Hva har Amazon og Rema 1000 til felles? Mary Meekers Internet Trends Report 2017. Spotify konkurs?

Hei og velkommen til vår ukendelige podcast om internettøkonomien. I dag har jeg med meg som vanlig i studio Salvador Baie. Han er innovasjonsekspert og rådgiver innen teknologiledelse. Velkommen. Takk skal du ha, Lukas. Mitt navn er Lukas Veldig-Ebriel. I dag skal vi snakke litt om Mary Meekers internettrapport som hun presenterte forrige uke. Vi synes jo den var veldig spennende begge to. 357 slides. Ja, jeg måtte gå gjennom alle de samme for de var så spennende. Ja, det var veldig interessant. Hun lager denne rapporten årlig. Man lurer på om det skjer noe vesentlig nytt fra år til år. Det har ikke skjedd noe veldig helt revolusjonerende nytt, kanskje. Det som er verdt å trekke frem er at smartphone- utviklingen sakke litt ned. Ja, det har flattet ut. Det er nesten ingen vekst der lenger. Nei. En annen ting som vi beit oss merke til i, som kanskje ikke alle våre lyttere har sett så nøye på, er det var en slide, nærmere bestemt slide nummer, skal vi se hvilket nummer det er, det finner jeg ikke, men det er i hvert fall en graf som viser hvilken makt Amazon nå har fått innenfor våtservietter og batterier. Når det gjelder batterier, så har de faktisk den største markedsandelen i USA online. De har over 30% markedsandel med Duracell og Panasonic på 2. og 3. plass. Og på våtservietter ligger de på en god 3. plass etter Huggies og Pampers. Men hva betyr egentlig den sliden, Salvador? Det betyr at, for det første er det du sa, at å vise den ekstraordinære makten som Amazon har oppnått når det kommer til e-commerce. Jeg ville kalle det nesten e-retail. Det er awesome. Rett og slett awesome. Det som jeg også vil si, er at vi kan koble dette til det som man har penger til å kalle retail Armageddon. Når du ser at Sears i USA er nesten konk, Når du ser at antall butikker som går konk i løpet av 2017 kommer til å være dobbelt som det har vært gjennomsnitt fra siden 1995, du ser at det er noen store bevegelser som skjer akkurat i det space der. Men når det kommer til Amazon, akkurat når vi snakker om Amazon, jeg må rett og slett koble det igjen til assistance, noe som vi har snakket om før. Fordi, og med assisten snakker jeg, Alexa, ikke sant, som jeg tror det har solgt nesten 20 millioner enheter nå, frem til nå på veldig, veldig kort tid, og som har begynt å gjøre over Europa. Hvis du drar til UK, til London, så kommer du til å se reklame på Alexa overalt, på alle busser. Mange av dem i hvert fall. Jeg hadde en veldig interessant samtale med ei som jeg respekterer veldig innenfor dette spaceet om internett og nye fordelingsmodeller. Og det var på torsdag, og hennes påstand var at Amazon og Alexa, når du spør om for eksempel diapers, altså bleier, egentlig, voldsforveter bleier, at Amazon alltid kommer til å anbefale det som er best for deg. Enten det billigste eller det du har kjøpt før. Jeg sa det også. Jeg syntes at hun undervurderte vår tørste. Disse ekosystemer er etter makt og penger. Og når vi ser hva som skjer med disse kategoriene, så white labels nesten. Så private merker som Amazon har får det som man kan kalle en commodity. Hvem vet om en diaper fra A er bedre enn fra B? Alle sier at de er best og at de absorberer mest. Jeg tror at når du sier Alexa, jeg vil ha nye bleier, du kan nesten være helt sikker på at Alexa kommer til å anbefale egne bleier, to, bare gjøre det. At du bare får de bleiene på døra. Inkludert i din Prime-abonnement. Det der, ved det vi ser nå, hvis vi kombinerer begge deler, Retail Armageddon og Assistance, White labels, the death of brands på en måte. Det vi ser er at det som vi har sett lenge i internettekonomien, både i den virtuelle verden, der verikjeder rett og slett blir ødelagt, og alle vil gå etter siste detaljskunden, vi kommer til å se akkurat det samme når det kommer til den reelle verden. Butikkene kommer til å ha mer og mer en plass som showrooms, Det er akkurat det som Amazon gjør også i USA, by the way. Men alle kommer til å prøve å selge til deg, Lukas, direkte, og bypasse hele resten av verdikjen. Det er en utrolig interessant utvikling, og de som har vært før og sett hvordan det har gått i den virtuelle verden, de har en advantage. Nå kan de kanskje få utse hva som kommer til å skje i den reelle verden også. Men hvorfor tror du at det skjer? Det har blitt mainstream å kunne få ting levert på tøra. Det er vel ikke mainstream, er det? Det begynner å bli mainstream. Unnskyld. Hvis du ser i USA, der Amazon vokser utrolig mye hver eneste år. Ja, nå tenkte jeg på mat, da. Nei, jeg tenkte på alt, egentlig. Ja, det er sant. Definitivt. Jeg tror at i forrige jul, så tror jeg jeg kjøpte en gave i butikk. Alt den gikk innom bakker. Og det er veldig interessant å se noen tall som akkurat den rapporten har, og et bilde hvor man viser et bygg, inngangen av en blokk med mange beboere, og der inngangen er fullstendig stapt med pakker som skal gå opp til de som bor i samme bygg. Den utviklingen er umulig å stoppe. Ja, den var jo utviklet på 10% i antall i volumepakker. Det er utrolig mye, egentlig. Tenk på det. 10% i året. Du kabler 100% på 10 år altså. Det som kanskje er interessant her er jo dette med distribusjon. Distribusjonen tidligere har vært fysisk, og nå i mye større grad digital. Hva blir det nye? Hva blir kontaktflaten ut mot bruker? Og hvilke muligheter gir det å være den som er direkte kontakt med bruker. Tesla, som vi snakket om sist, de selger ikke biler via forhandlere, de selger direkte. De fleste nye etablerte store selskapene som skal forholdsrette for bruker går direkte. En annen trend er altså på leverandørsiden, eller unnskyld, på distribusjonssiden, den eksisterende distribusjonssiden. For eksempel, la oss ta Rema 1000 her i Norge. Ja, veldig interessant tema også. Ja, som har hatt en voldsom utvikling i såkalt private label produkter, altså egne produkter, eller i partnerskap med andre. For eksempel, poteter, altså sånne pomfri, for eksempel. Hvis du skal kjøpe pomfri på Frostner, så er det det er, jeg tror ikke Hoff kan knappt er der. Det er Rema sine egen produkter, og det er bra designet, det ser bra ut. Men det de gjør er jo, det er noen som havner i skyggen, og det er de etablerte brandsene. Altså Hoff, eller kanskje på hva er det andre ting de driver med? De har jo på Frostner grønnsaker versus Findus. De gjør ting på potetgull nå, sammen med Sørland Kips og så videre. Hva skjer med brandsene, de etablerte leverandørene, når Rema tar en større del av verdikjeden, og ikke minst når Rema selv kan bestemme hvordan butikken skal se ut, hvem hvilke produkter du skal synlig få forbruket på en ordentlig måte, og så videre. Da hamner de i skyggen. Ja, altså det som er er at jeg insisterer, nå er vi i en desperat race for å kappe kunden først. Og da har vi to, altså tre veldig interessante... fenomener, den er den du nevner nå. Jeg er Rema Tusen, jeg har butikker, jeg må ekstraere så mye verdi som mulig fra den butikken. Det det gjør, jeg har egne brands for at prisen skal lave, og for å differensiere meg slik at folk kommer til meg. Det er det første. Men samtidig så har vi den trenden med at folk bestiller mat eller whatever i pakker til døra. Så da har vi en intention, ikke sant? Og så er det assistenten på toppen som egentlig kommer til å gjøre at brands stort sett kommer til å antageligvis ha mye mindre verdi Og the future of brands, det er det som har et steg her. Det er det som jeg tror at det er egentlig det som kommer til å... Brands like Procter & Gamble for eksempel, er de consumer goods? Jeg tror det er 8-12 store selskaper i verden som eier alt. De må være veldig nervøse, for de ser at inngangen til deg som forbruker begynner å bli mer og mer sperret. Ja, og ikke minst inngangen til å påvirke deg som forbruker er også i ferd med å bli mindre. Tidligere var du låst til å se en reklame. Men jeg kan ikke huske siste gang jeg så en GIF-reklam. Altså, jeg ser jo ikke mer på TV. Altså, jeg blir ikke eksponert for disse tingene lenger. Du er jo ikke gammel nok, vet du. Da må du bare være over 55 for å være TV-titter. Ja, ikke sant? Og det er noe med, liksom, de kanalene vi går over til har jo andre annonsformater, og som har mindre fokus på, og brukeren er ikke låst, og så har vi mindre fokus på de funksjonelle elementene, men det er mer fokus på en opplevelse. Altså, jeg liksom... gi verdi til leseren, eller til lytteren. Men det som skjer da, er jo at man ikke blir gjentatt eksponert for disse store brandsene, som gjør at når man er i butikken, så er det ikke så viktig hva man velger. Man vet ikke helt hva man skal velge. Tidligere har man jo denne påvirkningen ført at man har lent over mot å velge Salo, eller velge et brand som du har sett. Men Når du ikke har noen forutsetning for å velge, for det er ingen som har klart å påvirke deg, så åpner det også en mulighet for private labels i butikk. Og hvis du kan bruke plassering som en strategisk virkemiddel, så ser det mørkt ut for eksisterende brands. Jeg tror at man kan være litt mer fleksibel her også. Selvfølgelig, du har Google, der kan de... annonsere på Google. En GIF annonserer på Facebook også, ikke sant? Det er helt klart. Jeg tror at... Men vil du oppleve GIF? Hvis du ser det på Facebook, hvis du ser GIF på Facebook, så er du ikke interessert? Nei, og YouTube, du bare ruller så fort som mulig videre, ikke sant? Tenk i gamle dager, det er ikke så lenge siden, men hvor du så på TV, og det kom TV-reklame, så var du nesten tvunget til å se gjennom det. Men i dag kan du opt-out mye større grad. Ja, du kan opt-out før, og så kan du gå på ro også. Men jeg er enig. Jeg tror at brands kommer til å ha en hard time, rett og slett fordi vi kommer til å gi fra oss muligheten til å velge, fordi vi kommer til å foretrykke convenience, og at noen kanskje bestemmer for oss Og da har brands to muligheter. Enten pumper vi så mye brand vi kan i alle de mulige kanalene, slik at når jeg snakker med en assistent, eller når jeg krysser på en eller annen form for skjema på e-commerce, og jeg vil ha akkurat disse bleiene, enten det, eller de bare gir opp, og de blir rett og slett en manufacturer, en produsent av en white label. Jeg tror at de neste to-tre årene kommer til å definere hvordan vi kommer til å se retail fremover. Det kommer til å gå veldig fort, tror jeg. Den utviklingen kommer vi til å se at det skjer. Det som Investor for eksempel, eller en grunner da, Det er kanskje begynnelse. Men før du går på det poenget med grunner, for det er et fjerde poeng du glemte, som jeg synes er veldig viktig. Det er jo at ... Altså distribusjonsleddene, typ Amazon eller Rema 1000, de sitter jo også på data. Ja, ja, det er trøygelig. Så vi har en sinnssyk unfair advantage i å vite hva som selger og hva som ikke selger. Hvilken private label skal de lansere neste gang? Det er umulig å konkurrere mot, rett og slett. Det blir veldig vanskelig å konkurrere. Og det er derfor jeg sier at det To-tre år kommer vi til å se hvordan dette utvikler seg fort. Og jeg, igjen, lille investorer og grunnløpere, først, se hva som skjer i London. Fordi der har Amazon sin første lab utenfor USA. Se hva som skjer i London, og se hvordan markedet utvikler seg der. Og begynn å ta egne konklusjoner de to-tre neste årene. Og følg nøye, nøye med. Det andre er, se hva brands gjør med sine markedsføringensbudsjettene. Det er det andre som man også må følge med. Fordi hvis de begynner å investere mindre i markedsføring, mindre det som er kanskje rasjonelt når det kommer til å gå fra for eksempel TV til Facebook, da begynner vi å se utviklingen at brandene kommer til å gi opp. Disse to elementene må man følge veldig nøye med hvis man ikke vil bli tatt på senga om tre år, eller fire år. Oi, hva som har skjedd, jeg er avdød av markedet. Utrolig riktig. Ja, altså apropos markedsføring, så bare et eksempel fra forrige uke, Nordtura, som står bakpå en gilde, som gilde er jo på et, i mitt hodet er det, jeg ser det ikke lenger. Altså en norsk flagg. Ja, altså jeg ser ikke det produktet lenger, for jeg handler på Rema, og de har jo egne produkter, egne grillser og alt mulig. Men de lanserte i hvert fall noe av det MinSjåsk.no, som egentlig er et verktøy for foreldre som skal arrangere dugnad, og hvor de da kan organisere dugnaden og bestille mat, og få den levert via tjenesten Nimber, som er en sånn delings... Ja, jeg vet det. Det interessante der er at apropos markedsføringsbudsjetter, hvor er det de bruker pengene sine? Her er det Accenture som utvikler løsningen. Men de går jo mot tjenester. Innovasjon blir jo den nye markedsføringen. Og en annen ting er jo at de bruker den til å prøve å vinne tilbake distribusjonen, fordi de blir satt i skyggen hos de eksisterende distributørene. Og det er interessant, og da blir du mye mer målgruppefokusert og mye innovasjonsfokusert, men utfordringen med det er jo, kan blir klar til å lage det nye VIPs. Eller svilig av mye. Det er mange eksempler på etablert selskaper som skal innovere og lage tjenester, og som ikke har gjort det før, og ikke har en verdikjede til å opprettholde innovasjonen, og gjerne jobber i silor og not-adventured hair syndrom, som gjør at man ikke klarer å lansere, men du får ikke et bærekraftig produkt. Nei, og det... Men når du nevner natura, hva ser du der? Akkurat sånn. Fragmenteringen av verdikjeden. Den fysiske verdikjeden er i ferd med å bli helt fullstendig ødelagt. Og retail, de som har vært butikker og produsenter, stoler ikke på hverandre lenger. Og det betyr at hele den verdikjeden har blitt livet sammen. Alt det der er borte. Du kan ikke, og det er en fundamental økonomisk lov, du kan ikke gjøre business med noen du ikke stoler på. Og det er akkurat det som skjer nå. Det blir ekstremt interessant å se også i Norge hvordan denne utviklingen går videre. Og det som også ser jeg, og jeg har diskutert litt før bygd med Ingen, er alt dette med e-commerce. Alt dette med reklame, ads. Det finnes en tredje informant som på en måte involverer deg i begge to, og det er at det skapes nye, hva jeg kaller, internettkløstere i internett. Internettekonomien. Jeg så et eksempel også der, i samme rapporten, om at Foursquare, som er en anbefalingstjeneste på restauranter og alt mulig, hadde det inngått en allianse med Uber. Slik at, ok, jeg liker denne restauranten, og jeg ser at denne restauranten er god, ifølge Foursquare. Ok, jeg vil dit. Jeg bestiller en taxi fra Uber. Og jeg ser at dette kommer til å bli større og større, fordi man innser mer og mer at man ikke kan konkurrere mot de store globale internett-ekosystemene. La oss si mindre aktører, mer nisjaktører, prøver å samarbeide, lage nye verdikjeder som gjør at man ikke nødvendigvis må være så avhengig av dem. Det samme, vi ser at Uber også har, når det kommer til retail, Uber har også begynt å eksperimentere med å levere mat og bakkerhjem. Vi kommer til å se fullstendig nye konstellasjoner, nye verdikjeder. De gamle verdikjederne innenfor retail, de sprenges i lufta. De kommer til å ikke eksistere i den formen vi ser nå de neste tre årene, i hvert fall ikke på den måten som med den viktigheten de har i dag. Mens det skapes nye andre kløstere der folk som stoler på hverandre begynner å jobbe sammen. Og det synes jeg er utrolig viktig for det norske grunnere, og det har vi snakket om før, Lukas, du og jeg, når mikrofonen var fortsatt stengt. Jeg synes det er utrolig viktig for grunnere. Fordi det er to ting. For det første, hvem kan jeg lage som grunner? Hvem kan jeg lage sånne kløstere domestisk, altså innlands, i Norge, slik at vi blir sterke mot ekosystemene? Og jeg tror at der for eksempel, man kan ha mye mengdinger om det, men jeg tror at Vips er en sånn aktør som kan lage en sånn lim. De gjorde det jo også, og hentet inn flere, altså de fusionerte jo med M-Cash. Ja, ja, men jeg tror at de kan, altså de trekker seg andre aktører i andre verdikjeder, og limer dem alle sammen og lager en kluster. Det er en andre, det andre er at når Norske grunnere tenker på å dra til utlandet, ut fra Norge, fra labben som var Norge, så ikke bare se på de store ekosystemene. Se hva som foregår der ute. Se hvordan nye kløstre bygger seg. opprøve å finne en rolle i de kløstre som bygges. Men anbefaler du det framfor å finne sin rolle i de store økosystemene? For det kan også være en måte å bygge en business på. Ja, selvfølgelig. Det jeg sier er at ikke bare se på dem. Plutselig finnes det andre alternativer. For de nye verdikjeder innenfor e-commerce, retail og ads begynner å ta form. Følg nøye med. Det er det jeg sier. Da har vi diskutert dette for lenge igjen, men nå skal vi videre. Nå skal vi snakke litt om En svensk musikk-streaming-tjeneste som går ved navn Spotify. Er du Spotify-abonnent? Nei, jeg er Apple Music-abonnent. Det er derfor du er så negativ til Spotify, mannen. Jeg er ikke negativ til Spotify. Jeg prøver å være veldig, veldig nøytral, egentlig. Nei, det som har skjedd er at jeg hadde en liten kommentar på Facebook om Spotify. Fordi når du ser at Spotify øker deres omsetning med 50% og deres stapp med 100%, så begynner du å lure på hva som skjer. Og så er det en kommentar rundt det der, og så... Ja, all helvete. All helvete glos. Og da ble det mange kommentarer rundt det der. Spotify er en fascinerende bedrift, egentlig. Og de har oppnått en vekst som er fantastisk. De har nå 100 millioner brukere. Av dem er det 40-50 millioner betalende brukere. Og det som kommer til å skje nå, er det bare så det er sagt, er de analysene som er gjort om selskapet, basert på at det er et veldig aktuelt tema, for de skal antageligvis børsnoteres nå snart. Men det er utrolig viktig at de som hører og de som leser, at de gjør sine egne meninger, og at de gransker de tarne selv. Jeg kan ikke ha noen De kan høre på meg, eller på oss, men de må selvfølgelig gjøre sin egen mening. Vi må huske at alt som er publisert om Spotify er tal som kommer fra ulike kilder, og med et selskap som fortsatt er privat. Så det må man keep in mind. Men når det kommer til det, det som er som sagt 40-50 millioner betalende brukere. Spotify har to store problemer. Utfordringer. Man sier alltid at, ja, men tenk at Spotify vokser, og det er et rygget for vekst, har jeg lest. De to spørsmålene som Spotify har, den ene er strategisk. Spotify har mange, altså hvis du gjør en enkel sportanalys da, av konkurranssituasjonen i Spotify, de har mange konkurrenter. Vanligvis er det de store ekosystemene. Amazon, Google og Apple. Men Der Spotify alene, disse ekosystemene kan bøndle med andre tjenester. Det gjør de faktisk. Amazon bønder med Prime og senker prisen hvis du er Prime-kunde. Eller, det samme gjør Google med YouTube Red. Eller disse ekosystemene kan rett og slett subsidiere musikken så lenge de vil. Og Apple subsidierer ikke direkte, men de betaler musikkindustrien, hva tror du, det var halvparten mer enn det som Spotify gjør. Halvparten? Mer. Ok. 50% mer? Det er ganske mye. Men hva betyr det? Det betyr at Spotify på den måten kommer inn i en svakere forhandlingsposisjon. Nå forutsetter du at disse selskapene er like, eller at tjenestene er like. Ja, jeg forutsetter det. Jeg har brukt begge deler. Jeg klager ikke på Apple Music, rett og slett. Og jeg er i det ekosystemet, ikke sant? Ja, du kan si at Spotify er den bedre brukeropplevelsen, kanskje. Men igjen, når det er Apple Music, så er du i deres ekosystem. Så... Ja, altså, jeg mener jo... Jeg er jo... som vanlig uenig med deg. Ikke som vanlig, men... Vi er ofte enige, men... En veldig interessant slide fra Mary Weekers presentasjon er jo hun går rett på Spotify, og Se på users, altså på Spotify så hører hver bruker i snitt på 41 ulike artister hver uke. Og det er en økning på 40% siden 2014. Og hvordan de gjør dette her er på grunn av denne recommendation engine, altså denne anbefalesmotor som er data og algoritmer. Og det er nettopp her som jeg mener at dette er verdien til Spotify, eller fordelen til Spotify over Google og Apple. Det er at de klarer å bruke den dataen. De er et nisjeselskap, de fokuserer kun på musikk. De kjøper startups knyttet til streaming og til recommendation-projektene. engines og algoritme og maskinlæring. Så de klarer å bruke, de klarer å skape denne såkalt habit-lupen da, som Niraial snakker om, om at folk bruker produkter. Ofte. Og det var litt det Tidal eller Wimp prøvde på, kuraterte ting. Men Spotify har utenpå i din egen musikksmak hva du spiller mest, og spiller mye av den musikken, i tillegg til at de lurer inn andre ting. Har du brukt Apple Music? Nei, jeg har ikke brukt Apple Music. Men jeg har gjort det. Det er ikke så vanskelig å representere den tjenesten. Jeg får også noen rekommendasjoner. Jeg får også curation. Det er ikke noe vanskelig å replisere, og det er ikke noe som de andre ikke kan kopiere, eller som gjør allerede nå. Og det er det ikke. Jeg er enig i at alle prøver å konkurrere på noe. Ja, poenget blir at det er data. Gjennom data kan du befeste posisjonen din. For meg nå er det uaktuelt å gå over til Apple Music eller Google. For nå har jeg alle spilllisten mine på Spotify. Jeg har alt der, ikke sant? Og jo mer jeg bruker tjenesten, jo bedre jeg vet Spotify, hva jeg vil ha, jo vanskeligere er det for meg å gå til en annen tjeneste. Den bygger jo lojalitet. på en ganske sterk måte gjennom data. Ja, det er riktig. Det bygger opp noe lojalitet, samtidig som de prøver å vokse mye mer. Og da er det når du vokser, det er når du vokser at du treffer konkurrentene. Det er nye kunder du prøver å oppnå, ikke sant? Og det er derfor de har alltid hatt den freemium-modellen. De vil at du blir på en måte hekta, Vil du ha en gratis tjeneste? Så går du over til betaling. Og det fungerer. Det er ikke en dårlig foreningsmål. Altså, unnskyld. Det er ikke en dårlig måte å tenke på. Det som er problemet, og det er den andre delen som jeg vil fokusere på, er foreningsmålene deres er Jeg vil kalle det tvilsom. Hvorfor det? Hvorfor er det tvilsomt? Fordi det er vanskelig. Du ser hvordan det har gått alle disse årene. Du ser finansielt hvordan det går. De betaler selvfølgelig mye til disse musikklabels som bare er tre nå. Deres forhandlingsposisjon er ikke så bra. Samtidig som du ser at når du ser på finansene, så ser du at det som Spotify har gjort alle disse ti årene, er å gi bort verdien til kundene sine, eller til brukerne sine, og det har kostet 8 milliarder kroner i gjeld. 8 milliarder kroner i gjeld er ikke vanskelig. Mellom 8 og 12 ulike kilder, når de har en omsending på 20 milliarder, og de fortsatt tapper penger. Det er utrolig vanskelig å få den gjelda til å forsvinne. Jeg har gjort noen estimater, selv om Spotify plutselig begynte å bli lønnsom, la oss si som Netflix, 3% netinkom i forhold til salg. Da begynner vi å si at kanskje kan de oppnå en netinkom på 600 millioner i året, men problemet er den gjelda de har. krever 5% rente. Alle de pengene som blir sånn net income går over til å betale gjelda. Altså, det er nesten ingen cashflow igjen. Og vi snakker om et selskap som har vært satt til mellom 8 og 11 milliarder milliarder dollar tror jeg det var. Eller kroner, jeg husker ikke enda. Men poenget er at det er insane, rett og slett. Det er Hvordan kan det gjøres riktig? Hvordan kan man i det hele tatt prise et selskap så høyt når cashflowene ikke klarer å betine gjelder? Det er ganske fort, altså. Det er ganske interessant. Jo, men da vil den tro på at selskapet skal bli for musikk, det Google har forsøkt. Og Spotify ligger jo best vant til det, så det er en stor bett. Og så er det jo en forventning om at det har en verdi å eie den posisjonen. Tror du ikke det? Jeg tror det har en verdi å eie den posisjonen. Det jeg sier er at det blir veldig vanskelig for dem å tjene penger. Det er det første. På grunn av den finansielle situasjonen de har endret opp i. For det andre er at hvis de først begynner å tjene penger, så må de slette de 8-12 milliarder kroner i gjeld. Hvordan dette er kompatibelt med den verdiselsen som 10 milliarder dollar, by the way, ikke kroner, det er den verdiselsen som selskapet har. Det er veldig vanskelig for meg å forstå i det hele tatt. Matematisk går det ikke opp. Og som jeg har sagt mange ganger, du slår ikke matematikk ved å spille helt. Så hvordan ser fremtiden ut for Spotify? Det som jeg tror det kommer til å skje, det er rykte på alt. Det er analys som gir ulike scenarier. Noen tenker at Spotify kan gå kunk. Den siste runden med gjeld de tok opp var en milliard dollar. Renten var på 5%, men det som var interessant var betingelsene som var knyttet til den lånet. Og vi snakker om at for hver sjette måned øker renta med 1%. Poeng. Du er ikke en kreditor som stoler veldig på den som egentlig skal betale den gjelda tilbake under disse betingelsene. Det er det første. Og for det andre, det virker som Spotify ikke har en veldig god forhandlingspolisjon når man aksepterer sånne betingelser. Så den ene er at det kan gå kong. Den andre er at de børsnoteres. Det blir antagelig ikke en IPO. Det blir en annen måte å gjøre det på hvor de selger sine egne aksjer. Men det er ikke bestemt. Men de kan gå på IPO og Rett og slett overføre hele den gjelda til nye aksjonærer, og det er de aksjonærer som har fra før investert, da kan de bli veldig glad. Rett og slett. Fordi de har overført hele den negative verdiskapningen til noen andre. Eller, og det tror jeg faktisk er en reell mulighet, er at de selger selskapet til enten et telekom eller et telekomoperatør, og et medieselskap i full panikk. Fordi telekomoperatører og medieselskaper, de har også sine egne problemer, og du ser hvordan disse to industrier søker hverandre, og lager og kjøper hverandre. Men jeg skjønner ikke hvorfor, hvis ikke de selv klarer å få Spotify lønnsomt, hvorfor skal noen andre klare det? Jeg sier ikke det, jeg sier at de er litt panikk. Som for eksempel Verizon, som kjøpte Yahoo, og ingen vet helt hvorfor de gjorde det. Altså det er... Når industrier er i en omveltningsfase, så er det mye rart de klarer å gjøre, rett og slett. Og det er alltid noen CEOer som har behov for å markere seg. Det er mange, mange grunner til det. Men jeg ser for meg at det er disse tre scenariene som egentlig kanskje... Fordi sånn som Spotify er nå, er... etter min mening, finansielt unsustainable. Så hvis det blir en børsnotering, så antar jeg at ikke du kommer til å stå fremst i køen og kjøpe Spotify-kjøtter? Absolutt ikke. Og det minner meg veldig på Twitter. Snapchat. Snapchat. Akkurat samme. Jeg ser samme fremgangsmåte, rett og slett. Så det er ... Så som sagt, de som følger Spotify, og de er interessert i selskapet, selvfølgelig må de gjøre sine egne beslutninger, ta sine egne beslutninger og gå gjennom sine egne tall. Dette er bare, vi snakker om internettekonomien, vi snakker om innovasjon. Har Spotify vært en innovasjon? Hallo! Selvfølgelig. Har Spotify vært en kommersiell suksess? Ja. Har Spotify vært en finansiell suksess og en systemisk business model? Nei. Ikke etter min mening. Altså, Tallene går ikke opp. Og det er derfor det virker som de rusher etter en eller annen form for børsnotering av selskapet. Yes, du, da var det siste ord for denne gang. Kort oppsummert, ikke kjøp Spotify-aksjer. Og hvordan skal vi oppsummere de store merkevarenes fremtid? Se på hva som skjer i London, se på markedsføringen til de store brandene, og følg nøye med på hvordan, og se på hva som har skjedd med virtuelle verdikjeder, hvordan de har blitt ødelagt og rekonfigurert, og prøv å tenke hvordan de reelle verdikjene kommer til å oppføre seg, eller hvordan de kommer til å se ut. se ut i fremtiden. Historien har en vane til å repetere seg selv. Ja, og neste gang du er på en Rema 1000 eller en Coop, så legg merke til alle de egne merkevarene de nå har lansert. Ja, det skal jeg absolutt gjøre, men jeg har lagt merke til det. Yes, takk for i dag Salvador. Kjempefint, takk skal du ha. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.