Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. Per Ivar er programleder i dag, og vi har med oss Anders Storbrotten i Pulse Reads. Velkommen til oss, og flott at du kunne ta deg tida til å komme hit. Du er midt oppe i en veldig travl uke, skjønner jeg. Absolutt. Vi skal jo lansere, så vi har jobbet hardt over lang tid for å få komme dit her i dag.
Før vi går i gang vil vi takke Fintech Factory, ukens sponsor. Har du en idé innenfor fintech eller insurtech, så kan du nå bli med på et av Nordens mest spennende akseleratorprogrammer. Der får du møte ledende banker, forsikringsselskaper, du får tilgang på dyktige mentorer, og ikke minst investeringer fra fintech angels i løpet av disse 12-ukende programmevarer. Søknadsfristen til fintech factory og insurtech factory er 15. februar, så her er det bare tiden av veien.
Anders, hva er Pulse Reads 30 sekunderspitsen? Pulse Reads er Facebook for bøker med delingsøkonomi. Vi ønsker å dele opp verdikjeden og belønne de som faktisk bidrar med å løfte fram litteraturen. Så hver enkelt som er på Pulse Reads, de har egentlig sin egen bokhandel. Kan du si litt mer om hvordan det funker? Ja, du har jo
så jeg får deg en Facebook fullt med forfattere, kritikere, bloggere, venner som har leselister, som har anbefalinger, som skriver reviews, og du har muligheten til å vise det fram, og de som da finner inspirasjon der, og kan da kjøpe den boken, enten det er et papirbok, e-bok eller lydbok,
og da få betalt for det. Men det spesielle her er at du har klart å få tilgang til stort sett alle bøker i hele verden, eller hele Norge i hvert fall? Ja, vi har et kjempestort katalog. I Norge har vi alt. Det har vi i Sverige og Danmark og Finland, og så jobber vi med de store internasjonale husene som Penguin og Random House, og det er flere store kontrakter på vei inn nå.
Men hvorfor er dette en bedre måte å gjøre det på enn å gå og handle hos Nordlie eller ta av med sin e-bokhandel, eller gå og handle seg en fysisk bok da? Ja, nå selger vi både fysiske bøker og e-bøker, men det er jo sånn at de fleste av oss liker å handle basert på anbefalinger. Så det vi prøver, eller det vi gjør, det er jo å etablere word of mouth som en valuta.
De som i dag bruker mye tid på å snakke om bøker, anbefale bøker, men ikke har noe betalt for det, skal ha en lavfriksjon, lavterskel plattform å knytte seg opp mot, og så jobbe mot sine kundegrupper. Da får du en mye bedre distribusjonskanal, i stedet for bare bestselgere. Men hvem er en typisk bruker?
Ja, alle som er glad i å lese bøker vil jo bruke den for å finne inspirasjon. Og så har de jo alle profesjonelle aktører som bloggere, kritikere, forfattere, som har mulighet til å kapitalisere på bøker.
den jobben de gjør med å fremme boken og distribusjonen av det. Men hvordan får dere inn de brukerne? Hvordan verver dere? Ja, det er jo da opp til alle som er der. Bloggere har jo mange followers. Aviser har mange abonnenter.
Og de har nå muligheten til å nå ut i disse med et sånt produkt for å tjene penger den veien. Men du skal lansere det denne uka, eller hvordan er det? Ja, det kommer... Det er ute, men vi har ikke kommunisert det i media enda, og det gjør vi neste uke. Så skifter for et lite skup her. Veldig bra. Hvordan er interessene da? Veldig høy. Vi har jobbet... Vi trodde vi skulle være ute for et år siden, men vi har måttet kjøre en del slalom og har nå kommet til de alle portene utenfor.
og er i mål med et veldig godt produkt som vi har fått god tilbakemelding på. Men hvorfor er det akkurat Anders Stobrotten fra Oslo som setter i gang dette her? Ja, jeg har jo en lang bakfartstid i dette med bøker. Vi har en tjeneste ute som heter e-reads, som er strømming av bøker. Og vi håpet de skulle være under cutting edge og tilby...
Leserne er en spot å være for bøker, men det har vist seg å være ekstremt vanskelig på grunn av bransjedynamikken. Så vi har i stedet for å være under cutting edge, vært under bleeding edge. Men det har ikke vært forjeves, for vi har jo da tillært oss veldig mye kunnskap om hvordan bransjen fungerer, hva som er viktig i de ulike delene av verdikjeden. Derfor tror vi at det produktet vi kommer opp med nå er noe som er veldig tilpasset og passer alle.
Men hvorfor bøker, og hvorfor ikke noe helt annet? Først og fremst er jeg veldig glad i bøker. Jeg leser mye. Og jeg har vel lagd denne tjenesten også fordi at jeg liker, jeg hadde et behov, hvordan skal jeg finne nye bøker, hvordan skal jeg få lese mer og bedre, mer relevant, for en bok er til oss alt en 5-10 timers investering. Og da vil jeg at de timene skal være vel anvendte. Og da vil jeg heller kjøpe fra folk som jeg stoler på.
og derfor så det denne tjenesten. Men jeg er jo ingeniør og har jobbet globalt med media og teknologi og telekomstselskaper i 15 år, så for meg så er det jo en konvergens her, og jeg ser at denne konvergensen går bare noe fortere og fortere og fortere.
Så derfor tror jeg også timingen med en sånn type tjeneste er helt perfekt. Så det er morsomt fra en skaperperspektiv, interesse for bøker, men også det å utfordre etablerte bransjer. Det er kult. Men var du en sånn liten knått som leste i første bok da du var fire og sånn? Jeg har hatt et sånt av-og-på-forhold til bøker. Det var vel femserien og Hardy U-Gutta som jeg har vel lest alle.
Og så var det opphold når man gikk på skolen, og så har man kommet tilbake igjen med stor kraft. Hva slags bøker leser du, og hvilke bøker er det du anbefaler? Jeg er jo... Jeg leser jo lite skjønnlitteratur. Jeg er glad i å lære nye ting. Så jeg leser alt. Det har vært veldig mye start-up og...
og hva som skjer i industrien. Jeg har et stort politisk engasjement, jeg har en bakgrunn i bank i London og New York, så jeg synes økonomi og finansmarkedene er ekstremt interessante. Så jeg leser mye det, og så gjør jeg meg noe krimi påsken og sånt. Det er jo sikkert noen av de som hører på dette her nå som husker en del saker om deg i dagens næringsliv. Ja, det er jo det. Det har jo vært...
Jeg husker når jeg satt i gang, det er jo seks år siden, så sa folk at det må jo være gæren som byr deg inn i bokbransjen. Så jeg var vel blåøyd og naiv, og trodde at det var et helt åpenbart behov for å rasjonalisere og effektivisere denne bransjen og gjøre den mye bedre. Men det strittet imot i alle fall.
På alle kanter. Jeg brukte 18 måneder på å få den første boken på plattformen. Et startup skal ikke bruke 18 måneder for å få en e-bok eller en lydbok inn. Så det var veldig vanskelig. Og det er klart at etter hvert så skjønte man at det var noen agendaer her som
Som ikke ønsket, ønsket oss velkommen i det helt tatt. Så vi ble holdt litt for nær og lovord om at vi skulle få bøker, og når vi først fikk bøker, så fikk vi bare noe, og så var det andre som falt fra, og så kom vilkårene som var alt for dårlige til å tjene noe som helst penger på å selge disse bøkene. Det var veldig utfordrende. Det er jo en veldig konservativ bransje, det har ikke vært noe disruption siden Gutenberg og Kindle kom på banen. Men hva er det med bokbransjen som gjør at det er på den måten?
Det er jo en stor bransje. Jeg skal ikke glemme det. Folk tror at bokbransjen er en liten bransje, men det er jo i Norge omsettes det bare på skjønnlitteratur for 5,5 milliarder kroner i året. Så det er en betydelig, betydelig business. På verdensbasis er det bare film som er større. Så det er jo etablerte systemer som har fungert veldig, veldig bra i veldig mange år, har vært veldig beskyttet, og i Norge er vi også...
Når jeg flyttet hjem her etter 15 år i utlandet, så skjønte jeg at dette er en bransje som nyter veldig mye privilegier. Det har ikke vært noe opprop mot det heller. Vi har høye bokpriser, vi har rigide systemer. Så endring, de har ingen intensiv for å endre. Hvorfor har de ikke det? Fordi de tjener veldig godt der de er i dag. De får jo holde på helt uforstyrret. De er i bokhandlene. Ja, det har vært vertikal integrasjon, ikke sant? Så da...
Så har du standardtallet med forfatterne, så du kjemper mot dem på en litt annen måte. Og du kontrollerer de store bokhandelskjedene. Og du kontrollerer distribusjonssentralen og bokdatabasen og sånne ting. Så det er et system som er veldig rigid. Og fungerer veldig bra for de som har det privilegiet å eie det. Så det å utfordre det er fryktelig vanskelig.
Men mener du at bordbransjen går mot et sånt Kodak-moment, eller møter det samme som plattebransjen møter? Eller hva skjer? Vi trodde jo det, at e-boka skulle komme, og det ble self-publishing og alt sånt nå. Det inkluderte meg selv. Men jeg tror heller på at den digitale revolusjonen, den vil handle mer om det vi gjør nå på Pølstryd, som måten vi distribuerer innhold på. Men papirboka kommer til å bestå lenge.
Den vokser jo også. Jeg tror ikke vi har noe Kodak Moment på selve formatet, overraskende nok. Ikke de neste ti årene, tror jeg. Men jeg tror måten det blir kjøpt på, og hva som blir kjøpt, og hvordan det produseres, der er det nok mye som kommer til å skje, og der vil vi spille en rolle også. Hvorfor skal du lykkes i dag, når du gikk på trynet for seks år siden? Eh...
Den reisen vi har gjort med e-reads, den var som sagt på strømming, som var et litt nytt format. Det var ikke rettighet på plass og sånne ting. Men nå handler det om stykksalg. Og da har vi ikke de samme... Da har vi litt beskyttelse vi også. Så da kan vi... Da får vi leveranse på bøker på vanlige vilkår. Så da er vi ikke... Da prøver vi ikke å gjøre noe cutting edge. Vi selger bøker, men vi bare lar brukerne våre selge bøkene sammen med oss.
Nå har vi bøker i katalogen som vi kan selge, det hadde vi ikke før. Hva gjorde det med deg den e-readstiden? Hvordan er det å møte den veggen og måtte vente 18 måneder på å få inn den første boka og bare få de bøkene i hevn til gyllene? Da må man jo svare i livs av den man er. Jeg tror alle entreprenører, vi er litt naive og tror veldig på vår egen visjon og sånne ting, så i starten får man ikke det helt med seg.
Man går ut av en møte og tenker at den er satt. Nå er dette forlaget på plass og ikke noe problem. Så viser det seg at det ene uka går, og så går det en måned, og så går det et halvår, og så går det et år, og så har vi fortsatt ikke disse bøkene inne i tjenesten. Da mister man litt mot det. Men jeg tror hadde man vært rasjonell, så hadde man lagt det opp for lenge siden. Det der var et nei.
Men entreprenører, vi har vel tendens til å gå fem miler to ganger. Først for å varme opp, og så skal vi gå den skikkelig. Så jeg håper vel at Eurids er den oppvarmingen på fem miler, slik at når jeg nå endelig har fått med meg skia og nyglida, så er jeg veldig godt forberedt nå. Men du har forberedt deg en stund frem mot dette her. Disse 15 årene du hadde i utlandet, hva gjorde du i utlandet?
Jeg gikk jo først i Trondheim på NTH, på Indøk, telekommunikasjon. Det er en sånn linje som kombinerer business og teknologi. Så tok jeg utveksling til KTH i Stockholm og skrev diplomen min der. Det var i Kista, og det var i slutt av 90-tallet, hvor det var ekstrem booming innenfor dette. Da trodde jeg at jeg skulle begynne å jobbe for et av IT-selskapene i NTH.
I Kista. Men så begynte sånne McKinsey'er og BCG'er og Inge. Og så plutselig så kom det noen investmentbanker. Så jeg var på en presentasjon der på Stockholm School of Economics. Og begynte intervjuer med det. Og plutselig så hadde jeg gjort en del intervjuer og ble sendt til London for flere intervjuer. Og fikk min første jobb i London på JP Morgan. Å jobbe da spesifikt med teknologi, media og telekomstelskaper var jo alt. Fusjoner og oppkjøp.
kapitaliseringer og sånne ting. Så da fikk jeg jo liksom være med i den strategiske dialogen som de store selskapene i verden hadde, innenfor dette temaet. Og så gikk jeg videre til samme avdelingen på Goldman Sachs. Jeg er jo en entreprenør som type, så jeg hoppet av det, og så startet vi et meglerhus, en rådgivningselskap, som heter Astrup Storbrotten & Partners, som nå etter hvert ble kjøpt opp av Jenskilda da.
Så jeg har den trangen på å skape. Og da var det, hva skal du drive med da? Da må du drive med noe du synes er gøy. Noe du tror at du, du må kunne drømme opp et bilde, en visjon. Og se det som, ok, her er behov, her har du kompetanse i form av hva man skal lage, og hvordan man skal gjøre det, og hvilke man skal snakke om. Og så gjorde man det. Så jeg har et veldig bra globalt nettverk, og god forståelse av hva prioriteringene til
de største medieselskapene i verden og teknologiselskapene. Så det er jo veldig gøy. Er det noe spesifikt du vil trekke frem fra den tiden i JP Morgan og Goldman Sachs? Som du lærte? Ja, du lærer hvor mye du kan, hvor hardt du kan jobbe. Du har ingen venner når du kommer dit, du er helt fersk, og du blir skolert skikkelig. Så du får, du blir kastet på dypt vann, og klarer ikke å svømme, så blir du borte da.
Men jeg har jo vært med på prosjekter i Saudi-Arabia, Sør-Afrika. Jeg bodde der et år på et prosjekt på børsjon til helkomst av Afrika. Men det å bli en internasjonal citizen, som jeg kaller det, at du får et globalt perspektiv. Du lærer mye om deg selv, fordi her hjemme så er det sånn echo chamber når du vokser opp i
alle er orienteringsløper og langesløper og sånne ting og alle forbinder deg, forknytter deg med akkurat det da når du kommer til JP eller Goldman og snakker om det så skjønner de ikke helt hva det er for noe og da tenker de at du skal toppe det og snakke om håndball og så sier de ja, ja, ja, du mener basketball så du har liksom ingen av de tradisjonelle rammene rundt deg da som definerer deg, så du må på en måte definere deg selv på nytt, og det er veldig kult hva slags type var du i de bankene? hvordan definerte du deg selv?
Det som er fint ved disse stedene er at det er jo andre som hele tiden hvert halvår skal renke deg, så de kommer jo med innspill om hva du er god på og hva du er dårlig på. Jeg har jo alltid vært en kreativ kar, så skulle man ha noen kreative løsninger og kreative presentasjoner, så var det greit å ha meg på lag. Jeg tror det var en av mine styrker, at jeg klarte å sette ting i perspektiv og forenkle ting.
Det er nok kanskje også bra med hensyn på å være sivilingeniør i bonden, at du løser problemer fort og enkelt. Så jeg var nok en sånn person. Vi skandinavier har vår egen aksang og måtte være på, så vi er jo alle typer. Men er det veldig direkte, denne rankingen? Fikk du noen i trynet også?
Ja, hva man kan forbedre seg på, ja, selvfølgelig. Men det som er viktig er at du må plukke vekk de da. Så hvis du sitter der år etter år og har de samme punktene, så blir det ikke år etter år du sitter der. Da er du ut av den stolen. Hvordan jobber du for å få i land en børsnotering i Sør-Afrika? Og så er det jo sånn at du er en del av et team på banken som gjør at du blir...
satt på der, for at du har en viss kompetanse eller du har en viss modenhet til å gjøre ting. Men da var jeg the bag carrier og the donkey som holdt orden på alle tallene. Og amerikanske, du kan tenke deg hvordan det er å rapportere til amerikanske investorer, da skal du ha kontroll på ting. Og der er det jo en liten anekdote fra Sør-Afrika hvor ingen tall var konsistente, det var jo alltid antall kunder. Og så sitter jeg der i pretoria og så sier de at
Jeg spør hva det er for noe. Hvorfor går det opp og ned, disse to millioner kunder her og halv millioner her og sånt nå? Så sier han at, Anders, du må vite en ting, at vi har folk som graver opp linjene våre for å selge kopper på svarte børsen. Så sier han, da har jeg et problem, for da vet jeg heller ikke helt hva vi skal selge til investorene. Men det å jobbe i disse bankene, man har jo en sånn myte, eller om det er sannhet eller hva det er for noe, at det er ekstremt hardt arbeid. Det er...
lange dager og kvelder og ofte netter. Og helger. Og ferier. Hvordan var det for deg? Det var det da, det var mangel på søvn stort sett. Men jeg gikk det med litt rande, jeg var jo en topperutøver før jeg kom dit. Så for meg er det all or nothing. Det er kanskje noe av det som definerer meg, at jeg gjør ingenting halveis. Så selv om det var fryktelig hardt og sånt nå, så var jeg litt vant til det fra å være både sommer- og vinterutøver.
Jeg tror det er veldig sunt. Det er litt sånn som alle burde vært i militæret og kjøpte kurskolen for å få vasket seg bak øra og blitt litt sånn vokst opp da. Jeg tror det har veldig gått av en kortere periode, da sier jeg to-tre år da, og bare jobbe så mye du kan, og være på så mange prosjekter som du bare kan, slik at du får kunnskap. Du begynner å sette inn system, og du må
De bare hiver prosjekter i hodet på deg og kommer med requests, og da må du på en måte bli flink til å organisere det. Hvis du ikke klarer å organisere det, så er det ikke det du gjorde forrige uke. Og når du gjør noe, så kan du forberede neste steg. Så jeg tror de av oss som lykkes der, det er jo de som klarer det. Å være effektive. Å overleve på den måten. Det er klart at hvis det der blir for mange år, så er det jo ikke bra.
Men det blir jo bedre etter hvert, for da får du liksom, da skal du begynne å delegere til disse her på benken og sånt nå. Det blir bedre, men det er mye jobb. Men du var en av landets beste orienteringsløpere og også langrennsløpere før du dro ned dit. Og det var på en måte, det hjalp deg til å tåle den trøkken som etter deg. Ja, jeg tror det. Jeg tror, nå kom vi på en bok som heter Malcolm Gladwell som handler om outliers.
Jeg er jo født sent på året også, og så er jeg jo ikke, jeg ruver jo ikke terrenget. Så jeg følte at jeg fikk ganske mye banket på fotballbaden, som liten lilleputt på Bøler og senere Nordstrand. Men du lærer av krigen da, og kjempe. Og så fikk jeg et gjennombrud, jeg var litt sen i utvekslingen, og da vi alle fikk gått inn i puberteten, så fikk jeg betalt for den fandnevoldskheten jeg hadde hatt tidligere da.
Og det tror jeg har preget meg, det preger meg egentlig i dag også. Jeg gir meg ikke uten en kamp da, og det ser du kanskje hvilken industri jeg har valgt også, at jeg fortsatt holder på å tro på dette her. Så det definerer meg noe litt for andre, så det har hjulpet meg veldig. Men hvis du ser på grunndagene rundt deg, det er vel ikke alle som er sånn? Mangler vi på en måte det ståpågene, eller den ståpåerfaringen som du opparbeidet deg gjennom tiden utlandet?
Det er et kjempegodt spørsmål, det er vanskelig for meg å svare på det. Det finnes mye imponerende mennesker med ståpåvilje. Vi sitter jo i Startup Lab, der er det mye bra, og vi leser jo, og dere gjør en fin rolle med å løfte fram ulike selskaper, så der tror jeg det er bra å ståpåvilje.
Jeg tror ikke det er noe dårligere enn noen andre land, men jeg tror vi har forutsetningene litt mot oss her oppe. Det er en del ting som mangler, som jeg er glad som er på agenda nå. Norge har jo så mye dårlig track record hva gjelder unicorns enn Sverige. Så man kan jo stille seg spørsmålet hvorfor det er det fordi vi ikke har flinke nok entreprenører, eller er det fordi vi ikke har flinke nok venture capitalists som tør å ta bettsa?
Nå føler jeg at vi henger litt i bro mellom de store finansieringsrundene og de små. Det er ikke noe kapital på 5-10-15 millioner kroner som kanskje hadde vært nødvendig for å bringe oss opp til de store series A-rundene. Der sier jeg at de utfordrer egentlig
til å gå litt ned i modenhet på selskapene og tilføre dem skikkelig. Vi kan se om vi finner en håndfull 5-10 selskaper som faktisk kommer gjennom denne glass ceilingen, og som kan gå og hente en series A i 40-60 millioner kroner.
innkort. Men problemet nå er at det blir ikke tilført nok ressurser. Så vi må jobbe litt. Det kanskje krever enda mer innsats fra vår side. På hvilken måte da? Du må snu på penger hele tiden. Du kan ikke ansette folk. Du kan ikke skalere fort nok. Nå går utviklingen så råkjapt at jeg tror løser vi ikke det, så er det mye business som vi går glipp av i Norge.
Fordi vi ikke klarer å akselerere fort nok. Så hvis jeg har en god idé da, som jeg har nå, og jeg ikke klarer å skalere den fort på neste 12 måneder, så kommer en svenske som begynte i går og er forbi meg, fordi han fikk tilført nok penger og kunne hente de rette menneskene. Dette er mennesker. Altså, alle disse businessene vi skal skalere nå, det handler jo om mennesker. Flinke mennesker. Dedikerte mennesker.
Men er det noe kulturelt med Norge altså, med norske venturekapitalister, at de ikke tør å gå inn i startups? Det er et spørsmål til dem da. Vi har jo ikke en tradisjon, vi har ikke en lang kapitalmarkeds tradisjon i Norge i forhold til andre land. Vi har veldig mye sid, og så er vi de statlige selskapene på toppen, og så er det noen veldig viktige entreprenører innimellom på Vestlandet og sånt nå, og så er det veldig scattered.
rundt der. Mens i Sverige så har du en mye bedre sånn, det er mange entreprenører som har vært framgangsrike som går tilbake og øser av sin kunnskap, investerer litt penger. Det er ikke så farlig om de taper penger eller sånne ting. Også er det en stor selskap, svensken har også veldig mange selskaper av ulike størrelser innenfor alle bransjer som også kan være med å kjøpe ut. Det er ikke sånn at en venture-captist må få tilbake penger.
Men hvis han ikke vet hva exiten er, og du kan ikke satse på en børsintroduksjon heller, det er veldig få som kommer dit. Så det må kjøpes opp for at vi skal få en exit, og det er ikke nok tagere av det. Så vi har en skikkelig høna-egge-problematikk her. Men jeg tror det er et halvt år i hvert fall, siden vi snakket sammen sist. Og da gikk det også med denne babyen i magen at du skulle lansere
Hvordan er det å gå i en sånn periode og vente på at man skal lansere noe, og så ser man at verden bare raser og går i dette tempoet som den gjør? Forferdelig. Jeg tror folk ser frem mot fredager. Fredag er den verste dagen i en sånn situasjon.
Fordi da er det, selv om folk er dedikerte og ønsker å komme i mål, så er det helg. Og det er veldig mange som kunne vært med på å flytte brikkene fremover, som da blir borte i 48-72 timer. Så det har vært, det har ikke vært, jeg har ikke følt på helgekosen på samme måte som om jeg hadde vært lansert når vi snakket hverandre første gangen. Det er en håpløs følelse. For du vil så gjerne.
Så jeg har hatt dette i hodet. Det vi leverer nå, det har jeg egentlig tenkt på i fem år. Det er de siste to årene det virkelig har skutt fart. For det var ikke mulig å gjennomføre før. Men nå er det det. Hva er strategien nå fremover for å kunne få det tempo du trenger innen 12 måneder? Det er jo å sørge for å gjøre det enkelt for folk å ta tjenesten i bruk, og gjøre den kjent, og høre på folk slik at de får nytteverdi.
Og så er det jo, vi er åpne for å ansette folk. Så de som skjønner hva vi driver med og sånt noe, de vil jo gjerne komme i kontakt med. Men det er jo litt sånn at denne forretningsmodellen som Iber har, Airbnb har og det vi har, det er jo at du er veldig avhengig av communityen. Jeg er også medlem på denne Strava-appen. Hvor viktig det er at folk synes det er kult å komme inn dit og bidra.
Så vi ser på oss som en litt sånn ansatt, så de menneskene vi ser etter, behøver nødvendigvis ikke å begynne å jobbe for oss som en tradisjonell jobb, men ta tjenesten i bruk og skape sin egen arbeidsplass. Det er jo det vi egentlig håper på. Og hvordan de ønsker å bruke tjenesten, det skal vi bare backe dem på. Så vi ønsker å skalere gjennom på den måten der, at folk ser nyttverdien og sprer det i sine nettverk.
Men er det en svenske eller en brite eller et eller annet der ute som du er redd for at skal komme, faktisk? Er det konkurrenter til det du gjør nå? Ja, det er jeg redd og redd. Jeg tror dette her er den største nyvinningen innenfor min bransje siden Amazon, Kindle. Det er ikke noe tvil om, mot noe vi gjør dette på. Og de har sikkert sine planer de også. Men den er veldig disruptiv og...
De sliter med sine ting, med fake reviews og kjøpte ratings og sånt. Det er ikke mulig å gjøre hos oss. Her får du et rent produkt. Du velger selv hvem du ønsker å bli influenset av, hvem du ønsker å kommunisere med. Du er i kontroll. Det har privacy, det har community, det har verktøy som gjør at det er veldig interessant. Jeg er vel sånn at gjør vi det riktig nå, så kan vi skalere opp og være den som utfordrer Amazon.
og disse andre store. Men jeg går med litt drømmer om å bruke denne teknologien også i andre bransjer også. Så det går beyond books altså. På hvilke måter? Hva slags bransjer? Det hadde jeg ikke tenkt å si så mye om akkurat her i dag. Shampoo? Shampoo, ja. Jeg har langt hår, så jeg behøver mye av det. Det kan kanskje bli om en anbefaling. Men nei, det er
Jeg tror vi er i en fase i historien hvor i gamle dager så hadde man popshops, og så kom industrielle revolusjoner, skapte kjeder, så kom internett, og så har det faktisk vist seg at de store selskapene, de har blitt store på grunn av communityen sin.
Og så synes jeg de er fantastisk dårlige på å dele den økonomiske gevinsten tilbake til brukerne sine. Den er vel egentlig totalt fraverdende, jeg inviterer deg til å kommentere på det. Men jeg ser på det som at de beholder alle penger selv. Og teknologien nå har kommet så langt, blitt så brukervennlig,
at dette kan pulveriseres. Så jeg ser for meg veldig mange bransjer hvor jeg ønsker å gjøre noe tilsvarende, og sørge for at vi går tilbake til mom-and-pop-shops. Og det er jo vel mange av oss, uten å være en hipster, som ønsker uavhengig og independent labels og brands til å vokse. Ok, hvis du ikke frykter konkurrentene, frykter du ikke bransjen hvis de ser at ja, nå kommer storbrotten igjen med et opplegg, at de bare går inn med en full bredside?
Jeg aner ikke hvordan de reflekterer rundt dette, og det er ikke så veldig viktig for meg heller. Vi er stolte av hva vi har lagd, og brukerne liker det. Verden er stor, og det er veldig mange som vi snakker med utenfor disse norske grenser, som ønsker oss vel og synes dette er dritspennende. Så jeg er ikke noe redd for det, i det hele tatt.
Det jeg er redd for er at vi ikke klarer å lytte godt nok til brukerne og ta de tilbakemeldingene og sortere ut de slik at vi lager produkter for dem egentlig. Dette er mer enn bare å kjøpe en bok. Det er alltid diskusjoner, kontakt med hverandre, anbefale og etter hvert også kanskje publisere selv til sine followers. Men hvordan samarbeider du med forlagene slik som det er i dag? Forlagene ønsker distribusjon.
Problemet er at de som da eier egne bokhandlere, de ønsker jo ikke at det skal omsettes bøker utenfor sine egne bokhandlere, for da blir det som å tappe blod ut av blodvåren sin. Så de ønsker den økonomien til å være silo-fast. Men de fleste forlag i verden eier ikke bokhandlere. Penguin Random House eier ikke en bokhandel.
Det burde at de gjør noen greier, men det er ikke deres kjernstrategi. Men er du nødt til å lykkes i Norge for å lykkes ute? Nei, overhovedet ikke. Nei, nei, nei. Men det er bare at jeg har jo valgt å flytte hjem til Norge av naturårsaker. Så det er jo hyggelig om jeg kunne også få lov til å bidra her på Bergo. Men det er jo vanskelig å bli profet i eget hjemland. Hva tenker forfatterne om dette? De som du har vært i kontakt med?
De synes det er ekstremt spennende, og grunnen til det er ganske enkel. Det ene er at dette er en distribusjonskanal, ikke bare bestselgere. Det blir en breddedistribusjonskanal. Vi kan få fram nisjene. Hvis du er interessert i produksjon av et eller annet, så finnes det bøker der, og da kan du følge de menneskene som er gode på det, og du får denne boken med ett tastetrykk. Enkelt. Det er det ene.
Og så er det det økonomiske aspektet av det. De har jo, altså musikere, de tjener jo penger på åle konserter. Går du på noen forfatterkonserter for å høre på noen bokbad? Som regel må vel forfatteren betale for dette bokbadet omtrent. Inge Rambjørnsen hadde begynt å reise rundt og lese opp bøkene sine. Ja, og det er jo en kul inntektskilde. Men det er få av de. Men hvor mange ganger får ikke du, jeg vet ikke hvor mye bøker du leser, men jeg får veldig mye spørsmål
Hva er det du leser? Hva skal du ta med deg i sommer? Og jeg har jo aldri hatt noe verktøy for å si, du kan gå inn på leselista mi her, så kan du kjøpe den der. Der ser du det jeg skal lese i sommer, eller jord eller påsk, eller hva som helst. Og da har jeg liksom vel tippet at, eller jeg vet at mange forfatter blir spurt om det. Så de har jo nå mulighet til å tjene penger også på salg av bøker som ikke de har skrevet selv, men som de har lest for å få informasjon, eller de har noen formeninger om dit og datt. Så det blir deres konsert her igjen da. Hva er køtten man får da?
som reviewer eller follower eller hva det måtte være? Ja, vi har ikke gått offentlig ut med det, så det forhandler vi på case-by-case basis, men vi har ulike nivåer, så vi ønsker at jo mer aktivitet du gjør, jo mer visibilitet får du i form av poengsystem, og så har du bra med poeng, så vil du også få en større kutt av salget.
Så det henger sammen. Vi ønsker å belønne de som faktisk gjør noe i innsats. Men kan Maria fra Gryneløkka flytte til Finnskogen og leve av å være på der? Ja, absolutt. Det er jo en av det er mange drømmer altså, men det er jo en av det å sørge for at de som faktisk i dag har et talent her og har tiden virkelig skal få alle muligheter til å gjøre det.
Men i dette samarbeidet med de store selskapene, så har jo du opplevd både ene og andre. Kan du gå litt nærmere inn på hva du har opplevd, og hvilke erfaringer du har med samarbeid med store selskaper, eller etablerte selskaper? Ja, de har jo et helt annet speedometer og oppfattelse av tid og prosess, og hvem som hadde ideen. Hvis vi tar det først, at dette med fart, når jeg er gründer, så er alle gründere, vi er underkapitaliserte, så å si uten unntak.
Så det å gå fra en innledende samtale til å komme frem til noe, vi vil gjerne ha svar samme dag vi. Vi er klare for å sette langs en steg umiddelbart, men det skal evalueres, og det skal snakkes og sånt, og så det tar jo fryktelig lang tid. Og ofte så blir man litt ivrig på ideen, for man får lov til å prate med et stort selskap om distribusjon for å skalere, og så går den ene uka, og den ene måden, og så går det et kvartal, og så går det et halvår, og så går det et år, og så har man liksom ikke kommet noen sted før man eventuelt
finner ut at, oi, nå lanserer de sin egen tjeneste. Man får ikke lov til å være med på det kalaset. Og der har jeg tre konkrete eksempler fra det andre prosjektet, hvor det har skjedd, absolutt. Nå skjer også utviklingen så raskt at jeg tror, og det har blitt litt søkelys på dette her fra dere og andre journalister, at dette er problemområdet. Så nå er liksom...
startup lab har jo en code of conduct, ikke sant? Hvor de selskapene som kommer inn der for å treffe grunner, for å komme i kontakt med gode ideer, de blir bedt om oppførelse. Dere har et ansvar. Vi setter grunnerne i sentrum, og dere kan ikke... Hvis dere har et eget produkt som dere skal ha tenkt å gå ut med, så må dere si fra det. Hvis det melder seg et sånt, oi, dette burde vi gjøre selv, så må man kommunisere det før man har brukt for mye tid for en håpfull grunnergruppe. Men har...
Har de episodene du har opplevd med Corpys, har det hindret deg å utvikle businessen din? Ja, uten tvil. Det har forsinket oss veldig mye. Det har også gjort at vi har fått mindre tilgang til kapital, fordi mye av disse her avtalene hadde jo gitt oss større muligheter til å hente mer kapital og vokse raskere. Absolutt. Og motivasjon også. Litt til medarbeidere og sånt. Ja,
Vi kom jo ikke dit vi hadde håpet når vi startet. Så det er jo en motivasjonsfaktor også. Men er det vond vilje fra de menneskene som jobber i selskapene, eller hva er det som foregår? Det er et kjempegodt spørsmål. Jeg tror det er like mange svar som det er mennesker. Jeg tror ikke folk helt tenker litt over det. Jeg tror folk i store selskaper ikke helt skjønner hva som er at stake for en grunner. Men så er det jo andre som ønsker å vise frem et epple til frøken, og gå til toppsjefen med «Åh ja, han kjemper i det!»
Hør her liksom, å få betalt den veien der da, å få kredd den veien der, ved å rappe. Men jeg tror nok dette her er ferdig med å gå litt over. Og det var litt av det jeg var inne på i stedet med fart. Hvis du virkelig skal være så sent rektig og snakke med meg i ni måneder da, hvis man har bortdannet og kanskje skal få til noe sånt nå,
og så ta det in-house, og så bruke 10, altså det jeg kunne gjort for 5 millioner kroner, det må de bruke 50 millioner kroner på, og bruke to år ekstra. Ja, men da har han svensken kommet forbi han med funding fra Norsund og er i mål, ikke sant? Så jeg tror nå er det viktig at disse selskapene, disse corporatene, de sjekker speedometret sitt, og sier vi er nødt til
å jobbe like raskt som grunnerne. Og da er det kanskje bedre at vi i stedet for å bygge vår egen lille kloss som skal kanskje forsterke vårt eksisterende marked i Norge, at vi backer Anders og andre selskaper som skal gå internasjonalt, og så får vi en 10% stake der, og så får vi verten på en reise som kan bli en unicorn. Apropos finansiering, hva er dine finansieringshilder? Jeg har vært heldig at jeg har vært ute en vinternatt før, og tjent litt penger selv.
Og så har jeg et godt nettverk, og jeg er jo med og hjelper andre selskaper etter kapital, så det er ikke et fremmedt område for meg. Så jeg har reist en del kapital til tidligere selskaper, og så fikk vi også penger fra Telenor og Samsung tidligere for å utvikle tjenesten og markedsføre.
Den hoveddelen av pengene går fra egen lomme? Ja. Hvordan er det å brenne penger fra egen lomme for å bygge et selskap? Oi. Jeg vil jo prate med alle personlighetene mine, så er det nok et forskjellig svar for alle de. Det er jo kjempegøy å ha midler til å skape noe. Å ha den friheten til å tenke klart, og vet du hva? Dette koster sånn, ok, da putter jeg det på bålet. Forhåpentligvis så brenner det ikke opp, men det skaper noe.
Det er klart at når du blir utsatt for forsinkelser og motarbeidelser og sånne ting som du ikke får ut, så begynner du å si, oi, det der kostet en million kroner ekstra enn det jeg hadde håpet på. Det er ikke noe gøy, og det kjenner du. Så man blir jo veldig flink med det etter hvert, men det som blir viktig da, det er jo å ikke miste gangsyne og slutte å investere også, for da sparer du etter fant.
Så der har jeg en diskusjon gående, og heldigvis har jeg flinke folk rundt meg også, som jeg kan gå i terapi hos. Men i og med at vi også har globale ambisjoner, så er det også viktig å fortsette å tenke og bygge nettverk. Hvor skal neste beachlandingen være? Og det tror jeg er i USA. Hvorfor i USA? Der har vi full katalog på alle formatene.
Jeg har bodd der, og jeg liker å gå inn i land hvor jeg kjenner kaffesmakken og kan avisene og kulturen. Jeg har brukt veldig mye tid i USA, og det er et stort lesende folk, og de har jo bare Amazon å bruke i dag. De liker jo dette med delingsøkonomi, og du ser jo Uber og Airbnb, og de leter jo etter neste sånne ting.
Og medarbeidere skjønner det med en gang. Så når du skal bygge team, så har du liksom, oi, det er noe jeg vil være med på. Delingsøkonomi, perfekt. Nå kan jeg starte. Og jeg har vært mye i Silicon Valley og i New York, som da ville være de to viktige stedene å bruke tid på. Men har du hjulpet til med fømde grunner i Silicon Valley også? Jeg har jo hentet penger der. Men ikke for meg selv, men for andre. Type selskaper?
Ja, et faktisk et annet grunner som sitter i Startup Lab, Per Otto Woll. Jeg reiste kapital for han i Point Carbon. Da hentet vi, jeg vet ikke om jeg får lov til å se hvor mye penger det var, men det var ganske mange millioner dollar, som gjorde at han fikk, eller muliggjorde skalering for dem da. Hvordan går man frem for å hente penger i Silkeveld? Da må du ha et nettverk da. Så du må jo, når du ringer så må du vite hvem du er, eller ha en introduksjon til dette fondet.
Vi henter det fra to fond til point carbon. Og så er det jo selvfølgelig at du har et bra case, da. Og et bra management team. De investerer veldig mye mennesker, og skjønner hvordan dette businessene skal ut sammen. Men teamet er eksteriømt viktig. Så blir det da å snakke med mange nok, så det ikke blir competition. Det er jo vel sånn at det er en omvendt psykologi. Hvis fondene skjønner at det er andre som vil investere, så blir det enda mer giret for at de ikke skal miste det.
Så det er ekstremt viktig å gi inntrykk av at vi har alternativer. Og det hadde vi også. Det var bare et spørsmål om hvilke typer vilkår er det som er akseptable. Det er to sider av denne mynten. Det ene er pengene, men også måten pengene dukker opp på. Hvilke strings er attached? Så det er jo da min oppgave som rådgiver å sørge for at jeg får forhandlet en god
et godt termshit og gode vilkår da. Så god som mulig for min klient da, som er da selskapet. Hva er typiske strings attached? Som er litt sånne små skriftgreier da. Ja, det er den der absolutt minste skriften nederst. Nei, det er jo beskyttelse da, ikke sant? Hvor penger til investoren skal ha en minimums avkastning før noen andre får noe.
Hvis selskapet behøver mer penger på en lavere valuation, så får de utstedt aksjer gratis, som vi kaller anti-dilusjon. De kan ha veldig mye bestemmelsesrett. Selv om de ikke kontrollerer selskapet i antall aksjer i prosentvis, så har de masse rettigheter. Det er jo en entreprenørs mareritt. Det er liksom, må jeg virkelig gi fra meg alt?
hvis selskapet bare blir verdt 100 millioner kroner, så skal jeg bare få 1 million, mens en investor skal få 99 for eksempel. Så skal jeg ikke få lov til å bestemme lenger. Det å hente kapital, det er jo bare forhandling. Jo høyere pris, jo høyere risiko investeren har, jo mer belter og bukseseller vil han ha på. Så det handler om å finne den rette balansen. Jeg tror norske selskaper i dag som får Sequoia eller Kleine Perkins eller hvem som helst inn på eiersiden,
Jeg tror det er en stor win hvor vi er i dag med hensyn på hvem som investerer nok penger i norske startups. Jeg tror naiviteten ligger kanskje i at man tror at det finnes penger der. For det er jo ikke så mange eksempler på at de faktisk har investert.
Så du kan også kaste bort fryktelig mye tid på å gå dit. De må jo se et globalt case på det. Og fondene deres er så svære at de må se. Det holder ikke at du kommer til meg og sier Anders, jeg tror dette kan bli verdt 500-600 millioner kroner. Hvis dette går bra. Og så tenker de at vi ikke kan vaste vår tid.
Det er mange som kan kaste bort mye tid der borte. Hvor bør de dra i stedet? London og Berlin, Stockholm. Litt som Mats Socarello spilte litt hockey i Sverige før han endte opp i New York. Ja, jeg gikk på skolen i Stockholm og kom over også. Det er litt sprangulett. Men du skal hente penger selv etter hvert, for det begynner å bli litt tomt i rommet din hvis du skal skalere i hvert fall. Ja, du synes klærne ser litt dårlig ut. Fortsatt litt bra rundt bringa da. Ja, ikke sant? Ja.
Ja, vi skal etter penger. Så vi er i markedet på det, og nå har vi traksjon. Så vi får kunder som skriver seg opp, vi får avtaler med aktører som gjør at det er veldig interessant. Så nå har vi kommet inn i denne, hvor vi ikke bare er et visionært selskap, vi er et traksjonsselskap. Og det er et møst, tror jeg, for å få de rette investorene opp på. Leter du da i Norge, eller hvor går du nå for å finne penger? Begge deler.
Jeg har jo et godt nettverk i utlandet, men i Norge vil vi snakke med de som har penger, som er naturlig å gå til. Men vi har allerede interesse fra utlandet. Hvor mye penger trenger dere for å gjøre det dere skal gjøre i de neste to månedene? I de neste to månedene så behøver vi tilførsel på noen millioner, men den rette investoren vil dele visjonen min i hva jeg egentlig gjør. Hvis du tenker bok,
Hvis du tror at jeg er bokselskap, så er du feil investor. Men hvis du tenker word of mouth, altså det å etablere det som et gyldig betalingsmiddel, og se pulveriseringen av etablerte selskaper i flere industrier, da er du investor for oss. Jeg er ikke en bokhandler. Hvordan er tidslinjen i forhold til innventingen av pengene?
Nå er det sånn at vi har jo penger, så vi leter hele tiden rett inn i stolen. Og så var det viktig for oss å gå live nå, i stedet for å hente penger før vi går live. Vi henter penger før sommeren. Er du nervøs for at den skal feile? At det er noe ved den som er så stort at det kan slå bærene ned? Altid paranoid. Det er man. Og ydmyk for det også.
Men vi har laget en tjeneste som vi bruker selv og synes er super duper. Nå har du vært gründer en periode, og du er gründer i sjela di også. Har det blitt lettere å være gründer nå enn tidligere? Det har det absolutt vært, eller har det blitt. Jeg tror mer start-up-lab, sånne institusjoner, er fantastiske til å gjøre det litt lettere å komme i gang. Du møter flinke folk,
Jeg tror tilgang til kapital er virkelig debattert nå. Hvordan gjør vi det? Jeg har ikke noen svar på det selv, men jeg følger nøye med på det. Jeg tror gode case vil få penger, men de må kanskje jobbe litt hardere enn naboene våre. Jeg synes også at det er gode politiske signaler med hensyn på beskattning av opsjoner og sånne ting.
hvor både Høyre og Arbeiderpartiet tar dette seriøst. Og jeg tror det kommer til å komme noe som ikke er perfekt, men bra. Mye bedre enn det som har vært. Og så tror jeg dette med denne debatten, hvordan jobber vi med corporate, så at CEO'ene nå, det brenner litt under føttene på store mastedoner, som må instruere
de sine ansatte om at ok, nå må vi jobbe på speedometeret til startups for å overleve her jeg føler at det er på agendaen og den rollen dere skifter også og spiller er veldig viktig å synliggjøre det igjen der og motivere til å fortsette den jobbingen der
Apropos brennende føttene, jeg regner med at du ikke har tenkt til å sitte her i vårt studio for evig tid, særlig når du har en lansering foran deg. Så jeg ønsker å si takk for at du kom. Takk skal du ha. Det har vært spennende. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere?
Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.
Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.