En podcast fra Sippel.
Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog. Og vi glemte å spille en intro når vi satt i studio på Nydalen. Så hei fra terassen nede på Grønland. Aller først så har jeg lyst til å si at nå ligger billettene til liveshow ute. Det blir 6. juli på salt. Så sikt deg billetter. Dette er første gang vi går live. Dette er første gang vi møter dere som faktisk hører på denne podcasten. Vi gleder oss helt sykt mye og lover et forrikende show. Men aller først
Dere dør sikkert for å høre hva som skjedde i Milano, så la oss bare komme i gang med denne episoden. Kaffeskål! Frida, Frida, Frida. God morgen! Da har vi føttene godt plantet tilbake i Norge.
Jeg er faktisk bare beint i studio. Det er du. Det lukter jeg. Nei, det gjør du ikke. Jeg gjør ikke det. Men her om dagen, når du er hjemme, så var jeg sånn, fy faen. Ja, da hadde jeg gått i de joggeskoene mine hele dagen. Man har noen sko som bare det setter seg. Ja, skikkelig ekle sko. Men nei, vi er hjemme. Tærningene lukter blomster og... Hva heter det? Fyrverkeri? Sommerføler? Fyrverkeri. Krutt. Krutt og kuler. Vi er hjemme, og det har blitt sommer i Norge. Åh.
Denne uka er det meldt 32 grader. Det er helt insane. Da burde vi dra ut på en av de øynene. Det er sikkert ikke vi de eneste som tenker, men vi burde. Ja, en av øynene i Oslo-Særgården. Derfor tenker jeg at vi skal fokusere på at denne episoden skal være veldig liggepåpåpå.
Ligge på Isola-episode. Ja, sånn ja. Så jeg håper du nå... Man skal jo tilpasse stemmen til hvordan det er å ligge i sola. Å, la oss prøve det en gang. Nå ligger du i sola. Nei, nei! Det er liksom en sekstelefon. Nå ligger du i sola. Jeg håper du har et iskaldt glass med vann. Øynene går så sakte. Eller limonade. Ja, det går sakte. Må jasse opp den litt, da. Ja, det blir nok akkurat som vi pleier å gjøre. Litt skrikete og litt pipete. Du ligger i sola.
Det var jeg diske halvt glad for. Men vi er i hvert fall tilbake fra vår tur til Milano. Vi var i Milano! Ja, og først og fremst så må vi si et ekstremt idmykt og stolt og rørt tusen takk. Fordi på vei til Milano så slapp jo sist podcast-episode hvor vi snakket om spiseforskyldelser.
Og den responsen har bare vært helt enorm. Helt fantastisk. Det har jo ikke vært noe slemt i det hele tatt. Bare utrolig hyggelig. Ja, det er gøy, fordi jeg tok meg litt av tur innom et kommentarfelt på KK-artiklen. Og der var tonene litt annet. Ja, det vil jeg tro. For der var det liksom, altså jeg var kjemperask. Det var bare liksom, og det er jo de samme, ikke sant? Det er Sonja på 72. Og det var liksom bare den, åh.
Da er jeg oppmerksomhet syk om å gå til behandling, for det var funnet på sykdom da. Og at vi var influensere av barilansproblemer, og at jeg var fide på. Og da var det veldig deilig å kunne åpne seg opp på denne måten her, i et så trygt forum som jeg føler denne podcasten er, med tanke på de som hører på. Jeg opplever liksom...
forståelse, støtte og bare at vi har laget et skikkelig sunt og trygt fellesskap skikkelig gode jenterne ja, det er våre gode jenter da og gutter, og de som ikke er enten heller, og nei den responsen vi fikk, vi vi gråt, begge to, Frida som viste meg en melding, jeg viste henne en melding ja, det var nydelig
Folk skriver mye fint, altså. Så vi må først og fremst si tusen takk til deg, og tusen takk til alle som har åpnet seg opp. Og vi vet at det er veldig mange som sliter med disse tingene i forskjellig grad. Og det er veldig fint at vi på en måte kan
På et eller annet vis står litt sammen i det da. Det er jo litt rart, jeg møtte en på gata nå som hadde hørt på podcasten, og som åpnet seg opp og sa at hun har slitt med bulimi hun også. Så sa hun det at det er ikke så ofte man på en måte hører noe beskrive sykdommen på den måten som er så ufiltrert, så skamfull. Raw. Ja, og faktisk si...
fortelle de onde tankene du tenker som du er flau over. Og så er det så rart, og det kjenner jeg meg veldig enig i når jeg har snakket med andre som har slitt med nebulomi. Og ikke fordi alle har de samme utløsende faktorene, det er jo veldig forskjellig, men ofte så er mønstret ekstremt likt. Og det er jo veldig rart når du på en måte sitter her på badet over dosgåda og føler deg så utrolig alene. Og liksom, hvordan min kropp
det der mønstret jeg går gjennom, hvordan noen har akkurat samme mønster. Helt synkront, på mest sannsynlig akkurat samme tid også. Det er helt sjukt å tenke på. Ja, bare at de har de samme tankene som utløser det samme. Det er bare veldig interessant, og da skjønner man også at dette ikke er en personlighetsforskillelse på en måte. Dette er en faktisk sykdom som rammer veldig mange, og som på en måte kan
Symptomen er like. Ja, symptomen er like da. Så det var det vi hadde lyst til å bare adressere ved det, og så kommer vi helt sikkert til å snakke mer om mat og kropp, og disse tankene i denne podcasten videre. Men i denne episoden skal vi snakke om litt andre ting. Ja, for vi har vært på brandtrip. Milano! Milano, baby! Det er ikke Milano, det er Milan, når det er på engelsk. Det var første gang jeg var der. Meg også. Det var veldig tydelig at det er main capital of fashion.
Ja, det er noe så liksom... Slay? Hele byen er så slay! Og alle som går der bare ser helt nøydelig ut. Og alle menn går i dresser og damer i høye heler og ting er så sykt eksplosivt.
ekstra, ekstra, ekstra. Vi satt oss jo bare ned på noen kaféer og people watcha, og det var så mye skredderskydde dresser ute og går. Det var fantastiske dresser som satt helt fantastisk på disse forskjellige fasongene. Jeg tror uten å kødde
Det finnes ingen stygge menn i Milano. Alle menn i Milano ser bra ut. Ja, det var helt fantastisk. Det var så gøy, for man så de unge, man så alle generasjonene, de unge som var så velkledde, men en litt mer hit-vibe, og så gikk det over til de litt eldre mennene, som var veldig classy, og så var det Silver Fox. Og de var helt...
mafia. Jeg hadde 100% gått for Silver Fox. Jeg og de gamle mennene der var sleie. Og så kom de helst eldste, som på en måte har blitt så søte, fordi de har blitt så gamle. Men fortsatt har romhure på plass. Helt sånn on point, sånn der
Det lurer jeg på. Er hjemmesykepleierne i Milano, tar de og legger inn styling-tillegg i tid? Fordi det var gamle, gamle, gamle folk som gikk rundt så fresh. Og så var det også, man skjønner jo at her er det et sted hvor de bryr seg mye mot det, for det tenker man jo med tanke på snitt. Snittene var så fine på alle innholdene.
igjen, alle fasonger og alle forskjellige kjønn, så hadde dere så fine snitt. Og alle kvinner, eller de som ønsket, gikk med små heler. Ikke sånn kjempehøye, men bare en liten hel. En liten kitten heel. En liten kitten heel. Og
Og de legger det da bare, ikke sant? Altså, folk var bare veldig flotte. Deilig Milano. Ordentlig flotte folk, men jeg tror du kan ha noe med. For jeg hørte at det også er et stort samlingspunkt for hele Italia, for børsen, liksom. Finansmenn. Finansmenn. Og det vil også si at det er mye penger i Milano, og vi vet alle at mye penger gjør at man også ofte har mulighet og kapasitet til å ta bedre vare på seg selv.
Absolutt. For det var litt sånn å være akkurat der vi bodde, det var en veldig capital stemning, det var veldig sånn...
Er vi i Singapore, eller hva skjer? Det var sånne høye bygninger og ting var veldig... Ja, for vi kom frem. Vi fikk tildelt hvert vårt hotellrom. Stor stas. Jeg har aldri bodd på så fint hotell før. Ikke jeg heller. Alene. Alene. Jeg og Frida hadde rommet sine hverandre. Vi var sånn, ok, som om det er noe vits på en måte. Men det var veldig gøy da, å ha sitt eget dusj og sitt eget rom og sånn. Ja, og det var ganske tett opp.
Vi kom dit, så var det ned på en Michelin-restaurant, hvor vi fikk... Jeg må bare si at denne turen var sponsa. Ja, til de grader. Så ikke noen tror at vi har punget ut for den. Var det ned i en Michelin-restaurant, hvor de hadde samlet forskjellige influensere fra hele verden. Og når jeg sier influensere,
at jeg aldri har gått inn i et rom med mer liksom sånn, hva skal jeg si, sånn der du vet sånn internettperfekte da sånn der det er perfekte mennesker som bare sitter sånn rake i ryggen og ser liksom ut som de er photoshoppet hele gjengen det var skrullet da jeg vet ikke hvorfor, men hvorfor er Norge så sykt vi føler oss, det er så jordnært i forhold av vi var Ola Nordman og vi var Kari den kommende der ramler Frida Holund, Øyvind Krog og Alexandra Joner rett
inn, slår seg ned på en stol. Frida klarer å søle over hele bordet, dypper håret sitt ned i den der nydelige michelin-matten. Ja, det var noe sånn grønn ravioli med noe tang og tare pynt, og det var liksom utover hele skjorta mi. Og vi satt med noen tyskere, og de satt bare så utrolig pent, og der satt vi, og det var bare helt krise. Altså, det var, og vi tok for oss, vi kom, så var det noe sånn her brød med smør, og vi bare spiser og kaster oss over det.
Alt brød og alt smør. De hadde jo sittet der veldig lenge uten å ta brød og smør. Ja, de hadde det. De der røkte gulleråtssmør. Å, det var godt!
Ja, og det kom også sånn at når du får en rett, så kommer det en saus som blir helt oppe foran deg. Ja, det var ekstra. Etter det så var det å ta en liten tur rundt i byen, titte på velkledde menn, og da dro vi på en liten shoppingrunde med Alexandra. Vi skulle ikke kjøpe noe, for både du og jeg er Kristina Grinn for tiden. Så da tok vi bare og tittet.
Så da tenkte vi, siden ingen av oss tre skulle ha noe uansett, så gikk vi inn i den dyreste butikken. Det går an å gå inn i. Der skal man i hvert fall ikke ha noe. Jeg tror det billigste kostet 10 000. Men det som var gøy er å dra og kjøpe i anførselstegn med en utrolig annen smak.
Ja, Q var sånn, altså dere synes de stengeste tingene er fint, men det er veldig gøy. Jeg gikk og pekte på et par ballerinasko som hadde sånn Q-tå. Margiela Tabis. Ja, så helt nydelige, pleine, vakre ballerinasko, men med da en sånn Q mellom tærne. Eller Tabis da. Ja, så det ser...
Jeg skjønner, det ser ut som du har. Prøver du å forklare det til så alle forstår hva det er? Ja, deltå. Ja, så det ser litt ut som en hov. Ikke sant? Som en vante, bare på foten. Som jeg synes var veldig fin. Og den viste jeg da til Alexandra. Og man bare så hele ansiktet hennes bli et stort spørsmålstegn. Og så sa hun, jeg synes det er veldig gøy å utvidere horisonten min litt og dra og kjøpe med dere. For dere finner frem tinget
aldri kunne tenkt på som kult. Og det er jo på en måte et backhandlet kompliment som jeg støtter. Det er jo så tydelig når man ser på Alexandra under oss at vi har forskjellig stil. Vi setter jo en liten pris på hennes stil også. Det er jo utrolig gøy og spennstig, veldig. Men hun går da og finner frem et plagg. Og det er en bedazzled oversized
Det er altså da rhinestone-hat liksom. Og i sånn rosa lilla... Akkurat rhinestone-hatt. Jeg tror det er sånn svaroffskristaller. Tett, tett, tett, tett, tett, tett. Med to zippers også. Var det zippers på den? En zipper nederst og en zipper her. Ja, ikke sant? Ja. Og da sier hun, den her trenger jeg i livet mitt. Hun sa, ah, motivasjon til å tjene mer penger. Og jeg så på natten. Hahaha.
Det er den støggeste hatten jeg har sett i hele mitt liv. Det var helt sykt morsomt bare å tenke på at vi tre bare var der inne og vi alle hadde de opplevelsene at vi så et plag og var sånn «Fy faen, jeg skal ganske ha det rått inn her».
Og det var den! Det var den hun falt for. Og da måtte jeg jo si, vet du hva, Alessandra, du var helt rødt. Det er veldig gøy å være på shopping med noen som trekker frem noe helt annet enn det jeg setter pris på. Men det var i hvert fall veldig gøy. Vi snakket jo litt om det, Frida. For jeg må innrømme at det å kjøpe dyre ting har aldri vært en motivasjon for meg for å tjene penger. Sånn som Alessandra sa tidligere,
Fy fader, hadde jeg vært Stinna Grin, så hadde jeg hatt så sykt bra stil. Og det er jo egentlig jeg er litt uenig i det utsagene, det sa jeg til nå. Fordi jeg opplever at ofte så er det de som klarer å ha fet stil uten å ha så mye penger. Ja, det er jo det som er stil. De som bare er kule. De som, de bare får, ja, du skjønner hva jeg mener? Ja, åpenbart. Det er jeg jo helt enig. Det er jo forskjell på å ha bra stil og kule ting. Jeg opplever at ganske mange har kule ting, men har helt ellendig stil.
og det er veldig mange sine kleskap jeg kunne gått inn i og følte at jeg kunne laget et dritgult antrekk, men jeg har aldri sett de med et gult antrekk noensinne. Men det er bare fordi
Jeg tror at det er en certain je ne sais quoi, at man liksom er født med stil. Jeg tror ikke man kan utvikle det. I'm sorry, jeg tror det er en x-faktor. Enten så har du bra stil, eller så har du ikke bra stil, og du kan kjøpe alle kule klær i hele verden, og du vil aldri ha bra stil. Det her er litt av brannfakkel. Det er brannfakkel, men jeg mener det. Og jeg står for det. Jeg mener sånn, de menneskene i verden...
Som kommer inn i den butikken og bare er omringet av nydelige Jill Sander-dresser og kom deg av sårskoler og går i en perfekt, vasket lys levis og en hvit hjerste. Og jeg fortsatt ser på de og tenker, oi, jeg lurer på hvor det her jeansen sin fra. Det er de som har bra stil. Skjønner du? Ikke sant? Ikke sant.
Ja, man kan på en måte ikke kjøpe seg bra stil til et visst nivå. Det er en x-faktor. Fordi jeg opplever at det er ganske lett å hacke at du alltid kan være fin. Du kan være trendy lett, og du kan være klassisk lett, og du kan være fin. Men bare sånn, du er de folka som er kjent for det i verden. Sånn Kate Moss da. Hun er kjent for det. Det er ingenting Kate Moss kunne gjøre som ikke så helt sykt ut. Fordi hun har en sånn x-faktor. Men det vil jeg si at Bella Hadid har. Best.
Bella Hadid har den. Jeg opplever at hun har det. Lily Rose Depp har den. Du kan se Bella Hadid og Kendall Jenner da. Der vil jeg si at Kendall Jenner har veldig fin stil og veldig fine klær og er alltid fin, men Bella Hadid har stil. Hun har X-faktor. Hun har X-faktor i liksom, ja. Hun bærer. Hun satser og hun, ja.
Det er de menneskene du ser på og tenker du kunne gått med en søppelisekk. De type folka, det er en egen greie. Og det mener jeg at man er født med. Jeg tror det hører til personligheten. Jeg tror ikke det er veldig mye energi. Og så tror jeg også ikke alle syns det er kult. Altså skjønner du, det er jo sånn at selvfølgelig det må være de som har samme typ stillforståelse.
Det er jo veldig mange som da bare synes det er kjemperart. Men jeg synes jo også det med, misforstå meg, det her går på tvers av alle stiler og estetikker, og jeg synes jo det med sånn, se Kate Middleton og sånn da, sånne stiler som jeg ikke fucker med sånn jeg vil se sånn ut selv, men bare sånn utrolig klassiske ikoner da, sånn der, ja.
Kennedys og det er jo sånn, det er mange som er sånn jeg tenker, wow, du hadde syk stil selv om jeg ikke vil gå sånn selv om det ikke er din retning, den x-faktoren kan gå i alle veier da jeg vil fortsatt kunne spotte det, en person hvor jeg er sånn du har skikkelig bra stil, synes jeg Diana, skikkelig bra stil ja, virkelig, altså Diana, wow ja, men det er jo sånn, det er bare certain people altså, nei, men i hvert fall det var en veldig liten shoppingtur uten å shoppe noe, og så var det da opp på hotellet
skifte og ned og møte resten av influensene. Og da vet du ikke hva de andre går for. Nei. Jeg tenker Milano, ikke sant? Nå skal jeg slå på stortrommet. Jeg har på meg en rød skjole, jeg har på meg høye, litt sånn metallic heels. Og tenkte, sjøpp! Og du går for en veldig mer sånn scandy look. Langt svart kjørt, noen høyhalser, noen bare sånn sandals, slip-ins, redde. Ja, det er rød høyhøyder da. Ja.
Alexandra Gunner har selvfølgelig en oversized boxy knall orange bleser med korsett under og knall rosa Versace sko som var de høyeste platåskoene jeg har sett i mitt liv hun ble like høy som meg det var helt intenst det var så imponerende at hun klarte å gå med dem og hun gikk med dem hele kvelden men vi gikk da ned og møtte de andre influenserne
Det er gøy, for da ser du jo litt hvordan stil, i de forskjellige landene. Det var så tydelig å se de fra Tyskland gikk med det, Korea var der. Tyske jenter var veldig feminine, og de svenske jentene var veldig like oss. Ja, de var veldig kikk. Du kunne glide med dem, jeg og Alexandra gikk for noe litt mer sånn.
Milano. Litt mer sånn, vi har lyst til å møte rike menn. Ja, riktig, riktig. De amerikanerne var jo litt harde. Og de var ondt harde, men så møtte vi en helt... Å, det var gøy. Fordi, når vi kom bort til dette eventet, hvor vi fikk se på den nye Volvoen, som er en helelektrisk Volvo,
utrolig fin bil. Altså, det var sånn, man fikk jo litt lyst på lappen. Man fikk veldig lyst på lappen. Ja, for vi har jo ikke den. Nei. Men om vi er på Volvo Event, da. Om vi er. Om vi er. Om vi blir flytt ut og inn, og det er hotellrom og Michelin oppe i Huarava. Ja. Jo. Og jeg fikk til og med vite at faktisk, det er faktisk en Volvoman som, husker ikke navnet der, for jeg sier Volvoman, som fant opp det sikkerhetsbeltet som brukes i bil i dag. Og det som var litt kult med det, var at i stedet for å ta patent på det,
Så han skulle tjene seg stinna grinn på det. Så gjorde han det tilgjengelig for alle, for da å redde flest mulig liv. Ja, for det er sånn typisk Volvo-grad. De skal være veldig sånn for folket. For folket. Det er et veldig sånn sosialistisk bilmerke. Men det synes jeg var veldig flott da. Det der med tanke på alt mulig som redder liv.
Det er jo ikke det man burde tjene penger på på den måten. Det burde være tilgjengelig for alle, uavhengig av at du må kjøpe det. Si det til vaksinefolket her. Ikke sant? Men da synes jeg det fortjente en liten mensjen i denne podden. For det er en tankegang og en mentalitet vi setter pris på. Man hører at du har vært på noen Volvo-foredrag, i hvert fall. Jeg har vært på Volvo-foredrag. Lærte litt rand. Men ordentlig stilig bil. Den heter Volvo EX30.
Og det huskeregelen vår, for å huske at det var den het, var Volvo X on the Beach Season 3. Vi sitter oss ned for å høre på dette foredraget. Veldig kort, perfekt mengde foredrag for en gjeng med influensere. Da setter det seg en amerikaner ved siden av oss. Hun var så pen.
Hun var det vakreste mennesket jeg har sett. Ja, hun kom bare sånn fortrillende inn der, glidende inn, og jeg hadde tidligere også nevnt, plukket hun ut og sagt, fy, ser den så fin kjole hun hadde på. Ja. Kom hun, satt seg ned ved siden av oss, og var bare det mest amerikanske mennesket jeg har møtt i mitt liv.
Ukesannonsør, det er appen BookBeat. Og BookBeat, det er en lydbok-app hvor du kan få tilgang på over en million bøker og lytte på rett inn i Ørekanalen. Og med koden KAFFESKAAL2R, det blir det nå det, Frida, på utdannelse. Det gjør det. Så får du altså 60 dager gratis prøveperiode hvis du er ny kunde hos BookBeat.
Og Frida, du har begynt å lytte på en bok som heter Hitra. Ja, det er den øya utenfor Trondheim. Ja, det er det. Med oppkastet til den. Ja, det er der det skjer. Fordi dette er altså en god gammeldags krim. Om det er, det her er sånn, jeg setter en pløde, spenner fast, turn the page, holdt jeg på å si. Nå gjør du ikke det da, for det er rett i øret, så du bare sitter og fritter.
eller kanskje du puster ut av vinduet. Det er skummelt, det er nyst, og jeg har grøsninger. Det er kropp som er funnet, og nå er det nylig jeg har kommet litt videre, jeg har funnet en til kropp. Så denne etterforskeren, som er tidligere politiet etterforsker, egentlig, ikke sånn typisk, egentlig ferdig, men klarer ikke å la seg rive med. Og saken blir større og større jo lengre vi kommer, og
og flere og flere involvert. Ikke sant? You know it, Krog. Hvis du også liker krim, så er det en anbefaling, altså hitra. Og hvis ikke, så finner du nok noe annet blant de over en million bøkene du kan finne og velge mellom inne på Bokbit. Kaffeskål!
Og jeg bare klarer ikke. I'm so sorry. Hun hadde en helt fantastisk afro med litt sånn oransje kjærlighet. Hun så ut som Carrie Bradshaw med sånn digert hår og en nydelig kjole og bare var sånn sykt elegant. Og hun satt seg ned og det var bare Where are you guys from? Hun var så amerikansk
Og det var bare sånn... Hva sa hun? When did you arrive? Hva sa hun? Hun sa sånn der... Yeah, did you come today? Og så sa vi ja, vi kom. Hun bare... I've literally been traveling around Italy for weeks now. Bare sånn med en sånn... Og da var vi sånn... Oh yeah, why? Work or vacation? Og hun bare...
No, I've been working, so yeah, with content then. Og jeg bare, så ferie da. Det er så norsk også, for da blir jeg sånn, du har vært på ferie i Italia nå, i to uker, og tatt bilder. Du er fortsatt på ferie, men du jobber med content creation. Men det var bare gøy hvordan hun la det frem. Og så var jeg sånn, ok. Og så måten hun snakket på var bare så, og så sa jeg, I love your dress, it's very nice. Ja.
Yeah, it's from this brand. Have you heard of it? Og det var bare sånn, nei, jeg har ikke det, men jeg vil i hvert fall ikke at du skal sitte og fortelle meg om det nå. Så jeg sa, ja, ja, jeg har hørt om det. Og hun bare, yeah, right, they're so cool, so in right now. Og jeg bare, fikk jeg ikke tenkt å være så amerikansk? Og så var det til foredraget, og da fikk vi liksom vite om denne bilen, og det er jo, la oss være helt ærlige, når du får reklame om en bil, så er det jo veldig sånn, det er jo veldig mye, veldig mye du skal legge inn i en bil, hvor utrolig liksom reversjonerende den er, både på familiefronten,
Ikke sant? Det er jo veldig sånn, en bil betyr plutselig veldig mye. Og så sitter vi og ser på henne, og hun bare, wow. Og hun bare adlipper. Ja.
konstant i excitement, og det er så falskt. Det er jo det det er for ofte nordmenn. For meg oppleves det så falskt og tilgjort. Hvor det er sånn, you guys look amazing! Du syns jo ikke det en gang. Det er så tydelig at du ikke syns det. Du syns vi ser litt nare ut. Bare ikke si det. Og så var det sånn gøy, Falksandra, igjen da. Jeg elsker amerikanere. Og jeg så på øynene, så bare sånn, hvordan kan
Det er det om hvordan tre jenter fra Norge kan... Jeg liker begge to veldig godt. Og vi er jo ikke så forskjellige som mennesketyper. Det vil si at vi kommer ganske... Gått overens? Ja, og er litt støpt i samme form. Veldig mye likt der. Så tenker jeg...
Han og Alexandra var som å være på venninnetur med tre stykker. Det var ikke... Da tenkte jeg sånn, hvordan kan vi tre ha en så forskjellig oppfatning av den mennesken? For når hun satt seg ned nå, så jeg kunne vedda en million dollar på at øynene tenkte Å fy faen, få det mennesket jeg har bort. Og jeg visste, for hun satt rett ved siden av øynene, og øynene er ikke så, ikke bare ikke så glad i amerikanere, men heller ikke i small talk. Så da tenkte jeg, dette blir ikke bra. Og så er det første Alexandra sier bare sånn,
Åh, fy faen, jeg bare elsker amerikanere. De er bare så sykt sånn, liksom, ja, karismatiske da. Og jeg bare tenker, det er sykt. Ja, men jeg tror det er fordi det verste jeg vet er, misforståelig, men jeg bare, når den hele samtalen er falsk, den er kun overflødig, det er ingen som helst. Jeg tror ikke alle føler det. Vi bare stiller skuespill. Jeg tror ikke alle føler det. Jeg tror noen føler sånn, vi viber, vi småtokker, fordi det her er også, nå skal jeg dykke inn i et annet hode, og tenke,
Det som er deilig med amerikaner er at de er så åpne, de starter samtaler, de er ikke så overlegne, de går rett inn. For hun gjorde det, hun gikk bare rett inn. Så man kan jo se på det fra et sånt perspektiv. Men jeg ser på det bare sånn at du kunne latt være å si noe, hvis det var det du skulle si. Ja, akkurat det tenker jeg. Hvor er det ikke noe mer? Hvis du skulle bare si liksom...
Nei, det er nyhøret mitt. Helt krise. Men i hvert fall, de fikk denne innføringen, så dro vi rett og tok noen drinks. Alexandra Magesår, så det var bare du og meg og vår, hva skal man si, tour manager, som dro og tok noen drinker.
Og det var åpenbar, og så kunne man bestille hva man ville ha å drinke. Jeg føler det ofte pleier å være åpenbar, men da er det sånn åpenbar vin, øl og denne drinken. Men nå er det sånn, du kan bare gå til dem og si hei, jeg vil ha en opp-ned-sweep, hvor du skulle vende toister, så får du akkurat det. Det var helt crazy. Det var i Milano, det var sånn varm luft, sånn sydenluft. Og lokalet var helt amazing. Fingermaten var helt amazing. Ingen spiste, fra ingen land, bortsett fra Norge. Vi var de eneste som spiste.
higa innpå, det var så godt. Altså, vi kom til slutt bare to, de gikk bare i sirkel med brettene rundt oss, fordi ingen andre tok til seg av de bretta, og
Og så var det liksom, ja, collab med Colors Studios, de YouTube-folkene som synger så fint og sånn, så da var det nydelige artister, og ting var veldig sånn, jeg følte veldig sånn jeg var i en episode av sexen, eller serien. Ja, virkelig, og jeg så faktisk en tiktoker jeg har følt forever, som gikk og rånda litt, så jeg følte han fra da USA, og han var plutselig der, ikke sant? Ja.
Du er lav! Men det gjør jo alltid når man ser folk som er på TV, at folk er så mye mindre enn det man tror. Folk er knækt bortsett fra meg. Jeg er mye høyere enn du tror. Når du møter Frida, så sier alle «Åj, deg! Åh, Gud!» Men begge vi to er faktisk ganske høye i forhold til TV-bransjen, og de er alltid høye. Folk er 1,5 til, liksom. Ja, når jeg er med andre influenser og folk av TV-bransjen. Og jeg er 1,72. Hvis det er noen som
Så måtte slenge Alexandra Joner på ryggen med de der hilsene sine? Ja. Det var meg. Fordi Alexandra hadde da, fra vi kom med oss på at vi skulle ut på bar etter eventet, hun ville ut og sjekke tempen på Milano. Og hun hadde også vært der mye, så hun var litt sånn, I know a place. Ja, og jeg og Frida, vi hadde jo egentlig bestemt oss for å bare ta en rolig kveld og dra tilbake til hotellrommet, men vi ville ikke skuffe. Nå skulle vi, vi er på brown trip, og opp i ringa. Så vi sa, vi er med på bar vi i Alcantara.
Men hun drakk jo ikke, så når vi endelig kom oss i den barn, så holdt jeg Aleksandra på å sovne. Hun var så sliten, og Frida måtte kaste henne på ryggen. Hun veier cirka 20 kilo med skoene. Så det var...
Det var som å gå med en ryggsekk. For det var så liten og der hun lokket seg fast. Så det var faktisk ikke størrelsen på en ryggsekk. Det var som en litt liten North Face bag. Så det var ikke noe problem. Hun kunne jeg gått med hele dagen i Milano. Så da kom vi tilbake til hotellrommet. Jeg hentet min dyne og løp naken over gangen bort til Fridas rom og hoppet i sengen med henne.
der lå du og drakk på noe vann. Ja. Har du tatt vann fra minibarnsfri da? Ja, for øynene er jo vante litt. Øynene er så folkelige, så hun bare...
Skal vi kjøpe ting fra Miniborgen, ikke sant? Jeg bare, we are on a brand trip, it's all good. Just bare ta for deg. Det er ikke noen som kommer til å charge deg for en flaske vann. Og det hadde jeg rett i. Det hadde du rett i, så jeg gikk og tok en flaske vann jeg også. Så lå vi der da, og skrev der litt før vi sovna. Neste dag tytta jeg rundt i Milano en hel dag, ble litt sliten. Dro på vintershopping og div. Og så var det jævlig,
hjem til Noreg. Startet turen som faen meg ingen enda skulle ta. Først og fremst var det første flyet innmari. Det var forsinket. Ordentlig forsinket. Så det var litt sånn sånn, we might have to stay here for four hours, og vi bare her. Men så ble det ikke det da, jeg var ikke så forsinket, men det ble en del forsinket. Kom oss til Copenhagen, eller Gastrup. Der
Og da var vi så glad, sånn yes, nå er det rett igjen. Ja, for vi rakk, det var det, for vi var redde for å ikke rekke det der flyet som skulle ta oss videre. Men vi rakk det på hengende håret, og vi var så glad, og vi var sånn, å nå hadde vi flaks der, og vi var så kjekke på å kjekke av. Ja, kjekke og grei. Og så kom vi da, og så tok det seg en lang tid før vi kom på flyet. Og når vi endelig fikk komme på flyet, så tok det aldri av. Det prøvde jeg en gang, men det stoppet jeg. Og det ble noen meldinger, og det ble noen rare lyder, og... Det var...
Og jeg var så glad. Jeg gråter med flyskrekk. Og han flyvern, som Frida tydeligvis var bestevenn med, for når vi gikk rundt på Kastrup der, så hilste han på Frida. Han bare, hei! Han flyvern. Broren min, liksom piloten. Fordi det var det. Det var gøy. Vi gikk jo ut av flyet, da vi landet i Kastrup. Så var vi litt i Kastrup, ventet på å gå på flyet igjen. Gikk på flyet, satt oss ned, vi hadde samme seter. Satt oss ned, satt jeg meg ned, så sa jeg,
Det er det samme fly. Jeg har sittet i dette flyet for bare en og en halv time siden. Og så sier Frida og Alexandra, nei, det er det ikke. Sier jeg, jo, jeg ser at her er litt ødelagt på det setet, og det var det på forrige fly. Og så sier Frida, og der er det klistermarked. Så vi hadde jo flyttet dette flyet i flere timer.
som vi nå fikk høre at var så ødelagt. Det var noe så gærent med det, og de trodde jo ikke at vi visste at vi hadde sittet i det flyet allerede i fire timer, så når de da sa «Dette flyet er ikke bare noe gærent med, det er noe gærent som våre tekniske ansvarlig aldri har sett maken til, og jeg i mine ti år som pilot...»
Han har aldri flytt med en sånn feil. Og da tenkte vi, åh, please, la oss fly litt. Han sa blant annet, etter lang, lang tid, nå prøver vi igjen, nå har teknikeren vært her. Det var lenge etter, klokka var sånn to på natta. Og hvis ikke det går nå, så er det game over. Han sa, vi prøver å sjekke, hoppe på det beste, og hvis ikke er det game over. Og det er ikke det du vil høre når du skal fly. Hahaha.
Å, det var gøy! Men i hvert fall, på dette flyet så sitter det en herremann.
En herremann som... Vet du hva? Det var rart. Det skal jeg si nå. Det visste ikke du, men når han kom inn på flyet, så hadde jeg en følelse at han skal snakke med oss. Ja, du kjente det. I det han gikk inn på flyet, så så jeg på han, så var jeg sånn Åh, du er typen som henvender etter oss tre. Ja. Han sitter noen rade foran oss, og vi sitter og skravler. Vi, som de tre influensere... Vi var tomme for strøm på mobben også. Og vi ler og snakker og ble, ble. Så plutselig kommer det en telefon strekkende bak. Vi
Hvis dere skal ha kjole til rødløper, så går datteren min på den og den videregående og syr kjoler. Og vi bare, å nei, nå har jeg det minst. Da fikk vi en telefonsende med bildet av dottern. Ikke med en kjole han hadde laget til, bare bildet av dottern. Og så var det bildet av huset. Og så var det bildet av kona. Og så var det bildet av han på femtårslagen sin. Med morobleeser. Og det var ingen ende det skulle ta.
Og han, når vi da så til at vi kanskje ble stående på Kastrup, så foreslo han, skal vi ikke ta en bytur? Kjøbenhavn og drikke og drite? Jeg tenker nei. Vi tenkte nei. Alexandra, hun var nesten på ja. Men hun har mavesår. Hun sa hun kan ikke drikke. Nei.
Og han da, når vi endelig kom oss av gårde, det her er jo ganske mange timer inn, så slår han seg nede ved siden av meg, Frida. Det gjorde han da, sa, er det ikke jeg som sitter der? Og da sa vi selvfølgelig ja, og da har jo også vi henvendt oss ganske mye til ham, han har gitt oss noen flaske vann, og så har jeg begynt å sette i gang en stilig samtale på flyet, som er, se for deg hvis vi alle vi styrter i andesfjellene, og vi må begynne å liksom spise hverandre, og vi må leve av hverandres goder og sånn,
Og da begynte vi å bruke han som sånn, han der er jo bare vinenumpertør, vet ikke om han hadde vært noen nevenytter, kanskje vi skulle spist han. Så da føler jo han litt at det er bare å komme og sette seg.
Det er sant det er tre influenser og en vinimportør. Det er ikke bra i andres fellene. Vi tenkte at vi måtte kanskje fikse oss en annen avnoyanse enn den. Så begynte vi å snakke om at vi måtte suge piloten for å få han til å gidde å fikse flyet igjen. Og hvem skulle suge først? Det var det mest upassende samtalen. Det mest upassende var at Alexandra sa da...
fritt for å suge sist og vi og det er jo da så på jeg og sa vil du få kømme? vil du ikke? han hun bare nei men da føler jeg at jeg kan suge kortest jeg bare aah
Det føler ikke jeg. Du kan gi deg og bare på nummer en og si sånn, da kan dere ta overstøy av føttingen. Jeg synes at jeg tok bra valg. Jeg ville vært nummer to, for hvis jeg hadde en annen allerede på en måte har renset litt penisen, og så er det min tur, men så slipper jeg også å få noe kønn på meg. Nummer to var best, ja. Jeg skulle gjerne vært nummer to, men du... Og det er fordi at jeg er litt sånn... Jeg er litt sånn vinnevesen, så jeg er ikke så flau. Så jeg...
Så jeg kan begynne. Men jeg synes dette er veldig gøy. For han satt seg ved siden av oss, og obviously hadde han veldig mye penger. Det var ganske tydelig på måten han snakket om bare hele hans... Han var vinimportør. Og når vognen blant annet rullet forbi, den hvor du kan kjøpe ting,
Så sa han, jenter, det er meg på meg. Velg hva dere vil. Det var litt som Harry Potter. We take the lot. Og vi da, ville ikke ha ham. Nei. Og jeg blir jo veldig stresset av sånne situasjoner. Jeg er veldig lite glad i å bli påspannet av ting. Og det er ikke fordi jeg støtter alle de som gjør det. Det er helt fri vilje at han har lyst til å påspann dere til oss. Det er jo ikke noe galt i det. Jeg blir skikkelig stresset.
Jeg føler at jeg skiller noe. Jeg takler det dårlig, da. Og det endte opp med at vi landet rundt fire tider på Gardermoen, og han da
Kjøpte taxi til oss hjem. Og det var sykt nice, for da gikk vi ikke noe flyttag eller noe, og vi hadde jo belaget oss på å ta flyttag. Ja. Så da kom vi oss hjem, og Milano var history. Milano var history. Takk for oss, Milano. Jeg ble spurt, jeg har fått mye spørsmål om Milano, folk synes det var gøy at vi var der. Men det var noen som sa til meg, herregud, hvordan var det på Formel 1 da?
Og da tenkte jeg score, hvis noen tror at jeg er på Formel 1. Ja, det hadde vært fett. Hvis noen Formel 1-folk hører på, vi har jo lært at vi kan ønske oss ting i podden. Vi vil gjerne på Formel 1-ting. To billetter til Formel 1-vips-seksjon. Monte Carlo. Yes, please. Men da har vi lagt inn en søknad der, og så skal vi bevege oss bort fra Malano og inn i
Oslo, Norge. Let's go! Kaffeskål! Hallo! Hallo! Hei! Nå sitter jeg faktisk med kaffekoppen i hånda her. Så deilig, ja. Så deilig. Hvordan takler du det å være her, Agnes? Veldig dårlig. Ja, det er varmt. Ja, det er varmt. Jeg synes ikke det er varmt også. Jo, men varmere skal det bli. Ja, det skal bli ordentlig varmt. Ja.
Når folk sier sånn kjenner jeg at jeg bare, tusen takk, det hørte flott ut. Nei, men altså, jeg har jo vært ute så vidt jeg har i dag, men det blir nok mest inne resten av dagen nå, fordi at skallebanken er i helvete siste. Jeg var inne i går jeg og hele dagen med vinduene oppe og liksom sånn frisk bris innen, og det var jo ordentlig deilig. Ordentlig deilig. Men nå som du sitter i skyggen da, og kanskje forhåpentlig skallebanken har rodt seg litt ned?
Har du et lite dikt til oss? Skal vi se, jeg tar denne. Ikke overse hverdagen, den leverer en stor del av livet.
Ja? Jeg var bare usikker på om det var en kunstpause, men det var veldig fint, det likte jeg. Jeg leste litt rart jeg gjorde det, for det er sånn apropos varmen. Men det her er noe jeg synes Frida er veldig god på. Jeg er ganske dårlig på det. Du er god på at hver dag har like mye verdi, uavhengig om det er helg eller hverdag. Mens jeg er litt sånn som noen ganger kan ta med at nå lever jeg litt for mye for helg. Ja.
Du kan være litt høytidsorientert noen ganger. Ja, du trenger ikke å ha helt med ting som er stas da. Sånn er det, glede seg orientert.
Var dette diktet rett og slett en versjon av alle disse dagene som kom og gikk? Ja. Det var selvvalget. Men det var på en måte en litt kortere variant da. Ja, det var bra det. Ja, jeg tenker over det som nå da. Før vi begynte denne podcasten satt vi litt ute og snakket med de som jobber på kontoret her. Og det synes jeg er ekstremt berikende i min hverdag. Det setter jeg skikkelig pris på. Det gleder meg til det hver mandag. Ja.
Ja, og det er ting jeg husker da. Sånn, å, den tiden, sikkert om fem år, hvor vi kanskje sitter i et annet studio og spiller denne podcasten, for vi skal selvfølgelig fortsette med podcast. Så skal jeg tenke tilbake til oppstartsperioden, når vi satt og snakket med de fantastiske folkene i teamet vårt, og på en måte var der, og så, hvor er vi da? Ikke sant? Ja, så de dagene er viktige. Du har helt rett, Agnes. Om bare det er en kaffepause med en kollega, liksom.
nyte. Takk skal du få med deg. Tusen takk skal du ha, Agnes. Det er bare en ting å si, og det er Kaffeskål! Jeg har lyst til å si to ting angående dating. En ting skjedde i Milano. Da ble jeg oppringt at noen av dere hadde. Jeg sier hei, nå er jeg på vei ned til Oslo Bukta. Hvor er du? Jeg sier hei, unnskyld, hvem er det her? Sier han et eller annet navn da?
sier han navnet sitt fra Tinder, sier han. Og jeg var, ok, jeg skjønner ikke helt, jeg tror kanskje du har ringt feil, sier jeg da. Sier han, nei, det er øynene jeg snakker med. Ja, det er øynene du snakker med. Han bare, ja, vi skulle møtes nå. Vi avtalte det på Tinder. Sier, nei, det har vi dessverre ikke gjort. Det er sikkert en annen øyne du har snakket med. Han bare, ja, sier jeg, og så sier jeg, snakket du med øynekrog?
Så jeg sier, ja, jeg har snakket med Øyvind Krog og vi skal møtes nå. Jeg gikk tidligere fra jobb i dag fordi vi skal møtes på en Tinder-date i Oslo-bukta. Det er helt krise. Jeg er 90 prosent. Nå er jeg som svar i Oslo-bukta. Og så sier jeg, oi, den er jo jævlig lei da. For da har du dessverre ikke snakket med meg. Jeg har ikke planlagt noen Tinder-date.
Og jeg er i Milano. Og da blir jo han selvfølgelig skuffet oppi til stemmen. Det skjønner jeg. Og så blir jeg litt sånn, oi, men hva skal jeg, litt sånn som,
Nå var dette et problem vi skulle løse sammen. Hva skal vi gjøre med det? Nå må jeg bare si at jeg skjønner at det her er skikkelig skuffende. Eller jeg skjønner at det er skikkelig skift for deg. At du har gått fra jobb og sånn. Men du har ikke snakket med meg. Du må ha snakket med noen som har utgitt seg for å være med meg. Det beklager jeg. Så jeg har fått det nummeret her. Som har gitt nummeret mitt. Det er jo sjukt. Det er jo sjukt merkelig å gjøre. Å ha avtalt en date med en person. Det er jo dritdårlig gjort. Hva får de gøy ut av det? Skal de sitte rett ved siden og se på? Ja, og så er det også litt sånn.
jeg har jo Tinder også, ikke sant? Så da blir det veldig vanskelig å snakke med ekte eller falsk. Man vet jo aldri. Og det la jeg også ut en liten sånn der advarsel på Instagram. Det er bare fordi jeg ville liksom... Det er jævlig skipis, det er flere som skal sitte nede i Oslo Bukta der og vente på en kranke, så kommer hun ikke. Ja, det er skikkelig dårlig gjort. Så hvis du avtaler date med meg, så jeg har sånn der blue mark, sånn at jeg har liksom bekreftet at det er meg. Den profilen du snakker med ikke har det.
Så ikke gå på date med den. Men gjerne gi meg litt tips da. Øyhund og andre der ute som driver og klarer å
Alt hadde dates, det får ikke jeg til, så det er jo utrolig mye bedre jobb enn meg. Ja, det må jeg si. Og jobb. Ja, så det var en dating, og så var det en annen dating, for jeg var jo på lekteren før vi dro til Milano. Og da var det en fyr som var veldig kjekk, som måtte litt tidlig på kvelden, så bare forvekslet vi litt blikk. Men det var på lang avstand, jeg følte ikke at det var noe... Og så litt senere på kvelden, så hadde noen innen meg snakket med han, og han hadde så lyst til å snakke med meg og sånne ting.
Og så tror jeg også de hadde gitt inntrykk av at jeg hadde sluttet å snakke med han. Og da var jeg sånn, men det har jeg jo ikke. Sorry, men jeg var ikke så interessert. Så da ble jeg veldig sånn, å nei, jeg vil ikke snakke med han. Og så kom han liksom, du vet, plasserte seg veldig strategisk resten av kvelden, så han sto veldig nær meg, jeg prøvde bare å unngå blikk og sånn. Og så kom jeg hjem, og så så jeg at han hadde begynt å følge meg. Og hans første bilde på Instagram, lagt ut for en uke siden, er bildet med han og sin helt fantastisk nydelige kjæreste, hvor det står Livets Dame.
Synes det er veldig usjarmerende Det er så usjarmerende Tenk det Så tenker jeg bare en liten advarsel Hvis du hører på kaffeskål Typen din er blond Og med ny grådbart For jeg er ikke noen minster på vil Den var ganske ny, ordentlig sjekk kar altså Men han er ute og flørter på Div steder Så selv om han legger ut bilder av deg Og skriver livets dame Så kaster han på dynga
Ja, da er jeg bare ikke så sjarmørende i det hele tatt. Nei. Og det er også så rart som tror du at jeg blir noe mer interessert nå når jeg ser at du har kjæreste?
Men de tror jo ikke det, jeg vet ikke hva de tror. Men det er jo det som er ofte med sånn cheating people og sånn speaking of experience, men det er jo litt sånn rettløshet. I det er veldig sånn der, åpenbart er jo dette liksom, vi er publikk og folk vet at vi er sammen nå, det er veldig sånn rettløshet og veldig sånn brun, ja. Ja. I faen. Kan jeg love deg at alle menn som kunne vært interessert i oss noen gang, hvis du har kjæreste, så er det bare å glemme det. Det er jeg ikke interessert. Det er helt utrolig uinteressant.
Det er så teit at man må si det. Det sier seg selv. Det sier seg selv. Jeg kan tydeligvis ikke da. Jeg kan ikke like å chew anyone else chewing gum. Nei. Nei, men det var bare en liten sånn advarsel, for jeg tenker at vi i Kaffeskål, vi støtter hverandre. Jeg er ikke den til å sende en DM og si typen din sendte meg noen lange blikk på byen. Det er å dra den. Men jeg kan i hvert fall si fra her, tilfellig du er en kaffeskål-lytter. Ja. Frida Holdun. Ja, ja.
Du er jo forelsket. Ja. Skal ikke snakke mye om det. Du skal bare alltid si det litt. Altid si det litt. Det er ingen tvil om. Men jeg fikk et tips, skjønner du. Jeg var i Stavanger på denne strikkefestivalen, og der kom jeg i prat med en dame som var litt eldre. Og da mener jeg ikke at hun var sånn 70, men hun var litt eldre enn oss da. Ja.
Fordi det var mest eldre der. Sjokkerende. Og vi satt og snakket, og så kom vi inn på at hun, jeg husker ikke hvor hun sa det, men hun sa hun hadde fem sønner. Det var ordentlig voldsomt, ikke sant? Fem sønner. Og så sa hun, ja, men jeg har med to forskjellige menn da. Og jeg ba, ok, ok. Og så begynte hun å brette ut.
Å, det er gøy. Og det var ordentlig spennende. Det var det, ja. Hun fortalte da at hun hadde vært sammen med, nå kan jeg nevne å fortelle litt feil, for det var jo litt rikker og sånn, men her er i hvert fall essensen av den historien. Hun var sammen med en fyr siden ungdomsskolen, liksom. Ja, så de hadde vært sammen lenge. Og så gifta de seg, fikk tre barn, ikke sant? Livet smilte, barn, bil, hus, hele pakka. Og så ville ikke ha mer. Han ville ikke mer, da. Han bestemte seg for at det var over. I'm unsubscribing to this bullshit.
Yes, this is life we build. Og da var hun litt sånn, hæ? Skulle ikke vi være sammen hele livet liksom? Var ikke dette deal? Hun ble litt overrasket. Og da var hun single i fem år. Tre sønner med en eksmann, single i fem år. Hun sa at hun dro og surfa. Hun tok bare dyna si i bilen og dro og surfa. Forklarte hvor jeg kunne finne de kjekkeste surferguttene rundt omkring i verden. Hun bodde hos en eller annen dame som hun bare liksom...
Grep dagen Kom tilbake Hun var da lærer Så du kan se for deg en kvinne Som er veldig vakker Fotis i Baytimo-skole Veldig klassisk Nydelig krøllete hår Voksen dame Som var lærer
Og så fortalte hun at ja, men så begynte det en ny på jobben. En 22 år gammel mann. 22? Og hvor gammel var hun da? 37. Det er litt forskjell. Det er litt forskjell, ja. 22 år gammel mann, og han var innmari kjekt da.
Men han hadde kjæreste. Og så var han jo også alt for ung for henne. Ja, så hun tenkte ikke på det sånn. Nei, det var jo helt uaktuelt, men han var jo ordentlig sjekk. Man leker med tanken. Ja, når det kommer en ung, sjekk mann inn, så kan man jo være sånn, wow, for en vakker fyr. Og de hadde veldig god kjemi. Og så var det en sommerfest, hvor han hadde med seg sin kjæreste. Og hun gikk bort til kjæresten og hilste på henne, så hyggelig å møte deg og
så hyggelig, og han har snakket så fint til deg, bla bla bla. Hvorpå kjæresten da sa, fuck deg. Oi! Oi! Plott twist! Så den kjæresten hadde lagt merke til et eller annet hun ikke likte, ikke sant? Oi! Og hun da løp ut, denne kjæresten. Og han løp etter. Og da sto hun og tenkte, skal jeg gå etter nå, eller skal jeg ikke? Og hun valgte å gå etter ham. Oi! Fra den dagen,
Så ble han med henne hjem. Han slo opp med kjæresten. Ble med henne hjem. På flekken. Nå har de vært sammen i ti år og har to barn. Nei! Altså, gure! Hæ?
Det var en morsom historie. Hun sa at hun måtte jo åbevise, spesielt søsteren hans, for hun synes jo at hun er en ekkel gammel gris, åbevise søsteren om at dette bare var rett og slett meant to be. Så nå er du jo venn med alle familier og sånne ting, men det tok en liten stund, og kollegaer, du kan jo se for deg det. Det er jo litt sånn sjokkerende. Altså, guri. Jeg liker det her. Det er sånn bygdeslatter. Skikkelig. Hun sa at hun hadde et tips, og det
Og det synes jeg er litt farlig å si til deg nå. Men hun sa, gift deg mens du er forelsket. Tro meg, det skal gå fint at du sier til meg nå. Jeg kommer ikke til å gå og fri. Jeg er ikke helt ustabil. Det er liksom...
Du er, altså du, noen ganger syns du så lite om meg at du tror nå at den, på grunn av denne skjønne historien av en dame jeg aldri har møtt igjen bare i timerskole, så skal jeg gå hjem nå, ringe inn i prinsen og si, vi skal ikke bare liksom, tie the knot, liksom.
Men likevel, det var veldig fint når hun sa det, for hun sa at den dagen blir da så mye mer spesiell. Du kommer til å huske det som en helt syk ledens dag. Jeg er enig at man burde gifte seg når man er forelsket. Du er i en forelskelsestadie som er helt fantastisk, og så gifter du deg. Det blir ikke bedre enn det. Men så tenker jeg også at det kan kanskje være lurt å ikke gifte seg når man da er under 25.
Jeg tror også det er lurt å ikke gifte seg hvis man er den typen som er dumt forelsket. Så hadde jeg ventet til forelskelsen var litt nepp for. For jeg kan bli veldig zoom når jeg blir forelsket. Og derfor vil jeg, jeg tror ikke jeg vil gifte meg når jeg er på peak forelsket. Jeg tror heller jeg vil gifte meg når jeg er sånn, nå elsker jeg deg veldig høyt. Men jeg er ikke sånn blinded by your grace. Fordi det tror jeg kanskje at da hadde jeg nå vært gift forelsket.
å sitte i det. Liksom. Og det er et godt poeng, fordi jeg tenker også at hvis du er litt sånn blinded by your grace, alle mennesker har litt flås, og det er jo fint, det er jo det som gjør oss til mennesker. Men det kan hende da at du føler sånn, faen, han jeg gifte meg med er egentlig ikke han jeg nå elsker. For folk skjønner det har blitt bedre skjedd nå. Noen er en veldig annen versjon av seg selv når de er forelsket også. Så det vil si at de er veldig på
på tilbudssiden, og så når denne fasen er over, så er det ikke noe tilbud igjen. Det opplever jeg veldig. Når jeg hører folk si sånn, han ble en helt annen etter et år, så er jeg sånn, det er fordi når han er forelsket, så går noen inn i en sånn psykose hvor de bare er et annet menneske. De klarer å gi og gi og gi, og så er de egentlig ikke givers. Men jeg liker veldig godt, det er ikke alle som er sånn da, det er veldig mange som også er ganske sånn seg selv hele veien. Men jeg tror fordi jeg...
Ja, og fordi jeg nå er 27 da, og 28 etter sommeren, så tenker jeg at jeg kommer til å være veldig forsiktig med å velge en partner. Og jeg vil i større grad fulgt det rådet nå, enn det jeg ville gjort når jeg var i starten av 20-årene. Hvis det er i mening. For jeg er allerede mer skeptisk. Det er mye vanskeligere for meg å forelske meg nå enn det det var da. Og jeg synes det er veldig romantisk tanken at man er en person. Fordi ja, når man er på en high av forelskelse, det er jo da du vil liksom...
Ja, virkelig feire kjærligheten. Jeg synes jo det er en fin ting. Men usikker på om det er noe jeg kommer til å følge. Det tror jeg ikke. Nei, jeg skjønner. Jeg tar veldig tungt på det løftet foran Gud og Jesus. Det er ikke noe jeg bare kommer til å slegge rundt.
Og det er ekstra gøy med tanke på at ikke du er kristen. Nei, men jeg tror på noen vibes. Og det er vibes litt for heavy for meg å slenge ut. Det løfte du ta foran vibes? Ja. Det tar du ikke lett for. Nei, det tar jeg ikke. Hva faen er du? Hva mener du? Det løfte jeg sa foran de vibesa. Ok, men da kan vi i hvert fall roe oss ned med at du kommer ikke til å gifte deg mens du er forelsket. Jeg er ikke forelsket, så det får vi svar på
Når jeg blir det. Å, hvitt hadde jeg gledet meg. Ja. Ja. Kaffeskål! Frida? Ja? Det ene spørsmålet er fra en innringer. Ok. En veldig, litt kryptisk, morsom melding. Hun sa, kan ikke dere snakke litt om dette temaet? For jeg har en venninne som hører på kaffeskål. Og hun er sammen med en fyr.
som jeg ikke tåler å rydde på. Nå setter jeg det skikkelig på spissen. Hun er sammen med en person som ikke er bra for henne. Det er ofte det venner må dessverre oppleve og se på. Kan ikke dere snakke litt om hvordan man burde ta opp det med venner? Både sånn at hun kan høre det, så det blir lettere for henne å gå frem på det, og sånn at hun kan få noen tips.
Og der kommer vi til å skuffe en lytter, tror jeg. Ja, det var det. Siden du har spurt feil hvertfall meg. Jeg er jævlig
nøye. Liberal når det kommer til de tingene her. Fordi både jeg og Frida har vært i forhold med menn som den andre personen vi har sett utenfra, og tenkt at dette er ikke bra. Det er ikke ideelt. Det finnes også bra ting inne. Det er gode ting man ser, men her er det noe som skurrer, og noe som dessverre det ser ut som det ikke kommer til å løses opp i. Vi har jo funnet ut på vår måte at dessverre så må livet oppleves av den som lever det.
Det må det, og det er også aldri, og nå har jeg kommet til å gjøre det veldig hardt, men det er ikke opp til deg å bestemme hva som er bra for andre. Selv om du ser det fra utsiden, i ditt perspektiv, så er det fortsatt dette menneskets human experience, det er dems liv, og hvis det for dem nå føles riktig, så er det en del av reisen, og det må du bare tåle, for du har valgt å være i livet til dette mennesket, og det kan du også velge å slutte å være. Og det er rett og slett sånn det er, vi eier ikke hverandre, vi er ikke kjærester, vi er venner,
Og da må man støtte hverandre uansett om man synes det er mindre enjoyable enn når personen er med en annen eller alene. Og det betyr ikke at du ikke kan ta mer avstand. Det betyr ikke at du ikke tror at jeg synes det er mye vanskeligere å være med deg når du er sammen med den personen. Da kan du ta avstand. Det er virkelig allrett. Og vi snakket om det, fordi når vi fikk dette spørsmålet, diskuterte vi litt da, frem og tilbake. Og jeg tror at det skal være lov å si fra. For misforståndene der, det er ikke sånn at du skal holde helt kjeft. Men
Da sier du fra en gang. Da sier du. Det du ønsker hva som er feil, det sier at jeg har et inntrykk av at dette mennesket ikke er bra for deg. Jeg kommer til å støtte deg uansett hva, for jeg er din venn. Men det her er det jeg føler. Men jeg føler at jeg er nødt til å bare si fra til deg. Nå har jeg sagt det en gang, og så er også alltid min dør åpen.
Hvis du vil snakke om det her. Hvis det er noe, ikke sant? Folk må leve selv. Det er ingen måte, ingen snarveier, ingen beskjed du kan få. Fordi hvis det hadde vært tilfelle, så hadde ingen av oss gjort feil. For da kunne foreldrene våre sagt for lenge siden at hvis vi pees i tunga, så kommer vi til å angre. Og hvis vi la la la, så kommer vi til å... Dette er sånn, hvis du drikker for mye, så kommer du til å begynne å spy. Du må drikke for mye og begynne å spy. Du må brenne deg på det lyset. Det er litt det. Og så tenker jeg, selvfølgelig, altså her...
er det selvfølgelig en grense hvis denne personen psykisk eller fysisk misbruker et menneske som er i en transe av det. Så selvfølgelig må du kanskje ta mer tiltak til, men her er det at du misliker den personen, og heller ikke føler den er god for det mennesket. Det må dessverre personen få finne ut av selv. Både jeg og Frida som har vært i disse situasjonene, det kan være skikkelig tøft, det kan være skikkelig trist, men man må på en måte bare stålsette seg og tenke at ok,
Enten så finner den personen aldri ut av det, og faktisk velger å være med denne mannen eller denne kvinnen for resten av livet sitt. Og da kan det hende at jeg ikke kan være så tett venn med dette mennesket lenger. Det er jo en sorg, men det er ikke opp til meg. Eller så kommer de til å finne ut av det. Og hvertfall hvis dere er i sånn tidlig 20-årene, så er
det her er en så viktig læringsperiode det er kjempeviktig når du har hatt et usynt forhold at du står i det og finner ut av det selv, for det er da du lærer av det og det er veldig viktig gang på gang på gang, eller i det attitude for det kommer bare til å være mest sannsynlig før de dytter deg bort, tettere sammen og dytter deg bort, så kanskje du trenger en pause, kanskje du trenger å si ok, hva med han?
Men jeg må da holde meg litt mer unna. Det er helt lov. Dette var en Milano-episode. Milano! Litt dating, litt kjærleik. Gifte deg når du er forelsket. Jeg håper dere nyter skolen og koser dere. Vi skal nå... Hva skal vi ha? Jeg må ha litt lunsj, hvertfall. Vi skal fikse noe lunsj. Drikker noe islatte på havremelk, eller? Det vil jeg ha. Fra godt brød? Da må vi ta soja. Soja fra godt brød.
Kaffeskål! Kaffeskål! Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!