En podcast fra Simpel.
Det aller første jeg vil starte med er å si, nå er ikke vi med i noen bifaser. Jeg bifer ikke. Du hva? Jeg bifer heller ikke. Derfor er det ikke med folk jeg ikke har bife. Vi var jo på Lyko sin Halloweenfest i går. Indeed. Og la oss bare raskt ta dere kaffeskålittere gjennom timene før. Ja. Fordi denne dagen så var vi først med i en musikkvideoinnspilling. Det var vi.
Som to baddies? Åh, jeg føler meg så lite som en baddie. Men i hvert fall, det var vi. De ville gjerne filme oss i kjent stil. Så derfor var det rett ned på Grønland T-banestasjon i gallasjoler. Helt konge. Just as usual. Yes, det er faktisk ganske ofte vi gjør det. Fordi når vi drar til eventer, eller hvis vi drar til ting, så pleier vi å ta banen. Ja, så lenge det går banen ditt, liksom. Ja, for vi bor jo rett på banen. Det er det, vi bor på banen, så er det jo det.
Vi prøver ikke engang å være folkelig Det er mer praktisk Det er litt to meter til en bane som går hvert sekund Og det tar kortere tid Vi bor også i en gågate Så vi må uansett gå til en lanyango Eller hvis det er noe bolt Det er bare en lettvinn ting Og så kan det være litt kanskje
Jeg gjør nok mindre det alene enn sammen med deg, for det er litt flaut å sitte i gallerskjole alene på banen. Ja, sammen er det liksom, da er det tingen. Men til viksen, når vi var i liksom, jeg gikk med den der korte brudeskjolen og du gikk med den svarte, da tok vi koldtransportbil. Gjorde vi det? Ja, ja, ja, ja, ja. Bort til det hotellet vi skulle være og ha noen pre-drinks.
Da er jeg i den nakne svarte slangeskinns gjennomsiktig. Jeg gjorde det. Det er i hvert fall veldig realistisk. Så vi var med i musikkutøyen til Tyr, og så begynte vi å få ganske dårlig tid. For vi skulle jo på denne lyko Halloween-festen, og da hadde vi sagt ja. Og er det en ting som vi faktisk er ganske gode på, så er det at hvis vi har sagt ja til noe, så kommer vi.
Da møter vi Så vi i liksom all vår frustrasjon Etter at vi ikke fant på noe å være Så tutta vi bort til Standard For det ligger jo også bare en armlengde unna oss Ja, Standard Det er kostymbutikk Med masse kostymer da Og vi tenkte å få inspo Ja, jeg var sånn, kanskje vi ser noe der sånn Ja, genialt
For vi hadde ikke anelse om hva vi skulle være, og vi hadde ikke kjøpt inn noe, og vi skulle være der om to timer. Jeg husker vi hadde en ting da som vi tenkte litt på, og det var å være to ungdomspolitikere, de vi synes er skummelest, så da altså FPU og Uge Høyre. Hvorpå jeg da har kontaktet varamedlem i FRP Gamlebyen, for jeg tenkte, holder det lokalt?
Og så har jeg sendt da, først ringt to ganger, personen har da ikke tatt telefonen, sendt meg en melding hvor det står, hei, du har prøvd å nå meg, kan du ta dette på tekstmelding? Ok.
Og jeg da skriver, hei, mitt navn er Frida. Jeg lurer på om jeg har kommet til en som er i FRP. Fordi jeg lurer på hvor jeg kan få tak i en slik FRP-pinn. Og han da svarer, det kan du bestille på frp.no. Ja, og det var derfor jeg var inne på parikker. Fordi da måtte jo jeg ha parikk for å være den unge høyrelederen. Og så skulle du være han der med man-bønn på FPU, ikke sant? Han kunne jo vært broren min. Ja, for vi skjønte at nå må vi ta noe litt sånn nisjeopplegg. Nå kan vi ikke ta sånn...
Full glam. Full glam, eller liksom sykt bra, sånn som hun livet Ingebrigtsen gjorde. Ja, det var nydelig. Ikke sant? Det, der var vi for sent ute. Ja, ja. Vi måtte kaste inn håndkløp akkurat der. Når du har to timer på deg, så må du bare slegge noe moro sammen, noe med humor. Ja, og nå som vi skal inn på å snakke om dette kostymet, så er det en ting det er viktig for oss å si, og det er at dette kostymet var 100% ment som satire. Og når vi sto inne på standardet her, det som egentlig satte i gang dette med å finne et ikonisk bilde vi kunne gjenskape, det var jo...
Hallo, kan vi snart underbreke? Vi er Katrin og Tommy Wosch og vi har en podcast, men ikke noen podcast, men vi har den verdens eneste podcast som har to følger om dagen. Det er en hel del ting som er ufattelige. Vi er et e-paar som har en daglig podcast som det er to ganger i dag, en gang om fem om morgenen, en gang om fem om morgenen. Vår podcast heter Ab 17. Vanskelig daglig, og det er lett å merke, altså alltid ab fem. Altså alle 12 stund. Hør på dere selv, dere er vondt.
Hvor hun hadde med seg
en date som var betraktelig mye yngre. Men det var på en måte gøy det, men det var også gøy fordi de var litt uforberedt på at de skulle. Det var veldig tydelig at det var en rask beslutning, ikke helt gjennomtenkt. Så det er et veldig gøy intervju, og det gjenskapte Emil Gukkel og Linnea Myhre, og jeg synes det var veldig gøy. Det som var bra med det på dems vegne, var jo at ingen var lei seg. Nemlig. Det burde vi notert oss. For vi da, der...
Stod bare i posten og tenkte, hva er det mest ikoniske kjendisøyeblikket som har vært i år? Og det var jo Sofie Elise og Nora Øykeland og den cola-posen. Det er jo det mest ikoniske bildet som på en måte er tatt. Og det sier også litt om hvor mye folk bryr seg om disse jentene. It's kind of flattering. Jeg skjønner at det var en skikkelig ubehagelig episode. Og så må jeg også si sånn, i denne podcasten tidligere så har vi ikke vist noe annet enn støtte til
til den situasjonen. Gjennom hele den saken. Det som gjelder når det skjedde med NRK, da var vi super tydelige på at vi stilte oss bak Sofie og Fetisja. Vi har jo aldri vist noe annet enn støtte til dem offentlig da. Åpenbart, fordi vi liker jo de. Ja! Det kan jeg ta selvkritikk på. Kanskje litt naivt. Ja, det står vi at det var litt naivt, fordi som også ser på de intervjuer vi løper på i Hjelpliss...
Helt ignorance, og det var det vi... Du sa til og med, det kommer til å være så mange som har kledd seg ut som deg. Det er så litt originalt, Øyvind. Det tenkte jeg til og med. Jeg tenkte til og med, det kan være disse jentene synes det er litt kjipt at dette blir årets kostyme, men ikke med oss. Men det er veldig mange som har kledd seg ut som, for det var jeg sikker på at nå var vi ikke særlig kreative, Øyvind. Nei.
Så feil kan man ta. Fordi vi endte på bare, ok, men de klærne har vi i hvert fall hjemme, skal vi bare kjøpe den på ryggen da, og så kan vi gå hjem og bare ta på oss de klærne som ligner. Og så gjenskaper vi det bildet. For det skal sies da, sånn, det streifet vi oss vel sånn, men de blir ikke sure, tenkte vi. Og så tenkte vi ikke så mye mer på det, for det konkluderte vi ganske raskt med at de kan jo ikke bli sure, for det er jo, vi har jo veldig tydelig støttet dem offentlig. Og vi også kom ut og si at vi klerer oss ut som en influensers verste marit. Og det å være...
Identitasjonen. Ja, og så tror jeg bare også sånn vi kjenner de jentene, så er det bare så sykt sånn, de har liksom veldig sånn dark, skikkelig brutal humor noen ganger. Men det var derfor jeg kanskje tenkte utifra, sånn jeg kjenner dem, og hva vi kan le av, og liksom galgenhumor, tenkte bare jeg at det her går rett hjem. Vi kan ta selvkritikk på at det hadde kanskje føltes mer tydelig at det ikke var å henge ut hvis vi hadde invitert dem inn under joke. Ja. Så det burde vi kanskje gjort. Ja.
Ja, det kunne vi gjort. Vi ringte mange folk, men vi ringte ikke de. Nei. Ja. Jeg ringte til og med nyter. Ja, tok ikke telefonen. Og det kunne virkelig avverget tidenes dårligste joke, hadde jeg for å si. Jeg tror kanskje det er det som vi har sittet igjen med, at dette var...
En ordentlig uskyldig kostyme som skulle gjenskape et ikonisk bilde. Og jeg tenker jo, det er det vi kan si om den situasjonen. Fordi den situasjonen, den legger vi bak oss nå. Gå videre. Og som sagt, man kan ikke bestemme om andre folk bifer med deg, men du kan bestemme om du bifer tilbake. Og så må jeg bare si, vi har jo snakket med Nora ettertid som syns det var kjipt. Og det er veldig kjipt å høre. Og det er skikkelig kjipt å høre, fordi det var jo aldri intensjonen. Så da blir man jo selvfølgelig...
Regretful Ja, man blir jo det for at man vil ikke at noen skulle synes det var kjipt Så lenge man får nøstet opp i det Jeg tror jo egentlig problemet her var litt at noen trodde vi prøvde å tråkke på dem Ja, det var ikke meningen
Vi har fått på Lyko sin Halloweenfest, der var det mye artig andre kostymer. Og det var innmari gjennomført. Det var helt sjuk event. Helt sånn, hva er Balenciaga der plutselig? Ja, det var gøy, for vi stod og danset på dansegulvet, og så var jeg sånn, hvorfor går alle oss her i en retning? Åja, det er ikke DJ som spiller. Det er Balenciaga som står og synger i trappa. Det var så lebert, og litt rart at det var sånn stor masse folk. De gale jo han, rødløper, og med sånn
utenfor festen, for det er jo glassvinduer inntil Lyko-butikken. Så da stod det bare folk og så på deg være på fest. Usikker på hva man føler om det. Det er helt sykt rart. Det er veldig rart. Og dritbra goodiebags. Ja, dritbra goodiebags. Og hvis man først skal være på en Halloweenfest, så er det jo veldig nice å være på en fest hvor folk faktisk har kledd seg ut, da. Jeg digger det. Det så ikke sånn ut når du gikk der, men... Ingen trodde jeg hadde kledd meg ut. Helt til du viste bildet. Jeg tror...
gjestene der hadde veldig samme oppfatning av oss, av vårt kostyme. Så vi fikk utelukkende positiv respons og ikke en sånn, haha dere ler av dem oi dere er frekke, og ingen som sa det, alle var sånn å det var genialt, det var et ikonisk bilde. Jeg følte bare jeg fikk folk som kom bort og var sånn, haha
That's funny. Skjønner du? Ikke noen som var sånn her, det fortjener de brennende helvete. Jeg fikk ikke noe sånt. Jeg tror også det må være veldig different å se en hel big happening utenifra. Og at vi var der, og at ikke de var der, og de vet ikke hva andre folk sa. Det blir sikkert den effekten. Ja, jeg tror det. Så det må vi bare sette oss litt i noen andre sko noen ganger og kjenne på det. Ok, dette var litt fra gårsdagens festligheter.
Det var ikke så gøy til slutt. Nei, det ble jo litt fargelagt av... Vi endte jo bare opp med å gå rundt og være litt sånn ubekvem med ting som skjedde på mobben. Men selve festen var veldig gøy. Hvis vi hadde klart å være til stede. Det landet sånn som vi ønsket at det skulle lande hos de fleste. Dette spiller vi altså inn dagen etter, men vi har jo en herlig søndagsepisode vi allerede har spilt inn til dere. Vi måtte bare legge på dette lille stikket her, og nå skal dere få lov til å høre den. Musikk
Kaffeskål! Det lykkes!
Det er søndag. Det er søndag. Fy faen, det har blitt kaldt. Det er bitene inn til morgen. Det er helt intenst. Nå er det ordentlig midtvinter, liksom. Jeg fikk julestemning i går kveld. Men det var noen som hadde hengt opp julelys, Frida, på terassen. Jeg vet, og det var bare slemt. Jeg vet, for nå skal ikke jeg bli enig. Jeg synes alltid det er koselig når julebrusen kommer og sånne ting. Men julelysene i oktober. Åh.
Altså, det begynner å bli sånn mørkt etter sex, liksom. Når det begynner å bli mørkt klokka fire, da synes jeg det er greit å ta på lyset. Jeg er helt enig, og jeg er jo sånn...
Også får kjemper fra å ha jula så lenge som mulig, for det er jo det eneste hyggelige på hele det jævla årstid det er. Så det er fint, men nå er det jo en annen høytid. Nå er det jo spuk i season, så kunne det tatt noen gresskar på verandaen eller noe. Helt enig, det er ikke tid for julelys. Nei, men Frida, det er søndagsepisode. Det er første gang vi kjører en kaffeskål deluxe. Det er det for bare ikke nok av oss. Det er så utrolig fint alt å kalle det. Det navnet, det ble bare sagt rett før vi gikk inn i studio for å spille denne episoden. Det var fordi jeg fikk veldig album-vibes av det. Nå er det noen
dropper et veldig suksessfullt album som du setter veldig pris på, du elsker det albumet, så er de sånn «let's run with it».
Og i en deluxe-versjon. Det er ofte de gjør. Og det er det vi driver med nå. Det er det jeg føler nå. Det er et veldig suksessfullt album. Vi runner with it. Ja. And we're giving you more. Ja, vi også. Vi ser jo hvordan dette podcast-markedet fungerer. Vi begynner å analysere litt. Prøver å være litt på ballen og skjønne at dette er greia man gjør nå. Ja, alle har jo to episoder da. Ja, det er bare vi to som henger etter. Så da kan ikke vi være noe dårligere. Overhodet ikke. Og det er ikke som om vi har for lite tid å ta av til å spille en episode til. Ja.
Så det blir bra det. Det blir bra det. Og vi har også sagt at vi skal ha litt gjester i disse episodene fremover, så det er gjerne lov å komme med ønskegjester. Ja. Det er bare å sende inn. Det blir jo selvfølgelig våre venner. Da tar vi jo plukker av... Øverste hylle også. Øverste hylle, altså kjendishylen selvfølgelig. Jeg kan love at det kommer sikkert å bli...
besøk av noe skal du drive nå? jeg vet jo det da dere kan tenke dere til hvem vi kommer til å ha med inn her i studio etter hvert morsomme kvinner og menn stemmer så tenker jeg kanskje vi kan også etter hvert begynne å ta inn litt ofte nevnte kaffeskål karakterer prinser kanskje noen prinser kanskje noen tanter litt av hvert og så skal vi også bruke disse episodene til å kommunisere litt mer med dere rett og slett svare på flere spørsmål
og reflektere rundt deres situasjoner. Ja, her skal vi ha hånda rett på pulsen, ikke sant? Pulsen på kaffeskolerne. Og da går jeg inn på en melding jeg hadde fått. Hva med lytter? Vet ikke om du ønsker å være anonym, men her er problemet. Yes?
Hei, kaffeskål. Jeg er en jente som går på VGS og egentlig ikke har så mange venner. Jeg bruker mestepart av tiden min med min aller beste venninne. Nylig har hun gjort noe veldig illoyalt mot meg, og rett og slett bare oppført seg dårlig mot meg. Vi snakket ut om det, og jeg tilgav hun. Men etter den samtalen er det som hun prøver å ta avstand fra meg. Jeg har spurt noen ganger om å finne på noe, men hun har alltid avlyst det siste liten. I tillegg bruker hun flere dager på å svare på meldingene mine. Mitt spørsmål er...
Hvordan skal jeg finne meg nye venner som jeg faktisk kan finne på ting med? Har en hyggelig tone med mange på skolen, men hvordan får man vennskapet til å bli dypere enn bare teie i gangen? Denne meldingen ble litt lang, men føler også at hvordan jeg har det påvirker mye av hvordan andre behandler meg. Hvordan skal man greie å ha det bra og være uavhengig av folk hvis det gir mening? Det gir mening? Det er et vanskelig spørsmål.
Det er jo en av livets store spørsmål. Hvordan ha det bra alene, og hvordan finne folk som er bra for meg? Ja, det her er jo litt sånn det jeg akkurat prøver på. Og det kommer man til å prøve på i voksen alder også. Det er liksom ikke et veldig relevant spørsmål. Uansett alder. Jeg tror jo man gjør noe veldig riktig når man har en sånn konflikt med en venninne, og ikke tenker så mye innover, og tenker litt mer utover, som jeg opplever at hun her gjør. Ok, hvordan
Hvordan kan jeg jobbe for at jeg får det bra, og ikke være avhengig av henne? Ja, og også sånn, deilig at hun tenkte at sånn, ja, jeg tilgav henne kanskje litt fordi jeg ikke har så mye venner, typisk, hvis du skjønner. Og så nå når hun da, jeg er den som har raus her, og så vil ikke hun henge med meg, så har jo egentlig ikke jeg så veldig lyst til å henge med deg heller, så det har vært fint med noen litt bedre. Allerede synes jeg hun stiller stert, fordi hun ikke er sånn,
spørsmålet kunne jo lydde hvertfall på videregående hvordan får jeg henne alt til å bli som før? Ja, eller hvordan får jeg henne til å forstå at hun har vært slem mot meg? Så vi vil først gi litt ros til deg som har kommet på skulderen lang vei allerede med å tenke at du må løse ditt eget problem her. Ja.
Og det tror jeg du kan, ganske rett. Hvis du har god tone med mange på skolen, da er det jo easy peasy lemon squeezy. For da er det jo ikke mer som skal til en snakk. For jeg husker når jeg var på videregående, så var det sånn snakk i kantina, snakk når man hentet bøker, snakk sånne her type ting. Og da holder man det ganske sånn høflig, men man merker i energien at begge er litt interessert i denne samtalen. Det er litt som dating. Bare litt skummelt å ta det til ekte henging. Det beste i verden er jo sosiale medier. Så det at vi har sosiale medier,
hvis du ikke følger, følg følg, svar på story skriv en melding, det hadde jeg bare gjort sånn der, så dere har møttes i kantina kanskje den dagen sagt et hei, senere på en dag når du kommer hjem fra skolen, eller skal hjem snart eller noe, så skriver du bare sånn der hei, Kim på å ta en kaffe i dag eller bare Kim på å henge til skolen, hvor skal du i dag hva skjer, bare som om det er den mest casuale tingen skjønner du, jeg synes det er veldig topp for da kan man bare velge å være sånn jeg innførte det, og som oftest
100% success rate hvis dere har kjemi og det er en du liker på skolen og dere liker hverandre så kommer jo den personen til å ville henge med deg også. Jeg fikk alle mine venner på virkene og sånn. Jeg fikk alle mine ved Facebook da, da var det ikke Insta. Men da var det sånn at etter jeg hadde etter jeg hadde en time med de for eksempel i spansken og vi har ingen andre timer som en merker kjemi, men det blir litt rart å spørre sånn rett der, så kunne jeg adde de som venn etter timen og
og skriver sånn, hva skjer da? Skal dere noe i dag? Eller sånn, bare sånn. Sånn type ting. Og så bare, ja, bli med oss på det og det og det. Det er kanskje kjempebra tipset der, egentlig. De kommer til å si ja til å finne på noe. Alle vil ha venner. Alle vil ha venner, og det må man ikke. Alle vil ha venner. Og jeg tror også litt den der, for eksempel hvis det skjer noe. Ikke sant? Hvis du skal på en fest. Kan vi dra sammen? Den er god. Skal vi dra sammen? Kan vi fikse oss sammen? Eller for eksempel, hvis kanskje en andre person ikke er invitert, sånn, nei, jeg skal på den festen her, men...
jeg synes det er litt skummelt å dra alene eller jeg skal på den festen her, jeg vet ikke helt om jeg vil men har du lyst til å være med? inviter en annen person med på noe du i hovedsak har en plan til det kan også være en jentekveld så du tar litt styring for da kan plutselig dere fikse dere sammen og da er dere venner akkurat i dette tilfellet hvor det er videregående hvis dere har revy hvis dere har noe sånt meld deg på det hjelper skikkelig det hjelper skikkelig liksom
og det kommer du garantert til å finne noen og kjøring hjem fra skolen også nå hvis det er sånne der sånne der type ting det var veldig for meg som bodde utenfor kan sitte på med deg til skolen, sitte på med hjem og så ble vi venner
Fordi det er bare praktisk Skal du ta trykken? Hvor bor du? Skal vi ta trykken sammen? Hvis du har spansk med noen, så er det sånn Hvor bor du? Åh, jeg skal den veien Du trenger ikke engang egentlig skulle den veien Du kan bare være sånn Jeg skal hente noe der, så da skal du hjem et skole Da kan vi ta trykken sammen Det er litt uspekulert da Jeg tror det her, det lover bra Og det er altså også, la oss være helt ærlige Den beste hevden på en venninne som har vært ufin
Og så velge å ikke svare og være sånn, ok, men da kommer jeg til å se etter det jeg trenger en annen plass. Og også ikke for å være ovenifra og ned på folk som går på videregående, men dere går på videregående, dere er i et bygg proppa med forvirret ungdommer som har dritlyst på venner, og som har dritlyst til å bli akseptert og beundret, og det er liksom den alderen. Så det er den enkleste settingen å faktisk tørre å spørre og ikke bli avvist i motsetning til å gå og liksom...
til en du har sett på gata etter videregående, er det litt vanskeligere da? Det er jo et spørsmål vi har fått av flere, som jeg synes er vanskelig å svare på. Hvordan får seg venner i voksen alder? Jeg har ikke noe gode svar på det, men jeg tror igjen at aktiviteter er faktisk the shit. Finnes det en løpeklubb der du er? Finnes det et kor? Bare sånn, hvis du faktisk sliter med å få deg venner, så tror jeg en sånn sosial samling er det heteste tipset, rett og slett.
Ja, det vil jeg tro. Jeg har jo fått en del sosiale medievenner som har vært sånn, sendt meg en melding sånn, kom dit da, jeg er der. Og så plutselig er man venner. Møt opp hvis det er et arrangement, hvis det er noe du blir invitert til, noe som... Bare dra alene. Dra alene. Møt opp.
Eller finne ut hvem som skal, og sende en melding til den personen. Selv om du ikke kjenner den personen så godt, så har du en forståelse. Jeg kjenner egentlig ingen som skal, men jeg har styrt lyst til å dra hit, så at du har trykket skal på Facebook, eller så at du også har invitert. Har du tenkt å dra, kunne vi eventuelt dratt sammen. 100%. Jeg har inntrykk av at mange er flinke på det også. Jo flere som gjør det, jo mer vanlig blir det, så det er bra. Bare kjør. Jeg fikk faktisk en melding fra en kaffeskåler. Det skulle være en release-konsert-release.
Den kvelden vi var på Reality Awards Og da skrev hun sånn Åh, jeg vet at det er folk du kjenner På en måte, og jeg har ingen å dra Men jeg har sykt lyst, sånn, kunne vi dratt sammen Og det var jo kjempehyggelig, og vi kunne absolutt dratt sammen Men det var bare, jeg skulle ikke dit Og da sa jeg sånn, jeg håper virkelig du drar alene Bare fordi jeg vet at du kommer til å ha det gøy Jeg vet at du kommer til å ha det gøy, regardless Bare fordi det er så mye, ja, kule folk
Jeg er faktisk litt i en sånn situasjon nå, eller bare fordi jeg har fått noen, jeg vil si nye venner i voksen alder. Nå har jeg jo vært bekjent med dem lenge. Det er en jentegjeng som jeg på en måte har vært bekjent med, og det har gått veldig sakte, det har gått veldig naturlig, møttes på jobb, og så sakte, men sikkert, så blir man bedre og bedre kjent, og så åpner man seg litt, og så drar man til Balestrand med dem, og da er det interessant når jeg sitter på en søndag og ikke har noe å gjøre, så er det sånn, kan jeg bare sende en melding til dem nå?
til hunden. Det er jo noen i den gjengen man har en mer tydelig etablert sånn relasjon med, men plutselig er det sånn, egentlig er jeg litt lyst til å spørre om hunden har lyst til å ta en kaffe. Kan jeg gjøre det nå, eller kan jeg ikke? Enda på kanskje ikke gjøre det, for jeg tør ikke allikevel, men så er jeg sånn, oi, neste gang må jeg prøve å kanskje spørre sånn, ja, har du lyst til å ta en kaffe en gang? Bare for å liksom sjekke om det er...
Så det er jo på en måte, man må prøve seg fram da. Nå var det du spurte om en ting til i denne meldingen, skal vi se. Du spurte også om hvordan man har det bra med seg selv. Og det er jo... Det må man jobbe med hele livet, tror jeg. Ja, og det er jo vanskeligere å gi noen konkrete svar på. Jeg har jo veldig troen på hobbyer da. Finne noe man brenner litt for. Og gjøre det. Det kan være litt farlig når hobbyen blir jobben din. Men jeg har veldig troen på dansing, fotball.
Gjøre ting. Eller male for den saks skyld. Det kan jo være ganske alene hobby. Plutselig får du også en arena til å oppsøke mennesker som liker de samme tingene som deg. Og det tror jeg vil gjøre deg glad.
både inni deg selv og liksom det å se andre gjøre de samme tingene da. Jeg tror liksom det er veldig sånn, hvertfall hvis man skal snakke om verktøy da kanskje. Jeg tror å finne noe som engasjerer deg, som ikke handler om andre mennesker. Som vi sier, hva er det som engasjerer deg og gir deg driv? Og det er jo ofte hobby da. Og hvis du ikke har en hobby, så det er det jeg har gjort før, så har jeg tatt en
notatene mine på mobilen, så har jeg vært sånn den uken jeg skal skrive ned hver gang jeg er engasjert hvilken setting det er, hvor du føler engasjement du vet de ganger man føler seg engasjement inne i seg litt sånn, nå er jeg skikkelig engasjert i det her, tenk ikke på noe annet enn akkurat det her, det er ikke så ofte og så leser du over den lista etter en uke så finner du nesten 100% sikkert en ganske sterk fellesnevner i de tingene her, sånn der, åja så alt er når jeg
gjør det og det, eller alt det er når jeg er for meg var det da sånn, åja, du engasjerer deg utelukkende for klær, ikke sant og kle på folk, og du gjør deg så glad til å kle på deg selv hvis du får en arena hvor du liksom kan da den dagen vise det frem, eller kle på andre eller da hadde jeg hatt en stylingjobb den uka og jeg var dritengasjert, og så var jeg sånn, åja, det er det som som engasjerer meg, og da er det sånn men det kan man jo bare, og da kan du slarte lage et prosjekt for deg selv med, som innebærer den tingen som gjør at du blir glad og bare det å følge engasjement
Det er veldig undervurdert, og jeg synes også det er jo, det er ikke undervurdert for folk er sånn det er bra, men jeg mener folk sover litt på at man kan gjøre det for seg selv, man kan engasjere seg selv i alle sine hobbyer egentlig, og alle sine ting, og det trenger ikke å være veldig, det kan være kaffe, det kan være veldig små ting, men du kan føle engasjement, og da må du gjøre det mer, tror jeg. Ta denne uka her da, det er søndag i dag, begynn på mandag, observer deg selv litt, skriv ned notatmobilen, og så sett deg ned og se.
Og for å rulle den ballen litt videre, så tenker jeg at vi er jo litt sånn fanget i en tid hvor det handler veldig mye om resultater. Det handler veldig mye om at hvis du skal legge inn innsats, så skal du ha noe tilbake. Men vi glemmer liksom egentlig hvilket resultat vi er ute etter. Resultatet, ha det bedre med deg selv, er kjempeverdifullt. Så
Det er nesten at vi er redde for å legge innsats i ting som vi ikke ender opp med. For eksempel å generere penger eller muligheter. Så er det ikke viktig nok, eller det er bortkastet tid. Og det er det ikke. Det er noe av det som er sjokken når man blir voksen. Shit, ass. Det å investere
tid og krefter i deg selv, og ha det bra, ikke noe annet enn i øyeblikket. Det er så verdifullt. Det er superverdifullt. Og folk leter etter det. Det er det folk som har jobbet de brenner for, de aner ikke hvor heldig de er. For det her gjelder ikke at du trenger å slutte jobben din, gjøre et karriereskift og finne en jobb du brenner for. Du kan ha en jobb du ikke brenner for noe særlig, men så kan du bruke annen tid på å kjenne engasjement, og så kan den tiden handle om å tjene penger. Det er ikke sånn at man må
og liksom alter om hele fucking livet sitt. Selv om for meg ble det satt i gang at jeg ble veldig inspirert av Indieprinsen, for han har funnet et yrke som jeg ser på han at å være trøtt er ikke en ting. Og da begynte jeg å tenke på det, hva er det jeg gjør hvor å være sliten og trøtt ikke er en ting? Ingenting, tenkte jeg. Det er alltid viktigere om jeg er sliten og trøtt enn det jeg gjør. Men for han er til og med levebrød hans, det er liksom det da. Og da var jeg sånn,
Fy faen så heldig han er da. Og så begynte jeg å tenke, ja det engasjementet han kjenner der da, bare sånn den driven, og han trenger ikke å tjene penger, han trenger ikke noe. For det er bare, han må jo åpenbart det, men den følelsen av at det her hadde jeg gjort uansett. Fordi det er det her som får meg til å føle meg levende da. Så begynte jeg å tenke, når er det egentlig på meg? Og det plager meg litt at jeg ikke gjør det hver dag. Fordi han gjør det hver dag, så det plager meg at jeg ikke gjør en ting uansett.
hver dag. Som jeg kan gjøre på bekostning av hvor sliten jeg er og alt, bare fordi det gjør meg så glad av det. Ja, det nærmeste jeg kommer, og jeg er nok der at det er det her for meg. Kaffeskål er jo det for meg. Det er noe jeg ikke hadde trengt å tjene penger på, som jeg fortsatt hadde gjort og fortsatt synes var givende. Jeg merket jo veldig det når vi hadde litt sånn problemer med
schedules vi skulle spille inn mange episoder før sommerferien og vi måtte plutselig begynne å sette av tid for oss da så var det veldig sånn ok, men kan vi dra dit, hente nøkkel fikse det så vi gjør det på søndag det var veldig sånn, resten av livet gikk på bekostning av det her, for det her var viktigere å levere, og det var ikke noe sånn da merker du jo at det ikke er som en vanlig jobb, for en vanlig jobb har vært sånn, ja, men da er det ikke det mulig å gjennomføre fordi jeg skal ha helg
Og da legger man den død. Da legger man den død. Ja, ja. Og sånn, ok, men da må dere det og det og det, fordi det med det. Nei, her er det noe man brenner for. Og da er plutselig ikke de reglene det samme. Og det må man forsikte med, for jeg tror til slutt så kommer du til å komme til et sted hvor det er viktig at du også tar vare på...
på noen rammer som gjør livet ikke bare enkelt å leve for deg, men de menneskene rundt deg også. Men da får du en smakebit på det, da tenkte jeg sånn, ja, det her er virkelig noe som er sånn, whatever, jeg gjør det liksom. Og det samme tenkte jeg litt sånn når vi var med på Luff, sånn episode, så man brenner for å være gjest der. Men det er noe skikkelig gøy man har lyst til å gjøre, og vi får ikke penger for det, men det har ikke noe å si, for det er skikkelig morsomt å være med på. Ja, ja. Og man liksom koser seg, da. Jeg tror det er derfor man blir...
De som blir ordentlig gode i noe, og de som til slutt kanskje endrer å få så mye av pengene til slutt også, det er jo de som har funnet den tingen ofte. Hvis man ikke gir seg når man driver ut. Hvis man ikke gir seg, og hvis man godtar litt det at i starten så er ikke det her pengene som er målet, det er den selvtilliten, og det er det å bli flinkere, og det er det å få lov å drive med det her.
Og så etter hvert så er det kanskje ok, men nå begynner jeg å bygge opp så mye erfaring og kunnskap at nå har jeg en verdi jeg virkelig vet jeg kan stå for å selge. Ikke sant? For det er jo litt sånn når man holder på med noen sånne ting også, at man ofte
er såpass perfeksjonist at det kanskje til og med tar litt tid for man har lyst til å være sånn, nå skal jeg ha så mye penger for det. Og så har man jo de bonustingene som man også må være veldig god på når man jobber i kommunen og jobber i corporate jobber og vanlige jobber, som er å finne hva er det i denne jobben som er bonus. Det trenger ikke være den tingen du brenner for denne jobben, men hva er det som er bonuser med det? Ja, for det tror jeg alle har en forståelse for. Det er ikke sånn at alle
Alle kan bare finne en jobb som hver dag tenner en flamme i deg, og du er gira hver dag, og du står opp hver dag, og det er gøy for resten av livet ditt. Ja, nei. Nei, sånn er det ikke å være menneske, og takk og lov for det på en måte. For det første, fordi det er ikke noen oppturer uten noen nedturer. Det tror jeg veldig på. At for å faktisk vite når du har det bra, så må du ha det dårlig. Ja, ja. Og som du sier da, en hver jobb kan jo for eksempel, jeg bruker det,
eksempelet mange ganger, men det er fordi det er en så viktig jobb, og fordi det er veldig mange som har den, og det er å være sykepleier. Da er jo nedtur at du blir jævlig sliten. Det er et kjempevanskelig system, altså det jobber mot deg-systemet. Det er masse pasienter, litt kapasitet. Og du føler kanskje at det du brant for i utgangspunktet ikke er det du gjør hver dag. Ja, og du føler kanskje ikke at du strekker til, du må skuffe mange, men likevel så er jo på en måte bonusen at du vet at du gjør en helt sinnssykt viktig jobb. For det gjør du. Det kan være...
det er det som er så individuelt, det kan være den sykeste bonusen for noen, mens for andre så kan det være det at jeg klarte å lære alle på mitt vakt i dag hvordan jeg skulle dosere medisiner klarte å lære opp de for det og det ga meg sinnssykt mestring. Jeg følte jo det med kaffeskålen, jeg begynte med det, for det har aldri vært en ting jeg har ønsket å gjøre i livet og
å ha en podcast, eller å være en offentlig person på en måte, det var jo noe som øynene foreslo, og som jeg var litt redd for. Så det er jo ikke noe jeg da har brukt kreft på å visualisere og manifestere, som andre ting du kanskje har sett for deg. At jeg skulle være fashion designer i New York og sånt, det har jeg brukt mye kreft på, men ikke det her. Så da kan man ta seg selv og tenke sånn, oi, hvorfor plutselig er jeg i en random jobb, ikke sant? Og så er det sånn, men fy faen, denne jobben her er den første jobben jeg noen gang har hatt hvor jeg følger mestring. Dette er den første gangen jeg har
fått høre nesten utelukkende hver dag at jeg er flink av de som jeg produserer den og de som hører på jobben min, på en måte. Oi! Jeg fikk litt selvtillit av det her, og de gir meg glede, så det vil si at jeg har lettest nesten hver gang jeg er på jobb, på denne type jobb. Og det er sånne ting som er sånn, oi! Det er ikke ting som er ubetydelig, selv om jeg ikke hadde sett for meg å gjøre det her. Nei, så
så har det veldig stor betydning for meg. Og det gir meg veldig mye verdi, selv om det ikke er det jeg hadde drømt om fra jeg var liten. Jeg har jo ikke råd til å pusse opp leiligheten min. Fordi renta har gått så høyt opp. Så jeg har ikke råd til å pusse den opp.
Og det er en ting som hadde gitt meg veldig mye glede. Og da snakker ikke jeg om bare det å få en ny leilighet. Jeg snakker om prosessen puss opp. Jeg snakker om å legge gulv, få hjelp med de vanskelige tingene, for det har jeg gjort på sommerruta, og det har jeg ikke lyst til å gjøre igjen. Så på en måte gi litt hjelp med sjøkken og litt hjelp med bad. Men å legge gulv, og ikke minst male veggene, og gjøre det der fysiske, det er noe jeg liksom, jeg craver. Jeg tror det hadde vært synssykt bra for meg da, for synssykt.
Fosyken. Ja, ikke sant? Det å stå der og bare male, det var det som kept me sane når jeg var med på sommerhytta. For det var mange ting der som gjorde meg gæren, for å si det sånn. Ja, men det er det. Man har sine ting, og man vet nøyaktig hva det er, som oftest. Og hvis man ikke vet hva det er, så er det ikke så veldig vanskelig å finne ut av.
og du kan også ofte spørre folk rundt deg for det er veldig mye lettere for folk å se når du lyser opp enn å vite når du lyser opp selv nødvendigvis men hvis du spør familien din eller folk som kjenner deg godt hva er det du ville tenkt på hvis du skulle vært bestemt for å snakke på vegne av meg hva er det du ville tenkt på som en ting som engasjerer meg mest så er det ofte spot on fordi folk klarer å observere deg ganske bra som kjenner deg da ja det er sant
Nå kommer jeg bare på en ting. Sånn fungerer jo hjernen min nå, at når jeg nevner sommerruta, så går det flashback tilbake til noe som skjedde, ikke sant? Og jeg husker spesielt et punkt hvor min ex stod nede og malte, og jeg lå oppe på og hadde lagt meg, og så ville han liksom ikke komme og legge seg, og så hadde jeg vondt i magen, ikke sant? Jeg skjønte at nå er det noe. Eller det var bare intusjonen min sa liksom, jeg var ikke helt kloppen, jeg var stivna. Det var noe feil. Hvorfor vil han fortsette å male nede? Det er dritsent.
Han hater å male. Det gir ingen mening. Det gir ingen mening. Og jeg hørte at han ikke malte så mye. Han satt bare på mobilen. På den tiden hadde jeg faktisk, uten at han visste det,
innloggingen til hans Instagram på min mobil. Og da husker jeg at jeg gikk inn på hans mobil, eller på hans Instagram, fra min mobil. Super tillitsbrudd. Så jeg vil være det du snakker med. Jeg hører at jeg er på mobilen liksom. For nei, jeg snakker bare med en kompis, og så har han navnet på en kompis. Da er jeg bare ok. Og så gikk jeg inn på Instagram, og så så jeg at han fikk bilder på Instagram, altså snapper, av en venninne, en veldig vag venninne av meg. En jente jeg...
Kjenner ikke bare via Instagram Og møtt noen ganger ute Som plutselig han har en samtale med Men han har også møtt henne sammen med meg en gang Så de kan også være internettvenner Typ liksom, skjønner du? Men de sender bilder
Så vi sier at da kan ikke jeg åpne dem, for da ser jo det at jeg åpner. Men jeg husker jeg valgte å åpne ett bilde som kom, for jeg tenker det kan være en glitch, ikke sant? Og da sto hun med bare et håndkle rundt seg, og hadde akkurat kommet ut av dusjen. Men det var ikke noe skinn, men det var også sånn, hvorfor sender du bilder inn på badet i dusjen? Og så sto det bare noe sånn, ha ha ja, et eller annet sånt, ikke noe viktig tekst. Og så husker jeg at de bare gjorde så vondt.
Det bare gjorde så synssykt vondt, og jeg var så flau over at jeg hadde logget inn på hans Instagram, at jeg ikke tørte å si det. Men da visste jeg at han satt der nede og snakket med henne, og jeg visste ikke om det var upassende eller ikke upassende, men jeg visste at det var på en måte rart, ikke sant? Virker jo litt upassende, kanskje. Ja, selvfølgelig, men da er det som du tar deg selv, du har ikke lyst til å være gæren. Nei, det er det. Du har ikke lyst til å være crazy, ikke sant? Man prøver jo å rasjonalisere hele tiden på den andres vegne, når man... Hvorfor skulle vedkommende melte oss på det jævla programmet her for å så...
skiter på meg mens vi gjør det. Skiter på meg mens vi gjør det, på en måte. Med en jeg kjenner. Rasjonelt gir jo ikke det mening, så man prøver jo å da jobbe i dems favor, da. Selvfølgelig. Og også så er du flau over at du har gjort noe som å gå inn på mobilen til partneren din, for det er veldig flaut å ha gjort, ikke sant? Og sånne ting. Jeg husker at jeg bare logget ut, og gjorde sånn at jeg aldri kunne logge inn på den igjen. For jeg ville ikke ha den muligheten igjen. Jeg var sånn, jeg vil ikke ha muligheten til å sitte her og ikke kan konfrontere han, for det er så flau over hva jeg har gjort. Ikke sant? Og så...
tok jeg det opp i en annen samtale da. Ja, ja. Ja, og så fant jeg ut i ettertid. Ja, ja. Så er det jo ingenting i meg som sier noe annet enn at det var en ekstremt upassende samtale. Men det har jeg jo ingen bevis for da. Men ja, det er jo bare, hva skal man si, historiemessig passer det jævlig godt inn. Ja, karakteren viser bevis på en måte i seg selv. Og så står det opp neste morgen, og det er filmkammerettetrynet.
Det var en ekstremt interessant opplevelse. You're better than me, for å si det sånn. Jeg hadde også innlogg fordi han ikke hadde egen mobiltelefon. Så han hadde alle sine kontor sånn at jeg bare kunne trykke over. Det var veldig sjeldent at man ville det, liksom ikke. Det angår ikke meg, de tingene her. Men jeg visste jeg hadde en dårlig følelse, og da gikk og sjekket og fant noe.
Det var ikke noe fler på hvor jeg hadde funnet det, for å si det sånn. Ja, men jeg fant jo ikke noe, ikke sant? Det var sånn, jeg måtte jo, det var det, det måtte være veldig mye sjanser. For du måtte åpne den snappen, du måtte ha sjanse på det, da måtte jeg fortsette å åpne snapper for å finne noe. Ja, ja, jeg skjønner det. Da ville du kanskje blitt avslørt før du hadde funnet noe. Jeg synes fortsatt det er sterkt da, å være sånn, sette den respekten høyt, nei, liksom sette den der, jeg skal ikke, det er dumt å invade privacy, for det er det jo. Men det var jo bare sånn, jeg husker jeg var helt skammeløs på det, liksom det kunne være...
en melding fra Barbro hvor det bestod søpp. Så var jeg sånn, hvorfor i helvete lurer du på hva som er søpp med ukjæring av her? Hvorfor? Og da var det sånn, hvordan vet du det? Fordi jeg har lest på Instagramen din. Fordi du har logget inn på mobilen min. Dust. Ja, og det tror jeg, ja. Fordi jeg visste karakteren. Jeg hadde ikke gjort det med en som alltid var trustworthy. Men når jeg visste at du er ikke til å stole på, så var det liksom om jeg skulle plutselig stole på noe smått.
Nei, jeg skjønner det. I retrospekt er det jo sånn, herregud, jeg hadde alt for mye tillit. Er det en ting som er sikkert, så er det jo det. Men utelukkende, jeg gikk jo inn på mobilen til mineks i løpet av relasjonen og fant alltid noe, men aldri nok.
Ikke sant? Men jeg tørte jo heller ikke, jeg tror jeg beskyttet meg selv på en veldig dum måte også, ikke sant? Det er jo litt det. Men ja, den følelsen av å ligge der, det prøver jeg å minne meg selv på nå som jeg er single. Du vet alle de TikTokene som er sånn, ja det er i hvert fall ikke noen som kan skuffe deg. Det er i hvert fall ingen sønn som kan liksom... Ja, som driver chat med noen andre i håndklokken akkurat nå når du skal sove. Hvordan kroppen bare...
Det er helt sykt hvordan det bare gikk et issjokk gjennom kroppen din. Den var stivner. Man får jo panikk. Den er helt stiv. Hjertet bare... For det å bare innse at nå kan det hende, at akkurat nå så blir jeg bedratt. Det er helt uvirkelig. Man er bare sånn langt ut på lyseren i den hytta vi bygde sammen. Loll.
Men det tenker jeg er faktisk noe jeg har lyst til å si. Hvis du får den isingen gjennom kroppen, uansett liksom. Jeg skulle likt å si sånn, snakk med partneren din. Men jeg har snakket alltid med partneren min, men ble bare manipulert. Så det betyr ikke at det heller er det riktige. Men hør på deg selv. Lytt på deg selv, liksom. Men er det en ting jeg kanskje vil si da? Følg den tråden. Hvis en jente sender deg en melding, og sier det har skjedd noe for eksempel, ring henne.
Få alle bevis som er mulig å få. Ikke begrens deg selv i å etterforske fordi du er redd for hva du kommer til å finne. Nei.
Frida Holland, vi har bablet alt for lenge allerede. Dette skulle bare være en liten kort deluksepisode. Herregud! Jeg håper at dere fikk litt snadder på en søndag, og så høres vi allerede igjen på onsdag. Og husk, kom med ønskegjester. Er det noen dere vil høre sitte og bable i studio her sammen med meg og Frida neste søndag, så skriv det til oss på en melding på Kaffeskål sin Instagram-konto. Yay! Kaffeskål! Kaffeskål!
Kaffeskål! Det lukkes! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!