‹ Tilbage til podcasts ‹ Kaffeskål med Hollund & Krogh

9/24/2024

#139 "Klyp meg i armen, Jan Thomas sa jeg var vakker"

Frida og Holden diskuterer Reality Awards-utdelingen. De kritiserer deltakerne for å distansere seg fra reality-sjangeren. De snakker også om Frank Løke sitt Mount Everest-forsøk og Unni Askela sin tilstedeværelse på arrangementet. Frida forteller om sin bursdagsfest og sin overstimulering. Til slutt tar de opp Oslo Nye Teater som skal legges ned og gir bystyret en reprimande for å kutte i kulturbudsjettet.

00:00

I denne episoden oppsummeres helgens bursdagsfeiring og Reality Awards, med et humoristisk blikk på deltakeres forsøk på å distansere seg fra reality-kulturen.

11:08

Podcasten diskuterer en spennende kveld med kjendismøter, prisutdelinger og humoristiske observasjoner fra reality-verdenen.

22:59

Kvelden ble lysere etter en kompliment, og podcasten utforsker temaene selvbilde, sosiale situasjoner og bursdagsfeiring.

34:43

Podcasten diskuterer nedleggelsen av kulturinstitusjoner i Oslo og behovet for å bevare kulturell kapital i samfunnet.

Transkript

En podcast fra Sippel.

Du hører på Kaffeskål med Holden Årkrog, og i denne episoden så gir vi rett og slett en liten recap av helgens festligheter. Det har vært bursdagshalvøy, og det har vært reality awards. Og det er noe med det, når absolutt alle som er på reality awards sier at det ikke passer inn. Kanskje alle passer inn da? Kaffeskål! It's Monday! Da er det mandag, og vi er i studio.

Og det er skikkelig blåmann da. Hvertfall for meg. Er det det for deg, Frida? Jeg har vært ganske bakfull. Vondt i hodet. Men ikke sånn kvalm og sånn. Bare veldig vondt i hodet. Men så har jeg gjort mye ut av dagen min, så jeg har det egentlig ganske greit.

Du har stått opp og dratt på butikken og bakt bananbrød på det nye kjøkkenet ditt. Den leiligheten du har flyttet inn i er helt fantastisk. Ja, og så har jeg lagd noen overnight oats også. Har du det? Sjukke overnight oats. Hva skjedde? Jeg lagde de samtidig som bananbrødet var i ovnen, så bare smakk jeg sammen det også. Og meal prep av det. Så nå har jeg det til fire dager fremover i tid, i frokost. Stående i kjølen, men nå bringer jeg meg på toppen. Innmari godt. Jeg er tredje våre som kommer med solmskritt nå. Hos meg er jeg i min Nara Smith era, for å si sånn. Making things from scratch.

Og jeg elsker å lage ting fra scratch, fordi jeg bare elsker følelsen av at jeg har masse ingredienser. Det er jo som å tegne og male på en måte. Du bare har masse ingenting, og så blir det noe. Og så blir det godt, og så har du laget det selv, og så vet du nøyaktig hva som er oppi. Jeg elsker den følelsen jeg spiser et brød nå, og er sånn, jeg vet alt som er oppi det brødet her. Det er ikke noe e-stoffer, ingenting. Jeg er veldig enig i at å lage mat fra bunn er en type senn. Den neste på lista er mozzarella.

Fra bunn? Det er ikke så vanskelig. Nei, det er ikke det. Det må være sånn løype. Og så har jeg sånn perfekt gryte til det også. Ja, så det blir det neste. Men da drar du nå, altså. Ja, men jeg tror det blir veldig godt, og da kommer jeg til å bli hektet. For da kommer jeg til å begynne å lage det. Det er din tradwife A-Rod, altså. Ja, for da kommer jeg til å lage de små bruskettene, ikke sant? Med hjemmelaget mozzarella. Kan jeg komme og besøke deg? Selvfølgelig. Men bruskettene må jo også være på et brød jeg har bakt. Selvfølgelig. Skal du høste tomatene? Nei, de blir vanlige økologiske tomater, altså.

Vanlig økologiske tomater. Det er flikka i en økologiske der, ja. Og litt salt. Men vi er jo bakfølge begge to fordi vi var på Reality Awards i går. Det var vi, ja. Vi pinnet oss til The T. Ja, hva synes du? Kjedelig. Jeg synes det var ordentlig snork, altså.

Jeg synes det har vært den snorkeste reality-våren til nå. Men jeg ble alltid veldig full. Det er så mye drikke der. Så full? Det var ikke bra. Jeg fikk skikkelig ondt i hodet. Jeg hadde instant migraine da jeg kom hjem og bestilt meg en gyros.

Kom på døra. Hvordan er det? Ikke så veldig. Oddene dro og løp ned og kjøpte to kebaber. Ja, jeg tror faktisk det var i forbindelse med at jeg hørte han løpe ut og inn med noe mat eller noe. For jeg var for fullt å komme på det. Og spise. Jeg var bare sånn, nå skal jeg sove og passe ut, liksom. Hørte jeg det. Og tenkte jeg, det skal jeg jo. Så gikk jeg rett på for døra og viste meg en gyros. Og han som leverte gyrosen min klokka ett i natt, han kom hoppende.

Hæ? Han hoppene mot meg. Han kom sånn her. Skippa. Nå skipper Frida inn i studioet her. Hva for det var så sjokkerende. Han gikk ut av bilen, hoppet bort til meg. Og så sa jeg, oi.

Fordi han snakket engelsk, han ble «Hello, good evening lady», og skipet bort til meg, så sa jeg «Oh, you're jumpy». Jeg ble kjempejumpig. «You're jumpy?» «Quite jumpy this evening». Ja, og så fikk du gyrosen din. Rett inn i senga, vet du. Hvor er det du bestiller gyros fra? Det har jeg også lyst på. Det er gyros house på Fedora. Herregud, det skal jeg ha. Ja, det er ikke dyrt, det kaster sånn 112, og så får man...

Med tatsiki, det er jo ikke sånn som i Hellas, men jeg velger med kylling, fordi jeg ikke skal prøve å være som den i Hellas på en måte heller. Men veldig god. Fy faen, det er et hot tip da. Tatsiki, fries, bløtt tomat. Kylling gyros på gyros house, var det det? Ja, noe sånt. Fedora har blitt så sneaky, for nå har de blitt sånn at hvis du går inn i appen og lurker, så som jeg lurka litt på den, og så gikk jeg ut av den, fordi jeg snakket med med dem i telefonen, kommer det opp sånn, hei hei, hadde det ikke vært litt godt med den gyrosen?

Fedora har begynt å minne deg på. Ikke glem at du akkurat har tittet på noe godt. Han sprekker det igjen. Det funket det, ja. Det hadde vært litt gøst med den gyra. Det hadde vært kjempegodt. Bare noen klikk unna, ikke sant?

En ting jeg la merke til når jeg var nå på... Vi var jo på Reality Awards. Ja, ja, ja. Først så kom du hjem til meg, hvor også Oddene var, og vi fiksa oss litt i rannet. Det gjorde vi. Og så tutta vi bort til Reality Awards da. Og en ting jeg... Man legger merke til som skjer hvert år på Reality Awards, er at alle som er der har det største behovet...

til å distansere seg selv fra at de er der. Ja, det er teit. Bortsett fra noen få hardcore reality-deltagere som Kevin Lauren og den ingen der, de bare er der i hvert fall. Men helt utrolig hvordan absolutt

alle andre gjester, og da mener jeg alle andre. Det første de sier er «Dette er bare ikke meg». Men det er litt lettest da. «Det er så ikke meg, jeg føler meg så malplassert», sier alle. Ja, det er rart å tenke på. Jeg føler meg ikke så veldig malplassert, for å være helt ærlig. Og så har jo alle vært med i reality-programmer som er der. Jeg synes det er så rart. Jeg tror når de sa til meg på Røde Røde i går, nei, i går...

Hva synes du om å være på reality world? Hva gleder du deg til i kveld? Så sa jeg bare, vi har det godt, det er dritlål. Jeg synes det er sånn bygdefest i Oslo. Bygdefest vibes. Og litt rølp. Bransje med rølp. Og det er gøy.

Trashy test hvor vi feirer trashy TV. Ja, det er funny. Det er lov å si at man synes det er trashy, eller på å si at det er rølp. Jeg er ikke noen bedre enn rølp. Nei, det blir liksom ironisk hvis du legger merke til det. Hvordan absolutt alle har et behov for å si det er ikke meg. Og alle jeg møtte som sa det er ikke meg, tenkte jeg. Men det er jo deg. Du har vært på reality TV? Jeg synes ikke dette er veldig overraskende å møte deg her. Nei.

Nei, det var ingen jeg møtte i går som jeg synes var sjokkerende å møte på reality. Bortsett fra kanskje Annette Hoff, men siden hun har vært med på spillet, ikke så veldig. Men likevel, det var den eneste jeg tenkte nå. Jeg tenkte, Solveig Kloppen gjør det på den beste måten, for de møtte opp i bunad. Det er hysterisk. Det er veldig gøy, for det er sånn, utenom at det sier noe, så bare skjønner alle at det er

Veldig gøy. Veldig morsomt at du møter opp i bunnen på Reality Awards. Det var sykt vennlig. Det var gøy. Jeg er enig. Men det er bare, nei, og det var vi jo, vi så jo liksom, det er tydelig i fjor også, at veldig mange hadde behov for å si hvor lite de føler seg igjen med her, og associerer seg med dette. Igjen, og igjen, og igjen. Og det blir bare, det blir bare så komisk, synes jeg. Ja, folk skal heve seg veldig over sånn lav kultur, og så er det sånn, men det her er jo, og vi har alltid det, for det er jo en av de mest populære partiene.

formene for underholdning vi har på skjermen. Ja, det er jo veldig gøy å komme rett fra operan og så til dette. Vi har skjønt det. Dere alle er for gode for å være her. Men dere er her fordi det er litt gøy å få med seg. Vi har skjønt det. Alle er for gode for å være her. Det er ikke en som mener at de passer inn her. Det var veldig rart å alle

Alle der er jo ikke noe teater. De er jo ikke egentlig fra nasjonalteateret. Det synes jeg er veldig mange der. Som ikke har noe annet sted de skal være enn der. Det er sykt mening. Ja.

Det var bare når jeg var på tiende samtalen min, med noen som fortalte om hvor lite de følte seg, at dette var liksom bare sånn, da var jeg sånn, nå blir det komisk. Nå er det komisk. Ja, alle er bare så syklase, altså. Klasjakt. Klasjakt. Men det som, vi var på fors, og så skulle vi liksom gå denne røde løperen, og jeg skulle jo gå røde løpene med Oddene for første gang. Å, det er skummelt. Noe som var mye skummelere enn det jeg hadde sett for meg, og

utrolig angstig feeling. Når jeg sier angstig, så kan jeg ikke si angst, for jeg har ikke ekte angst. Men dere vet når man blir sånn angstig? Sånn angstete. Ja, vi skjønner det. Nervøs og prinsete. Ja, og det var... Jeg ble litt slått i bakken av det selv, men jeg tror det er det jeg og Oddma snakket om, at vi er jo veldig sånn... Begge to er jo veldig sånn som har bare stupt inn i dette her hele hjertet. Og så plutselig vokte man opp og stod på en rød øyne. Ja.

Det er mye press å putte på seg selv. Det er veldig mye press. Tidlighetsforhold. Det er enormt press, liksom. Som vi har puttet på oss selv. Det har dere.

Ingen andres innskyld. Ingen andres innskyld. Og heldigvis, det var jo ikke noe stress av at ikke Oddne kom til å gjøre en bra figur. Han gjør jo en bra figur, liksom. Han er kjempefin. Han er en bra figur. Han er en bra figur. Så det var jo ikke noe stressende, men det var bare den der at nå står vi her og skal liksom... Og bildene, og det er bare skummelt. Det er kjempeskummelt. Det er kjempeskummelt. Det er jo helt lov. Så når jeg var ferdig med det, så var det liksom sånn, ja ja, da er det bare å finne bordet sitt. Og da hadde jo vi blitt basert på et annet bord enn deg, som var veldig rart, fordi vi kom som en...

trio. Vi ble vetert som en trio. Det var veldig rart. Jeg var på bord 1 og du på 29. Det var så sykt langt unna hverandre. Og da satt du med Selene og Angelica og til Angelicas største glede Tix. Frank Løke. Frank Løke med kjæreste og følge. Var det følge? Jeg vet ikke. Det var litt rart. Men jeg vet ikke om det var følge. Uansett. Det var en som i hvert fall

hadde som hovedperson i hans liv var hvertfall Frank Løke. Ja, jeg tror det var noe sånt som lagde innhold for Frank Løke. Jeg spurte meg mye om Frank Løke. Han spurte deg om Frank Løke? Åh, ja, ja. Han Frank Løke hadde med seg. Han snakket til deg om Frank Løke. Ja, det var hvordan synes du egentlig matchen gikk i går? Jeg bare, hva sa han snakket om? Jeg bare, Premier League...

hvilken match på en måte. For det første, hvilken match? Og da var han sånn, den boksematchen, åh, var det en boksematch i går? Ja. Bare med hvem? Med Frank Løke. Herregud, han var så sikker, har du ikke sett det? Så veldig tydelig at hans verden, det var veldig viktig, så derfor skjønte jeg at her er vi bare på forskjellige planeter. Jeg ble ikke tapt inn på samme sted. Så jeg var bare sånn, herregud, kult, jeg har boksehandskene under bordet. Åja,

Jeg skjønte ingenting. Jeg har aldri vært så favira. Og hvorpå han da fortsetter å spørre meg om hva jeg synes om div-ting med Frank Løke. Om han har fått til å, ikke fått til å. Og jeg har jo ingen peiling på Frank Løke. Han har jo gått Mount Everest nå. Ja, men han gjorde jo ikke det likevel. Han ga seg halvdags eller noe? Ja. Først var det jo sånn artikler, masse artikler i aviser om at han var sånn.

Hvis jeg dør, så har barna mine en fantastisk mor. Han offrer seg for Mont Everest. Og jeg synes det var ganske kontroversielt. Jeg synes det var ganske crazy å si. Var ikke helt enig i det. Og så gikk det litt tid, og så ble han gråere og gråere og gusnere og gusnere på de bildene som kom fra Mont Everest der. Og så plutselig var han sånn, jeg vil ikke ha likevel. Fordi jeg har barn. Og da var jo alle sånn, da! Så selvfølgelig burde du ikke det. Det var helt sykt i første omgang. Men du vet at det var en annen fyr som...

for en norsk fyr, som parallelt med det her, som ikke for noen flere visste om, som gjorde det. På toppen? Ja, på toppen. Uten oksygentank? Det vet jeg ikke. Nei, for det var det han skulle gjøre. Det var det som var så teit. Jeg skal gjøre det uten oksygen. Og hvis jeg dør, så har liksom barna mine en bra mor. Og det var det jeg var sånn, brø, må du det liksom? Ta den oksygentanken da.

Skal jeg være helt ærlig, så synes jeg å følge med på det var noe av det snorkeste snork. Vi lo mye av det, og vi sendte det mye av det frem, for det var så mye syke utsang som var bare sånn «fuck it, Montavers» eller ingenting. Så jeg har satt ved siden av frankløkelover.com, liksom. Det var det sykeste. Ja, fordi Frank Løke er egentlig ganske lett å snakke med. Ja, kjempe. Veldig enkel. Fordi det som skjedde da var at vi, jeg og...

Og vi gikk bort og fant bord 29. Og da ser man hvem som skal sitte der, for det står på sånne rosa plakater. Og det var blant annet Tonje Frigstad og Birk Rudd. Det var Morten Hegseth. Det var en eller annen Marianne. Jeg husker ikke helt etternavnet. Og så var det Unni Askela. Ja, som vi har snakket om tidligere i denne podcasten her, fra Farmen. Ja, jeg synes hun var veldig funny på Farmen. Ja, kunstner. Så vi ble sittende ved siden av Unni. Og det var...

Ingen andre på bordet. Det var ingen andre på bordet? Det var bare dere tre. Det var trion. Man ikke så komme. Jeg vet ikke om dette er en veldig kontroversiell uttalelse, men Unni er glad i å snakke om seg selv. Det er ganske vanlig på bord på Reality World. At folk er det. Hun snakket om seg selv, og det var veldig mye, og hvor gammel hun var. Hun så blant annet en jente gå forbi i en type kjole, som hun kommenterte. Tenk at hun går i den kjolen, hun har jo samme kropp som meg.

Og henne selv.

Og så sa jeg sånn, men du kunne jo pulle av den kjolen. Nei, det tror jeg ikke jeg er 61, vet du. Og jeg bare, nei, er du 61? Ja, jeg skjønner. Sånn gikk samtalen, og det bare varte og varte og varte. Kom noen og brøt inn og skulle si noe endelig, snakke om noe annet. Denne personen går igjen. Jo, jeg er 61. Jeg er rett tilbake. Og så fant vi ut at det var to seter ved siden av Frank Løke der, på bordet ditt. Og da gikk vi og satt oss på deres bord.

Og så så jeg liksom under sitte på det bordet alene. Ja, det er jo ikke noe hyggelig. Så da gikk jeg bort tilbake igjen, bak, så det var ingen som så det her. Gikk liksom bakveien, gikk bort til unna og sa, du, det er et setetil på det bordet, er det ikke hyggeligere å sitte på et bord som er fullt? I stedet for å sitte på et bord helt alene, kan ikke du bli med? Vi tenkte det var hyggelig, det er flere folk der liksom. Og hun var litt sånn, ah, kanskje, se hvor bra jeg er fra.

Og så sa hun sånn, ok da, men da tar vi med oss alkoholen. Så da gikk hun med sitt glass og jeg med hele den der isbøtta med alkohol bak og tok med henne bort til bordet vårt og satt seg ned. Hun satt seg ned, satt i to sekunder og sa, nei, her er det for dårlig sikt. Reise opp, ikke gjennom. Jep.

Ja, for det var derfor hun gikk igjen. Det var kort affære. Hun synes det var for dårlig sikt, og da tenkte jeg sånn, vet du hva, det må være lov. Ja, for det var dårlig sikt. Det var dårlig sikt, jeg skjønner det godt, ja. Det var jo dårligere bord som plasseringsmessig. Og da gikk hun, og da heldigvis så jeg at Morten Hegstedt kom etter hvert. Han kom jo fra operan. Ja. Rett fra operan. Ja. Rett fra høykultur til nå der i lavkultur. Fy søren. Ja, nei, jeg fikk ikke gleden av å bli kjent med henne, men det gledet jeg meg til en dag. Ja.

Det virker gøy i alt. Men da tenkte jeg at nå er jeg heldig, for jeg føler litt mer med enn deg på norske kjendiser. Jeg har litt oversikt. Jeg visste om denne matchen. Fikk med meg at alle var på den matchen dagen før. Da kunne du snakke med meg ned. Da kunne jeg sitte i Frankløket og si «Hvordan gikk det med...» Først så hilste de seg i fjor, og de bare «Ja, så hyggelig at du husker!» Og så sa jeg «Ja, hvordan gikk det med matchen?»

Og han bare, jeg vant dette, jeg vant det bare fy faen rått ass. Det så jo helt rått ut og svære greier, og han bare, ja, ja, ja, jeg har jo bare sett deg på Instagram, jeg har ikke følt meg det helt rett, ikke sant? Så tenkte jeg social skills on point. Der var det god. Og så visste jeg at hun gikk i sånn undertøy, foran ham med plakat. Ring lady liksom. Ja, så jeg, og du bare drepte det som ring lady, og hun bare slutt, ikke sant? Gud.

Gud i landet. Det var mer enn de fikk ut av meg, kopplemanget i hvert fall. Jeg var sånn, hva da, match? Det var ikke de som snakket om det selv, det var jo han som var ansatt for å snakke om Frank Løke. Tror du det var den ansatte? Ja. Hype man? Ja, det var helt utrolig. Det var som om han fikk betalt per ord han sa om Frank. Om Frank Løke? Ja, det var det ingen tvil om. Det var en slags ambassadør for Frank Løke. Det er gøy. Ja. Hva mer skjedde utover den kvelden da? Det var

Det var noen priser. Vet du hva jeg reagerte på? Hva da? At ikke Elisabeth og, hva heter han fra Lovalen? Ja. Elisabeth og Henke, er det det heter? Vant Årets Romanse. Var nominert i kategorien Årets Romanse. Var ikke det litt rart? Men så var det veldig bra de som vant. Var det Storm og Rebecca, er det det heter? Storm og Rebecca, jeg tror det er det. De som var med i Norges Tøffeste. De var søte. Synssykt søte par. Jævlig cute. De gikk bare opp, begge to. Han sa bare,

Tusen takk for denne prisen, men jeg har jo allerede vunnet den største prisen av alle av dere i vekken. Og så gikk de ned. Ja, det var nysselig. Det var helt nydelig. Men det var bare rart at de andre ikke var nominert. Jeg synes at det var kjemperart. De er jo en av de beste romansene vi har hatt. Norges Sweethearts. Ja, det synes jeg faktisk. Jeg må juryen skjerpe seg litt, altså. Ja, den juryen. Men du vant jo en pris. Jeg vant en pris. Jeg hadde helt glemt at vi var jo nominert for sesongen bloggerne som går på TV nå.

Og det er jo litt rart, for da har du nominert i en sånn fellesskap, og jeg tenker jo ikke at da er jeg nominert, jeg tenker jo at de som lager blogger er nominert. Kan dere høre hva Øyen sa når hun fikk mikrofonen? Har du det på tape? Ja, det har jeg. Skal vi se.

Komikeren! Kort og godt. Det var en jævlig bra respons på den utrolig dårlig setningen der. Ja, men det var moro. Det var moro for man så det på deg. Du var sånn, hva skjedde nå? Ja, det var vel ikke. Vi vant, og Aurora Gude som sitter på bordet sin og spretter opp og jubler, det er så bra. Hun så helt fantastisk. Hun var helt sinnssykt fin i hodet. Jeg har ikke sett Aurora i en så fin kjole. Noen gang. Nå kan Sebastian Solberg ta seg og spise haten sin hvis han sier noe annet. Hun!

Jeg synes hun vant reality-vård. Hun var så fin. Jeg var sånn wow når jeg så henne. Og jeg så henne langt unna. Og den satt... Det var så fint på skuldrene der. Det er noe av det beste hun har hatt på seg. Lekker!

Ja, hun fikk seks på terningen av Holland. Holland og Krog ruller terningen. Seks på Aurora Gudde. Ingen tvil. Vet du hva som også var seks? Det skal jeg si litt senere. Du var veldig fin. Jeg var ordentlig fin. Men nå skal jeg videre. Da spratt Aurora Gudde opp, og så Tim Kristian fra et annet bord, og så tenkte jeg, oi, skal vi opp? For jeg tenkte jo at produksjonen skulle opp. Og så da spåtter Sebastian Solberg meg,

Og så hører han, «Igen! Opp, du må også opp der!» Og jeg opp og ramler litt. Det var en skikkelig usjarmerende gang på scenen. Og da...

Siproduksjonen to år før Tim Kristian tar mikrofonen, og er veldig morsom. Ja, ja. Helt nylig. Han sier sånn. Han sa masse morsomt. Tro, håp og kjærlighet. Kjærligheten vinner alltid. Det var funny. Og så får jeg Rora mikrofonen, og da skjønner jeg at nå skal de sende den videre til alle profilene her på scenen. Å nei. Og det er bare meg, Tim Kristian og Rora som er møtt opp. Ja. For vi er de eneste som tør å se hverandre i øynene. Ja. Så...

Det er sant da. Bortsett fra kanskje Amalie. Hun tør å ha kontakt med deg. Hun skulle være med, men hun var balkfull. Det ble pris på deg. Blodgjerne sesong 20. Du tok ikke med den prisen hjem, for det var Aurora som hørte. Aurora fikk den prisen. Det burde vært en til hver. Ja, det går bra altså. Det er første gangen jeg noen gang har vunnet en pris gjennom mitt liv, og jeg synes det er litt skuffende at det var... Med blodgjerne? At det var fellespris. Jeg vil vinne en skjern. Ja, det skjønner jeg. Det er litt sånn... Jeg er helt enig.

Man ville ha en alene pris. Det føles ikke som jeg vunnet en pris. Det skjønner jeg. Jeg føler ikke du har det heller. Nei, jeg føler ikke det du heller. Og det er så gøy det med bloggerne. Vi snakket om det litt. Fordi jeg får jo påsyn på episodene. Hva betyr det? At jeg får se de tre episodene som kommer denne uka her, får jeg tilsendt rundt helgen da. Og det er jo veldig lite...

Det er veldig mange episoder man ikke er med i, helt tatt. Så er det veldig gøy at vi får disse klippene, og Tim Kristian legger ut alle klipp. Ja, han legger ut alle klippene. For alle. Ja, for det skjer så ofte at jeg scroller, så er jeg sånn, ha ha, hvor er klippet av Hedvig? Og så er jeg sånn, åja, men Tim Kristian har stitchet det, og er spent på hva han skal si. For jeg tenker at det er stitchet, fordi det er han som legger ut. Det kommer aldri noe stitch. Det er ikke noe stitch. Det er kjempegøy. Han er virkelig, ja. Han er veldig på. Ja, og jeg fikk også tilsendt et klipp fra en av episoden av meg. Tenkte jeg sånn, åh, det trenger ikke å gå ut på Zoom-et. Ikke sant?

Ikke sant? Det kan jeg la bli ligge i denne dropboxen. Pluss, pluss, russkrollen over TikTok, og da har Tim Kristian lagt ut. Men ja, uansett så er det jo litt sånn på bloggerne som er interessant. De har jo vært med å filme forskjellige ting. Og så, sånn som denne uken som kommer, ikke for å spoile, men der kommer det en ting hvor liksom egentlig det ikke er så veldig relevant om de andre bloggerne er der eller ikke. Det kommer en situasjon som var...

det var helt ekstremt urelevant. Men det er jo hele storylineen. Ja. Ikke sant? Fordi det er jo det jeg har lyst til å fokusere på. For det skal jo handle om dere. Det skal handle om oss. Ja, ja, ja. Så selv om liksom jeg har en greie som er mange timer med alle mine beste venner, så handler det bare om bloggerne kommer eller ikke. Ja,

Det er kjemperiterende. Det var utrolig irrelevant i mitt liv. Men sånn er det jo når du ikke har øyenshow. Da må du ha øyenshow. Da er det relevant med ditt liv og dine venner, men det blir da grenser til mange profiler de kan ha der inne. Man må tenke at man lager faktisk TV. Man gjør faktisk det. Men når man ser på det, må man tenke sånn, dette er ikke hele livet til en person. Ja, men det tror jeg folk gjør. Det er ganske åpenbart. Man vet jo hvor lite folk henger, egentlig. Ja.

Men, hvertfall, så apropos en til som var kledd veldig bra på reality-vorts, det var jo han Thomas. Ja, han var nydelig! Han var helt nydelig! Han var lekker! Han var lekker smekker. Han føler jeg, litt rand, motbeviser alle som sier at han ikke følger med. At han er litt utdatert, for han var faen meg så fint. Nå var han oppdatert! Jævlig oppdatert! Han og Harlem, de er så fine. De er alltid så fine, de.

Vet du hva? De er alltid noen av de fineste, liksom. Ja, de er kjempefine. De er kjempefine. De er rett og slett skikkelig fine. De er skikkelig kjik. Og gode også. Jeg liker de. Skikkelig. Takk. Ja, men man kan si hva man vil om at liksom den der... Og hvordan han rater på røde løper og sånne ting. Jeg kan jo gjerne med mye av det. Ja, ja, ja. Men han liker vel... Han er fin. Wow. Ja. Og det...

Han var på vei til å gå, og så syntes jeg han var så fin, så jeg måtte si det til ham. Jeg ble jo sittende lenge bak backstage når jeg var på høstlanseringen TV 2 og snakket med han Thomas. Så nå føler jeg at nå er det innenfor at jeg kan være litt bødde, ikke sant? Da kunne du kanskje ha fikk seg extensionen din neste gang. Ja, det hadde jeg gjort. Fordi vet du hva som skjedde? Hva da? Han snudde seg, så sa jeg at jeg måtte bare si at du var så utrolig fin i kveld. Jeg synes de dreptboksene var helt fantastiske. Du var selvfølgelig envelope. Ja, ja. Så sa han sånn, du er så vakker.

Og jeg har så lyst til å jobbe med deg. Jeg kommer til å sende deg en mail. Nei. Gold? Du bare, ok. Jeg bare, ah! Man kan si hva man vil, men han er... Han er så kjendis, han. Han er så kjendis. Han er også sånn, hele Norge sin, seriøst. Han dro bare to the United States of America and did the fashion. Han var så rå. Han Thomas, ikke glem. Han fucking Thomas. Det var en cartoon av han. Ja, jeg sa det.

Det er sykt. Han er så ikonik, han. Han er en av de mest ikonike vi har. Og når han snakker om kvinner som er vanskelig... Han var en av de første med botox i Norge. Som gjorde det åpenligst, og at det var en greie. Han er så trendsetter, han. Og jeg synes det var så gøy når han snakker om vakre kvinner, så er jeg alltid enig med han. Sånn øynene til Martha Louise og sånn. Og det var en slags kompliment som gikk rett hjem. Ja, men det skal det. Rett hjem. Jeg er helt enig. Og jeg trodde også det var en måte han sa det på,

som føltes ut som at det var, det kan være sånn kommenter og utseende her og der og der, men han sier det på en måte som at jeg er så vakker som en kjel. Skjønner du? Han er ikke sånn du er digg og deilig, han er sånn du er så vakker og du stråler. Han har felles til å jobbe med deg. Du er digg liksom. Nei, jeg er helt enig. Og det var bare, da var jeg sånn, ok, dette gjorde kvelden min, Nasa. Enig. Det gledet jeg meg til å si til deg, for det sa jeg ikke. Du sa til meg i går. Gjorde jeg det? Men det var gøy å føle igjen. Hahaha.

Ja, hvem var det som gikk og sa til deg at du var vakker i går da? Jo, Kevin Nolan. Det var litt mye. Hele kvelden, eller? Jeg var tydeligvis jævlig vakker i går. Den er god. Og han trodde også at jeg var 19. Det er det som tar med til meg, faktisk. Det er ganske interessant. Dette har vært tre uker sammen i Malaysia. Tre uker, hvor han ghostet oss. Jeg sa nei, du trodde ikke jeg var 19. Så sa han nei, men jeg er helt, helt på ekte kunnet.

aldri trodde over 21. Og det skal jeg løpe på litt, selv om det kommer fra Kevin Lorne. Man skulle ikke trodd så mentlig at han var over 21, eller? Nei. Hvor gammel er han? 36.

Flott! Flott! Ordentlig on fire denne podden her, tydeligvis. Fjo, fjo, fjo! Jeg går så hypp. Sparer ikke på krytt. Ukesendansør, det er appen BookBeat. Og BookBeat, det er en lydbok-app hvor du kan få tilgang på over en million bøker og lytte på rett inn i Ørekanalen. Og med koden BOOKBEAT

Kaffeskal! To R, det blir det nå da, Frida, på utdannelse. Det gjør det. Så får du altså 60 dager gratis prøveperiode hvis du er ny kunde hos BookBeats.

Og Frida, du har begynt å lytte på en bok som heter Hitra. Ja, det er den øya utenfor Trondheim. Ja, det er det. Med oppkantet til den. Ja, det er der det skjer. Fordi dette er altså en god gammeldags krim. Om det er, det her er sånn, set deg under pleddet, spenn deg fast, turn the page, holdt jeg på å si. Nå gjør du ikke det da, for det er rett i øret, så du bare sitter og fritter.

eller kanskje du pølger ut av vinduet. Ja, men det er skummelt, det er nyst, og jeg har grøsninger. Det er kropp som er funnet, og nå er det nylig jeg har kommet litt videre, jeg har funnet en til kropp. Så denne etterforskeren, som er tidligere politiet etterforsker da, egentlig, ikke sånn typisk, egentlig ferdig, men klarer ikke å lage seg rive med. Og saken blir større og større jo lengre vi kommer, og

og flere og flere involvert. Ikke sant? You know it, Krog. Hvis du også liker krim, så er det en anbefaling, altså hitra. Og hvis ikke, så finner du nok noe annet blant de over en million bøkene du kan finne og velge mellom inne på bokbytt. Kaffeskål! Nei, men det... Også endte jeg kvelden faktisk med en kaffeskål, eller? Og jeg var full, så jeg må bare si beklager meg en gang, for hun kommer til å høre det her. Ja.

I'm so sorry at jeg ikke husker navnet ditt, men jeg var full. Men hun og jeg sto og ventet på taxi sammen.

Og vi ventet, og vi ventet, og vi ventet, og min taxi fortsatte å delaye. Det ble ni minutter, det ble ti minutter, og det ble... Jeg tok det taxi selv om det ikke regnet. Ja, ja. Jeg gav så jævlig faen. Jeg var drita. Det var null... Jeg brøt den glatt, liksom. Det var ikke noe i meg som hadde noe filter. Rett i taxien. Og det var ikke Uber engang, eller Bolt. Fordi det gikk ikke. Fordi det endte jo bare med at jeg måtte avbryte turen. Så sa jeg til hun chickenen, som var dritig. Det var hun som ga oss sjokolade? Ja, ja. Hvor skal du? Hvor skal du?

Hun bare, jeg skal opp til så lite trykkplass, og jeg bare, da tar vi følge, for der er det en takksålplass. Så gikk vi sammen da hele veien opp, og hun fortalte meg hun hadde blitt frid til tre ganger i livet sitt. Ja, av tre forskjellige menn. Ja, hvor slei er ikke det? Og sagt nei til alle, eller? Ja, hun har sagt nei til alle, jeg bare, hvor slei er ikke det? Hun bare, synes det er så slei, ja. Jeg ville jo liksom ikke gifte meg med de. Jeg ble med fortsatt. Sykt slei! Det er ganske slei, altså, men jeg også skjønner at det må være en utrolig ubehagelig situasjon å være i. Å bli frid til å ikke ha lyst til å si ja. Ja, ja, ja.

Tre ganger? Hun hadde på en selinskjole som var helt nydelig. Hun var så fin, og hun hadde bare en nydelig skole. Hun var bare nydelig. Og vi så vi tuppehopper mot Sully. Jeg hoppet en taxi. Hun hoppet på trikken. Hoppet vi ses igjen. Fordi jeg møtte denne kaffeskåleren på toalettet. Jeg husker dessverre heller ikke navnet. Det er veldig sløft av meg, for vi hang liksom i femte minutter. Men vedkommende introduserte seg som kaffeskåler. Og sa, jeg...

jobbet med Nyx, som er en sjokolade, ikke sant? No sugar, no protein, no greier. Jeg vet hva Nyx er, men hun jobbet også med Fisherman Friends, som var jo sponset som faen. Det var ingen tvil om. Det sto altså kjævære fat med Fisherman Friends på alle bordene. Og hun gikk en gammel mann i kostyme som fisherman rundt omkring, med skjegg, korainfrakk og stavler.

Han er i Fisjermønnen. I hvert fall. Men det var veldig tydelig sponsa. Det var bra sponsa for det var in your face. Og så sa hun, men jeg jobber også med Niks. Jeg er ansvarlig for Niks i Norge. Og jeg ba, åja, den sjokoladen er god. Vil du ha den? Har du en sånn bitte liten kløtsveske med seg? Så sier hun, her. Tar hun opp igjen, så sier hun, og så må du gi den til Frida. Nei. Du er oppe med to Niks-sjokolader. Jeg digger den. Vi endte kvelden sammen, ja. Det gjorde vi. Beklager, min gang var sikkert ikke helt sharp. Sharp.

Men jeg husker mest hennes utrolig fine kjole fra Selin, som hun hadde fått av en av disse mennene. En av de som frydde? I Frankrike eller noe sånt. Hun har det livet, hun ble en podcast, det hadde jeg hørt på. Det er det ingen tvil om. Og så på fredag så feiret du deg bursdag. Det er jo en ting hvert år så minner jeg meg selv på. Ikke gidde å feire bursdag, ikke gidde. Og jeg også prøver å si det til deg. Ja, det er ikke vits. Hahaha.

Men denne gangen skulle jeg feire, fordi med tanke på at kjæresten min ikke så veldig ofte er i Oslo, så er det veldig mange venner han ikke har møtt. Jeg tror jeg har sagt det til deg, at jeg ønsker at han skal få møte dem, og ikke minst at de også skal få møte han. Så ikke han bare blir en fiktiv karakter? Ja, det ikke blir sånn, my boyfriend go to another school. Så begynner man å tro han ikke eksisterer. Men da sitter jeg der, har invitert masse folk, og jeg bare takler ikke.

Jeg gruer meg så mye. Og det er en veldig karakterbrist

Hos meg, som åpenbart er glad i oppmerksomhet, dette er jobben min. Jeg trives i å oppmærke oppmerksomhet. Ikke på den måten her. Nei, det er helt annet. Ikke. Jeg liker ikke at alle har... Jeg er glad i mange likes på bildet mitt, ja. Det er jeg glad i. Den type oppmerksomhet. Jævlig mye likes. Folk kommenterte bildet mitt dritmye. Folk var sånn, wow, hvor fin på det bildet her. Det er sånn oppmerksomhet jeg er dritkomfortabel med. Enig. Ikke gå inn i et rom hvor jeg må da også respondere på all oppmerksomhet. Se for deg, du måtte respondere på hver like du fikk. Enkelt.

Ikke sant? Det er helt forhærlig. Disse menneskene har alle satt av. Jeg føler at de har satt av fredagsfjell for å komme og feire meg. Og det synes jeg selv er bare...

et ansvar som jeg ikke er komfortabel med å ha. Jeg kunne ikke vært mer enig. Og jeg går da oppover mot Parkteatret, hvor vi skal feire, hvor du har, for meg, for jeg klarer jo ikke å ringe og spørre om å holde av ting og holde av bord og sånt, det synes jeg er stressende allerede. For du da, i Hellas, har ordnet til at de skal holde av noen bord til oss på Parkteatret. Ja. Kom

Kommer inn der, det er fem-seks bord som har holdt av, og allerede da får jeg pakkerne. Tenk om ikke vi fyller opp disse bordene. Passe på å si fra til personalet der med en gang at hvis dere trenger noen av disse bordene, så bare ta dem. Ikke følg at de må bare ta dem, for jeg vet ikke når folk kommer. Sitter jeg der med Oddne i kanskje ti minutter, og de ti minuttene er så pining.

Jeg synes det er så vondt å sitte der, pyntet jeg har bestemt meg for å bli en helt ny person på bursdagen min for det første, ha på meg et lite corporate sett.

og et langt hår bølget med bølgetang. Det var sykt fint, men jeg må bare si hva de ga. Ikke energien i antrykket, for det likte jeg veldig godt. Men det det ga i øynhet er deg på videregående som gjorde sånne ting hvor du plutselig var ny. Du gjorde det ofte på videregående. Da var du ofte sekretærøyne, hippieøyne, bababamøyne. Ja.

Og det ga plutselig, jeg fikk en veldig sterk øyenenergi av det. At jeg kom inn, og det var dritfin, men det var bare noe helt nytt. Og det var nytt hår! Ja, det ga så sykt videregående øyen, med tanke på sånn der reinvention! Bursdag! Ja, ja, bursdagøyen! Dette er bursdagøyen! Det er bursdagøyen! Ny avatar! Ny avatar! Og jeg satt der i min ny avatar, med min kliss nye kjæreste. Hahaha!

Som også, før vi dro opp dit, så hadde jeg selvfølgelig dårlig tid, så jeg fikk Oddne, jeg satt og sydde på en knapp på denne lille suten min da, for at jeg ville at den skulle være tight i halsen, jeg hater når ting er løst i halsen, så jeg måtte sy på knappen for å bli tighter i halsen. Og da får jeg, sier Oddne, det er dritstressa, du skal sminke deg, og du har ikke tid til det her, kan ikke jeg hjelpe deg med noe? Så jeg gjør, du kan hjelpe meg med å sy på denne knappen. Hvorfor han da gjør sitt aller aller

beste forsøk på å si på den knappen. Og jeg merker at han tenker at jeg gjør det her. Og da blir jeg sånn, du sier på en knapp. Det er veldig glede at du hjelper meg. Jeg tar det sammen. Du skal få skikkelig skryt for at du hjelper meg. Men selve akten å si på knapp. Si på knapp. Det er ganske intuitiv ting å gjøre, altså. Det er et hull i den knappen. Det er ikke fire små hull engang. Det er opp og ned. Og så knyter du tråd. Ja. Det er

Det er ikke imponerende. Det er null imponerende. Jeg kommer ikke til å skrite av at en mann klarer å sy på en knapp. Nei.

Men takk for at du gjør mye liv lettere. Men skriv da av at du tilbyder deg å si på knappen min. Det får du skrivet for. Det er det du får skrivet for. Men så er det gøy da. For det tenker jeg, og det presiserer jeg veldig nøye, der han sitter og sier på knappen. Ikke tro det er noe. Du kan være imponert over deg selv, men jeg synes du skal sikte høyere, enn å være imponert for at du klarer å si på en knapp. Kommer da på bursdagen min, og enhver jeg ser, enhver person jeg møter, sier jeg, åpne å sitte på den.

Odd med sydde på deg. Da skulle du gi en kredit. Jeg har hatt meg kjæreste som sydde på knappen. Er du hyggelig? Da kommer det selv at jeg er litt stolt over at han sydde på den knappen. Du ble egentlig litt flau over at du var stolt der hjemme også. Det var derfor du fikk den hele talen til han. Fordi du ble flau over at du faktisk var litt enig med han. At det var skikkelig fint og hyggelig. Og så ble du sånn, ikke faen! Ikke faen!

Om ikke jeg hadde klart å sitte på knappen for deg. Jeg hadde sittet på knappen for det enkleste. Ja, du sier den bleser til deg. Sånn er det her. Ja, så tullete jeg. Men i hvert fall sitter vi der med ny avatar, ny knapp og ny kjæreste. Og jeg blir stresset. Og det kommer folk som skal inn og sette seg på park. Og så titter de bort på bordene og løfter på reserveringslappene for å se når det er reservert. For da står det jo fem, og klokken er jo fem over fem. Fem over fem, tenk. Og jeg er bare...

Og så heldigvis ser jeg at hele kontorjengen herfra kommer samlet flokk. Så vi sier at det kommer seks stykker. Og meg. Og så kommer du også. Og så kommer flere. Og så kommer flere. Og så fyller vi opp alle de bordene. Og folk må stå. Vi har ikke nok bord til alle. Vi må ta flere bord. Spekkfullt. Og det var bare en lettelse. Det var slitsomt. Det var en veldig overstimulerende bursdag. Hvis jeg kan si det. Det var mye folk. Det var så mye folk. Og det som var problemet med at det var så mange, var at det var så mange som jeg...

Jeg er ordentlig glad i å vil snakke med som jeg ikke har sett på en stund, og noen måtte stå. Så hvis jeg klarte ikke å være komfortabel med å være sånn, da sitter jeg bare her, for jeg sitter godt nå, og jeg sitter i en fin samtale, så blir ikke mitt vandre. Jeg var altfor overstimulert. Jeg liker egentlig ikke å overbruke overstimulering som et ord. Typisk sånn, jeg er overstimulert, men på ekte.

Jeg klarte ikke å høre noe til slutt, hva folk sa til meg. Fordi jeg bare så rundt meg, oi der er Johan, oi der er hun. Jeg må egentlig reise meg til å gå bort dit og så. Ja det var litt deilig. Og når folk begynte å gå så var jeg sånn, fy faen snart kan jeg gå, for det har blitt for mye for meg altså. Jeg er så sliten. Det var det, fordi jeg begynte jo fra klokken fem, og jeg indikerte også da at da er det helt fair å dra igjen. Sånn, vi

Vi er der fra fem. Kom innom, ta en tilsstemning, ikke sant? Ja, ja. Og det var jo et deilig år, for da skulle jo folk på, for eksempel, de skulle på Galvan, hadde jo premiere på sitt show. Mange skulle dit, noen skulle på Iserind Gutteren sitt show. Og så ble det da flere og flere som gikk når klokken nærmet seg sånn ti. Og det var så deilig, for det var sånn som du var i barnehagen, når folk begynte å bli hentet. Og det bare var noen igjen, og det var stille plutselig. Å, deilig.

Og vi bare kunne sitte i de samtalene med bare den hare kjernen som ble en, på en måte. Ja, deilig. Det var så deilig det. Jeg rett og slett merker med året at jeg kommer til å bli kjører og kjører når det kommer til gatherings. Jeg begynte i midten av 20-årene. Når jeg var sånn 24, var det da jeg begynte å være sånn «Jeg liker egentlig ikke så godt å føre bursdag». Og så 25, «Jeg vil ha en liten bursdag». Så begynte det spillet der. Siste fire årene har det vært på tvang, føles det som. Og så...

nå er jeg sånn jeg kan ikke se for meg å feire bursdag igjen det er så for mye jeg sparer den eventen til bryllupet mitt hvor jeg skal måtte ha sykt stor fest hvis du skjønner og utenom det så blir det ikke mer men Frida du fyller 30 neste år ja det blir ikke noe jeg skal til Tokyo ja men Benjamin har allerede begynt å planlegge 30-årslaget ditt jeg tror jeg er løgn jeg tror det er tøys

Han sier steger holder i da. Så jeg er ganske sikker på at han kødder med meg. Jeg har sagt det ganske tydelig sånn, det orker jeg ikke liksom. Og jeg bestiller tur til Roku.

Ha det! Så da får dere feire meg uten meg. Kanskje vi alle overrasker deg i Tokyo? Det vil jeg jo ikke. Ikke ambusj min Tokyo-tur. Alle sammen. Steiger der også, liksom. Hele gjengen. Ja, vennene mine har sagt at Steiger holder i bursdagen min. Det høres bare veldig urealistisk ut. Ja, det gjør det. Det gjør faktisk det. Holder i den. Holder i den, hva da? Hva skal du ha der? Fint at noen holder i det til jeg kommer til Norge. Så da har jeg tatt kontakt med Steiger, så han holder i det.

Det gir ingen mening, nei. Men hvis det stemmer, åh, det hadde vært gøy. Det gjør jo ikke det. Nei, ok. Men vi sa jo i forrige episode at vi skulle svare litt på spørsmålene i denne episoden. Det har vi åpenbart ikke tid til, så det blir søndagsepisoden. På søndag så svarer vi på spørsmål, og det kommer nok til å gjøre mer skjemover, at episoden som kommer på onsdager, den kommer til å være mer ekstrem.

Recaps. Recaps. Rett og slett tanke fra livet, ting som har skjedd, refleksjoner rundt det. Vanlig kaffeskål. Vanlig kaffeskål, og så kommer det til å være mer svar på spørsmål i søndagsepisoden. For det synes vi er så koselig. Det synes vi er koselig. Ja, vi gjør det. Frida, har du hørt hva som skjer med kultur i Oslo nå? Oslo nye teater skal legges ned. Vi har jo byrådet vårt, eller det er jo Høyre som er...

ordfører i Oslo. Stemmer. Og byrådet har nå bestemt seg for å gi eiendomsskattkutt til de dyreste boligene. For å ha råd til det, å kutte deres eiendomsskatt, så er vi nødt til å legge ned hele fire kultur, store kulturintensjoner. Nasjonalperler. I Oslo.

Det gir bare ingen mening. Fordi de mener at de ikke drar inn nok penger, at det er tatt prosjekter i forhold til penger. Og det er jo hele problemet med det her, at dette er jo kunst- og kulturinstitusjoner,

Og verdien man får av det er ikke kapital. Det er uvurderlig. Det kan være annet. Det er kulturell kapital. Kulturell kapital. Det er ikke penger. Dette er bare ukultiverte folk som ikke skjønner noe som helst om livet. Og det er helt utrolig trist for en hovedstat å miste så store. Vi er stedet. Dette er det eneste stedet.

man kan dra for å oppsøke kunst og kultur i hele Norge. Det er hovedstaden for kunst og kultur, og så skal vi amputere det. Kan du finne kunst og kultur i hele Norge? Hvis du vil jobbe med det, det er jo det det går på. Det er jo det at vi har så mange aktører som trenger jobb, og som bidrar til at vi har et rikt kulturliv i Norge, og dette er steder hvor de kan få jobb. Og så skal vi legge det ned. Det er allerede tre jobber for... Det eksamineres kanskje 500, og så...

er det tre jobber de kan velge gjennom. Og nå skal de tre jobbene vekk, på en måte. Og problemet er jo også at det vi skal få råd til, er jo rett og slett for at de som har masse penger, skal få det litt lettere å beholde disse masse pengene sine. De skal beholde de feite boligene de ikke bor i, som de leier ut til andre folk, til skyhøye priser, slik at folk er bankrupt. Det er det som skjer. Og slik at det er boligmangler og folk ikke har sted å bo. Det er det vi ønsker å fortsette med.

Jeg er gitt opp altså. Man blir bare helt paff. Og det er viktig å skjønne hva som skjer da. Og hvis man ser på kultur som noe som skal generere mye spenn, da har man allerede på en måte mistet det.

For det er ikke det kultur handler om, og det er ikke det kunst handler om. Det er jo kjempefarlig. Da kommer vi bare, tenk på det, pengene til å forme kunsten. Pengene skal jo være et motsvar, kunsten skal jo være et motsvar, det skal være kommentar, det skal kunne være leve, klare å leve utenatt. Det er så skamfullt, en så rik kulturstat som vi er. Vi er landet med Edvard.

Edvard Grieg. Vi har så syke kunstnere som har kommet ut av vårt land. Det er en skam. De vrir seg i graven. Ja.

og jeg driver meg her våken på land og det er jo så nitrist å bo i et land som har vi er jo et rikt land, vi er et rikt land og så for å klare å gi da skattelettet til ja, de rikeste, det er sånn det blir for det er de som eier disse boligene men det er jo ingen mann i gata som eier de frångelærlighetene på 80 kvadrat som skal få skattelettet hva faen skjer? det er Sofie Lise liksom det er hun som skal få skattelettet på hva er det som skjer? ja

Så vi ville bare egentlig gi en liten shoutout til bystyret. Og det pågår litt i høyre. Og være sånn, hva er det dere driver med? Hva er det dere driver med? Svigg meg hardt, liksom. Jeg blir så sur. Vi ville bare si at vi synes det er en ordentlig dårlig idé. Vi synes det er en ordentlig dårlig idé. Jeg stemmer imot ikke at det betyr noe. Ikke at det ikke er som å bare skrike ut i en void. Men jeg gjør det. Jeg stemmer imot. Jeg stemmer imot det jeg må. Og det synes jeg...

Jeg synes alle andre burde gjøre det også. Jeg synes vi burde stemme imot som i plenum. Alle som noen ganger har hørt på denne podden her, må stemme imot. Og sørge for at nå, neste valg, kommunevalg, så trenger vi altså å... Stemme for kulturell kapital. Stemme for at kulturell kapital er viktig kapital. At det har verdi. At det har verdi. Stemme for... Vet du hva? Vi må bare få bort det der høyre regjeringen, altså. Æsj!

Det vil vi si på tampen. Og så vil vi skåle og si takk for reality awards. Jeg driter i om det er høykultur eller lakkultur. Jeg vil bare ha noen kultur i det hele tatt. Og det bare ser ut som om ingenting skjer. Det bare viskes ut. Vi skal bare ha, og det er gøy at jeg sier, vi skal ha 58 reality-serier med kjendiser, men vi skal ikke ha nye teater. Vi skal ikke ha teater. Og alle!

skal heve seg over reality og si at det er det ekkeleste, verste i hele verden, men ingen av de har engang vært på teatret. Og de hater teatret. Det er faktisk så gøy hvordan vi drar på reality vårt, så alle er sånn, da så ikke meg. Så ikke meg. Samtidig som vi legger ned. Alle er jo her. Samtidig som vi legger ned det der borte. Da er det så spørre hver eneste person som sier det. Hva stemmer du?

Bevis det da. Bevis at dette ikke er deg. Dette er så jævlig hyggelig. Takk skal du ha. Jeg høres på søndag. Kaffeskål. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk.

Nævnt i episoden

Reality Awards

De diskuterer Reality Awards-utdelingen og deltakerne som var der.

Frank Løke

De snakker om Frank Løke sitt Mount Everest-forsøk og hvordan han ga seg før han nådde toppen.

Mount Everest

De snakker om Frank Løke sitt Mount Everest-forsøk.

Unni Askela

Frida forteller om sin samtale med Unni Askela på Reality Awards.

Farmen

Frida nevner Unni Askela sitt deltakelse i Farmen.

Parkteatret

Frida forteller om sin bursdagsfest i Parkteatret.

Galvan

Frida nevner at folk gikk til Galvan sin premiere.

Iserind Gutteren

Frida nevner at folk gikk til Iserind Gutteren sitt show.

BookBeat

BookBeat er en lydbok-app som sponser podkasten.

Hitra

Frida forteller at hun lytter til en krimroman kalt "Hitra".

Fisherman Friends

Frida forteller om et møte med en person som jobber med Fisherman Friends.

Nyx

Frida forteller om et møte med en person som jobber med Nyx.

Oslo Nye Teater

De diskuterer at Oslo Nye Teater skal legges ned.

Høyre

De kritiserer Høyre for å kutte i kulturbudsjettet.

Edvard Grieg

De nevner Edvard Grieg som et eksempel på en norsk kunstner.

Kevin Nolan

Frida forteller at Kevin Nolan kalte henne vakker.

Tim Kristian

Frida forteller om Tim Kristian sitt deltakelse på Reality Awards.

Aurora Gude

Frida forteller at Aurora Gude vant en pris.

Sebastian Solberg

Frida forteller at Sebastian Solberg var til stede.

Selene

Frida forteller at hun satt ved et bord med Selene.

Angelica

Frida forteller at hun satt ved et bord med Angelica.

Tix

Frida forteller at hun satt ved et bord med Tix.

Odd

Frida snakker om sin kjæreste Odd.

Tonje Frigstad

Frida forteller om Tonje Frigstad sitt deltakelse på Reality Awards.

Birk Rudd

Frida forteller om Birk Rudd sitt deltakelse på Reality Awards.

Morten Hegseth

Frida forteller om Morten Hegseth sitt deltakelse på Reality Awards.

Marianne

Frida forteller om Marianne sitt deltakelse på Reality Awards.

Jan Thomas

Frida forteller om Jan Thomas og hans tilstedeværelse på Reality Awards.

Harlem

Frida nevner Harlem sammen med Jan Thomas.

Elisabeth

Frida nevner Elisabeth fra Love Island.

Henke

Frida nevner Henke fra Love Island.

Storm

Frida nevner Storm som en reality-deltaker.

Rebecca

Frida nevner Rebecca som en reality-deltaker.

Deltagere

Host

Frida

Host

Holden

Sponsorer

BookBeat

Lignende

11/5/2024

Kaffeskål med Hollund & Krogh

#151 "Bruk kondom.. spesielt når du er utro!"

I ukens episode av Kaffeskål, skal vi innom både Klamydia og Mykoplasma.. ooog Halloween-festen til Joner. Det blir også en lang tankerekke om hud, hudpleieprodukter, litt nesepreik og det generelle kjønnhetspresset. Dette kommer i kjølvannet av at Øyunn har oppdaget en ny type hudkrem! Spørsmål kan sendes til jentene på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så de kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/29/2024

Kaffeskål med Hollund & Krogh

#105 "Jeg måtte en liten tur til Lofoten og møte en prins"

Reklame: Bruk koden "kaffeskaal" og få 90 dager gratis lytting i appen Bookbeat! Tilbudet gjelder for nye kunder, frem til 16. juni.Hva synes du om Kaffeskål? Svar veldig gjerne kjapt på denne undersøkelsen: https://no.surveymonkey.com/r/kaffeskaalDere har kanskje fått med dere at Øyunn har vært ei aldri så liten swip-tur til Lofoten? Surfa litt og hengt med no sauer i engen? Stemmer det! Men det var ikke bare for ekstremsporten og de lokale digge bollene hun dro; hun skulle jo selvfølgelig møte en special certain someone - vi får en run down av hele helgen og videre snakker jentene om hvor forbanna nervøse de er for liveshow og svarer på lytterspørsmål. Kaffeskål <3Spørsmål kan sendes til oss på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så vi kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/25/2024

Kaffeskål med Hollund & Krogh

#113 "Han sa han i hvert fall husket puppene mine.."

Reklame: Bruk koden "kaffeskaal" for å få 60 dager og 40 timer gratis lytting på bookbeat.noI innspurten mot sommeren har Øyunn og Frida en aldri så liten Ellefest-recap.. eller Øyunn har recap og Frida er småbitter over å ikke være invitert (hvem ville vel ikke vært det?). Her snakker de om lite imponerende kjoler og antrekk, og Øyunn nevner en viss norsk kjendis som gjort litt bedre figur enn det han gjorde. Egentlig handler denne episoden mest om hvor mange som kjenner igjen jentene og hvor svær kaffeskålgjengen begynner å bli. Ærlig sak det! Kaffeskål <3Spørsmål kan sendes til oss på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så vi kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/1/2023

Wolfgang Wee Uncut

Thomas "Fingern" Gullestad | Skuespillerkarrieren, Morens Bortgang, Klovner i Kamp, Kjærlighet

Wolfgang Wee Uncut #431: Thomas Gullestad er artist, skuespiller, entreprenør og DJ. 0:00 DJs 0:44 TikTok Djs 6:00 Alkohol 15:00 Klovner i kamp 30:30 Klovner i kamp-reunion 35:00 Musikk...

Se mer

2/28/2023

730.no

Tonje Frigstad

Hele Norge falt pladask for de bløte konsonantene hennes på Farmen og ikke lenge etter finalen kunne hun hanke inn kremjobber på TV2 og PrimeVideo (og ikke minst kjekke friskikjørere). I denne episoden forteller Tonje om ting som gikk galt under innspillingen av "Good Luck Guys" i Thailand, hva som skal til for å komme videre i Farmen og hvordan hun ble sammen med Birk Ruud ♡Programleder: Mathilde UllumKlipp: Mathilde UllumMusikk: Tommy TeeKommersiell leder: Yasmine MassfihAnsvarlig utgiver: Gisle G. Stokland Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/22/2023

Kaffeskål med Hollund & Krogh

#7 Inkassobrev i frysern, abort & livet i sølibat

Okay.. så er dere klare for den mest fired up episoden til nå!? Assa, vi skal innom privatøkonomi hvor Øyunn melder om en tid hvor Frida gjemte regninger i fryseren og de ikke åpna postkassa før etter et halvt år. Øyunn har gjennomgått en abort (ja, tenk).. Frida har levd i sølibat og gått på en smell, og vi skal innom en aldri så liten fuck, marry, kill på slutten. Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] dere spørsmål, kommentarer eller forslag til ting vi kan snakke om? Send det inn til oss på Instagram: @oyunnkrogh & @fridahollundSend det gjerne inn som lydklipp så vi kan ta det med i poddy!Denne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/21/2022

Kaffeskål med Hollund & Krogh

Kaffeskål Pilot - 24 stjerners pupp, Jan Thomas-rant & dating

I den aller aller første episoden (la oss være ærlige; det er en pilot) av Kaffeskål, blir vi kjent med (om dere i mot all formodning ikke har fått det med dere allerede..) Øyunn Krogh og Frida Hollund. Øyunn snakker om puppe-saken (ja tank, det ble en sak..) og jentene ringer flere kjente og kjære. Det store dilemmaet for denne piloten er; Har du noen gang unnlatt å scanne varer i de ubetjente kassene i butikken for å spare litt spenn?Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] mer av duoen på instagram - @oyunnkrogh & @fridahollundDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/26/2023

Kaffeskål med Hollund & Krogh

#61 Er du konfliktsky eller konfliktsøkende..?

Konfliktsky? Da bør du kanskje vurdere å lytte til denne med en venn eller kjæreste! For mens du er i ferd med å fase ut ribbe, medister og pinnekjøtt fra menyen - havner Øyunn og Frida i en spontan (nok så het) diskusjon om hva de føler om nettopp det å diskutere.. Frida blir uvell og brydd av høylytte diskusjoner mens Øyunn trigges og får energi av det! Hvilken type er du? Og hey!! Vel overstått jul da dere <3 Reklame for eget show - kjøp billetter til Sentrum Scene 31. mai her: https://www.ticketmaster.no/event/733727Spørsmål kan sendes til oss på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så vi kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Loader