#121 “Orker ikke utroskap i dag, så hvor er du? - KOM HJEM!”

En podcast for simpel.

Hallo, kan vi snart underbreke? Vi er Katrin og Tommy Wosch og vi har en podcast, men ikke noen podcast, men vi har den verdens eneste podcast som har to følger om dagen. Det er en hel del ting som er ufattelige. Vi er et e-paar som har en daglig podcast som det er to ganger i dag, en gang om fem om morgenen, en gang om fem om morgenen. Vår podcast heter Ab 17. Vanskelig daglig, og det er lett å merke, altså alltid ab fem. Altså alle 12 stund. Hør på dere selv, dere er vondt.

Kaffeskål! Kaffeskål!

Nå er det 27 grader utenfor. Og jeg sitter i studio med en NIT. Du sitter med en NIT. Hvis du har det å sitte med? The original NIT. The original OG NIT, kjøpt på UFF i 2016. Kjøpte du den ikke på markedet i blå? Nei, kjøpte den på UFF. Tror du du kjøpte den på markedet på blå? Nei, på UFF i andre etasje, nede i kjelleren der. Som den som var i krysset ved Europa-linjen, det det heter nå, det hotellet. Kirkelinjen. Ja, når den lå der, ja. Der, ja.

nedi andre etasjen der. Eller første etasjen blir det da. Der hang denne ute. Så nuppet at det at det er Gud. Men jeg så potential. Kjøpte den. Nuppefjernet den. Og den ble altså en skatt i våres felles kleskap med en eneste gang. Vi brukte den veldig mye begge to. Det gjorde vi. Og den genseren der, den hadde jeg med meg i baggen når jeg skulle til farmen. Stemmer. Og da tenkte jeg,

Den her er jo egentlig Frida sin. Du til og med bare hentet den hjemme hos meg, fordi den er så fin på. Ja, og så dro jeg på farmen, og da fikk vi ikke lov å ha med oss mye inn. Og jeg måtte ha med de sponsaklærne fra Tufte, ikke sant? Men så kommer vi inn på farmen der, og du vet jo det, Frida, at jeg er så frisipint.

Ja, men det er noe med den her. Og den er også så luftig i armen og luftig at den er ikke så varm som folk skulle tro. Nei, men den er varmere enn de genserne. Jeg skulle kjente at den var varmere. Fordi jeg er så frysetinn. Og det var sånn norsk sommer i mai. Det er kaldt liksom, og vi hadde jo veldig lite klær vi fikk lov å ha med oss inn. Så da fikk jeg lov til å bytte ut den ene tufte genseren.

mot at jeg fikk inn den. Så deltakeransvarlig gikk i baggen min, hentet den der, tok med seg tøftegenseren min, og jeg fikk inn den på gården. Lite visste du at det skulle være starten på en helt ny karriere for deg. Det stemmer, for da begynte jeg å gå med den hver dag inne på formen. Og så, en ting også var at når jeg var på sommerrytta, så hadde jeg en annen strikkegenser som jeg kjøpte på et loppemarked for 20 kroner. Ja, den stripte pastel. Den stripte pastel, stemmer. Og den fikk jeg sykt mye spørsmål om jeg hadde oppskrift på, og det hadde jeg jo ikke. Ja.

Og så, når jeg var på farmen, så fikk jeg lov å sjekke mobilen min sånn sykt sjelden, med under oppsyn at jeg bare sjekket jobb, ikke sant? Du fikk ikke lov til å se meldinger, ingenting, bare jobb-mail. Og da hadde jeg fått en mail fra et random strikkemerke som var sånn, hei, har du lyst til å stå modell for vår strikkegenser? Og så var jeg sånn, nei, det vil jeg ikke, tenkte jeg. Men jeg var der inne og tenkte, å, men jeg har lyst til å lage min egen strikkegenser.

Og det var jo så mange som spurte om mønster på den forrige. Og så kom jeg hjem, og så kom farm på TV, og så spurte folk om mønster på den der. Ja, jeg husker det. Altså, det var så mange som ville ha mønster på den strikkjakka der. Og da hadde jeg liksom to ganger gått med strikk på TV og opplevd det. Og da fikk jeg en idé, vet du. Da utformet jeg og min manager Karoline en...

Pitch, som det heter, og pitchet rundt i forskjellige strikke- og garnprodusenter. Om at nå vil vi lage våre egne greier. Og det er gøy, for når man ser på den, jeg har bare sett på den i så sinnssykt mange år, men når man ser på den nå, så ser det faktisk helt ut som øyengønseren. Jeg vet jo det, men jeg tenker jo ikke over at den ser ut som øyengønseren, men den har jo faktisk samme fargespill, på en måte. Og den er utrolig fin i farge, jeg tenkte på det i dag da den klette på meg, fordi den er sjøgrønn eller blå. Ja.

Men, siden den er sånn spettete med litt lysere og litt mørkere her og der, så har den også plutselig litt rødligere toner, så det vil si over de nesten lilla. Så når jeg gikk med den til lilla i dag, så var jeg sånn, det er en utrolig fin kombinasjon. Utrolig god kombinasjon. Så det må du notere deg bak øra, altså. Det må jeg notere meg rett bak øra. Den er fin. Rett på ny kolleksjon hos meg. Men det er veldig gøy, fordi... Jeg ville du skulle lage akkurat den her igjen, fordi den er ingen fitt som er så fin som den her. Jeg vil ha eksakt den her, og så vil jeg ha den i sort i øynene.

Men det er det, for jeg har faktisk prøvd mange ganger med sort, og det er kjempevanskelig å strikke i sort. Det er det som er problemet, det er nesten helt umulig.

Så det er veldig, veldig få som selger sort garn til strikking. Men det ønsker meg en 30-årsgave. Ja, det er vanskelig å få til. Men ok, da er det mitt mission. Å rett og slett lage en ny kolleksjon, hvor jeg prøver å lage min versjon av den der da. Men da likevel liksom... Så liksom over hodet mulig. Så liksom over hodet mulig, men jeg har jo ikke mønster på den, så jeg må bare gå ut ifra det jeg tenker. Og så skal vi prøve å få til en i sort fri da. Det hadde vært helt nydelig. Den hadde jeg brukt så mye.

- Ok. - Og det kan godt være sånn gråsvart, litt sånn charcoal, skjønner du? Ikke svart-svart. - Ja, for det nærmeste jeg har nå er en som er mørke-mørke-mørkelilla. - Ja, det hadde også vært fint, men jeg vil veldig gjerne ha en heller i overgråtten i en farge da. - Ja, men da blir det det. - Takk, takk. - Og den skal hete Frida Carling. - Jaaa, mener du det? - Ja. - Det er koselig da. - Se, vi bare... - Vi bare "rubber" hverandre. - Altså, de kreative bare... - Det er sånn at man... - Penger finner oss, hvis du vil.

Guri land! Det blir bra med Frida og Cardigan, så bare gled seg til dem. Det er rett og slett et litt frampekk her nå. Det er det. Og apropos Cardigan, det synes jeg er fint, og vi har jo den nye spalten som heter Støg Støg som Støg. Ja, kjør! Jeg kom på det nemlig i går, og jeg vet at denne er faktisk helt sykt upolitiske å si. Man kan ikke si det nesten. Oi!

Så nå går vi rett over tidlig i denne episoden. Rett over i spalten, stegg, stegg, stegg, stegg. Ja, jeg har tenkt over det, og jeg vet at jeg ikke kan si dette. Men jeg synes kanskje det er teitest i verden å bruke hjelp.

Nei, å bruke hjelm? Hvorfor har du brukt kardingen? Fordi kardingen liker jeg. Det er fint. Ja, og da kommer jeg opp på ting jeg synes er sjølige. Jo, fordi da så jeg noen jeg kjenner med hjelm, og så tenkte jeg, nei, kom igjen. Hva skjedde med rock'n'roll på sykkelen? Kanskje vi får litt å høre i hodet. Jeg skjønner at det er litt farlig, jeg kan ikke oppfordre folk til å legge meg til sykkelen. Hva med sånn der dansk hjelm da?

Bare en dansker. Det er at de har en sånn, akkurat som du vet i redningsvestene som blåser seg opp når du, de har en sånn, bare en sånn ting rundt her, rundt nakken av seg. Også når du faller, så vomm!