‹ Tilbake til podkaster ‹ Kaffeskål med Hollund & Krogh

10/21/2025

#251 "Jeg lyver om hvor mye jeg tjener"

00:00

Frida diskuterer sykdom, minner fra barndommen og følelsen av å ikke være helt voksen.

05:53

Taleren reflekterer over følelsen av å forbli barn innvendig, til tross for å være voksen, og hvordan identitet påvirkes gjennom utseende og sosiale interaksjoner.

25:13

Podcasten diskuterer løgner i sosiale relasjoner og hvordan utseende og inntekt påvirker vår selvoppfatning og oppfatningen av andre.

Transkript

Lignende

Lastar

Ja. Frida, du høres litt rufset ut. Jeg er syk. Er du syk? Ja, man hører det og man ser det. Jeg er typisk Frida. Jeg ser veldig syk ut. Jeg så det i dag når jeg vaknet at jeg hadde skikkelig poser under øynene for bilene mine. Hovdene? Hovdene, ja. Det så ut som en sånn. Jeg vet ikke, en person som har grått, grått og grått hele natten, men jeg har ikke det. Du har ikke det. Men jeg hadde sovet med munnen åpne, hadde tørr tunge, du vet alt det der, som er sånn jævlig ekkelt. Ja, jeg er jo en mouse-bidder når jeg sover uansett, så det er jo... Det er det verste jeg vet. Det er morgen. Det er så ekkelt smaken min. Og så... Ja, det er jævlig. Når jeg snakker nå, så er det som å høre deg utenfor et varehus. Ja, jeg skjønner, du er helt, rett og slett, helt tett i toppen. Helt, liksom. Helt tett i toppen. Jeg hører sånn klang etter hvert ord. Ja, det er sånn... Men ja, det er jo fordi jeg har hatt et så stressende par måneder og endelig på en måte gjort alt jeg skal. Og da skjøtte kroppen ned. For da er det en sånn, du skulle overleve frem til det her. Survival mode? Ja, på en måte. You survived? Nå kan du takle dette røven her. Nå skal du bare hvile. Ja, som er jævlig provoserende, fordi jeg har ikke sett Benjamin på ni uker, og jeg skal se han i morgen. tenk det, han kommer i morgen ja, og da er det sånn jeg har ikke vært syk på et år selvfølgelig er det noe jeg skal ha feber og skjelv det er sånn typisk det Det er så irriterende. Og det var alltid sånn da jeg var barn, at når jeg gledet meg sykt til ting, så ble jeg syk. Halloween. Altid syk på Halloween. Skjønner du? Kunne aldri være med på det jeg ville skikkelig. Den bursdagen. Og når ungdommer var sånn, vi må få til, alle må få lov til å dra på den bursdagen. Og alle hadde fått lov, endelig, og mange måtte lyve til foreldrene sine. Jeg kunne være ærlig, men du skjønner, det var mye for å få med alle. For lov å komme med. Og så kunne ikke jeg være med. Vi kunne alltid være ærlige, du. Vi hadde foreldre som bare... Jeg har så voldsomme foreldre. Måtte ha sånne syke planer for å få lov å være med i bursdag og sånn. Og da sier jeg at vi sover der, og så dør du. Vi var bare sånn, vi sover borte. Det var sånn spesielt. Når jeg var over 16, liksom. For det her var over 16 år. Jeg hadde en følelse av at vennene mine måtte liksom... ha planer, legge slagplaner for å flere uker frem i tid for å kunne komme seg på denne festen. Og det var liksom en hel happening. Men jeg husker veldig godt at jeg la slagplaner for å få med alkohol. Det var jo aldri noe sånn... Ja, og der er jo folk også forskjellige. Jeg har noen foreldre som har sånn som, ok, du er 17 nå, alle venner i daten, her får du en flaske vin. Sånn var aldri mamma og pappa. Nei, jeg spurte ikke. Nei, jeg spurte ikke heller, men jeg tror ikke de ville... Nei, jeg tviler, de ville i hvert fall... De ville i hvert fall aldri gitt meg det hvis jeg ikke hadde spurt. Skjønner du hva jeg mener? Nei, ikke helt. Jeg turte ikke å spørre, men jeg lurer på om jeg hadde spurt om jeg hadde fått en flaske vin da jeg var 17. Det tror jeg kanskje. Men jeg turte ikke å spørre. Det tenker jeg er bra. For det betyr at man synes det er flaut at man skal drive og drikke alkohol. Ja, det er cringe. Jeg tenker å bli litt brysen. Nei, det er flaut. Jeg synes det var dritflaut. Jeg husker jeg hadde med meg venner hjemme en gang. Jeg tror det var deg. Så var de litt fulle. Da gikk de bare rett opp trappa når vi kom hjem. Da tenkte jeg at det var så flaut. Det var ikke fulle engang, det var bare litt ruset. Jeg likte ikke det der. Jeg synes det var pydelig. Det var dritflaut når folk fikk kjærester rundt meg. Ja, det er kjærester. Ja, mamma og pappa var sånn Åh, er det kjæresten hennes? Og jeg var sånn, nei, nei, nei Det var bare, oh my god Fordi jeg synes det var så flaut Sånn, ja, de er kjærester Jeg tror for det er så flaut Jeg opplevde at liksom At jeg fikk imposter-syndrom på voksenlivet Ja! Foran foreldrene mine Akkurat det jeg følte Ikke trodde at jeg tror at jeg er voksen Jeg tror ikke at jeg er voksen Altså, jeg skjønner at jeg Dette er klassisk ungdom Jeg er klassisk ungdom De kommer til å være sammen på livet! Det var følelsen veldig sånn At jeg liksom Jeg hadde imposter-syndrom for å være voksen, ja Ja skikkelig. Men det har jeg skjedd på mange ganger, også sånn, det måtte jeg skikkelig lære meg, når du snakker med godt voksne folk, at du kom over en alder hvor du var innenfor at du også spurte, hva driver du med? Skjønner du? Fordi til en viss nivå som barn, så er det litt rart at du stiller de samme spørsmålene tilbake. Eller da er du bare veldig verslevoksen. Man skal egentlig bare svare på spørsmålene. Man svarer, og så er det litt sånn... Smiler. Ja, og så bare sånn, man kan si sånn, hva gjorde du sånn? Man kan jo si det, liksom. Ja. Skjønner. Man smål tok det ikke sånn ordentlig. Sånn der... Nei. Hvordan går det med deg om dagen da? Ja, og for eksempel sånn Ja, og hvordan er det med de der hjemme? Skjønner du at du stiller dem liksom ekte voksen spørsmål? Og det husker jeg at jeg måtte skikkelig øve på sånn, shit ass det er ikke cringe at jeg stiller disse spørsmålene som denne personen stiller meg tilbake. Nei. Fordi vi er nå voksne begge to. Begge er voksne. Det måtte jeg skikkelig liksom fortelle meg selv. Fordi jeg følte at det var at det var liksom ikke helt min posisjon. Jeg føler det enda ja. Med tanter og onkler og sånn. Ja. Så føler jeg at det er en posisjon, og åpenbart fordi det er en dynamikk. Familie. Det er en dynamikk hvor jeg er barnet, for alltid på en måte, fordi jeg har alltid vært voksen, jeg har alltid vært barn. Veldig sånn generasjon. Ja, så når de da er sånn, ja, hvordan går det og det, og hvordan er det og det, og de har jo min yngste tante er jo bare jeg vet ikke, 15 år eller noe så det er veldig naturlig du har jo venner som er på en salg det er veldig naturlig at jeg spør de helt samme spørsmålene tilbake men det føles veldig rart plutselig da føler jeg meg nesten nosy du skal ikke trenge å fortelle om deg og onkel til meg Skjønner du hva jeg mener? Men det er jo veldig naturlig å spørre de spørsmålene, og så tar jeg meg selv og går derfra og er sånn så frekk jeg var nå. Jeg er 30 år, og jeg spør ikke oppføringsspørsmål. Men det er fordi jeg føler meg, for at de ser på meg som liten og at jeg ikke skal drive og grave i dem sånne her, ja, hvordan går det egentlig på jobb? Det er akkurat det! Så jeg har i samtalen tenkt aktiv tanke. Nå må du bare spørre tilbake, selv om det føles som det ikke er din plass. Fordi? Fordi hvis ikke er du frekk, hvis ikke er du frekk, hvis ikke er du frekk. Se på deg som voksen nå, du er voksen. Ja, du bare inne i hodet ditt er fortsatt et barn. Jeg er jo fortsatt liksom tenåring. Ja, jeg er et 30-årig gammel tenåring, føler det ofte. Veldig ofte. Og når folk er litt sånn Jeg begynte også å innse at etter hvert så kan vi ikke engang si at vi er en del av de unge. Nei. Det for meg er helt fjernet at jeg skal være ferdig med å være ung. Det er jo helt uaktuelt. Men det er det ikke. Nei, nei, jeg vet ikke om det er det nå, men det kommer også et punkt da. Og det tror aldri, jeg tror man kan tenke at man er forberedt på det, men jeg tror aldri man kommer til å være helt forberedt at den overgangen er ganske... Enig. Jeg begynner å skjønne i større og større grad mittlivskrise og sånne type kriser. Mm. Det gir mening mer og mer. Det gir mer og mer mening, fordi det har jo alltid foreldrene mine sagt, og andre også, at de sier sånn, du kommer aldri til å føle deg gammel. Du kommer alltid til å føle deg gammel, du kommer alltid til å føle at du er malplassert til å være gammel. Surroundingen din kommer til å fortelle deg at du er gammel, sånn som vi har opplevd, men du inni deg kommer aldri til å føle deg gammel. Og det husker jeg noen også sa til meg, for da snakket vi om... Jeg gruer meg. Ja, da snakket vi om sånn, jeg skal ikke gå inn på det nå, det snakket vi om nok siste episode, men da snakket vi om sånn kjennetsoperasjoner og sånt, ikke sant? Og det er veldig mange som sier sånn, ja, men jeg tar botox nå, men når jeg blir gammel kommer jeg til å... Eller det er... Når det er naturlig å være gammel. Eller for eksempel gutter som sier sånn, altså Altså det går helt fint at jeg mister årene jeg er 40 Men hvis jeg mister årene jeg er 25 Da tar jeg hørteanalyse, ikke sant? Og så er det sånn, tro meg, når du blir 40 så kommer det ikke til å gå greit, for du kommer til å føle deg som 25. Det er veldig sant. Jeg har tenkt på det ofte med det botox-grønnet. For det er så sykt mange damer som sier det sånn der, jeg vil ha naturlig aldring når jeg er voksen. Ja, når jeg er 20. Så er det som om du er voksen, jenta min, du er 30. Det er helt naturlig. Du er voksen. Du skulle hatt det nå. Det er allerede naturlig. Men du er 30. Du er 30. Så det er time. Det er nå. Your time is now. Your time is now. Jeg har tenkt det så mange ganger når jeg hører folk si de tingene der, og sånn der med dress appropriate og, sånn ja, ja, ja, men herregud, når jeg begynner å liksom bli voksen da, kommer jeg ikke til å gå sånn, så er jeg sånn, jo, det er voksen. Det er smaken din. Du kommer til å gå som. Og det kommer aldri til å være en dag hvor du ser deg i speil og er sånn, nå er jeg for gammel for dette. Du kommer ikke til å ha lyst til, eller du kommer kanskje til å føle at andre forteller dette til deg. Ja, så du kommer til å gjøre det. Men du kommer til å ha lyst til å gå med en sykt hot kjole for det om. Ja! Jeg synes det er veldig gøy. Jeg synes den hårsasplantasjongreien også er veldig real. For det er noe jeg ofte hører gutter sier, så tenker jeg sånn, Jeg tenker bare det er så naivt å tenke at når du er 40 år så kommer du til å føle at det er greit at du mister håret. Jeg har ikke mørt en 40-åring jeg som ikke synes det er syndsikt kjipt. Jeg har ikke mørt en 50-åring jeg som ikke synes det var blodtungt å ta håret. Uansett når det skjer så kommer det til å være blodtungt. Og det skjønner jeg. Hår bærer jo personlighet. De fleste kan jo relatere til at hår... Hair holds memories. Da er det bare å kutte det av. Men det bærer jo mye av... Man finner jo mye personlighet i hår. Jeg skjønner jo det. Man identifiserer seg veldig mye med sveis. Sykt mye! Hun med det håret, og hun med det håret. Jeg er hun med det lange håret. Jeg er hun med det korte håret. Det syre for meg var jo skinnet før, og når jeg begynte på kunstskole så var jeg jo det, og da hadde jeg kort, kort, kort, kort hår, og så vokste jeg ut til en kort pixi, på en måte. Og alle jeg ble kjent med da, altså sånn der, jeg har et par som jeg fortsatt er vennlig med på en måte, og så er det en som jeg fortsatt er kjempegod venn med fra det. Og hun ble jo venn med meg Sånn, så hun identifiserer meg så sykt som en korthårperson Så når jeg fikk langt hår, synes hun det var så rart Hun var sånn, oh my god, det har aldri, bare sånn, wow du med det Det ser jo litt rart, hun var helt sånn, så fremmed du er Og jeg var sånn, nei, du møtte meg når jeg var fremmed Jeg har gått sånn hele tiden Men ja, det er veldig merkelig det der altså Ja, jeg er helt enig. Det er rart det med høyidentitet, så jeg har veldig... Men det er viktig å på en måte være litt laus med det, tror jeg, og være litt sånn... Ja, jeg er kjempeglad for at... ...knitte seg litt unna det. For det er liksom sånn, alt kan skje, og livet er langt, og håret kan falle av og miste... Og få kreft, og få tilbake de krøller og... Ja, alt mulig kan skje med håret, så det er egentlig viktig at du ikke har så mye utseende generelt. Nei, man burde jo... Man burde jobbe litt med det. Men jeg er helt enig, men det synes jeg også var... når vi var jo rundt samme alder, jeg var litt senere enn deg, men når vi tok håret begge to, og du tok jo på en måte alt, men det var ikke langt unna for meg, det var snakk om to centimeter på toppen der, at det var også en veldig revolusjonerende opplevelse i hvor mye identitet jeg hadde i håret mitt. For jeg tenkte at det var lettere enn det det skulle være. Når jeg tok det, så var jeg sånn, oh shit, nå er jeg hund med det korte håret, det var helt sykt. Jeg har alltid vært hund med det lange håret i hele livet mitt, liksom. Så det var litt sånn... befriende. Jeg anbefaler egentlig alle å prøve det. Prøve det? For det er veldig uavhengig av hvordan det ser ut, eller hva som er det fineste og styggeste, så føler jeg bare det er en sykt sånn Det er en veldig lærerik opplevelse. Bare å gå igjennom alle de... Ja, hva man føler rundt og hva andre føler rundt. Jeg synes det er litt artig. Det var veldig spennende. Det var jo et prosjekt hvor du lærte mye om deg selv. Mye om hvordan du blir perceived på tanke på å være en liten seis. Hvor mye det kan ha å si. Det er utrolig. Folk synes det er... Altså, folk trodde jeg var så mye smartere enn det de trodde jeg hadde lagt meg. Ja, med en gang. Åja, du er radis med kortår. Ja, for å si det sånn, du kan vel litt om det. Ja, men du spiser vel ikke kjøtt, du? Ja, det var helt utrolig. Ja, du spiller vel litt på begge lag, eller? Nei? Ja, ja. Du har så mye rare kommentarer. Ja, og også ofte sånn, Det merkeligste er jo, når folk farger håret, er det jo aldri noen som sier sånn, hvorfor? Men når du klipper håret, så var det så mange som sa sånn, hvorfor gjorde du det? Og det var jo litt sånn, så utrolig frekt på en måte. Du klarer ikke å fatte et motiv jeg hadde for det her. Og det vokser på ekte ut igjen. Ja, og det sier litt om hvor mye vi som et samfunn på en måte bare bryr oss om utseende da. Folk var ikke helt flabbergastet over at man ikke ønsket å nødvendigvis være babe da, hvis du skjønner. Og jeg tror for meg var det veldig det også, en frigjøring fra veldig sånn babe. Jeg var veldig sånn det føles ut som om at jeg alltid har vært syk, babe, men jeg føler bare alltid hatt syk langt lyst hår, og på videregående da, så blir man veldig sånn en klassisk, basic jente, hvis du skjønner, og så var det en sånn følelse av sånn typisk sånn, at man kommer inn i en periode hvor man plutselig lærer mer, og man føler seg smartere enn man noen gang har vært, og man føler seg kulere, og man føler seg på nye interesser, og man føler at man er mye mer enn en basic bitch, hvis du skjønner, og da får man litt behov for å på en måte signalisere det, det er jo litt det på en måte, Ja, og det virkelig fikk man signalisert, altså. Det var ikke mer som skulle til. Jeg tror for deg også, med tanke på at i fare for å trekke over noen grenser her, så har du på en måte også en kropp som binder deg veldig til mange type, hva skal man si, ikke fordommer, men tanker om deg da. I forhold til den babygreia. Ja. For du har store pupper, ikke sant? Ja. Skal ikke mer til. Skal ikke mer til. Men det var også det, i og med at jeg har jo overhodet ikke det, ikke sant? Jeg har veldig flatt bryster, og heller ikke noe liksom svær behind. Så da husker jeg at for meg var det veldig sånn interessant når jeg tok håret. For det var helt krise. For da skjønte jeg for første gang at det ene jeg har på en måte lent femininiteten min på, siden jeg kanskje ikke har hatt de andre tingene, som nå mener jeg som samfunnet svarer på da. Mhm. at du er feminin, og åpenbart er det ikke det det er. Jeg har ikke grunn til å følge på at jeg er babe heller, hvis du skjønner. Nei, det er ikke det det er, men det er som på en måte at de putter deg i kategorien feminin, ikke sant? Når jeg klippet bort det eneste jeg hadde kanskje selvtillit med at var feminint, så måtte jeg jo gå virkelig gjennom en sånn, shit ass, hvordan finner jeg min femininitet som ikke er basert på utseende? Ikke sant? Fordi jeg har ikke det ene jeg er lent med på lenger da, at jeg kunne bare slå ut håret. Og så var jeg liksom en del jente-jente. Det var veldig interessant. Jeg husker at jeg for eksempel måtte finne noe uten å balansere det ut, så jeg fikk lange negler. Ja, jeg husker det. Og jeg begynte å gå med rosa og sånn. Jeg følte at jeg kunne gå, som også var nice, jeg kunne gå med alle de fargene jeg følte var too much når jeg hadde langt blomt hår. Så jeg var bare sånn rosa og embrace og alt det da. Det følte jeg litt også, at jeg kunne være litt mer sånn snuppelure. Sånn snuppelure-type. Og så følte jeg meg, og så For da var jeg veldig opptatt av liksom, du husker jeg, jeg var veldig redd for å se kjedelig ut. Og da husker jeg at jeg var sånn, Jeg synes jo at jeg var veldig... Det er det som er veldig gøy med det her, fordi jeg har jo fått høre av folk at de på en måte ikke synes jeg var så fin, på en måte. Jeg synes du var så fin, ja. Ja, ja, men det er det jeg har fått høre av folk flest, da. Og jeg følte meg veldig fin, og veldig kul, og hadde veldig høy selvtillit, liksom. Jeg følte meg veldig bra, og jeg husker at jeg tenkte, å herregud, så digg det her er, fordi nå har jeg på en måte så tydelig hvem jeg er som karakter, at jeg ikke trenger å på en måte... gå med noe spess. Så når jeg tenker å gå med noe spess, jeg trenger ikke ha en sånn spess. Nei, og jeg kan ha på en superkjedelig boblejakke, hvis du skjønner. Og folk skjønner at ikke jeg er en superkjedelig jente for det, og mener at jeg tror at jeg på en måte... Jeg studerer sykepleier, men det er ingen som tror at jeg gjør noe snork nå. Du skilte deg på en måte fra basic-gruppa, bare med resisen. Ja, og på den alderen var det viktig, ikke sant? Noe som hører helt syr ut nå. Jeg føler meg dritett, men det var noe en gang sånn da. Sånn var det. Jeg husker at jeg ville ofte signalisere mine interesser og min identitet i løpet av... Første møte. Ja, med klær, ikke sant? Og med klær, og med sminke, og med smykker, og sånne type ting. Men da følte jeg plutselig, oi, det er sykt digg, det er bare ferdig. Ja. Jeg våkner opp, og det er ferdig typete. Det er ferdig typete på toppen, ja. Bare å ta på seg bukser og genser, og så er man typete uansett. Så det husker jeg at jeg synes var helt rått, da. Mye mindre jobb med outfits. Nei, hvis du har lyst på en liten indre reise, så anbefaler jeg å klippe av alt håret. Det er jo drastisk. Gjør det på sommeren, da. Det er helt fantastisk. Altså, det var så godt. Og bare det å dusje. Null fluker, null saltvannsfluker, og det var aldri varmt og svett og og det var så digg, og jeg følte meg så fri. Altså, rent praktisk, det mest praktiske i verden. Jeg skjønner damer som går på tur mye, som sier sånn, nei, men det er så praktisk. Jeg skjønner det så jævlig godt. Det er det sykeste på praktisk, det er. Og så har man på en liten lue på toppen, på når det blir kaldt, for det må du plutselig. Det blir mye fortere kaldt på ørene. Man glemmer, ja. Nei, apropos back in the days, fordi jeg hadde hadde en opplevelse på eller ikke en opplevelse, jeg bare var på treningssenter i dag tidlig, og så så jeg ja det var jeg og så skyndte jeg langt bort til lokalet på vei ut av denne personen da så tenkte jeg, shit den personen der jeg har sett før, glass from the past men han er svensk Han der gikk ikke han på den danseskolen jeg gikk i Sverige, når jeg var der på audition. Og fy faen, det er godt memory, altså. Ja, jeg så ansiktet. Er det han, skjønner du? Og så tenkte jeg bare, det hadde vært helt sykt at han plutselig tog på Grønland Gymno. Det gir ingen mening. Og at du kjenner igjen en fra du var på audition i Stockholm. Ja, husk, mind you, dette er år 2000 og, nei, 1990. Nei, 2000 og 90. Nei, ja, 2000. Nei, du peker om. 2014 var det jeg gikk ut av virkegående. 2015 er dette. Det er ti år siden da. Men jeg har en eller annen syk egenskap med ansikt. Og så var jeg bare sånn, det kan det ikke være, ikke sant? Nå må du være forsiktig med å si det neste gang du hører på noen. Har du egentlig hilt på dem før? Jeg er helt elendig på navn da Ja, men sånn hilt på en gang Men her var det et viktig moment i mitt liv Jeg dro mot i Stockholm for å dra på disjett Jeg vet ikke, du er helt rå på det Det er stor ting da Men ja, nei, når det kommer til Hilt på på eventer Når du er helt på 20 den dagen Da går du og glemmer boka Jeg er med mindre ved at en hyggelig, hyggelig, hyggelig samtale Sett hverandre inn i øya Og på eventer Jeg skal mye til å finne et mer homogent miljø. Alle ser fettelike ut, altså. Det er noe lang frakk og lang kliss. I danseverden så er det ikke så mange menn. Så der er det faktisk ganske tydelig. Man husker mennene. Når du står der med 500 damer og tre menn, så husker du dem. Men i hvert fall tenkte jeg bare, nei, det kan det ikke være. Og så fikk jeg bare litt lett i siden av meg for at jeg husket han. Skjønner du? For da tenkte jeg sånn, Det er bare helt sykt hvordan han aldri kunne noensinne tenkt at ti år senere så står det en jente og ser en random fyr på treningssenter. Altså, jeg kjenner ikke han jeg tenkte på en gang, jeg aner ikke hvem han er. Å tenke på han, skjønner du hva jeg mener? Ja, det er helt vilt. Det er jo helt vilt. Tenk om han hadde visst det. Lever vi sånn i andres bevissthet? Nemlig. Hvor spennende er det ikke hvordan vi lever i andres bevissthet, og vi kommer aldri til å få vite det. Det er ganske interessant. Men så viser det seg da, Frida, at når jeg satt meg inn i studio her nå, så kom det opp en gammel venninne av meg, og vi er oss, som heter Aurora, som danser med Nasjonalballetten. Hun la ut en duett, og gjett hvem som var dansepartner. Det var han. Det var han. Jeg hadde helt rett. Det var han. Det var han du så på gymmen. Det var han jeg så på gymmen! På gymmen i Asker? På Grønland Gym. Nei, på Grønland Gym. Ja. Ja, jeg har fått skaffa meg sånn der, hva heter det, beboerparkering. Så nå parkerer jeg bilen på Grønland, vet du. Og der har jeg, koster det bare 179 måneder. Herregud! Hvis ikke koster det 400 dagen, Trida. For et kup! Ja, så det her var kupen i hvert fall. Det er helt viltig. Det var ikke det det gøy? Det var veldig gøy når jeg satt meg ned her da og så det, og skjønte at, åh, shit. Jeg håper noen husker meg for ti år siden, hvor de har skimtet meg i et rom og ikke snakket med meg, liksom. Ja. Art. Og nå ti år senere, jeg tenker på, åja, den gang da. Eller ser jeg på gata og bare, var ikke det hun? Ja, det er gøy. Det er sykt å tenke på. Eller ser noen som ligner på deg? Det er jo en av sykene. Og bare, var ikke det hun? Nei, det var det ikke. Men hun må jeg tenke litt på. Skjønner du? En annen spennende ting jeg har tenkt på her om dagen, bare fordi jeg innså at jeg hadde vært nesten akkurat sammen, jeg hadde vært akkurat samme sted som en beskjent av meg, men vi hadde ikke møttes. Ja. Og da kommer jeg på hvor ofte det skjer mest sannsynlig, ikke sant? Men du aldri får vite om det. Hvor det snakker om at du går over veien, og så kommer noen to sekunder senere enn deg og går over samme vei, men... Men dere bare aldri akkurat møttes, ikke sant? Og så tenkte jeg sånn, hvor gøy hadde det ikke vært? Nå blir det litt Harry Potter-stemning her. Du vet det der kartet, hvor du ser hvor folk går rundt, det han får. Bare vi hadde en sånn kart, men alle du kjente var en rød prikk. Og så bare bevegde de seg, skjønner du? Så kunne du se hvor mange ganger du gikk forbi. Altså, happened, den appen. Da kan du jo se om du har gått forbi. Bare med venner da. Jeg vil ikke ha deg. Det høres ut som et marer. Riktig grufullt. Ja, men da tenkte jeg også på... egentlig litt hvor meningen livet føles da. Fordi alle disse tilfeldighetene, Alle de møtene jeg har gått glipp av, vi er tilfeldigheter, ikke sant? Vi har vært på samme sted til samme tid, men vi har ikke møttes. Kontra de gangene vi faktisk møtes og sier hei. Jeg synes bare det er litt interessant hvordan jeg egentlig aldri møter mennesker jeg ikke trenger å møte. Ja. Skjønner du hva jeg mener? Ja, ja, ja. Det føles skrevet. Jeg føler aldri som at et av de møtene som bare et helt tilfeldigheter, et millisekund, har gjort at jeg har gått glipp av, egentlig var noe som skulle skje. Nei, jeg er enig. Er ikke det litt rart? Da Da føles ting plutselig litt meningen. Det har jeg tenkt på mange ganger når det kommer til kjærlighet og sånn, hvor mange ganger du har møtt noen du har blitt sammen med, Før Og dere begge har hatt andre kjærester Eller gjort Andre ting som har gjort at dere aldri kunne blitt kjærester da På en måte, det hadde vært umulig Eller aldersforskjell da, som er at vi aldri hadde blitt kjærester da Ikke sant? Og så liksom tiende gangen vi møttes, da klaffa det Og da skulle vi snakke for første gang Det er utrolig merkelig Og også den teorien med Ekser Jeg har aldri møtt en eks Jeg har aldri møtt en eks til ferie Man møter ikke ekser til ferie altså Hvor sykt er ikke det? Altså jeg har gått forbi på gata en eller to ganger, men, og da føler jeg også at det er sånn, da føler jeg nesten også at det var meningen. Jeg føler det også. For da skulle det gjøre et eller annet oppgjør, eller starte en eller annen tankegang. Og det blir jo litt skummelt det her da, for da blir det sånn, skjebnet bestemt, det er ikke det egentlig, det tror ikke jeg på. Men det blir også som om det er noe, jeg bare vet ikke, det er litt magisk ved det. Jeg tror det også. Jeg setter pris på at det er noe magisk her inne i bildet. Ja, jeg, Det må det jo være. Jeg husker så godt det halve året jeg og eksen min hadde pause. Halvt år. Og vi bodde i samme gate på Sandhavshauen. I hver vår leilighet. Vi gikk på kunnskole begge to. På vei vår da Men det er samme vei dit Og vi møttes ikke en gang På et halvt år Ikke en gang på gata Ikke på kvelden på veien fra byen Ikke på morgenen på vei til skolen Ikke på vei til butikken Aldri, ikke en gang Og jeg tenkte Han skal jeg faen ikke møte Fordi hver dag var jeg forberedt Hver dag. Pynter meg hver dag. Livredd fra møten. Skjedde ikke. Vi bodde samme vei. Men ja, det gikk i mening. Men da føles det ut som om noen passet på meg. Eller at noen var sånn, nei, det er ikke tid for det nå. Det skal ikke møtes. Fordi når vi var kjærester, da møtes vi jo hele tiden. Men det er derfor det er så rart, for da burde det jo ikke vært krig i verden. Hvis folk ikke kunne passe på, så burde det jo ikke vært krig i verden. Det er nesten som om jeg føler at det er... Ok, nå skal jeg ta noen morsomme teorier her. La oss ta teorien at våre døde familiemedlemmer passer litt på, da. Bare hør på den teorien. Og de passer litt på. De har ikke noen makt til å gjøre noe, men de kan på en eller annen måte sørge for de millisekundene. Skjønner du? Ja. Det finnes noe der som kan bli sånn Det hadde vært litt gøy Ja, det hadde vært moro det Sånn gjør at du mister mobilen Ja Å miste mobilen i bakken Ja, eller at det er rødt lys Ja At du brukte litt tid der Fikk en tanke som gjorde at du gikk litt saktere Det hadde vært kult Bare de type tingene da Det hadde vært kult Ja, det hadde vært dritkult. Og det som er enda kultere er at vi aldri kommer til å få vite det før vi er døde. Jeg synes det er noe av det mest spennende med livet. Jeg synes det er veldig rart. Ja, det at vi aldri vet at det er noe vi vet ikke. Det er jo utrolig spennende. Det er en bedre viter selv, vet du. Det er en bedre viter selv, vet du. Men jeg tenker sånn, enhver film vi ser, historier vi får høre, alt, det er Det er jo spennende fordi vi ikke vet. Og vi må sette pris på det med livet også. Ja, det er helt sant. Det var dypt plutselig. Det var nydelig. Det gikk fra han der på treningssenteret. De sosiale mekanismene på hvordan man møtes er helt forskrudd. Det tror jeg mange føler på. Det er spooky. Det er ekte spooky. Det passer fordi vi går inn i spooky season. Jeg har enda ikke funnet ut hva jeg skal ha på Halloween. Åh, øynene. Tiktak, tiktak. Ja, dere har sendt noen gode forslag. Det har vært gaute og snorre. Det er et bra forslag akkurat. Jeg synes det er veldig bra. Det er så gøy om dere har gaute og snorre. Men det er vanskelig. Jeg har prøvd å finne kostymer som viser veldig tydelig at vi har gaute og snorre. Og det er ikke så lett faktisk. De har stor dressen deres. Ja, men de har ikke så mange bilder med dem egentlig. Jeg tror vi har kanskje merket det. Men det er ikke så... Vi har jo den dekselen her. Det er på seg kobboi, og da blir vi bare kobboi plutselig. Ja, det går ikke. Så det er litt vanskelig å vite det. Nei, men man hadde jo skjønt det ganske mye hvis du var en blond mann med blond bart og blond øynbrynn. Og plutselig hadde det enda mer krøller. Man hadde jo skjønt det mer da. Og du må gå i barist med masse tatueringer. For jeg føler han alltid er i barist. Har han tatueringer? Masse. Ok. Masse sånn ratertattureringer Det er jo veldig ofte de er nakne eller truset Det er ofte de to er De er mye nakne, eller mye truset da Jeg har faktisk ikke sett dem i truset den eneste gang Det tror jeg du har, hvis du har sett Gautershow er de truset andre episoder Jeg er så blind for hud, jeg får det ikke med meg nesten Det er mye truset action Det er mye truset action på internett og på TV og alt generelt Man blir litt blind til det Ja, det er ikke noe jeg legger merke til lenger Bleke er de jo Så da, det er jo et fart til din. Jeg tror jeg henger på en måte til felles med at han også har rødt hår. Det er ofte, det kommer hånd i hånd. Hånd i handske? Det er som hånd i handske, det er blek hud og rødt hår. Tenk hva er supert her med rødt hår da? Det finnes noen jeg har hørt, men jeg tror ofte de lyver. Jeg ser brunning, vet du. Ja, også tror jeg det. Nå tester vi på monday.com Du vet, noen ting man bare tror folk lyver om, men jeg bare lar det passere. Det er så ofte det skjer meg. Jeg hadde en samtale med en venninne her om dagen. Løgn? Nei. Men vi snakket om hva vi bare har akseptert av løgner som vi bare ikke tror på, hvis du skjønner. og en syk frekting men bare, jeg vet ikke, kanskje jeg sa det i podden før også, men jenter som sier at de liker å reike weed jeg tror ikke på det skjønner du hva jeg mener? det er dritfrekt, men du vet hvordan du bare har en følelse inni deg at du ikke helt tror på det hvis du skjønner, det er en del av meg som ikke klarer å vise meg at jeg tror på det jeg tror ikke på det jeg tror en person du har lært deg at det er en ting, nå er det en vane på en måte, men jeg tror egentlig ikke du liker det Jeg tror det ikke. Jeg tror det ikke, liksom. Men du har lyst til å tro det? Ja, ja, hundre prosent. Og jeg går ikke rundt og er sånn trukket på jenteståndere. Jeg ser jo at jenter er ståndere. De røyker og liksom, de ruller opp igjen. Men det er liksom noe i det de gjør det. Og jeg ser på de og tenker, nopp. Det er veldig gøy. Det er kjempefrekt. Jeg går bare rundt og på ekte... akseptert at det er en sannhet som ikke er helt sant. Akkurat som de tegner med rødt hår. Ja, tok du det selv? Men ja, de tegner med rødt hår er også sånn, du vet, jeg er faktisk en med rødt hår som blir tegn, så er det alltid sånn, nei, det er du ikke. Men det går bedre. Men mindre de faktisk er... Fra Afrika. Ja, men da er du ikke tan. Nei, da er du ikke tan. Du har ikke olivenhud og rødt hår. Nei. Eller har du det? Det er i hvert fall, da er du unik altså. Men... Ja, det er mange sånne ting. Og det finnes jo. Jeg hadde også... Det er ofte veldig jenteting da, men det er jo fordi... gutter har også 100% ting som jeg ikke tror på. Men jenteting er jo mye lettere for meg å avsløre, fordi jeg er jente selv, så jeg føler jeg avslører det mye mer. Men jeg føler også at gutter også har det, men da tenker jeg nesten at alle vet i lyver. Det er så tydelig, men jenter er litt utspekulerte, så da er det litt mer sånn bedre. Og det er jo ofte sånn, ja, pick me, whatever, men gutter er jo også det. Men jeg hadde en jente på ungdomsskolen som hadde veldig, veldig veldig lange øyvipper, sånn helt utrolig, og hun var sykt pen, og hun utvekslet, utvekslet alt det her, bytta skole, kom midt i 9. klasse bare, var der et halvt år og snakket tilbake igjen. Det halve året var jo liksom, alle guttene var helt sånn, hva er det her for et, liksom, vegen foks, liksom, hvem er det her, liksom, og vi alle, og alle jentene vi har vennene henne, så det var liksom helt der da, og hun hadde liksom øyvipper som en gud, og, Og hun sa at de bare vokser og vokser, og at hun må klippe de en gang i måneden. Og jeg husker at jeg bare, vi alle bare aksepterte det på en måte, men sånn, det er ikke sant. Det er ikke det. Men tenk om hun hadde en sykdom som gjorde det? Det kan hende, for de var jo så lange. Men en del av meg der og da husker jeg at jeg bare var sånn, du liver, og det går bra. Men derfor det er også på en måte, som ung, det er en løgn man kan komme på. Det er en bra løgn. Det var en klassisk løgn. Hun fikk så mye oppmerksomhet for det. For jeg må klippe dem, ja. Det ble et riktig, ikke sant? Hun fikk så mye oppmerksomhet. Det var også sånn, hun klipper de. Som at kanskje moren hennes hadde sagt til henne, vi skulle nesten klippe av de, vet du. Ikke sant? Nei, men nå vet jeg ikke. Det får du aldri svar på. Men ja, man har slike ting. Men med menn, så tror jeg noe av det jeg tenker at de oftest lyver om, og det er flere ting. Åpenbart tror jeg veldig mange menn lyver om at de synes porno ikke er noe bra. Eller de ser ikke porno det. Fordi de er sånn, åh, jeg synes det er litt komisk, ja. Det er litt Det er skikkelig useksy. Det er ikke sånn dame skjer ut i det høyeste. Det er skikkelig urealistisk. Jeg synes nesten det er sånn... Bullshit. Det er så teatralt at jeg ikke klarer å bli kåt. Sånne der typ quotes. Jeg tror ikke på det. Tror ikke på det? Nei, det blir performer til meg med en gang. Jeg tror du juger skikkelig. Jeg tror du runker til porno hjemme. Jeg tror ikke på det. Jeg tror ikke på det. Jeg kjøper det ikke, liksom. Men I wish. Ja. Så det er jo ikke det jeg... Nei, jeg burde tro på det. Det er mange av de tingene jeg har lyst til å tro på. Jeg også. Men jeg har virkelig vanskeligheter for det. Og selv om jeg har tid til å fortelle meg, det tror jeg på, så er det en eller annen faen inni meg som sier... Nei. Nei. Det gjør du ikke. Du driver. Du trukker på det. Du kan oppbevise deg selv, men du trukker på det. Ja, nei. Nei, jeg er helt enig. Og den der, ja, nei, nei, nei. Og så mennesker generelt. Min bror er en av disse menneskene. Jeg tror jo liksom på han, for det har vært sånn hele livet. Det hadde vært en alt for stor commitment til en løgn. Ja. Hvis det var løgn. Men mennesker som er sånn, jeg liker ikke noe søtt. Det er også sånn, du lyver. Alle mennesker liker noe søtt. Period. Men broren min liker ikke noe søtt. Jeg har jo levd med han uten at han har spist noe søtt. For alltid. Men jeg tror nesten heller, jeg tror, jeg er tilbøyelig fortsatt når han sier det, til å tro at det er noe han bestemte seg for i superung alder, og bare har ikke åpnet opp for å endre på det. Så han har mer bestemt seg for det, enn at det er sannheten. Det er sikkert man har en ting i hjernen, for det er jo sånn at sukker løsner søvn. Søtt er godt. Du trykker på en eller annen sånn der knapp. Nå, vet du hva? Nå er vi ute på hadler. Jeg har sett noen illustrasjoner av det, vet du. Med en sånn hjerne, og så kommer det sukker, og så gjør det sånn. Ja, det klarer ikke å forklare det. Men det er hvertfall ikke rart vi blir avhengig av sukker. Nei, det er akkurat det jeg har hørt, at det er mer avhengighet skapet enn heroin. Og jeg skjønner at da er han åpenbart ikke avhengig av det, for han har aldri utsatt seg for sukker. Ja. Tror du han prøvde heroin da? Så hadde det heller ikke funket. Jeg tror ikke det er sant. Jeg tror han ljuger. Jeg tror ikke det er sant. Eller du tror han tror på det selv? Jeg tror han ljuger så han tror på det selv. Fordi det er superteit. Og jeg er enig at det er teit å være en moms. En voksen moms. Det er hans argument. At han synes det er så utrolig... nesten stakkarslig med voksne mennesker som er sånn å jeg må ha en brus på jobb hvis du skjønner han er sånn en brus liksom ja men da er det et image greie han har bestemt seg for det jeg mener jeg tror han jeg skjønner hele den visjonen av at det er faktisk litt sånn det er litt det er noe uselig med det fordi når man er barn vil man ha hjørne og sukker ikke sant og så blir du voksen så kan du få det sukkeret så er du sånn like stas da med momse i seg og den kolaen jeg skjønner hva han mener men samtidig Det er jo namn-namn, liksom. Det er jo namn-namn. Det er jo dritig. Jeg tror det er løgn, og det er mange sånne ting hver dag jeg bare går og aksepterer, og nikker og smiler og sier til folk, åja, du liker ikke noe søtt, ja, åja, nei, vel. Men faktisk, vet du hva noe som lyves mye om i bransjen vår? Det er honorarer. Jeg hadde en samtale her om dagen, faktisk. Ja, penger er jo... Altså, det lyves så mye om penger, og jeg er en av dem. Hahaha. Jeg klarer aldri å si hva jeg får, og jeg liver alt nedover. Ja, og... Det er det som er umerkelig. Det er ikke for å være... Humble. Nei, men det er veldig dumt å gjøre det også, men misforstå meg rett, hvis vi... Jeg er veldig sånn... Det er også interessant hvis... Hvis noen i den bransjen her har boket en jobb og fått jævlig bra betalt, så er jo det, gangene jo det er meg, ikke sant? For det betyr jo at over vår markedsverdi stiger. Så jeg blir bare alltid veldig positivt, tenker yes, bra, ikke å nei, da fikk jeg alt for lite. Det er sånn at neste gang kan jeg også da bruke meg høyere. Så det tenker jeg alltid utelukkende er en bra ting at folk er gode på å forhandle. Fortsett med det, ja. Men nå snakker jeg mer om sånn ferdigforhandlet ting, og så snakker du kanskje med noen som har gjort samme jobb som deg, så skjønner du at du har fått mer. Klarer ikke det øyeblikket. Det skjønner jeg. Hvis du skjønner at du har fått mer, da skjønner jeg det. Men bare sånn i en utgangspunkt, hvor det er sånn, hva fikk du, og at du legger deg lavere da, det skjønner jeg ikke. Gjør du det jo? Jeg klarer det ikke. Jeg vet det er skikkelig teit. Ja, det er kjempeteit. Jeg vet det er skikkelig teit, og det er en utting jeg vil ikke at andre skal gjøre mot meg. For da kan du ikke si noe, det er jo superteit hvis det er en samtale som går sånn her da, for eksempel. Ja, ja, hva fikk du egentlig for å være med på det her? Jeg fikk, sier du 50 000, altså fikk du egentlig 90, ikke sant? Og så sier en andre rundt bordet, oi, jeg klarte faktisk å få 90, sier alle, oi, wow! Da sitter du der da, hun. Du også er wow-en. Jeg vet det. Så kan ikke du få litt stas brus med fjernet. Jeg har fortalt denne ene historien før, men jeg tar den igjen. Ja, den fra Good Luck, guys? Nei. Det var bare der det var en person, nå kan det være den som er mest, som snakket veldig positivt om hva den hadde fått. Og da klarte jeg ikke å si at jeg hadde fått nesten dobbelt så mye. Eller jeg hadde fått dobbelt så mye. Og det skjønner jeg, for det føles jo veldig rart. Veldig ubehagelig. Og jeg orker heller ikke at den andre personen skal bli sur. Fordi da blir jeg sånn, men det var det... det er det også, jeg tror det er litt det også for jeg opplever at folk ikke har den samme innstillingen som meg, som er sånn shit, du fikk til det, da vil jeg få til det neste gang nei, folk blir skjønn, oi, det var utforkjent ja, folk blir veldig furt og folk blir veldig misfornøyd og såltig, og det skjønner jeg jo også men allikevel så tenker jeg det er veldig konstruktiv fordi faktisk så tjener vi på at folk er gode på å forhandle og noe rar og man må tenke fremover man kan ikke alltid tenke sånn, dårlig dette man må tenke neste Men det er nok det jeg har opplevd mange ganger, at folk, eller mange ganger, det er ikke sånn at jeg tjener sykt mer enn andre, men jeg har opplevd det nok ganger, til at jeg har blitt litt sånn... Var på det. Var på det, synes jeg er litt ubehagelig, for at folk blir litt sånn... Synes egentlig at det er uskjermerende at det her ofte er samtaler med. Ja, det er ofte samtaler med. Men jeg skjønner også da, fordi man ikke har fast stilling, ikke sant? Man må forhandle før hver jobb, og jeg synes jo egentlig det er fint at bransjen takker sammen. Samtidig så har man jo også noen avtaler som sier at du ikke kan si det også, så det er jo veldig... forskjellig når du kan snakke om det eller ikke. Men, i hvert fall, så løy jeg ned da, for at denne personen skulle føle seg litt bedre. Men, så gikk det en stund, og så begynte denne personen å ta den informasjonen da ganske dårlig, ikke sant? Begynte å nesten hovere med at man hadde fått mer. Så gikk det i hodet på den, kjørte helt feil strategi, hvor jeg da satt der og måtte leve med at jeg hadde ljugd, ikke sant? Karma. Og det begynte å bli et nivå som var skikkelig usjarmerende for denne personen, som var en person jeg egentlig likte veldig godt. Og så ble det også litt sånn, jeg vet ikke, det var et eller annet sånn, jeg vet det er jo rødstrømpleier med han da, men et eller annet litt sånn kvinnegreie med at denne personen plutselig begynte å på en måte veie min verdi i det. Og at jeg da satt der og var sånn, jeg har egentlig tjent mye mer enn deg. Skjønner du? Og nå skal du sitte og på en måte føle at du er mer verdt enn meg. Jeg... tenker jo ikke at vi er mer verdt på grunn av pengene vi får. Så for meg er det vel fjernt, men for deg var det en greie da. Og da klarte jeg ikke å dy meg. Og sa, Jeg løy. Kom ut av meg. Sorry, jeg løy. Jeg fikk dobbelt så mye som deg. Jeg bare synes det var upassende å si, med tanke på at vi ikke hadde begynt innspillingen denne, og du skulle kjenne på det og sånt. Det var dårlig av meg. Jeg burde ikke løy. Hvorfor personen først ikke trodde på meg? Tror du du løy? Tror du jeg løy da? Det er helt absolutt. Hvorfor skulle jeg løy? Så takelig hadde det vært da. Jeg fikk dobbelt så mye som deg. Løyet? Jeg lover jeg fikk det. Så da viste jeg den vedkommende, hva jeg fikk da, og hvorpå responsen var, Hvorfor det? Du er jo null relevant. Det her er så ungdomsskolebransje. I det vi hjemmeforteller, hører jeg det utenfra. Da sa jeg jo, oi, det var en kul respons. Men det var litt interessant. Og det har ikke gjort det lettere for meg, i å være ærlig med 100-årige. Men det som er interessant er at oftest det som skjer, er at folk lyver oppover. Hvorfor gjør de det? Jeg har også møtt ganske mange i bransjen som skal si til meg hvor mye penger de har, og det får meg alltid bare til å tenke at de ikke har penger. Enig. Bare fordi jeg aldri har møtt noen som har mye penger som har veldig lyst til å få andre til å føle seg dårlig. Aldri. Da er det ofte heller å lyve nedover, eller å ikke snakke om penger i det hele tatt. Akkurat det. Men hvis du er liksom feikrik, som jeg vil kalle det, så er det ofte hot, hot, Hot, hot, hot tema. Topic. Ja. Hvordan vi bare, åja nei, jeg tar bare taxi, eller alle de tingene som på en måte tilstiner at du har mye penger. Alle de luksustingene som man skal late som at det er casual for deg, men vi alle vet at det egentlig sier, fordi så mye penger har jeg. Og det er det ganske mye av, og det er også ganske mye av bare sånn rett ut living på tall. Ja. Sånn legit tall. Og hvor mye tjener du på podden i måneden fri da? Nei, jeg tjener det, så det er jeg fornøyd med liksom. Åja, ok. Jeg tjener dobbelt så mye, så vet jeg at det på en måte... Det er halvparten av litterne for eksempel. Ja, det gir jo ingen mening. Så da vet jeg at de ikke lar seg gjøre. Så da er jeg bare sånn, å jeg er så gøy for deg. Helt rått da, da må du bare dra rett til Maldiven og kjøpe deg en Birkin. Det er jo så rått, det hadde jeg gjort. Da jasser jeg jo bare med og er sånn, å ja, guri. Men det her føler jeg bare kan... Jeg spiller bare med. Noen ganger sier jeg sånn, å noen som har det, den er min vanligste. Å gå til den, åi, det er noen som har det. Bare for det er jo det du vil uttrykke her. Jeg har det, og det har ikke du, liksom. Ja. Ellers så sier jeg sånn, åh, ja, nei, jeg håper jo å bli rik en dag jeg er jo. Fordi da ser man på de, at det faller litt inn i dem, for da sitter de faktisk og lyver om at de er rike. Og det er, hvor teit er ikke det? Men jeg tror jo, jeg tror nok denne bransjen her, influensebransjen, er et grovsted for denne type, på en måte, løgner. Fordi, ikke sant, vi... Det er jo et grovsted for folk med mindre verktøyskompleks. Ja, og så er vi også kollegaer og litt Jeg ser det ikke på den måten, men jeg skjønner jo det. Og litt utfordrer det, ikke sant? Fordi vi alle sammen vil jo ha de samme jobbene. Så jeg skjønner jo litt det. Det kan bli en konkurransesport i det. Og så lever de fleste av å legge ut om livet sitt, og at det skal være bra, ikke sant? Så da vil man jo. Man er allerede inne i den der greia der. Men jeg tror jo det er overførbart faktisk til veldig mange vennegjenger og relasjoner i livet, hvor man kjenner igjen det her, ikke sant? Spesielt den der Det er så opptatt av å virke rik, så jeg tror kanskje ikke det er overflod av midler. Det er opptatt av å virke smart, eller det er alltid det motsatte. Hvis du skjønner, opptatt av å virke som at det er det beste forholdet. Åh, han er utro. Det er alltid sånn. Det er veldig ofte sånn. Veldig ofte er det sånn. For jeg kjenner veldig folk som faktisk føler seg genuint blessed på et punkt som tenker «Nå skal jeg få alle andre rundt meg til å føle seg skikkelig lusende». På det punktet. Fordi det trenger man ikke når man føler seg genuint blessed. Man gjør ikke dette og bare sitter og tenker, jeg skal ikke jinx det. Jeg skal faktisk bare... Hold on tight, altså. Ja, men virkelig. Ja, jeg tror det. Jeg tror de eneste gangene jeg på en måte forstår influensere og sånt, kan være litt sånn på hva de tjener. Jeg synes det er usmaklig uansett, på en måte. Det må jeg være helt enig i. I alle jobber, det er det jo. Som sykepleier også er det forskjellig hva man kan trene, på en måte. Og hvis jeg hadde sittet på en gjeng med sykepleier, og de hadde liksom skulle bet Åja, du får det for kveldsturnus. Åja, jeg får det. Så hadde jeg vært sånn, hva er det som skjer her? Det er utrolig uskjermelende, uansett jobb. Men det som er med influensere er jo at åpenbart folk synes de er dumme og ubrukelige, og kaster bort livet sitt, og er overfladiske. Det er en vanlig opinion, ja. Ja, det er jo det. Og da kan jeg forstå mer at siden man føler på det allerede det stigma i det yrket du har, og liksom at du har lyst til å vise at du har lyst til å gjøre det bra. Ja, at du har litt lite mer behov, hvertfall når folk kommer med kommentarer som faktisk er straight up dritfrekke, som er sånn der oi, skal du kjøpe deg bolig? Da kan jeg forstå at noen har lyst til å være sånn ja! Og det er veldig sant, Frida, der sier du det, for det er de få gangene jeg har fått en fan i meg, hvor jeg har lyst til å si hvor mye jeg tjener, eller hvor bra jeg har gjort det, hvilke artige prosjekter, eller hvor mye jeg får for en jobb, når jeg får fordommer kastet i ansiktet over at Når skal jeg ta den ekte jobbfeelingen liksom? Ja. Eller hvis for eksempel, det kan være så enkelt ting som at... Eller at du synes noe er urealistisk, som er noe som er realistisk, som du skal på til. Ja, eller hvis jeg for eksempel sitter og gjør noe på mobilen da. Ikke sant? Sitter og gjør noe, så er det sånn, sorry, jeg må bare jobbe litt nå. Ja. For du kaller det jobb, skjønner du? Da kan man ha lyst til å si, ja, nå bruker dette firmaet så og så mye penger på at jeg skal gjøre det her. Så jeg kaller det jobb, ja. Da får man litt lyst til det. Da har man lyst til å si, jeg tjener så mye penger på det, så dette er jobb. Da kan man begynne å bli litt hoverende. Og jeg tror det er det som ligger under til at det har blitt en kulturforløp i dette miljøet, fordi det er en generell følelse de fleste har allerede, og alle har middeles komplekser på yrket de har valgt. og føler de må forsvare det og fører at folk ser ned på dem og da blir det en sånn naturlig ikke yppe med meg da skal jeg vise deg the numbers liksom tilbake enig De skjønner ikke at det faktisk bare er å gjøre det verre. Det er nok bare å gjøre det verre. Det gjør oppfatningen av de verre. Men samtidig, så er jeg også... Ja, også imponert av penger. Ja, det er det. Det er litt sånn kjipt at folk blir så imponert av penger. Ja, men det gjør de. For jeg har jo opplevd at det er sånn, for eksempel, kompiser av gutter jeg holder på med, eller er sammen med, eller whatever, det er på en måte gjennomgående, det er ikke noen direkte jeg tenker på, men at mine kjærester, eller den jeg er med, på en måte... er sånn, åja, nei, Øyvind tjener det her og det her på det. Og da er det sånn, åja! Da tenker jeg sånn, jeg skjønner ikke, hvordan trodde dere hadde råd til leiligheten her hvis ikke? Hva tror du jeg bruker dagene mine på? Det tror jeg de tror bare er å ta bilder av deg selv og ta botox. Eller, altså, det er jo det. Jeg fikk faktisk, det var en som sa det en gang, du kan jo bare legge ut en snap, og så har du tjent inn de pengene. Ja. Det er en snap-greie, det er veldig gøy. Hvordan folk tror at man tjener liksom Miljoner av kroner på Snap. Og folk tror også at det ikke er regler for de tingene her, at man ikke skatter av ting og sånt. Det har jeg opplevd veldig mange ganger. Jeg la ut en tikkak som var noe sånn, at jeg ikke kjøper meg ny ting, hvis du skjønner. Og da var det sånn, nei, for du får alt gratis. Nei, nei, nei, ikke det. Og det jeg får gratis, må jeg skrive at jeg har fått gratis. For det er ulovlig. Så du hadde visst det. Så du må velge om du tar det imot, fordi du må skatte av det. Så jeg hadde ikke lagt ut bilder i det antrekket her og sagt... jeg kjøper meg ikke ny klær hvis alle de klærne her hadde jeg fått i gave, for det er ulovlig det er ulovlig det er ikke lov det er lett for deg for du kan jo bare sende en melding og få en Dyson I wish I wish jeg kunne sende en melding og få en Dyson kanskje noen kan det, kanskje du kan det jeg kan ikke det det er veldig få som kan det i influensebransjen bare få hva de vil ved et knips Snips, liksom. Snips med fingrene, så kommer det. Ja, jeg synes det er en morsom oppfatning. Jeg fikk spørsmål om det her om dagen. Som I wish. Jeg fikk et spørsmål av en følger som var sånn, jeg har også lyst på å sponse et bad. Hvordan får man det? Og så tenkte jeg sånn, tror du jeg ikke betaler for badet mitt? Ja. Tror du, altså åpenbart så kan man få seg litt god deal, eller jeg skriver jo annonser, for jeg får en god deal på arbeidet. Ja, ja, ja. Og en god deal på inventaret. Det er et samarbeid, ja. Ja, så da er det samarbeid, men det er ikke sånn at jeg får et gratis bad. Det er også veldig sånn, Det er ikke sånn det fungerer, på en måte. Det er ikke knips med fingrene så får du noe gratis. Nei, det er interessant. Det er en interessant... Nå skal ikke jeg være sånn, stakkars influensere som blir liksom... Det er ikke tungt på den måten. Det er ikke tungt, det er bare at jeg tror at man har et litt urealistisk syn på hvor mye man får den der... Og misforstå meg rett, hvis jeg hadde sagt ja til alt av hudpleie og sminke, og sånne små ting som folk har lyst til å sende meg, hele tiden har de lyst til å sende det. Hvis jeg hadde sagt ja til alt det, så hadde det vært masse av det. Men for det første så må du jo skatte av det, og for det andre så må du jo også, det er jo masse ting du egentlig ikke vil ha, du vet ikke om det er bra en gang, ikke sant? Du må få masse søppel. Det føles også som et forbruk, og som et miljøsvin, at du bare tar imot ting. Så i hvert fall jeg har sagt nei til alt sånn, Jeg sier bare ja til ting jeg genuint vil ha. Og det er det du får på en måte. Det er ikke sånn at du får kjempesvære ting. Eller du kan bare sende en melding til en bedrift og si hei, kunne jeg fått da? Hadde jo jeg sendt melding til liksom Grandiosa bare kan jeg få evig langt forbruk av Grandiosa? Det er ikke sånn det fungerer da. Jeg tror også greia er egentlig at samtidig som det er et behov for å være sånn alle som er i media tror de er noe, og de er ikke noe. Jeg er ikke en peiling på en dritt av hvem de er. Hvorfor tror de de er noe? Hold kjeft! Så er det også... en følelse av at vi alle kan leve som guder. Sofie Lise og Anniken Jørgensen, eller selv om jeg mener, at vi alle omsetter for, altså sånn, det er en interessant sammenheng. Det er en interessant duo av meninger. Som er sånn, i helvete vet du, nå er det en irrelevant eller en fitte, hold kjeft, men du er nok så rik at du kan kjøre Porsche. Nei! Ja, for det jeg vil legge i prinsippet er, det er ikke, sånn at vi sitter i denne podcasten og snakker om hvor vanskelig det er å være importer. La oss være helt... Det er bare interessant hvor lite man vet om det. Og det skjønner dere kaffeskålere at vi aldri ville gjort. Vi har det ikke noe tøft. Dette handler om akkurat det. Hvor lite man vet om det. Og fordommene man møter da. Man møter både de fordommene som er sånn, skulle ikke du hatt deg noen klubb? Du kan ikke tjene noe på det her. Og så møter man fordommene som er sånn, herregud, Herregud, du svømmer over av penger og gratis ting, og du kan jo bare knipse med fingrene, og så pusser noen opp leiligheten din for deg. I fucking wish! Ja, jeg har møtt mye av det med tanke på leiligheten, at veldig mange er sånn, herregud, du har jo bare sikkert fått alt gratis. Nei, det er ingen som har lyst til å gi meg gratis ting til leiligheten. Det har jeg jo ikke vært. Jeg har sendt mange mailer, og de sier nei. Jeg har sendt mange mailer, og de sier nei. Jeg har prøvd. Jeg har prøvd influensakortet, og det har ikke funket. Jeg har bare gjort noen gode deals. Jeg har bare rett og slett vært på jobb, altså. Det er moro. Men ja, det er rett og slett et såpass nytt yrke i gåsetegn. Det er jo ikke rart at man ikke kan noe om det, i det hele tatt. Og så er det så store næringsskjede. Forskjellene innenfor et yrke er helt enorm. Det er jo veldig få andre yrker hvor det er så store forskjeller i hvor mye folk kjenner. Ja, ja, ja. det er jo ikke sånn at, å da er du det, og da får du det. Ikke sant? Nei. Så det er veldig individuelt, altså. Noen lever som prinsesser, og noen ikke. Og noen er det ikke noen en dritt som vet hvem er uansett, så de burde bare gi faen. For ekte. For ekte. Ja, nei, så, nei, det er tungt å være oss. Nå skal vi inn i en ny, tung uke med å være oss, altså. Vi går ut på den frida, inn i en ny tung uke. La oss leie hverandre. Hele gjengen. Alle kaffeskåler. Se det for deg. Alle sammen. Gå på en sånn linje. Hvis man går manngard for å lete på folk. Det hadde vært en lang rekke. Vært lang rekke. Kaffeskål. Kaffeskål. Kaffeskål. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk. Jeg er Charissa, og mine anbefalinger til alle entreprenører startet med Shopify gjennomført. Jeg anbefaler Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify kontinuerlig optimerer sin plattform. Alt er super enkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer av det kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen. Bandy! Nå vil du ikke gjøre noe sånt. Du gjør oss alle dårlig.