‹ Tilbage til podcasts ‹ Kaffeskål med Hollund & Krogh

7/29/2025

#227 Ådne i studio: "Sånn var det å date Øyunn!"

I denne episoden av Kaffeskål snakker Øyunn Krogh og kjæresten, Ådne Birkeland, om forholdet deres. De diskuterer hvordan de møttes, første inntrykk, hva de liker og misliker ved hverandre, og planer for fremtiden, inkludert å flytte sammen og få barn. Ådne forteller også om sin erfaring med å ta tømrerfagbrev ved Neso.

00:00

Charissa anbefaler Shopify til alle entreprenører for en enkel og problemfri opplevelse i nettbutikkskapet.

03:40

Forfatteren forklarer hvordan han endte opp i Henningsvær etter en karriere som fotograf i Oslo.

06:59

Podcasten diskuterer energi og opplevelser knyttet til et hus og et forholds utvikling, med fokus på kommunikasjon og forståelse.

15:59

I denne podcast-segmentet diskuteres betydningen av ærlighet og energi på første dater for å forstå hverandre bedre.

19:32

Parret diskuterer tillit, kommunikasjon i forholdet, og deres fremtidsplaner om å flytte sammen og få barn.

Transkript

Nævnt i episoden

Ådne Birkeland

Øyunns kjæreste, snekker, deltaker i podcasten

Øyunn Krogh

Podcast-vert, en av deltakerne

Henningsvær

Sted i Lofoten hvor Ådne bodde

Lofoten

Øyene i Nord-Norge hvor Ådne bodde

Shopify

Sponsor for podcasten, plattform for nettbutikker

Hinge

Dating-app hvor Ådne og Øyunn møttes

Neso

Skole for tømrerfag i Svolvær, Lofoten

Oslo

By hvor Ådne tidligere bodde og hvor Øyunn bor

Malmø

Sted hvor Ådne og Øyunn hadde en date

Søringa

Restaurant hvor Ådne og Øyunn spiste middag

Grønland

Område i Oslo hvor Øyunn bor

P1

Radiokanal hvor Ådne ble intervjuet

Deltagere

Host

Øyunn Krogh

Guest

Ådne Birkeland

Sponsorer

Shopify

Point

Shopify er en superenkel, integrert og verlinket plattform for entreprenører.

Charissa anbefaler Shopify på det sterkeste basert på sine egne positive erfaringer.

Å være åpen og ærlig i kommunikasjon er viktig for et sunt forhold.

Charissa og Oddne understreker betydningen av åpen og ærlig kommunikasjon for å unngå konflikter og bygge et sterkt forhold.

Neso er et utmerket alternativ for å bli tømrer som voksen.

Oddne gir en positiv anbefaling av Neso, en skole som kombinerer praktisk arbeid med teoretisk opplæring.

Å ta store livsbeslutninger krever at alt stemmer i forholdet.

Oddne understreker at store beslutninger, som å fri, må føles riktig og bør tas etter åpen kommunikasjon og delte forventninger.

Påstande

Shopify er den beste plattformen for entreprenører.

Dette er en subjektiv påstand basert på Charissas erfaring. Andre plattformer kan også være gode alternativer avhengig av behov.

Å ha søsken er viktig for å håndtere livets utfordringer.

Charissa og Oddne deler sin personlige oppfatning basert på egne erfaringer. Å være enebarn kan også være en positiv opplevelse.

Neso tilbyr det beste opplegget for å bli tømrer som voksen.

Dette er en subjektiv påstand basert på Oddnes erfaring. Andre skoler og opplæringsprogrammer kan også være gode alternativer.

Lignende

Loader

En podcast fra Simpel.

Jeg er Charissa, og min anbefaling til alle entreprenører er å starte med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen.

Du hører på Kaffeskål med Holun og Krog. Nei, vent litt. Ikke denne episoden her. Denne episoden er det faktisk Holun og Birkeland. Nei, det er det heller ikke. Det er Krog og Birkeland denne episoden her. Dette er nemlig en episode som jeg spiller inn sammen med min kjæreste, Snekkeprinsen. Og vi svarer på spørsmål fra dere. Nå sitter jeg i studio, og jeg sitter ikke sammen med Frida.

Men jeg sitter sammen med snekkerprinsen, kjæresten min, Oddne Virkeland. Velkommen til studio, Oddne! Tusen takk, øyen krog! Hvordan føles det? Det føles gøy å være med kjæresten på jobbdag. Ja? Det er spennende. Så studio ut sånn som du trodde det skulle se ut?

Selve opptaksstudioet ser ganske likt ut. Men det er fordi man har sett litt klipp av det. Selve kontoret synes jeg var litt mer kontorette enn jeg hadde sett. Tror du det skulle være mer sånn Google-kontor? Mer sånn, her har vi sakkosekk-området? Ja, litt. Jeg tror det. Mer sånn kreativ space? Ja. Det var veldig sånn der...

Jeg vet ikke, sånn når du går inn på en skole, sånn kontoret til lærerne. Det var litt det det ga meg. Litt læreværelse? Ja, litt læreværelse. Å my gud, det er så sant. Det gir litt læreværelse. Ja, veldig.

Ok, men her er i hvert fall der jeg er to ganger i uka, Oddmar. Og spiller inn. Nå skulle det jo gjerne vært sånn at du fikk møtte alle kollegaene mine og sånn, men vi spiller inn på en helg i dag. Ja, next time. Så det er bare oss som har låst oss inn. Er det litt digg også? Det er litt digg. At det ikke er sånn, gruer du deg nå, eller? Alle når du går inn og... Ja, det er ganske behagelig sånn sett. Har du gjort podcast før, Oddmar? Dette er første gang. Her er det som en intervju rundt fremmed. Dette er første gang. Første gang du har podd? Ja.

Jeg ble intervjuet på en måte da, på sånn radio, P1. På sånn radio? I fjor, det er liksom det nærmeste jeg kommer i sånn podcast. Hvorfor var du på P1? Det var etter huset mitt. Opphusningsinnehånd? Ja, opphusningskontentet bare blåa litt opp. Svei. Svei. Åh, det er en rar situasjon altså, å sitte ovenfor...

kjæresten sin i en litt profesjonell setting? Ja, det er det. Det er en litt annen setting enn hva vi ser hverandre i hver dag. Ja, nakene. Ja, nakene. Det er det det går i, liksom. Ok, vi skal rett og slett bare... Jeg tror vi bare hopper i det og svarer på spørsmål fra dere. For det er litt vanskelig å sette i gang en samtale i offentligheten når man er vant til å snakke privat.

Ja. Så dere hjelper oss i gang der med å ha stilt helt sykt masse spørsmål, som jeg håper du er klar for, Oddne. Jeg er så klar. Ok, bra. Veldig spent, da. Ok, vi kjører i gang spørsmålene. Det blir litt kleint, altså, Oddne. Ok, første spørsmål, Oddne. Det er rett til deg. Det er deilig. Det handler kun om deg, og det er ...

Hvordan endte du opp i nydelig Henningsvær? Det er jo et spørsmål jeg får veldig mye. Ja, fordi du snakker jo ikke nordlending. Nei, jeg snakker ikke nordlending. Det er så mange som tror det, når jeg sier sånn, ja, du har fått en nordlending kjæreste. Ja, ja. Nei. Det er kanskje det spørsmålet jeg får mest. Ja. Og jeg har på en måte aldri heller på min profil lagt ut noe video om det. Nei. Men det er veldig mange som lurer, og det finnes jo et kort svar og et langt svar. Ta det lange, vi er i podcast. Det lange svaret skal dere få da. Ja.

Det startet med at jeg jobbet som fotograf i Oslo, freelance, helt fram til covid kom. Jeg jobbet mest i musikkbransjen, så da var det jo ingen konserter og ikke så mye jobber å få. Og havnet jeg litt sånn veldig tidlig i mittlivskrise, hvor jeg var sånn

Jeg skjønte ikke hva jeg skulle gjøre. Alle rundt meg studerte, og jeg følte meg litt sånn lost. Følte ikke du bli brannmann egentlig? Jo, da måtte jeg finne ut noe annet å gjøre. Jeg tenkte jeg måtte ha noe annet å lene meg på. Og brannmann og politi var liksom det jeg alltid... Jeg er veldig glad jeg ikke ble politi. Jeg søkte jo, men jeg kom jo ikke inn, for det var så høyt snitt, og jeg var ikke så glad i skolen da jeg gikk på videoene. Anyways...

Jeg landet på brandmann. Og for å bli brandmann så måtte man ha et fagbrev. Eller det var veldig gull da, å ha et fagbrev for å komme seg gjennom søknadsprosessen og til opptak og sånne ting. For å bli brandmann, da landet jeg på tømrefagbrevet. Det var det jeg følte... Grett å ha også, liksom? Ja, jeg følte det var noe jeg kunne tenke å gjøre. Fysisk arbeid hver dag. Og det ville jeg ikke ta i noe storby. Fordi jeg ville da vært voksenlærling.

Og da har du ikke noe sånn studentmiljø å gå til. Du blir veldig sånn jobbare på en måte. Og det er ikke så gøy i en stor by når alle vennene dine er studenter. Nei. Så da flyttet jeg til Lofoten. Følte at det var et sted jeg kunne kose meg med å ta det fagbrevet. Jeg hadde vært der en gang før og bare forelsket meg helt i Lofoten. Og spesielt Henningsvær da. For der er det veldig ungt og hypt miljø og...

Det er som jeg kaller det, litt sånn som min i løkka. Bare i Lofoten? Bare i Lofoten, på en liten øy. Pitteliten øy! Pitteliten øy! Det er veldig gøy når man kommer til Lofoten. Det er veldig random at du liksom drar over virkelig land og strand, og så kommer du inn i Henningsvær, og så er det sånn, hæ? Er alle under 30? Det er kjemperart. Og hvertfall for turister som kommer der om sommeren, når det liksom er 2000 ungdommer som har kommet hit for å jobbe, og ja, det må være sykt spesielt.

Men derfor også veldig gøy å bo der da. Og jeg er veldig glad i å surfe og stå på ski og ville fortsette med foto, bare i annet miljø. Så da var det det jeg landet på da. Og heldigvis for meg så fikk jeg rælingplass der oppe. Og da pakket jeg sekken og sa til meg selv at jeg gir meg selv ett år hvis jeg hater livet etter ett år, så flytter jeg bare.

Men det gjorde jeg ikke. Og nå har det blitt fire år. Og nå er jeg ganske klar til Oslo. Men så kjøpte du deg et hus da? Så kjøpte jeg meg et hus. Det gjorde jeg. Det tok litt tid det også. Det er ikke sykt, du var først på en... Det her synes jeg var litt gøy når du fortalte meg. Fordi han var først på en visning. Eller var på mange visninger. Jeg var på alle hus som ble lagt ut i salgs. Sykt. Men du var på ett, hvor du gikk inn på plassen, og du bare...

Som egentlig var helt fantastisk, det huset. Og så gikk du inn, og så fikk du bare grøssninger. Det var utenfor redningsvær. Det var en sånn her sykt magisk gård på en halvøy, ute i fjorden, liksom. Det så helt synssykt ut. Ja, det har jeg kjørt forbi noen ganger, og jeg har tenkt, fy søren, for en perle. Ja. Godt var det at jeg ikke ble noen gårdskutt der oppe, men bestemte meg for å dra på visning der, bare for å se. Og da var det sånn, du kom inn i huset, fint og greit det, liksom, og så gikk du ned i kjelleren.

Og det var som om noen skrek til deg, kom deg til helvete ut herfra, liksom. Tenk det! Ja, det var første gang jeg opplevde en så syk energi. Nei, ikke superficial, det er jo å være overfladisk, jeg mener. Hva heter det ordet jeg skal frem til nå? Ja, men i hvert fall en overtroisk episode, da. Ja, det var det, på en måte. I hvert fall en veldig sterken. Så da endte jeg med å ikke ville ha det huset noe mer.

Og det var greit. Så ble det det du kjøpte nå? Det ble veldig god energi. Ja. På meg nå så var jeg sånn, shit, det her er it, liksom. Ja, det er skikkelig koselig. Det er skikkelig god og romslig energi. Ja, det er veldig det. Jeg føler det minner meg litt om huset til mamma, og jeg tror det var det som var litt sånn, ja, det var en full circle nesten på en måte. Full circle moment? Ja, det var det. Er du klar for neste spørsmål? Jeg er veldig klar. Hva liker dere mest og minst med hverandre? Oi! Ja,

Vil du starte? Ok, jeg tror mine glir over hverandre, fordi en av de tingene jeg liker mest med Odd, er også det som kan være noe av det som noen ganger irriterer meg mest. Vi snakket om det her i dag tidlig, at vi irriterer oss usødvanlig litt over hverandre. Men jeg tror kanskje det som det glir over hverandre, at jeg synes at en av de tingene jeg synes er nydeligst, er at han er så ekstremt åpen og et ja-menneske. Og...

Veldig lite dømmende og veldig sånn, hvis noen har lyst til noe, så er det sånn, da gjør vi det. En veldig sånn varm og romslig person som ofte kanskje setter seg selv til side for andre. Og det kan også være det jeg synes er mest irriterende at han gjør. Skjønner du hva jeg mener? At det er liksom det vakreste, og samtidig noen ganger så er det også, det kan både være når du gjør det, når jeg ser at du går på bekostning av deg selv overfor andre,

At det blir tert, det vil ikke gjøre det. Du skal ikke sette grensene dine. Men også når du gjør det om for meg. Ikke gi meg viljen min nå igjen da. Kom igjen da. Det er samtidig noe av det som gjør at jeg får elsket meg. Fordi det er jo en helt fantastisk egenskap å kunne se andres behov også. Og det er du helt unik på da. Å se liksom

At andre har behov å virkelig sette dem foran deg. Koselig. Så best og verste. Ja, det var ganske bra det. Jeg føler det ofte er sånn. Hvis man gjør noe litt for mye, så er det fantastisk. Men det kan også gå utover deg selv. Og som en som elsker deg, tenker du ikke se at det går utover deg? Nei, det er sant. Det er et veldig godt poeng. Og jeg ser den selv. Jeg vet det selv. Du synes ikke det var sjokkerende? Nei, det var ikke det. Nei, ok, bra. Ja.

Ok, men hva med meg da? Din beste egenskap? Vil jeg si... Åh, det er vanskelig å plukke ut én da. Det er så mange av de. Blant de bedre i hvert fall. Humoren? Humoren er ikke der oppe. Men det er kanskje en av de dårligere. Å, det? Neida, jeg tuller.

Det ene av de beste vil jeg kanskje si er at det går kanskje litt over i det samme, men at du er ekstremt rå. Slay. At du ikke er redd for å hive deg ut i noe og prøve ut noe. Du går aldri inn i det med at det her ikke går. Du går inn i det med at det fikser du, og at det kommer til å bli bra på en måte. Det gjelder jo både opphøysingen din og...

Alle andre prosjekter du har på siden. Og så er det jo ganske krevende å være i den karrieren du er i nå. Og bransjen, holdt jeg på å si. Med alt annet rundt, med opppussingen og sånn også. Så det er jo en dårlig ting å si som det beste. Men jeg synes den er... Det var kjempebra, ja. Ja, takk. Om jeg tar rå? At jeg heter rå? Jeg tar den? Ja. Ok, og den dårligste? Den dårligste...

Den sliter jeg litt mer med, da. Å nei. Nei, men på ekte. Å nei, vi vet om en begge to. Ok. Ja, hvis det kan gå som en egenskap, så er det en veldig tydelig egenskap. Du er alt for glad i å pille på meg. Det er pilling fra morgen til kveld. Og du advarte meg da vi begynte å døyte. Første gang du pillet på meg, så var det at dette her kommer til å irritere deg. Og jeg tenkte, nei da. Men...

Nå, nå kanskje det begynner å nærme seg noe. Ja, ikke sant? Men jeg er fortsatt litt digg noen ganger da. Du får ikke si det, du gir meg mat til at jeg er sånn, du synes det er digg noen ganger da. Det er jo det, det er en ærlig sak. Adne, hvordan unngå å krangle over småting når man er kanskje litt sliten og irritert?

Oi, det føler jeg faktisk. Vi har naila helt sjukt bra. Ja, jeg også føler det. Jeg føler det er liksom, de tingene er vi ganske gode på. Men det kommer av at jeg synes det er din cred fra veldig starten av. Nei! Jo, jo, det synes jeg. Men fra veldig tidlig av så begynte du å liksom være åpen om alt. Snakke om alt, si alt om...

Alt du har vært igjennom, og det begynte egentlig på de første datene da, at vi snakket om liksom, vi ble jo personlige. Men etter at vi ble seriøse i datingen, så har det vært veldig åpen om å ikke legge skjul på noen detaljer, og ja, bare være 100% ærlig med hverandre. Og det føler jeg også har medbrakt, at vi snakker om disse tingene da, sånn hvis det er ting som irriterer oss med hverandre, og hvis man er sliten, så på en måte har vi snakket om

hvordan vi koper med det selv, og hvordan vi ønsker at hverandre skal kope med det. Ja, og vi trenger fra hverandre. Men jeg tror at det, og det har du helt rett i, det var kanskje noe av det jeg på en måte er mest fornøyd med når vi gikk inn i det forholdet her, at jeg tror det handlet mer om at jeg klarte å kommunisere grensene mine. Ja. Men

jeg hadde ikke klart å kommunisere de grensene hvis ikke det var til en person som faktisk var mottagelig for det, og lyttet til det. Så det er overhovedet ikke bare min fortjeneste i det helt tatt. Fordi du må være ganske trygg, og føle deg trygg, og føle deg liksom, dette kan jeg si, uten at det kommer til å bli ramaskrik, eller at jeg virker, ja, at du får liksom noe, hva skal man si, tilbakemeldingen på at det er veldig mye av deg, eller at det kan du ikke forvente deg så tidlig i den prosessen, eller alle de tingene der da. Så det er et

a two people job, a two man job, til å liksom klare å kommunisere det. Men jeg tror faktisk jeg er enig i deg, at jeg har ikke opplevd det før. Jeg tror det har noe med at vi starter tidlig med det, som du sier, og liksom kommunisere hva vi tenker, og prøve å etablere tidlig en sund kultur innen de forholdet. Veldig. På det da. Og så tror jeg at

Det at vi også er veldig mye småstresset og slitne begge to, fordi vi er midt i hvert vårt renoveringsprosjekt, gjør at det tvinges frem at vi må, vi kan ikke la det

Vi kan ikke tillate oss å la en småting bli større enn det det egentlig er. Nei. Vi må snakke om det med en gang. Vi begge er på en måte veldig ofte nå på steder hvor vi ikke er helt oss selv, fordi vi er så slitne og i underskudd. Og da blir vi på en måte... Heldigvis så går vi jo gjennom det sammen da. Både du er det, og jeg er det. Så det er lett å forstå hverandre. Men også at vi er hverandre, sånn, nå er jeg sånn, nå er jeg en F-år, nå...

Nå er jeg ikke helt meg selv i dag. Og det aksepterer man da. Og prøver å bare gjøre det som er best for den andre personen i den situasjonen.

og ikke liksom, jeg tror det er det hvis man har en skikkelig dårlig dag som man kan ha, og noen ganger har man det kanskje oftere enn andre ganger og da ha en partner som på en måte ikke gjør det til noe den nødvendigvis trenger å fikse, ikke sant? at det ikke er sånn, ok, men da bare tar vi og går en tur og du får noe mat og jeg kan gjøre det her og det her men mer som bare aksepterer at ok, du har en dårlig dag det skal du få lov å være i, jeg er her hvis du trenger noe og ikke tenk på meg ikke tenk på at liksom det går utover meg

Jeg klarer meg, bare den reassuranceen der. Den er viktig, ass. Den er viktig. Skikkelig viktig. Ja. Fordi hvis den andre prøver å skal fikse deltiden, så får du dårlig samvittighet for at det ikke går å fikse. Ikke sant? For da er det sånn, du legger så mye arbeid inn i at du skal fikse det for meg, men det er ikke noe å fikse, jeg vil ha en dårlig dag. Jeg føler jo nesten at vi har truffet jackpot i måten at vi har funnet, at vi begge to forstår hverandre så godt, og er veldig...

følelsesmessig oppegående føle. Ja, enig. Vi er det da. Høy følelsesmessig IQ. Men det er gøy også, men jeg tror jo hvis man starter å være så ærlig i starten, så blir det lettere å lese hverandre etter hvert når man ikke er det også.

Ja, veldig. Sånn hvis for eksempel noe gjør den andre sjalu, eller gjør den andre neffår, eller noe sånt, så er det veldig mye lettere å lese det nå, fordi man har allerede tatt bort de murene da. Så hvis man setter de opp igjen, så blir det veldig tydelig. Veldig. Veldig sånn, oi, sa jeg noe feil nå? Eller, hva skjedde nå liksom? Det gjør det mye lettere å lese hverandre og forstå hverandre da, med å etablere den tidlig forholdet. Og den er din cred. Den er din cred.

Hva var deres første inntrykk av hverandre? Mitt første inntrykk av deg var jo da du kom gående mot meg i den der...

sykt vakre skjolen, og det bare så ut som den prinsessa. Det er mitt første inntrykk av deg. Det var faen meg et bra første inntrykk, altså. Det var rent visuelt. Det bildet har brent seg fast i hodet mitt. Å, slutt da. Det har det. Ok, ikke visuelt da, men... Ikke visuelt. Så...

Går det veldig på energien? Jeg synes også den syns jo bra energi. Fordi vi snakket jo bare, og det var på en måte, det var veldig kleint, og det var veldig sånn, det var veldig flyt. Mhm.

Men det var på en måte energien din som interesserte meg mye etter første date. Og det var ikke, ja, jeg skal ikke gå for sykt mye inn på liksom daten og sånne ting, men det var energien spesifikt som jeg følte interesserte meg veldig da. Og at den første daten vår så snakket vi jo mye. Jeg følte at jeg fikk inntrykk av at du var veldig reflektert og veldig oppånikket.

Å, det er bra. Det var på mye. Har det vedvart det inntrykket? Det har absolutt vedvart det. Fy faen, hun lurte meg! Ja, det var den dagen, og så gikk hun redd over etter det. Nei, det har vedvart. Så, absolutt. Jeg tror mitt første inntrykk av deg var at jeg husker at jeg hadde på det tidspunktet vært på litt date, og det hadde alltid vært skuffelse. At jeg enten følte at det var liksom ikke noe... Og så husker jeg at jeg var på den daten og tenkte, ok, hmm...

Dette var noe annet. Og jeg har alltid sagt sånn, jeg kan aldri vite om den jeg er på date med blir den jeg har lyst til å være i et forhold med. Men jeg kan vite om det ikke er det. Og denne gangen visste jeg ikke om det ikke var det. Jeg vet ikke. Jeg har lyst til å møte han igjen, jeg må finne ut av det her. Og så husker jeg at du hadde en veldig rolig energi. Det har du fortsatt. Og når jeg ser tilbake på det, så opplever jeg at du var veldig deg selv.

At du var veldig som du er. Det var liksom virkelig, og da jeg var på date med deg, jeg var ikke på date med en eller annen performativ utgave av deg da. Så ja, og det følte jeg når jeg satt der, at det føltes veldig genuint og ekte. Og så husker jeg godt at vi var på date på festningen, og så gikk vi ned og satt oss på noen husker. Mhm.

Og det var der? Det var der det ble dypt. Ja, det var det? Ja, det var litt det, og der satt vi og husket, og da følte jeg sånn, å jeg føler meg skikkelig trygg. Jeg føler at jeg kan snakke med han her uten at det er noe sånn, vi kan snakke om ting som er viktig, uten at det blir sladret eller vulgært, noen ganger når man føler at man kan, etterpå kan man sitte bare, å jeg er overshared. Jeg gjorde det for øyeblikket. Det følte jeg ikke. Jeg følte at jeg virkelig snakket til noen som hørte på det, og det stopper hos han da.

det går ikke videre, det er ikke noe riktig jeg setter ut nå, det er veldig tydelig at jeg føler meg trygg. Og det gjør jeg veldig fortsatt, ja. Veldig tydelig. Og jeg følte også at, på de huskene da, at når vi begynte å bli i dippe, at man, jeg følte at du hadde veldig forståelse, og på en måte skjønte det jeg sa, og var mottakelig for det, og var en god litter. Og også når du deler på en måte, når jeg merker at du begynner å dele ting du også,

så er det på en måte en liten tillitserklæring på at man føler det samme. Jeg tror også det gikk til å legge skyld på at du likte folk som snakker mye. Ja, jeg liker folk som snakker mye. For jeg snakker ikke like mye som deg. Du snakker ikke lite? Nei, kanskje ikke. Men jeg snakker absolutt ikke mye. Så det er behagelig med en som kan snakke litt mer enn meg.

Takk for at du så på!

Jeg er Charissa, og min anbefaling til alle entreprenører er å starte med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen.

Hva er den største krangelen dere har hatt? Vi har vel egentlig ikke kranglet. Jeg tror den største krangelen vi har hatt må jo være... Altså, vi har aldri kranglet. Det er jo kanskje et red flag, jeg vet ikke. Men vi bare fyrer ikke hverandre opp. I stedet for å fyre hverandre opp, så prøver vi å ro hverandre ned, i større grad, tror jeg. Men...

Vi klangler ikke, men vi kan være uenige, og det kan føre til litt sånn småirritasjon rundt valg når vi skal puste opp. Ja, det kan vi. Men det er jo helt sykt at opppusting er det stedet kanskje aller flest folk finner ut av at vi er ikke et par. Eller klangler, ja. Veldig mye. Og vi klangler ikke så mye, men

Vi kan bli frustrerte på hverandre. Ja, hvertfall sånn hvis for eksempel, jeg har jo en tendens til å være litt for, jeg er ikke sånn perfeksjonistisk, men jeg har veldig en fasit om hvordan ting skal gjøres. Sånn, dette skal gjøres på denne måten, dette skal gjøres på denne måten. Og hvis Oddene da kommer og hjelper meg, men gjør det på en annen måte, så er det veldig vanskelig for meg å akseptere det. Og det kan bli irriterende for meg. Og det kan bli irriterende for Oddene, for det er jo åpenbart han er en fucking snekker. Sånn, jeg burde jo virkelig, virkelig,

legge fra meg min idé om hvordan det skal være. Men det er veldig vanskelig da, når du har lagt... Og spesielt når du har lagt så mye tid og krefter og sjel å gjøre det, og så er det den måten du har tenkt å gjøre det på, og så kommer noen andre inn og gjør noe annet. Da blir man jo sånn... Ja, det er jo forståelig. Jeg tror det er liksom... Det er de gangene vi på en måte har vært mest irritert for andre. Og jeg har vært mest... Jeg har ikke vært så mye irritert for deg. Men de få gangene er når jeg har en fasit på hvordan...

En greie skal snekkes på en måte. Når du er sånn, så må jeg være litt streng. Det liker jeg. Det er bra når du er litt streng. Mer av det, Oddmyr. Jeg skal ta det til meg.

Ok, Oddne, kan ikke du fortelle om startsfasen mellom meg og deg fra ditt perspektiv? Helt fra hvordan du møtte meg, for de har jo fått høre, det er et spørsmål her, men de har jo fått høre hvordan det var for meg. De var med på hele den reisen, de som har hørt på podcasten siden da. Hvordan var det for deg? Altså fra date 1? Ja, fra de matcha på Hinge. Ja, begynn der du vil. Ok, ja, det startet jo med Hinge-podcast.

For min del. Mellom oss da. At vi matcha, men så snakket vi ikke så veldig mye der. Det var veldig sånn, halla, ta en pils i Oslo liksom. Og så gjorde vi det. Og det var veldig hyggelig. Veldig koselig date. Og så...

dro jeg hjem fra den daten, og da hørte jeg på den podcast-episoden, fordi du sa at du hadde snakket om din podcast. Og så var jeg sånn, ok, og så hørte jeg på det i podcasten på vei hjem, fordi jeg ante ikke hva du tenkte før den daten. Jeg var sånn, er dette noe du gjør ofte, er dette noe du gjør sjeldent, I don't know. Sånn, hva er det for deg på en måte?

Og når jeg hørte på den podcast-episoden, så skjønte jeg at du hadde vært litt nervøs før den daten. Og det ga jo meg litt... Bekreftelse? Bekreftelse, ja. At det betydde noe, liksom? Ja, det var veldig hyggelig. Men etter den daten var det ikke sånn at det her er it, på en måte. Vi visste egentlig ikke om vi kom til å møtes igjen og sånne ting. Og så endte det opp med å bli...

En veldig intensiv datingperiode da. Vi datet mye på kort tid. Vi bare hittet det veldig off. Hvordan var det for deg under den perioden? Hvordan var det når etter første date, og så spurte du på 17. mai om vi skulle møte, så fikk du ikke svar fra meg. Og så etterpå fikk du melding. Hvordan var det hele den perioden der? Det er vanskelig å tenke tilbake på hva jeg følte der og da. Ja, det er vanskelig.

Det var mer spennende. Det var på en måte, jeg følte at jeg måtte møte deg i hvert fall en gang til, for å på en måte vite litt mer, og kjenne litt mer. Og så var det da vi møttes på den andre daten. Hva gjorde vi da igjen? Da var vi og bada ut på Malmø, ja. Da var du på Malmø og bada, ja. Da var det da du satt og smørte deg i solkrem, altså tre ganger, liksom. Ja, jeg tror det var det tiden gikk til, å smøre meg med solkrem. Ja, ja. Genius, vet du.

Og der husker jeg at jeg følte at shit, nå er jeg på en måte nå klarer jeg å glemme alt rundt meg jeg er bare i en boble med deg her nå. Og det var noe jeg ikke hadde følt

Jeg vet ikke om jeg følte noen gang, eller i hvert fall på ekstremt lenge da. Og det var et veldig tydelig tegn for meg. Dette er veldig interessant på en måte. Og så var det jo også det at vi på en måte snakket om fremtiden vår og hva vi så for oss i fremtiden og sånn. Og etter hvertfall den andre daten på vei hjem. Og vi delte samme visjon. Jeg husker det når vi satt i bilen og hadde vinduene oppe. Snakket om barn, om vi liksom ser for oss barn og

litt sånn fremtidsting. Da hadde vi delt vi ganske like visjon. Og det er også på en måte veldig positivt, sånn hvertfall fra å ha bodd i Henningsvær. Jeg har ikke døtt av så veldig mye Henningsvær, men det er også fordi at der oppe er det jo ingen som

har den fremtidsvisjonen. Det er veldig vanskelig å finne noe med samme fremtidsvisjon, føler jeg. Vi har ikke akkurat den mest uvanlige fremtidsvisjonen. Nei, vi har egentlig ikke det. Vi har egentlig ikke så uvanlig, men tydeligvis er det ikke så lett å finne det. Ikke at det er det nødvendigvis kunder man går etter. Men uansett, de tre datene vi hadde her hjemme, skal jeg gå inn på de tre også? Nei, hva gjorde du på de tre da? Jo, da lå vi sammen.

Da lå vi sammen. Da var Oddene veldig søte, fordi da var vi og spiste først på Søringa. Du spurte deg nettopp, når vi hadde badet, så sa du at du hadde lyst til å spise middag om morgenen. Så har vi spist på Søringa, og så kom vi hjem til Grønland, og så sa jeg sånn, har du lyst til å være med opp? Og da var du sånn, ja.

Ja, men bare hvis du virkelig har lyst til at det skal være med opp, så... Jeg var så redd for å være pushy. Ja, du var så redd for å være pushy? Ja, jeg var skikkelig redd. Men det var jo også fordi jeg likte deg, da. Ja, det var veldig koselig. Jeg synes det var veldig søtt. Og så gikk vi opp, og så så vi på en film, som var veldig bra.

Og jeg hadde jo ikke noe sofa eller noe at this point. Ja, det var et opphusingsobjekt det der. Vi måtte jo bare ligge i senga liksom, og så på TV. Og da husker jeg at, fy søren, så treng du var med å make the first move, altså. Ja, der var jeg treng, altså. Der var du jævlig treng. Og så var det jo ikke jeg som made the first move heller, så da var det jo...

Så treng var jeg. Ja, men det var litt koselig. Og hva tenkte du da, Når? Fordi da dro jo du dagen etterpå til Henningsvergen. Ja, da dro jeg dagen etterpå. Da var jeg selvfølgelig veldig interessert i deg.

Da var jeg sånn, det her er jo noe spesielt på en måte. Og det her har jeg skikkelig lyst til å vite mer om, og utforske mer. Og sa på en måte, bare slangen ut der, hvis du gjerne tar en tur opp til Lofoten, hvis du har lyst til det. Og det tok det jo veldig på slagkarm. Og så kom det jo bare på dagen, tre dager etterpå. Bestilte bare billett og kom oppover. Du spurte hva jeg skulle den helgen. Jollo! Og så sa jeg...

sikkert bare puss opp og sånn. Så sa han, har du lyst på besøk? Og så sa jeg, mer enn gjerne. Og så kom du. Og så kom jeg. Samme kveld. Og da, å fiff, hadde jeg vært nervøs da jeg skulle plukke deg på flyplassen. Var du stressa? Å fiff, hadde jeg holdt på å ta et mintershot før jeg skulle kjøre en til deg, for jeg var så nervøs. Og så kjørte jeg til flyplassen, og så var du åpenbart på feil flyplass da. Jeg vet ikke om du har hørt den historien her før. Jo, jeg tror jeg har fortalt om det lenge siden. Ja.

Men for de som ikke husker det, så hadde jo jeg sett for meg at øyen landet på den nærmeste flyplassen, som er en halvtime unna. Fordi vi hadde snakket om hvor hun skulle bestille blett og sånne ting. Og så sto jeg der, og så begynte vakten å stenge flyplassen. Og så lurte jeg på hvor i alle dager du er. Og så hadde du landet på den andre flyplassen, som er en time unna. Hahaha.

Så da måtte jeg kjøre dit da. Men det var jo fortsatt greit, fordi på den veien så forsvant alle nervene. Alle? Ja, de fleste. Ikke sant? Så bra! Ja, de fleste. I hvert fall de der som jeg hadde lyst til å shotte bort. Ja.

De forsvant. Husker at Oddne sendte meg en melding som var sånn, det går fint, du kan bare få en oppgave av meg mens du venter. Nå kan du finne ut tre ting du har lyst til å gjøre i Lofoten. Hvorfor jeg svarte sånn, nei, nei, nei. Det er din oppgave. Det er din oppgave. Ja, den oppgaven tok jeg.

Det gjorde det virkelig. Herregud, for en lang helg vi hadde. Det var helt fantastisk. Det var det. Nå går vi til neste spørsmål. Ja, det var veldig langt svar. Det var veldig bra svar. Ja, men det var langt svar. Det var langt svar. Det var en, hva skal man si, en betydningsfull... Men vi kan jo bare si det da. At den helgen var sånn, vi visste jo ikke om det kom til å bli bra eller dårlig. Det kunne gå veldig begge veier. 100%. Og så bare ble det sykt bra. Det ble sykt bra. Og that's the start, altså. That's the start of the story. Har dere planer om å flytte sammen i fremtiden?

Det har vi helt klart. Jeg synes at jeg er for overtid nå. Dette er kanskje litt kynisk av meg å si. Nei, men jeg tror ikke det, for de begge er enige. Ja, og jeg synes det er viktig å si det midt oppi alt dette kjærlighet-greien også. Også fordi kanskje vi er litt eldre

enn mange når de finner kjærestene sine. Vi har jo hatt kjærester før begge to, som jeg synes er veldig bra ting. Men det gjør også at man blir litt mer kynisk på å se på dette med sånn, ok, når man går åpenbart, satser vi også inn på hverandre, uten tvil. Men jeg tror ingen av oss er sånn urealistiske romantiske. Skjønner du hva jeg mener? Vi vet at livet kan skje, og vi vet også at det å bo sammen er veldig viktig for å vite...

I hvert fall for meg, da. Og det tror jeg det er for deg også. Ja, ja, ja. Man kan ikke sette noe fasit på forholdet før man har bodd sammen. Nei, og for noen så gjør du det. For noen så er det liksom ikke det to viktige steg. Ja, det er sant. Men for oss, personlig, så må vi det. Ja, så jeg tror vi også begge er liksom giret på... Man kan ha lyst til å liksom bare gønne på, ikke sant? Forlove oss, få barn, og bare kjøre på. Men jeg tror vi har en litt sånn indre stemme begge to, at...

at vi skal ta første steg, og det er å flytte sammen og bo sammen og kjenne på hvordan det er. Fordi vi har faktisk bare hatt avstand hele relasjonen vår. Og jeg tror det klør ganske hardt i fingrene til oss begge. Ja, nå er det på overtid, ass. Nå er det skikkelig på overtid. For meg i hvert fall, som har en biologisk klokke, og som er også tre år eldre enn deg, så er det på overtid...

Hæ? To og et halvt. To og et halvt, ja. Så er det først og fremst på overtid, fordi jeg har så syndssykt lyst til å bo med Odde, og jeg har lyst til å ha han i hverdagen min og dele den hverdagen. Det er noe jeg krever. Og så er det også på overtid, fordi jeg har lyst til å finne ut om det her er it. Og det høres så trist ut når jeg sier at jeg ikke vet det nå. Jo, det tror jeg. 100%. Men jeg har vært igjennom ting før. Jeg kommer ikke til å klare å lande i det. Før vi kjenner hverandre så godt at vi liksom...

det er ikke noe tvil. Og det er ikke fordi jeg tviler nå, det høres så... Nei, men vi er jo helt enige om det. Vi deler akkurat samme. At det er så viktig, da. Ja, ja. Vi vet jo hvor viktig det er. Fordi vi har på en måte vært gjennom tidligere forhold, da. Ja, for jeg har bodd med folk før, og vi vet hvor mye det endrer en relasjon, og hvor mye det liksom...

hvor godt kjent man blir da, som er mulig å gjøre nesten, før man bor sammen. Ja, ja, absolutt. Og jeg var jo veldig obvist om at vi skulle liksom, ikke sant, vi skulle få lov oss nå i mai, og ja, det var den planen for vår relasjon, og det husker jeg da vi kom til januar i år. Så nei, i februar tror jeg det var, for da skulle liksom egentlig Oddne kommet til Oslo og flyttet allerede, men så har liksom forskjellige prosjekter blitt utsatt og sånne ting som gjør det vanskelig, og da måtte jeg ringe Oddne

uten at jeg hadde sagt at han hadde tenkt å frie meg. For jeg var sånn, å nei, du kan ikke frie meg. Han bare hadde ikke tenkt det uansett. Jeg hadde tenkt å ta akkurat samme samtale med deg. Ja, for du følte på det. Det var en forventning til at kanskje vi skulle få lov hos. Ja, egentlig. Men så var det sånn, hvorfor skal vi legge det presset på oss selv? Og da hadde vi jo trodd at vi skulle også ha bodd sammen nesten et halvt år før den tid. Det hadde vært en annen situasjon. Det hadde vært en annen situasjon, men ja.

Jeg tror vi trenger å bo litt sammen først. Ja. Det gjør vi jo, absolutt. Ja, vi gjør det. Så det blir veldig bra. Vi har jo en plan om det. Ja. Og når, det får dere vel bare se da. Ja, det får dere bare se. Men det er veldig på tide i hvert fall. Det er veldig på tide. Hvor mange barn har dere lyst på i fremtiden, om dere vil ha barn? Ja, det har vi jo snakket veldig mye om. Vi har snakket veldig mye om det, ja. Vi vil i hvert fall, altså nå har vi jo begge vært gjennom ting i livet, hvor vi skjønner at det å være alene barn,

Kan være veldig brutalt. Så for vår begge stel, vi har begge vært enige om at i hvert fall to. Fordi det er veldig fint å ha en å lene seg på når livet blir litt hardt, og ting skjer i familier. Er det en foreldre som går bort, så er det veldig fint å ha... Du ikke er alene barn i det, liksom. Ja, eller bli syk. Det er så mye som kan skje, da. Og i mine øyne er jeg i hvert fall veldig glad for å ha hatt to søsken i...

i mitt liv. Ja, jeg er helt enig. Og det er jo det som jeg tror at det er mange enebarn som da kan si at de har hatt fantastisk liv som enebarn, og det tviler jeg ikke på. Absolutt. Og hvis du har masse føtter og kusiner og sånn, og veldig mye nær familie, så hjelper jo det. Ja, ja, 100%. Jeg bare tror at siden vi begge har opplevd, og jeg tror vi er enige om at det å ha hatt søsken da, er noe av det som har bare vært en så utrolig stor glede i livet. Da er det liksom, da har vi jo lyst til å gi det til våre barn også. Mhm.

Og så har jeg lyst på flere barn, for jeg synes det er koselig å ha en liten stor familie. Ja, men jeg trenger maks tre. Jeg har ikke lyst på så veldig mange flere. Ok, da da. Jeg må innrømme at jeg kunne hatt fire, fordi vi er fire i min familie, og jeg hadde hatt lyst til det også. Men jeg har ikke lyst til å være gravid fire ganger. Nei, of, mye jobb. Du må deale med hormonelle meg i ni måneder. Meg i forhold til deg er jo...

Jeg tror det er verdre for deg. Ja, det er sant. Det er sant. Det er sant for meg. Men ja, nei. Så jeg tror liksom de i hvert fall tenker to, og så kanskje tre, men det er på tiden vise. Det er veldig... Jeg tror man skal være igjennom litt fødsler og kjenne på det å ha barn før man sier et nøyktig tall. Ja, jeg tror det. Jeg tror det må vi bare...

Ta litt når du kommer. Så vet man aldri heller hvor mange barn vi kan få. Nei, det er det også. You never know. Nei. Men ja, nei, målet må være at vi klarer to da. Vi går for to. Vi går for to. Ja, ja. Og så får vi se. Og så kanskje tre. Ja. Ja. Tar det in the moment. Åh. Det er ikke alltid man kan planlegge det heller. Plutselig får vi en, og så er neste trilling liksom. Det kan jo skje.

Det kan jo skje. Herregud, da er det fire. Tenk det om vi får en, og så skal vi ha en til, og så blir det trilling. Da er det fire. Da er det fire. Da går det fra familie på tre til familie på seks. Da tror jeg vi må flytte ut av leiligheten din. Ja, da holder vi ikke 22 på en dratt på grunn av noen. Da må vi bygge noen rom og kjøpe en større bil. Da må vi kjøpe en sånn der karavell. Åh, det blir gøy! Vi kan kjøpe den der...

Sånn som denne elektrikeren hadde. Den er dødskul. Den er litt i debuss. Den er fett. Den er fett. Her er det tre spørsmål, Oddne, som er veldig like. De handler om meg. Hva gjør at du vet at øynene er the one? Hva gjorde at Oddne falt for øynene? Oddne, hvordan visste du at øynene var drømmedama? Alle går litt under sammen, da. Det er det jeg mener. Disse tre er liksom like. Men, shit, det er...

Det er en følelse da, at man har aldri følt noe så ekte før på en måte, og at det har følt seg så riktig. Det er en sammensetning av veldig mye, men også på en måte det vi har bygget opp fra start da. Det med all den ærligheten, det at vi på en måte har det så lett og ærlig og åpent i kommunikasjonen mellom oss og forholdet vårt, at

At vi på en måte har veldig samme interesser og samme driv, føler jeg. Alle disse sammensetningene gjør på en måte at jeg føler at jeg er veldig trygg på at du er den jeg vil tilbringe resten av livet mitt med. Det er ikke som om jeg skal ned på kneet. Du kan jo nesten ikke si noe annet da, når du får det spørsmålet her servert med mikrofon i ansiktet. Ja, ja, men det er jo, jeg svarer gledelig på det liksom, for det føler du jo.

Men... Åh, så cheesy. Det er cheesy, altså. Du beklager at dere får så mye cheesy rett inn i øret her. Men det er sjukt, da. Fordi man har jo opplevd forelskelser før og sånne ting, men man på en måte vokser av alle disse tingene. Og så, ja, nå skal jeg ikke sette noe fasit på hvordan ting skal føles, men det har i hvert fall føltes annerledes med deg. Og ekstremt riktig.

Å, herregud, ditt, da. Takk. Det hadde vært jævlig skipt om du ikke følte det samme, da. Ja, det hadde vært jævlig skipt, ass. Ok. Oddne, kan du gi typen min tips når du kommer til å ta store livsbeslutninger, som for eksempel å fri? Oi. Jeg kan jo fortsatt ikke gi noen tips til å måtte fri, men for eksempel å fri. Jeg tror på en måte store beslutninger i livet alltid er skummelt, og så...

Gjelder det hvor mye beslutninger du har tatt tidligere, store ting du har hoppet i? Og friri er jo, da må du føles riktig, først og fremst. Du kan ikke være fri bare fordi du forventer det. Når det gjelder andre store beslutninger, da. Ja, akkurat denne fri er litt vrien, altså. Ja, den er litt vrien. Da må det på en måte alt stemme i forholdet. Det går ikke bare på hand, på en måte. Nei. Men hvis...

hvis alt er bra, og begge sier til hverandre at de skal leve resten av livet sammen, så tror jeg man bare må rett og slett snakke litt om det. Det er ikke skummelt å snakke om fri, man må gjøre det. Det er greit å ha de samme forventningene. Det er greit for meg å vite at øynene ønsker at jeg skal ha fri inn et år. Jeg ønsker ikke det nå, at det var ikke fri inn et år, men hvis jeg hadde liksom... Du skjønner da, at du ønsker hvertfall at jeg skal ha fri, og

Og jeg har spurt Oddne om hva han hadde følt hvis jeg hadde fridt. Ja, jeg vil jo ikke det. Oddne vil jo ikke det, så da kommer ikke jeg til å gjøre det. Nei. Men jeg skjønner også hvis du hadde ønsket at vi skulle gifte oss, og det går 15 år, og jeg ikke frir, så da skulle du fått lov, altså. Å fri? Ja.

Men da hadde det vært noe gærent, tenker jeg. Ja. For meg. Akkurat den der beslutningen å fri, noen tips til å ta den beslutningen, det må jo bare være, jeg vet ikke, du burde ikke fri hvis det ikke føles riktig, og du burde vente til det føles riktig, bare fordi, og så burde du føle på hvis det er sånn, ok, nå er det litt rart at det ikke føles riktig, da burde du kanskje prøve å finne ut av hva det er. Ja, og kanskje han på en måte ikke stresser så mye over det.

Da burde du snakke med han, og få litt fram forventningene om hvordan man ser for seg med giftemål, og om det er det hele tatt er av interesse for han. Ja, det er sykt kjipt hvis man sitter og venter på å bli fritil, og så har den andre i forhold til at bare ingen planer om det. Ja, den er seias. Men andre forventninger, så er det en øvingssak, føler jeg. Man må bare tørre å hoppe litt inn i ting. Enig. Oddne?

Hva tenker du om Neso, fra min kaffeskoldkjæreste som vurderer samme løp? Oi, spennende. Neso er jo da den skolen jeg gikk på for å bli tømrer.

Det var egentlig det eneste og første alternativet jeg kom frem til, når jeg googlet hvordan bli snekker som voksen. Og da kom Neso opp, og så stod det at da måtte man bo... Jeg kan fortelle fra start da. Fordi her er det at Neso er en skole hvor du går tre år, hvis du har videregående fra før.

Og det er et veldig genialt opplegg, for du jobber som lærling, du jobber altså som tømrer hver eneste dag, eller betongfag eller hva enn du går for, men da jobber du i fysisk jobb hver eneste dag, og så har du tre samlinger i året som går over to uker, så en på høsten, en på vinteren og en på våren.

hvor du da blir flydd inn til Svolvær i Lofoten, og bo på hotell, og har på en måte den teoretiske delen da, som du ikke får gjennom jobb. Så du har det intensivt? Ja. For de andre året, to uker? Ja, og det er veldig diggt, det er på en måte et avbrekk fra å stå ute i kulla og regne. Ja, så er det kanskje litt mer pris på å sitte på skolebenken akkurat de to ukene? Ja, og så rekker du på en måte å bli litt lei av å jobbe før det er ny samling igjen da. Ja.

Det er jo et stort spenn av alder der. Det er jo alt fra de som går ut av ungdomsskolen og tar dette her som videregående sin faktisk. Å ha liksom alle fag. Og så er det de som er alt fra 20 år til 40 år liksom. Som også er i disse klassene og

tar de kun de tømrefagene de trengte da. Så jeg hadde jo veldig chill uker når jeg var der. Jeg hadde jo liksom kun tømrefagene. Åja, mens mange av de andre hadde hele opplegget liksom. Ja, de hadde fulle dager. Shit, så sykt digg for deg. Ja, det var veldig digg for meg. Det skal sies. Ja, anbefaler du det da? Jeg anbefaler det veldig. 100%. Jeg synes det er et veldig bra opplegg for å bli tømrer. Veldig bra måte å gjøre det på. Og

Jeg har ingenting negativt å si om det. Det er bare positivt. Det funker. Det funker skikkelig bra. Herkesen, nice. Så da vet kaffeskål-kjæresten det. Ja, anbefales. Vi har faktisk fått så mange spørsmål av dere at vi lager en del 2. Oi. Så nå gir vi oss med del 1, og så kommer del 2 neste gang vi slitter episode. Alright. Kaffeskål. Kaffeskål. Kaffeskål.

Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!

Jeg er Charissa, og mine anbefalinger til alle entreprenører starter med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen.