#25 Jeg har aldri vært så redd for å publisere en episode..

En podcast fra Simpel. Du hører nå på Kaffeskål med Holden og Krog, og i denne episoden så åpner jeg meg opp om noe veldig svårt. Vi gleder oss også til Pride. Henrik Todesen og Frida er bestevenner, og helt til slutt så gir vi deg noen tips og råd til hvordan man skal takle avvisning nå i sommer. Kaffeskål! Hei Frida! Hei! Nå sitter vi i studio på en fredag. God sommer! Men det er helt vanlig poddi. Det er helt vanlig poddi, men vi kommer til å spille inn litt hyppigere i de to ukene her, sånn at når vi er på ferie, så kan vi likevel legge ut episoder hver onsdag. Vi vil ikke svikte dere. Og så tenker jeg at sommerferie er jo på en måte, er ikke det sånn poddi-høytid? Det er jo da man ligger på Svalberg og hører på poddi. Ja. Vil jeg tro da. Ja. Så selvfølgelig må vi servere poddi til det. Vi er som heroin for Folkehøyen. Vi bare må ha... Og i går var vi på sommerfest Med Poddy, holdt jeg på å si Med Simpelengen, som er da Dette managementet Der er det dyv forskjellige profiler For å nevne noen Nora Svenningen Pil fra Snøfall Som også heter Kevin. Nemlig? Vi har Malin Nesvold, vi har Gutsch i Gaute. Han er en morsom karakter. Han er morsom. Han er morsom, han. Han er ordentlig morsom. Han drar opp stemninga i et verterom, synes jeg. På en fornulig måte. Ja, for han gjør det ikke på en sånn åpenbar sosialt ansvar type måte. Sånn der, alle sammen, går det bra med dere? Det er ikke sånn. Nei. Men det er bare de små... Snodighetene han gjør Som cracks me up Alba Atelier Halvar er også veldig morsom Jeg er veldig glad for at Vi er et management som har Mye blandet profiler Og mye komikere Det er ikke bare influensere Jeg har masse til å gjøre for influensere Så jeg skal ikke stå på det Men det er deilig å få en liten mix Jeg synes det er veldig deilig Så er det noen som er både av to Som oss to Jeg er ikke det. Vet du hva jeg begynte å si til folk nå? For nå sier folk i støtt og stadig, du er blitt influencer nå. Hva sier du sånn? Så masse alt? Du er blitt influencer nå. Og da sier jeg, ikke før jeg reklamert for noe jeg ikke står for, kan jeg kalle meg en influencer. Det gjør jeg. Og det har jeg enda ikke gjort. Er du helt sikker på det? Ja. Bra. Jeg står for alt. Ja, men så bra. Jeg har gjort. Bra. Jeg kaller nok deg for influencer da. I mangel på noe bedre titel. Jeg har bare kalt meg poddy queen. Ok, greit. Det vil jeg gjerne bli kalt på gata også. Men i går så satt jeg og Gaute og du på bussen, og så vet jeg ikke hvordan, og Halvar var vel der også, vet jeg ikke hvordan det kom opp dette spørsmålet, men det ble et spørsmål om vi var rumpe- eller puppemennesker. Da vet du at det er litt tynn suppe på å servere på poddy når vi begynner stert. Men jeg bare synes jeg hadde en så utrolig bra Du hadde en kjempebra svar Det var skikkelig wow Fordi det jeg sa da Var At jeg vil heller ha A flat chest than a flat ass Altså jeg vil heller ha Flate bryster En helt flat rumpa Men Jeg synes det er mer morsomt Med ordentlig store mugger Enn en juicy ass Ikke sant? Fordi en juicy ass, jeg tror meg jeg kan verdsette det og like det veldig godt. Men jeg føler at det er veldig mange som bare har mange fine romper, og så er det ordentlig morom og de som er født med gigantiske bryster. Ja, og det du på en måte sa da var at hvis jeg må velge mellom ikke noe og litt, så vil jeg veldig gjerne ha rompe. Ja, litt rompe. Ja, litt rompe, en flat rompe liksom. Men hvis jeg må velge mellom litt og mye... Da er det moro med mye Ja, på puppen Og det var et godt svar Jeg var veldig glad med svaret Jeg tror det er helt enig Ja, og med tanke på at jeg på en måte ikke er født med noen av delene Så har jeg også lov til, og da kan jeg få lov å uttale meg, ikke sant? Ja, jeg føler Du må sitte stille i båten da Jeg sitter ordentlig stille i båten Men jeg har jo, som de fleste En preferanse som er motsatt av det jeg har Åpenbart Så jeg synes jo rompejenter Å, men... Det er det gamet. Ja, med sånn helt flat chest. Jeg har også vært ved toffor. Nei. Dette er min rare ting. Det jeg liker med jenter med store romper, og flat... Da mener jeg helt flat chest, da. Det liker jeg skikkelig godt på jenter. Det er sykt elegant. Det er at det ser ut som de sveier. De har veldig sånn gakk-gakk, fordi de har helt sånn flatet foran. Og så bare, ving! Så går det en sving bak. Så når de står, så ser det nesten ut som de bikker litt fremover. Og jeg synes det er så søtt hvordan de går. Så ja, det er min greie da Ja, så det var litt snakk om kropp i denne starten av denne episoden Men en ting er sikkert å tviste, og det er at uansett hva Så er du god nok! Og en får være som en er hvis du ikke vart som en sku. Inni jeg vil like både jeg og du. Nå skal jeg finne opp notat der, for jeg har skrevet ut litt notatting som vi skal snakke om i denne episoden, Frida. Og en av de notatene der står det bare. Henrik Todesen. Og jeg, her vet jeg hva det er gjelder. For de som har hørt flere episoder, så var jeg og Frida på Viksen i vinter, og da... Bare det stemte Henrik Todesen. Han henviste seg til Frida som om de var veldig vekk. Som om dere var ikke bare littvenn eller bekjente. Nei, nei. Ordentlig trygghetspersoner for hverandre. Ja. Og så er vi da på Universal Hagefest, og jeg fikk jo ikke med meg det. Men jeg fortalte deg det liksom. Du fortalte det etter viksen, og synes det var innmari moro, og så du får meg da. Og fikk ikke med meg. Og så står vi i toalettkø på Universal Hagefest, og så ser vi Henrik Todesen komme da i bånd av trappa, og han setter blikket sitt i Frida, og man ser at han blir så lett da. Ah, noen jeg kjenner liksom. Åh, ja. Og da begynner jeg å le, for allerede da skjønner jeg at nå skal Henrik Todesen igjen gjøre det samme. Og Frida har ikke lyvd i det hele tatt. Han virkelig ser på Frida som en trygghet blant utrygge. Altså han slenger armen sin rundt meg og bare sier, ah, hei, kan jeg stå her med deg? Sånn, jeg står her og henger liksom, sosialiserer. Det er så merkelig. Det eneste jeg har forbindelse med Henrik Todesen er at han var på torsdager fra Nidalen når jeg var liten. Jeg var ordentlig fan. Jeg var skikkelig forelsket av ham når jeg var liten. Han var så kjekk, synes jeg. Og da var han sammen med hun Ikke Sofie Lise, men Sigrid Boddusvik. Ja, de var sammen. De var sånn power couple når vi var små. For meg er han veldig kjendis. Han er veldig kjendis for meg. Enig, enig. Så når han på viksen da allerede var sånn, ga meg en klem, det var da jeg kom an i rød løper, så sto han sånn her med åpne armer, og var sånn, «Ah, hei!» Og jeg var sånn, «Dette er rart!» Men du spilte med? Spilte med. Helt til han da... dro meg Armen Han og Odd Magnus og sa, nå går vi, som om vi var i en trio. Altså, jeg er så forvirret. Jeg lurer på hvem de tror jeg er, når vi har blitt kjent, eller har vi blitt kjent, eller sånn der. Men det som du fortalte meg var at det er en annen person i ditt liv som har akkurat samme onkel. Ja, men fortell den. Fordi da etter Universalfesten nå, Hvor han også var ordentlig trygg på meg, liksom. Vi var knakk sammen, sånn der, broren min. Og da fikk vi to øyekontakt. Vi så Todesen i bunnen av trappa, sette øya sine i Frida, og Frida ser bort på meg for å se om jeg får meg av det her. Og jeg står og gliser. Ja, det er så bra. Og jeg tror nesten Henrik Todesen var sånn, et eller annet de snakker om nå med øya sine som ikke jeg får meg, men det har ikke noe å si, for her er det trygt. Her er godjenta mi, Fridis. Meg og Fridis, vi går way back. Altså, det er så rart. Men hva var det han sa til onkeren din? Jo, det er veldig gøy, for jeg har jo tenkt at kanskje han har dårlig hukommelse. Henrik Todesen sliter med hukommelse, for han blander meg med noen andre. Turns out, det har han ikke. Tvert imot. Han stod i heisen med min onkel, Han og onkeren min i en heise alene. Og onkel tenker jo da åpenbart at det er en kjendis, dette er Henrik Todesen, han ser jeg på torsdager på Nydalen. Hvorpå Henrik da sier, nei, er det deg? Og onkel sjekker rundt seg og bare, ok, det er bare meg i en heise her. Ja, det er meg. Og han bare, Atle? Og det er jo det han heter. Og han bare, ja. Hæ liksom? Og du er jo Henrik Todesen, men hæ? Og han bare, ja, vi er. Vi har jo spilt sammen når vi var små. Spilt håndball. Han husker alle på håndballlaget sitt fra han var tolv. Da har du ikke husket meg feil heller. Da er jeg sånn, har vi møttes? Nå stod jeg mer på Henrik Todis enn du gjør på deg selv. Ja, broren min, Todis. Har du vært på noen norsk og vært helt borte eller noe, Frida? Det her er veldig rart. Way back. En gang for Slottsfjell i 2017 så kom han bort i barn til meg og kjøpte en øl til meg. Men jeg tror ikke han husker. Jeg kjøpte Henrik Todesen en øl til deg i 2017. Ja, stemmer. Da var du sånn 20 år. Nei, det var jeg på ingen måte. Jeg var 23. Og da kjørte han den? Altså, jeg likte å tro det der og da, for jeg synes det var så stas. Men jeg tror ikke det var noen veldig flørting, men han kjøpte en øl til meg. Tenk om det er det han husker. Det hadde vært helt ikonisk. Jeg tror ikke han flørte. Jeg tror han bare var sånn... Kjøpte en øl til meg, liksom. Det er også litt rart. Det var på Kastellnatt. Kastellnatt på Slottsfjell i 2017. Da var jeg med deg. Ja, da skjønte jeg en liten bild til meg. Så det er jo da vi startet eventyr. Det var når Ceznando ble kastet ut av Castellnatt. Når jeg gikk og hentet Ceznando og bar han ut av Castellnatt. Han er alltid så kul. Det skal alltid skje sånne kriminelle ting. Og den nye låten hans, den har jeg bare å si. Big dick is back in town. Jeg satt på den da jeg pulte i går. Jeg våkner, jeg ligger på rommet mitt, og så hører jeg at Frida og Indeprinsen går inn på soverommet og tenker Å nei, det betyr bare en ting, det er midt på dagen. De skal pule. Men de har ordentlig stille sex Fordi de vet at jeg ligger i rommet ved siden av Helt til da slutten Det visste ikke jeg var slutten Men da var det noe innmari stønning Ok Veldig fint at du forteller dette til poddi Men ja, fortsett Var det du som sa det? Ja Og da gikk jeg ut i stua og satt på Big dick is back in town Og det var jo veldig passende I og med at jeg ble mata med en enorm penis Og du sier at jeg utleverer for mye. Jeg tror det. Ikke. Men det, så du fikk pult i går, det fikk ikke jeg, og... Henrik Thodesen er din trygghetsperson. My boo! Let's go! Nå skal vi selvfølgelig ringe Agnes, og for de som er helt nye lyttere, så er Agnes moren til Frida, og hun er helt rå på dikting, så hun pleier å servere et herlig dikt som vi kan ta med oss inn i uka hver onsdag. Hallo, Frida. Kaffeskål. Kaffeskål, går det bra? Ja. Å, kaffeskål. Hva ringer du meg nå? Det hørte ikke ut som det gikk så bra. Nei, jeg har ikke fått noe virus eller halsgreier. Det er i hvert fall puttet i halsen og ikke bra, nei. Å, nei. Man hører det. Man hører at halsen din er hoven ut. Jeg er ganske ugen nå, altså. Jeg er ganske ugen hver gang du ringer meg. Nei, nei, du har litt sånn sexy, knekke stemme nå, Agnes. Ja, det er litt sånn... Tør jeg si telefonseks? Telefonseks, ja. Nå kunne du hatt en sånn onlyfans på telefonlinja. Ja, det høres bra ut da. Det er noen jeg kunne vekke til livet, holdt jeg på å si. Prøver. Bruker humoren der, men... Ja, se der, så ringer jeg allerede nå, ja. Ja. Ja, vi podder litt mye nå som det er sommer, sånn at vi kan ta oss en tur på Svalberget og se ut over havet. Ja, selvfølgelig, det må du jo gjøre. Ja, men jeg er jo her, jeg vet det. Det høres ikke rar ut. Nei, det var veldig søt. Skal vi fått noe dikt, kanskje? Ja, jeg tror det er like greit. Det var ikke mye å bude på. For sånn på bilene da. Folk spør meg ofte om hvordan det går, og jeg har ofte ingen gode svar. For det de vil høre er fint, og det jeg vil si er ikke så fint. Så jeg svarer, det går opp og ned, og folk er fornøyde med det. Det var jævlig bra. Det relaserer jeg utrolig mye til. Og så sier man veldig tumor og glimt i øyet. Nei, oppå det. Ja, ja. Eller så sier man, kunne vært verre. Og det er heller ikke veldig positivt. Nei. Men det er jo sånn man svarer. Og så vil jo folk på ordentlig svar. Så da begynner du å si, ja, jeg vet det. Ja, det går oppå ned. Ja, ikke sant. Ja, det gjør jo det. Så er vi fornøyde. Jeg har jo begynt med det på dine vegne. For jeg er jo fra en ung alder... Så har jeg veldig ofte fått spørsmål om hvordan det går med morren din. Og da er det jo alltid sånn, jeg er hjemme hos dere hver dag, og det går jo ikke noe bedre i dag enn det går. Jeg husker at ganske tidlig la jeg meg til å være ærlig og gjøre folk litt ukomfortable. Så hver gang folk spør, så sier jeg, det går dårlig, sier jeg bare. Og så sier jeg sånn, men det vet du jo, det er ikke noe vits å fortsette å spørre meg om det hele tiden. Spør deg selv. Nei, men... Ja, det er egentlig... Man orker ikke spørsmål hele tiden. Og man har jo ikke noen nye svar, som regel, da. Men hva er det de vil høre? Jeg sliter jo med å liksom... Ikke at jeg sliter med å juge sånn, hvis jeg skal juge, men når noen spør meg, går det bra? Så sliter jeg på sted og sier, ja, det går bra! Da blir jeg sliten med det, så jeg blir sånn, nei, det går egentlig ikke så bra. Men det er jo... Men det hadde jeg egentlig ikke lyst til å si til deg heller. Og jeg ville ikke at du skulle ha oppfølgingsspørsmål. Det er en uting av å spørre folk om folk har det bra. Kan man ikke bare si sånn, godt å se deg? Det er den jeg alltid går for. Ja, godt å se deg. Fordi man skal spørre om folk har det bra, men det burde man gjøre i en litt annen forum enn bare sånn i forbi partiet som det første du sier. Går det bra med deg, eller? Nei, det synes jeg er irriterende. Men da skal vi begynne å si, godt å se deg. Ja, det liker jeg skikkelig godt. Det er en klassiker, og ingen... Ingen utbrodering av livet. Nei, bare det er godt å se deg. Ja, men da går vi for den, og så skal du få lov å slappe av å hvile halsen, Agnes. Ja, takk for det, og så får dere bare podde videre, dere, og gønne på. Det skal vi. Ok. Kaffeskål. Kaffeskål. Kaffeskål. Åh, jeg har jo skrevet ned litt notater gjennom denne uka her. Eller det er jo bare faktisk noen dager siden vi poddet sist, og alle Og alle notatene når jeg ser på de nå når jeg åpner mobilen. Altså, det var så triste notater, Frida. Ja, for du har hatt det litt mørkt. Og jeg vil ikke snakke om mørkt i modden. Det er det. Men det er jo ikke sant. Det er jo bare et eneste dypt mørke. Ja, det er bare et eneste dypt mørke. Og i går, når vi skulle opp til Simple Sommerfest. Nå kan vi cosplaye dette Frida med hjerte i hånden. Når vi skulle opp til Simple Sommerfest i går, så... Det her skjer meg veldig sjelden, og det er nesten man ikke liker å snakke om det, for det virker som om det er så dramatisk, men da fikk jeg et litt panikkavfall. Det gjorde du. Det kan jeg virkelig understreke at det skjedde. Midt på Grønland. Da satt jeg på huk med hodige armene og hypventilerte. Indeed. Og da var det bare å bestille en Jango og få dyttet meg inn i den, så ikke så mange så meg. Jeg prøvde på det. Det er litt frekt å avbryte noen som hyperventilerer. Sånn, unnskyld, men nå er taxien her. Så hvis du kunne reist deg opp, det føltes ikke så bra. Nei, det gjorde ikke det. Jeg tror det som er problemet når man har det litt kjipt, er at For meg så ønsker jeg veldig Jeg ønsker å unngå det Jeg prøver å liksom Det jager meg, ikke sant? Så jeg prøver å løpe fra det Og så plutselig hvis det skjer en liten inconvenience Så tar det deg liksom igjen Ja, the slightest inconvenience Ja, og det er akkurat som at da liksom Kommer det å ta deg igjen Så hver morgen så står jeg opp og sier sånn I dag skal det bli en bra dag, i dag skal jeg ikke Og så det som jeg også sa til deg Var sånn at jeg begynner å utsette å gjøre ting til og med Fordi med en gang det er noen motgang Så merker jeg da, nei, nei, nå kommer det Så jeg bare blir sånn Jeg får ikke gjort noe, jeg blir veldig sånn Tafatt i tillegg Og da får man dårlig samvittighet for at man er tafatt Og så blir man lei seg for at man er en lat djevel I tillegg, og så blir man Depressiv, for da blir man sånn Ja, livet mitt kommer til å gå til helvete uansett. For det er ikke som om jeg styrer på karrieren min, eller livet mitt, og jeg gjør ingenting. Ja, så da blir det jo bare, det blir jo balle på seg da. Ja, og det er, jeg tenker det er sikkert mange, eller vi har fått mye meldinger fra folk som synes det er hyggelig å høre på denne podden også, fordi de er ut av forhold. At de er single. Og det kan være tøft. Og det er bare noen tanker jeg har hatt nå i det siste da, som er Veldig vonde. Men det er for eksempel de som har vært i et forhold hvor noen har gjort noe urett mot deg, og noe som er ordentlig, ordentlig, ordentlig dårlig. Fordi man elsket jo det mennesket, ikke sant? Man var jo forelsket til å elsket det mennesket med hele sitt hjerte. Og det er veldig vondt å sitte igjen og ikke kunne tillate seg selv Og på en måte fortsatt være glad i det. Og misforstånd er rett for det, burde man jo kunne tillate seg. Men det som skjer med meg da, er at hvis jeg tillater meg å fortsatt være glad i den personen, så begynner jeg å få empati igjen. Ja, det er det. Og den empatien fører til at Jeg får dårlig vittighet når jeg gjør ting, eller jeg blir lei meg på den sveiene. Jeg blir lei meg hvis den personen ikke kan være et sted fordi jeg er der. Begynner å få empati igjen. Problemet er at det er ikke min skyld. Så jeg kan på en måte ikke huske det bra, fordi jeg må minne meg på det dårlig. For at jeg ikke skal gå rundt og ha dårlig samvittighet for noe en annen person har gjort mot meg. Skjønner du det? Om jeg skjønner det. Den andre personen har satt seg selv i denne situasjonen. Men siden jeg elsket det mennesket, så er det liksom så utrolig konflikt inni meg. Hvor jeg hele tiden må minne meg på de jævle tingene. Og det er også helt jævlig. Det er helt jævlig. Å måtte minne seg på sine største traumer om og om igjen for å slippe å la det fortsatt gå ut over deg. Det er et helt umulig dilemma. Jeg har slitt med det samme på en måte i en annen setting og en annen grad. Men det er bare en følelse av at Da tapper man inn i at jeg har lov til mennesker her, og elsker dem for alltid. Jeg har lov til å elske dem for de verste sidene deres. Og jeg er på en måte bevist for dem at jeg kommer aldri til å dømme deg. Og så sitter man på andre enden og bare dømmer og dømmer og dømmer og dømmer og dømmer og dømmer. Og det er som en sånn samvittighet, hvor du er sånn, det her har jeg jo lov til å ikke gjøre. Så så fort du åpner den, bittelitt empati. Så bare... så får man bare sykt dårlig samvittighet bare sånn, herregud, for ting du legger ut på internett, for at du går videre, for at du får ny kjæreste, for at du får... Altså, hva enn da, da er du trapped. Så man må prøve å fokusere på det negative, uansett hvor jævlig det er. Jeg tror bare det er den eneste måten. Jeg tror det er også, men det er jo veldig vondt. Og så... Er det den blandingen? Jeg var gjest i Kristin Gjeldsvik sin podcast sammen med Rasmus Voll, og da fikk du et innringespørsmål, det heter kanskje ikke det, men ja, hvor det var en som på en måte var så lei seg fordi hun hadde, det var gøy, fordi det var Hun sa at hun hadde blitt sammen med en fyr, og det første året var helt fantastisk. Og så gikk det til helvete. Og det har vi snakket om at noen mennesker når de er forelsket, nå snakker jeg da om hennes partner mest sannsynlig, er en veldig giver, og så viser det seg at egentlig er det ikke det. Det er bare kjærlighet. Det er bare kjærlighet når de er forelsket. Som egentlig er fint, det betyr ikke at det er noe dumt, men problemet er da hvis du blir til en annen menneske, ikke sant? Og så har hun prøvd og prøvd å gi flere sjanser og flere sjanser og flere sjanser, ikke sant? Og til slutt så bestemte hun seg for å kaste han ut. Men så slet hun veldig med At hun på en måte hele tiden var så lei seg For den fremtiden hun hadde sett for seg At den var borte Og da sa jeg noe som du har sagt til meg Men som begge vi to har vært Sikt flinke på i bruddene våre Og det er at fremtiden Den har aldri eksistert Den finnes ikke Du har en fremtid uansett hva som skjer nå. Det du har sett for deg har aldri fantes. Det har bare vært en fantasi. Du har funnet det på. Du har funnet det på. Og det å gå rundt og være lei seg for noe du har funnet på som ikke har skjedd, som du ikke aner om hadde skjedd, hvis du hadde tatt det valget, og sånn som i hennes posisjon da, så... så ville det jo uansett ikke skjedd. Ikke sant? Fordi hun har gitt sjanse på sjanse på sjanse, og da skjønner man jo at den fremtiden hun ville hatt med vedkommende, ville aldri vært det hun hadde sett for seg uansett. Det er mye verre. Hvis hun skal få en fremtid som er lys, så må hun la det gå. Man må rett og slett knuse sine egne drømmer på den måten der, fordi det er... Man trykker et narrativ om hvordan livet skal være på seg selv, som er samsvarer for det første aldri i virkeligheten, og for det andre... Akkurat den andre personen involvert i din hjerne. Sånn selv om du sier til dem, jeg vil at vi skal gifte oss, jeg vil at vi skal få barn, så er jo ikke det... De vet jo ikke hva som skjer inni hodet ditt, uansett. Inni hodet ditt er bare bilder og tanker, og det er bare laget ut av minner og andre ting som har skjedd i livet, og ønsker. Men det er ingenting som er reelt som er tatt fra deg. Det er bare at nå er det åpent som det alltid har vært. Du har bare likt å late som det er noe der. Ja, og det tror jeg på en måte, i hvert fall, Jeg har følt, med tanke på at jeg har vært så nærme deg, ditt brudd, og du har vært nærme meg, at begge vi veldig tidlig sa fra oss det, at han har ikke tatt fra meg det. Fremtiden min er min, så det går fint. Det som jeg derimot føler at jeg ble tatt fra, var jo fortiden min. Ikke sant? Åh. Fordi jeg har jo masse gode minner. Men når jeg må se tilbake på de minnene nå, så vet jeg ikke hva som var ekte lenger, skjønner du? Mm. Sånn fire år Fire år med liksom liv Og masse fint og masse opplevelser Og så sitter du der bare som et stort spørsmålstegn Og så hver gang jeg husker noe som var sykt koselig Og et godt minne fra mitt liv Med dette mennesket Så gjør det ekstremt vondt Og det er så trist da At hvis man bare hadde gått fra hverandre Så hadde det vært sånn Man hadde i hvert fall kunnet vært sånn Når vi hadde det så fint, ikke sant? Ja Så har du ikke det heller. Fordi hver gang du husker noe fint, så følger det med en sånn bismak som er helt jævlig. Så jeg tror du kan ha noe med det, at jeg ikke har det så bra. Så er det følelsen, eller i hvert fall for meg, så synes jeg det verste å tenke på er, ja, nå har vi helt forskjellige situasjoner. Jeg er jo veldig heldig med at jeg kan i større grad føle veldig fine stunder in a way, på en måte. Men også... For meg er det veldig den samvittigheten jeg puttet på meg selv der og da, hvor ufortjent det var for fremtidige meg, for jeg ante ikke. Sånn, jeg ante ikke ting som ble gjort bak min rygg, og så videre. Og så... Har jeg tillatt meg selv å ha sykt dårlig smittet for at jeg har kjøpt feil brus til han? Eller at jeg lagde tacoen med den sausen han ikke liker? Eller skjønner du sånne type ting? Tillatt meg selv å være sånn, åh, unnskyld! Løpe på butikk. Ikke fordi han har bedt om det, men bare fordi jeg vil veldig gjerne at alt skal være digg for den jeg er glad i. Og så har jeg bare sånn, all den energien jeg har brukt på de små tingene, det er den jeg egentlig vil mest lære meg for. For jeg er sånn... At jeg skulle gjøre det, mens du liksom brødder så lite. Det er så utgjort da. Men det må jeg også si, jeg er jo litt foran deg i prosessen, og det er bare en ting som fungerer, og det er tid. Fordi når jeg ser tilbake på noe, så blir jeg egentlig ikke så lei meg. Jeg ler litt. Jeg vet jo at det mest sannsynlig er tid, og det er det som er frustrerende. Jeg måtte stå i det, men jeg tror liksom, det er bare den der... Fordi det var mitt liv. Det var mitt liv, liksom. Og det var mine erfaringer. Og så gjorde du med noen. Du gjorde det sammen med noen. Og så viser det seg at du egentlig ikke gjorde det. Nei, du var helt alene. Så plutselig føler du at du hadde fire år i et forhold, så viser det seg at du var fire år alene. Ja. Og når du ser tilbake på det, så var du alene i alle de øyeblikkene. Fordi den du var med, Og det er sant, men da må du også tenke at det var hans indre, og det var ting som var bak under ryggen, ting du ikke hadde kontroll på, og realiteten din var det du hadde foran deg. Og det var å ha kommunikasjon med et annet menneske, det var å snakke med et annet menneske, finne ut av ting, planlegge ting, jobbe, lage ting, og alle de tingene er jo ekte, det er jo fysiske ting dere to har gjort sammen, uansett hvor mye han har ført deg bak lyset, og hvor mye han har hatt inni seg som... ikke du har visst om, så har jo rent det fysiske mellom dere to, det kan ingen ta fra dere, det er jo ekte. Det var litt fint sagt. Ja. Åh, men ja, og det er jo liksom sånn, det er jo det som er skift, jeg skulle ønske jeg var ferdig med å jobbe med det jævla bruddet, men jeg tror det går ikke så fort. Som jeg har sagt før, det er ganske mye mørkere enn det Jeg trodde aldri det skulle skje med meg. Og det er liksom så bekmørkt da, for det var så lenge, at jeg kommer nok til å dessverre ha det med meg. Og i går så snakket vi med vår produsent, Kim, som klipper denne podcasten her. Og han vet jo ekstremt mye om oss. Han kjenner oss bedre enn noen andre. Ja, for du kan jo tenke at... i denne podden utleverer det selv og da kan dere tenke, hva som blir klippet bort ja ja, det er jo bare det mest intime som finnes og han var jo sånn han sa jo til meg to ting han sa for det første at min øyn du har helt ekstreme trust issues Det har jo ikke jeg tenkt. Jeg har jo tenkt at faen, jeg kommer ganske greit unna. Først og fremst tror jeg fordi jeg møtte kjærgårdsprinsen, som jeg vil si er noen av de mest ærlige menneskene jeg har møtt i mitt liv. Ja, han er veldig ærlig. Og jeg tror det var på en måte en gave fra universet å få en mann servert som kunne bevise at det finnes menn der ute som faktisk ikke kommer til å lyve til deg. De kommer ikke til å prøve en gang. Det er ikke interesse av det. Ja. Så det er jeg jo veldig glad for. Men så har jeg bare tenkt at jeg kommer aldri til å være med en mann som lyver til meg igjen. Fordi hvis jeg noen gang blir satt i en posisjon hvor jeg lurer, så kommer jeg til å gå. Så fort du lurer går du? Så fort jeg lurer går jeg. Men det er jo et trøstissju da. Men det er jo et trøstissju. Det kan bli vanskelig. Det kan bli ordentlig vanskelig. Jeg lover deg at man lurer mye. Altså... Det finnes ikke en tid jeg ikke lurer. Jeg lurer... Jeg er jo liksom... Det er veldig rart, for jeg føler jeg har åpenbart trust issues, men jeg bare velger å være sånn, vet du hva? Det er bare å fuck me over, fordi jeg klarer ikke å ta ansvar for at jeg skal... jeg skal avsløre deg. Det orker jeg ikke. Jeg orker ikke å ta ansvar for at det er min jobb å avsløre deg. Du får bare fuck me over så får jeg finne ut av det. Men jeg bare orker ikke å gjøre forebyggende arbeid for at du skal være en hel jævel mot meg. For det tar så mye krefter. Og sannheten er at vil de fuck deg over så får de det til. Det kan vi faktisk banne på. Nummer en, vil de fuck deg over så er det null sjanse å stoppe deg. Nummer to, det er aldri fordi du ikke er god nok. Og det synes jeg er superfint. Synssykt viktig å sette ut i verden her Det er så viktig Og noe av det som provoserer meg mest Er menn som sier at menn er utro Fordi damer ikke er pen nok, og det finnes Det finnes menn som mener det At menn er utro Fordi det finnes diggere damer enn damer Og det er det biggest bullshit ever Jeg gjenstår faktisk Å møte en mann som har vært utro Med en dame som var diggere Ja, nei, det er alltid... Det er ikke det... Det er bare det jeg har lyst til å sette ut der, fordi det skal være... Det skal på en måte være damas feil, og det her går begge veier, obviously. Vi snakker igjen, fordi vi er damer, så blir det veldig ofte det perspektivet vi presenterer stoff. Ja, det blir homogent sånn sett. Ja, sorry, du skal si noe. Jeg skulle bare si at jeg opplever at utroskap, i hvert fall i min situasjon... er veldig ofte et symptom på et større problem. Så utroskapen er bare symptomet, føler jeg. At det er bare en utagering som kommer av noe mørkere, dypere, større, og som den personen ikke helt klarer å bearbeide. Så det går bare heller lettere ut i utagering, da. Jeg husker jeg sa til min eks, for vi jobbet jo med det, og det var jo ærlighet rundt utroskap. Og da husker jeg at jeg sa... Jeg skjønner, jeg prøver å sette meg inn, jeg skjønner adrenalina og jeg skjønner alle de tingene at det er noe man trenger fordi man sliter med ting. Vilketsflukt og sånne type ting. Men kunne du ikke hoppet i folskjerm da? Eller noe som ikke sårer meg så innmari? For det er mye annet du kan få adrenalina. Jeg tror kanskje jeg er nødt til å åpne meg på noe her, Frida. Fordi nå snakker vi mye om utroskap. Og den der flukten. Fordi jeg tror folk har kjent at i min relasjon så var det noe som var bak min rygg veldig, veldig, veldig, veldig, veldig. Helt relasjonen. Som jeg ikke visste. Likevel så, hvorfor jeg, Kim, vår produsent, sa også at det kommer veldig tydelig frem for meg som hører på, at du har ingen tillit til menn. Og det er veldig trist, fordi jeg elsker jo menn. Jeg synes de er helt fantastiske, og jeg er kjempeglad i menn. Men han har nok rett. Men bare faren din, sånn egentlig. Men han har nok rett, fordi... fordi jeg var i en situasjon hvor jeg på en måte ikke bare ble ført bak lyset, men ble konstant lyvd til, og ble på en måte overbevist om at jeg måtte tro på han. Så det var en konstant, det her var oppe til debatt flere ganger, og jeg ble igjen og igjen og igjen sett inn i øynene, og med den største overbevisningen, bare helt overbevist. Det er helt vilt bare luv til da. Og for meg så reagerte kroppen min til slutt med å bare si fra at nå er det ikke. Nå kan du liksom ikke være her lenger da. Og det betydde også at den sa fra at nå raser hele korthuset. Det vil si at det betyr at alt fra start har vært sant. Og det var bare et mareritt, ikke sant? At kroppen min sa for meg sånn, du tror ikke på det lenger. Og det betyr at de fire siste årene av livet ditt har vært en løgn. Og da endte det jo opp med helt til slutt at kroppen min var helt sånn, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, og jeg kom meg ikke ut av det, og jeg prøvde. Og en kveld så drakk jeg meg utrolig full og lå med en annen. Så vi sier at jeg var utro Våknet neste morgen Og det første jeg gjorde var selvfølgelig å fortelle partneren min det Fordi Det må man Det må man, selvfølgelig Og også for meg var den letteste oppgaven I de fire årene å være trofast Altså jeg har ikke kun Tenkt på en gang Å være med noen andre Og for meg var det det største svaret At nå gjør du noe som er så out of character Som er noe du overhovedet ikke kan stå for som viste seg og det er noe jeg aldri har lyst til å gjøre igjen jeg sier ikke at det er svaret hvis du står i en sånn situasjon men når det viser seg at noen har lurt deg og lurt deg, lurt deg, lurt deg eller ikke får lov til å gå og du ikke får lov til å gå og du prøver å bli satt fri, og du til slutt gjør noe sånn, så viser det for meg at det er det. Det høres så sykt grotesk ut når jeg sier det nå, men det er den beste beslutningen jeg har tatt i hele mitt liv. Fordi jeg gjorde noe som beviste for meg selv at nå må du gå. Du har ikke noe valg. Dette er ikke deg. Og det du føler nå har drevet deg. Fortsatt tok jeg den avgjørelsen. Jeg skylder ikke på noen, for akkurat det Men det er det beste og det snilleste jeg har gjort mot meg selv. Noen gang. Og det er helt sykt. Og da får man også et annet. Vi har sagt det mange ganger at vi har sekt i svart hvit på det å være utro. Og det er jo også fordi for meg så var det på en måte en redning da. Og så skjedde det jo mye etter det. Det var ikke sånn at det egentlig var over etter det. Det skjedde mye og... Men det viser seg likevel at det var det som satt deg fri, på en måte. Satt meg fri, da. Så ja. Ja, jeg også er jo da det man kan kalle... Fundamentalt imot utroskap Selv om jeg har vært i businessen av å tilgi det Og kommer sikkert til å være det i fremtiden nå Det er ikke det det går på Livet er livet, ingenting er svart hvit Men jeg er også støttet av den avgjørelsen Jeg skjønte det Det var jo det, Frida var jo der Den kvelden Og kunne stoppet det Det kunne jeg, men det valgte jeg ikke å gjøre Rett og slett fordi jeg synes det var på tide. Ikke at det var utro, men at det endte. Og det kan vi jo på en måte, tilbake til den meldingen vi fikk for noen uker siden, når du ser en venn være i en relasjon som ikke er bra, da er det kanskje i stedet for da, i stedet for å si du burde slå opp, du burde slå opp, så kanskje heller bare være sånn, nå ser jeg at du... Kjører den ubåten, oi, bra ordspill nå akkurat, rett til bunnen av Titanic, og det kommer den til å bli. Og jeg kommer ikke til å stoppe deg. Jeg er litt med i det da. Ok, da blir det, da åpner vi opp om det, kaffeskål! Oi, oi, oi. Kaffeskål! Og noe som kommer opp nå dere, det er Pride. Og denne helgen er det da Pride Pride. The Pridey Pride. The Pridey Pride. Og for de som ikke har gått i Pride-tog, og da kanskje det ikke gjelder til Oslo, siden det er det største været i Norge. Wow. Det er helt nydelig. Helt ekstremt rørende. Jeg gleder meg. Ja, og likevel så er det noe vi må snakke om, fordi det her er første året, altså i fjor selvfølgelig, hvor jeg faktisk kjenner på at også jeg er litt engstelig. Og det er så utrolig trist Jeg tenkte på det du sa det nå, så var jeg sånn, oi Det blir litt skummelt Og det er bare så ekstremt trist For det betyr at de på en eller annen måte har fått til å skremme oss Ikke sant? Når vi har gått til Brightfur så har det på en måte kun vært positivt Jeg har ikke tenkt tanken at noen kan komme og ha lyst til å ødelegge Ødelegge? Ok, ok, så sneifet meg liksom Streifet Streifet Men i år så gjør det det da Det er så trist, for vi mennesker er jo Det er lov å være redd Og det man skammer seg litt over at de har klart å gjøre deg redd da Ja, absolutt Men sånn som på Grønland nå så har de malt gatene Og jeg tenker Desto viktigere er de tiltakene Som bare er at vi maler gatene Vi på Grønland har de tatt To damer I stedet for en sånn rød og grønn mann Så er det to damer Rød og grønn dame som holder hverandre i hendene Og bare de små tiltakene der som bare viser at vi er et inkluderende samfunn som er for pride. Jeg blir skikkelig lei av det. Ja, det er veldig. Det tror jeg er enda viktigere i år, da. Fordi jeg tror mange kjenner på en frykt for å faktisk møte opp, og det er jo helt forferdelig. Men det at vi viser at vi er et fargerikt samfunn, vi støtter deg her, og vi står for deg, og vi har ikke lyst til å la oss knekke, selv om vi er mennesker som også kan kjenne på frykt, da. så er det en sånn form for å liksom bare fortsette kampen. Bare markerer det da. Gjør det veldig tydelig at sånn, ja. Vi er omringet av det. Selv om ikke man alle tør, så er vi fortsatt omringet av det, og vi farger byen vår med det. Og det er veldig viktig at, på en måte, det til å hvertfall se ut som da, at vi er en majoritet. Hvis du skjønner. Ja, det er akkurat det, fordi det er vi jo. Alle vet vi er en majoritet. Ja, absolutt. Men det er veldig viktig at det ser sånn ut da, for de menneskene som er i den... disbelief, at det på en måte er veldig tydelig i fleisen. At du er i mindretall. Du som er mot Pride, og jeg tenker det er viktig i alle typer plattformer hvor du kan på en måte signalisere at du støtter Pride, så gjør det. Bare for å få akkurat den effekten at vi er, det her er flertallet. Og det her er den retningen vi skal. Og så, vi skal gå i Pride uansett. Selvfølgelig. Selvfølgelig. Men det er lov å si at man er litt mer redd. Selvfølgelig. Det er jo naturlig. Altså å ikke være det er jo litt rart nesten. For man er jo litt redd når det er farlig. Og det tenker jeg også viser at det for oss som har levd i et ganske sånn... Vi lever i et trygt land, det må vi bare si. Altså Norge er et av de tryggeste landene i hele verden. Selvfølgelig lever vi i et trygt land. Men det å gå i Pride da, da får du på en måte nå... Så får du faktisk ta en del av, hvis du kjenner på frykt, hvordan det er å være i den situasjonen at ikke du kan leie kjæresten din fordi du er redd for vold. At du ikke kan vise den du elsker da, fordi du er redd for at det skal få en konsekvens. Og det å gå i pride da, er litt faktisk som å sette seg, altså misforstå meg rett, det er ikke noe du setter deg i demsko. Nei, men pitte, pitte, pitte litt. Man kan tenke litt på det, sånn Nå går jeg dette toget, og det gjør at jeg er mer redd. Og jeg er bare den jeg er, på en måte. Sånn kan gjøre opplevelsen også enda mer sterk. Ja, det tror jeg. Men jeg råder i hvert fall alle til å møte opp. Hvis ikke du tør det, så feil pride på en annen måte. Vi har fått disse spørsmålene av veldig mange. Så vi tenker at da kan vi like gjerne svare på det. For det er tydeligvis noe mange lurer på. Og jeg tror mange lurer på det spesielt nå rundt sommeren. Ja. Og det er hvordan takle avvisning. Jeg tror jeg takler avvisning ganske bra. Jeg er ganske flink til å tenke at det... Du er chill. Jeg er chill, og jeg tenker at sånn... Ok, du vil ikke ha meg Da ville du ikke det Og jeg vil jo bare være med noen som vil ha meg På en måte sånn Jeg vil jo virkelig ha en som virkelig vil ha meg Så på en måte dodge the bullet Selv om jeg skulle ønske at du ville det Ja, ja, ja Men det er det jeg er lei meg for I en måte relatert er det at du ikke vil det Så det er jeg ganske god på å tenke Og at veldig ofte så er ikke mennesker så fantastiske som du tror. Bare fordi hvis du liker noen litt, da er du litt betatt av noen, så kommer du til å gjøre dem bedre enn de er. Så hvis de avviser deg, så må du huske på det. At det menneske som du føler har avvist deg, er et fiktivt menneske som du har laget til verdens beste. Det menneske som faktisk avviser deg, er mest sannsynlig ikke så bra. Full av feil, akkurat som alle andre. Og det er litt sånn fint å minne seg på, at husk at Det er på en måte to mennesker er det du forestiller deg at det mennesket her er, og det det faktisk er, som du ikke helt vet engang enda. Jeg takler avvisning ganske dårlig. Og så jeg koper veldig fint med det. Det er ikke sånn at det går så dårlig utover den personen som har vist meg, det går ikke så dårlig utover vennene mine, men jeg koper dårlig med det. Jeg koper bra med det, men det føles veldig, veldig vondt inni meg, og jeg kan bli veldig sånn existential av det. Jeg kan bli veldig dyp av liksom, rett og slett fordi jeg Ofte har en tendens til å speile mennesker ganske kraftig også, så jeg føler jo at de får en person som passer dem, hvis du skjønner. Ikke for å prøve å gjøre meg om, men jeg speiler, og så er folk sånn, nei, Og jeg har gjort alt jeg kan for at vi skal passe da. Og så bare er du sånn, nei men jeg vil ikke uansett. Og da er det sånn, da skjønner jeg at det ikke er på grunn av, da skjønner jeg at det er ikke på grunn av hva jeg kan gjøre for dem, eller hva vi kan gjøre for hverandre, eller hva vi kan få til, for jeg har jo gjort det mulig for oss å gjøre alt. Da er det rett og slett fundamentalt bare fordi du ikke vil være med meg og min sjel. Og det er jo liksom ikke så hyggelig. Det er jo... Nei, det er jo ikke hyggelig. Spesielt når jeg tenker at sånn, det finnes liksom... Ingen jeg heller ville vært med enn min egen sjel. Jeg synes jo at det er helt sykt å være meg og få være med meg. Så da er det jo rart at noen ikke vil det. Det er nesten sånn at jeg blir litt denial. Sånn der, hvorfor det? Hvis du tar deg selv og er sånn, hvorfor det? Jeg er jo fantastisk. Så ikke avskriv det, for du er fantastisk. Ja, det er jo sånn, hvis ikke du liker å være med deg, hvem andre skal noen gang ha lyst til å være med deg da? Altså, man må jo syne seg selv er ok å spørre. Spend time with Hvis en person på en måte Sier nei til meg Så er det jo et eller annet Den ser med meg Som mest sannsynlig Ikke funker for dem Ja, det er jo lov Og det er veldig bra At den personen ser det Før man har investert masse tid Ja, det har jo aldri skjedd med meg Det er jo alltid Når man har investert Alt for mye tid Ja, ikke sant? Det er helt for jævlig For jeg tenker det på datingmarkedet nå da Hvis jeg er med en person Og ser en ting som jeg skjønner At her kommer det til å være Det kommer til å ødelegge oss I lengden Så vil jeg si nei Men det handler bare om At jeg ikke Jeg kan ikke takle den siden av den personen, og jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal prøve å endre noen. Det er en av de tingene jeg har bestemt meg for på dating nå da. Og det synes jeg er veldig fint hvis folk bestemmer seg for meg også. Ikke bli sammen med meg hvis du har tenkt å endre meg. Ikke sant? Det betyr ikke at man skal tilpasse hverandre og være gode mennesker sammen. Og vokse. Åpnevart. Men her snakker du om fundamentalt endre den andre personen, eller personlighetstimen. Ikke sånn. Han Han er litt mye på mobilen, så det er ikke et problem. Det er lov å endre. Han er litt sånn som ser det negative i ting. Han har negativ innfilling til alt. Det er vanskelig å snu, for da er det ofte en litt mer negativ type. Ja, og det sitter nok litt lenger. Eller som de liker å si, realistisk. Da er det litt mer realistisk type. Da får du finne deg en drømmer. Hvordan dealer med det? Hvordan dealer med det? Jeg synes det er et godt tips, i hvert fall, den der Når du blir avvist, pass på å ikke fortsette å spille den fantastiske karakteren i hodet ditt. Enig, det var bra tips. Ta noen steg tilbake og tenk, han er mest sannsynlig ikke så fantastisk som jeg skal ha det til. Det er ikke dette nydelige unikunnet at mennesket jeg har forestilt meg som har avvist meg, det er en ekte person som jeg ikke helt kjenner enda, som mest sannsynlig har masse feil også. Og også pleier jeg å da, i hvert fall hvis jeg får konkret tilbakemelding, ta... og velge å ta det til meg og vokse som menneske hvis jeg synes det er legit som oftest er det jo legit kritikk mennesker har at det er sånn du har levd med deg litt og de har kjent på at det er en veldig vanskelighet hos deg og så er det sånn, ja ok, men da vil jeg jo gjerne jobbe litt med det hvis det er så ille for folk på en måte så jeg prøver å ta litt selvkritikk når jeg får det da, og jobbe litt med det jeg betyr ikke at du skal, ikke sant? de tingene er vanskelige for meg så kan du se på de tingene Er det noe tyngde han sier? Ja, det er litt tyngde Har jeg hørt det to-tre ganger så er det mest sannsynlig litt riktig Er det på en måte et svar av alle de tingene som egentlig er feil med han? Da kan jeg la det ligge og gå videre Hvis han projekter, ja, riktig Det kan jo skje Og så tenker jeg også, det er forskjell å få en avvisning og få mange på rad Ja Det har jeg kjent på. Og jeg er jo litt sånn som synes at alt er en avvisning, da. Ja, du blir fort avvist inni deg. Jeg blir fort avvist inni meg, for jeg er veldig sånn, veldig var på energier og svar og sånne ting. Så det er sånn, ja, visst. Ja, du sier det med en gang. Ja, visst. Det har jeg også sagt til en veninne som sa sånn, ja. Jeg har faktisk blitt avvist sykt mye de siste to årene. Og det er jo ikke så deilig egentlig. Og da sa jeg sånn, men har du funnet menn som du tror ikke kommer til å avvise deg? Eller har du funnet menn som du vet kommer til å avvise deg fordi du vil ikke ha kjæreste? For det er også en ting jenter gjør. De finner helt umulige mennesker fordi de vil egentlig være fri. Og så har man sånn, det er koselig å ha kjæreste. Så velger man noen som egentlig ikke passer deg i det hele tatt. Og så er de sånn, vi passer ikke sammen. Det vet du jo fra før. Det er jo egentlig ikke en avvisning, eller det er jo det, men det burde du jo visst, på en måte. Jeg tror når du prøver å finne de menneskene du skal være med, så er det jo... Altså, du prøver å slippe alle de andre ideene om hva du skal ha fordi det er gøy, eller whatever, men bare gå for det som er riktig, så tror jeg man opplever å bli mindre avvist. Og så tror jeg vi må bare gjøre det som at en avvisning Det er jo på en måte et skritt i riktig retning. Det er ikke det enda av the world. Egentlig er det et skritt i riktig retning, fordi hvis du har tenkt på denne fyren, og så fikk du en avvisning, jeg er jo veldig opptatt av det, det er jo derfor jeg ofte blir avvist, fordi jeg fremprovoserer heller en avvisning, enn å ikke vite det. Jeg hater å bli holdt rundt lillefingeren, og ikke vite om den personen. er interessert i utgangspunktet. Så jeg er veldig sånn som gjerne da heller kan bare være sånn, ok, men liker du meg? Jeg kan være veldig sånn direkte. Nå får du også direkte avvisning hvis den ikke liker deg. Ellers så prøver du å snakke rundt grøten fortsatt. Og det for meg da, er en avvisning. Det er jo ikke det, men da vil jeg ikke ha det, ikke sant? Men det er jeg enig med deg, det er en avvisning. Jeg føler det snakkes alt for mye rundt grøten. Ja, og da vet jeg i det valget, i det aktive valget jeg tar, at nå sender jeg denne her meldingen, da skal du være faktisk litt, forbered meg på å være litt glad. for å få en avvisning, for da kan jeg avslutte det kapittelet, i stedet for å fortsette å drømme om denne personen, og så tre uker senere, si at han kysser en annen på byen, og han klarer å være interessert uansett, og da kaster jeg bort tre uker hvor jeg kunne møte en annen. Ja, sånn, det kan jeg, jeg kan se den. Jeg synes bare det er skummelt, på en måte. Jeg tror også med avvisning er det veldig viktig å tenke, huske på, at veldig mye er flaks, sånn det kommer, hvertfall når det kommer til, nå deiter jo vi menn for det meste, så er det jo sånn, det er timing. Så det vil si, Jeg så en episode av Sexen i sittingen, hvor de sa sånn, men are like cabs. Det er sånn, de kan kjøre rundt med rødt lys og være opptatt. Det er noen i den taxien i åresvis, eller bare at det ikke er åpnet for passasjerer. Og så plutselig stopper de langs gata og skrur på lyset gremt, og der var det en random dame, hun setter seg inn og hun fikk han. Og du har prøvd å sette deg inn i en rød taxi i eller de gule som går med blinken i lys, ikke sant? Det er det sånn der, du kan ha vært en riktig person for den, men dere møttes når dere var 18, så kommer det aldri til å skje. Fordi det lyset, den bilen du satt deg i, var ikke klar til å bli kjørt. Og så kan den kjøre og... Plukke opp den mest tilfeldige ever Og det passer fordi da var den klar Så man må huske det litt Alt er ikke et personlig attack Alt er ikke du som liksom er så gæren Det er ofte også bare Det passer seg veldig dårlig Og sånn er livet Og da tror jeg det er meningen Det skjer for en grunn Den går vi ut på Tusen takk for at du hørte deg på enda en episode av Kaffeskål Jeg føler meg utlevert Som faen Ja, folkens herre angst hver gang vi prater. Skulle jeg fortalt deg Ja, jeg vet det. Men det var i hvert fall det dere fikk. Det fa meg så jævlig nærmere hjerterota. Jeg føler at siden jeg ikke har en kjæreste, så kanskje kaffeskålene er litt mine kjærester. Og siden du ikke har en terapeut, så kanskje de er det også. Det er de også, det stemmer. Og så ønsker vi deg en nydelig sommerdag videre. Kaffeskål! Kaffeskål! Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!