Velkommen til en ny episode med Salvador og Lukas. Vi har fortsatt ikke noen navn på denne podcasten, men vi diskuterer i hvert fall internettøkonomien, innovasjon og så videre. Og ettersom jeg er introdusert med Salvador og Lukas, så har vi jo selvfølgelig Salvador Baie i studio. Han er
innovasjonsrådgiver og teknologiekspert, eller innovasjonsekspert. Det var nesten da. Jeg prøver å fokusere på innovasjon, særlig corporate innovation, og på teknologiledelse. Er det mye bra corporate innovation i Norge? Det er en del av det. Jeg tror vi kommer til å fokusere akkurat på det tema nå. Bare et kortere svar. Ja eller nei? Ja. Ok.
Og så kan jeg jo interessere meg selv, som er Lukas Velle Gebel, journalist i Skifter. Og i dag skal vi snakke litt om bank, eller bli en del av en bank. Vi kan jo hoppe ut i det og ta tak i en kjent bankaktør i Norge ved navn DNB, den norske bank. De har jo lansert en spareapp som heter Spareapp, rett og slett.
Hvorfor gjør de det? Trenger man noen app for å spare? Det som er, er at denne nye appen er veldig konsistent med hva DNB egentlig vil bli. Og det er veldig tydelig, i hvert fall fra utsiden. DNB vil være den banken som fjerner friksjonen i ditt forhold til banken, rett og slett. Så de lanserte Vips.
for å fjerne friksjonen i peer-to-peer betaling åpne den nischen åpne en kundemasse og ekstendere den tjenesten til andre ting som faktura for eksempel. Og nå
Har vi den enten i nye tjenesten? Spare? Unnskyld at jeg avbryter deg, men det er et delmål å fjerne fiksjonen. Hovedmålet er jo å overleve som bank, er det ikke? Ja, selvfølgelig. Og nå møter vi mye konkurranse. Nettopp. Målet er hvordan vi kan overleve som bank i en verden der verdikjeder rett og slett går i oppløsning, og at alle prøver å oppnå eller nå sluttbrukeren, sluttkunden først. Fordi internett gir dem muligheten.
Men den strategien som er veldig tydelig er at bank fra A til O, og hvordan kan vi fjerne så mye affriksjon i de produktene som banken tilbyr, så fort som mulig og så enkelt som mulig. Og mobiltelefon er selvfølgelig et privilegiert medium for det. Og så bank fra A til O, hvor lenge tror du det varer? Og så blir det bank fra A til B, eller bank fra A til S? Jeg vet ikke, men...
Det vi prøver å diskutere her er strategien. Ikke sant? Det er interessant. Men den verdikjeden splittes. Mange som vil tilby. Det er det som er essensen på en måte i fintek. Du har mange som prøver å splitte opp den verdikjeden. Det er det som er poenget mitt med bankfrati også. Det er jo hele alfabetet. Det er alle elementer. Men disse elementene splittes jo nok.
Og banken har frem til nå, alle banker har hatt en aggregatorrolle. Og den aggregatorrollen er ekstremt viktig i internettekonomien. Og de forstår det. De forstår hvor viktig det er å ha den aggregatorrollen overfor en kunde. Fordi så lenge du er mer convenient for en kunde, slik at den går til deg som aggregator, i stedet for å gjøre shopping around, så vinner du som aggregator.
Og dermed er det så utrolig viktig å fjerne all mulig friksjon. Ja, altså bankene har jo vært litt som en butikk, en nære butikk, som kun har varer som butikken selv lager, og hvor neste butikk er 19 mil unna. Så man har egentlig vært litt låst. Ja.
og hvor man har hatt rådgivere i butikken som har gitt deg råd om hva du bør kjøpe, og hvor alle produktene har vært, selvfølgelig butikkens egne, til at nå plutselig så dukker det opp
17 nye nærbutikker som gjør enkle ting. Du får kanskje et bakkeri som er god på brød, du får en kaffebar, du får en grønnsaksbutikk, som kanskje representerer de nye tjenestene, eller de nye start-upene. Var det et bra bilde?
Det var et bra bilde. Jeg synes faktisk at det er et bra bilde, men vi må huske hva som skjedde med disse butikkene. Det er veldig få av dem nå. Det er veldig få spesialiserte butikker. Jeg kommer fra Spania, det vet du.
Og min mor som er over 70, hun kjøper fortsatt både et karniseria, altså en kjøttbutikk. La oss ikke kalle det massebutikk, småbutikker, men la oss kalle det et kjøpesenter. Kjøpesenter. Men det er en aggregatorrolle. Det er en aggregatorrolle. Men det er jo med ulike aktører. Ja, det er ulike aktører, men hva mener du? Ulike produkter. Ulike produkter fra ulike leverandører. Mens en bank har primært levert sine egne produkter. Nettopp, og det er derfor for at du som kunde
skal velge din bank, eller en bank, med de produktene som banken har, som har sine egne produkter, så er det ekstremt viktig at de produktene som banken gir deg, kan tilby deg, er bedre enn convenience, altså convenience of choice, som andre aktører kan gi deg. Derfor, igjen, tror jeg at bankene, særlig i Norge, særlig i DNB, vi kan snakke om det også,
Men de prøver å gjøre og tenker, hva er det som egentlig gjør at en kunde kan velge mitt produkt som egentlig er en ganske commodity overfor andres hvis jeg ikke vil konkurrere på pris for that's the kiss of death. Jo,
De skal gi deg convenience. Akkurat den convenience som de hadde kunnet velge mellom flere. Og den satisfaction. Åh, jeg valgte den beste, beste og billigste produkten. Vi gjør det enklere for deg. Vi gjør det enklere for deg å komme til meg, for du vet at våre produkter gir deg minst friksjon. For eksempel som en verdipriksjon.
en eller annen form for verdi som gjør at du velger å gå for produkter fra for eksempel DNB. Jeg tror at de satser på å eliminere friksjon som akkurat er strategien, den taktikken egentlig,
for å kunne beholde deg som kunde, og til og med stjele kunde fra andre banker, store banker som er i samme situasjon. Friksjon er jo en ting, og mesteparten av, altså all innovasjon handler, ikke all, men mye innovasjon handler jo om å redusere friksjon. Men jeg tenker jo, en ting er at ting blir lett røret, en annen ting er at ting blir bedre. Og det som er interessant her,
for meg da, kanskje ikke dette med freksjon, men det er dette med hvordan de nå kanskje går litt vekk fra å pushe egne produkter til for oss heller satser på å være
enn aggregator-rollen. Så hvor aggregator-rollen blir viktigere enn å selge, altså det blir viktigere å eie aggregator-posisjonen, eller interface, enn å selge egne produkter. For de står i et konfliktforhold til hverandre. Jeg synes at det er en veldig interessant refleksjon. Og her tror jeg at vi er i uncharted territory, egentlig. Og her går det mye på å prøve, man sier prøve å feile, jeg sier prøve å lære.
Men hvis du ser på det store bildet, du tar helikopterperspektivet, det som skjer i internettøkonomien nå med disse verdikene som splittes og reorganiseres, det som skjer er mye av det, i hvert fall når det kommer til oss forbrukere. Det går på freedom of choice versus convenience.
Og mye av innovasjonen som skjer når det kommer til verdikjeder, de gamle verdikjederne, går på hva kan vi gjøre, fremfor sånne som tredjepartsaktører som kan gi freedom of choice, hva kan vi gjøre for å spille på convenience? Og det er akkurat det som jeg tror at mange banker around the globe prøver å gjøre,
Vi har snakket om det før vi startet selve podcasten. Jeg tror at DNB har valgt en roll som first mover. Vi ser hvordan de andre bankene ser på hva DNB gjør, og så prøver de å være fast followers. Det er en stor strategisk bett å være fast follower her. For DNB er Norges største bank,
DNB har en massiv kommunikasjonsapparat. De har veldig gode på å markedsføre. De og...
å prøve å være fast follower, da må du være veldig fast da. Da må du være veldig kjapp. Og det er det som vi ser, som du også kommenterte før vi startet å prate, det som skjer med Nordlea og den nye Spare samarbeid da, med Spiffel. Spiff. Spiff, ja. Som de har lansert, ikke sant? De ser at DNB lanserer Spare, de ser på det, hva gjør vi nå?
Det er mulig at de også har tenkt på noe lignende. Men det som er ganske interessant er at de har valgt å gå sammen med en partner med anstavlig en oppsjon på å kjøpe etter hvert. Det viser på en måte at det var ikke in the works. Eller at de rett og slett har tenkt å bevisst ta en strategi som fast follower.
bevisst, ikke sant? Og ikke first mover. Og de lærer, de andre bankene lærer rett og slett DNB prøve the waters first, og etterhvert så gå inn i game jo. Er det en smart strategi? Ok, det er rett og slett up to speed. Det som DNB gjør er etter boka.
Altså, hvis du leser... Er det ikke etter den gamle boka? Nei, egentlig ikke. Hvis du tror at innovators dilemma er det gamle, så ja. Men det som står i boka, innovators dilemma, er at de snakker også om hvordan disse verdikjene splittes etter hvert. Disse verdikjene og tjenestene og produktene blir mer og mer modne, fordi det blir en spesialisering i verdikjene.
av ulike aktører. Men det som boka også sier, og det er sant også, at til å begynne med, den som kommer først med en ny innovasjon, må gjøre alt for å kontrollere verdikjeden fra A til Å, for det er den eneste måten å ha kontroll over en sluttprodukte. Og det har skjedd med telekom, det har skjedd med kraft, altså strøm, det har skjedd med alle disse tjenestene. Og det som også DNB gjør,
De kommer med en tjeneste, de lager en selv, de vil ha hele kontrollen over det produktet, fordi de er first mover, de kan ikke risikere å feile. Og når de andre har en enklere path, de kan lære av first mover, men igjen, da må de være veldig, veldig kjappe. Fordi ellers så kommer en first mover til å ta en advantage som de andre ikke har mulighet til å ta igjen, rett og slett.
Altså VIPS og MCAS, ikke sant? VIPS og MCAS der de prøvde å kontraattakere. Jeg har et sånt litt anbefaling forhold til VIPS. Jeg synes jo VIPS er en bra tjeneste, og den dekker et veldig konkret behov. Jeg er overrasket over at ikke det har skjedd før nå, liksom. Veldig for to år siden. Du vet hvorfor. Det er ikke så vanskelig å forstå.
Peer-to-peer betaling, det var in the works, og har skjedd også på Facebook og Messenger. Vips, altså det er en beskjønte, og de andre bankene, hva som var i ferd med å skje. Jeg snakket med bankene her i Norge før Vips, før Facebook med betaling, da denne alternativet egentlig var Apple Pay.
I hvert fall i den vestlige verden. Og de visste hva som ville komme, men de visste ikke hvordan de skulle reagere. Men det de satt seg på først, DNB sammen med Telenor, var der value, hvor de kunne betale med mobilen. Vil du snakke om value? For det er interessant. Jeg vil helt ikke snakke om value, for det var et prosjekt som alle som så det fra utsiden,
skjønte jeg det ikke ville gå. Det var veldig interessant å se hvordan to giganter i norsk næringsliv valgte å gå inn i et, beklager, jeg må si det, et blindspor. Hvorfor kommer det før det at du kan betale en venn penger for et utlegg?
Det er lett å være etterbolag nå, men det har vært et problem i alle år å overføre penger via konto. Det er et veldig kjent problem. Greit, de løser det først, eller blant de første, sammen med et eller annet som er første i M-cash. Men uansett,
som er bra. De løser et problem, men det er sent. Ok, greit nok. Og de har brukt, jeg vet ikke hvor mye, mange milliarder. Det var jo 600 millioner du sa. Det var, ja. En ting er jo at de må betale for hver transaksjon, så må de betale en avgift til kort
Visa eller Mastercard, som er skyhøy. De har en enorm kostnadsbar på det. I tillegg så har de jo et hvor mye utviklingskraft de har brukt på, eller mye penger de har brukt på å utvikle produktene. Nei, ikke bare det. Det produktene de tiller er i kontinuerlig utvikling. De utgifterne stopper ikke der. De har brukt masse penger på å lage det, i tillegg til at de bruker masse penger på hver dag for noe folk bruker det. Og markedsføring. Og markedsføring i tillegg.
som for så vidt er greit, for de har så mye penger. Så det er noe kanskje andre ikke har gjort. Og det jeg liker med VIPS da, er at da har de, når alle i Norge er på VIPS, på et eller annet tidspunkt så er det vel det, så kan de da innføre regningsbetaling, hvor de kan tjene penger fra bedrifter. Det er det de gjør. Veldig smart. Det er det de gjør. Det er veldig smart. Så jeg liker det med VIPS. Men det er noe med det der,
Dette blir hyllet som bra corporate innovation. Spørsmålet er hvor levedyktig er det? Hvor sustainable eller bærekraftig er denne modellen å drive innovasjon på? Altså,
Hvilke mål snakker du om? Nei, det med å gjøre alt selv. De kunne kommet unna med det mye billigere, antakeligvis. Kortavgiften er en ting, det må du selvfølgelig betale. Men de kunne kommet unna billigere, og de kunne kommet raskere til markedet, og de kunne hatt mange flere alternative versjoner, og så kjørte de flere samtidig, hvis de hadde
kanskje inngått partnerskap fremfor å gjøre ting selv. Og så er det kanskje det var riktig å gjøre ting selv. Det er fortsatt greit. Jeg kan fortelle deg hva jeg vet fra min ståttsted og fra min erfaring og hva jeg kan da. Som er nettopp dette med corporate innovation. I hvert fall håper jeg det. Det som er er at når du lanserer igjen, jeg skal nyansere det litt mer av hva jeg har sagt nå i sted. Når du lanserer et nytt produkt, en nytt tjeneste, virkelig nytt,
Ikke en ny versjon av et eller annet. En virkelig ny verdikjede. Ny verdikjede, nettverk. Og da kan du velge. Skal du gå med partnerskap? Skal du gå sammen med noen partner? Skal du gjøre det selv?
Det er tre spørsmål der. Hva er det som jeg egentlig skal levere som verdiforslaget, som jeg må gjøre, ikke kan overlatte til andre, fordi da mister jeg egentlig selve strategien og selve det rasontetret. Det andre er, hvor kompleks er dette? Er det en, to, tre deler som jeg kan ha kontroll over, en partner, eller er det en veldig kompleks operasjon?
hvor noe, at noen går galt, er ganske sannsynlig, og jeg må ha kontroll. Og det tredje er speed. Hvor viktig er for meg å ha dette up and running så fort som mulig, og uten at noen andre får vite om det.
Det er disse elementene som egentlig sier, eller tilsier, om du skal gjøre noe selv, eller om du skal gjøre noe sammen med andre partnere. Og så er det, vi må tenke også, dette med å finne seg nye partnere, det er ikke enkelt. Det er ikke lett. Det tar mye tid. Det kan bli dyrt. Vi hadde, da jeg var ...
Ja, jeg kan si det. Da jeg var investment manager i Telenor New Business, da var det faktisk en satsing som Telenor hadde den gangen, relatert til mobil. En mobiltjeneste. Jeg skal ikke si hvilken tjeneste. Value? Nei, det var ikke det. Det tok godt over et år å finne de riktige partnere for å kunne lansere det produktet som Telenor skulle lansere. Godt over et år var det kortere tid enn å utvikle det selv. I don't know.
og det andre kanskje ikke og det andre er at i tillegg når du kjøper et selskap for eksempel og går inn i en partnerskap det er ikke bare å finne riktig partner for ellers what det er også hva slags kontrakt skal du ha med dem hva slags avtale hvis du kjøper dem hva slags earn out avtale du skal signere med de grunnene det er veldig komplisert mye kan gå galt men når du er en fast follower
så kan du se hvordan du kan gjennomskue hvordan den kompleksiteten utfolder seg. Og da kan det bli enklere å enten kjøpe noen, for du vet hva som kan gå galt og ikke kan gå galt, hva som er viktig og hva som ikke er så viktig, eller ennå en barneskap.
Men du må være veldig, veldig rask, for klokken dikker mot deg. Ja, men jeg er enig. Du maker en good argument. Thank you, that's what I live on. Men la oss komme oss videre.
Vips, det vil si, jeg mente Visa. Jeg har så dårlige notater. Visa har kjøpt seg en i Klarna. Ja. Det ble kjent i går. Ja. Det er ikke, altså, man vet ikke hvor stor sum, men det er en veldig strategisk investering i hvert fall. Men hvorfor gjør de det? Ja, det er fordi det er interesse for begge to. Ja.
Klarna var jo ute forrige uke og sa de skulle bli bank. Det er egentlig det der er marriage of convenience. Før vi går videre, sorry. Klarna er en nett- og mobilbetalingsløsning.
Som startet med at du betalte veldig friksjonsless på mobilen eller på nettet. Og så fikk du faktura. Ja, du bare tastet inn personnummeret og så fant de hvem du var og så sendte de en faktura. Det som var genialt med Klarna, og det som har gjort Klarna det som Klarna er i dag,
er at i transaksjonsøyeblikket, der fliksjonen er viktigst, så fjerner de nesten alt. Men det som var også interessant, er at fordi virkeligheten som den er, og du er subject to regulations,
Det som skjedde var at du fikk hele den friksjonen i etterkant i form av et papir som du måtte utfylle for hånd. Du utsetter friksjonen. Nettopp. Men i oppkjøpsøyeblikket, da du vil ha den greia, da du vil dra til et eller annet sted, da du vil kjøpe den spinneren,
Da var friksjonen veldig lav. Jeg kan fortelle deg, jeg kan komme med et veldig kort eksempel, hvis vi har tid. Vi snakker ikke om det da. Men det kan jeg si at Klarna er en sånn, og det er selvfølgelig som alle disse aktørene gjør, det er logisk, de starter med en god idé, de kaprer kunder, og så blir de til en betalingsaggregator. Ja.
og er det de har blitt også. Vi har faktisk et intervju med Sebastian Semytkovski, som er grunner av Klarna, en av de første podkastene, som vi sjekker ut. Ja, det kan jeg gjøre. Også dere andre som hører på, så sjekk her ut. Så de ble en betalingsaggregator, med vi og alle de andre, Mastercard og alle de andre, og de har vært ekstremt suksessfulle på mobilen.
Visa ser det. Visa ser at igjen i en verdikjede, en nedverk som splittes i alle mulige retninger, så er det veldig viktig for Visa å fortsatt ha den kontakten med kunden. Fordi de vet at plasskortet du får i lomma nå, det forsvinner. Det blir bare et nummer sendt på Messenger til deg. Men kan ikke det være Visa som har den rollen?
Ja, det er det de prøver. Det er derfor de kjøper seg inn i Klarna. For Klarna er noe som de andre ikke har. Klarna har veldig tydelige internasjonale ambisjoner. Og det trenger Visa. Og de tjener faktisk penger. Ja, de er faktisk provetabelt. Ja! Dette med å utsette friksjonen til seg og gi blikket, det var genialt, rett og slett. Men er det genial investering i Klarna av Visa?
Jeg tror det er en strategisk investering. Jeg vet ikke hvor mye Klarna betyr for Visa i dag. Visa er et monster. Visa og Mastercard har 70%, 80%, 90% av alle korttransaksjoner i verden. I hvert fall på den vestlige siden av verden. Så har du andre aktører. I Japan har du DSV. Men det er en rett og slett strategisk investering. De har ikke kjøpt heller Klarna.
De er en strategisk investering. De vil lære. Og folk klarer det sånn nettopp. Og jeg tror at det som har gjort saken enklere er at klarene har blitt en bank.
For plutselig snakker Visa med en bank. Og det er en naturlig partner. De snakker ikke med en rar aktør, en rar fintech-aktør, som de ikke forstår helt, og hvor de ikke kan stole på. Nå er klarene en bank som er regulert etter de samme reglene som Visa også må følge. Så det var egentlig veldig naturlig. Jeg vil ikke si at det var forutsiktbart.
Men det var veldig naturlig at Visa ville gå inn i en aktør som også tar en direkte kontakt med kunden, som er veldig god på mobilbetaling, og som har internasjonale ambisjoner. Al ære til Karne, som på veldig kort tid fra Sverige har klart å kapre en sånn eier som Visa med uendelig muskler.
for å kunne vokse videre. For de klarene vil også gå inn i USA, de har prøvd lenge. Nå er det mulig at de kan det. Ja, det kanskje de får til. De har i hvert fall gått ut på et punkt. Jeg ønsker dem lykke til. Det der var en innovasjon, rett og slett. Fantastisk tankesett. Det som er litt annet som er spennende med klarene her, det er jo et tech-selskap.
Et tekstselskap. Og papir. Samtidig. Klarne er et tekstselskap som skal bli bank, mens DNB er en bank som vil bli tekstselskap. Og jeg tror det er lettere å gå andre veien.
Jeg tror det er lettere å være klarna enn å være DNB på en del områder, og selvfølgelig vice versa. Lukas, bare det vi har snakket om, om verdikjeder og en nettverk som splitter seg i mulige retninger. I tillegg så kommer jo, og det bringer oss til neste punkt, men en ting er jo klarna, som er relativt etablert, jeg tror jeg er rundt ti år gammel. Men i dag så
Nei, jo, vi kan jo gå rett på det. Payr, som er en norsk tjeneste, som ble lansert i dag. Her blir det tid til å snakke om Payr også. Veldig kort. Som lanserer en regningsbetalingstjeneste, som skal også kunne tilby deg, altså hvis du får inn en regning på mobilen fra Telia, så skal de også kunne si til deg at du sjekker ut disse abonnementene, du bruker så mye på telefonen, men du kunne kommet unna med dette.
Du mener at dette er noe VIPs lett kan kopiere? Det de prøver å gjøre er å lage en dedikert assistent. Jeg har to spørsmål. Det ene er, kommer det bankene igjen? De kommer til å fungere bare hvis de vinner i det valget som vi forbrukere må ta mellom freedom of choice and convenience.
De må være veldig flinke til å være på freedom of choice, samtidig som de må inkludere såpass convenience at bankerne ikke kan si «Kom til meg likevel, for jeg er mer convenient». Eller andre aktører. Den andre problemstillingen som jeg ser med denne applikasjonen er at det er en dedikert assistent, mens det som de store globale ekosystemene vil introdusere i våre hjem, det er all-purpose assistenter.
som blant annet kan gi deg beste pris på strøm eller spareprodukter. Alexa, Google, tror jeg det er hva det heter, du kan si, og Google da, så spør du, eller Siri, kan du fortelle meg hvilke, jeg trenger å kjøpe hus, eller jeg vil kjøpe sofa. Så de er lengre opp i verdiskjeden? Ja, altså de kommer til å, altså de globale assistentene,
De har en mulighet, og det kommer ikke til å gå så fort, fordi verden er stor, men de har en mulighet til å både forene aggregatorlånen og convenience. Men kan ikke Payr være en del av dette?
De kan for eksempel bli en skill til Alexa. For eksempel? For eksempel. Det kan skje. Frem til Amazon sier at den tjenesten er bra, jeg lager den selv. Så det du tror da? Det har Apple gjort i mange år. Når de har sett en app som fungerte bra, så har de kopiert den. Så om ti år har vi kanskje ett eller to svære globale økosystemer,
Jeg tror det blir, altså hvis Amazon ikke går kong. Og hvor alt skjer inni den. Alle tjenester. Det tror jeg at hvis assistentene leverer det de lover, de skal levere. Hvis assistentene får tid på seg til å mone teknologien sin slik at det fungerer bra, og at den promissen, ikke sånn verdiforslaget, du er i...
i stua di, og sier «Alexa, tre billetter til Barcelona, takk». Og så går Alexa og sammenligner priser.
gjennom kanskje en skill, gjennom kanskje Amazons egne anbefalingsmotorer, og si ja, vet du hva, du skal dra dit med dette flyselskapet den dagen, og jeg har flere alternativer den dagen og den dagen og den dagen, mens jeg har sett på kalenderen den. Det virker så lengre til at det skjer, de er jo så langt bak, jeg blir så skuffet. Det er derfor jeg sier, hvis de leverer hva de promenervis sier, deres promis, jeg tror at apper, altså dedikerte assistenter,
Så det samme som det gikk etter bots, er det et mellomsteg, og man kan tjene mye penger på det mellomsteget, selvfølgelig. Endgame tror jeg nok at det er globale aggregatorassistenter, men de må fungere bra da. Altså vi hadde jo en episode for en stund siden, hvor Apple lanserte en høytaleren sin. Apple lanserte? Den nye høytaleren HomePod, som er en slags...
Men hvor egentlig at det er Vi har snakket om det i podcasten med Mats der går Ja, jeg husker Den lanseringen fremstår for meg mer og mer genial etter hvert som jeg tenker på det At de går inn i high-end lyd Med dedikert assistent Ja, men hvor det ikke er det viktigste De konkurrerer mer på at de skal lage en bra høytaler
Fordi da har man en grunn til å kjøpe det. Hvis vi skulle gått på assistent, hvis vi skulle hatt assistenten som en spiss inn, så ville man jo ikke kjøpt den. Da har du allerede to aktører på markedet som er bedre, og de er etablert. Vet du hva jeg synes var så utrolig, det sterkeste signalet som har hånd på et gatelig vei, det er at hvis Apple ikke går for assistenter nå, antageligvis er det fordi teknologien ikke er moden nok.
Apple lanserer aldri noe som ikke fungerer veldig bra. Det siste de gjorde som ikke fungerte veldig bra, var den første iCloud-versjonen som Steve Jobs sparket alle sammen. Ja.
Jeg tror at det var et sterkt signal på at assistentene ikke er motende ennå. Eller at Apple ikke har god nok teknologi, fordi de ligger jo... Siri er ikke den beste. Nei, det er den dårligste. Det er det også. Men ja, det kan være en blanding. Vi er ikke så gode, og generelt sett er ikke...
ikke teknologien så bra heller. Men det som var veldig bra, og veldig interessant, da du så på den siste showet i Abel, er at
Siri, du har en sånn all-purpose Siri på mobilen, men det de bruker artificial intelligence til og assistenter er også dedikerte assistenter. Dedikerte til maps, dedikerte til foto. Se hva Siri kan gjøre med bilder. Organisere og tagge og whatever, ikke sant? Jeg tror at Apple har gått for en aggregering av ulike dedikerte assistenter.
I stedet for Global All Purpose All Knowing Machine. Det er en ganske interessant upload, for det er ganske annerledes enn det som Google og Amazon og etter hvert sikkert Facebook vil gjøre. Så, spørsmål. Er den nye appen som er dedikert på å spare produkter en
en god ide. Ja, de har en levetid, og jeg håper og ønsker dem at de tjener så godt med penger som mulig. Jeg har et godt hjerte, og jeg synes at innovasjon er bra, så lenge innovasjonen har en purpose,
og innovasjon bidrar til en bunnlinje, både til de som lager innovasjon og til samfunnet generelt. Ja, vi får se om VIPS gjør det, men jeg håper Payer også klarer å karre seg til en plass ved de store bord. Ja, så håper jeg det.
Ja, siste punkt. Vi har en punkt til. Har du tid? Vi har egentlig ikke tid. Men vi kan kort si da at Skandebanken har lansert en, eller ikke lansert, de skal måtte gjøre det i 2018, en som vi i skiftet har kalt for Gründebank for små og mellomsorgerbedrifter. Fordi det har jo tradisjonelt vært en privat
bank. Men etter at de ble løserevet fra sitt svenske moderskjelskap, så har Skandia-banken i Norge, som ble børsnotert i fjor, begynte å tenke egne tanker og gjøre egne ting. Blant annet skal de lansere en bank for SMB-markedet. Er det et lurt strekk?
Ja. Det korte svaret er ja. Da stopper vi der. Så da tar vi kanskje, vi tar en liten ferie, altså vi tar ikke ferie, men vi tar ferie fra denne podcasten. Og så høres vi igjen nå da, i august? Ja, i august. La oss ikke si en spesifikt datum. Nei, men vi kommer tilbake. God ferie da, Salvador. God ferie, Lukas, og god ferie til alle som hører på oss.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.