreste som ikke har gitt head på seks år, og hvor navnene deres kommer fra. De snakker også om harry nordmenn i Spania, effektivitetsjag og behovet for å ta pauser. De avslutter med tips for å takle negativ selvsnakk ved å gi hjernen et navn.

00:00

I denne episoden diskuterer vertene sykdom, stress og viktigheten av selvpleie.

04:48

Innføringen av en mer bærekraftig livsstil i Hellas gir en annen økonomisk frihet og kulturell støtte enn i Norge.

11:26

Et par diskuterer utfordringer i et seksuelt forhold, der hun ønsker mer intimitet enn han er villig til å gi.

15:04

Samtalen utforsker hvordan forventninger og press påvirker seksuelle opplevelser og relasjoner mellom partnere.

18:40

Det handler om å sette grenser i relasjoner, respektere hverandres behov og prioritere hva som er viktig i et partnerskap.

Transkript

Nævnt i episoden

Spansk by med mange nordmenn

En by i Spania med mange norske innbyggere, noe som vekker diskusjon om kultur og innvandring.

Negativ selvsnakk

Øyunn og Frida diskuterer hvordan man kan takle negativ selvsnakk og gi hjernen et navn for å skille selvet fra negative tanker.

Hellas

Øyunn og Frida diskuterer Hellas som et alternativ til Norge på grunn av et mer avslappet tempo og annen kultur.

White Lotus

Øyunn nevner at hun ikke har hatt tid til å se den siste sesongen av White Lotus på grunn av travle dager.

Effektivitetsjag

Øyunn beskriver et høyt tempo i hverdagen, uten mulighet til å senke tempoet, noe som har gjort henne syk.

Harry nordmenn

De diskuterer nordmenn som bor i en norsk-preget by i Spania og opprettholder norsk kultur der.

Frida Kahlo

Frida nevner at folk ofte forveksler henne med den meksikanske kunstneren Frida Kahlo.

Seksuell frustrasjon

En lytter spør om råd for å håndtere en kjæreste som ikke vil gi henne oral sex.

Norrøn mytologi

Øyunns navn, Øyunn, kommer fra norrøn mytologi og betyr «elskede gave».

Frøya

Fridas navn, Frida, kommer fra Frøya, den norrøne kjærlighetsgudinnen.

Benjamin

Øyunn nevner at hun har diskutert å bo i Hellas med Benjamin.

Simpel

Podcasten er produsert av Simpel.

Kaffeskål

Tittelen på podcasten.

Øyunn Hollund

En av deltakerne i podcasten.

Frida Krogh

En av deltakerne i podcasten.

Deltagere

Host

Øyunn Hollund

Host

Frida Krogh

Sponsorer

Simpel

Point

“Jeg vil bare rone.”

Et uttrykk for utmattelse og ønsket om å hvile.

“Den friheten er det som er penger.”

Et synspunkt på at tid og frihet er mer verdifullt enn materielle goder.

“I Norge er det jo sånn, jeg tjener ikke så mye penger, og nå må jeg på NAV og bli satt i fengsel, for jeg kan ikke råd til å betale lånet mitt.”

En ironisk kommentar om økonomiske utfordringer i Norge.

En tredjedel av alle innbyggerne i denne byen er norske.

En bemerkelsesverdig statistikk om en norsk by i Spania.

“Jeg vil bare ha penger for å betale meg ut av Matrixen.”

Et uttrykk for ønsket om økonomisk frihet og et liv uten begrensninger.

“Hvis du bosetter deg i en norsk by i Spania, må du være for en veldig liberal innvandringspolitikk.”

En provokativ påstand om politisk holdning og bosettingsvalg.

“Barn er jo kjempeflinke på å lære språk.”

Et positivt synspunkt på barns språklige evner.

“Det er seks år siden jeg ble slikket sist, og jeg savner det.”

Et åpent og direkte uttrykk for et seksuelt behov.

“Man kan ikke endre noen.”

Et realistisk perspektiv på parforhold og forventninger.

“Å gi hjernen et navn: En genial måte å håndtere negativ selvsnakk.”

Et tips for å forbedre mental helse.

Påstande

Å ha et høyt tempo og effektivitet kan føre til sykdom og utbrenthet.

Basert på podkastdeltakernes egne erfaringer.

Det er store kulturforskjeller når det gjelder arbeid og familieliv mellom Norge og Hellas.

Basert på podkastdeltakernes erfaringer og observasjoner.

Nordmenn i utlandet skaper ofte 'norske byer' med norsk kultur og skole.

Basert på et eksempel med en norsk by i Spania.

Åpen kommunikasjon om sex er viktig for et sunt parforhold.

Basert på en diskusjon om et parforholdsproblem.

Å gi hjernen et navn kan være en effektiv metode for å håndtere negativ selvsnakk.

Basert på et tips fra en lytter.

Lignende

Loader

En podcast fra Simpel.

Du hører på Kaffeskål med Holdun og Krog, og i dag er øynene litt pyske. Så derfor tar jeg helt styring her i introen, vet du, og så leser jeg opp litt gode spørsmål fra dere, og snakker vi litt om å gi et navn til hjernen vår og slutte å være så slemme mot oss selv. Kaffeskål! Kaffeskål! Hei, hei, hallo! Hei, går det bra med deg? Nei. Du høres litt pysk ut. Jeg skal faktisk ærlig innrømme at jeg er syk. Ja.

Nei. Og jeg er så syk. Jeg snakket jo om de der after-sorene og så videre siste episode, og det har bare... De ble borte. Men forskjølelsen, den har bare forverret seg.

Skal jeg si noe litt irriterende som er sånn mamma sier, men sånn, tror du det er fordi du har slitt deg litt ut og puttet litt høyt tempo i det siste, eller? Ja, men jeg har ikke mulighet til å ta noe lavere tempo. Nei, det er det jeg pleier å si til mamma, akkurat med akkurat den tonen. Jeg synes det er sånn sitt enoing når folk er sånn, ja, du må nok rone, så er det sånn, oh no fucking shit, det er bare det jeg vil. Jeg vil bare rone. Jeg begynner å grine av tanken på rone. Og jeg er på ekte, og det er sånn, de siste ukene, de siste månedene, så har det vært...

Det er ikke en dag som ikke er effektivisert til punkt og prikke. Hvis det er en helg, så er det sånn, ja, og da må jeg ha to timer til å sove ekstra. Ja, og det er også i planen. Fordi så er det rett oppå nikket. Du ser litt gærne ut da.

Hvis du skjønner, så er det en professor som holder på å miste deg. Ja, jeg vet det. Jeg ser jo helt ut som når jeg hadde eksamensperioder på studiet og sånt. Nei, det gjør det ikke. Du ser bedre ut enn da. Da hadde du i tillegg kjøtt sår i trynet. Ja, for jeg blir stresset av å pirke trynet. Det var middelslukk, i hvert fall. Ja, jeg jobber veldig hardt med å ikke gjøre det nå, faktisk. Men du ser mye bedre ut enn det, så det kan du i hvert fall vite. Takk. Men du ser sliten ut. Jeg er veldig sliten. Jeg er begge deler, så det er jo fint at jeg er sliten og syk. And I look the part. Du kan høre på den sangen til Lille Cæsar som går sånn.

Sina og litt trøtt. Det føler jeg også, litt sina. Og veldig trøtt. Perfekt.

Det er rart det der når det er sånn, og jeg tror det er mange som har det sånn, altså spesielt i epoker i livet sitt, at det er sånn, her er det ikke rom for å hente seg inn. Det er veldig farlig, for da blir man syk. Man kan bli utbrønt, ja. Plutselig så sier kroppen, nå har du ikke noe valg. Men ja, nei, jeg håper jo at jeg ser lyset gjennom tunnelen, men jeg er dessverre litt pysk i dag, altså. Pyske Sara. Det er sånn, du vet, når du bare er sånn, hele halsen er raspet opp. Ja.

Og det som var irriterende var at vi fikk jo dette samtidig for bare noen uker siden, tror jeg da. Under det. Og så ble vi syke. Hadde helt likt sykdomsforløp. Helt, exakt. Og ble friske igjen, ish. Men slimet stoppet aldri hos meg. Og nå kommer da bare kraftigere runde to. Jeg ble jo faktisk helt frisk. Slimet bare gikk opp av hodet. Opp på toppen. Føltes det ut som. Kom ut av kraniet på toppen, sånn. Men jeg tror det var fordi jeg hadde muligheten til å ta meg noen dager hvor jeg hvilte helt. Ja, og det er...

Det smarteste man kan gjøre, altså. Og jeg vet jo det selv. Det er jo bare at du pusher den fordi du er stressa. Ja, men jeg har ikke noe å renovere, så det var helt greit, hvis du skjønner. Det var bare å ligge... Kjedelig var det, men ikke det samme. Jeg hadde ikke noe jeg måtte gjøre som ikke var på mobilen eventuelt, da. Så jeg kunne ligge og gjøre det. Ikke sant? Og det er jo ikke like krevende for kroppen. Og du vet når den siste episoden av White Lotus kom, du vet når du hver dag i to uker har lyst til å se den, men du finner ikke et smutte

tull i dagen din til å kunne sette på en episode av White Lotus. Det vet jeg ikke, nei. Det har jeg aldri opplevd. To uker, og det er en episode, og hver kveld så er jeg sånn, det er for sent, jeg må legge meg, for jeg skal opp tidlig i morgen. Jeg kan ikke se den i dag heller. Jeg er grufullt. Det er jo et utrolig... Ja, ja, det skjønner vi. At det er et luksusproblem, whatever, men det er fortsatt et problem, og jeg... Nei, jeg har aldri opplevd det, faktisk, at jeg ikke har mulighet til å rekke å se en serie.

en serie, da er det i så fall fordi jeg har hatt det så gøy du vet sånn festivalweekend eller noe og så har det kommet ut en finalesepisode men du bare, jeg får ikke sette fly, hver dag er det bare frostbo

Bort til kveld er det moro. Det er noe mer sånne type ting. Jeg har aldri vært så stresset av det. Man blir mer og mer, den friheten er det som er penger. Det er det som er så skipt. Fordi jeg vil jo, det er ikke pengene jeg utetter etter seg selv. Jeg kan ikke kjøpe meg så mye materialistiske ting. Jeg utetter det hele tatt. Det er tiden. Det er å kjøpe seg tiden til å kunne på trivest være med familie. Og de du er glad i, og tilbringe tid med dem. Og du trenger ikke være på en luksusferie. Bare være sammen.

Men det er jo det som er vanskelig i Norge, at å velge det livet uten å da velge en stor karriere ved siden, er nesten umulig. Det er jo derfor jeg ofte tenker at jeg tror kanskje jeg burde egentlig flytte til Hellas eller noe sånt, for det er jo sånn familien i Hellas på en måte, jeg skal ikke si at de ikke jobber hardt, for det gjør de jo, men det er bare et så mye saktere tempo enn det er i Norge. En helt annen kultur. Ja, det er en helt annen kultur rundt arbeid og timene du må putte inn. Det tillater mer tid til å være med familien. Det tillater enormt mye mer tid.

tid til bare å leve og være, også fordi samfunnet ikke krever en så høy inntekt av deg, rett og slett fordi ting er utrolig mye billigere. Så det er også veldig mye mindre jag om å ha en veldig høy inntekt, ikke sant? Fordi det løser seg, spesielt hvis man er single og sånt da. Eller ikke har barn, eller da er det ikke veldig vanskelig å bare ta seg mye tid og være sånn, vet du hva, jeg tjener ikke så mye penger, men jeg har det bra. Mens i Norge er det jo sånn, jeg tjener ikke så mye penger, og nå må jeg på NAV og bli satt i fengsel, for jeg kan råd til å betale lånet mitt, ikke sant? Så det er ikke helt det samme.

Det er faktisk ikke helt det samme, og jeg føler også at spesielt når vi snakker om Hellas, der hvor du har familie, så er det også litt en veldig kultur for det å stille opp for hverandre, og fikse ting for hverandre, og bytte handler, og en helt annen type sånn kultur. Som jeg vil si at man sikkert finner mange steder i Norge, og det er det overalt i Norge, og det er veldig mye som stiller opp for hverandre, men det er på en helt annen måte.

Du kunne aldri liksom følt at i Norge, jeg tenker å jobbe, for jeg vil bare hjelpe hverandre, og så får jeg middag der, og så. Det kunne du nesten i den landsbyen. Ja, men det kan jo være flere der, i den landsbyen. Det er jo ganske mange alternative mennesker på den siden landet,

av fingeren nede i Hellas her, det er mye gamle raver fra Tyskland og mye forskjellig som bare lever hånd til munnen da, som er da byttetjenester og sånn der, og ja, det er en mann oppe i den nabolandsbyen som trenger huset sitt malt da maler jeg denne måneden, tjent inn nok til å leve i to måneder til og så er det sånn, åja, nå passer jeg dyrene til naboen som har en gård det er veldig mange som lever sånn der, og det går helt fint da, jeg vil jo

aldri levd sånn, rett og slett fordi det jeg trenger litt for å sikre bæret inn i meg selv at jeg vet at jeg er gud med meg selv, fordi jeg har en eller annen jobb men det kunne vært hva som helst, det er akkurat det fordi man tjener så dårlig der, men ting er også så billig, ikke sant? Hvis jeg hadde jobbet i bar der og tjent 6 euro i timen, som er helt sykt lite, og leia mi hadde vært 1000 kroner i måneden, da hadde det gått

Det er jo det, og det er forskjellen. Jeg er helt enig i det, og det er litt som denne Matrixen vi alltid snakker om, men føler man blir eldre, så er det som om man bare vil betale seg ut av Matrixen. Det er det det egentlig handler om, jeg vil bare ha penger for å betale meg ut av Matrixen. Jeg vil ikke leve som jeg må leve. Jeg er helt enig. Men apropos, bare siden vi snakket om Hellas nå, og tyskere som bor der, så så du den TikTok'en, om hun som snakket om den norske byen,

i Spania. Ja, jeg visste jo godt om det her. Jeg har jo venner som har bodd der i ungdomsårene, når vi plutselig var de sånn, nå bor vi i den norske byen i Spania. Jeg synes det var, det er altså da en by i Spania, hvor hun sa det var 20 000 innbyggere, og 5 000 av dem

er norske. En tredjedel av alle innbyggerne i denne byen er norske. Og de har norsk skole, de har 17. mai, de har masse norske restauranter. Norsk menyn, du kan lete alt på norsk. Alt er norsk-spansk by, liksom. En spansk-norsk by. Og jeg vet ikke, det eneste på å tenke er jo bare...

tenk hvor jævlig vi hadde reagert i Norge hvis vi hadde fått en ikke-norsk sted hvor det var en spansk by. En spansk by? Vi hadde, nå sier jeg jo vi da, men jeg tror vi klikk jo bare fordi vi får en moské, liksom. Vi klikk.

Ikke bare fordi folk ikke har begynnet, liksom. Ja, eller fordi vi har flagg i flåget. Ja, men det er jo helt sant. Jeg tror vi hadde reagert veldig dårlig på en spansk by. Det tror jeg. Ja, jeg tror det. Men vi hadde reagert enda dårligere hvis byen var ikke også innenfor Europa. Vi er jo såpass rasister her at vi hadde reagert veldig mye dårligere hvis det var for eksempel med en sterk anerligion tro. Det hadde vi ikke spist til middag, for å si det sånn. Men hvis vi ikke hadde levd

av ressursene som olje og laks og slikt, og måtte leve på turisme, så hadde vi mest sannsynlig synes det hadde vært veldig greit. Ja, det vet jeg ikke helt, for det viser seg at de fleste, som Barcelona og sånn, de lever jo av turisme, men de synes ikke det er greit. Nei, jeg mener bare... De har det helt gjerne med det. Ja, det vet jeg. Men jeg mener at grunnen til at vi setter

og så selv over andre og har blitt så utrolig assholes er fordi vi mener at vi har liksom ikke behov for noe hjelp fra noen noen gang ikke sant? Alle skal bare komme og ta det vi har som vi har fortjent. 100% ja, hvis vi hadde hatt en kultur som var mer sånn der det er veldig vi er avhengig lukrativt for oss absolutt halve Søra Europa kommer opp hit i sommer og besøker oss så hadde vi jo hatt

en helt annen vennlighet mot de menneskene, fordi det er alt å ha med penger å gjøre, vet du. Penger, penger, penger! Ja, så det er det. Det er interessant, jeg lurer på hva det er det. Jeg lurer på hva spanjolene mener om den byen. Ja, jeg tror de sikkert er litt fane av en by, hvis de skjønner at det er samlet. Slipper å ha Norge... Derfor trenger de ikke å dra dit. Der er de nordmennene, liksom. Men det er deilig å ha det konsentrert. Men det kan være derfra da, før det ble...

Ja, det må være veldig rart. Innvandrer av Norge, liksom? Ja, ja, ja. Det er veldig rart. Det må være veldig rart. Ja, eller kanskje de digger det? Jeg vet ikke, jeg aner ikke. Jeg vet ikke. Jeg bare satt og tenkte, hvis noen av de som bor i den byen noensinne mener vi bør ha en streng innvandringspolitikk, fuck off. Ja.

Ja, ja. Fuck off! Det er det eneste kriteriet jeg har. Du må være for en veldig liberal innvandringspolitikk hvis du bosetter deg i en norsk by i Spania. Ja, definitivt. Og jeg har alltid syntes det er så merkelig at folk har lyst til å leve i en annen...

Men de har ikke lyst til å leve i en annen kultur, de har lyst til å leve i et varmere klima, med norsk kultur. Og i et varmere klima kan jeg skjønne veldig godt. Jeg kan skjønne det, men jeg synes det er problematisk for meg. Det er så sykt, bare sånn, kom igjen. Når du først skal flytte ganske langt, ganske fire timer unna Norge med fly, så synes jeg det hadde vært gøy at man da også ønsket å faktisk sette seg litt inn i en annen kultur, at det hadde vært en del av ønsket. Men de vil bosette seg da i denne norske byen og gå på norsk skole.

Og det for meg, det knyter seg, vet du. Det synes jeg, ja, for det er ikke bra nok med andre skoler, eller? Ikke sant? Ja, nei, det liker jeg ikke. Hvis jeg og familien min noen gang skal bo noen år i et annet land, så skal det være med mennesker fra det landet. Helt enig. Det er jeg enig i. Jeg er ingen fyll om. Jeg er enig. Men du, du! Og hvis jeg er kjempelenge til annet land, og jeg er ikke så veldig ofte, jeg er veldig lenge borte, så ja, jeg savner melkesjokolade jeg også.

Hadde digga om jeg kunne fått tak i melkesjokolade. Men jeg hadde liksom ikke... Men hadde følt også litt fake, eller? Ja, jeg vil gjøre litt jobb, ja. For å få den melkesjokoladen, da. Ikke sant? At det ikke skal være sånn der jeg mest ikke bare er på Coop, liksom. I Spanien. Jeg antar ikke noe om denne norske byen, så jeg synes det var gøy.

i sånn enebakk, ikke sant? Harry folk. Det er jo det mest harry du kan se for deg. Det er veldig harry harry vibes. Ja, det er gitt harry. Det er gitt harry. Så selvfølgelig har jeg kjennskap til det, for det er jo folk i klassen min som er sånn, nå skal vi ta to år i Spania, jeg skal gå på den norske skolen, ikke sant? Det er veldig sånn... Ja, det gjør vel kanskje da så foreldrene, for at det skal være lettere for barna å komme tilbake og sånne ting. Da tenker jeg sånn, er det ikke utrolig bra for barna dine å bli utfordret? 100%! Lære seg nytt språk. Barn er jo kjempeflinke på lære språk. Du har muligheten til å eksponere barna dine til å bli god i spansk.

Ja, det er fantastisk. Hvorfor ikke? Hvorfor ikke? Hvorfor ikke?

Hvorfor ikke? Jeg hadde vært sånn hvis mamma og pappa skulle hatt meg i Spania i tre år når jeg var liten, og ikke satt meg på spansk skole. Jeg hadde vært så sint når jeg kom hjem. Ja, når jeg ble gammel. Og var sånn, jeg kan bare hola, signora, liksom. Jeg kan ingenting mer. Hola, signora, I want a Norwegian menu. Det er jo... Ja, for vi har snakket om det, jeg og Benjamin. Vi har vært sånn, å, det hadde vært sykt nice å plutselig bo noen år i Hellas med barna og sånt, hvis vi får barn og familie. Og da kan jo de bare lære seg gresk. Det er jo dritvanskelig å lære i voksen alder. Men barn kan bare lære seg det. De kan lære seg det dritskjapt. Noen år.

så kan de bare fly rundt der. Tenk for en gave å kunne gi sine barn, tenker jeg da. Også den der fake, det er jo mer det jeg synes er den der fake-kultiveringen, at det er sånn der ja, men jeg har bodd litt i andre land. Nei, det har du ikke. Det får du ikke lov å si hvis du har bodd i den norske byen i Spania. Så, det her er en jente, som har vært sammen med en gutt i fem år. De har vært veldig bra sammen, men når de har sex så vil han aldri gå ned på henne. Nei. Hun

Hun har gått masse ned på han, og hun vil gjerne at han skal gå ned på henne. Og vil han at hun skal gå ned på han også? Det tror jeg ingenting om. Men hvis hun går masse ned på han, så sier han ikke nei. Han sier jo ikke nei. Nei. Da liker han det jo litt, ikke sant? Ja, det virker jo sånn. Som han liker det ganske masse. Hun har spurt hvorfor, ikke sant? Hun får ingen svar. Men han har gjort det én gang med eksen. Men sier han at han vil eller ikke vil? Han sier han ikke vil. Det er seks år siden hun fikk headsyst, og hun vil ikke leve resten av livet sitt uten et slikk.

Rett og slett. Det høres ikke ut som et forferdelig liv, skal jeg være helt ærlig med. Den øynene mine. Øynene. Neida. Nei, jeg... Ok. Jeg tenker jo med en gang at han kanskje er homofil. Ja, men nå er ikke jeg lesbisk bare fordi jeg ikke er så glad i å suge, Frida. Godt poeng. Så det tror jeg ikke man trenger å dra den til at man skal sette spørsmål til ham ved legningen hans, fordi han ikke liker å gå ned. Nei, nei, men det hadde heller ikke vært helt ok da, da.

Åh, men ja, det er jo det da, at kanskje du rett og slett er nødt, og det er jo vanskelig at du er nødt til å tvinge frem at dere må ha en samtale om det, på det nivået hvor det er sånn, vi må prøve mer. Ja. Er det det at han synes det er litt ekkelt med å slikke en vagina? Ja. Fordi jeg synes ikke det er...

sykt rart at man synes at det er rart. Nei, jeg synes ikke det er rart, for jeg synes jo helt ærlig det virker ganske ekkelt å slike en magi, da. Ja, og jeg er helt enig, jeg har ikke så lyst til det. Og jeg synes heller ikke det er rart når jenter synes det er litt ekkelt å suge en kukk. Jeg synes ikke det er rart. Det er helt fair å

Absolutt. Og ikke bare være sykt tiltrukket til å holde på med det. Men siden hun åpenbart har hatt sex med andre før, så skjønner jeg at det kanskje kan føles som en veldig overgang da, ikke sant? Ja, men det jeg tenker er at kanskje man skal være sånn, ok, hva trenger du? Er det det at du faktisk synes det er litt nasty? For da tror jeg liksom man kan finne ut av ting hvor det er sånn, jeg vet om jenter som er sånn, for at jeg skal suge kjæresten min så må han dusje.

Ja. Som har en sånn greie på det, at det er viktig for dem, fordi hvis ikke kommer det ikke til å klare å nyte det, da er det helt... Ingen vil at noen skal suge deg når du ikke nyter det. Helt enig. Det er en greie, liksom. Ja. Og man kan finne sånne type... Ha en samtale, da, hvor det er sånn, er det noe med det? For da kan du jo faktisk... Jeg synes hun burde si noe jaktende enn sånn til oss, som er sånn der, det er seks år siden jeg ble slikket sist, og jeg savner det, og jeg vil... Men hun burde si sånn, kommer du aldri til å gå ned på det? Ja, akkurat det. Hun burde si det så direkte som hun sier det til oss, sånn der, jeg savner det, og...

Og hva enn det er, så er det ikke noe problem for meg å høre hva det er. Hvis det er det at du synes det lukter vondt, ok greit, da må vi tenke rundt det. Hvis det er det at du synes det er litt redd for at det er uhygienisk, redd for at det smaker tiss, ok greit, da kan vi jo alltid gjøre det etter at jeg har tatt et bad. Altså skjønner du at man prøver da å bare ligge deg helt på tilbudssida til å bare være sånn, vet du hva?

Jeg skjønner at det er et eller annet her, men jeg føler du ikke tørr å si hva det er. Og uansett hva det er, så sårer det meg mindre enn at du aldri skal gi meg head. Og at dette er et tabu i vårt forhold. La oss bare snakke.

om det liksom, for det er også unaturlig å ikke snakke om det når det er en helt standard del av sex, ikke sant? Så hvis det skal ignoreres for alltid, så er jo det også rart. Ja. Det synes jeg du skal si. Og det kan også være at han har fått en sånn, det tenker jeg da, kan han ha fått en sånn, når han vet at det er noe du veldig gjerne vil, som han egentlig ikke vil, så er det veldig sånn, hvis det da hele tiden er sånn, og han vet at det ligger en forventning der, at det kan også sette opp en sperre. Ja.

På ekte, det kan jeg føle på. Ja, definitivt. Hvis en jeg er med veldig er det virkelig at det skal suge, så får jeg en sperre. Kanskje han da en eller annen dag har tenkt, nå kunne jeg egentlig gjort det, men nå er forventningene så høye til det, at det blir veldig mye oppmerksomhet på det, at når han først skal gjøre det da, så blir det sånn, oi, nå skjer det! Nå skjer det etter fem år! Og det er jo veldig mye press å ha på seg. Så nå skjer det! Bam, bam, bam, bam! Det kunne jeg følt veldig på. Ja, det er en forventningsgreie der, at man må ufagliggjøre det litt igjen, liksom. Kanskje hun kan...

at hvis han aldri vil det, så kan de jo invitere en som liker å slikke kukke inn i CV-en. Det kan jo være, hvis han ikke vil at det skal være en gutt, kan det jo være for eksempel en bifilhjemte, eller en annen som har lyst til å slikke henne, mens CV-en lærer. Det er jo et forslag, da. Men jeg tror, er det mulig å også kanskje foreslå slikkemaskin? At han bruker slikkemaskin på henne? Ja, og så har han hodet bare sånn ved låret.

Ja, det er det vi begynner der da. Og så sagt men sikkert, kanskje han da får et mer avslappet forhold til det, så han etter hvert også har lyst til å bruke tunga. Ja, for det er jo, jeg skjønner veldig at ikke bare sånn, åja, du blir slik for å komme, men sånn også bare sånn, det er jo kanskje en del av at man liker ikke at partneren din synes noen av delene av deg ikke er hot. Ja, jeg skjønner det. Jeg skjønner det så godt. Ja, det føles meg litt avvist da. Jeg er helt enig, jeg har ingen problem med å forstå at dette ikke er en

nice situasjon, at det er sånn, hvorfor i helvete har kjæresten min så mye mot å gå ned på meg? Det er skikkelig lite hyggelig. Han skal elke meg og synes at jeg er hot på alt. Ja, ja, ja, 100% og, men jeg tror det er også viktig å legge ved at alt er ikke en refleksjon av

av deg. Ikke det hele tatt. I det seksuelle da, for det føler jeg veldig ofte man tenker. Det er akkurat som at når gutter ikke får den opp, for eksempel, så kan det være mange grunner til det. Det trenger ikke å være at de ikke er attraktert av deg. Nei, som oftest ikke. Som oftest ikke da. Det kroppslige har oftest mest med den kroppen det skjer med. Ikke de uteforstående faktorene av at de andre liksom. Jeg tror for min del, uansett hvem jeg hadde vært sammen med, så ville jeg hatt...

samme forhold og lysten til å gå ned på noen. Den vil ikke øke. Fordi det er personlig. Det er jo en trøst, faktisk. Det er faktisk en trøst, da. Og det er fint å ha den samtalen nå. Ikke sant? Jeg tror rett og slett samtalen trengs å has. Ja, og det virker jo som du har tatt opp og spurt han, så det virker jo som om du ikke har gjort det. Men at du rett og slett mer litt sånn dette er ikke noe valg, snakk om eller ikke snakk om. Legge litt press på at det er litt alvorlig for deg. Det er det jeg skal ha sex med for resten av livet mitt. For håpentligvis er det en

eneste som kan slikke meg for resten av livet mitt. Og så vil du ikke snakke om det. Det er en ganske stor offring. Ja, for hun skriver jo akkurat det at hun vil liksom ikke mase å være en drittseks og det skjønner jeg jo. Ja, hun vil ikke legge det preset som er sagt om. Nei, men det er jo også sånn det er ikke mas på det punktet her når det har gått fem år synes jeg det er mas. Nei, og det er også sånn hvis han da sier dette er et

helt udiskuterbart tema for meg altså sånn jeg kommer aldri til å gjøre det det er ingen spørsmål så har du i hvert fall et svar og et svar med at det er sånn da må du vurdere det i ettertid og det har han rett til på en måte 100% det er det også 100% og da må du bare vurdere hvor viktig det er som du skriver og aldri bli skikket hjem ikke sant? og hvis det er noe du ikke kan leve med da må du finne en kjæreste som kan det

Rett og slett. Men jeg tenker også at det har sikkert bygget seg opp for deg som en greie nå, ikke sant? For det er jo sånn åpenbart ikke det vanskeligste i verden å gi avkall på én ting i sex hvis dere har amazing sex ellers, tenker jeg da. Ikke sant? Og du elsker han. Men ja...

Det er nok noen litt tøffe samtaler og litt direktehet som må fram her. Og jeg tror dere er trygge nok på hverandre til at det ikke er livsfarlig. Ja, enig. Og det er som den der, jeg føler vi ofte har den der, man kan ikke endre noen, og det er jo liksom, det er veldig legit. Du kan ikke endre noen, og hvis noen ikke har lyst, som faktisk ikke liker det, og ikke kommer og har bestemt seg for at det er en ting de ikke vil gjøre i livet, så kan man bli skuffet, og man kan, men man må komme til det punktet hvor da må jeg ta valget. 100%. Mm.

I hvert fall vi ofte sier sånn, og hvis ikke det, så må du finne noe annet. Vi sier det ofte, men det er fordi det faktisk er helt sant. Noen ting, hvis ikke du er villig til å offre, eller liksom, du må sette dine grenser, og da må du også respektere andres grenser. Og hvis de ikke passer sammen, så kan man ikke tvinge det. Nei, det er jo ikke sånn at vi er sånn, kasten på dinger, for den ikke vil gi head. Det er jo ikke det, men vi sier bare at vi begge skal få sitt ideelle utfall. Ja, og hvis du kjenner at jeg må ha head, da kan du ikke være sammen med en som aldri har lyst til det.

Har lyst til å gi hend. Men kanskje du finner at det var ikke så viktig. Du måtte ikke ha hend, du ville heller være sammen med han. Det er så word da. Ja, det er litt word.

Vi har en jente som lurer seg utrolig mye på navnene våre, så hvor de kommer fra. Og hun har aldri hørt det åpenbart, så er det jo litt rettet til deg først. Men hun har også slengt på for å være hyggelig på slutten, at hun også er interessert i å høre om historien til navnet Frida. Men jeg tror øynene var virkelig det mest interessante. Tror du det? Jeg tror vi alle kan være enige om det. Ja, men du fikk mest interessant personlighet, og så fikk jeg mest interessant navn. Oi, det vil jeg ikke si. Men ja, fortsett. Mest interessant klesstil. Oi, ok. Mest interessant...

Øyund, det kommer fra norrønnmytologi. Øyundi. Jeg vet egentlig ikke så mye mer enn det. Altså sånn hvor du kommer fra, vet jeg ikke så mye mer, men jeg vet at det betyr elsket gave. Sånn nydelig. Ja, elsket gave betyr det. Sånn nydelig. Ja, det visste du jo, Frida. Øyundi.

øyen den elskede gave inni verden. Ja, det er koselig, for jeg er jo ikke en att på klatt, men jeg er jo liksom siste mann i søskenklokken. Så det var nok ikke planlagt. Så når jeg kom, så var det, synes jeg det passet da, at jeg var liksom en gave på slutten. Å, det er koselig! Ja, det er veldig koselig. Jeg synes også, det minner litt om en sånn, det er litt i den islandske familien, på en måte. Eller sånn, det hadde ikke overrasket meg om jeg møtte noen som var et

øynene med sånn to prikker over, og ojon der oppe, hvis du skjønner. Og jeg elsker de sirlandske navnene, det er en av mine største pleasures, jeg elsker de. Ja, jeg tror når man heter et navn som veldig få heter, så får man en, jeg tror alle får en veldig sterk identitet tilknytning til navnet sitt, uten tvil, det har jeg ingen tvil om. Men når du heter et navn som veldig mange også på en måte legger merke til, og også veldig mange har kun ditt ansikt til det navnet, sånn, jeg har jo, jeg vet at det finnes flere som heter Øyvind, jeg har jo

En gjeng med øyner som følger meg på Instagram, som jeg synes er veldig gøy. Jeg må beklage til dem. Det er alltid veldig kjedelig når du har et unikt navn, at en blir kjendis med det navnet. Det er det verste. Det er det verste. Så det beklager jeg, virkelig. Men ja, jeg tror du får en ekstra tilknytning til navnet ditt, siden det er så unikt for alle som hører. Ja, ja.

Jeg er enig, jeg liker det, og det gir meg... Jeg tror du har inspirert mange til å kalle babyen sin Øyvind. Oi, det hadde vært sykt. Ja, men det tror jeg jo, fordi du har jo gjort det mer kjent, åpenbart, så jeg tror bare mange ikke har hørt om det. Jeg har i hvert fall merket veldig forskjell på at før, og det er åpenbart fordi noen vet hva jeg heter, men jeg tror også folk har hørt deg, ikke sant? Og vet hvordan du uttales og sånt. Fordi før så fikk jeg sykt mye spørsmål om Øyvind, oi, hva var det? Øyvind? Ja, Øyvind, hva sa du? Og liksom, hvis jeg sier Øyvind, så sa de sånn, ja, men etternavnet ditt...

Fornavn ditt, mener jeg. Det var det som stod på rustekortet mitt. Men jo, at folk spurte meg alltid sånn, ja, men jeg trenger fornavn ditt hvis jeg melder meg på ting eller sånne ting. Og så sa jeg, ja, det er Øyvind det, etter at han er krog. Men i hvert fall, blunka jeg til sluta. Jeg tror det nå renner fortere

fortere av tunga til folk fordi de har hørt det før. Ja, det tror jeg også. Du har virkelig slått et slag for navnet. Ja, men det er ikke sånn at hele befolkningen vet om Øyvind Kroger. Nei, men jeg mener bare at når du hører mer... Ja, i min svære i Oslo... Og på TV, hvis man ser på julekalender og noen på julekalenderen sier navnet Øyvind, og du hører det, så er det lettere neste gang du møter noen som heter Øyvind da å huske hvordan man sier det. Ja, og det tenker jeg er med andre litt vanskelige navn også, sånn Tarjeir og sånn. Ja. Tarjeir.

Eller han der Mimir. Mimir, ja. Hva er det for noen av dem? Hvis jeg hadde lest det første gang, hadde jeg tenkt, hæ? Mimir? Ja, da hadde jeg begynt sånn. Men nå vet jeg at det er Mimir. Ja, men en gang. Så er jeg helt rå på den. Så du har godt poeng der, Frida. Bare fordi man er med et sted hvor de trenger ikke engang å registrere hvem jeg er, men de hører det navnet, så har det blitt

Ja, lettere å uttale. Så jeg har rett og slett tatt øynene opp og frem. Jeg tror du har det. Hva med Frida da? Det er jo også i den nordjønne familien. Det er jo etter Frøya, kjærlighetsgudinnen. Og det betyr vakker jomfru. Så en av de er riktig for deg da? Jeg var jo en vakker jomfru da, i fremtiden. Så nå er jeg en vakker kvinne. Hva kaller man seg når man ikke er jomfru lenger? Ingenting. Nei.

Det burde vært et navn for det, sånn jomfru og blomfru, skjønner du? Men jeg synes kanskje ikke man skal bli beskrevet som nå er du pult, hvis du føler. Også litt rart at man skal bli beskrevet som nå er du ikke pult. Ja, det er jeg enig i, men det er derfor jeg synes vi trenger flere pulebeskrivelser, egentlig. Jeg får veldig ofte i veldig vanlige skandinavier, veldig mange som heter Frida, Frida svensk, Frida dansk og Frida tysk. Frida, ikke sant? Ja.

Men også veldig, veldig vanlig i latinamerikansk del av verden. Så når jeg er i Amerika og bestiller meg Uber, så er det ingen som forventer noe annet enn en meksikaner som kommer inn i Uberen. Hvor er du sammen med Frida? Frida. Åja. Frida Kahlo. Ikke sant? Frida Kahlo, ja, selvfølgelig. Og alle tror jeg er oppgatt etter Frida Kahlo, når jeg ikke er. Du er oppgatt etter?

Frida med hjerte i hånden. Den der 80-tallsfilmen med hun søte jenta. Og det er moro, fordi da opplever jeg mye nede i USA. Jeg kommer inn i Nubæren, og jeg er skandinaver. Og de sier, wow! What the fuck?

Fuck, I've never seen anyone look like you and named Frida. Fordi det er veldig vanlig da. Meksikansk navn. Ikke sant? Så de synes det er helt fint det. Og så er jeg sånn, it's really common in Scandinavia. People do name their children Frida all the time. Men jeg er veldig fornøyd til at det er et basic navn, det vil jeg si, relativt. Men jeg synes ikke det er liksom...

blant de kjedelige av de basic'e. Og jeg synes det er en av de søtere. Jeg synes det er i familie med Tuva. Å, akkurat det jeg skulle si! Jeg skulle si det! Det er som Tuva. Det er veldig familie med Tuva. Tuva, Emma, Frida. Jeg synes de er veldig like. Og så er det en annen basic som er Emilie, Julie, Karoline. Det er veldig forskjellige basic-familier. Men jeg synes det er en av de gulere navnene, mer søte og sprettende. Lotta, Frida. Det er liksom...

cute. Så jeg har alltid hatt veldig sånn... Jeg er veldig fornøyd med navnet mitt, og veldig glad jeg ikke heter Iben August, som mamma ville skjøte. Jeg synes det er ganske fint det også. Men jeg synes det er tungt å danse. Jeg liker to navn. Jeg vil ikke hete Iben August Holland. Men Iben Holland hadde vært fint da.

Men Iben er også veldig sånn... Jeg synes med min personlighet... Du ble ikke etter August Tollund. Jeg synes August er kulere enn Iben. På meg. Fordi jeg synes jeg er så sykt som personlighet som er sånn, jeg er litt annerledes. Jeg har gått på kineskole. Og så i tillegg skal jeg hete Iben. Det blir sånn veldig insufferable. Da er det bedre at jeg er sånn, å jeg har et helt vanlig navn. Jeg skjønner hva du mener. Jeg har myket opp litt. Ikke om å gjøre hver det mest mulige type til. Nei. Men jeg liker veldig godt Frida satt sammen med Holden.

Det liker jeg veldig godt. FH er en god balanse. Og jeg slår et slag for Tore Navn nå. Jeg liker det veldig godt. Jeg tror jeg har lyst til å videreføre det når jeg får barn. Det blir vanskelig. Hvordan skal vi gjøre det med etternavn? Man må velge det beste. Nå har jeg allerede snakket om det. Min drøm er å få meg en mann som har lyst på mitt etternavn. Krog?

Det er jo et veldig klassisk, nydelig norsk navn. Jeg synes bare Øyvind og Oddne Krog. Og Oddno er jo også veldig nordrønt norsk. Han har også et litt spesielt fornavn, så han trenger ikke ha... Oddno og Odun og Krog. Vet ikke hvorfor jeg lager islandstilekt alltid, men det er fordi jeg liker det veldig. Oddno.

Oddene Krog, det hadde vært kult. Det hadde vært veldig kult. Jeg synes jo min kjæreste dessverre har mye kulere etter henne enn meg. Jeg synes mitt er nydelig klassisk og litt mer kekt. Jeg synes mitt er litt mer sånn Krog. Jeg synes Holden og Krog er veldig samme sånn der. Det hører rikt ut, hvis du skjønner. Ikke at det er det, det er veldig mistisende. Men det høres litt kekt ut. Men det er ikke like kult som Shandy. Det er utrolig kult. Shandy er så fett, ass. Frida Shandy. Det er veldig kult. Så det blir nok det. Men barnet deres,

Å, ø, å. Og dere må ha et på æ. Og vi har jo kødda litt av det, at min bestefar, min tippoldefar heter Erling, min bestefar heter Erling, min pappa heter Erling. Så gikk pappa litt off-road og kalte broren min Erlem. Det skulle være morsomt. Men da tenkte jeg, kanskje jeg skal enten ta Erling eller Erlen, men

Men med æ. Det er jævlig kult. Det er jævlig gøy. Og da er det æ og æ. Æ og æ. Det er den verste personen på ferie i hele verden. Ja, jeg kommer til å være heldig. Når vi kommer på ferie, og jeg bare, hva? Ingen har sett det bokstavene engang, men det er veldig kult da. Det er gøy å ordentlig erkenorsk, apropos ikke være veldig nasjonalist. Det er utrolig. Ja, det er veldig erkenorsk. Patrotisk navn. Jeg har sagt det på den her før, men i sommeren når vi var på et sånt sted i Henningsær, hvor det er mye turister, og vi var de eneste, det var vel noen et,

nordlendingpar der også, men det var liksom oss fire norske, og så var det masse turister, og så kommer jeg og Oddne opp i hver vår mariusgenser, og så skal vi introdusere oss. Så går vi rundt på, og så kommer det til parret vårt, og så sier vi, Oddne sitter her med røde håret sitt, og jeg er isblå inne, midt på sommeren, ikke sant? Oddne og øynene. Det er veldig... Kommer du ikke le? Og vi er en øks i sekken. And you guys are really Norwegian. Så er det sånn, yes.

Yes, and we are building our own houses here. Men da er det bra at jeg kan mye. I'm an influencer. I'm not that Viking-ish. Det er sant. And I'm anti-racist. Hahaha.

Jeg føler veldig på det. Når jeg er hos Benjamin og skal møte hans venner på andre siden av pytten nå, for der er det sånn, ja, your Norwegian girlfriend is coming, så kommer jeg da. Og så er det sånn, du kunne ikke sett mer Norwegian girlfriend ut enn det vi hadde sett for oss, hvis du skjønner. Og så sier de, haha, liksom, og så viser jeg familien min. Og da er det sånn, what the fuck?

«Does everyone look like that?» og sier sånn «Nei, virkelig ikke, dette er utrolig misvisende». Og det er absolutt ikke sånn her alle ser ut i det hele tatt, men tilfeldigvis er vi sinnssykt høye og dritariske. Men det er virkelig ikke det som er vanlig. Venner mine ser veldig normal ut også, men det synes de er helt komisk. Hver person jeg drar frem og viser seg, er enda hvitere. Det er hvitere og blåndere. Til slutt er øynene gjennomsiktig selvlysende.

Det er ikke bra. Det er ikke bra. Det er ikke bra. Det er bra vi får gjort noe med det. Ja. Stoppe med oss. Håper det blir med oss. Det blir brune øyne på mine barn. Det er så nydelig. Ja, det er nydelig. Så lenge de er friske går det bra for meg. Jeg bryr meg ikke. Alle tantebarna mine har fått brune øyne. Så ingen av de blå øynene har overlevd. Som jeg synes er helt greit. Men problemet er at Oddene har veldig lyse øyne. Så det blir nok lyst på oss. Det blir kjedelig. Det er ingenting som er

verre enn når en person er sint på deg med blå øyne, stirrer med sånn psycho-ice. Det er jo skummelig. Jeg har ikke opplevd det enda, fordi du har liksom aldri vært ordentlig sint på meg. Jo, det har jeg absolutt. Flere ganger. Du har jo sett meg i øynene jeg har vært sint på deg før. Ja. Ja, men det er så mye... Ja, vi har sint hverandre.

Jeg husker nesten ikke. Nei, for blå øyne som er sintet ser bare sånn helt tullet ut. I forhold til brune, for meg er det mer sånn der jeg ser ikke helt hva som skjer. Men du ser det sinnet med... Ja, du får ikke kamuflert noe sinne med blå øyne, altså. Nei, helt sånn der psychopath-ice. Det synes jeg. Eieieieiei. Jeg lurer på om det er noe støddy på det. Om antall psykopater... Med blå øyne er flere? Ja, det tror jeg. Jeg slår et slag for det. Ja, jeg har ikke møtt noen psykopater med blå øyne enda, men jeg har møtt noen med brune. Hahaha.

Det er sant. Godt poeng. Godt poeng. Så den statistikken passer bare ikke helt inn i mitt liv. Nei. Jeg har lært et tips, som er til hvordan man kan takle negative dialoger man har med seg selv inn i hodet, når man er slem mot seg selv. Og det her tipset synes jeg var så bra. Jeg har ikke prøvd den da, men jeg tenkte det må jeg dele med en gang. Og det er at hun sa, denne jenta, at når hun har oppkalt hjernen sin med et navn,

Det så jeg Hun har gitt meg et navn Det er genialt Helt genialt Hun kalte sin Becky Hjernen hennes Og hun sa bare hver gang hun fikk en tanke Som er sånn, ufæn, livet ditt suger og dør støgg Så var hun sånn, Becky I dag er ikke jeg helt klar for det Det blir litt mye Becky Og det var bitchy sagt Fordi da er det liksom Du har en identitet til hjernen din på en måte Som du kan skjefte litt på

Og det er jo egentlig bare en veldig gammel meditasjonsteknikk, at man separerer jeget sitt fra meg. At det er sånn, du har en hjerne, og så har du en sjel, og du har en oppfattelse av livet, den du er, ikke sant? Og den...

ser på det som skjer, den kan oppfatte at nå er hjernen slem. Og i sekundene man skiller de to, det er veldig sunt for oss mennesker. Så det er jo en veldig konkret måte å gjøre det på. Så jeg tenkte at vi må oppkalle den hjernen vår etter nå. Ja, det må vi. Og jeg er helt enig, jeg tror det kan funke veldig også i den... Jeg tror veldig mange har det sånn at det er ingen du sier styggere ting til enn deg selv.

Når jeg sier sånne styggere ting, det er veldig vanskelig å identifisere de situasjonene du gjør det også. Fordi det er jo ikke en ekte samtale, ikke sant? Det er jo faktisk bare at du tenker. Du har ikke setning, svar. Så derfor er det sånn at du får ikke med deg selv engang hvor mye stygge ting du tenker om deg selv. Hvor mye du drar deg selv ned. Noen ganger våkner man jo med en litt sånn tung følelse. Ja.

Og allerede i det du starter dagen, så er du litt sånn, du kan tenke tilbake sånn, plutselig jeg kan gjøre det da, hvorfor er jeg litt dårlig i humør i dag? Og så kan jeg tenke, hva er de eneste tankene jeg har hatt i dag? Det er, du er for dårlig på det, du er for dårlig på det, hvorfor har du ikke fått gjort det, og hvorfor har du ikke fått det? Det er kanskje de eneste tingene jeg har tenkt av siden jeg har åpnet. Og så har du ikke tenkt over at det er å si stygge ting til deg selv, for du har bare tenkt...

Du har bare tenkt det sånn at det må jeg gjøre, det må jeg gjøre, det må jeg gjøre. Og så er du skuffet over deg selv for at du ikke har gjort det. Og så har du da også på en måte egentlig ilagt deg at du på en måte snakker deg ned for at du ikke har gjort det. Mye tillegg rundt at du... Det er ikke nødvendigvis at du ikke bare har gjort oppgaver, men du tillegger også at fordi du er jo da...

litt ubrukelig, eller du er dårlig på ting. Du sier slemme ting til deg selv, rett og slett. Jeg prøvde faktisk å tenke det utrolig. Alle kan se bilder av seg selv, men jeg så etter vi var på Tice Awards, så så jeg noen videre av meg fra Røde Løper, og jeg er jo veldig sånn

liker jo ikke den siden av ansiktet mitt, da har vi en vanskelighet med det. Og så var vårt intervju først, og så så jeg det, og så var jeg sånn, hadde det, altså jeg sa de styggeste ting til meg selv, ikke sant? Og så var jeg sånn, fuck det her, nå skal du faktisk, og det høres jo som litt slem ting, men jeg tenker aldri over hvordan noen andre ser ut på en rødløperen, fordi jeg ser dem i virkeligheten. Jeg vet jo hvordan de ser ut i virkeligheten, så jeg tenker ikke over hvordan de ser ut på de videoene. Jeg bryr meg null, fordi jeg vet jo hvordan de ser ut, og jeg synes de er pene. Så om de...

i den vinkeren så litt rar ut da. Det tenker man ikke over. Jeg har aldri tenkt over det, liksom. Nå skal jeg tenke over det.

skal jeg tenke over det høres ut som jeg skal slemme mot de andre det er ikke det jeg skal jeg skal bare sette det i perspektiv tenke over hvordan de ser på rødløper det var jo ikke egentlig så veldig heldig der og jeg synes hun var mye finere i den kjolen enn det det så ut der og så får jeg sånn nemlig akkurat sånn som meg det er fint egentlig og så bare blir det litt uheldig på den rødløperen ja, samme det liksom det er akkurat det det er, man er veldig prøv å ha den samtalen du har i hodet ditt når du ser de andre

til deg selv også? Ja, det er jo mer det at man kan se den, og også prøve å være konkret litt positiv. Men oi, håret mitt var veldig fint, og jeg sa skikkelig søte ting der. Det er jo å prøve, for det hjelper jo. Fordi man tenker at det ikke hjelper. Man tenker det bare, det er litt whatever nå, fordi nå er jeg sur på meg selv. Men det er ikke det, for hvis stemmen i hodet hadde sagt noe hyggelig, så hadde jo det veid opp. Når den bare sier negativt, så er det ikke så hyggelig.

Jeg tror vi må ha navn på hjernene våre. Jeg føler det er lett å si at du ikke må si stygge ting til deg selv. Men veldig mange hjerner fungerer ikke som at du snakker til deg selv. Min hjerne fungerer ikke sånn. Jeg har ikke en samtale med meg selv. Det å finne ut når, det tror jeg er første steg. Jeg tror jeg kan gå en hel dag og tenke at jeg ikke har sagt noe stygt til meg selv. Og så viser det seg at når jeg går gjennom det, så har jeg egentlig hatt veldig mange tanker som er stygge.

Skjønner du hva jeg mener? Ja. Så jeg prøver faktisk først å identifisere hva det vil si å snakke trygt til seg selv. Ja.

Hva er det egentlig? Finn ut hva det er. Og det her er et kjempeaktiv. Jeg synes det er gøy å gi hjernen av noe sånt. Men bare for å gå litt dypere inn i det, så er det sånn det, det tror jeg det er mange som trenger da. Fordi jeg tror man ofte tenker sånn, jeg snakker ikke stygt til meg selv. Og så er det sånn, oi, jo det gjør jeg jo. Jeg må bare finne ut hvordan jeg gjør det. Det vi er inne på i starten nå, det er å prøve å identifisere og observere seg selv. Gjøre det skille. Fordi da er det mye lettere å se, hvis du sitter i en observerende kant og ser på deg selv. Og det er nesten som om,

Du manipulerer deg selv på en måte til å vondre om deg selv. Definitivt. Det er jo det det er, og det er derfor det går så uoppdaget. Fordi det er tanker da, og tanker er jo ikke out loud. Så det er derfor man ikke legger så merke til at man kan sitte med en følelse. Hvorfor føler jeg det nå når ingen har sagt noe til meg? Og så er det deg selv, ikke sant? Og det er veldig... Jeg vet at det er en teknologi,

man må jobbe litt med, men det er det å faktisk sitte og observere seg selv, og prøve å gjøre tydelig skille på at jeg er meg,

Og nå er jeg, jeget mitt, sier grusomme ting til meg i mitt. Men meg i mitt må også ta litt eierskap her. Ikke sant? Fordi jeg føler meg mobba av jeget. Det er litt som, vi snakket om noen episoder tilbake, at jeg har bare lyst til å være delusjonal. Litt den, ikke sant, sier ting til meg, så er det jeg ikke vil vite det. Hvor kan det jeget mitt slutte å fortelle meg i mitt ting jeg ikke har lyst til å vite? Ja, og hvem av dem er egentlig delusjonal? Det er det jo huskutjørt. Hvis man da trenger å føle litt på det, da vil jeg heller velge.

Den som ikke bryr seg om de skavankene som andre bryr seg om, er helt obsesende. Ja, definitivt. Og det går over i veldig mange grener annet enn utseende og sånne ting. Men det er kanskje lettest å legge merke til, i hvert fall det du sa med bilder og sånt. For der er man jo tydelig, hvorfor likte ikke du det bildet her? Da har man jo allerede sagt fem stykker ting til seg selv. Det er jo veldig direkte.

Og det er også veldig sånn, hvorfor er du en oppfatning av at du har så dårlig sosialt? Folk som føler de er det. Sånn, hvorfor er du det? Du har samtaler med folk hele tiden, du har samtaler med vennene dine, familien din. Hvorfor er det en oppfatning at ikke du får til det? Det er jo en slags dialog du har med deg selv, som bryter deg ned i det du går inn i en sosial setting, for eksempel. Det tror jeg også er en vanlig en. Ja, og også det å oppfattes.

å være veldig hard mot seg selv med hva du ikke får til da, de type tingene tror jeg også er kjempevanlige, det er i hvert fall verst for meg, den der og jeg er veldig, veldig hard, og det kan være ting jeg til og med har løst, men jeg vil ikke bli i godt humør igjen, for jeg skal bare fortsette å si stygge ting om at jeg ikke hadde løst det før jeg fikk løst det, ikke sant? Hvor dårlig det var av meg, og

Og det er jo sånn jeg aldri ville gjort med en venn. Og det prøver jeg noen ganger å tenke på meg selv som en venn, hjernen min. Å være sånn, hvis en venn hadde kommet og sagt til meg akkurat det jeg har stått i nå, og det jeg synes at jeg har vært helt elendig på, så hadde jeg aldri dømt det. Men jeg hadde tenkt, dette høres helt lovende ut, du fikser det. Jeg hadde alltid tenkt det. Det gjelder så mye ting her i livet. Du vil aldri godta at noen snakker til en venn

Sånn som du snakker til deg selv. Og du hadde ikke genuint syns det om en annen person. Du hadde ikke genuint syns det om deg selv. Du hadde syns det var helt sykt å tenke det. Hvorfor er du så perfektionist? Det er også sånne ting, det kan også relatere til at man tåler jo mer på sine egne veiene ofte. Det er jo noen som ikke gjør det også, som tåler veldig mye på andres veiene. Men noen ganger hvis du har opplevd noe grusomt, og stått ganske støtt i det, og så ser du for deg det grusomme skje med en du er glad i, ja.

Åh, for faen så jævlig det er. Jeg vet det. Og da skjønner du, oi shit, jeg burde egentlig ta like godt vare på meg selv. Jeg burde egentlig ha... Jeg synes det er en fin ting at man er sterk. Det betyr jo at, ok, fuck it, jeg er sterk og jeg jobber på... Men likevel er det en fin ting å være sånn, jeg får lov til å faktisk ta vare på meg selv. Vi gjør det til en veldig sånn... Eller samfunnet er jo veldig sånn der at vi gjør det til en veldig svak ting å ha empati for seg selv, for du skal ikke være selvmedlidenhet, ikke sant? Det er jo en veldig rar ting. Du skal jo ha masse selvmedlidenhet. Det gir jo ingen mening, jeg.

i det helt tatt. Fordi det er jo ingen som vet hvordan det er å være 30 før man er 30, for eksempel. Og ingen som vet hvordan det er å være 12 før man er 12. Og det er liksom første gang vi gjør alt, og vi prøver så godt vi kan hele tiden. Og så går noe kjempebra, og noe går kjempedårlig. Og ingen vet intensjonen din, eller intensjonen din med å gjøre ting. Og så skal man strappe seg, liksom, for at det ikke er noe. Det kommer kjempelett, da. Når det er første gang du gjør noe, som er hele det livet her, er jo første gang vi gjør det. Foreldrene våre, det er første gang de er foreldre til 30-åringer. Ikke sant? De vet ikke hvordan det er.

De har aldri gjort det før. Så det er veldig rart det der, at vi har veldig høye forventninger til ting vi aldri har gjort før. Så jeg har tenkt mye på det med en venn, og det har vært en bra coping mechanism, som egentlig litt er det samme. Men at jeg har tenkt da sånn,

jeg sliter med å være mye bekymret, og jeg bekymrer meg veldig for ting i fremtiden og sånt, ikke sant? Og bekymrer meg mye og tenker, og noen ganger da, for å få ro på kvelden, og ikke ligge og bekymre meg, så tenker jeg at for eksempel du kommer til meg og sier nøyaktig mine bekymringer, eller at en annen venninne kommer og sier nøyaktig mine bekymringer, og de står i det liksom. Ja, akkurat den bekymringen, og så sier de hva de har tenkt å gjøre for å løse det, eller hva er planen deres, og så sitter jeg og hører på dem, og så tenker jeg, ja, men

Ja, men det her er jo ikke noe jeg er bekymret for. Det løser seg jo med en gang. Det kommer fra en annen person. Men jeg har så lite tiltro til meg selv i forhold til andre. Og hvorfor det? Fordi man er slem mot seg selv. Ja, det er veldig sant. Så det er bare tull. Det var tull. Ja. Nei, men vi får gi navnfri da. Jeg er helt enig. Det høres ut som et bra verktøy. Jeg tror det. Hun sa at det hadde funket for henne. Ja.

Hun da meg. Så glad ut. Er det jentenavn eller guttenavn du har for hjernen din? Jeg føles rart, fordi jeg er jo en jente, så det er jo ikke meningen at det er en jentenavn, men så føles det også lettere å være mer uenig med en gutt, hvis du skjønner. Men en jente er ofte mer utspekulert, og jeg føler at hjernen min er veldig utspekulert, så jeg føler det er en jente. Kanskje et litt mer androgyns navn? Kanskje Robin? Robin, ja. Det passer til både gutt og jente. Ja, det gjør det. Kanskje vi skal etter Kim, da. Kim!

Ja, men du kjenner jo så mange som heter Kim. Ja, ok, Kim. Ja, det er Kim Køste, selvfølgelig. Og Kim Andrik. Men det er sånn det er for meg, når jeg hører et navn. Kim er Kim. For meg gir det ikke... Det er jo Kim når jeg tenker på han. Og så kan jeg tenke på en helt annen Kim. Og da er det ikke som om de heter det samme. Ja, men da er det perfekt. Men er du sånn? Jeg tenker så fort jeg hører Robin nå, for eksempel, så tenkte jeg på Robin Bø, Robin, kompisen til broren min, Robin i How Much I Mother. Det var de tre som poppet opp først. Ja, fordi jeg er sånn som ikke tenker på navn når jeg hører navn. Hvis ikke det er dem.

Nei, det er jo veldig rart. Jeg har selvfølgelig noen av, som jeg ikke... Eksen din, liksom? Ja. Du hadde ikke kalt hjernen din der, det er for det er helt objektivt for deg. Nei. Eller liksom en kid, eller... Hadde du kommet til meg og sagt, vi skal forresten kalle kiden og sånn navnet til eksen min, og da hadde jeg tenkt, er du...

Jeg synes det bare er et lekkert navn. Ja, så det har jo åpenbart noen assosiasjoner. Men jeg skjønner hva du mener. Jeg ser ikke på meg ansiktet til Kim, Kim-produsenten av denne podcasten, når jeg ser for meg hjernen min. For han er Kim, og det er en annen Kim. Ja, jeg skjønner. Nå er det en Kim. Nå er det no way back. Og så er det en jente. Da er Kim et annet navn. Det er Kim Possible. Så det er Kim og Robin. Flott. Og da skal jeg begynne å si på

På morgenen? Kim Robin. Jeg hadde en i klassen mitt som het Ken Robin. Men det var nesten. Ja, du kom fra en vak. Det er ingen tvil om deg. Jeg tror i dag allerede at jeg kan gi tilsnakk til Robin for et par ting. Ja, jeg har allerede mye tilsnakk å si. Ja, du kan starte. Men jeg har også litt... Åja, jeg skal gjøre det. Du må jo kjefte på Robin. Man prøver det for seg. Ja, det var jo litt...

litt med noen sånne bilder da som jeg var veldig hard men nei, for jeg var ganske i dag så sa jeg ikke da, jeg har ikke plass til det her jeg snakket til Kim allerede da uten at jeg hadde gitt Kim navn da jeg har ikke plass til det, jeg kan ikke bæde over det greiene her, men så sier jeg til meg selv da det her er jo igjen en sånn veldig trist ting dette skal jeg spare på, altså dette hatet skal jeg legge til side og sånn er jeg klar for å liksom deale med hvordan jeg løser det, hvordan jeg da klarer å bli en bedre versjon da

Altså, i ansvarsseltegnet åpenbart. Så skal jeg ta fatt av det hatet igjen. Så ikke glem det at du har litt hat på vent nå, men du har ikke tid til å ta stilling til det nå. Ja, det er helt ekstremt. Så jeg kan egentlig bare si til Kim at vi tar opp kastet det hatet i søppelkassa, og så går vi videre. Jeg tror det er veldig... Jeg vet ikke om det er mange terapeuter som hører på det her, men det her tror jeg er noe å ta tak i, altså. Det er mye å ta tak i. Ja, det tror jeg, altså. Nå finner man en terapeut som ikke snakker i en sånn dialekt. Ja, det tror jeg de hadde tenkt...

Oi, let's start there, i hvert fall. Jeg fikk en sånn følelse. Men ja, jeg har vel sagt til meg selv i dag, ikke så veldig mye, altså jeg har vært litt trøtt og vondt i hodet og sånne type ting. Allerede i går kveld så sa jeg noen negative ting i hvert fall, for da var jeg veldig oppengt i at jeg hadde dårlig holdning. Jeg er veldig opptatt av at jeg ikke har gått rett i ryggen. Jeg vil være en person som går rett i ryggen. Det er superteit.

Det er jo alltid bra med god holdning, men jeg ble ekte lei meg for at jeg har så dårlig holdning. Noe som tok også veldig gleden bort fra andre positive ting, som var mye større enn at jeg har dårlig holdning. Og jeg vet at ingen bryr seg. Ja, men fokuset, det du valgte å bruke energi og krefter, det var at jeg hadde dårlig holdning, og at jeg angret på at jeg hadde hatt dårlig holdning en hel kveld. Men nå tror jeg ikke jeg hadde hatt det heller en hel kveld, men jeg så bilder med dårlig holdning. Så ja, da vil jeg si Robin.

Det er litt for sent nå. Nå tenker jeg bare Robin Bøh. Nei, gjør du det? Men hjernen min er Robin. Da må du tenke sånn. Ja, en annen Robin. Jenterobin. Det er en jente. Å, det er jenterobin. Robin synes jeg er finere navn på jenter enn Kim. Ja, det er en av mine favorittnavn på jenter. Så du tok den. Det går bra. Nå ødela du min liksom. Jeg kjeftet på hjernen min for første gang. Robin, det er litt for sent å gjøre noe med nå. Det er viktig.

Det viktigste var vel at du hadde en fin kveld. Ja. Det er ikke så mye du får gjort med at du hadde litt bøyrygg. Kan vi også kanskje være litt enige om at en felles, altså akkurat disse problemene, det er jo mye større ting også, men akkurat disse to situasjonene her, så er jo en felles, the common denominator i disse situasjonene her, var at det er også bilder som er tatt i etterkort.

ettertid, så vi kan se tilbake i tid og se på oss selv utenfor og ikke være fornøyd med det vi ser som også det er veldig sånn det eksisterer ikke lenger det er ferdig, det har vært det finnes ikke lenger, det er ikke nå og det er helt unaturlig det er helt unaturlig at vi har funnet måter å forevige det

Det er helt urolig for menneskes natur. For det er utrolig hyggelig at vi kan få lov å huske foreldrene og forforeldrene våre. Ja, men det kommer ikke uten strøm. Nei, men det var fantastisk på det nivået foreldrene våre brukte det. Hver gang de så barna sine, tok vi et bilde, og hyggelig når vi var samlet, og her er vi på den ferien, da kan vi huske og vise barna våre at vi var der. Det var det det var til. Det var ikke til.

å ta bilder hver dag i en uke, hver eneste dag hele året, og så kunne gå tilbake på to dager siden og si æsj, men i dag var jeg fin. Jeg vil si, i dag er jeg stygg, men jeg var ordentlig fin for to dager siden. Hva har skjedd? Jeg må sulte meg. Nei! Det er umulig at det har skjedd noe. Det har ikke skjedd noe. Alt i alt er det jo sikkert en positiv ting at jeg lærer meg å røyte meg opp i ryggen, men det er bare så utrolig, så farlig er det ikke. Hvis du skjønner.

Nei, og det er jo ikke det det handler om at det ikke er lov å reflektere rundt og da blir det jo noe annerledes fremover. Det er jo lov. Og det er jo også sånn, la oss være helt ærlige jeg har jo egentlig ikke dårlig holdning jeg bare bøyte meg ned for å ikke vise tissen min og det må være lov, liksom. Det må være lov, nå vi går ut på den det må være lov å bøye seg ned for å ikke vise tissen sin. Kaffeskål! Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!

Ærlig, jeg føler meg aldri... Det er som sport med deg. Man føler seg aldri bedre etterpå. Det er som sport. Det er for meg også. Podcasting med deg, det er som jogging. Man kveler seg 45 minutter, og på slutten gleder man seg på at man har gjort det.