Fintech-spesial: Betalingskampen, PSD2 og kryptovaluta.

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag har vi en ny fintech spesial, og jeg har invitert med en ny gjeng med smarte hoder. Først ut er Johanna Herbst, som er CDO i Danske Bank. Hva er det å være CDO i Danske Bank? Ja, det er først og fremst veldig spennende, men det handler jo om å fokusere på hva som er viktigst på den digitale agendaen for banken her i Norge. Arbeide med de frågene, jobbe mot fintechs, jobbe ut i det øvrige nettverket i Norge og ut i Norden. Yes, og så har vi med oss en annen gjest som er Kristian Bjørnseth, som er Head of Payments og ID i Coop. Velkommen Kristian, hva er rollen din egentlig? Rollen er Head of Payment. Hva innebærer rollen din? Det innebærer å jobbe med betaling og ID-løsninger i Coop. Kjempespennende det også. Jeg har jo forsøkt å være på veldig mange av sidene av bordet tidligere, men det er klart at her får man virkelig lov til å gjøre ting som man kanskje ikke har fått lov til å gjøre i tidligere selskaper som jeg har vært da. Men det handler om betaling, og det handler om ID, og det handler om kundeopplevelser og kundereisen, så det er superspennende. Hva har du fått lov til å gjøre nå som du ikke fikk lov til å gjøre tidligere? Nå får jeg lov til å lage løsninger som jeg har tro på, og som... Så man får se real life da. Så det er fantastisk. En av de løsningene er Coopay. Coopay, og så har vi selvfølgelig også åpnet døgnåpen butikk oppe i bokstavene, så hvis dere ikke har prøvd den, så anbefaler jeg det. Kult. Og så har vi ikke minst med oss Torbjørn Buhl Jensen, som har vært med i denne podcasten et par ganger tidligere. Velkommen Torbjørn, du er fortsatt gründer og dagleder i Arcane Crypto. Stemmer det, ja. Og hva er det Arcane Crypto er? Vi er et selskap som prøver å gripe noen av de enorme mulighetene som nå åpner seg ved å utnytte åpne blokkjeder, spesielt kryptovaluta. Det er på forskjellige måter vi jobber med å muliggjøre nye tjenester bygget på dette. Har du noen eksempel på det? Vi lager betalingsløsninger, vi gjør trading og veksling. Tanken er å koble disse to sammen, så man kan få en betalingsløsning som utnytter kryptovalutene egenskaper, men hvor sluttbruker eller bedrift kan forholde seg til sin foretrukne valuta, om den skulle være nasjonalvaluta. Vi skal gjennom et par temaer i dag. Først ut er PST2, som sikkert alle er lei av å både si og høre noe om. Men nå har vi jo hatt PST2 implementert, eller ratifisert, eller hva det heter, i cirka en måned. Og hva er PST2 veldig kort forklart, Johanne? Og hvordan har det gått? Ja, hva det er, er jo at Det innebærer at bankene oppnår sin infrastruktur via APR, og gjør det mulig for andre enn bankene å bygge videre på den, og erbjuder tjenester til slutbrukeren. Det er jo gjennom visse områder, såvel konto og betaling som dette er gjort. Så ganske smalt, faktisk. Og hva har skjedd? Nei, det har vel vært som forventet. Det har ikke skjedd så veldig mye. Jeg kan ikke si at jeg er besviken, for jeg hadde vel ikke heller forventet at den første måneden skulle være sånn helt radikal. Men ingen parter, om man sier Fintechs eller Big Techs eller andre man prater om her, har vel gjort noen sånne helt tydelige, dramatiske trekk. Og bankene, vi har jo egentlig gjort samme sak, alle sammen. Vi har alle slett en løsning der vi kan vise kundens konto som den har i andre banker i vår mobilbank. Det var jo noen som var ute her for noen vekker siden og sa at de var først i Norden. Vi implementerte jo faktisk dette for et år siden i Danske Bank. Og det som vel er litt dumt med at alle bankene har gjort just dette, er jo at kunderne er jo ikke veldig interessert, egentlig. Det viser jo både Cicero gjorde en undersøkning, Det var ikke så stort interesse der, og vi ser på vår statistikk at det er absolutt kunder som bruker det, men det er ikke den løsningen som alle hopper på med en gang. Nei, for den løsningen er, hva betyr løsningen? Jeg kan se mine konton, som jeg for eksempel har i en annen norsk bank, kan jeg da se i min danske bank-app. Så konton og transaksjoner. Ja, for alle banker har vært ute og skryttet av at man kan gjøre dette her i Norge. ulike drypp gjennom det siste året. Men det betyr jo egentlig ikke så mye. Det betyr at hvis du er aktiv på dine konton i mange banker, hvilket jeg ikke tror at det er så veldig mange som er, så får du så klart en mye bedre oversikt. Så du får på en måte se, hvor mye penger har jeg til rådighet på kryss av alle mine konton. Det kan du se da. Så hvis du aktivt bruker flere banker, så er det absolutt en hjelp. Og så er det jo sånn at de fleste av oss har jo en hovedbank som vi bruker mest, og inn og ut transaksjoner, og så kanskje vi har noen sparing i noen annen bank. Men var det noe du håpet at PST2 skulle føre til da? Altså man snakket jo så stort om det. Ja, men det som jeg jo absolutt tror at PST2 gjør, og kommer gjøre, er jo at du akselererer hele, altså Det akselererer jo open banking som mer handler om andre deler, som ikke bare handler om de her compliance-API-ene som vi alle har kjempet hårdt for å få til, og sikkerhetsløsninger og alt innenfor det. Men jeg tror jo vi, hvis vi skal lute oss på at nå har vi stelt ut våre API-er, og nå skal noen annen på en måte ta ansvar for innovasjonen i bank og finans, så er det helt feil. Så jeg tenker at det er veldig mye annet spennende vi skal gjøre. for å ta dette videre og få ta ansvar for den innovasjon som absolutt bør og kan skje innen bank og finans fortfarande. Kristian, hva er ditt forhold til PST2? Det treffer oss veldig den 14. september. I forhold til CoPay, så er det jo selvfølgelig hvordan man skal signere disse transaksjonene som går gjennom. Vi har jo basert vår løsning på netthandel som utgangspunktet, selv om det mangler jo en kategori i butikk som heter at personen er til stede, men ikke betalingsmidlet. Og det er en utfordring her nå, fordi hvordan skal du identifisere en kunde sømløst i butikk med bank i det? Ikke veldig sømløst, så jeg tror utfordringen for at helt tatt PST2 og open banking skal fly er faktisk at bankene åpner opp og får lov til å gjøre en sikker kundeautentisering. Vi bruker jo bankenes middel for å rulle disse kundene inn og bygger en sikker ID. Men før vi kommer dit så ser jeg ikke helt at dette utgjør noe spesielt oppside for noen. Jeg ser mange bankkontor i en annen nettbank. Det gir ingenting. Men vi eksperimenterer også på dette. Vi piloterer nå open banking i Coopay. Og det synes vi er spennende, for vi har jo basert oss på Visa og Mastercard når vi har lansert, og alle som har fulgt med litt skjønner jo at det er litt dyrere enn BankAccept for eksempel. Og så har utføringen vår vært at BankAccept ikke har hatt støtte for et debitbetalingsmiddel som kan brukes i CoPay på den måten som vi ønsker å gjøre det. Hva er ditt syn på P2, Torbjørn? Jeg har ikke nesten fått med meg at man kunne se forskjellige kontor et sted, men det er vel også en del her som går på at du kan ha aktører som kan initiere betaling på vegne av kunden. Og det er jo det jeg synes er veldig kraftfullt, for da kan du plutselig få tredjepartsaktører som kan bygge nye apper, men som får en iboende interoperabilitet. Det vil si at jeg kan bruke en app og da sende penger til deg, men fordi betalingen går konto til konto, så trenger ikke du å ha samme appen. Så vi kan bevege oss fra situasjonen der vipsere bare kunne vipse vips, og mobile payere bare kunne mobile pay mobile payere, til en situasjon der alle disse appene kan snakke sammen, fordi appene kan snakke direkte til den underliggende infrastrukturen. Det synes jeg er veldig spennende. Ja, og det er spennende. Men så er det jo ikke sånn at man nå kan vipsa til en swish. Altså, jeg kan jo ikke vipsa til min swish i Sverige. Så det saknes jo fortfarande underliggende infrastrukturer for å kunne gjøre det på en bedre måte. Og det er jo noe av det som jeg synes vi banker bør satsa mer på. Det er jo å facilitere der, for det er der vi har egentlig veldig god historie av gode samarbeidene. Og der har vi jo for eksempel P27 som faktisk hadde gjort dette, facilitert i alle fall en del av å få det til. Og det er noe som vi i alle fall satser på og fortfarande er med på. Og jeg håper jo at de andre bankene i Norge også skal komme tilbake inn i det prosjektet. For det hadde gjort at vi hadde fått en mye større fleksibilitet i Norden, og ikke minst for fintechs, som vi faktisk skal utvikle mot infrastruktur. Og vil de ta seg utenfor Norges grenser, så skal det da i dagslæget... utvikle og integrere mot fire ulike infrastrukturer for å kanskje kunne erbygge en og samme slutløsning mot kunder i Norden. Det er ikke godt nok. Hvordan får man den infrastrukturen? Er man avhengig av at det er samarbeid du nevner? Det er avhengig av at vi samarbeider og ersetter på en måte med en nordisk infrastruktur de ulike infrastrukturer som er på plass i Norden i dag. Og hva heter dette? P27. Var det ikke slik at DNB og et par andre banker trakk seg ut av det samarbeidet? Hva er bakgrunnen for det, tror du? Det kan ikke jeg ha hent. Ok, noen som du som er... Du da kan kanskje si noe om det. Ja, det jeg har hørt er vel egentlig bare at de følte at Norge lå såpass langt fremme på infrastruktursiden i forhold til de øvrige nordiske landene, så de ønsket ikke å være med å ta regningen for det. om det medfører riktighet eller ikke, det skal ikke jeg si, men det er den forklaringen jeg har hørt da. Du nikker, Johanne. Ja, og vi ligger jo langt fremme, så det er jo sant. Men vi vet også at kunder, både privatpersoner, jeg er svensk og bor i Norge, når jeg er ute og spiser middag med svenske venner i Sverige, så skal jeg på en måte gjøre en utlandsbetalning for å få penger til Sverige, så jeg kan swishe dem utenfor. Vi har jobbet med bedriftskunder i veldig mange år, som faktisk har valgt oss på grunn av at vi har investert i å ha alle nordiske kunder på en og samme plattform, og derav kan erbjøre cash management-tjenester på en annen måte enn mange andre banker. Så vi vet jo at kunderne efterfråger dette, for de har valgt oss aktivt for at vi kan erbjøre det beste av det vi kan erbjøre i dag. Har du en teori på hvorfor store norske bankregler vil være med på et sånt nordisk samarbeid? Det ligger jo litt i det, sikkert, at man har en ganske velfungerende infrastruktur innenfor Norge. Det kommer en del kostnader, men jeg synes hele denne diskusjonen viser mye av svakhetene ved det etablerte, og det er at du er avhengig av å ha alle aktørene som skal interagere på samme infrastruktur. Sånn at du har ikke en sånn åpen global infrastruktur i tradisjonell finans, som gjør at disse systemene kan snakke sammen. Og der ser jeg enorme muligheter for nettopp kryptovaluta, der man kan ha en infrastruktur som fungerer kjempegodt innenfor Norge, man kan ha en infrastruktur som fungerer kjempegodt innenfor et annet land, Og så kan man bygge interoperabilitet mellom disse ved å hoppe via for eksempel bitcoin som en verdibærer i stedet for å prøve å lage en ny global masterinfrastruktur. Altså man har Swift-nettverket som man begynte å bygge ut på 70-tallet og som lider av det i dag. Man har SEPA-overføringer i Europa, men disse løsningene som er avhengig av at alle må være med i det samme, blir i boende byråkratiske, trege og vanskelig å innovere på. Så du ser ikke noen annen mulighet enn å gjøre dette via kryptovaluta? Det finnes andre muligheter, men det krever enorm organisatorisk disiplin, der konkurrerende aktører må komme sammen i enorme konsortier og klare å innovere i en veldig byråkratisk form, og det har historisk vist seg å være vanskelig. Du får aktører som hopper ut, du får aktører som ikke vil samarbeide, og det har man sett for eksempel med Libra, som nå har mistet mange medlemmer i sitt konsortium. Ja. Men er vi da enige om at PST2 er litt sånn, hæ? Nei? Er det litt sånn middels? I alle fall enn så lenge. Enn så lenge. Det håper vi, og vi vet jo at det kommer mer spennende ting. Men første månedene har vært ganske hendelseløs. Ja, er du enig, Christian? Ja, altså, det har vel egentlig vært litt sånn utopi å tro på en Big Bang akkurat her nå. Men jeg er helt overbevist om at de ulike rollene som er definert i PST2 kommer til å spille... spille fremover i tid, men tror jeg også at det ligger et uforløst potensial i forhold til open banking, hvor bankene har mye større frihet til å dele data. For jeg tror det er datadeling det kommer til å gå på i fremtiden. Jeg vil bare slutte med å si at S&P er kjempespennende. at det ikke skjer noe på den dagen det lanseres, er akkurat det samme man ser med kryptovaluta. Ny infrastruktur. Hvis du ikke hadde hatt biler, men hadde bygd en vei, så hadde det ikke plutselig vært masse biler neste dag. Infrastrukturskift har enorme konsekvenser, men tar lengre tid. Dette er et stort infrastrukturskift. Og særlig fra kryptovalutasiden, så er det utrolig spennende å se her at det har vært veldig mye sensur av aktører som faciliterer veksling til kryptovaluta. som ikke får betalingstjenester av de store aktørene, til tross for at det er regulert av lokale finanstilsyn og så videre. Nå kan tredjeparter som ønsker å ta den nischen, initiere kundebetalinger rett fra konto, tilby betalingsløsning til regulerte kryptovaluta-tjenester. Så bare et eksempel som viser at dette åpner opp for mye friere innovasjon, mindre sensur og flere aktører kan kaste seg på med sine ideer. Vi skal tilbake til kryptovaluta litt senere, men først skal vi snakke litt om betalingskampen. Det er jo ikke på en måte på hvor mange nye betalingsaktører vi har nå. Vi har jo Apple Pay, Google Pay, Coupay, Vips, Arvato, Klarna. Det er sikkert 40 til. Men er det rom for alle disse aktørene nå? Eller er det noen som kommer til å gå med en seier? Veldig godt spørsmål. Jeg tror det er rom for mange, og jeg tror ikke det er en som vinner. Men jeg tror det er noen som kommer til å bli dominerende, og man kommer jo ikke utenom VIPS med den posisjonen som de har fått i Norge. Utføringen til VIPS nå er jo at det er en regnings- eller fakturabetalingsapp kombinert med vendebetaling, og så har de netthandel. Hvorfor er det en utfordring? Nei, fordi du får ikke hyppig nok betalinger til at du får dette til å fly. Så der er det selvfølgelig et ønske fra VIPs side å komme inn i detaljhandelen. Utfordringen der, sånn som det har vært til nå, er at løsningene ikke har vært gode nok. Vi har store utfordringer i detaljhandelen, eller utfordringer skal vi ikke kalle det, men Der trenger vi effektive løsninger som også gjør at vi kan opprettholde våre kundeprogrammer. Vi gjør en hev av kalkuleringer i realtid, i kassepunkt. Og det er på en måte ikke bare å vipse, og så er det greit. Fordi du skal kalkulere kassa, du skal se at dette er et medlem, og så videre. Så det er masse utfordringer knyttet til det, og så er det jo egentlig hvor ønsker man at fremtidens betalinger skal initieres, for det er betalingsterminal fremtiden. Det tenker jeg at vi har vist med CoPay at det ikke trenger å være. Og det er kanskje en av de største forskjellene med CoPay, er at vi ikke lenger gjør betaling med ID, men vi gjør ID med betaling. Og det gir oss en økt fleksibilitet som vi er veldig fornøyd med å ha på plass. Det som kanskje er utfordringen for oss er at Vi ligger litt foran skimene og de regulerende myndighetene i forhold til måten vi gjør det på. Hva er problemet med det? Problemet med det er at du kanskje ikke får de beste prisene fordi du må velge internasjonale kortskims for eksempel. Vi må kanskje jobbe med åpne banking i stedet for å gå inn i regulerte skims. Og open banking med 150 norske banker og sånt, det er utopi. Vi kan kanskje klare 4-5-6 open banking samarbeid, men vi trenger en sentral løsning i Norge, type bankaksept, som en hub eller aggregator for betalingstransaksjoner. Men er ikke det VIPs? Jeg tror det som er vanskelig for folk nå er at nå heter alt VIPS. Og hva er egentlig VIPS? Jo, VIPS er en lommebok, det er en bankide, og så er det et scheme. Og så tror jeg det er mange som stiller seg spørsmålet «Er påvirkningen fra lommeboken på scheme for stor?». påvirkning fra skimet på ID'en for stor. Og der må VIPS finne seg selv og finne ut hvordan dette skal gjøres. Det er jo regulert, men likevel så kan man velge å ikke utvikle ting da. Er det slik at de ikke får fokus nok på det som er viktig innenfor hver av disse kategoriene, når de sprer seg og er mot alt? Ja. Det kan føre til at man har et større tyngdepunkt på noe som går utover et annet forretningsområde. Potensielt kan det være det. Potensielt kan det være politiske føringer spill. Nå kommer det mange store internasjonale aktører inn. Det er ikke noen fordel for oss i Coop heller at vi skal få masse internasjonale betalingstransaksjoner i butikk. Sånn sett så bør vi jo prøve å favne om et lokalt kostnadseffektivt betalingsskrim, men da må også dette fly på en god måte og være effektivt nok. Så VIPS er egentlig ikke godt nok slik det er i dag? De har jo ikke et reelt alternativ til in-store butikkbetaling i dag. Så det kan jeg si at PT er ikke godt nok, og så snakkes det om noen QR-kodeløsninger der også. mot betalingsterminaler, men fortsatt knytter man seg veldig til en betalingsterminal. Min forventning til Vips hadde kanskje vært, når du ser at vi har Contactless, som funker som fy, er QR-kode egentlig faktoren som Vips snakker om hele tiden. Men de kommer seg ikke inn på Apple-telefonen? Nei, men de kommer seg inn på Android-telefoner. Ja. Hva er ditt syn på det, Anne? Jeg er veldig enig med det du beskriver. Og for min del, om man tenker på sluttbrukere, som faktisk er den som skal like denne løsningen og bruke den kanskje hver dag i butikken, så kan de jo ikke erbjude det de erbjuder, som du sier, med koppling til medlemskapet sitt. Og for meg å betale med antingen mitt kort, som jeg bare tapper, det er jo ekstremt enkelt, eller Apple Pay for den sakens skull. Hvis jeg har glemt mitt kort hjemme, som jeg gjorde her om dagen, så var det jo, åh, jeg har jo faktisk Apple Pay. Fram med den fungerer det bare fint. Så det å holde på og ha mange, hva skal man si, swipes og godkjennanden for å betale med en QR-kode fra min mobil i butikk, det gir meg jo ingen fordeler, egentlig. Nå er vi en liten eier sammen med veldig mange andre banker i VIPS. Som du ser, man kanskje kunne vente seg noe mer. Her føler jeg at kanskje man kunne ha mer fokus på å finne den optimale løsningen for betalinger. I stedet for å bygge fakturabetalingsløsninger og e-fakturer, som vi banker redan gjør i dag. Det å duplisere det som eierne redan gjør. Jeg synes det er innovativt at det er det. Og jeg synes det er veldig rart å sette fokus på QR-koder. Det er som om man ikke har lært noe som helst av feilen til M-cash. For jeg husker jeg brukte M-cash helt i starten. Jeg glemte å si det hadde vennbetaling, og jeg insisterte på at jeg skulle bruke QR-kode på en Burger King, og den sakker stamma, visste jo ikke hva det var, og kameraet mitt ville ikke registrere. Det er en elendig brukeropplevelse, sammenlignet med å bare tappe et kort. Så veldig rart fokus med disse QR-kodene og betalingen i butikk også med mobil- tilfører veldig lite til sluttbrukeren hvis du skal gjøre det i terminalen på en veldig kortlik måte. Men det er jo en milliard kinesere som bruker QR-kode, er ikke det bra? Er det ikke bra da? Man må da se hvor man kom fra. Nå er jeg ikke ekspert på betalinger i Kina før man begynte med disse QR-kodene, men jeg er litt overrasket hvis det hadde hatt samme grad av kortbruk og rask kortbruk som vi hadde i Norge. Det er jo det som er argumentasjonen fra ViviPay-siden. De har også inngått et samarbeid med Alipay, hvis jeg ikke tar helt feil, hvor det er QR-kode basert. Men dere bruker jo QR-kode. Ja, jeg kastet stein i glasset her. Jeg tror liksom, og det er alltid en farge, at QR-kode er god til sin ting. Vi bruker QR-kode i døgnet på en butikk for å identifisere at du er kommet til butikken. Ikke det mest optimale løsningen, men husk på at døgnoppenbutikk lagde vi på to måneder. Vi lagde en app, vi lagde en sluseløsning, og vi lagde en ID-basert løsning hvor du kan kjøpe ID-varer på natt uten betjening. Så klart at QR-kode, vi er glad i QR-kode, men vi bruker QR-koden på en annen måte da. Vi bruker det egentlig som en forlengelse av at du identiserer deg som medlem. Det er en annerledes ting enn å ha en QR-kode mot en betalingsterminal. Men når det er sagt, så tror jeg jo for så vidt at VIPS kan få suksess med dette, fordi man har brukermassen, og man har brandet, og man har en stor villighet blant de som bruker det til å synes det er kult. Så du skal ikke si borte for at VIPS lykkes med dette. Med QR-kode? Med QR-kode. Ok, jeg sliter med å tro det, men det kan jo hende at de gjør det, man vet jo aldri. Basert på den posisjonen VIPS har fått i landet vårt, så tror jeg viljeheten til å strekke seg langt for å kunne bruke VIPS er stor. Ja, men er dere villige til å slippe inn VIPS med en QR-kode? Det kommer helt an på forutsetningene for det. Nei, det var jo litt innom på i sted da. Det må jo da ikke være en ueffektiv måte. Det må bruke et type skrim som bankaksept, og det må selvfølgelig også være muligheter for å kunne gjenkjenne medlemmer. Dere bruker Aera, kan jeg se med? Ja, nå bruker vi Aera i CoPay. Det gjør vi. Så der bruker vi både en ID-løsning og en betalingsløsning. Og det er jo egentlig det som er mest unikt med Aera så langt, vil jeg si. Det er jo egentlig ID-teknologien hvor vi har En sikker ID som banker aksepterer som en SAA-løsning. Og SAA er Secure Customer Authentication. Og det er jo det som jeg var litt om tidligere i dag, at jeg tror ikke PST2 og Open Banking på en måte får sin verdi før bankene tør å la andre gjøre SAA-en. Og så er det selvfølgelig en avvegning der, for bankene sitter og kjenner på at de sitter med ansvar og risikoen. Men her tror jeg også det ligger en rolle for type aktører som Bits eller Bank Accept og sånt i fremtiden å kunne regulere den type løsninger. Er du enig i det, Johanne? Ja, akkurat i Bits og Bank Accept vet jeg ikke, men ja, og jeg tror... Som du sier, vi er egentlig bare i starten her, og vi er egentlig ganske omordne i forhold til hvordan dette skal brukes og hva vi må ta hensen til. Men det er jo ikke alls umulig at bankene kan ha fortroende for andre parter, at gjøre den autentiseringen. Det tror jeg jo ikke i fremtiden, even om vi ikke gjør det akkurat nå. Hvordan kan man bruke blockchain til dette? Eller hva er det du synes? Kanskje, men det er ikke nødvendigvis blokkjede som løser identifiseringen her. Men bare en tanke som slår meg inn når man snakker om dette, man snakker om det er så mange betalingsløsninger, og VIPs er en, og robopengene er en og så videre. Men så legger man ønsker at det er jo egentlig bare noen få kort som ligger under. Du har egentlig ikke en ny betalingsløsning, du har en ny representasjon av visakortet ditt. Og det er jo særlig derfor dagligvarerbutikker har vært negativ til VIPS, fordi i stedet for bankaksept som er veldig billig, som er helt essensielt i en bransje som har enorm omsetning, lave marginer, så er visa ganske dyrt, og det går ikke i en bransje med stor omsetning og lave marginer. Men det jeg synes er så spennende med PST2 Open Banking, de skiftene som skjer nå, er at vi etter hvert kan begynne å se betalingsløsninger der det ikke er Mastercard og Visa som ligger under, men det faktisk er konto-til-konto-betalinger som er veldig effektive og billige. Og det er jo mye av nøkkelen til Klarnas suksess. Det er mange aspekter der, men et av dem er jo spesielt nå hvor de gjør en aggregering av flere betalinger over tid, og så gjør jeg det som en kontobetaling til slutt via appen, så de hopper i større og større grad bok over de dyre kortskimene. Helt enig, og det er kjempespennende det som skjer med kontobasert betaling. Vi har jo hatt det i Norge i lang tid, for vi har hatt BankAccept, som også er et kontobasert skim, Men når du ser på konkurrentbildet til disse appene og så videre, så tror jeg kortet vil bestå i ganske lang tid. Du har kontaktløst som fungerer som bare rakkeren, og så har du de som ønsker å bruke Apple Wallet, Google Wallets eller Android-baserte wallets som vil komme inn i butikkene. Veldig mange av våre butikker har nå åpnet opp for å ta imot kontaktløst betaling. Jeg tror nesten alle omtrent har gjort det. Så vi er klare, og jeg er første dagligvareaktør som gjør det også. Så vi liker å være litt først, og være litt fremoverlent. Ja, fin... Vi måtte få en litt reklam for Coop. Men vi skal videre. Kryptovaluta, Torbjørn, har jeg sett på deg. Det har jo vært associert med spekulasjon i lang tid. Men man har kanskje inntrykk av at nå begynner de mer interessante løsningene å dykke litt frem. Og så ser du store aktører som Facebook og Mastercard og Visa på veien. Og så har jo det... Nå viser det seg at disse trekker seg ut igjen. Mange av disse store aktørene skulle være med på Facebook sitt Libra-prosjekt, men veldig kort, hva er status innenfor kryptovaluta for å stille et veldig åpent spørsmål? Det er vel at det bare går raskere og raskere, og på flere og flere fronter samtidig. På den ene siden har du nå for eksempel Bakkt som er lansert. Dette er en handelsplattform eid av ICE, eierne av også New York Stock Exchange, verdens største børs. som nå institusjonelle kunder kan kjøpe og selge bitcoin. Ikke bare en eksponering mot bitcoin, men faktiske bitcoin. I den helt andre enden av skalaen så ser man det som kalles desentralisert finans vokse raskt. løsninger der jeg faktisk kan ta etter en type kryptovaluta, og så kan jeg ta ut et dollarlån, backet av de, så kan jeg putte det på en sparekonto og tjene en 7-8% rente. Disse løsningene vokser ganske raskt, og særlig fordi du begynner å få nettleserplugins. Du så Oprah, den tidligere norske nettleseraktøren, har jo en Wallet rett i nettlesen, hvor de nå også har rullet ut støtte for bitcoin. Du ser selskap som Coinbase, en kryptovekslingsbørs, gå sammen med Visa, slik at du kan holde bitcoin hos Coinbase og trekke kortet ditt. I dag kom det nyheter om at Revolut går sammen med Mastercard og gjør det samme. Så du kan holde bitcoin og andre kryptovaluta, for så vidt også andre finansielle investeringer, og samtidig trekke betalingen rett fra portføljen din. Du har de som går andre veien. hvor du legger inn visakortet ditt, men det som skjer når du gjør en betaling er at det kjøpes krypto og de brukes som bærer, så du ser egentlig at ting smelter sammen både fra krypto inn i etablert og etablert inn i krypto. Det skjer blant de største aktørene i verden, både på teknologiselskap og finansselskap, og det skjer helt ute i nisjene hos den enkelte utvikler som sitter og lager en ny app på et eller annet jentrom eller gutterom et sted. Hvorfor er det viktig å kunne holde krypto og trekkekortet i andre enden? Det er viktig nettopp fordi infrastrukturen til å akseptere kortbetalinger er så utrolig utbrett. Så hvis jeg av en eller annen grunn har lyst til å ha en eksponering mot kryptovaluta, så kaller det spekulasjon, kaller det investering, eller fordi jeg bruker det til andre ting av og til, så er det veldig praktisk for meg å slippe å drive og gjøre vekslingen, og så føre over til min vanlige konto og flytte frem og tilbake, og heller bare kunne trekke kortet mitt, og så redusere spitcoinbalansen min med tilsvarende verdi. Men er ikke det en veldig liten gruppe som dette er interessant for? Jo, så for akkurat kryptovaluta så er det en liten gruppe. Men det er jo et eksempel på en mye større univers, der dette også skjer mot aksjer, altså innholdsvaluta, Indexinvesteringer, og der er det jo ganske mange som plutselig kan slippe å holde penger på forbrukskontoen, kan bare holde det rett i en portofølje. Og så er det bare mest det at det er ett eksempel av veldig, veldig mange. Det viser at disse tingene er mulige, og man er i en sånn testfase hvor det er utrolig mye som prøves ut, og på å si det i kallet en evolusjon vil avgjøre hvem som vinner fram. Ja, altså, Johanne, hva er deres forhold til kryptovaluta i Danske Bank? Ja, nå må jeg bare si at jeg kan jo ikke så mye om dette. Det har vi jo flere i banken som kan jobbe med dette daglig. Men... Jeg tror man kanskje har et litt komplisert forhold, for det er vel noe med kunnskap. Det skal spridas mer i kunnskap i hele sammenhengen kring dette. Og så er det jo noe med vår veldig etablerede rolle i sammenhengen, der vår konstruksjon hviler på noe ansvar vi sier vi tar, for å skape og sikre transparans i forhold til både hvitvasking og penger til terrorfinansiering for eksempel. Og der tror jeg ikke banker føler seg helt trygge i forhold til hvilke krypto, hvordan, i forhold til at virkelig sikre at man tar det ansvaret som konsumtionen hviler på da, og som vi da tar veldig alvorlig. Så er det jo veldig spennende, og det for eksempel at kunne transportere verdi snabbt og billig over landegrenser, det er jo noe som banker er veldig interessert av, at konsumtionen Teksting av Nicolai Winther Jeg tror det er veldig riktig at det er kunnskapsmangel som kanskje er den største utfordringen. Når det da i tillegg til nå har vært smått, så er det ikke så mye business, det er ikke så mange kunder som står og maser om det, så man valgte en veldig hands-off tilnærming. Man har liksom ikke helt skjønt hvor risken er eller ikke, for det er Hvis man har kunnskapen, så er det faktisk veldig mange måter man kan interagere på som er lettere å spore og mer transparent og tryggere enn en del av de betalingssystemene man støtter i dag. Og da tenker jeg ikke bare på kontanter, men også eksotiske banktransaksjoner som går over mellom mange land. Jeg tror også at det som kommer til å hjelpe er at reguleringen blir tydeligere, eller at det blir mer tydelig hva... hvordan konsekvenser og hvordan bankene skal forholde seg til dette. Så det kommer sikkert hjelpe oss også at nærme oss det efterhånden. Og så kan jeg jo nevne et prosjekt vi har investert i, en startup i London, som holder på å bygge et interbank-marked for å handle kryptovaluta, bitcoin, i første omgang. etter valutahandelsmodellen der du har bilateral matching. Vi er i snakk med noen av verdens største banker som ser på denne plattformen og da vet de hvem de handler med. De kan bruke de kreditlinjer de allerede har For sannheten er jo den at for en bank å skulle sette inn et innskudd på Binance eller en eller annen uregulert kryptovaluta-børs er liksom helt fjernt. Å ikke kunne bruke sentralisert kredit og bruke hele balansen sin og ikke kunne filtrere hvem de skal matches med er liksom helt fjernt. Men derfor bygger vi akkurat i disse dager denne løsningen og er i snakk med noen veldig store aktører der. Så et veldig spennende prosjekt, synes jeg i hvert fall, som heter Pure Digital. Og ledet av en som for noen år siden bygde opp en valutamarked som heter PowerFX, som ble bygd for at bankene skulle få regler som de likte bedre og slippe å bli smadret av høyfrekventert handel. Og nå tar vi rundt med de samme bankene og bygger infrastrukturen som gjør at de kan gå inn. Er kryptovaluta science fiction for dagligforbundet? Betaling er science fiction for dagligvarehandelen. PSD2 er også det, men jeg synes jo dette personlig er ganske spennende. Du ser jo andre norske initiativ som Norwegian Block Exchange for eksempel, hvordan du kobler dette opp mot Norwegian betaling for flyreiser. kan tenke meg disse gebyrene de har for å vise en masterkarl, at de har en viss interesse av å få brukt dette for å redusere det. Tror jeg også at det ligger et sånt uforløst potensial her i, ikke ren betaling, men hvordan du faktisk gjør avtalesignering og låser ned avtaler og sånne ting, der tror jeg det ligger et stort potensial. Og Og så er det jo viktig å huske at dagligvarerbetaling, faktisk uansett hvilket land du er i verden, er liksom ikke det som kommer til å være det sterkeste markedet for kryptovaluta. Nettopp fordi det er dagligvarer, så har alle overalt funnet ganske så gode løsninger, for det er noe som alle skal gjøre daglig. Det store potensialet ligger for betaling på nett, fordi det er kort, fundamentalt ødelagt, fordi det er pulltransaksjoner. betalingen trekkes fra brukernes konto. Du legger fra deg lommeboken og ber butikken om å trekke beløpet. Det er det som gjør at det er så mye svindel, som gjør at disse gebyrene er så innmari høye. Og det er utrolig revolusjonerende for grensekryssende betalinger. Jeg har nylig investert 4000 kroner i et solcelleprosjekt for en sparbutikk i Sør-Afrika. Dette er da mikro-crowdfunded prosjekt, hvor de kan ta inn penger fra Kanada, Norge, Tyskland, hvor som helst. Fordi innskuddet går via bitcoin. Og jeg får da en månedlig lease utbetalt, også via bitcoin. Det spennende er at om et år, to år, så kommer det til å være noen som har tatt en bitcoinvekslingstjeneste, parret den med en payment initiator, altså en PISP-PSD2-løsning, som gjør at en nordmann som ikke bryr seg om kryptovaluta, men bryr seg om solceller i Sør-Afrika, kan trykke investere for 4000, så kan vekslingen til bitcoin skje i bakgrunnen, sendes til Sør-Afrika, hvor det veksles til lokale valuta og investeres i solsepanelet. Når leasen kommer inn, så kan de bitcoiner som kommer inn løpende veksles og komme som norske kroner rett på den personens konto. Så er det slutt på Forex og alle de andre selskapene? Det er jo en valutaveksling, men det som er så magisk er at Alle andre digitale verdieobjekter, alle penger du har i banken, er en fordring på motpart. Det gjør at du ikke kan flytte penger fra Norge til Sør-Afrika uten at du også har en kjede med aktører som stoler på hverandre og kan utveksle fordring på hverandre. I kryptovalutaen er verdien i selve objektet. Man kan diskutere hva den skal være, om den er verdt for mye eller for lite, eller egentlig er null, men verdien er i selve objektet på samme måte som det ville vært i en gullbarre. Og det gjør at du kan hoppe bok over hele denne kjeden av aktører som suksessivt må utveksle foredringer. Du kan hoppe bok over det som kalles korrespondentbanksystemet, kjøpe bitcoin fra der du ønsker å sende, selge bitcoin i sluttmarkedet. Jeg kan ha min tjenesteleverandør, min KYC-prosess, min godkjenningsprosess i den geografien jeg er i, Og så kan motparten, han kan velge å akseptere bitcoinene selv, ha sin lokale tjenesteleverandør og gjøre akkurat det han vil. Vi behøver ikke å ha Vips eller Paypal på begge sider av bordet, og likevel så kan systemene snakke sammen. Ja, for meg høres dette ut som science fiction, men det høres også ut som om at dette er en revolusjon på backend-siden, som effektiviserer prosesser og gjør dem mye smartere. Men for fronten, det som er viktig for bruker, er Er det noe synlig der gjennom bruk av kryptovaluta? Ja, da er det jo særlig på mikrotransaksjoner på nett, hvor du med en nettleserintegrert app plutselig kan betale et øre eller noe. Du kan betale det per sekund du ser en film eller noe. Det kan du gjøre i dag på systemer der du må ha logget inn på forhånd. Det fine er at her kan du gjøre det uten å ha logget inn på den tjenesten før. Jeg kan komme på en nyhetsside jeg aldri før har vært. Hvis de har en betalingsmur som bruker Bitcoin eller Lightning, som er en overlagsteknologi til Bitcoin, som er mikrotransaksjoner, så kan jeg betale rett i den. Så du kan få helt nye monetiseringsmodeller og helt nye... Betalingen kan bli mye mer usynlig, sånn at frontenden for andre tjenester kan bli glattere og bedre. Det er jo ikke noen som ønsker å betale? Det er jo ingen som liker betaling, det er jo som å gå til tannlegen. Jo mer usynlig betaling er, jo mindre friksjoner er, og jo mindre penger som forsvinner på veien, jo mer fornøyd er man egentlig. Så kommer det veldig spennende, for det ble jo nevnt her tidligere, frykten for å miste kundedata. Som en litt personverden fokusert forbruker, så er jeg litt redd for muligheten til å miste det å kunne være anonym. Ikke fordi jeg skal gjøre noe ulovlig, men fordi man ser hvor utrolig mye misbruk det er av data som samles rundt omkring i verden. Om det er å slå ned på folk som demonstrerer i Hongkong, eller om det er å stanse pensjonsutbetalinger og sperre bankkonter til folk i USA. Ja. Så jeg er litt redd for at jeg skal ha en situasjon der kontantene skal forsvinne, og jeg plutselig må identifisere hvem jeg er for å kunne kjøpe en avis og en kartong med melk. Jeg tror vi avslutter der. Nå har vi snakket i 39 minutter, og tusen hjertelig takk Torbjørn for at du kunne komme. Tusen hjertelig takk Johanne, og tusen takk til deg Kristian. Det har vært super interessant, så håper jeg at vi ses igjen om ikke så langt for lenge. Musikk Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.