En podcast fra Simpel. Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog, og i denne episoden så kjører vi en Q&A. Men aller først så snakker vi litt om irriterende influensere, og Fridas naboer som ikke var akkurat som hun trodde de var. Kaffeskål! Kaffeskål! Det lukkes!
Frida, vi skal ha en Q&A-episode. Questions and answers. Og det som skiller det litt fra at vi svarer på de vanlige lytterspørsmålene, er at nå kommer det til å være en episode hvor vi kun svarer på spørsmål, men at vi også tar flere spørsmål.
Det hagler. Det trenger ikke være så utrolig lange, utfyllende svar. Frida, det renner jo inn da. Hva er snappen til Frida? Prøv å si at jeg har problemer med denne snappen. Jeg har også problemer med min Snapchat-konto nå, faktisk. Jeg vet ikke om det er en bøgg der eller noe. Nå har jeg sendt mail til hun som styrer med greiene her i Norge. Men hvis det løser seg, så er jo igjen den her, Frida Holm. Så det er ikke så utrolig komplisert. Det hagler inn med følgere, og jeg får jo ikke entertainet de.
Nei, men hvis det er Frida Holden du har funnet ut og begynt å følge, så er det riktig Frida. Jeg hadde bare ventet til den dagen den åpner seg igjen. Da er jeg bare sitte i spenning. Eller så kan det hende at jeg må kunne gjøre en ny snap etter det. Men vi får se. Vi får se. Men hvis du er sikker da, så er det å ta Frida Holden, og så skal vi selvfølgelig si fra her, hvis det ikke ordner seg at det blir en ny snapchat. Jep. Jep, da legger vi den død.
Frida, nå kommer jeg på noe. Jeg har fått en ny guilty pleasure med deg. Jeg har begynt å følge en influencer. Åh, det er igjen det vi snakket om i siste episode, men jeg må bare ta det. For denne influenceren er det snekkeprinsen som har koblet meg opp på, og gjort meg oppmerksom på. For det er ikke helt typisk sånn jeg får opp i min... Er det en fyr? Ja.
vedkommende legger så mye ut ting som det her. Det er tøft om dagen, og det er litt kjip ting som skjer, men jeg er bare en jobbare, og jeg bare står på
og jeg bare gir meg ikke. Hele tiden. Noen har veldig behov for det der. Og det er sånn, ja, men å legge seg ned og grine, det hjelper ingen. Det er bare å fight through. Og så er det også denne personen som lever en luksus life uten like. Har luksusbåter og biler og villa, og har jobbet for det. Ja.
Ja, det er ikke det. God damn, jævlig bra jobba, dritimponerte. Men da skal han fortelle alle andre at de bare er litt late som ikke har det samme. Ja, det er bare den der. Hvis du hver gang forteller at du har det dritt, også legger på. Men det hjelper ikke. Snøre på meg skoene og jogge meg en tur, for jeg skal løpe det og det løpe, og jeg skal gjøre det og det. Det som er at de fleste mennesker kan komme til et punkt da, hvor det dessverre ikke bare er å snøre på seg skoene og løpe en tur.
er veldig ignorant. Det er bare når du, hver gang du snakker om at du har det litt dritt, så skal du også snakke om hvordan du takler det helt amazing. Veldig rar selvskritt. Ja, og når noen har gjort deg oppmerksom på en person som gjør det her, så er det som at
at det knuser et glass, ikke sant? Inne i deg. Og nå klarer jeg ikke å si annet. Og nå synes jeg det er så jævlig entertaining å gå inn på den personen. Og hver gang, hver dag nesten, så er det liksom sånne her små drypp. Hver eneste dag. Migrene, men stopper ikke meg. Kan ikke legge meg ned og grine for det. Jobben må på. Jobben må gjøres. Pengene må inn. Livet stopper ikke, selv om jeg stopper. Alt det der. Jo, noen ganger gjør det det. Ja, og så er det sånn, ja,
Kanskje vi ikke trengte å være på den kampen din hver dag For å komme deg over dørstakken Og jeg sier ikke at, for det er jo Sånn er det å være menneske Alle gjør det Det er veldig vanlig å ikke ha så lyst til å dra på jobb Eller ha litt migrene, men likevel fortsette Men alle snakker ikke om det Men jeg fight true Jeg gjorde det Du skulle sett meg Men det er vanlig
Det er å være menneske, punktum. Alle har det sånn. Ting er vanskelig. Det er ikke noe som er enestående ved deg. Nei, nei. Men at du brander det, litt som vi snakket om siste episode også, brander det til at du er en sånn jobbare. Go-getter. Go-getter. Tror folk at alle mennesker enten har det jævlig gøy når de er på jobb hver dag, eller...
Eller at hvis de har det gøy, så legger de seg ned og tenker da blir det nav. Jeg tror det. Jeg merker at jeg har så mye fordommer mot sånne mennesker, og det knyttes opp mot mange ting som vi har snakket om tidligere, at jeg har en viss innstilling som jeg må trekke meg selv på når det kommer til folk som røper marer. Det flettes veldig over andre, og folk som er sånn, jeg er flink, og jeg legger meg ikke ned. Det har kommet til et nivå hvor en
Nå skal jeg fortelle noe som er flaut. Og det er at jeg har flyttet inn i et ny leilighet. Jeg deler etasje med en annen leilighet. Det er vi to som har leilighet på denne etasjen. Så det er en dør, to dør, to dører. I denne lille oppgangen, på en måte.
De har joggesko utenfor døren sin, sånn der superraske joggesko, sånn der vi er proffeyoggere, ikke sant? Vi to. Og vi har det ute fordi vi bruker det hver dag, ikke sant? Så de står på matta og liksom rekker ikke å tørke svetten en gang før det er rett ut igjen morgenen etter. Fem på morgenen, ikke sant? Og alle de fordommene jeg har tillagt disse menneskene på grunn av dette ene valget,
som er å ha raske, sykdyre joggesko stående bare sånn klart på alerten. Jeg har tillagt disse mange kvaliteter. Jeg tenkte at de er dårlige folk, men jeg tenkte at det er ikke helt my kind of people. For jeg tenkte sånn, der er de liksom. Which is fine. Snakkes aldri på en måte. Og så kom jeg ut her lørdag morgen. Så ser jeg
Her står ikke søppelposen min. Jeg la søppelposen min ut på kvelden, for jeg skulle ta den på morgenen dagen etter. Hvor jeg bare blir fylt med sinne. Det er et utrolig passivt, aggressivt move når ikke en pose kan stå syv timer ute i en gang. Det liker jeg ikke. Og jeg hadde blitt så sur på navnet hvis de lot den stå syv timer utenfor døra si.
Nei, det opplevdes veldig passiv-aggressivt, og også fordi de har også posen utenfor. Det er en helt felles konsensus, og det er jo siv timer er ingenting. Det er natten, du legger den ut på kvelden, og den skal jeg ta på jobb til veien, og så er det noen som har stått opp før deg og tatt posen din. Det føles veldig nosy, sånn er det. Hvorfor har du gått i søppelen min? Det føles passiv-aggressivt. Du gir meg ikke sjansen til å gå med min egen søppel. Og så ringte jeg mamma, så hadde jeg en eller annen som sa at det føles søppelig.
kikt fientlig, og mamma bare, kan den? De vil gjøre deg en tjeneste. Så var jeg sånn, det tror jeg ikke. Det føles passivaggressivt. Jeg skal begynne å gå med demstøpel hver gang demstøpelet er ut, så kan vi se hvordan de føler det. Det er ikke hyggelig, liksom. Og så tenkte jeg med en gang, knyttet opp til joggeskoene. Jeg bare, fordi det er joggeskofolk. Det er slike folk som viser opp klokka fem.
Vi går med søpla til naboen hvis den ligger der i et kvarter. Vi takler, vi er super rigide. Jeg later de alltid her. Og så kom jeg hjem samme kveld. La frem alt dette. Dro ut, og livet gikk videre. Søpla mi var jo borte. Var ute på byen.
Kom hjem klokka tre på natten i en taxi utenfor. Går ut av taxien, så hører jeg. Det der tror jeg er Frida Holund. Så snur jeg meg. Så sier jeg, unnskyld, kjenner jeg dere? Så sier de, nei, haha, unnskyld. Nei, du kjenner jo ikke oss. Det hadde sikkert vært litt rart for deg. Som at jeg står utenfor hjemmet mitt, og noen bare sier det. Og jeg bare, ja, det var litt rart for meg. Og så kom de bort. Jeg bare, hei! Fordi det er nemlig et nytt navn på påska, og det er Frida Holund. Og når vi ser en jente da på vår alder som kommer ut av døra, så tenker vi sånn, da er det sikkert deg som er Frida Holund. Som er den nye naboen vår. Ja.
Og jeg bare, ja! Er det dere med joggeskoene? Og de bare, ja! Jeg bare, vi deler etasje. De bare, ja! Og så var de sinnssykt morsomme. Og de var drit av følge, og de hadde vært på en sånn her studentgreie, et eller annet greie. De var like gamle som oss, et par. Hilarious people. Og de var, det som cracked me up. Du likte dem kjempegodt. Ja, de var bare superfunny. Og de var, vi bare, fri nå, hold unn, nå er vi sorry. Altså, det var jo veldig nosy av oss. Ikke at vi har ståka, eller kanskje vi har ståka det.
De var superfunny. Og jeg bare, fy faen, dere er utrolig sjamerende folk. Og da tenkte jeg meg en gang, det er ikke de som har tatt søppelposen min, jeg kjenner det på dem. De er ikke passivaggressive. De her er her. For det kan jo være noen som har kommet lenger opp. Det er noen andre som har gjort det, men det var bare så gøy at jeg skjønte det om disse menneskene med en gang. Dere er ikke passivaggressive mennesker, dere er kule. Så jeg var sånn, no way at dere har gjort det. Og så gikk vi liksom, delte. Jeg sa, ok, men jeg stikker inn nå. De bare, nei, nei, vi går sammen. Vi er jo da bare, og så gikk sammen inn og preiket da.
Og så, jeg hadde litt sånn hore-tantrekk, så jeg følte meg litt dum for det. Jeg dekte meg litt til og gikk inn. Og så sa jeg, jeg må bare spørre, gikk dere med søpla vi i dag tidlig? Og de bare, nei. Mener du den søpla, mener du den ene posen som sto her fra i går kvill? Jeg bare, ja.
Og han bare, noen har ikke gått med den. Og så sa jeg, jo. Og så sa han, det er ekstremt passivaggressivt. Han sa de ordene. Og jeg bare så han i øynene og var sånn, I love you. Og jeg bare, ja, er det ikke det? Og det hadde jeg ikke opplevd som en tjeneste, i hvert fall. Det hadde jeg opplevd som et sånn, fuck you, gå med søppelen din. Jeg bare, ja, det var sånn det føltes. Og så var han sånn, ja, vi har den der ofte, liksom i 12-24 timer, stående et døgn med en søppelposse, når den ikke lukter noe eller noe. Jeg bare, ja, er ikke det greit da? Og han bare, vi synes det er greit.
Så sa jeg, men da er det noen ovenifra som har gått ned gjennom der og tatt med søppelposen min ned. Og så bare så de på meg og var sånn, dette kan vi forstå at var ubehagelig for deg. Og så var jeg sånn, hmm. Og så likte vi å la oss, og så tenkte jeg, alle disse fordommene hadde jeg kun på grunn av de joggeskoene. Og så viste det seg at de var liksom tidens fineste folk, og de var ikke passivaggressive i det hele tatt, selv om de jogger. Er ikke det bra? Ja.
Det var liksom de fineste naboene ever. Det er veldig gøy at dette kom ut av disse joggeskoene som sto på klare fallert. Det har bare vært noe registrert fra dagen, for jeg tenkte sånn, å shit, jeg må bare passe på å ikke spille i musikk, og fordi jeg er folk som jogger, jeg har så mye ting jeg tillegger folk som jogger, at jeg tenker sånn, her må jeg være ekstra forsiktig, og her må jeg du-du-du, fordi de jogger, så da er det sånne type veldig A-people, ikke sant? Ja.
Type A people, er det det det heter, ja. Så jeg har vært veldig på alerten, og da er det noe der sånn, og så var du klart å ta meg på søppelbosten min, føles utrolig ubehagelig. Og så var det ikke dem. Men da er det noen andre da, som er på søppeltokt i blokka mi. Og flaut der da, for jeg skildesorterer jo ikke, så det er jo kjempeflaut. Det er kjempeflaut at noen vet det nå. Nå vet alle kaffeskåler og det også. Ja, men ja, sånn er livet. I alle fall, alle har sine feil. Det er i alle fall utrolig flaut når noen kommer søppel av deg.
Jeg følger jo også Emilie Nering, som også er ganske sånn som drar ut og løper tidlig, og hun gjør alle de tingene her. Vet du hva? Jeg liker så mye bedre nå, for jeg har jo alltid vært sånn at jeg synes det er litt slitsomt når folk er bare positive. Men jeg liker det så mye bedre enn at hun skulle sagt sånn, ja, i dag så har jeg det egentlig dritt. Men jeg valgte likevel. To mil på morgenen. Vet du hva? Mye bedre at hun bare er sånn, nå skal jeg ut og løpe og løpe igjen. Jeg elsker å løpe.
Jeg er enig i det med å gjøre ærlig approach. Jeg synes det føles meg gøy. Hun tenker ikke som om hun har klart en bragd. Hun har tatt et valg om at hun ville løpe, og da gjorde hun det. Det er casual shit, liksom. Det liker jeg. Og så snakker hun etterpå at nå skal jeg gjøre meg så bra som jeg kan. Det liker jeg også, takk. Be normal. Be not normal if you want, but it can be annoying. Det kan det.
Kan virkelig, og det synes jeg var gøy for jeg har faktisk ikke sett så mye på 61 grader nord, sesongen alle snakker om Gaute Gøttagrav, fy faen what a piece of shit, sorry piece of shit attitude da, kan jeg si det i stedet og det at han i senere tid har gått ut og sagt, det er en karakter jeg spilte, bullshit og jeg er litt lei faktisk, at folk som er med på reality TV lager bra TV vel å merke ja, det er underholdning, men i ettertid
Jeg er så opptatt av at det er jobben min å lage TV. Ok, men det tar ikke fra at du fortsatt var en drippsekk. Men du var jo fortsatt behandlet og laget god TV. Men du er fortsatt en drippsekk. Du er fortsatt ikke hyggelig mot folk. Og det føler jeg er den gjengående tingene folk er sånn. Ja, men hun lager syk bra TV. Han lager syk bra TV. Så er det sånn...
det er ok, men de er fortsatt ganske dårlige mennesker og medmennesker. Og jeg synes også det ikke er så imponerende å lage bra reality-tv. Det er ikke sånn at de lager bra tv som skuespillere i denne akten. Nei, de lager bra tv med å være drittsekker i reality. Det er ikke det samme. Og jeg synes det er interessant, for alle kan ta et aktivt
aktivt valg om å være en drittsekk alle kan ta et aktivt valg om å lage dårlig stemning for å lage god TV ikke sant? men dette er jo igjen og igjen når man har vært med på reality de som ofte lager ordentlig dårlig stemning det er jo fordi det faktisk en ting er hvis du er med på en reality som du blir satt inn i en produksjon som virkelig prøver å bare døtte ned dritt liksom det er veldig kjipt men 71 er jo ikke en sånn type produksjon det kan man jo tydelig se her går du på tur og veldig mange klarer å oppføre seg veldig bra
Og da tenker jeg, når folk går i forsvar av disse type karakterene som oppfører seg skikkelig dårlig. Det kan være Melina på Ex on the Beach. Når hun var med og var sånn, du er støgg, du er feit, du er blond. Du tar hårdigt fram og tror du er deilig. Ja, hun lager bra TV, men det er fordi hun er en drittsekk. Det er fordi det er helt umenneskelig oppførsel at vi synes det er bra TV. Eller jeg synes det er interessant hvordan folk noen går ut i media for å forsvare dette igjen og igjen og igjen. Så jeg er sånn,
Hvorfor det? Hvorfor det? Hvorfor er det det du brenner for? Hvorfor er det det du brenner for? Det er rart. Ja, ja, men de er gode reality-stjerner, så er det sånn... Så what?
Så what? Det er fortsatt skikkelig rev oppførsel, liksom. Jeg er enig med deg. Og jeg synes også det er litt sånn, har vi ikke litt ansvar for hva vi lager underholdning av? Jeg synes at det kan være veldig god underholdning å se en skikkelig bra ekte konflikt, som ikke bare handler om at noen sier du er det svakeste leddet. Vi går sjaktere på grunn av deg. Du er det svakeste leddet. Det er en dårlig konflikt, synes jeg da. For det er så ekstremt obvious hvem som oppfører seg dårlig i den konflikten, og hvem som oppfører seg på en måte som et medmenneske på tur, hvor de tenker om at man er faktisk ikke sterke enn sitt svakeste ledde, og alle må med. Kan vi kalle det et ekte konflikt?
noen som er litt mer oppå nikket, hvor det er litt sånn, oi, dette var litt innviklet, og dette er to mennesker som prøver å være medmennesker, men det funker ikke helt, fordi de faktisk krasjer. Mer enn bare, her har vi en narsisist som er en drittsekk mot alle rundt seg. Åpenbart skaper det konflikt. Å, bra tøv. Men jeg er litt lei av å se bare narsisister som er sånn som Kristian Brenner på farmen. Det er jo litt kjedelig på et punkt, det er jo sånn, ja, han er gæren, liksom, ok. Ja, det er sånn.
Nå har vi sett det da Nå vil jeg heller se Hva heter hun? Anne Katta For det er en mer komplisert konflikt Det er ikke sånn at du er et jævlig menneske Det er sånn at du prøver på en måte Men likevel Hei og hå Ja, likevel er det noen Det tenker jeg er litt sånn Kjersti Grine i min sesong Det var litt vanskeligheter Det var konflikt Det var litt sånn
Det var ingen som gikk og sa til Bahareviken, du har null personlighet, kom deg ut, jeg vil ikke snakke med deg. Det er bare helt Exxon Beach, det er bare helt en hinsj. Ja, og det føler jeg blir satt mer og mer inn i familiekonsepter. Og jeg føler at i Exxon Beach hører du det hjemme, men i familiekonsepter som faktisk man skal sitte og se på som familie, så tenker jeg ikke at dette er egentlig sånne mennesker vi ønsker at skal være de som... Det blir sånn Trump-konflikt.
De får en plattform til at dette er en offentlig
også en måte man kan oppføre seg mot andre mennesker. Og så er jeg sånn, ja, helt personlig, jeg vil ikke at det skal være helt greit. Jeg vil ikke at vi skal sette mennesker som har sånne type holdninger for andre. Eller på ekte psykiske problemer, hvis du skjønner. For da skjønner jeg, ja, men dette er jo litt på grensa. Jeg tror ikke på at de her har gått gjennom en bra psykologtest. Nei, det tror jeg ikke på. Det er overlooked, den psykologtesten, for at underholdningen skal være sterk.
og jeg synes ikke det er sterken rolling engang, det er det jeg synes vi spiller på veldig sånn TikTok-generasjon mennesker med kjempekort attention span som egentlig ikke følger med på TV-en, men så sitter og ser på mobilen sin hele tiden, og så skriker noen på TV-en så ser de opp. Det er det de spiller på, på en måte. Det er ingenting å følge med på. Så sier folk sånn, ja, men det viser jo de gode sidene til andre, ikke sant? At du hadde ikke fått sett Bahareviken hvis ikke du hadde sett Christian Brenner være en
drittsekk mot henne. Jo! Jo! Da hadde det vært en annen konflikt. Inne på en gård, fanget der inne, det kommer til å oppstå konflikter uansett. Men hvis du setter inn karakterer som Kristian Brennov, som bare skjærer gjennom og er altså ordentlig disrespectful overfor alle, når han forsvinner da, så er det ikke noe konflikt lenger.
Det er også en greie. Da forsvinner all konflikt, fordi da har alle fått en felles enemy. Kjedelig. Da blir det kjedelig. Men hvis han ikke hadde vært der til å starte med, så hadde jo de andre klart å finne konflikter også. De vanlige menneskene hadde klart å ha konflikt, og det er gøy å se på. Jeg er enig. Jeg er enig med deg. Og jeg opplever også, etter å ha vært på jobb på TV-innspillinger med mennesker som faktisk ikke burde være der, opplever jeg, fordi de ikke bare når kameraene er på, men når kameraene er av, så oppfører de seg ikke. Da tenker jeg sånn...
Det er utrolig provoserende i media, bare som å lage bra TV. Er det så gøy? Er det så gøy, liksom? Jeg er enig med deg. Jeg er enig. Nå kom vi inn på rare ting her. Nå skulle vi jo ha en Q&A-episode, vi. Ja, må svare på spørsmål. Fy faen, du. Husker dere første inntrykk av hverandre? Ja.
For det var når vi var på ungdommens kulturleir. Dette var året sommeren til første videregående. Så var vi faktisk helt tilfeldig på samme leir, som var en uke på sommeren. Frida gikk på dansekurset på den leiren, mens jeg gikk på musikalkurset, fordi det var der alle fra min danseskole gikk. Og danselæren min fra danseskolen var lærer der. Så da...
krysses våre veier, men vi hang jo ikke. Nei, men jeg husker deg veldig godt. Ja, du selv. Først, det aller første jeg tenkte var at du hadde veldig store øyne, det
Det tror jeg var det aller første jeg tenkte. For jeg var sånn, oi! Det var veldig sånn blikkfang på scenen. For du var jo på scenen første gang jeg så deg. Ja. Og så var vel det andre at jeg trodde du var lederen av de alle. Hun er nok lederen. Å, det er gøy! Jeg tenkte, hun med store øyne, hun er lederen av den musikalgruppa. Det er ingen tvil om. Og du holdt jo liksom litt grep i det også. Du var jo den flinke, hvis du skjønner. Ja.
Og så husker jeg, jeg tror det er egentlig alt, det var første inntrykket mitt liksom, for vi snakket jo ikke sammen, jeg så da bare på avstand og tenkte, hun med store øyne, hun er lederen, hun er god. På musikalt. Fy faen. Fordi jeg husker også Frida veldig godt, for det var liksom, da var de dansejentene. Så vi satt jo i en sånn kantin og spiste middag og lunsj og sånn hver dag. Og jeg husker veldig godt når de gikk inn der, for jeg synes de hadde veldig kule dansetopper. Ja da!
Det var en ting som jeg hadde merket til. Og du var ikke lederen, det var hun andre. Camilla. Camilla var lederen. Hun var eldst. Ja, hun var eldst. Og det var veldig tydelig at hun var lederen i deres gruppe. Ja, hun tok oss med dit og sånn. Men det eneste jeg husker fra hele denne gruppa er deg og hun. Ja. Og jeg husker dere kjempegodt. Og det er en grunn til at liksom... Så random. Hun var eldre, så hun var liksom sånn... Hun var veldig pen og... Veldig pen og eldre. Og så var det en jente til jeg hadde merket til, og det var deg. Og en ting jeg hadde merket til var at jeg følte at vi to var litt nysgjerrig på deg. Ja.
Det er så gøy! Og det er veldig gøy! Sånn i ettertid at jeg var sånn, who is this girl? Det er så gøy! Det var mitt første inntrykk av deg, bare sånn, at du hadde veldig kul dansetopp, jævlig langt lyst blånt hår, en sjukt langt lyst blånt hår. Det var liksom pik håret mitt, altså. Og hadde jeg tenkt at dere to...
De andre husker jeg ikke engang. Jeg tror det var de eneste som danset. Jeg tror de andre var det litt for gøy. Hvis du skjønner. Jeg tenkte også, de har misforstått. De skulle jo vært på musikal. Jeg tenkte sånn, å nei, for jeg var jo så danser egentlig. Men hadde da fått info at man må ikke gå på dansekurset, man må gå på musikalkurset. Da tenkte jeg, det skulle de også gjort. Det hadde vært hyggelig, da hadde vi blitt venner. Men det blir vi ikke når dere går dans. Nei, jeg var bare venn med tegnerne. Så jeg satt med en som heter Sissi.
og hun er sykt hun driver med sånn cosplay nå så hun er helt sykt rå på det liksom sånn du vet de som lager de mest detaljerte kostymene du kan noen gang se for deg liksom jeg husker jeg satt med hun og vi var liksom helt bor med hun jeg husker best da så vi danset hele dagen vi fikk jo ikke vært sosiale med dere andre det var det som jeg så som at dere hadde det mest gøy og liksom vi var på leir og det var liksom chill og dere hadde gutter og jenter og sånn vi hadde jo fat camp sorry men det var liksom opp klokka 5.30 løp opp bakkeløp
Jeg gikk under fire kilo på en uke. Det var skikkelig hevvillig å gå der. Dette er en sommerleir hvor de hadde filmkurs, tegnekurs, musikalkurs og dansekurs. Ja, så dans og tegnere ble jeg gode venner til. Så jeg satt bare etter dansekurs, så gikk jeg inn, dusja og satt meg med tegnerne. Men jeg husker at jeg tenkte at jeg hadde aldri turt å gå der du gikk, fordi det var veldig sånn...
show, liksom. Så jeg husker jeg tenkte det og kjente jo meg selv godt. Jeg hadde jo rett til det at det ser gøy ut, det synes jeg gjør det mest gøy, og dere hadde både jenter og gutter i gruppa som var sånn flirting og sånn. Mens vi hadde jo bare jenter. Så jeg husker at jeg tenkte neste år skal jeg gå på tegning. Det kommer jeg til å synes er gøyere på en måte. Ble det ikke noe neste år? Nei, ble det aldri noe neste år. Jeg husker spesielt da, jeg bare må ta det videre til andre gang jeg så deg. Fordi det var, husker jeg sykt godt, fordi det var første skolelag og da var jeg sånn
Der er hun. Samme jenta som jeg så for en måned siden på Sommerkheim. Ja. På sommerleir. Oh my god, we're gonna go in class. Var en gang før det, som jeg husker veldig godt. Hæ? Audisjon. Audisjon, ja det husker ikke jeg. Jeg husker deg ekstremt godt. Oi, gjør du det? Ja, jeg husker deg, altså Brent Vast er det bare deg jeg husker, og Jørgen.
som var helt elendig Jørgen var så dårlig nå er han helt fantastisk, den eneste som fortsatt driver med dans helt rå, så derfor kan vi si at han sukte og han gjorde det virkelig han var så dårlig han kom jo ikke inn en gang han kødda jo til elodisjonen han hadde lattis jeg husker nøyaktig hvor du sto du sto liksom fremst ikke helt til høyre, men andre til høyre så du stod fremst ikke i sentra men til høyre for danselæreren ja
Og du hadde det søykeste konstansiktet. Så det var det. Du var så sitstreng. Du var den strengeste med deg selv. Og du husker denne posisjonen så godt. Og måten du var på ditt eget bein. Og jeg husker jeg stod bare etter. Jeg var litt redd. Og du hadde hvit singlet. Ganske mørk øynesminke, så vidt jeg husker. Ja, det tipper jeg. Ja.
For det var liksom BAM! Og så sto jeg Så hadde jeg svarte strømper og svarte hotpants Og det var liksom ikke det jeg hadde på også da Det var liksom den greia Men jeg husker deg simselig godt fra det Og så husker jeg at vi satt oss Og da husker jeg at jeg tenkte og lurte på hvordan hun er Det er jo hun fra UKL liksom Og så satt vi oss i den der lille foen etterpå Og så snakket du om at du ikke ville gå der Du ville gå på Hageborg Og da var jeg sånn She's too good for this place Åh, vi er bare stengt!
Hun synes ikke det er noe kult å gå her, så hun kommer med seg og sier, «Lik du gå i den klassen her?» Kommer ikke inn på fagborg! Jeg tenkte det da, at hun kommer ikke til å gå her. Jeg fikk spørsmål senere om jeg ville begynne der, og da sa jeg «No», for da hadde jeg begynt den fantastiske klassen på ski. Ja, det var veldig hyggelig. Så jeg valgte å bli. Ja, du valgte å bli, selv om det var charity fra din side. Nei!
Hva var det du ikke sa? Det var big dreams. Big dreams. Jeg så for deg. Go hard or go home. Jævlig glad for at jeg gikk på fagbord. Fy faen. Åh, ja. Ja, det er det jeg skulle...
Jeg husker når vi satt i den foa igjen, at jeg bare, faen, for det var så rar stemning. Og jeg, bla, bla, bla, bla, og tenkte, nå overser jeg, bare for å lage god stemning her i gjengen. Og jeg tapet meg den rollen, at faen, det var det jeg ikke skulle, liksom. For du vet det, når det er dårlig stemning, når du taper den rollen og lager, og liksom, folk sprekker bobla, da. Og du er sånn, ok, nå må jeg litt faen i hva folk syns om meg. Fordi jeg bare takler ikke at ingen snakker. Og så snakker du alt for mye.
Jeg husker det kjempegodt. Det var helt jævlig. Jeg husker jeg kom hjem og var sånn...
angst av at jeg snakket for mye, liksom. Jeg husker jeg bare var redd for å være sånn, jeg håper jeg kommer inn. Og så tenkte jeg mest på, ikke noen andre, det er det alle tenkte jo mest på seg selv. Ja, ja, ja. At man var vel sånn der, jeg håper jeg gjorde det bra, jeg bryr meg ikke så mye om det sosiale akkurat der, for da vet du ikke engang hvem du skal gå i klasse med. Nei, og da tenker jeg bevis for det, da har jeg ikke så jævlig mye å si, det er første inntrykk uansett, for her sitter vi 15 år senere og spiller en podcast sammen to ganger i uka. Men jeg husker at jeg fikk navnet på hun, jeg synes det var liksom sykt pen, og adda henne på Facebook. Hvem var det? Erle. Erle?
Ærlig? Ja, herregud, det var sykt. Hun er det fortsatt. Hun er sykt kul og pen. Det er sånn typisk man er når man er 15. Så søkte jeg det på Facebook. Da sa hun en Vespa i tillegg. Jeg var sånn, «Jelly!»
Sånn skal det sies da, første skolelag, så husker jeg at vi blir sittende ganske ved siden av hverandre i klasserommet. Sånn her. Ja, og da husker jeg at jeg tenkte sånn, ja, hun kommer jeg til å... Det er noe med henne. Men mer sånn intusjon. Ja, ja, ja. Jeg er sånn, I see you, you see me, we see each other. Yes.
«Tanker om P. Diddy-saken. Er det veldig amerikansk, eller finner vi lignende tendenser her?» Altså, jeg blir kanskje litt av draten, men det finnes jo lignende tendenser i hele verden, på en måte. Med menn som tar seg for. Jeg synes dette er interessant, fordi jeg husker faktisk når jeg var med på Farmen kjendes, så husker jeg at jeg fikk en litt sånn innblikk etter det, da. Også hvordan folk snakket, og hva som hadde skjedd. Jeg var nok litt naiv før det,
og fikk et innblikk i kjendisverden, men mer om utroskap og sånn, at det var mye av det, og bare veldig vage linjer, og folk gjorde ting. Det tror jeg var en mellomting om at jeg ble voksen. Jeg gikk fra liksom 24, 25, 26, rundt der, og også fikk et innblikk da, i kanskje
andre type mennesker enn jeg var vant til å henge med. Jeg kan i hvert fall si at vi er på mye celebre fester. Det er ikke sånn at det folulerer med narkotika eller drugs. Vi har aldri vært i en baby-oil-situasjon. Ingen baby-oil-situasjon, ingen nå lokker vi partien og nå skjer det syke ting. Det betyr ikke at jeg ikke har vært på narsj hvor jeg har tenkt her har jeg ikke lyst til å være. Det har jeg vært på litt sånn der...
rich people greier, hvor jeg har tenkt sånn, ok, dette er liksom ikke helt min vibe, og litt unhinged. Ja, og da opplever jeg mer sånn, kanskje at det er sånn, her er det folk som jeg synes ikke burde gjøre ting fordi de har partner hjemme og sånne ting, hvor jeg er sånn, dette har ikke jeg lyst til å være i. Men ikke sånn, her blir folk voldtatt. Nei, nei, her liksom er det dopestinne og gruppevoldtast. Men vi kommer aldri til å bli invitert til sånne type gatherings hvis det finnes noe annet. Vi er alt for moraliserende.
som det tror jeg ikke gjelder, dessverre men jeg tror jo heller at hvis dette er jo snakk om folk med ekstremt mye makt og jeg tror ikke man finner folk med så mye makt i kjendismiljøet i Norge, det finner man mye mer i exit-miljøet og der har jeg bare hørt
syke ting, og exit er jo basert på virkelighet og jeg har også hørt at de tingene man ser i exit hvor man tenker at dette er for drøyt å være sant det er de tingene som er sant og de scenene hvor man tenker sånn, dette gir mer mening det er lagt inn for å myke opp sannheten ja, men det kan jeg se for meg vi har jo fått høre at exit er et expose, så derfor så har vi jo egentlig svaret der det finnes sånne tilstander i Norge, men ikke i influensemiljøet, altså det er jo babies også, det er veldig unge folk og det er faktisk ganske sånn mykt, vil jeg si
Ja. Ja. Folk liker å dra hjem klokka 11 til kjæresten sin, liksom. Det er mye av det. Det er mye av det. Det er det, altså. Ja, nei. Samtidig så har jeg jo veldig små smuttehull inn, besøkt folk som er connected til litt den der finans- og rikefolk, ikke sant? Og hver gang så får bare jeg en sånn ekkel følelse, og ikke har lyst til å være der. Så vi kommer jo aldri til å oppleve det. Nei, kommer du ikke til det. Det trekker oss unna med en gang det kommer en liten tendens til noe sånt. Ja, eller noen sånne inviterer hjem på norsk er jo alltid sånn, nei.
på en måte. Ja, det har jeg opplevd. Jeg husker vi var på et sånt private room på et utsted en gang, og så kom det en karakter inn, som er mye omtalt i media, og kjøpte masse drikke til alle til stede, og hadde med seg kompiser. Og det var også mye narkotika til stede. Og da husker jeg at vedkommende sa til oss, sånn, hvorfor snakker dere ikke med kompisene mine? Ja, liksom at vi måtte skru på smil og flerte med vennene. Nei, hvorfor virker dere ikke så... Kom igjen, da! Dere virker ikke party-mood. Ja, hvorfor gidder dere ikke å snakke med kompisene? Så husker jeg at du sa sånn,
Fordi de er utrolig uinteressante Jeg har ikke noen behov for å snakke med dem Fordi de var ekle og prøvde seg Skikkelig ekle Og skikkelig entitled De kom inn i rommet med masse penger Som om jeg skal bry meg Og så var det sånn Herregud, men vi har jo kjøpt masse shot-ins
Ingen av oss hadde bedt om noen ting. Jeg trenger ikke shots. Jeg har ikke så veldig lyst til å drikke så mye engang. Og da husker jeg at vi begge to bare reiste oss opp og gikk. Det vi gjorde først var å gå og kjøpe en flaske champagne og satte den på bordet. Sånn at vi også hadde bidratt. Og så var vi sånn, ha det! Nå har vi også kjøpt drikke. Vi gikk til barn, kjøpte en champagne, satte den på bordet. Hei! Og sa, snakkes aldri. Ja, men på ekte. Det er sånn at det er ok, så jeg skal skille deg i mitt liv fordi du har kjøpt noen shots som du åpenbart har råd til. Shut the fuck up. Ja.
Så de intrekantene blir liksom korte. Ja. Men tanker om P.D.D.? Asj, så jævlig nært. Bare de åpenbare. Frida, tanker om at Skinny Jeans begynner å bli inn igjen? Som en jente som lider av...
stjert. Jeg har ikke rompe en gang, så er det helt greit. Så jo mindre jeans jeg har på meg, jo mer kommer stjerten frem, på en måte. Jeg har jo ikke akkurat veldig mye i den areaen, og derfor så kan det hjelpe litt på da, å være litt sånn, this is my beauty, fordi her er buksa så trang at, ja, det
Det tyter litt rumpe på toppen. Og jeg synes jo Skinnergis er veldig classic. Rock'n'roll, hardcore. Jeg synes det er ganske åpent for trender som kommer tilbake. Jeg synes det er sånn som low-waste. Det var jo liksom sjokk når man tenkte at nå kommer det tilbake. Jeg elsker det. Jeg elsker low-waste. Jeg elsker Skinnergis. Jeg elsker kombinasjonen. Og også med en bootcut. Jeg synes det er kjempehot. Jeg har ikke det selv. Det er vanskelig å finne noe. Jeg synes nye low-waste, det som ikke er så low som det var da, hvis du skjønner det.
Men så er det også ting som, jeg har vært veldig takknemlig for baggy jeans, fordi jeg har brede skuldre. Og jeg liker å balansere et antrekk, ikke sant? Ja, ja, det er i mening. Og da er baggy jeans fint. Så derfor er jo jeg litt sånn, å nei, nå er det skinny jeans igjen, vet du hva? Men jeg inntrykker at vår generasjon er veldig sånn, ting kommer inn og ting kommer ut, men ting går ikke så ut som ting går inn, hvis du skjønner hva jeg mener. Så det er i hvert fall ting som er classic, som er sånn der en straight leg jeans, en wide leg jeans, og en skinny jeans burde aldri gå av og på moten. Man burde bare finne den som passer kroppen.
en sin best og bygdvitt. Så det er veldig sånn typisk kalingsmentalitet, men det har jo aldri vært ut på kalings. Vi har solgt Scandians hele veien, på en måte. Det har jo aldri vært, selv om det er ut i liksom motebildet. Jeg liker at du fortsatt sier vi. Ja, ja, men det er jo det,
You still part of the family. Part of the fam. Men egentlig så føler jeg at akkurat det å finne en bra Ola-bukser er egentlig bare å finne en til sin kroppsfasong, og så kan du gå med hva du vil. Jeg tror ikke det går egentlig noen gang ut. Nei, men skinny jeans gikk jo ut, Frida. Ja, veldig i den der ungdoms-pio-vien. Men det var jo fordi, jeg føler at hvorfor det gikk ut, var jo fordi absolutt alle...
Alle gikk med det, ikke sant? Og det var veldig tydelig sånn, nå begynner de som er oppe og nikker på hva som skjer å ta på seg noe annet, og så fortsetter bare de som... Det er litt som når vi bytter russedress, så er det sånn å ha snekkeboksedress. Jeg har på en måte egentlig aldri støkt, men det var jo bare at det var en måte å vise at jeg følger med. At nå skal jeg ha dress i stedet for snekkeboksedress. Og jeg tror også følelsen av at det gikk så ut, tror jeg, var en reaksjon på at det var alt for inn. Altså, da hadde du ikke wide leg, hadde du ikke vært inn så lenge vi hadde levd, nesten. Vi hadde bare hatt skinny jeans.
Det har vært for inn. Det har vært inn på bekostning av hvor kledelig det er på folk. Og hvor behagelig. Ja, men det er nemlig to meter svære menn med digre bein gikk jo med tights, ikke sant? Og det så ikke ut. Det gjorde ikke det. Og da hadde det kommet til det punktet hvor man så disse mennene og tenkte, vi
Vi må gjøre noe. Og det betyr ikke at egentlig, jeg føler egentlig det aldri var det at skinny jeans skulle så utrolig ut. Det var bare at nå skulle vi ha bagger jeans inn igjen. Vi må ha en balance. Vi må få en bukser her. Bukser til alle. Alle kan ikke gå i tights med lommer. Vet du hva det gikk på bekostninga også? Ja. Når vi da fikk at det var skinny jeans med høyt liv, altså vi fikk jo forstoppelser i hele gjengen. Det var jo så vondt for magen. Så.
Hvis du allerede har litt kort torsjo, som begge vi lider av, så er det da, altså, det er et pupper, og så bare glidelås, og så bare bein. Ja, men det klemmer så på magen. Ja, det klemmer. Du får vondt i magen. Ja, ja, ja. Du sitter jo, og så må du ha den glidelåsen inni. Å ha på seg det å ha mensen smerter var jo helt for jævlig. Måtte jo ta den opp under genseren på skolen og sånn. Sitte med magen ut gjennom glidelåsen. Det var jo helt jævlig.
Ok, men vi stiller oss hvertfall positive til at Skinny Jeans er inn igjen. Let's go! Yes. Kan dere prate om the panic years, og hvordan slå seg til ro med at man ikke kan gjøre alt? Når du har hele livet foran deg, så kan du tenke at man kan gjøre alt, ikke sant? Og det kan det og det og det, og så begynner du å innse at det er ikke mulig. Jeg må velge en retning, jeg har ikke et fokus som kan gjøre at jeg kan gjøre alt. Ok.
Og for meg så er det en god... Jeg tenker sånn, hvis du for eksempel ser på de olympiske leker da, så har du alltid sett og tenkt, hvis jeg hadde fått det her nå, hadde jeg vært blant de yngste. Ja.
Og så plutselig ser du på de olympiske leker, og så er folk liksom ti år yngre enn deg. Med. Og du begynner å skjønne at jeg kan aldri delta i de olympiske leker. Ja, dette er veldig lite relaterbart for meg. Bare fordi jeg aldri har sett og tenkt at jeg kunne vært med i de olympiske leker. Det er en bok som heter The Panic Years også. Det kan hende at denne kaffeskolen refererer til den, men den bygger jo på denne tiden hvor du skjønner at nå former jeg livet. Så jeg kan ikke. Jeg må velge. Jeg må ta valg. Ja.
Jeg får ikke gjort alt. Du kan kanskje ikke relatere til det? Nei, jeg tror aldri hatt et sånt syn på livet at jeg kan gjøre alt.
Jeg tenkte at... Nei, men jeg tenkte at du kan gjøre alt med ting du vil gjøre da. Fordi du kan ikke få gjort alt du vil gjøre. Ja, det kan jeg absolutt. Og det har jeg alltid kunnet, for det er såpass få ting. At hvis jeg ikke har mulighet til det, så ja. Det er liksom tre-fire ting. Det får jeg til i løpet av et liv. Jeg har aldri hatt en sånn utvelgesprosess, og jeg vet at det er veldig vanlig. At man er sånn, ja da må jeg legge den drømmen på hylla liksom. Eller den der, den går ikke nå. Eller da må jeg prioritere det over det. Nei.
Jeg kan relatere veldig til at jeg alltid har hatt en popstjerne drøm. Som jeg har måttet legge på hylla, den kommer ikke til å realiseres. Fordi da kommer det ikke til å bli sånn som jeg har sett den på meg. Det er liksom ikke influenselagerlåter
popsterrende drøm. Det var ikke det. Det var ekte god kvalitet. Og det må jeg bare innse at jeg har aldri jobbet mot det aktivt. Det har bare vært noe der. Så nå må jeg bare scratch det og legge på hylla. Jeg føler sånn, ja greit, når jeg var 15 ville jeg bli danser. Men det var såpass ung at jeg la frem av den drømmen at det liksom var ikke engang kanskje litt vanskelig å være 17, men jeg husker det ikke engang. Og så husker jeg at jeg tenkte
at jeg hadde lyst til å bli kirurg siste året på videregående, og da hadde jeg et valg for meg som var sånn da må jeg ta opp valg på Bjørknes fra og med neste år. Ikke sant? Og det er allerede der, så da tok jeg jo et aktivt valg på at det kommer jeg ikke til å gjøre. Og da blir jeg ikke kirurg, så det la jeg fra meg også når jeg var 19. Så fra jeg var 19 så har jeg ikke hatt en eneste sånn ting jeg føler at da nå er det for sent. Nå er det for sent, ja. Jeg er virkelig ikke for sent for de tingene jeg vil, som er å kjøpe meg et hus, få barn og gjøre ting som gjør meg glad resten av livet. Ja. Men det er det da, det er det jeg skulle frem til. Jeg tror den beste måten å på en måte
Du kan kanskje ikke force det, men jeg har i hvert fall innsett at jeg er mindre opptatt av å oppnå så innmari mye. Jeg har fortsatt ambisjoner og drømmer og ting jeg har lyst til å gjøre i karrieren min. Men jeg har på en måte adskilt det veldig. Det er oppnåelig liksom? Ja, eller jeg har adskilt det fra hverdagen min. Fordi det jeg har lyst til å oppnå...
mitt største mål i livet, er å ha det best mulig i hverdagen min. Da er det lettere å kartlegge hvilke ting jeg kan fortsatt få til på jobb, og kan jeg gjøre som både resulterer i at jeg har det bedre i hverdagen min, men også at jeg har tid og krefter og energi til å nyte livet samtidig. Den balansen der gjør at det ikke er like trist å på en måte
velge bort ting. Det kommer ikke til å være oppnåelig å ha det bra og gjøre alt det her. Nei, herregud hvor mange ting dere vil. Jeg vil så mye. Jeg kan relatere til at jeg tror jeg kommer til å få the panic ears når jeg er 80 og merker at nå er helsa litt for dårlig til å reise alle stedene jeg hadde tenkt å reise før jeg døde. Det er kanskje et par ting jeg ikke rekker. Da får jeg panic ears. Fordi nå har jeg ganske mange år hvor jeg regner med at helsa er grein å ta et flytur, hvis du skjønner, og se visse steder.
Så det må jo være noe sånt da, at når jeg begynner å nærme meg litt dårligere helse, at jeg merker at det kan bli utfordrende for meg å dra dit, noe sånt nå, da kommer jeg til å få litt panikker. Men det hadde jeg alltid sett for meg. Så jeg må bare gjøre det før jeg er 80. Jeg skjønte, jeg skjønner, ja, nei. Men jeg har jo ikke noe reise, da. Man har forskjellige håper, drømmer, ønsker, ambisjoner. Så det kan noen ganger være vanskelig å relatere til andres drømmer og ønsker og ambisjoner. Det er jo det at du har sett for deg et eller annet liv, da.
Og hvis jeg når en alder hvor det begynner å bli vanskelig å få til det livet, for eksempel hvis jeg ikke kan få barn lenger, og ikke har fått barn, da kommer det panic years. Eller sånn, jeg vil alltid være ung i bruderskolen min. Kanskje jeg må gjøre en adjustment i hodet mitt med at, nei, du skal være i gamle bruderskolen din, og det er like fint, ikke sant? Så det kan være en liten panic ting hvis det skjer, ikke sant? You never know. Ja, you never know. Jeg vet ikke hva som er gode...
Men igjen, det er vanskelig. Jeg har ingen tips, hvertfall. Åpenbart. Jeg tror mitt beste tips er kanskje hvis man har en skikkelig sånn paniker, at man er sånn, ok, la meg ta et prosjekt av gangen. Og da er det ikke bare sånn, da mener jeg sånn, ok, nå har jeg valgt å gå denne veien her på karriere.
Det betyr ikke at jeg har valgt det for livet ut. Men la meg prøve å fullføre dette lille prosjektet, den i kanskje en 3-4 års periode, og så ta en ny vurdering. Fordi det er viktig også å si at alder skal ikke stoppe deg i å gjøre nye ting. Livet er sykt langt. Så ja, kanskje du har lagt veldig mye energi i å klare noe, og når du har klart det, så innser du det vakre.
for meg likevel, da er det også veldig viktig ikke bli værende i noe fordi du har på en måte tenkt dette var planen. Så på en måte jobbe strategisk mot visse mål, men passe på at ikke du låser deg at siden du da har valgt det, så er det for life. Det er veldig viktig, og jeg opplever at unge mennesker er veldig opptatt av å knytte identiteten sin opp mot aktiviteten de gjør, og det tror jeg er veldig farlig. Jeg tror det er veldig viktig å skille
identiteten din som menneske og jobben du har, ikke sant? Så det vil si at du kan elske jobben din og være god på jobben din, men du er ikke i jobben din. Jeg tror det er veldig sånn, det går wrong for mange, at det er sånn der, jeg er jo en lege, jeg er jo en lege. Jeg skjønner at du har brukt sykt mye tid på å bli lege, men du er fortsatt
typ Frida Holden, som jobber som lege. Du er fortsatt, så hvis du bander hele identiteten din for jobben eller det prosjektet du står i, så tror jeg at hvis det da skulle skjert seg, så får man en ekstremt krise hvis man ikke har identitet i tillegg. Så jeg tror... Det er litt det samme som et forhold. Jeg tror det å skille, ikke legge all verdien og identiteten din i en jobb eller en oppgave, fordi det er så uforutsigbart, og ikke minst så er det utenfor deg. Det er ikke deg, det er noe som
faktisk utenfor ting kan endre. Du kan få sparken, ikke sant? Sånne type ting kan skje, men deg selv kan bare du styre. Så lenge du føler deg trygg og verdifull uten noen jobb, på en måte, og at du klarer å være den du er, du har en sterk identitet uten å knytte den opp til noe fysisk, da tror jeg du på en måte vinner, altså, når det kommer til de panic years-a. Det å gå fra å være fuckfriends til å vil bli noe mer, hvordan går man frem?
Jeg er så sykblønt, ja. Jeg er så blønt. Jeg tenker meg en gang sånn. Jeg vil ikke det her lenger. Nå vil jeg date. Ja, man må jo bare spørre. Nå vil jeg date. Jeg begynner å bli keen på deg. Hvorfor dater egentlig ikke vi? Er det noen grunn til at du ikke vil date meg? Synes du ikke vi hadde vært veldig bra som kjærester? Det synes jeg.
Kunne du sett for deg at vi skulle date? Ja. Altså, jeg ville vært egentlig blunt. Jeg også. Men det er lett når man er blunt. Det er så lett når man er blunt, altså. Og da tenker jeg sånn et spørsmål litt. Har dere liksom hatt en avtale, en muntlig avtale, om at dere skal bare være fuck friends? Eller er det at dere bare har noe i et sånt mønster? For det er jo to forskjellige ting da også. Ja, det er skikkelig forskjellig. Jeg føler nesten at hvis man har en avtale, så er det lettere å si at vi ikke har den avtalen lenger. Ja. For da har dere allerede snakket.
om en kunstig greie, sånn vi skal bare knulle og være fuck friends. Det er nesten lettere å si sånn, nå vil ikke jeg ha den avtalen lenger. Nå har jeg egentlig lyst til å se om vi kunne vært noe mer. Men hvis det er bare ramlet inn i det, og på en måte du kjenner at dette er et mønster, så skjønner jeg nesten at det er mer åkert å ta opp den praten da. Ja, og det er en veldig fin måte som er litt mindre konfrontet da, at hvis du sier, sånn som du sa nå, det her, jeg vil ikke ha den avtalen her lenger.
du trenger ikke å si hvorfor, du kan bare si jeg vil ikke ha denne avtalen lenger jeg er misfornøyd med situasjonen, for da kommer du til å få et hvorfor, og da kan du si nei, nå har jeg lyst på en annen type relasjon med deg, og det har jo du sagt at du ikke vil ha, så da vil jeg ikke, da kan du bare gi dem ball in their court, og da kan de enten si, jo det vil jeg likevel, eller det har du helt rett i, sayonara yes, og hvis de sier sayonara, så er det en ganske myk måte å bli alderslått på, du kommer den i forkjøpet, ja, for det er liksom den der jeg vil ikke dette lenger, hvorfor ikke? fordi jeg vil ikke ha denne relasjonen, jeg vil ha en annen relasjon, og den vil jo ikke du ha ja, og da
Og da kan han si, jo det vil jeg. Ja, veldig godt, Frida. Fy faen. Men ja, hvis man bare har rammet inn i det, så er det en mer komplisert situasjon, men jeg ville jo fortsatt foreslått å være ganske blunt, fordi jeg opplever jo at når folk er tydelige med hva de vil ha, hvis ikke man er super pushy på det, men bare tydelig,
så er det egentlig, det oser selvtillit, det oser at man vet hva man har vært, det oser bare sykt mange bra kvaliteter som de fleste liker i en party. Og tydelighet er uansett, bare vinner alt. Det er tydelig, faen, alt. Ja, bli tydelig. Ja, bli tydelig, og det snakket jeg om. Jeg tror det er bra engelsk, Anders. Bli tydelig. Bli tydelig. Jeg fikk et spørsmål på Snapchatten min faktisk, om tips i datingfasen. Og jeg føler at jeg har gjort datingfasen
bra, jeg har gjort den dårlig, jeg har gjort datingfasten, alle mulige varianter. Og jeg sitter jo bare igjen med at de gangene jeg føler at det, uansett om det resulterer i et forhold eller at man holder på eller hva det er, de gangene hvor jeg har vært ærlig om
overfor meg selv, og da også overfor den andre, vært ganske tydelig. Og det trenger ikke være sånn at jeg vil ha deg. Nei, nei. Men det er bare sånn, jeg vil ha dette, jeg vil at vi skal drepe. Jeg ser ikke for meg noe i den duren. Nei. Jeg ser for meg noe i den duren. Nemlig. At det er de gangene man har mest suksess, da. Og suksessraten er høyere. Og suksessraten er også da å sile ut folk som faktisk ikke vil ha det samme som deg. Selv om det er kjipt. Men jeg vil jo mye heller at du skal... Jeg bruker to år på å knulle en kar jeg vil bli kjæreste med, og han vil ikke det tilbake. Nemlig. Hell no. Hell no, altså. Ja.
Så det er jo suksess å ikke bruke tor på det, og det tror jeg er noe man kanskje må faktisk bomme litt på for å skjønne, for å klare å akseptere at det er en god ting. Fordi hvis du er keen på noen, så vil du egentlig ha dem no matter what. Men så viser det seg når du har vært i noen relasjoner og sånn, å jeg vil ikke ha dem no matter what. Jeg vil bare ha dem hvis de vil ha meg også. Jeg vil ikke ha noen som ikke vil ha meg. En tips er å si det altså, med store bokstaver.
Hvordan komme over noen man ikke kan få? Jeg har vært forelsket i han i seks år. Oh my god, I'm the right fucking person to answer this question. Jeg har opplevd lingering, som dette heter, flere ganger. Jeg har opplevd the worst case, hvor du altså får lingering person over ti år, a decade. Og jeg har opplevd bare sånn, ikke sant, at det er en person jeg har datet litt, og så har vi sluttet, og så har jeg bare ikke klart å liksom gi slipp.
på at vi kunne vært noe i veldig lang tid, og er helt uviten om vi faktisk kunne vært det eller ikke, ikke sant? Ja, det har vi bare funnet ut på, på en måte. Ja, og en viktig ting er sånn, hvis du aldri har vært sammen med en person, testet hvordan det er å være i forhold med en person, så vet du ikke hvordan det er å være i forhold med en person. Alle tanker du har om hvordan det er å være i forhold med en person, det er oppfunnet i hodet ditt.
Du vet ikke. Det er prosjektering. Det som jeg sier til snekkeprinsen, vi er jo fremdeles i en bli-kjent-fase. Ja, du er en av de som kjenner meg best i 2024. 100 prosent, fordi du er mest med meg og hører mest om tankene mine. Men å kjenne hverandre som mennesker langt inn i sjela, det tar så lang tid. Og vi må gjerne bo sammen først. Så det tenker jeg at en person du ikke har vært i et forhold med en gang, du har ikke posisjonen som man har i et...
du vet ikke. Du vet ingenting. Og det er så viktig å innse det, at tankene om hvordan denne personen er i et forhold, er funnet på i hodet mitt. Ja, det er virkelig viktig å tjekke det selv på at man finner det på. Man finner det på. Og det å få lingering, det er det at du på en måte nesten sånn imprinter som du gjør i Twilight på en person. Ja, men du skjønner hva vi gjør da. Det er jo ikke det, men sånn... I choose you. Ja, men du
Du får nesten en eller annen følelse av at vi er meant to be. Hvis bare vi hadde kommet sammen, så hadde alt... Hadde du også bare skjønt at vi er meant to be. Det er bare så jævla tullete. Nå ler jeg av det etter litt, men det er bare fordi du vet ikke. Du vet ikke, det er funnet på. Det kan hende at du går glipp av å møte et menneske som faktisk har de kvalitetene du leter etter i et forhold. Fordi du sammenligner det med folk.
Fantasi. Fantasi. Må innse at du er keen på noen over lengre tid som ikke vil ha deg. Det er fordi du har en fantasi om hva denne personen og dette forholdet har vært. Det ville åpenbart aldri vært det, for den personen vil ikke ha deg. Nei, og da er det mer en obsesjon rundt dette potensielle make-believe-forholdet enn det er en obsesjon på dette mennesket, hvis du skjønner hva jeg mener. Og i mitt tilfelle så tenker jeg sånn når jeg ser...
denne personen jeg hadde lingering på i fucking ti år, som er jeg liker han kjempegodt den dag i dag jeg synes han er utrolig hyggelig, jeg liker han skikkelig som menneske men jeg vet jo at ikke vi, eller jeg har jo sett hvordan han har vært i et forhold, eller jeg har fått liksom et lite innblikk, og jeg tenker at jeg tror ikke vi hadde mærket det, jeg tror ikke vi hadde hatt et bra forhold, jeg tror ikke vi noen gang skulle vært det og det er i hvert fall ikke sånn jeg så for meg det ville vært å være et forhold med deg, når jeg så for meg vår fantasi, hvordan vi ville vært sammen det stemmer ikke overens med det som har
utspilt seg nå i virkeligheten i det hele tatt. Men det klarte ikke å gjøre det, for du fant det jo på. Jeg fant det jo på. Du fant det jo på. Uansett så ville aldri den fantasien blitt virkelighet, fordi han ville ikke ha meg. Og det er bare sånn, man må bare klare å tenke at livet mitt er viktigere. Jeg må...
må lete etter det som jeg vil ha og som vil ha meg, enn at jeg bruker tid over å sørge over noe som ikke finnes. Det er en fantasi med en person som har valgt meg bort. Ja, og det er jo veldig sånn der, det er gøy hvordan man er så på en måte realistisk når det kommer til alle relasjonene rundt seg, da er man sånn, ja, men ingen er perfekte. Alle har problemer med vennene dine, du har venner, du er så glad, men hva er så irriterende? Det er så mye greier, ikke sant? Og familien din, hvorfor er de sånn? Og søsknene mine. Men du har en veldig god forståelse av at
Ingen er feilfri, og alle mennesker er, alle relasjoner krever mye jobb. Det er mye jobb. Bortsett fra dette mennesket du linger på. Fordi hvis vi hadde kommet sammen, det er som om virkeligheten spiller ingen rolle inni dette. Nei, de er ikke utfordrende. Så det man gjør da når man ikke kommer over det, er at man sørger en fantasi
med et menneske som ikke vil ha deg. Det eneste realiteten i det her er at mennesket ikke vil ha deg. Den fantasien er ikke en realitet, det er tull. Det er funnet på. Jeg kan også tenke sånn, jeg opplevde jo en sånn mini-lingering på en jeg datet for en stund siden. Bare fordi det ble bråttrytt eller avskjuttet, ikke sant? Så da kom jeg på en måte ikke helt over det. Og
Og nå, det er bare gøy når jeg sitter nå i den posisjonen jeg er nå, og blar på Instagram for eksempel, og så kommer jeg inn på jævlig digge jenter sin Instagram-profil, og under hvert jævla bilde, så ser jeg at jeg er likt av denne personen. Og da tenker jeg bare... Det var ikke det du hadde bestemt deg for. Oh my word, worst fucking nightmare. Det hadde vært helt jævlig. Det hadde vært en...
ting i det forholdet jeg ikke hadde taklet. Jeg hadde ikke hatt lyst til å være i det forholdet. Og det var ikke en del av din prosess når du var sånn, hei, how about us? Vi fant aldri ut og tenkte om det kunne vært så bra. Nei, jeg er bare tull. Det jeg ser nå i realiteten er jo at da en stund senere at, oi, da hadde jeg vært i et forhold hvor jeg mest sannsynlig hadde sett kjæresten min under alle digge Instagram baddies sine bilder på Instagram. Jeg tror
Jeg tror rett og slett svaret er å tross din natur. Hvis du føler din natur er å gå for dette, gå for hjertet ditt, følge hjertet ditt. Nei. Tross det, ikke gå for det. Det har jeg funnet det på. Ja, det er det. Fordi det er rett og slett det at vi har en eller annen fantasi og ønske som vil lede oss til at vi tenker at dette er det hjertet mitt vil ha. Nei. My heart's desire. Du manipulerer deg selv. Ja, men på ekte. Og nå må du faktisk bare gå mot
Mot det som føles naturlig. For det som føles naturlig er jo bare å fortsette å lingre. Ja, det er bare tøys. Man blir fanget i det. Det var godt sagt altså. Get out! Ok dere, jeg vet ikke hva jeg skal si annet enn at det er så utrolig
utrolig mye flere spørsmål. Og vi skal fortsette å svare. Nå har vi denne lille godpakka med spørsmål fra dere. Det har kommet inn flere hundre spørsmål, så vi har ikke sjans å ta alt igjen podcast. Men neste søndag kommer også til å være en Q&A-episoder, og det kommer til å være mye av søndagene fremover. Så bare fortsett å sende oss meldinger, og så skal vi prøve å få tømt litt denne her boksen, før vi legger ut en ny sånn
boks på Instagram etter det, hvor dere kan stille spørsmål. Så vi tar vare på de vi fikk nå, videre inn i neste søndag. Og så sier vi rett og slett, kaffeskål! Kaffeskål! Så må alle ha en helt nydelig, det blir vel første uke i november, da? Jeg tror det. Kaffeskål! Kaffeskål! Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!