Hei og velkommen til Skifters podcast. I ukes episode skal vi snakke med en gründer som har bygget et selskap som mange har et forhold til, nemlig medgründer av FIKEN, Bendik Gilbakken. Velkommen, Bendik. Takk skal du ha. Du er jo en av tre medgründere, og dere startet selskapet i 2014.
I 2021 omsatte Reformlag 175 millioner med helt sinnssyke 85 millioner på bunnlinja. Hvordan er det mulig? Veldig kort fortalt, kanskje en kombinasjon av flaks og dyktighet. Vi kan jo begynne litt med begynnelsen av fiken, som jeg tror er ganske viktig for å ha fått til dette her.
Nå sa du vi startet i 2014. I realiteten så begynte vi med å glittre på bakrommet litt før det, før vi etablerte selskapet og sånne type ting. Det var mye hackathons på...
og jobbing på fritid og sånne ting. Så jeg tror kanskje en av tingene som var litt unik, og som jeg synes er veldig viktig og riktig i fiken, var at da vi startet selskapet gikk ut, eller da vi sa opp andre inntekter, og på en måte bare ble minus millionærer, så hadde vi et salgbart produkt. Vi hadde et produkt som vi egentlig kunne gå ut i markedet med, og starte å høste feedback med en gang. Hva slags bakgrunn har dere da?
Jeg selv er siving fra Trondheim, i Indøk, litt som potetbakgrunn, og de to medgrunner mine, Alexander og Joachim, som også er brødre, de er informatikere, eller programmerer begge to da.
Så du har to tekniske, og en tredjeteknisk ish, eller sånn business? Jeg har kodet litt. Den første jobben jeg hadde faktisk var å kode. Koda var litt en moment of pride, da jeg skulle få mitt første barn. Jeg stod inn på fødestua, så var det elektronisk partogram og sånt, og det hadde jeg kodet. Det var toppen av den karrieren. Ja, så morsomt. Ja, men ok, så fordi det...
Så det er noe dere har hatt som et sideprosjekt ved siden av andre jobber? Ja, det vil si at vi startet egentlig som at vi hadde egentlig ikke noen misjon eller ønske om å gjøre en innenfor regnskap i det hele tatt. Vi hadde lyst til å lage noe, og vi hadde lyst til å lage noe som vi var stolte av. Det var to ting som var viktige i fikkjen, og som egentlig
forteller til alle som skal inn i fiken, fordi det er en utrolig viktig del av kulturen vår og identiteten vår. Det ene vi ville, det var at vi hadde lyst til å lage noe vi kunne være stolte av. Vi hadde lyst til å gjøre skikkelig håndverk.
Vi var litt lei av å jobbe sted hvor det var politikk, eller budsjett, eller tid, eller et eller annet som gjorde at ting ikke ble så bra som vi følte at det kunne ha blitt. Så det var en aspekt av det. Og så hadde vi lyst til å lage vår egen arbeidsplass. Og de to tingene henger selvfølgelig veldig sammen. Du klarer ikke å lage gode produkter hvis du ikke lager kultur og identitet og miljø rundt.
rundt da. Du sa at det var viktig for dere å våkne deg opp og tenke regnskap, men hvordan havner det på regnskap? Litt sånn tilfeldig. Selv så kom jeg fra ELC og jobbet i ELC tidligere, og de andre har tenkt litt på det også. Først så begynte det med tanken om at kanskje vi skal lage et primærleggingssystem, og regnskap er en del av et primærleggingssystem, så begynner vi å se litt rundt på det. For det er klart at vi er tre grunner som
ingen av oss har noe formell økonomi eller regnskap eller fag i bakgrunnen, og ingen av oss har egentlig noe spesielt interesse for regnskap heller. Altså for å kalle det litt sånn en spade for en spade eller en tabuid, så er vi som brukerne våre, vi synes egentlig regnskap som fag, til det kan være ganske kjedelig da. Vi synes ikke det er kjempespennende når det kommer nye bomullssatser eller
nye skattemininger eller sånne type ting, men det vi synes er gøy er å løse et problem for noen da. Det vi synes er gøy er å sette oss inn i et problemkompleks og finne liksom hvordan vi kan løse det og gjøre hverdagen til noen der ute bedre. Så det kunne liksom vært helse, det kunne vært regnskap, det kunne vært noe helt annet, men så er det litt tilfeldig at det ble regnskap da. Så det er klart at vi
Hadde kjent litt på smerten selv også. Vi hadde jobbet i ganske små selskaper, og da kommer du ofte litt bort i denne regnskapsøkonomi-funksjonen. Og det er klart, nå er det ganske mange år siden det har skjedd mye siden det, så da følte vi at det var mulig å gjøre ting bedre enn det det var da. Er det ikke faktisk en fordel
og ikke være så glad i regnskap, for da er det ekstra ille å måtte forholde seg til disse regnskapsprogrammene, så da gjør du en ekstra stor innsats for å få det til å se bra ut. Jeg tror i hvert fall det er utrolig viktig det er å klare å kunne identifisere seg med brukeren eller brukermassen din. Det er så mange eksempler på løsninger og teknologier som er overengineert. Du skal gjøre det for bra og for perfekt, og så glemmer du litt hva det er du løser for hvem. Ja.
Men altså, dere lander da på regnskap. Jeg tror du fikk med meg hvorfor akkurat regnskap, for det er helse, og så var regnskap en del av det, og så
ble det bare regnskap? Ja, og så var det faktisk så enkelt og tilfellet at Joachim var en av grunnerne. Han hadde et lite selskap å si, og han skulle levere regnskapet sitt. Så sa regnskapsfølgen at han skulle ha det sånn og sånn, og så skjønte ikke Joachim så mye av det regnskapsprogrammet som var brukt. Som uttrykkere gjør, så tenker man ofte at «Jeg kan jo på en måte hacke litt og kode noe selv som er litt enklere».
Og så var det liksom en lang natt, ikke sant? Og så var det liksom fått opp skjelettet av noe, som man liksom brukte inn der, og da var jo tanken litt å tenke på, hvis vi bare jobber litt mer videre, så er det ikke så langt igjen en produkt. Og så klarte jeg at det var jo
mye lengre igjen enn det vi egentlig trodde, men det var liksom første skritt på veien da. Ja, og hvordan klarte du å overtale deg til å bli på det der? Det var ikke så veldig vanskelig å overtale, altså jeg kjente jo Joachim og Alexander fra før, og har enorm respekt for de, altså vi er gamle naboer, vi har kjent hverandre hele livet, vi vokste opp i to hus tett i tett på Lønnskog, og vi
Vi hadde en sånn kabletelefon mellom husene og ringte hverandre og hørte hva vi hadde fått til jul, og etter hvert så kom kabla nett, og så satt vi og gamet og sånne ting, så vi fulgte hverandre gjennom hele veien. Så igjen tilbake til det her, vi hadde snakket litt røst og vast om det å få til ting. Og så jobbet vi egentlig ganske uforpliktende. Ja.
med dette her, ved siden av andre jobber og sånne type ting. Og så kommer vi rett og slett på et punkt hvor nå har vi noe som vi tror at noen kan bruke til å sende fakturene sine og registrere kjøpene sine. La oss teste dette her, la oss kaste loss da. Ja, og hva var det som fikk dere over den lille knekka der?
Var det noe konkret? Var det noen aha-øyeblikk? Nei, jeg husker ikke det som et aha-øyeblikk, eller en sånn konkret ting. Det var en glidende overgang, egentlig. Hvordan klarer dere å ha fokus på fremdrift når det er et sideprosjekt? Hvordan klarer dere å komme? Det er jo alltid utfordrende, og det betyr også at det var en prosess som gikk litt i rykken opp.
Og i den fasen så var det jo all ære til Joachim og Alexander, det var de som dro den tyngste delen av det, for dette var jo en løsning som skulle utvikles. Jeg husker de første møtene, vi hadde ikke noe bakgrunn til dette, men Alexander hadde hatt beddøk på videregående, så de første møtene så hadde han med beddøk på siden, så var han liksom det faglige alibiet. Så
Så det var rett og slett mange lange kvelder, ture på hytter og sitte med hackathon. Da sitter du fra sju om morgenen til ti om kvelden, så da har du kanskje en luftetur på en halvtime i løpet av dagen. Da har dere bestemt dere for å skippe ut, men sier dere opp jobbene deres for å gjøre det, eller tester dere ut for å se om dere får noen kunder først? Nei, da vi begynte å få kunder, da hadde vi sagt opp jobbene våre. Da hadde vi tro på at dette var
Vi så potensialet nå, det vil si at vi sa på jobbene våre, og så jobbet vi litt som konsulenter da, det var det sagt om jobbene våre. Men det betyr liksom at vi jobbet som konsulenter, og så ga vi alle pengene til Google for å på en måte få et annonsebatteri. Og så sa vi sikkert så begynte det her å skalere, og planen eller jobben eller drømmen til oss da vi startet, det var ikke å på en måte bygge egentlig fiken som fiken er nå. Altså da vi startet så hadde vi en
en tanke eller et mål at vi hadde lyst på 3000 kunder med. Vi var tre stykker, det vil si vi var egentlig fire, for det var en fjerde som også var med i begynnelsen. Hadde lyst på 3000 kunder, for da kunne vi som cirka leve av dette her. Da kunne vi på en måte ta av til en åkerlønn og på en måte lage vår egen hverdag. Og så rett og slett så
Så bare tok det av da. Hvor mange kunder har du i dag? Vi har 63 000 sånn cirka kunder i dag. Ja, det er jo veldig morsomt. Og det er veldig litt sånn typisk norsk også, å tenke sånn. Å bygge seg en på seg en, kan vi leve det, så er det kult. Og så tar du jo helt av. Men den første kunden dere får, beskriv den følelsen av å ha fått den første kunden.
Jeg husker akkurat de første kundene, men det var en litt morsom historie. Jeg husker en av de første kundene våre. I begynnelsen var det sånn som det er i gymnasieskaps, at vi sendte ut vår personlige kontaktinformasjon til alle kundene. Alle kundene ringde oss til døgnets tider og sånne ting. Jeg stod mye i køen i matbutikken og fikk en kundetelefon.
måtte switche kontekst til regnskapsspørsmål og sånne type ting. Jeg husker en av de første kundene var ganske tidlig, han var en stor kunde, for han hadde fem selskaper, og han var oppe i Finnmarka, hadde litt regndrift og alt mulig, så han strakk det veldig langt forr.
og så sendte vi ut fakturaene, og så betalte han ikke. Så det var liksom en sånn historie, men det er klart etter det så bygget det egentlig bare sånn gjent og trutt på seg, altså. Vi så liksom bare det at det gikk egentlig fort og fort, måned for måned, og vi skjønte ganske fort at
Det her var egentlig bare om å gjøre og få en mest mulig markedsføring og begynne å få det her i ballen til å begynne å rulle. Det var ikke sånn at det ikke fantes regnskapsprogram da Lengelanssjøret det. Det fantes sikkert mange. Når man skal lansere noe, så vil noen stille spørsmål. Ja, men det gjør jo de. Hvorfor skal dere gjøre det? Hvordan så dere på det?
Jeg tror jeg vi hadde et litt sånn naivt, eller har, tror jeg, fortsatt et litt sånn naivt forhold til. Altså, litt sånn tilbake til det som vi sa da vi startet, altså, målet vårt, eller liksom DNA vårt, er veldig mye det her med å lage rett og slett et produkt som vi er stolte av. Og så har vi litt det der naive, og kanskje litt sånn typisk norske innstillingen, at vi
Hvis vi klarer å ha fokus, og hvis vi klarer å lage det beste produktet, så går dette her bra. Og hvis noen slår oss og lager et annet bedre produkt, så be it. Men et regnskapsprogram er heller ikke et regnskapsprogram. Og det er ulike programmer for ulike typer kundegrupper. DNB er et dårlig eksempel. Men Nordea vil ikke bruke deres regnskapsprogram.
Så hvordan fant dere det riktige segmentet? Da vi startet, det er viktig å huske på at dette er jo begynnet nærmest ti år siden vi startet, så landskapet ganske annerledes ut enn det det gjør i dag. Da vi startet var det veldig, veldig mye færre aktører, og der fikk en fører virkelig ha vært smart med å være distruktiv og få til noe nytt, og som vi
Vi nok ikke så den gangen, men det var nettopp det her med å kunne gjøre regnskapet selv. For veldig mye av det som fantes der ute, du kan si at det er to måter å lage et regnskapsprogram på, egentlig. Man kan enten lage et regnskapsprogram for proffene, altså for regnskapsførerne, som igjen selger det veldig mye til sine kunder, og så har de flikel som på en måte
sluttkunden igjen bruker, eller så kan du gjøre som en fiken gjør, det å selge veldig mye rett i sluttkunden da. Og satse på forenkling, og satse på at folk skal klare mye av dette selv. Og den siste, det her med å lage noe som er så enkelt at folk klarer dette selv, det var det ingen som hadde gjort da vi startet da. Men det var ikke en sånn veldig
bevisst greie for oss, men det var egentlig en ganske naturlig utvikling, for sånn var vi som menneske selv. Det var det perspektivet vi hadde. Vi var ikke fagfolk. Vi ville lage noe som vi selv ville ha, og på en måte som vi selv forsto. Ja, og det er jo mange grunner til å ha ikke så veldig mye penger til å gjøre ting, og ofte i starten kan det være smart å få en sånn lære seg hvordan man gjør ting selv, også for å skjønne mekanismene i et
Altså det å drive regnskap? Ja, absolutt. Og så er det klart også at det er viktig at fiken er ikke tilbake for typiske grunnerselskaper. Hvis du ser, fiken er til for små selskaper. Altså typisk opp til ti ansatte er det vi har som taler i kundene. Det er klart de fleste av de, de sitter ikke her på MERS, de fleste av de er på en måte snekkere eller IT-konsulent, eller sitter og strikker, eller har et lite enkelt personforetak på si, eller sånne type ting, og
For den målgruppen, og det skjønte vi etter hvert, så er det ikke alternativet å ha en regnskapsfører. Alternativet er ofte å ikke gjøre noen ting. Du sitter med en liten gjøre-opp-status en gang i året, eller du sitter med en liten Excel-oversikt, eller sånne type ting. Så du kan si at de konkurrentene som fiken har, vi konkurrerer litt nedover mot det å ikke gjøre noen ting. Og så konkurrerer vi litt mot det å ha regnskapsfører. Nå er det etter hvert blitt ganske mange regnskapsfører som også bruker fiken.
Og så konkurrerer vi litt oppover, litt mer proffesystemet. Dere har ikke hentet en eneste investorkrona. Og det er du sikkert veldig stolt av. Det hadde jeg i hvert fall vært, hvis jeg hadde vært deg og dere. Fordi det gjør det utrolig imponerende, det dere har fått til. Hva er bakgrunnen for at dere... Jeg regner med at dere sikkert har snakket med noen investorer på veien.
Vi har snakket med veldig mange. Var det noen som ble tilbudt å investere som ikke gjorde det? Nei. Så dere har snakket med mange. Hvorfor ble det ikke en investering da?
Det er rett og slett litt igjen tilbake til det som har vært fundamentet for fiken. Det her med å skape vår egen verden, noe vi selv holder på med, ha litt der evighetsperspektivet, være stolte over det vi gjør. Vi har liksom følt at i den settingen så har det vært en ganske stor fordel å på en måte sitte med kontroll selv, da. Å på en måte ha det der evighetsperspektivet, og på en måte vite at det
Det finnes ikke noen andre agendaer i selskapet enn det å lage bra produkter. Det er liksom den eneste agendaen. Men når det er sagt, så er det ikke sånn her på en måte at vi har kategorisk lukket døren for investerer og satt investerer for en vei der pris er dårlig. Vi har snakket med mange, vi også, og det er klart at igjen så er det her tilbake til for en del år siden og investermiljøet har kommet seg mye, men jeg synes i hvert fall for en sånn
5-7 år siden var vi veldig ute etter at hvis vi skulle få noen, så måtte det være intelligent kapital. Vi så på en måte mye kapital, men vi så ikke så mye intelligent kapital. Mye kapital med lite intelligens? Det er jo smarte folk, men de ser veldig mye på... Jeg tror de var vant til å gå inn i selskapet på en helt annen måte enn det vi ville. Hva legger du i intelligent kapital? I intelligent kapital legger jeg rett og slett det å på en måte...
være med å utvikle selskapet med noe annet enn bare penger. Og det er liksom å skjønne selskapet, altså fiken er så produktorienterte og liksom produktnære at det ville aldri fungert med en investor som på en måte bare satt i regnskap, eller satt i Excel-arket sitt og på en måte egentlig ikke skjønte hva vi drev med da. Og fiken er, og jeg som leder også, og filosofien og kulturen vår er utrolig nedenfra og opp. Og det å
det å ha noe som skal styre veldig sånn ovenfra ned, hadde blitt en ganske stor kulturkjærst. Ja, skjønner. Så dere var i dialog med, men hva...
Dialoger, det er litt feil. Vi har snakket noen, og vi har snakket en del med noen. Også fordi vi syntes det var litt spennende i begynnelsen. Det var en litt ny verden, og det var noen som så litt hva vi drev med, og sånne type ting. Men dere kunne jo solgt fiken nå, sikkert i Visma. Visma har sikkert snakket med dere om å kjøpe fiken. Hva sier du til det? Kanskje det sier jeg da. Ja.
De kjøper jo alt av regnskapsprogrammer. Hvorfor selger dere ikke? Eller har dere fortsatt masse ugjort? Vi føler det da, at vi på en måte har masse ugjort, og vi føler det altså. Vi har en litt sånn seging i fikkene at vi
vi tjener gode produkter fordi vi, nei, vi tjener gode penger fordi vi lager gode produkter. Vi lager ikke gode produkter for å tjene penger, så jeg tror det er ganske mye i den kausaliteten, eller i den årsakssammenhengen der. Ja.
Og det var liksom det som var grunnmotivasjonen da vi startet fiken, og nå går det jo på en måte veldig økonomisk bra med fiken, så vi har fortsatt ikke så mye bruk for det. Vi har funnet opp vår lekerinn og et sted som vi
som vi stortrives med. Og jeg ser liksom ikke hvorfor skal man rokke med det, da. Nei, det er helt enig. Hvorfor det? If it ain't broke, why fix it? Som det heter på engelsk. Ok, interessant. Du har fått litt bakgrunnshistorien og litt filosofien din eller deres, bak fiken. Så, hvordan...
Vil du dele inn de ulike vekstfasene? Når har du tatt av? Hva har skjedd i de fasene? Jeg får veldig ofte spørsmål. Når knakk kurven, eller hva var den vanskelige tiden som det gikk gjennom, hvor den overvann? Men der har fiken vært en veldig storsynshistorie. Fiken har egentlig hatt en vekstkurve som har
Så nå har jeg bare akselerert hele veien. Jeg har på en måte egentlig gått fortere og fortere fra måned til måned og år for år, og gjør fortsatt det. Men når det er sagt, så er det klart at selskapet og min rolle og måten vi jobber på har vært gjennom noen faser.
Og så vil jeg si at i en sånn selskapsreise, så er det ikke sånn, du er ikke fra en fase, liksom fra en måned til den neste måned, det er jo en glidende overgang, og du skjønner det kanskje ikke selv heller, før du på en måte har gått litt tid om man har. Og man prøver å se tilbake da. Ja, hvilke faser har du gått inn i da? Nei, jeg vil si at i begynnelsen, litt som jeg var inne på da, så
så var jo jeg, og vi alle, vi var jo liksom poteter med stor P, ikke sant? Vi gjorde jo alt, ikke sant? Vi var fire eller tre stykker. Vi gjorde alt fra å gjøre... Jeg gjorde support. Jeg gjorde litt support. Jeg gjorde litt spekk. Jeg så litt etter nye lokaler, liksom. Det var liksom alt mulig, da. Og så har det på en måte, jeg tror liksom, kanskje den
En stor overgang i selskapet var at i FIKEN har vi to avdelinger. Vi har en utviklingsavdeling, en utviklingsorganisasjon, som jeg leder, og så har vi en kundestøtte- eller supportorganisasjon med en annen leder. Så jeg tror kanskje en milepære i selskapsutviklingen var da vi ansatt vårt første som måtte kunne jobbe med kundestøtte og kundesupport. Det var et stort...
og betyr liksom at vi kunne dele mer på arbeidsoppgaver. Og tilsvarende var det når vi begynte å få noen andre ansatte som ikke var grunnere, for det er også som grunne og sånn, vil det galt være, så har man alltid et eget syn eller eget perspektiv eller på et eget forhold da, liksom på godt og vondt til sin egen baby.
Og så begynner man å få inn ansatte, og så må man respektere at de har et litt annet forhold til det. Hvordan er det å gi slipp på det? Altså gi slipp på kontrollen? Vær ærlig nå. Hvordan er det å gå fra at du har bestemt alt hele tiden, til at nå må du faktisk la andre? Det er tøft, og det er vondt, og det er vanskelig. Det er veldig ærlig svaret. Har du gjort noe feil der som du har lært av? Nei.
Jeg har nok gjort, kanskje gjort en feil at jeg burde nok på en måte i mange tilfeller kanskje ha, jeg synes selv at i ettertid så tror jeg jeg har vært ganske flink til å stripe kontrollet. Jeg kunne på en måte gjort det enda litt kjappere da. Ikke sant? Men jeg føler at en ting som har vært veldig viktig og som jeg har vært veldig bevisst på, og det er liksom det å gi alle som kommer inn i fiken tid, rom, autonomi og ansvar til å skape
til å skape noe selv da, liksom innenfor fikens rammer, og at det ikke skal være sånn at du på en måte har grunderne og på en måte hodet, og så har du jo på en måte utførerne og på en måte hendene, men alle på en måte må få lov til å være med og forme da. Og fiken er også et selskap som har jeg vil si, vi har utrolig lite prosesser, liksom rutiner og sånne type ting i fiken, og det funker bare hvis du på en måte gir folk eierskap og autonomi da.
Hvor mange ansatte er dere? Vi er 45 ansatte. Det er jo en del. Dere har delt opp slik at dere har utviklingsavdeling, utvikling av produkt, sikkert. Og så har du da kundeservice. Når du har 63 000 kunder, så er det mange hendelser, vil jeg tro. Ja, vi kan si at de to avdelingerne er cirka like store. Og så har vi noen som jobber med markedet også.
Ja, nettopp. Men tilbake til dette med å gi slipp og kontroll, og det å vokse i rollen som leder. Man går fra å være gründer til å bli leder. Du går fra å være tre personer som har optimal informasjonsflyt og kommunikasjon, og har jo vokst opp sammen med kablet telefon mellom hverandre, til at du får en andre som du er inne på. Ja.
Du beskrev den overgangen som krevende, en utfordrende. Hvordan vokser du i takt med selskapet? For meg har det rett og slett handlet om å la problemstillingen ta mye mentalt plass, og rett og slett være en problemstilling som man prøver å bruke mye tid å tenke og reflektere over.
å prøve å liksom ha et så bevisst forhold som mulig til da. Nå er jo det, nå kommer man jo alle dit at man på en måte er helt objektiv eller på en måte klarer å ta det, men i hvert fall det å innse at det er noe viktig i seg selv, og som man på en måte må fokusere på, det tror jeg er veldig viktig da. Og så tror jeg også at for meg så har det handlet mer om å prøve å ta liksom de små skrittene hele veien, og ikke ta så mye sånn big bang løsninger da. Mhm.
Og liksom har, jeg har i hvert fall det grunnleggende målet, liksom at alle, altså, jeg tenker sånn at alle, jeg vil ikke at noen skal jobbe i fiken som kunne hatt det bedre andre steder. Altså, det skal være grunn for å jobbe i fiken, da. Hvis du liksom genuint kunne hatt det bedre et annet sted, så burde du jobbe et annet sted, da. Så det er liksom en sånn tankesett som jeg prøver med alle som kommer inn i fiken, at jeg må finne ut på en eller annen måte, så må jeg være sikker på at de har det bedre i fiken enn det de ville hatt et annet sted, da. Og
Hvordan finner du ut av det? Spør du? Ja, det handler jo rett og slett om å prate sammen. For det er jo alltid tilfeller at en person ikke matcher med et selskap man er i. Og da er det noen tilfeller hvor det da kanskje er bedre å ta en sted. Nei, jeg vil kanskje snakke litt om mennesker da. For mennesker er fundamentet i alt det vi gjør, men mennesker og kultur. Og det er en ting som vi har forsøkt å være veldig bevisste på. Og jeg tror mange...
Mange i fikens setting vil nok vokse mye fortere enn det fiken har gjort. Vi har vært opptatt hele veien av å vokse i det som vi selv synes har vært et forsvarlig tempo. For oss har det vært å ansette mellom fem og ti personer i året, i hvert fall i det siste. Vi har ikke hatt noen løp hvor vi har sagt at vi skal ansette hundre personer det neste året, eller
Eller liksom sånne type settinger. Da hjelper det jo ikke å ha noen investorer. Da hjelper det ikke å ha noen investorer, for det er klart at en ting som, nå jobber vi med produktutvikling, digital produktutvikling, og en ting som jeg føler at jeg har lært
lært veldig mye eller en av mine store kjepphester for å si det sånn, det er at det er ikke nødvendig sammenheng mellom antall mennesker du har og hvor mye du får gjort da innenfor utviklingen. Det handler jo på en måte om å finne de riktige menneskene, så handler det på en måte om å gi de hvert døgnet, så handler det om å la teamene få tid og rom til å
til å settes da, og det er utrolig vanskelig, for det er ikke så umulig, og noen ganger nesten kontraproduktivt, og det er liksom å tro at du kan kjøpe deg til tempo da. Ja, det er jo nesten sånn per definisjon at jo flere du blir, jo lavere produktivitet per ansatt er det.
Ja, og jeg vil noen ganger si at vi kanskje laver produktivitet totalt sett også. Ja, eksakt. Nettopp. For det er jo gjort undersøkelser på utviklere. At en superutvikler er ikke så god som en vanlig utvikler. Det er sånn 100x. Ja.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Er det din erfaring også? Det er min erfaring, og det er klart det gjelder utviklere, men det gjelder også mange andre utviklergrupper. For fiken så har det handlet veldig mye om å finne utviklere
flinke mennesker som også er hyggelige. Du skal være flink, og så skal du være hyggelig i den forstand at ingen skal være større enn teamet, og ingen skal være større enn produktet. Litt kardemomlov. Litt kardemomlov, men det er en ting som jeg føler at vi har lykkes veldig bra med. Vi har jo vært nå...
Noen tror jeg har tolket dette som et svakestegn, at vi har ikke vært tøffe nok og sånne ting. Men klart, nå har vi holdt på og begynner å nærme seg ti år. Forløpig er det tre stykker som har sluttet i fiken i løpet av den tiden. En av dem er fordi han skulle bli ferdig å studere, og to av dem er fordi han hadde lyst til å bli grunner selv. I hvert fall semigode grunner. Fordi de
døde. Nei, nei. Det er vel også en på en måte gyldig grunn for meg, sier jeg. Men det er jo mange aspekter ved å bygge et selskap. Vi snakket litt om ledelse nå. Vi har også snakket litt om at du har fått kunder. Det å bygge produkt. Det er mange ting som må vokse samtidig. Du har vel hatt hovedansvaret, siden de to andre er informatikere, så har du vært litt mer businesspersonen.
Siden du har et sneva business i den indøkk... Ja, men jeg vil si også at de andre har vært utrolig flinke og brede også, liksom til å se de delene av det da. Ja, for at du... Det jeg prøver å komme til i bunnsiden da, er struktur versus det du kalte naivitet da, ikke sant? Altså...
er det noen sånne metodikk i bånd der? Er det litt sånn, er det nasi på tall, på måletrafikk, på konvertering? Hva har vært de viktige vekstdrivere da? Det høres litt enkelt ut at det bare er man lager noe som man er stolt av, og så kommer kundene kjappere og kjappere. Ja, men samtidig så tror jeg litt på det at
Det er noe med å holde ting enkelt også. Ja, jeg er helt enig. Du er helt enig. Så, men hva er det enkle som måtte...
Jeg tror liksom, nå hører det seg sikkert ut som jeg har hakket plata, men jeg prøver å sammenligne det med toppidrettsutøvere. Mange tror at det å være toppidrettsutøver, det handler om å prestere en gang hvert fjerde år i OL, og det er det som er utøvende toppidrettsutøver, men det handler om å gå på
Det handler om å gå på trening hver dag, og så handler det på en måte om å bli litt bedre hver eneste dag. Det var vel Kjetil André Aamodt som sa det, som jeg har veldig godt sagt, at det var hans oppskriftlig suksess. Det var liksom å gå på trening,
trening 365 ganger i året, og være litt ramperere for hver eneste trening. Så jeg tror det har vært veldig fokuset i fiken også, det her med å skape et bra miljø, skape en god hverdag, og det her med å være utrolig produktorienterte og produktoptatte, og at hvis det er brukerens problem, så er det
er det vårt problem da? Og så er det klart at, ja, på en måte så er vi naive, men vi har på en måte lagt alle eggene i den kurven på at det beste produktet vinner da. Altså jeg føler at det er liksom to skoler her da. Jeg har snakket med hundrevis av grunnere, og du har den ene som er veldig kvantitativ, og som måler ting i jerd, men som
kan lykkes med det. Og så er det den som er litt mer kvalitativ, som jeg føler er den skolen du er i. Det er mer sånn, la oss lage noe vi er stolte av. Og så blir det en annen drivkraft. Men tall er viktig for oss også. Vi måler tall, men tall er ikke løsningen i seg selv for oss. Tall er et verktøy.
for å komme videre. Og nå høres det ut at i fiken så finnes det liksom ikke noen strukturer. Alt er bare anarki, liksom. Det er jo ikke det. Vi har prosesser og sånne ting, men vi prøver å være utrolig bevisst på at alt det der er støtteverktøy og skal føre til noe annet. Har dere mål? Har dere konkrete mål, for eksempel? Nei, vi jobber ikke, vi setter ikke konkrete mål på mange kunder vi skal. Vi setter liksom ikke individuelle mål eller en sånn type ting. Vi
Vi er rett og slett basert på den eierskapsfølelsen og ønske og vilje til hver enkelt til å komme på jobb og bidra. Ja, og det er litt derfor jeg mener å hevde at dere er den kvalitative delen. Det er ikke noe
det er ikke sånn at den ene er bra og den andre er dårlig. Begge modeller funker, men den er mer menneskesentrisk, kan man si. Og det er mer sånn, hvis vi trives på jobb, så gjør vi en bra jobb, og da blir det bra
bra produkter av det, og det er overhovedet ikke noe tegn på svakhet eller noe som helst. Det er bare to forskjellige veier til et mål, som kanskje dere ikke har, eller en game. Apropos det, er det bare sånn, vi er fornøyde med det vi har, og vi skal fortsette å bygge det, eller testerer dere for å kanskje selge det på et eller annet tidspunkt?
Livet er langt, og mye kan skje i livet, så man kan aldri garantere noe på noe plan. Men vi er inne i fiken fordi vi har lyst til å bygge et bedre produkt år for år. Det er det som spør hva som er. Vi har to mål for neste år. Vi skal føle at vi har lagt mange alen på produktet vårt. Det skal bli bedre, og som et resultat av det, eller et bevis på det, så skal vi ha fått flere kunder av.
Det er så enkelt og så vanskelig. Ja, det er så enkelt og så vanskelig. Det er liksom, som jeg har sagt 17 000 ganger i denne podcasten her, det å gå ned i vekt er jo ikke rocket science. Det er jo å spise mindre og trene mer, men det er samtidig veldig vanskelig for veldig mange å få til det. Ja, ikke sant? Jeg føler litt at det jeg sier det her, det høres så enkelt ut, liksom. Men ikke sant, det
Det å komme på jobb hver dag og skape det engasjementet og ha fokus og skape det ene skrittet hver dag, det er ikke lett. Det krever masse. Ja, det krever masse, men er det en bakside av medaljen? Er det noe på ... Hva er det vanskelige her? I forhold til å være organisert og strukturert, og tenke som fiken gjør. Det er klart at ...
Det krever mye av det enkelte, og du må nok være litt som mennesketype satset på at du har lyst til å jobbe på den måten, og du må nok like det å komme på jobb. Det er ikke noen som har fylt opp kalenderen din med 80% som er belagt i møter og du skal skrive noen rapporter og sånne ting. Det er å komme på jobb og ha frihet til å skape noe selv. Jeg tror du må like litt det som mennesketype har.
Og det er noe som vi også har sett ganske bevisst etter i fiken, det å på en måte få en menneske som
som liker litt den friheten, og liker litt den måten de jobber på. Og en annen ting som vi er veldig opptatt av i fiken, er det her med ærlighet. Hvis vi ikke er ærlige, og hvis ikke jeg er ærlig, og hvis jeg prøver å være en annen enn den jeg er, på godt og vondt, så faller egentlig alt sammen. Og det sier vi alle som potensielt skal jobbe i fiken, så sier vi at
Sånn er fiken. Det er liksom ikke noe fasit for når du skal organisere ting, men dette er måten som vi har valgt å organisere ting på. Vi har jo snakket om funding. Det har ikke vært noe tema i dette her. I forhold til produktutvikling så er det lag det beste du kan, eller noe du kan være stolt av.
Ja, og være stolt av det, det er liksom utrolig viktig. Og det jeg synes kanskje er morsomt med fiken, er en ting som gjør meg mest stolt av, da. Og det er at vi er utrolig forskjellige mennesker. Vi har nok noen grunnleggende fellestrekk i fiken, men i fiken så er vi alltid fra...
Vi har en slottsknekt som har vært knekt på slottet til hundetrener, til frisør, og vi har doktorgrad i fysikk og sånne type ting. Men alle kommer inn, føler jeg, og tar et eierskap og fører en del av den stoltheten. Det man kan jo si som et slags motsvar til det du sier, er jo at dere er 45 ansatte. Det er mange, men det er ikke så mange. Og kanskje ikke det er det målet for de flere.
blir så mange flere heller, fordi at det er jo, altså, det er vanskelig å opprettholde en kald altså, det er ikke det er mye sterkere kultur virker det som, enn struktur, ikke sant? Det er mer kultur
Og det kan være vanskelig å opputholde det med for eksempel 1000 ansatte da, enn 45. Og hvis du spør hva jeg tenkte, så tenkte jeg, og det var en av de tingene som jeg lurte veldig på som leder, altså jeg hadde aldri vært igjen med en sånn type reise før, og når jeg så at vi stod der liksom som
Kanskje begynner du å runde ti ansatte, som er den første du kanskje begynner å kjenne knirkningene tradisjonelt. Har vi nådd tak nå? Klarer vi å skalere dette her mer? Så har det jo gått veldig fint frem til nå. Men jeg er helt enig med deg å si at tusen ansatte måtte vi ha gjort noe. Men det er ikke noen mål heller? Det er ikke noen nødvendigvis noen mål, nei.
Ja, det er ikke så mange spesifikke metodikker her som vi går i dybden på, så da er jeg mer nysgjerrig på, altså vi har vært litt inne på det, ting du har lært gjennom reisen. En ting er hva har selskapet lært, og hva har du lært personlig, som menneske, i denne reisen her? Store, store, store vanskelige spørsmål. Jeg tror det er en ting som er...
Jeg begynte faktisk da jeg var ferdig studert, så begynte jeg faktisk litt som en sånn strukturfasist, for å kalle det det. Kom inn fra skolen, og hadde lært meg metodebatterien min, og teorien, og skulle komme inn i de første prosjektene. Jeg husker noen av de første prosjektene jeg var prosjektleder for, så
kjøpte jeg en MS-projekt og tegnet store gamteagrammer og prøvde å estimere alt i detalj og sånne type ting. Det har nok vært et aspekt. Men hvis man spør om hva man har lært, så er det kanskje det man lærer mest om det er at man har rett og slett, det høres litt som flåset, men man lærer på en måte noe om mennesker. Man lærer kanskje noe om livet, eller på en måte om mennesker. Et aspekt som jeg har hørt er at
folk vil stort sett godt altså, hvis du på en måte gir hvis du gir folk liksom tillit økonomi igjen tilbake liksom det her med verdtøy og ansvar, så
så marsjerer folk ganske takt liksom bare på det alene, ikke sant? Så det her liksom er det å grunnleggende gi folk tillit, det har liksom vært en åpning eller reise for meg da, og så tror jeg liksom at kanskje det at selskapet har vært og sånne ting også, det er klart at
igjen så har vi i hvert fall lært det at et godt produkt kan lykkes alene, og det er klart at vi er ikke så noe i at vi ser også at det er mange måter å vinne et marked eller vinne en kamp på, altså du kan liksom vinne
Du kan vinne markedsmessig, du kan vinne politisk, du kan kjøpe deg siste i suksess, eller sånne type ting. Men denne måten å gjøre det på kan fungere også. Og så tror jeg en annen ting som både jeg og selskapet har lært, er litt igjen tilbake, viktigheten rundt dette her med kultur og identitet, og hvor sterkt virkemiddel det er i reisen. For hva er kultur for deg da?
Ja, det spørsmålet har jeg hørt at jeg har stilt i mange steder. Det er en ting som jeg har opptatt og prøvd å reflektere, og det tror jeg egentlig ikke det finnes et entydig eller godt svar på. Et forsøk kan være kanskje at et kultur er noe som gjør at du føler, tenker eller gjør noe annerledes et sted enn det du ville gjort et annet sted. Og så tror jeg, og jeg håper også at
kulturen er grunnen til at mange vil bli værende i fikkene. Og så tror jeg, men det jeg synes kanskje er, kanskje ikke hva kultur er, men det er kanskje interessant, hvordan kan man jobbe med kultur? Helt så konkret, og i hvert fall for meg, så begynner det, tror jeg, litt med det, og der synes jeg kanskje mange gjør feil. Mange på en måte sier at man skal, jeg som leder, sette kulturen i et selskap. Men jeg tror at kultur er noe som
Det er en slags kaotisk masse som du må lære deg å leve med. Det er klart du kan trykke på ting og forme, men du må bare være med. Det skapes av alle. Det skapes av alle, og det skapes veldig mye nedenfor og opp. Det er et tog som går fort, og du må bare hoppe ombord på det. Ja, men ledere har vel et litt større ansvar her enn andre, måtte jeg si.
i å være kultur, gå foran som et godt eksempel. Ja, klart at ledere har større innvirkning kanskje enn mange andre har, men en ting som jeg er veldig opptatt av i fiken er at det er ikke mitt ansvar som leder å skape kulturen i fiken. Det er alles ansvar å gjøre, og så er det klart at det er mitt ansvar som leder å, hvis jeg ser ting som
direkte bryter med kulturen, eller uakseptabel oppførsel, eller sånne ting, så er det klart at det er et mitt ansvar som leder å ta det, og det er ikke kulturen som skal gjøre det, men kulturen i seg selv er mye mer organisk og uforutsigbar enn sånn sånn da. Ja.
Vi har hoppet litt bok over det. Vi snakket litt om det, men jeg er litt nysgjerrig. Det er en ganske heftig konkurransesituasjon som dere befinner dere i. DNB har blant annet kommet med et regnskapsprogram, og så videre. Det er mange flere alternativer nå enn det var da dere startet. Hvordan ser dere på konkurranse?
jeg tror at vi ser konkurranse, en del av oss tenker alltid at, og så deilig det hadde vært å være alene her, det tror jeg at alle som er et marked tenker på et eller annet plan. Men andre deler, jeg mener nok litt det jeg sa, jeg tror jeg sa det innledningsvis også, at i og med at det er produkt DNA som er så sterkt, så tenker vi liksom at
Hvis noen andre klarer å lage noe bedre, da, så på en måte all ære til de. Og vi har mer lyst til å på en måte gå ned med flagget til topps, og på en måte dette var det vi klarte, og dette var det vi fikk til, og kanskje på en måte kanskje holdt det ikke, da. Men det er klart at det er jo
Men det betyr jo også at vi er ikke naivfløye, det betyr jo også at når det kommer flere aktører og større aktører, så konkurreres det også på andre dimensjoner enn bare produktdimensjonen. Ja, på hvilken måte da?
Nei, det er klart at en aktør som DNB, kanskje deres største styrke, er jo markedsmakt. Markedsmakt og på en måte volym og størrelse. Ja, de har kontoen din. De har kontoen din, ja. Og de har også fiken av masse kunder, men DNB har enda flere kunder. Men er det noe sånn at de ødelegger for tilgangen fiken har til DNBs konto? Skjer det noen ting der, liksom?
Nå vet jeg ikke. Det tar seg aldri til å... Nei, det gjør det ikke. Men det er klart at det tar seg aldri godt ut å snakke så mye negativt om konkurrenter. Men det er klart at vi ser jo også at folk trykker på alle knappene som de kan trykke på. Hva betyr det? En konkret ting som vi synes er halvufint er at man er prisdifferensiering. Man har en egenprogrammer som man setter...
en pris på eller gratis pris på, og så prøver man å prisdifferensiere mot andre aktører da. Ok, så det er man subsidierer på en måte? Ja, og det er klart liksom aktører, igjen for å være litt sånn, du kan ikke stå så langt i det, men det er klart at for aktører som, altså banker for å ta det da, de har så mange andre agendaer, ikke sant? Og det er klart det er jo andre ting liksom enn
egentlig det å selge et regnskapsprogram som er viktig for dem. Det er på en måte det å kunne levere lån, eller det å på en måte ha andre produkter i portføljen, det er det som egentlig er det viktige. Og det kan jo være at andre ting kan være viktigere enn produkt, i valget. At det faktisk er distribusjon, at når du oppretter en bankkonto, så er det automatisk et gratis regnskapsprogram. Som er sånn, kanskje det er dårligere, men det aksepterer man fordi det er gratis. Ja.
Hvordan konkurrerer mot gratis? Det er jo en sånn klassisk greie. Er det vel som bare å fortsette å være god på produkt, eller må du finne de spesielle kundene som faktisk er villige til å betale? Det er klart man skal i hvert fall ikke kjimse av det. Men jeg tror en av det at jeg tror vi løser et problem for folk som er ganske viktig da. Så det betyr at jeg tror at det er betalingsvillighet, eller jeg tror på en måte at
Folk er mer opptatt av å velge det regnskapsramet som gjør hverdagen enklere, fordi kompleksiteten er så stor, enn kanskje om du velger Pepsi eller Pepsi Max, eller hvilken sjokolade du velger, eller sånne type ting. Jeg tror du gjør litt mer research og gjør litt mer bevisst valg rundt det. Så er det klart at fiken har på mange måter en ganske sterk posisjon også, fordi vi måler jo det, litt tilbake til måling, en ting vi alltid måler er å
De kundene som vi får inn, hvor mange er det som egentlig kommer inn via nettverkseffekten? Hvor mange er det som på en måte kommer inn fordi de blir anbefalt av andre? Den desidert største skillen som vi har til vekst, det er fordi man blir anbefalt det andre. Jeg tror det er en slags nettverkseffekt som er vanskelig å bryte også. Ja, det er vanskelig å over natta bryte. Det tar tid å bygge opp, og det tar tid å miste det.
Ok, men tilbake til avslutningen. Hva er det du vil gi av råd til ferskegründere som skal bygge selskap?
Jeg tror det er noen ting som er viktige. Jeg tror det ene er å løse et reelt problem. Det er det mange som gir. Alle sier det. Men jeg ser mange som ikke gjør det også. Å være bevisst på det problemet. Hvordan vet du at du løser et reelt problem?
Det tror jeg du vet ved å snakke med folk. Og på en måte være ganske mye ute i bussen og snakke med folk og skjønne hva problemet er. Men dere gjorde ikke det, for dere hadde problemer selv? Vi hadde problemer selv. Det kan være en måte å gjøre. Men når det er sagt så
Vi brukte ganske mye tid og energi å være der ute og skjønne, og jeg så det også som en ganske stor fordel at supporttelefonen gikk til meg i begynnelsen. Fordi at en ting er at det kanskje ikke er så spennende å svare på mange supporttelefoner, men det gir ganske bra innsikt. Ja, ikke sant? Så du må løse et reelt problem. Er det andre ting? Ja, jeg tror ...
en del har på en måte litt sånn inntrykk av en grunnreise, litt som en eneste stor fest. Det er jo det, er det ikke det? Men jeg tror liksom det, og det er masse fester, det er ikke det liksom, men jeg tror liksom det å trives med hverdagen liksom, inn der, er utrolig viktig da. Og jeg tror liksom det å innsi at
Selv de korte, altså det er klart det finnes, men jeg tror de aller fleste kvinneløp, de er mer maratonsprint altså. Så det er liksom å ha litt mer stay-even og liksom
Og i det, og en ting som har vært viktig for meg personlig, så er det rett og slett å ta vare på seg selv. Og det å på en måte finne litt andre arener også enn bare jobb. Ja, har du det? Ja, det vil jeg si. Jeg har jo familie, og det er en ting som jeg er ganske stolt av, egentlig. Vi har vært enige på at vi er enige med grunnerøse. Jeg
Jeg kom på jobb ganske tidlig, men jeg har jo på en måte familie og to barn, så jeg har laget en regel at jeg drar fra kontoret halv tre hver dag. Kommer på jobb klokka seks, så drar jeg halv tre. Og det har jeg klart å gjennomføre ganske bra. Så
Og jeg bruker utrolig mye tid på bøker. Ikke fagbøker, men andre bøker. Skjønnelig drømmer er utrolig interessert i bøker og litteratur. Hvilke bøker vil du trekke frem da? Jeg har litt så erte for det i fiken at jeg bare leser avdøde forfattere. Men hvis du sier ting som lærer deg noe, så tror jeg at det å
det å lese klassikere og sånne type ting, det lærer en av det også da. Det er på en måte reelle mennesker som er i reelle vanskelige situasjoner og gjør noen valg da, og man prøver liksom å fortelle noe, men jeg synes vi trekker fram kanskje to som har vært viktige for meg, det hører litt sånn bestivist ut, men jeg har brukt veldig mye tid på Knut Hamsun, masse Knut Hamsun, jeg har brukt mye tid på Nietzsche. Ja, det er topp. Nietzsche og Hamsun, det er jo
Ja, eksistensielt. Ja, ja. På mange måter. Er det noe fra Hamsun du vil trekke fram? Nei, det er jo på en måte, det er helheten menneskeskildrene, altså de problemstillingene som menneskene står i da. De valgene de gjør, de funderingene de gjør. I hvert fall for meg så gir også det å lese bøker, det gir, tror jeg, på en måte en litt sånn
Kanskje klokskap, eller en annen type innsikt som ikke er så lett å artikulere. Både Hamsun og Nietzsche er jo veldig kjølige på en måte. De beskriver en realitet som er litt sånn tøff,
Jeg vet ikke om jeg er enig, ja. Det er interessant. Hva tenker du? Nei, altså, jeg er litt veldig forskjellig forfatter. Jeg blir veldig... Ja, de beskriver på en måte mennesker som på en måte er i kamp med noe, eller på en måte står overfor noe, eller som typ. Men jeg synes jo... Nå har vi begynt å snakke litt om litteratur, og det er greit, det er
Jeg synes jo at menneskeskildringene hos ham er veldig varme. Jeg blir genuint glad i de menneskene og de situasjonene som de står i. Isak i markens grøde. Nietzsche blir også brukt veldig mye blant entreprenører, for det er mye av filosofien hans som har resonans. Hva er det som fascinerer deg ved Nietzsche? Jeg tror en ting som på en måte ...
Så litt dette her, kanskje med områkering av alle verdier, og for meg så kanskje det var en litt sånn innsikt, eller på en måte en sånn livssyn, eller forandring, da jeg kanskje skjønte, eller virkelig skjønte, at man må selv fylle alt med verdi. Det er på en måte opp til en selv, og på en måte...
sette verdier langt enn skala og finne sine egne mål og sånne type ting og ikke ta det for gitt ifra andre. Så er det andre aspekter som jeg også har veldig sansen for. Jeg har veldig sansen i det aspektet hvor han sier at
Han vil at du skal lese ham, og så vil han at du skal knuse ham på en måte. Så litt det der med å være veldig disiplinert og klatre og få innsikt, men så står du alene etter det, og så må du finne dine egen veier. Du er skolert og har en verktøykasse, men hva skal du egentlig bruke de verktøyene til? Leser du så mye at du blir forvirret?
eller bygger ting på hverandre? Jeg synes ikke, for meg så er lesing alltid noe som er lystbetont, og på en måte givende, og egentlig selvregulerende. Du, utrolig hyggelig å både møte deg og snakke med deg om Reisende Fiken, og ikke minst om Nietzsche og Hamsun. Dere har jo hatt en helt sinnssyk vekst, må man si. Veldig godt gjort å få til det uten investorer, og
Dere lever jo på en måte litt i nuet, har jeg inntrykket. At dere er fornøyd med å bygge produkt uten at det er noe svakhetstein i mine øyne i hvert fall. Det å ha fokus på kvalitet og godt håndverk, som det er det dere gjør. Det jeg er veldig spent på er jo fremtiden deres. Og du sier jo at du vet ikke selv hvor kanskje tingene skjer som kan forandre på planer og så videre.
Men i den verden vi lever i, så er det et frisk pust, hvor nesten alle start-ups skal vokse og vokse og vokse. De skal ha global dominans i løpet av x antall år, hvor det motsatt enn er at vi skal bruke verdi, så er vi fornøyd. Tusen hjertelig takk, Bendik, for all din innsikt og inspirasjon, og masse lykke til videre. Takk, takk og like både. Takk, takk.
Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, så ses vi neste uke.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.