#124 "Hvor stor aldersforskjell er innafor?" Q&A Del 3

En podcast fra Simpel. Frida? Ja? Er du klar for part 3 av Q&A? Kanskje? Nå har vi jo hatt en part 1 og en part 2, men det var rett og slett som vi spørsmål, så må det bli en part 3, og vi kommer ikke til å bli ferdig å svare på alle sammen uansett. Men da får vi i hvert fall jobbet oss gjennom mer enn vi noen gang har gjort. Jeg kan ikke tro at det er så mange spørsmål. Og så må jeg jo bare si at før sommerferien, så satt jo jeg og Frida og spilte inn en haug av episoder, drøssevis, slik at Frida kunne dra til LA, og jeg kunne dra til Jomfruland og Plutselig også Lofoten. Og vi kunne ha litt ferie, rett og slett. Og ha litt ferie. Ja. Og dette er siste episode av disse episodene. Så det vil si at fra neste episode av, så er vi back in town. Og da er det liksom real time. Da blir det summer recap. Mhm. Da er det real time. Da er det real time fra da. Så tusen takk til alle som har vært med oss gjennom hele sommeren. Ja, det er hyggelig. Og bare lyttet på disse episodene som vi spilte inn på tidlig, tidlig, tidlig sommer. Og så gleder vi oss til å faktisk snakke med dere igjen i real time. Det blir veldig deilig. Enig. Så det blir neste uke Men nå så skal vi fortsette På siste del av Q&A Så rett og slett part 3 Flere liveshows? Spørsmålstegn? Nei, vi ljuger ikke It was one and only Så lenge vi ikke selger ut Spektrum i fremtiden. Ja, vi får se. Frida, du må slutte med det her. Det kommer aldri til å skje. Så du kan bare chille helt med å si at du må love å stille hvis du selger ut Spektrum. Jeg klarer ikke å si det ordentlig. Jeg vil ikke love ting jeg ikke kan holde. Lov du nå? Jeg kan ikke love ting jeg ikke kan holde, ja. Jeg er en mann av mitt ord. Og jeg har aldri gjort for eller. Jeg skal aldri presse deg. Nei, nå presser du meg litt. Ja, nemlig. Så jeg tar det tilbake. Vi fikk et spørsmål her, som jeg tenkte litt over for noen dager siden, for det var hvordan takler dere hat? Eller hate? Hate. Og jeg har reflektert litt rundt det i det siste. Jeg har snakket masse om dette i podcasten før, så jeg skal ikke lage for stort stikk om det. Men det er jo nye refleksjoner as you go and as you grow older, ikke sant? Yes, yes. Og jeg er jo, for eksempel hvis noen lager en TikTok om meg, eller hvor jeg er en del av den TikToken, og de snakker om meg negativt, så kommer den til å fly som faen. De kommer til å få sykt mye likes, og masse kommentarer. Lager noen en positiv TikTok om meg, så kommer det ikke til å gå bra. Og det er veldig rart å være i en profil hvor det er sånn folk liker bedre å snakke negativt om meg enn positivt. Og jeg vet også det som når jeg var, det har vi snakket om også, men at det siste gang jeg var innom jordelen, som nå er en god stund siden, og brant meg der igjen, nå skal jeg ikke gjøre det med det første, så er det også det som jeg tror overrasker meg når jeg er innom jordelen, at hvis det er en negativ ting om meg, så har den sånne oppvotes, Veldig ofte så står det sånn Hvem er det øynene tror hun er Sånne type negative ting da Det digger folk Ja, øynene prøver for hardt Ja Eller "Kan ikke Øyne snart gi opp, hun er ikke relevant" Sånne ting er det alltid det står om meg. Ja, jeg gleder meg. Men også veldig sånn hat, det er ikke noe jeg får gjort, det er ikke noe konkret, det er ikke noe jeg får gjort noe med. Det er bare oppgulp liksom, det er ikke noe. Det er oppgulp, men da er det bare sånn, de oppgulpene har ofte sånn 300 opphold. Ja, nice. Ikke sant? Jeg føler det ikke så godt. Nei, det er jo veldig sånn hvorfor, hva er det som provoserer så mye da? Og det kan noen ganger Fordi det står her hvordan takler du hat Jeg vil jo si at jeg I forhold til mengden hat jeg får Så takler jeg det ganske bra Enig? Bedre og bedre Bedre og bedre, ja Jeg takler det bedre og bedre Og jeg bryr meg mindre og mindre Og jeg skjønner også mer og mer Hvor negativ påvirkning det har på meg Hvis jeg bryr meg Altså disse menneskene aner ikke hvem jeg er Og de føler som kind of way om meg, men det er ikke min business. Det er ikke min business i det hele tatt. Det er faktisk ikke det. Det er deres business, liksom, så det burde bare ikke påvirke livet mitt. Fordi det kommer bare til å påvirke det til at jeg gjør mindre, og jeg blir mindre, og jeg er mindre. Det bare gjør meg til et mindre menneske. Og det er jo, jeg vil jo ikke la noe påvirke meg som gjør meg mindre. Da vinner jo de. Da vinner jo de, og så tror jeg også jeg levde i en relasjon med en som var min største hater, som gjorde at jeg på en måte er veldig allergisk mot det i ettertid. Men jeg tror også det har formet meg mer enn jeg kanskje er klar over. Ja, det har nok det. Det var det jeg tenkte på her om dagen. Fordi jeg har faktisk ventet meg Til at folk ikke liker meg. Og det er en ganske syk ting å vende seg til. Det er ikke så hyggelig. Det er veldig trist. Men så er jeg veldig heldig med at de menneskene som liker meg, som kjenner meg da, og som liker meg, er veldig gode mennesker. Jeg føler alltid at de gode menneskene liker meg. Og det er jo litt win, hvis du tenker på det sånn. For jeg ser jo på de som... De som andre jeg vet om som har ventet til at ikke folk liker dem, det er jo liksom de største profilene jeg vet om. Hvis du skjønner. Ja, men det er jo sant. Det er jo litt win. Det første som kom til mind er sånn Kim Kardashian. Hun har ventet til at folk ikke liker henne. Går jævlig bra med Kim Kardashian. Skjønner du hva jeg mener? Og jeg er litt sånn, man må tenke litt det også. Man må det. Det går jævlig bra. Men jeg tenkte, hvorfor jeg ville svare på akkurat den, var bare fordi at det var akkurat det jeg tenkte på her om dagen. At jeg har liksom underbevisst, eller egentlig også veldig bevisst da, men... Men kanskje ikke helt tenkt over hvor mye jeg har ventet meg til at folk ikke liker meg. For meg er det veldig slenge ut nå. Når jeg ser en video av meg som er negativ på TikTok, og jeg ser at det er sykt mye likes eller sykt mye kommentarer, eller noen legger ut en video av meg, og jeg ser underståelig bare det. Det var hun helt jævlig. Få hun bort det. Det var tusenvis av de kommentarene, ikke sant? Og så er jeg sånn, ja, ja, det er meg. Det er jeg alltid da. Og så er jeg sånn, er ikke det litt trist at jeg har ventet meg til det? Men også så bra, for det er jo på en måte... Det preller jo av, av en grunn. Det er jo fordi du har ventet til hvor lite relevans det faktisk har på livet ditt. Og at du, når du møter folk i IRL, og du snakker med folk, så har du aldri blitt møtt med hat. Og det er jo det viktigste. Og da har du skjønt at, ok, det er hundre oppfolds, men jeg har aldri møtt et menneske som sier til meg, «Fuck deg, trynet mitt!» Og da er det sånn, det er akkurat relevans, og det er bare en bra ting at man lærer seg det. Ja. Det som er trist ved det er at du innser hvor mange som er haters. Det er populært å hate. Jeg kunne aldri livet mitt gått inn på jordel og oppvåta en som skrev "Hvorfor prøver hun så hardt?" Jeg kunne never, og da er det trist å innser at det gjør folk. Folk gjør det, er du gæren? Folk er skikkelig slemme liksom. De er slemme? Ja, det er helt sykt. Derfor vil jeg si at jeg takler hat. bedre og bedre bedre og bedre for de rundt meg også det preller lettere og lettere av betyr fortsatt ikke at jeg synes det er en at det ikke påvirker meg det er skikkelig uhyggelig og hvis de gangene jeg lar det gå inn på meg dessverre så går det bare inn på meg med at jeg på en måte det gjør ting med meg som jeg ikke er stolt av og ikke at jeg blir jeg mener at du gjør at jeg demper meg ja du lar det get to you liksom jeg lar det get to me og det er kanskje det vi oppnår at jeg skal dempe meg Problemet er bare at jeg er jo alltid stolt når jeg ikke demper meg, når jeg lever det livet jeg har lyst til å leve, og gjør de tingene jeg har lyst til å gjøre, og gjør det jeg tror på. Så det er bare en skip ting, de gangene det går inn på meg, altså. Men så en ting hvordan jeg takler det også, er at det er ekstremt viktig for meg å ha folk rundt meg, Som det også ikke går inn på. Altså jeg synes det er det teiteste i verden at folk hater. Jeg må bare ha snille mennesker rundt meg. Ja, ikke folk som er sånn, ja, har du tenkt litt på det da? La det gette dem da, på en måte. Det går ikke. Jeg må ha skikkelig sterke individer som jeg bare sånn, oi, det er det dummeste jeg har hørt, liksom. Ja, man må det. Fordi det er jo ikke sånn Fordi det som er med hat, er at det er så sykt lett å slenge seg på. Jeg sa det her til mamma angående at vi skal være med på Gudløkka, og så sa jeg sånn, det her er første gang jeg er på TV, så da vet jeg at folk kommer til å ikke like meg, og det er en ubehagelig tanke. Og så sa mamma ja, men herregud, de er jo bare dritt, hvem faen er de? Så sa jeg, jeg er helt enig. Hun bare, og ingen tror på det, liksom, som kjenner deg og sånn. Så sa jeg, ikke si det. Så sa jeg, fordi... Det trenger ikke mer å høre en ting mer enn tre ganger før du begynner å si, ja, kanskje. Og sånn er det. Så folk verver nye hatere. Det er det som er skummelt. Hat verver hat, og det er det jeg synes er skummelt, ikke sant? Så sa mamma sånn, nei, ikke sant? Jeg bare, nei, ok. Så la vi den dø. Og så sa jeg noe noen hadde sagt om meg. Og så sa jeg, ja, det har jeg hørt mange ganger i livet. Og da sa hun, ja, men er du ikke litt sånn da? Det tok én gang. Jeg trengte å nevne én. en kommentar, og så var mammaen min en hater. Og da var jeg sånn, så lett er det. Ja, men det er jo det jeg sier. Og det er det som er skummelt med det jeg hater, det er at jeg er redd for det. Jeg er ikke redd for det, jeg er ikke redd for det fordi jeg føler at det stemmer. Jeg er redd for at de skal få lov å lage en annen sannhet om meg. Det er det som er ubehagelig, ikke sant? Ja, men da sa jeg det med en gang, hun var jo selvfølgelig ikke en hater, men da tok mammaen den med en gang, ja, kanskje det er sant? Kanskje du har gjort og da sa jeg, mamma, det er jo akkurat det jeg snakker om det trenger til og med du og da fikk hun helt lett i søsøen herregud, det er fort gjort det er så fort gjort at man blir farget meningen på folk bare av at man hører det samme to-tre ganger og det kan være sant eller ikke sant i denne casen Jeg husker ikke hva eksempelet var, men så var det noe veldig random, synes jeg. Jeg synes ikke det stemmer veldig. Jo, noen ganger stemmer det, men uansett, man vet ikke at det skal spre seg. Ikke noe som definerer deg, liksom. Nei, ikke sant? Og ikke noe som trenger seg å spre seg om meg, som er helt, ja, irrelevant. Det var bare veldig, det beviste min teori til at jeg trenger å være veldig redd da. Så det var utrolig bra. Det er så fint at du sier det til meg nå. Jeg ble bare stresset av det. Jeg bare tenkte på det, og så var mamma sånn: "Ja, kanskje!" Så lett er det! Det er det man er redd for. Det er den frykten som noen ganger kan ta over. Ikke at jeg selv tror på det, fordi jeg har høyselt litt. Og jeg kjenner meg selv, og det også føles utrolig rart at fremmede mennesker skal fortelle meg hvor hardt jeg prøver på ting. Fordi de aner ikke. Også er jeg alltid stolt av å være en som prøver og en som ikke prøver. Men jeg synes det er det er skummelt å være med folk som er lett på virkelig. Så derfor er det viktig for meg å være med folk som er skikkelig bra, gode folk. Ja, sterke i sin mening om deg og stå støtt i det. Det er jo det også. Men ja. Ja, stakkars, vi skal ikke slenge mamma, hun har jo ikke en hater i det hele tatt. Hun er en minst hater, jeg vet. Hun blir så leise av når andre får hat. Hun kan ringe meg og være så leise over noen som har kommentert om Sofie Lise. Men mamma, jeg kjenner ikke henne så godt. Men hun, det preger henne at andre får hat. Hun hater det. Det var bare et veldig godt eksempel på hvor sykt lett det er å spre hat. Man må ikke gjøre det. Det er det man må tenke seg en gang om før man... sier ting. Det er litt det. Jeg synes det er gøy, for når jeg var liten og så på TV og sånn, så ble jeg alltid sur på mamma og pappa hvis de sa noe slent om de på TV. Jeg har alltid vært en sånn person. Og det er jeg veldig glad for. At jeg har vært heller overbeskyttende En underbeskyttende, da. Jeg tuller mye med de som er på TV. Det synes jeg er veldig gøy. Jeg tuller og tuller og... Men det er tull. Og jeg sier det jo innenfor fire vegger. Og det er tull. Jeg tuller om folk. Jeg er sånn... Etterligner det jo. Og tuller. Og det er jo mobbing. Jeg skjønner det jo. Men jeg ville aldri gjort det. Out loud. Hvis du skjønner. Nei, nei, nei. Og det er... Da synes jeg det er moro. Men jeg ville jo... Men det er jo ikke det det går på. Men jeg vet jo at det er derfor jeg vet at folk kommer til å synes ting om meg. Og jeg gruer meg til det skikkelig. Jeg synes ikke det er noe hyggelig. Folk synes jo ting om meg nå, fordi jeg utleverer meg ekstremt i en podcast. Så jeg takler jo det ved å ikke vite om det. Jeg aner ikke hva folk synes. Så fort jeg ser en video... Hvor jeg er tagget, når folk tagger meg en video, så skraller jeg videre. Det er min respons. Jeg ser ikke på videoen om den er positiv eller negativ. Gi faen. Blad videre. Hvis jeg tagger en ting, jeg ser ikke på det. Jeg har ikke noe vits å tagge meg. Blad videre. Og hvis navnet mitt blir nevnt, så fort det blir nevnt, så går jeg opp. Det er ting jeg ikke vil vite. Hvis jeg ikke vet det, sekunde navnet mitt er nevnt, så er det ut av min feed. Ikke interessert. Hvis vi sier noe bak ryggen min, sier du bak ryggen min. Ikke interessert. Kaffeskålinnhold. Ikke interessert. Jeg er ikke det. Folk som lager innhold om det de har hørt om meg, hvis de sier sånn, ja, det er sånn som han, skjønner du hva jeg mener? Ja, hvis man svarer på ting og legger ut en TikTok om, ja, hun sa det, og det sa det, og du, du, du. Noe om meg? At noen har en kommentar på noe jeg har sagt? Ikke interessert? Ja, nei, det er jo jeg. Jeg er ikke interessert. Jeg ser ikke videoen engang. Og det er den eneste måten jeg skåner meg selv, for jeg vet jeg kommer til å bli lei av meg. Jeg er ikke så glad i å høre. å høre at jeg suger? Nei, jeg skjønner det veldig godt. Jeg skjønner det veldig godt. Og jeg tror jo at, som jeg snakket om før, at folk tar veldig lett på det å få hat. Sånn, ja, men du er en offentlig person, det må du tåle. Og så er det bare sånn, ja, men det er ikke sånn det er. Det er ikke sånn vi mennesker fungerer. I videoene mine har jeg fått hatt kommentarer på, jeg har slett da. Fordi jeg er så usikker. Så jeg vet at jeg ikke har noe business i å se de videoene som har målt til meg. Jeg tenkte at exen min hadde en video med meg ute som hadde over 200 hatkommentarer. Det var før jeg var... Og han ville ikke sletten, for han hadde fått mye views. Og jeg var sånn, please sletten, please sletten, please sletten. Det var helt sjukt. Og han følte at jeg da øde da liksom på han da. For han hadde fått så mye views. Så jeg sånn, ja men, nei det driter jeg i. Jeg vil gjerne bare huske å slette, for det er 200 mennesker som sier at jeg ser sykt gammel ut. Ja. Og jeg begynner å få DM's. Og jeg begynner å få meldinger. Av folk som sier jeg ser sykt gammel ut. Det hadde vært fint om du skulle ha slett den. Og så ble han sur for at jeg hadde botox. Det var enda godt det ikke var samme med han. Jeg har faktisk en ting som jeg synes er en typisk ting som et narrativ. Som jeg føler at man får veldig mye backhanded komplimenter når man er en offentlig person. Hvis du har suksess. Ofte så... Et backhanded kompliment jeg ofte får er sånn, ja, men du er jo en person som alltid ville bli kjendis, så nå fikk du det til. Ja, dette er det viktigste for deg i verden. At folk bryr seg om hvem du er. Ja, og så har jeg vært sånn, nå fortalte du meg noe om meg jeg ikke visste. At jeg alltid ville bli kjendis, det visste ikke jeg. Det er en måte for avsender å rettferdiggjøre at du har fått i ting. uten å få dem selv til å føle seg dårlig. Og det er nesten uten unntak de som kommer til kommentarene, det er folk som ønsker å gjøre noe ut av seg selv. Det har aldri kommet fra en person som ønsker mest av alt i hele verden å bli jurist. Aldri. Aldri, aldri, aldri har en sånn person sagt til meg noe i den åpenheten. ånden en gang. Så fort det er i den ånden, så er det en person som er sånn, ja, du gikk jo på bordet der. Eller du, du, du, du. Ikke sant? Du har jo hatt lyst på å ha øynene på deg selv. Og derfor er denne prosjekteringen så gjennomsiktig. Ja, og det er bare så frustrerende, for det er bare den der jeg skjønner at det er et narrativ som er komfortabelt for deg. Og jeg kan virke som en person som alltid liksom har vært out there. Og det er jo, jeg har vært med i revyer, jeg har gjort alt. Jeg elsker å skape underholdning. Det har jeg alltid elsket. Men det betyr ikke at jeg har, mitt største mål i livet, har blitt kjendis. Og blitt kjendis, jeg har ikke gjort noen av de tingene for å bli det. Kjæresten min meldte oss på sommerruta. Jeg grep sjansen til å kunne jobbe med det jeg elsker å jobbe med. Før de siste så gikk jeg en bachelor i prosjektledelse kunst og kreative næringer og ville jobbe med radio. Altså, og og de som sier det understreker også da at de lever under overvisningen at kjendis betyr suksess. De er de som tror på det. Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det. Men du tror det. Fordi ellers hadde du ikke hatet på at jeg var kjendis. Fordi du ser på det som suksess, som igjen du synes er irriterende. Ikke sant? Som en sånn truende ting. Men hvis du ikke hadde sett på å være kjendis som suksess, så hadde du jo Hadde du vært frekk for at jeg var kjendis, hadde du sett på det som var "below you". Hvis du faktisk synes kjendisen var skipt og teit, sånn du uttrykker at du gjør. Hvis du faktisk var under den mindsetet, hadde du bare synes det var gøy at jeg var kjendis. Det husker jeg var en slitsom ting i starten å høre. Jeg ble sånn: "Hva sier folk det, Linn?" Det var dritirriterende. For de sier det på en måte som om det er sannheten, og det er jo ikke det. Men jeg får ikke gjort noe med det, liksom. Og nå har jeg bare gitt oppgjør med det, whatever. De kan tenke hva de vil. Men det er også fordi jeg har sett så mange ganger hvem som sier det. utrokne er mennesker som ønsker å jobbe med noe av det samme som jeg jobber med. Da er jeg sånn, ok, det her er bare ikke, it's not the same, liksom. Sånn, det her er noe du forteller meg, for at du skal føle deg bedre om deg selv. Ikke noe du forteller meg, fordi det er sant. Ja, jeg gjør jo alltid de menneskene ukomfortable. Det var noen som sa til meg på leden og sånn der, ja, så lenge jeg har kjent deg, har du et lyst til å bli influencer? Nei. Jo. Nei. Nei. Da sa jeg bare, det har jeg aldri hatt lyst til. Fortsatt ikke. Så ja. Og hva sa personen da? Ja, men du er jo det nå. Ja. Jeg har en flytelse, jeg har en podcast og jeg har jo annonser og sånt der. Det er sant. Det er bare gøy fordi jeg vet. Jeg sier nei til det kommersielle samarbeidet i Øst og Vest. Hvis det er det jeg ville gjort, så hadde jeg gjort det fullt ut. Hvorfor skal du bestemme hva jeg vil være? Hvorfor skal du bestemme det? Jeg synes ikke det er noe galt med å ville være det, men jeg har aldri sagt at jeg vil være det. Så lenge du har kjent meg, hva er det jeg har drevet med? Jeg har veldig tydelige ting jeg har drevet med. Jeg har malt bilder. Skjønner du, jeg har gjort en skikkelig tydelig ting. Jeg har gjort veldig tydelig, jeg har levd skikkelig fattig for å få til ting med kunsten min og sånn, og så er det folk som sier at du har hatt lyst til å være influencer hele livet. Det var fordi du alltid syntes det hadde vært gøy å legge ut bilder og sånn, så derfor bestemmer du at du har hatt lyst til at det skal være jobben din. Ja, og det er greit. Men da gjør jeg det kleint. Selv om det ikke er ment vondt, når folk sier det er en hyggelig stemning, det er hyggelig å ha den, sier jeg nei, det har jeg aldri hatt lyst til. Jeg blir sur, og jeg blir frekk, og jeg gjør det ukomfortabelt. Sånn at de sier sånn, ja, men mener du positivt? Så sier jeg, ja, men det... Og det gjør du ikke. Og da sier jeg, ja, ja, ok. Shut the fuck up. Og da sier jeg, åja, fordi du vil bli influencer, så du ser på det som en kjempepositiv ting. Nei, jeg vil ikke bli influencer. Nei, hvorfor det? Nei, ikke sant. Fordi du synes det er et jævlig yrke, og du sa det til meg nå fordi du synes at jeg er jævlig. Det er jo en sånn type ting. Du mener det fra et negativt sted. Ja! Innrømme det! Innrømme det! Jeg kan ikke komme her og tro at du kan komme med backhanded compliments. Nei! å komme unna meg det nei jeg er dritlei av det jeg blir dritiritert ja og ja nå hadde jeg en min eks visste jo at jeg synes det var veldig frustrerende ikke sant det at at jeg ville liksom komme litt altså jeg bare skjønte det var frustrerende for det var sånn åh jeg kan ikke bare få lov til å like det jeg holder på med jeg må ha et eller annet brennende ønske om å bli kjendis ja og jeg kan ikke ha for lov og det har jeg sagt her også sånn synes det er dritgøy å være invitert på kjendisvestere å være på innsiden synes det er gøy å være invitert på det. Jeg synes det er gøy å være på innsiden av andre miljøer. Jeg synes det er gøy å utforske alt mulig og føle at man blir invitert til ting. Det er gøy. Jeg synes det er gøy. En grunn til at de glorifiserer disse menneskene er fordi alle fordi alle har en felles konsensus på at det er spennende og gøy. Ja, også når vi var på den festen med bare rikinger, da var det jo sånn, oi, det er gøy å være her, og på innsiden her og se her. Det er gøy å være i et underground-miljø, det er gøy å være på et rave og se hvordan, en hemmelig rave, når du føler en eller annen form for eksklusivitet, og sånne ting er gøy. Og ja, jeg synes det er dritgøy å bli ventert på event- Hvor jeg får masse gratis drikke og tar med vennene mine. Hvem synes ikke det? Jeg synes det er gøy, liksom. Ja, man skal virkelig bli gjort så teit for å synes at det er gøy, da. Ja, og da er det eneste målet ditt bare å bli kjendis, kjendis, kjendis. Og jeg står så trygt i at jeg synes det er gøy, liksom. Og det skjønner jeg at jeg må overse det. Men jeg tror hvorfor jeg har det nå ferskt på minnet, og hvorfor det irriterer meg så jævlig mye, er jo fordi det var jeg veldig... Med tanke på at... Jeg var drama-kid, jeg har hatt dansutdanning. Å være på scenen og jobbe med underholdning, det er det jeg brenner for. Men har du lagt merke til hvordan ingen velger å si underholdning? Aldri. Fordi det er en positiv ting. Alle velger å si underholdning. kjendis eller influencer som er de to mest stigmatiserte det hatord som vi alle vet. Fordi vi ser ned på det fordi det er lowbrow, det er ikke highbrow. Og vi vet det mens underholdning. Det vet vi at det er highbrow. Det vet man at det er en ting man ser opp til å være en underholder og kunne leve av det. Det er jo teater plutselig. Så at noen ønsker hvis noen hadde virkelig mentes et kompliment så hadde de sagt herregud tenk at du lever av underholdning. Det er ingen som sier det. Og det er det ingen som sier. Og det er jo det som er sånn... Det er irriterende å være sånn... Det har vært virkelig min passion hele livet. Det har vært det jeg har litt sånn... Og så plutselig bare fikk ikke jeg lov til å ha det lenger. Nå skulle det være noe annet, fordi jeg endte opp med å bli kjent. Skjønner du? Og jeg skjønner at folk har skjønt, hva faen er hun kjent for? Nei, det vet ikke jeg heller. Det var ikke jeg som gjorde meg kjent. Skjønner du? Ja, jeg var med på sommerrytta og gjorde en figur som gjorde at jeg fikk lov til å fortsette å holde på med det her. Takk og lov. Igjen skal vi hate produkter av samfunnet, og vi skal aldri hate samfunnet. Vi skal aldri gjøre noe med samfunnet. Vi skal bare hate... folk som lever i det. Det er igjen helt det samme, synes jeg. Og jeg setter så pris på de menneskene som er sånn, og folk er sånn fordi du bare, hvis jeg er med i realityprogram og sånn da, så er det bare det. Så er det folk som har en podcast som leverer to episoder hver eneste uke i hele året. Men det er bare ikke det. Jeg setter også pris på de som sier sånn, herregud hvis jeg hadde fått betalt det for å være to uker på jobb med å gjøre noe som er litt vanskelig og litt sånn skummelt og litt utleverende. Jeg hadde gjort det, ass. Det hadde vært det. De som sier det, det er gull. Det er gull i øret mitt. Det er helt gull. Men hvorfor jeg har det her, nå ble det et veldig lag svar på dette Q&A-spørsmålet, det beklager jeg. Men hvorfor jeg gjør det her, eller hvorfor jeg har det her på tanken, var at jeg fikk fortalt en av løgnene som min ekspartner fortalte for å, hva skal man si, kamuflere hvordan han levde. Og... Det var bare også så utrolig liksom Dette var den personen jeg stolte mest på Og som jeg hadde tettest på meg Og som fikk oppleve hvor tøft For han var jo med meg når jeg ble introdusert For å bli hatet Og fikk vite hvor frustrerende jeg syntes det her var da At jeg prøvde for hardt Og at jeg alltid bare Uansett hva jeg gjorde så prøvde jeg for hardt Jeg kunne slappe av å prøve for hardt liksom Og så viser det seg at han har fortalt løgner For å rettferdiggjøre sitt eget liv Eller hva skal man si? Løgner! For å lure folk Ja Hvor han har spilt på det Hvor han har spilt på at mitt største ønske i verden Mitt Var ikke jeg som meldte oss på det programmet Mitt største ønske i verden Var å bli kjendis Og det rettferdiggjorde ting han gjorde da Det var bare helt sykt Å oppleve at her er det en person Som står meg nærest i hatet jeg får Og ser hvor vanskelig det er Og den personen tar det hatet Og bruker det som et våpen Til å gjøre liksom Det verste du kan gjøre mot meg. Og i tillegg bare kaste meg under bussen på den groveste måten, når du gjør helt syke ting. Og ligger og koser deg og sier suttere på banen, jeg elsker deg. Og vet at du gjør det. Nå er jeg ikke en psykolog her, men det tror jeg klassifiseres faktisk i en kategori som psykopat. Ja, i hvert fall derfor nå. Jeg tror jeg har bluspet enda mer opp det der. Wow, fy faen. Fy faen. Vi går videre i denne Q&A'en som ble da 20 minutter på første spørsmål. Hvordan synes dere at par med store differenser i innkomst, burde dere utgifte? Det er så sykt et spørsmål med veldig mange svar. Forstår du hva jeg mener? Det finnes ikke... noe fasit på det. Jeg synes det er så subjektivt. Det kommer an på menneskene, det kommer an på hva som blir gitt og hva som blir tatt i denne relasjonen. Jeg synes så mye har verdi her i verden, at Jeg synes så mye har verdi, like stor verdi, men fordi vi lever i et kapitalistisk samfunn og det eneste som har ekte verdi er penger, så blir man plassert nederst på rangstigen i verdi av at man ikke har penger. Men hvis en i relasjonen har ekstremt høy verdi i annen form av ressurs, så mener jeg at det er likestilles. Jeg mener det. Så jeg synes at da... gi mening at man bruker den ressursen der hun har det, eller han, og den andre der den har det. Jeg ser på det sånn, og jeg vet at det er litt for spirituelt for noen, men jeg synes oppriktig, jeg er veldig for et mindset at hvis vi skal leve sammen og vi går inn for det, du tjener mye, jeg tjener lite, men vi er partnere, så deler vi det vi har, som om begge jobber like hardt for det. Også fordi Begge jobber like hardt, men man jobber med forskjellige ting. Og jeg tror også på at mange marriages hadde ikke den ene parten kunne tjene mye hvis ikke det var for at den andre tjente lite. Ikke sant? For det er en offring å være mye hjemme, for eksempel. Eller det er en offring å ikke gå for den jobben som er i utlandet fordi jeg må passe på barna. Alle de tingene her er offringer som er verdt penger, synes jeg. Ja, jeg synes det var et veldig godt svar. Jeg tenker at det som er litt viktig er jo at et forhold har jo forskjellige stadier, og jeg kan forstå at det er et tydelig stadie. Og hvis man er veldig unge, så er det litt annet når det kommer til økonomi. Men hvis man begynner å være sånn, nei, vi satser på hverandre, og da må man jo gå inn for å gjøre det. Så tenker jeg, det betyr ikke at det... Ikke sant, her kommer livsstil og alt sånn inn i bildet da. Hvis den som har mye penger egentlig har lyst til å ha en ganske sparsomlig livsstil, ja... som kan ikke døde den andre ikke hadde på bekostning av de pengene, skjønner du? Det er jo litt sånn, så da må man jo ha en livsstil man er enig om. Man må bli enig. Og så tenker jeg at det Hvis det er store differanser, som det står spesifikt her, hvis jeg hadde fått en partner som hadde tjent ekstremt mye mer penger enn meg, så hadde jeg forventet at han også hadde brukt mer penger på ting vi gjorde, og investert mer penger i livet vårt. Litt sånn etter evne, på en måte. Men da måtte jeg også føle at jeg gjorde alt... Jeg... Ikke at jeg ga noe mer for det, men jeg hadde en jobb, en ekte jobb og jobbet ekte. Jeg vil ikke føle at jeg er enig. Fordi det hadde vært sykt provoserende. Og så vil jeg heller ikke føle at da skal man gå rundt og leve i takknemlighet. Det skal jeg ikke. Fordi jeg mener at det skal være som betaling av skatt. Man betaler etter inntekt, ikke sant? Og jeg mener at det er rettferdig. Jeg mener det er det eneste som gir mening. Hvis det omvendt da, hvis jeg tjener mest, og partneren min tjener mindre. Hvis han har tjent mindre, Fordi det var et aktivt valg at han ikke ville jobbe så mye og ikke bidra med noe annet. Da ville jeg følt at jeg skulle bruke mye mer penger enn han. Og da tror jeg heller ikke du hadde valgt det mennesket som livspartner. Hvis den personen hadde jobbet og gjort litt, men tjente mindre på den jobben enn jeg tjente, da hadde jeg med en gang vært komfortabel med at jeg spiste inn mer. Ja, og jeg synes også det er viktig her at det er en utvelgesprosess. Det er ikke sånn at du er fanget i et forhold med en som har en lavere inntekt. Det vet du jo når du går på date. Du vet jo det på tredje date. Du vet hva den jobber med. Du vet hva prospektene for den typen jobb har av inntekt. Og du velger med overlegg å bli sammen med den personen, fri til den personen, så skal du være sur for at den tjener lite. Nei, det kunne du valgt den som hadde en høyere yrke, en annen høyere betalt yrke, hvis det er det som er. Jeg mener at man velger jo hverandre. Og da velger man hverandre med alt. Ikke sant? Så jeg mener at det er en evaluering du burde tatt tidlig. Hvis det plager deg. Og det er jo sånn, jeg ville aldri hatt en partner som hadde levd en veldig fattig livsstil, og jeg levde en rik gang. Jeg skal jo leve med partneren min. Vi skal jo leve sammen. Eller omvendt da. Jeg levde fattig mens han levde rikt. Ja. Det skal jeg jo ikke. Nei. Så det gir jo ikke mening. Selvfølgelig kommer det til et punkt hvor vi deler økonomien. Og jeg opplever jo at jeg vil jo komme til et punkt hvor det er sånn. Vi nesten deler alt. Men det tenker jeg er godt inn i en relasjon da. Når man begynner å investere i leilighet sammen. Det blir jo felles konto. Og få barn for eksempel. Hvis vi får barn, da er det ikke noe mitt og ditt lenger. Da er det vårt. Jeg har alltid hatt vårt foreldre. Også fordi det har vært veldig tradisjonelle skjønnsområder. skjønt forhold til inndeling hos oss, så det har jo vært helt uaktuelt at det er sånn, nei, det er ikke mamma sine penger, eller skjønner du, det er alles penger, det er våre penger, familien holdens sine penger. Ja. Ja, familiens penger. Ja, det er jeg også veldig for enig. Ja. Og så er det viktig å nevne at hvis man er i en relasjon hvor det er veldig skjevt, og man er i den relasjonen veldig lenge, hvor du kommer til et punkt for eksempel som Frida sier at man offrer mye for at partneren skal kunne tjene de pengene, da tenker jeg det er utrolig viktig å ha en agreement, gjerne skriftlig, på hva som skjer hvis dere går fra hverandre. For da legger du masse energi, hvis du er den som tjener lite, men legger masse energi inn i relasjonen som også gjør at den andre kan tjene mye. Og har oppgaver som gjør at den andre kan tjene mye. Da er du også rett på de pengene. Helt enig. Da er det dine penger også. Jeg mener det. Du har jobbet for de pengene. Men jeg vil jo alltid råde spesielt kvinner med tanke på kjønnsroller å tjene sine egne penger også. Også fordi hvis du blir alene på et tidspunkt, så er det veldig bra å kunne take care of yourself. Ja. Ellers vil jeg råde deg å gifte deg uten prenup. Da må du være veldig nøy på det. Jeg er jævlig nøy på det. Jeg er jævlig nøy på det. Frida, hva tenker vi om aldersforskjellige forhold? Hva er for mye, og hva er for mye? Og hva er for lite, på en måte? Eller hva er lov? Jeg synes at så lenge alle er ved sine fulle fem, ingen har noen sinnslidelser, og er consensual, så synes jeg at man kan være sammen med akkurat den man vil. Jeg tenker jo at jeg tenker at under en alder på 25, så Ja, åpenbart. Hvis det er et maksal, da burde det ikke være veldig mye forskjell på dere. Fordi da er du fortsatt formust. Du er fortsatt veldig ung. Barnlig. Og det betyr ikke at en som ikke er 28 kan være sammen med en som ikke er 21. Nei. Det skjønner du, men da kan ikke en som er 35 eller 37 være sammen med en som er 19. Nei, jeg synes ikke det. Det synes jeg begynner å bli... Jeg synes under 25, da kan ikke de være sammen med noen som er voksne. Når man er under 25, så synes jeg ikke du kan date noen som er over 30. Ja, 37 kanskje, det synes jeg blir skjev fordeling. Du kan jo gjøre selvfølgelig hva du vil, men spesielt så tenker jeg at jeg alltid får et stygt bilde i hodet av en gammel mann og en ung dame. Jeg skjønner jo at det finnes nyanser til alt her i livet, så jeg synes man skal bare... være sammen med den man vil, men jeg synes jo innenfor de rimelige rammerne, jeg synes ikke seksual lav alder burde være 16 heller, ikke sant? Jeg synes det er helt fucka å tenke på at en 16-åring har lov til å være sammen med en 40-åring. Det er jo ikke meningen. Men du har ikke lov til å ligge med en 15-åring. Nei, det er jo ikke meningen. Det er jo ikke meningen. Nei, men jeg er helt enig. Det er liksom... Det er... Før du er ferdig voksen, da mener jeg at det er situasjoner som er upassende Relasjoner som er upassende Og det betyr ikke at fem år og sånne ting, whatever Hvis du er 20 og 15, da er fem år sykt Hvis du er 20 og 25, da er fem år ikke sykt Ikke i det hele tatt Så det betyr ikke at hvis du er under 25, så kan du ikke være sammen med noen som er over 25 Nei, det er ikke det jeg mener Men da begynner det, hvis du er under 25, og de er veldig langt over det Da kan du bli grooma rett og slett. Nemlig. Sorry altså. Og så mener jeg at hvis du er, men jeg mener at hvis du er 20 år, så er du begynt å bli voksen. Det er noe helt annet hvis du da ender opp med en partner som er gammel og dere blir livet ut liksom. Ja. Men da bare at hvis du er over 25, all bets are off. Da bryr jeg meg null. Da mener jeg at all aldersforskjell er innenfor. Jeg mener at all, det er det 25 og 65, I don't even fucking care. Hvis du er over 25, da er, da er, ingen aldersforskjell for stor. Jeg ønsker veldig gjerne at man skal unngå den veldige grooming-situasjonen hvor man ikke er formet. Og så skal du bli formet veldig av en voksen person. Og så vil jeg uansett bare anbefale for de fleste å være sammen med noen innenfor rimelighetens rammer generelt, fordi det er gøy å ha samme referansepunkter, det er gøy å forstå hverandres generasjon. Disse type tingene er jo en slags bonding som du ikke vil få hos en som er veldig mye eldre eller veldig mye yngre. Og så er det også, hvis du søker en helt ekstrem aldersforskjell, så kan du jo gjerne gå i deg selv og søke, og kanskje tenke litt på om det kanskje er noe som trigger de tingene. For det er det ofte. Det er ofte at du har manglet trygghet i barndommen, sånne type ting. Ja, et eller annet. Og det er jo verdt å ha den samtalen, i hvert fall, med den veldig voksne partneren din. Helt gjerne. For det synes jeg er noe som burde legges på bordet, ikke liksom sånn under teppet. Enig. Ja. Ok, så i hvert fall min fasit, som man ikke har, for det er jo forhold om mennesker, men det vil være at det... Når du har bygget 20, så er de fleste relasjoner som er litt store aldersforskjeller, men ikke de største, begynner å bli greit. Opp til 10 år i mening. Når du bygger 20, da kan du være med et halvvoksen menneske. Jeg vil ha sett på det som... Og helt ok, jeg ville sett på det som ganske uproblematisk. Og jeg ville tenkt at den personen som var 20 år var vokst nok til å kunne ta det valget på en måte. Men hvis personen du er sammen med begynner å bli 40-50, da tenker jeg at da må du vente til personen er 25. Jeg skjønner hva du mener. Fordi da, når du er 25, da er alt greit. Før den tiden, så date i din 10-års-range, liksom. Og alt under 20... Alt under 20 år. Skal ikke date noen som er over 25? Nei, aldri. Aldri, og egentlig over 22, tenker jeg. Nei, det er bare tullete. Da dater du et barn, altså. Ja, du gjør det, ja. Gråsonen er egentlig fra 20 til 25, da. Der kan du begynne å bevege deg litt mer lenger opp i alder, mens når du virker 25, så er alt lov. Ja, og jeg synes jo at man hører alltid om ting som folk får ting til å funke på alle mulige måter. Ja, og det finnes unntaktelige situasjoner. Noen har vært voksne fra det små. Det finnes så sykt mye forskjellig. Jeg er helt enig at det finnes forskjellig modenhet på mennesker. Så jeg forstår det argumentet når noen er sånn, ja, men hun er ekstremt moden. Den kan jeg virkelig stille meg bak. Men det er ofte ikke tilfelle. Det er det vi snakker om nå, liksom normen. Ja, og så tenker jeg at jeg kan jo, jeg har vært med noen som er eldre, jeg har vært med noen som er litt kammelere, jeg har vært med noen som er yngre. Og jeg synes jo ofte at det er en eller annen mer attraktiv ting med en person som kanskje er to år yngre da, men jeg føler jeg er enda mer moden enn meg. For da er jeg sånn, wow, jeg synes det er attraktivt at du er moden for your age, på en måte. Og heller enn at jeg møter en person som er en god del eldre enn meg, og som jeg tenker, Er umoden, ja. Eller jeg tenker sånn, du vil ha meg? Fordi vi er på samme nivå. Jeg synes det er noe litt hot med gutter som vi har litt eldre damer også. Jeg føler at de er litt mer sånn... Jeg synes det er veldig hot. Jeg liker å være den eldste. Jeg liker å være den eldste, ja. Og da er det snakk om ikke mange år, men å være ett, to, tre år eldre. Ja. Perfect. Ja, og som kvinner i dette samfunnet så føler jeg meg altså så ofte at... jeg er liksom gjort made out to be this silly little being uansett at jeg synes i tillegg å få det forsterket med alderen min at jeg har en veldig mye eldre partner hadde gjort meg personlig ukomfortabel med tanke på allerede de fordommene jeg føler menn har ofte om på kvinner som allerede er å være kvinne og det å da føle seg gjort enda mer på en måte silly ikke sant det Hadde jeg blitt provosert da? Ja, og jeg synes det gir big dick energy å ha lyst på en dame som er noen år eldre. Helt enig. Og jeg er i fan i hvor big dicken din er, men det gir big dick energy. Ja, det er hot. Frida, vi går ut på at det er hot, og så sier vi tusen takk for alle spørsmålene. Vi kommer til å kjøre flere Q&A-episoder, for dere lurer på en hel del. Så hvis ikke du fikk svar nå, så skal vi legge ut en ny sånn spørsmål til Runda. Kaffeskål! Kaffeskål! Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!