Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. Mitt navn er Per Ivar Nikolaisen, og i dag har jeg med meg Sven Kolste fra CoFounder, partner der.
Hallo, velkommen til oss. Du har tatt turen fra Trondheim, satt ny rekord faktisk på å fly fra Trondheim til Oslo og komme deg hit til vårt kontor ved Slottsparken. Det er litt lettere å reise nå enn når det ikke er korona. Det er noen positive effekter ved det også. Co-founder, kan vi få en litt rask pitch på hva det er for noe?
Co-founder, det er et såkalt management og investeringsselskap. Det vil si at vi både investerer i selskap, men kan også ta operative roller i de selskapene vi investerer i. Som betyr at hvis du er en flink forsker fra NTNU for eksempel, og har lyst til å jobbe med teknisk utvikling, men tror at dette kan bli et bra selskap, så kan vi ta oss av for eksempel det kommersielle i første årene i selskapet.
Så det er forskjellen på et vanlig investeringsselskap og et investerings- og managementselskap? Ja, så vi kan i praksis gå inn mye tidligere og akseptere at ting mangler kanskje i selskapet, og hvis vi tror at vi kan tilføre de tingene, så gjør vi det og investerer i selskapet likevel da.
Vi skal få høre mer om hva dere har investert i, og hvilke erfaringer dere har gjort dere, og hva dere ønsker å investere i nå fremover. Men litt først om deg. Jeg kommer nå fra Karmøy, det er alltid kjekt å få med i bygdelsen. Men jeg har jo etter hvert levd, ja, hvor mange år ble det? Jeg var 13 i Trondheim. Så jeg begynte med å studere der, og ute i studiene begynte jeg etter hvert å holde på med oppstartsrelaterte ting, grunnlag.
grunnet et selskap der. Men det handler mye om fisk, også fordi du har vært en ivrig fisker fra du var bitteliten egentlig? Jeg sa det en gang til samvittigheten min at av en eller annen grunn så blir alt som er på jobben hos deg, det blir liksom fisk alt sammen. Så rart ser jeg, og så ser jeg jo litt sånn, ja det er ikke så rart, for det er jo alt å holde på med på fritid også. Så jeg driver jo veldig mye å fiske når jeg kan, jeg har begynt å fridøkke, jeg
Jeg elsker alt som har med havaktiviteter å gjøre. Men så har du gjort litt business av det etter hvert. Du tok deg en uke på et opptrettsanlegg etter at du var ferdig med å studere, og det gjorde at du fikk noen ideer på hvordan folk gjorde det der ute. Ja, det stemmer det. Så jeg studerte jo sånn her industriell økonomi i Trondheim, og et flott studie, men du sitter jo på lesesalen mye,
Jeg hadde allerede begynt å jobbe med oppdrett med selskapet jeg holdt på med.
Og kjente veldig på det at skulle du komme inn i den næringen der, og det er fleste næringer sannsynligvis, så må du bygge en viss troverdighet. Du kan ikke komme og fortelle at du har et kjempestort problem med sånn og sånn, men jeg kan egentlig ingenting om næringen din. Da faller du gjennom. Så jeg ønsket å bli litt mer kjent med næringen, så jeg ringte til et oppdragsselskap jeg jobbet med og spurte om jeg kunne jobbe en uke hos dere. Gratis, selvsagt.
Så da la jeg meg inn der og var med på masse spennende ting, og blant annet den ene tingen som jeg var med på, det var å veie fisk. Det var ganske liten fisk de hadde, han var vel kanskje 300-400 gram, og da var det en dag med ganske røft vær, så vi sto i en liten båt med en kjøkkenvektaktig device, som vi da skulle legge en og en fisk opp på, og så lese av vektet.
Når det bølger mye, så går vektet fra side til side, og det stod fra 0 til kanskje 1 kilo på vektet, og så velte de seg i tallet. Ja, 300 gram, 400 gram. Jeg synes bare den følelsen av å komme fra fem år på sivilingeniørstudiet, og prøvde å bli så flink som mulig på å være veldig inaktiv og precis på alt sånt, og så komme ut i virkeligheten nå, og se at det blir sånn, oi, her er det mismatch da. Dette må det gå an å gjøre bedre.
Så det var egentlig der...
ikke ideen, men problemet, problemet av kjennelsen til opp to scale startet. Vi er impulsive når vi får tenkt oss om, oss vestlendinger, så det tok tre år, altså tre for dere fra ikke-vestlandske dialekter, og da kom jeg frem til en idé som jeg ikke lenger klarte å skyte ned. For jeg har veldig mye idéer, men de fleste av dem er enten gjort fra før på en veldig god måte, eller så er det bare, ja, det er ikke så lurt når du får tenkt deg om det. Men denne her ideen klarte jeg ikke å skyte ned,
Så da fikk jeg kontakt med en som var veldig dyktig inn på det feltet. Det handler jo om laser og måling, dette her jeg tenkte på. Så fikk jeg kontakt med en som har jobbet hele livet sitt med det. Og meg og han satt og så på det sammen, og vi var enige om at ja, det her har vel kanskje en liten sannsynlighet for å kunne gå. Og det var jo 2015, og da ga vi egentlig gass på det.
Og det har gått ganske bra etterpå egentlig. I hvert fall det er inntrykket vi sitter hjemme som er her nede i Oslo. Det går bra. Vi er i en vekstfase nå. Vi har akkurat begynt å skalere internasjonalt. Men det er nå alltid, altså som grunder, så vet jeg at alt er vanskelig. Det er ingenting som går så bra som det framstår i media og sånn som dette her, så man har absolutt hatt våre utfordringer.
Men vi er på en vei, og jeg tror vi kommer til å lykkes med målet vårt. Men du skaffet deg jo bransjerfaring i løpet av en uke, kan du si, på en slags arbeidsuke etter ingeniørstudiene. Hvor viktig var den perioden der, og er det en måte andre også kan gjøre det på, hvis de vil skaffe seg denne veldig verdifulle bransjerfaringen? Ja.
Ja, jeg vil absolutt si det. Hvis du kommer fra en annen bransje, eller hvis du er avordstudent og skal inn i en annen bransje, du må sørge for å lære deg den. Og det er jo som du hintet litt fint til der, jeg ble jo ikke ekspert av den uka, men du får jo et innblikk i hvert fall hva er realiteten. Og senest forrige uke da jeg syklet til jobb, så satt jeg på sykkelen og tenkte på at
Jeg skulle gjerne hatt meg en ny arbeidsuke i et sånt oppdragsselskap, men mer mot den litt mer kommersielle siden. Fordi du må respektere det at selv om de har problemer som du kanskje observerer på utsiden, så har de jo også løsninger på det i dag, sannsynligvis. Så du må skjønne hele greiene før du prøver å bide deg ut på det da.
Ja, noen ganger så har de kanskje tenkt på problemet, forsøkt å løse det, og ikke fått det til, og så har de forsøkt igjen, og det har de forsøkt mange ganger, og så kommer du inn med en eller annen sånn banebrytende idé utenfra, som de kanskje har forsøkt
ti ganger før. Ja, så det er jo en avvegning også, du må ikke komme av det at du blir plassert av for fort, hvis du er i næring, så tenk en bare at ja, men dette har vi alltid et problem med, vi har aldri løst det, det går ikke an, så du må ikke gi opp den der troen på at du faktisk kan klare det, men jeg tror det er utrolig verdifullt å ha erfaring, og det er jo noe sånn statistikk også som viser at
grunder som er i 50-årene, er fryktelig effektive da, i forhold til oss yngre. Og det er jo fordi sannsynligvis de kjenner bransjen sin godt og vet liksom at ja, ok, nå har jeg jobbet hele livet med dette her. Jeg ser jo at fortsatt er det ingen som har løst det der problemet her. Jeg tror vi kan klare det. Men når det kommer til fisk, så er det jo gjerne litt sånn der det
Det er liksom de gamle bransjene, det er det Norge holdt på med før, og det er ikke det vi skal holde på med fremover, og at vi prøver å skape en ny økonomi utenfor disse tradisjonelle bransjene våre. Hva svarer du da? Ja, det er et interessant perspektiv, fordi tilbake til kofaner da.
Det er jo det i bransjene som Norge er god på, som vi ønsker oss inn i. Vi ønsker å investere i et selskap som har en fustekunde, som har en solid industri i Norge. Altså bare sånn i opptålskelder. Vi har holdt på i fem år nå. Forrige uke sendte vi den største orden vi har gjort til utlandet noensinne, til Kanada. Det kunne vi aldri gjort for to år siden. Vi har gått vår barnsben og banna og svette og grene og sånt så det i Norge.
Det har gitt oss enormt mye bra erfaring, så nå er vi klar for å ta det internasjonale markedet. Så vi er veldig for det industrien som er. Vi jobber mye faktisk med smelteverk nå. Det er ikke nevnt en gang, hvis du tenker på økosystemet og innovasjonen som Norge. Ingen tenker på det, men det er jo en kjempeindustri i Norge som har potensial for å gjøre masse forbedringer. Så vi liker de veldig godt, de der næringene der.
Det er jo interessant å få vite litt mer om hvilke bransjer dere investerer i, og hvilken strategi dere har på det. Når du sier at dere ønsker å investere i de næringene som Norge er gode på, hvilke næringer tenker du på, bortsett fra smeltverk og fisk? Vi har flere selskap innenfor medtech etter hvert. Det er ikke en typisk bransje som jeg tenker på at Norge er god på, men faktisk er det mye veldig bra på gang der.
Det er noen børsnoteringer som er fantastiske. Vi har faktisk fire selskap i portefølje og inn forbi medisinsk teknologi. Som for eksempel? Sonoclear og Nisonic, som er to selskap som har teknologiutspring fra Sintef.
som begge to løser veldig konkrete problemer innenfor medisin. Men samtidig også litt nye ting som jeg selv har startet, som er faktisk et svar på koronaepidemien og sånn.
Vi har et fagmiljø, det er det som er poenget vårt da, innenfor medisin der, det finnes et fagmiljø. En del av selskapene våre bruker fagmiljø på ultralyd. Der er vi fantastisk langt fremme i Norge, og da har du på en måte det som er grunnlaget for å bygge noe bra og ta det ut i verden da.
Så det er medtech, og så har vi akvakultur generelt og maritim. Vi er jo en fantastisk maritim nasjon. Olje og gass har vi absolutt mye i Norge, og vi er jo ledende på mange ting. Og nå senest smelteverk. Dere er vi veldig nye inn, men vi har et nytt selskap der da.
Hva er det man har som hovedproblemer knyttet til smeltverk? Er det miljøting? Ja, det er faktisk flere ting. Når jeg var senest forrige uke, så var jeg i Moirana og jobbet med et case som drev seg om diffuse utslipp, som jeg aldri har tenkt over før. Men det finnes to typer utslipp, hvis du forenkler det til luft.
ene utslipp som går gjennom piper ganske enkelt å rense og så videre men smeltevert, de har ofte sånne store åpne takk for i gamle lager så måtte du få luft
for det er jo ikke levdiktig, det er jo 1000 grader hvis du ikke får bare utluft og da får du et diffust utslipp og det å få kontroll og på en måte se når har du utslipp der og måle det og sånn så dette det er en sånn type et problem da som industrien har men det er jo masse ting knyttet til automatisering som vi ser så nå har vi startet et selskap sammen med en klinge opp i Moirana og Helgeland generelt da som skal ta for seg anodeskift
utrolig spesifikt. Det gjøres hundre tusenvis av anodeskift hvert år på et smelteverk som en sentral del av operasjonen. Det tror jeg vi kan automatisere.
Er det da de som kommer til dere, eller er det dere som definerer det som et problem? Hvordan er den dynamikken der? Det er kanskje begge måter. Vi har flere selskaper der vi har definert problemet og funnet tekniske miljøer som vi ønsker å jobbe med og gå sammen om et selskap. I det tilfellet her så var det et miljø på Helgelandstusen som hadde i det grunnlaget og hadde jobbet med det en del år.
Og så ble vi introdusert for deg, og begynte å jobbe sammen med hvordan vi kan kommersialisere dette. Kan vi få dette i form av et selskap? Hvordan får vi det på beina, og hvordan tar vi det videre? Så der har vi startet et selskap med flere ulike, veldig sterke folk og klinger. Vi får dere mange henvendelser fra oppfordringer,
rundt omkring det. Vi har jo veldig mye i mailboksen, liksom. Men vi har jo gjort en erkjennelse på at ganske få av investeringene vi gjør skjer som følge av en intro på mail. Veldig ofte er det gjennom nettverkene våre at vi blir kjent med enten det er ting som MoMech, som er et selskap oppe i Helgeland, som er en sterk ingeniørbedrift og har jobbet mange år, kjent industrien sin kjempegodt,
og som vi da kan jobbe med for oss å ta ting videre. Ja, men ja, oppfinnerer er jo absolutt, det er et lade ord, jeg vet ikke hvordan folk egentlig tenker på det, men oppfinnerer kan være folk som har suttet og tenkt på en ting i 30 år, og så ikke kommet videre. Da er det ofte ganske vanskelig å komme inn og gjøre noe med det. Dette er jo litt sånn
Det jeg vil kalle kanskje litt sånn seriøse bransjer, det er ordentlige ting dere driver med, store ting kanskje altså. Hva tenker du om disse andre bransjene, for eksempel det vi har mye av kanskje i Oslo da, litt mer apper, consumerting,
litt enklere B2B-ting. Er det sånn at det er helt no-go for dere å gå inn i den type ting, og synes du det er litt for mye av den type entreprenørskap, kanskje også? Jeg synes ikke det er for mye av det, på ingen måte, fordi
altså, det er en annen erkjennelse, heter det vel, at vi i Norge ligger litt bak våre naboland. I Sverige og Stockholm har vi gjort store B2C-startups, som har blitt unicorns, og så videre, og så videre.
Så jeg synes det må vi få mer av, og jeg heier veldig på de som prøver å få til det, for det vil skape en grobund som er veldig viktig fremover. Men for co-fander så er det ikke det der fokuset vårt ligger. Vi er veldig streng egentlig på B2B, og da har vi liksom skomaker bli ved din lest. Jeg har en litt sånn fortjærlighet for det litt rasjonelle og praktiske av industrierettet. Du kan se her er det et problem,
Jeg kan sette sammen et bra team og ha en god idé, og jeg kan løse det problemet. Hvis jeg gjør de tingene på en god måte, så kan jeg predikere suksess. Jeg tror dette her, i alle fall med en ganske god sannsynlighet, det lar seg gjøre.
B2C i våre hår er voldsomt mye vanskeligere. Det ligner mer på kunst, tror jeg. Du må på en måte klare å gjøre noen grep og posisjonere deg i markedet. Uber for eksempel, det var sikkert en tusende forsøk på å lage en sånn tjeneste. Så hvorfor klarte de det? Og det investerer jeg i den type selskap som må bli den ene av tusen som prøver på noe. Det krever noe helt annet enn det som vi tilfører da.
Ja, for dere investerer i ganske få selskaper og teppebomber ikke markedet, sånn som en del andre gjør. Vi har 17 aktive selskaper i portefølje vår nå. Så det er en ganske stor portefølje, ja. Men vi håper ikke, og sitter ikke og setter alvorlig til at et av de selskapene skal gi en milliard i avkastning. Vi har nok en lavere avkastningsprofil, men også en lavere risikoprofil da, hvis vi har gjort tingene våre rett.
Men forstår jeg det sånn at det må være en eller annen hardware-industrikomponent, og at det er i kombinasjon med software? Ja, det var noe av en god observasjon, for veldig mange av selskapene våre er det. Men det er ikke noe sånn, jeg skulle kanskje vore en bevisst tanke bak det, men det er ikke det. Den bevisste tanken er
Vi ønsker å løse store problemer for bedrifter. Hvis det er et stort problem, og du skal være i Norge, så er det sannsynligvis bygget en industri rundt det, hvis det er tilstrekkelig stort. Så det er mer der, men det kan jo være innenforby nye ting. For eksempel, jeg kunne veldig godt tenkt meg å bo innenforby den nye batterifabrikken som bygges nå. Der har vi ingenting i forhold til bygget. Men det synes jeg er en voldsomt spennende utvikling, der vi enda ikke har en industri, men der jeg tror vi kan få det da.
Ja, men jeg tenker på sånne selskaper som Spacemaker, Otovo, Zeneta da. Det er jo kanskje et sånt område som dere er litt opptatt av, men som da er kun software. Ville dere kunne ha investert i den type selskaper? Det spørs nok på et tidspunkt, og da...
For det første har vi 130 millioner som er forvalte, og det betyr at vi har en maks på ca. 15 millioner per case vi går inn i. De selskapene har kommet fryktelig langt og gjort det veldig, veldig bra. Men i tidlig fase kunne vi definitivt vært interessert i det. Det er veldig sagt om jeg tror alle sammen kunne vært interessante for oss.
Ja, for da er det jo ikke Otovo som sitter på solcellepanelene, eller Spacemaker som sitter på sensorene eller dataene. De sitter på dataene, men de sitter ikke på noe hardware knyttet til det. Og Zeneta sitter jo heller ikke på noen skip eller kontainere. Men det er jo da hardware de på en måte forvalter data fra. Ja, og vi har ikke noen krav om hardware. Det er mer det at det er et type problemer vi ofte har løst. Så stiller vi krav til det, for eksempel i OptoScape,
det man leverer til kunden, det er jo en bedre forståelse av fisken sin vekst, hvordan han har det og så videre. Og så er problemet at den dataen finnes ikke, da må du skape dataen selv, da må du lage et hardwareinstrument som ingen har lagt før og gå den veien. Så det er vanskelig, det er fryktelig vanskelig med hardware, men det skaper jo en veldig fin inngangsbarriere. Selvfølgelig, Spacemaker og Suneta og disse her er jo kommet klart
Men hvilken fase er det dere befinner dere i når dere investerer? Vi har to distinkte investeringsstrategier, kan vi kalle det. Da kaller vi det for start eller for scale. Hvis vi begynner med scale, for den er lettere å forstå, da er selskapet der at du kan gå til hvilken helst investor og hente penger. For du har et team på plass som har lagt en MVP og en løsning som har tokene et teknisk risiko.
begynt liksom å få traction i markedet så du ser at ja, dette her er tydeligvis noen som er inne på noe. Og så er det voldsomt mange selskap som ikke er der som mangler enten kanskje de mangler litt team eller de mangler kommersiell traction eller kanskje til og med teknisk risiko fortsatt. Da havner det inn på hvorfor nå start. Og det er noe litt sånn spesiell greie at vi investerer såpass tidlig der da.
Og da gjør vi det jo nettopp, da sier vi at ok, vi synes dette er et spennende område, dere virker ikke så flinke folk. Vi ser at vi kan ha et bidrag her også, så hvis dere ønsker det, så vil gjerne vi være med dere. Da kommer jo navnet co-founder inn, ikke sant? Eller co-founder, burde jeg jo si. Blir litt sånn for norska og for trønderska, at det er co-founder. Så kan vi gå sammen med grunnerne og liksom ta det til det steget at du er klar for co-founder scale.
Og så investerer vi gjerne videre, men da investerer vi typisk med oss andre investerer også. Hva er summene her da? Hvilke summer investerer dere? I kofan og start vil vi typisk prøve å holde det lavt for å unngå utvandring, og heller se om vi kan få til noen offentlige finansiering. Vi begynner jo å bli veldig god på det etter hvert. Hvis du har forskningsløp, ja, da prøver vi å definere forskningsprosjekter, kan vi få EU-finansiering på det og så videre.
Vi styrer jo på en måte dette veldig selv, så maks er på en måte 15 millioner. Sånne eierandeler, har dere noen spekter til det? Vi har ikke noen sånne her fastsatte ting, men vi har jo veldig sterk oppfatning for hvert case. Så ser vi jo, vi abstraherer jo alltid hva type case dette er, hva sammenligning det er med. Hvis vi går en voldsom tidlig, og tar en stor risiko da, hvor mye bør vi da ha for at det gir en avkastning til slutt? Så vi har jo alltid en formening om det.
Så for eksempel i OptoSkill, som er der vi har definert problemer og gikk sammen med noen andre og hentet penger for å gjøre det, så sitter vi på totalt rett over 40 prosent av aksjene. Men det er jo et case der vi har at det selv, så i andre case der vi har investert, så kanskje vi er på 10 prosent. Man kan jo få inntrykk av at dere er i hvert fall en...
I neste år som investerer i nord for Sinsenkrysset, kan vi si. Er det sånn at geografisk skal det være midt-Norge og nordover, eller er det bare helt tilfellig? Jeg skulle ha gjort research og visst hvor din Tero, for eksempel, om det sitter nord eller sør for Sinsenkrysset, kunne jeg ha satt det på plass.
Men det er klart, vi har en modell som er sånn at vi ønsker å jobbe aktivt med alle vi investerer i. Vi gjør aldri noe som er rent finansielt. Da finnes det andre som er mer skikkelig til det. Med vår filosofi, det at skal vi investere, så må det være at vi tror vi kan tilføre noe til selskapet. Og da er det noe med geografi. Men vi investerer nå mer og mer utenfor Trondheim.
Vi har jo et eget fond innenfor de 130 millionene som er dedikert til Nord-Norge. Det er jo ikke alt for mye venture- og seed-fond i Nord-Norge, så der tror vi det er store muligheter for oss å løfte opp de flinke grunnerne. Så jeg jobber veldig tett med et selskap nå, for eksempel i Narvik. Og da har vi fått så flotte videokommunikasjonsverktøy at det er
Det fungerer jo faktisk strålande da. Kan kommunisere med både Oslo og Narvik på samme dag, det er helt fantastisk. Ja, det er strålande. Hva ser du etter hos de personene, de som du møter? Jeg er veldig lite glad i, hva skal jeg kalle det da? Det er ikke rett å kalle det bullshit, men jeg liker å tro at jeg har en god radar på folk som kan sine ting.
Når jeg møter en person som jeg føler liksom, ja, den personen her er trygg på sitt område. Han later ikke som, eller hun, later ikke som at han er ekspert på tingene han ikke er. Men det er tingene som han prøver å selge inn. Det er helt åpenbart. Når jeg stiller spørsmål og prøver å grave litt. Gode, veldøvevede svar. Trenger ikke ha svar på alt, men en tankemelde da. Hvis det er til stede, da vil vi i hvert fall se videre på det da.
Hva er typisk bullshit da? Hvis jeg tar deg i løgn en gang, så tror jeg at det er
Da lyger du. For etter hvert så vet vi jo en del ting om en del bransjer, sammenhenger og hvem kjenner hvem. Så hvis du liksom bløffer litt og sånn setter her, det er den største turn-offen. For da stoler jeg ikke på deg. Og tillit, det er den viktigste valutaen vi har i det selskapet vi investerer i. Det er liksom forutsetningen for hvordan vi jobber effektivt, synes jeg. Jeg stoler på at du er genuin i det du sier, og du gjør det du sier.
Og hvis du begynner og så sier du skal gjøre noe, og så gjør du noe helt annet, da har jeg ikke lyst til å jobbe videre. Hva er typisk løgn som kan komme? Jeg har jo hatt forskjellige...
men typisk sånn, en ting er jo bakgrunn, hvis en prøver liksom å skryte på seg en fantastisk grunner og bakgrunn, og så begynner en å sjekke litt, og så ja, får man ikke helt det inntrykket av det du snakker med, men kanskje mer sånn generelle ting, hvis du merker at det er et avvik mellom det personer sier de har og skal gjøre, og det de faktisk er i stand til å levere, når det begynner å skje, altså en gang det går noe greit, alle kan jo bomme ham, men når det skjer over tid,
Det er det verste. Så en veldig fin ting for oss som investerer, det er at vi gjerne møter folk, og så blir vi presentert en plan, og så bruker vi litt tid sammen, så bruker vi kanskje noen måneder, hvis ikke grunnen har dårlig tid, bruker noen måneder, og da har du allerede fått en kjempegod verifisering på, er dette en person eller en gjeng som er i stand til å levere på det de sier. Hvis de ikke gjør det de første månedene, så er det også lite sannsynlig at de gjør det videre. Har du noen gang blitt lurt?
Ja, det var et godt spørsmål. Altså, jeg kan jo si sånn, i kofander- sammenheng, jeg er jo relativt ung, ikke til forklenelse for dere andre kofander, men en av det, så oppgjørende så har jo jeg kanskje hatt magefølelser på folk, og på en måte, men...
På en måte ønsker jeg å lære og ikke gjort noe med det. Noen ganger har det vist seg å stemme. Men akkurat det med Elisabeth Holmes og det med bluffing og sånt, det er jo et mye vanskeligere spørsmål enn det jeg fremstiller som nå. Men det er jo rett og slett fordi vi er så konkrete med å ønske å gå rett på sak og gjøre ting, så må det være sånn. Men en del av de startupene som lykkes aller best,
de er nok kanskje tøftet på folk som er villige til å sette en visjon som er kjempelongt til fremme, og så er det jo en seier jo, fake it till you make it, det er jo et uttrykk som er helt genuint en seier, for oss i CoFan også er det ikke det med, det er ikke våre verdier som er der da, så ja.
Hvor skal grensen mellom løgn og visjon gå? Og er det sånn at grunndagerne også blander de to tingene litt sånn ubevisst? Ja, det der synes jeg er et vanskelig spørsmål. Og det stiller meg ganske ofte. Det handler om hva du er komfortabel med i din egen person. Alle har et eget verdisett inni seg.
verdisettet mitt, det er at jeg ønsker aldri å bli tatt for løgn. For eksempel innenfor å bli oppdrett. Jeg har misslyktes med et selskap der tidligere, men jeg er på gang med et nyttighet nå, og jeg skal gjøre flere etterpå det. For meg er det ekstremt viktig at troverdigheten min tromfer på en måte alt. Selv om det skulle gå dårlig med noe, så vet jeg at det er ikke noe tull. Han har ikke prøvd å bløffe oss, han lyger ikke. Samtidig så ser jeg på at andre selskap i
i mange bransjer, i mindre grad er opptatt av hva er akkurat det du leverer nå, og blåser opp ting i mye større grad. Og lykkes med det. Lykkes veldig godt med det. Så det er en sånn indrekamp som jeg har med meg selv også. Selv om jeg mener at jeg burde være veldig fokusert på å levere sånn sett her, så ser jeg at det går an å gjøre det på begge måter. Så jeg har ikke lyst til å svare hva som er rett da.
Jeg har inntrykk av at dere er ganske ingeniørtunge. Du er jo selv ingeniør. Er det mulig for en gründer å lage en teknologistartup uten å være teknolog, tenker du? Og ville dere investert i det?
Ja, det er absolutt mulig. Og vi har sitt på flere sånne startup her i det siste år. Men da er det jo et spørsmål om hva team du har. Det er akkurat det samme som hva er en leder for eksempel. Du kan være en kassemennstype leder tror jeg nesten. Det sentrale er hva team du har med deg. For du må kompletere hverandre. Så hvis en grunn har kommet til oss så er økonom eller journalist for den saks skyld noe så galt. Ja.
å ha med seg et team så det handler jo om ok, du må ha en idé, en visjon og så må du ha en troverdighet i å gjennomføre det hvis det er tingene på plass så er vi interesserte
Men en grunner må vel ha en viss forståelse av hva teknologi handler om, og hva du kan bruke det til. Ja, absolutt. Så du må være i stand til å forstå hva det er jeg har tenkt å gjøre, og hva type teknologi er det som kan gjøre dette for meg. For det er ofte to veldig forskjellige egenskaper, synes jeg, i hvert fall. Det å utvikle teknologi, og det å visualisere hva jeg kan gjøre med teknologi.
Fordi når du utvikler teknologi, så blir den ofte voldsomt langt ned i puddingen, på en måte langt bak decimalet. Men så en grunder, i mine øyne, kanskje fordi jeg er litt sånn selv, må være foran decimalet da, hvis det gir mening. Når du selv ikke fikk det til med et selskap, hva var det som gikk av da? Det tror jeg var en kombinasjon av to ting. Det ene var det at teknisk så fikk man ikke det.
Vi lagde en not som var rømningsverslene, en enorm sensor, kanskje den største sensoren som vi lagde i Norge. Nei, det skal vi ikke. Men jeg har fått flere tusen kvadratmeter med sensor. Det ble vanskelig, rent teknisk, å produsere og få det til å fungere i felten.
Så det var en ting, men kanskje enda verre var at vi innså etter hvert at det business case som vi lagde som HP-fyllede studenter og de Excel-projeksjonene og sånn så det, vi begynte vel å få en ganske sterk formening om at ja, verdiforslaget vårt er ikke så sterkt som det vi trodde det var. Så når vi så de to sammen, så tenkte vi at ok, her er det nok best å bare si at vi gjorde et ordentlig forsøk, men her legger vi valgen for oss. Hvis noen vil prøve videre, vi deler kunnskapen. Det har vi gjort til flere.
Var det sånn at dere ikke hadde gjort nok markedsundersøkelser og sett om folk egentlig ville ha dette? Tordelt. Vi hadde gjort masse markedsundersøkelser, og vi hadde masse kunder, vi hadde jo betalende kunder med, men det handler jo om liksom, ok,
hvor ligger interessen egentlig, og hvor mye betalingsvilje er det egentlig? Vi var studenter, vi hadde ingenting å ta på oss når vi holdt på med det. Dette var en fantastisk læring for oss, en mulighet for oss å skape noe nytt å lære underveis. Så vi ønsket jo veldig sterkt at det skulle være bra, som en vær ønske.
Når vi da gikk ut av NTNU og brukte ett år etter på det på oppstarten, så ble vi nok litt mer realitetsorienterte med sånn egentlig. Egentlig liksom. Hvis vi skal bruke resten av livet vårt på dette her, tror vi at vi kommer til å oppnå den voldsomme suksessen vi tror, eller håper.
Du har snakket litt om de selskapene som går bra, disse medie- og tech-selskapene og OptoScale og andre ting dere har investert i. Du trenger ikke nødvendigvis nevne navn på ting som ikke har gått så veldig bra, men hva kjennetegner de selskapene som kanskje ikke får ting helt opp på gå i portføljen?
Jeg skal aldri undervurdere hvor mye tilfeldigheter at du synes du har å si. For mye av suksess... Hvis du lykkes som grunner og ikke tillegger flaks en stor del av grunnen, så mener jeg at den er litt for imponert av seg selv. Men det som ikke går bra...
Veldig ofte, det det bunnet ut i til 20. sist, det er jo en litt manglende forståelse av problemet. Hvor verdifullt var dette problemet? Vi hadde en mening og en hypotese om det. Kunne vi på tidligere tidspunkt ha nerskalert den hypotesen og sett at, ja, ikke så bra? For det er noe som regel er det ganske sjeldent. Vi har også tilfeller der det er teknologien. Vi har to case i portefølje der det var tilfelle. Men
Men antageligvis, selv om det er teknologien som feiler, hvis problemet hadde vært supersterkt, så hadde du kunnet fått finansiering til å prøve deg på ny på noe annet. Så det er som regel problemer. Hva gjør dere som investorer når dere ser at det bærer denne veien? Vi prøver jo så tidlig som mulig å finne ut om problemet er så stort som det er. Hvis vi ikke har oppdaget det før vi har investert,
så prøver vi å pivotere. I det ene selskapet jeg tenker på, så pivoterte vi og gjorde det mot mer softwareretter og den type ting, i et sånt, vi kaller det last ditch attempt, ikke sant? Dette ser ikke ut til å fungere, men vi har et team på plass, vi har finansiering, la oss se om vi kan gjøre noe likevel. Men det er jo ganske utfordrende, for du har lagt et team som skal gjøre en ting, og så gjøre noe annet med det samme teamet, kan være
Men vi prøver jo å kutte av tapen egentlig, hvis vi ser at dette her fører ikke noen vei. Da handler det om å gjøre det på en ordentlig måte, og bare dette her var vårt skudd på målet. Vi har ikke kommet der som vi mente vi burde komme med pengene, så vi er ferdige med investeringen.
Så er det å ta ut stikkontakten av respiratoren. Ja, eller vi vil jo ønske selskapet beste lykke til, sånn at det er et selskap vi kommer på, der vi på en måte bare var helt ferdige. Vi trodde ikke på det noe lenger, men grunnerne skal gå videre. Så solgte vi tilbake aksjene våre for pålydende. Vi tok et tap, og
ønsker grunnerne best of luck. Vi tror ikke på det lenger, derfor går vi ikke videre, men nå har du muligheten uten masse dødvekt i cap table'en til å gjøre det selv. Er den samtalen vanskelig? Nei,
Den konkrete samtalen var ganske interessant i noen perioder, men jeg opplever vel ikke, for dette er en prosess, det er ikke noe som skjer i en samtale. I Havtech for eksempel, når vi kom til det at vi skulle faktisk legge ned selskapet, så hadde vi en samtale meg og medgrunnen min, og den var jo veldig grei, og jeg tror begge to følte på en voldsom lettelse, en fantastisk lettelse.
Men så satt vi og diskuterte både da og etterpå, og så at det året i forkant, når vi liksom kjente på at ting går ikke så bra som det skulle, men vi hadde aldri noen bevissthet rundt det der da, men vi var nok kanskje litt sånn, jeg skal ikke bruke ordet deprimert, fordi det er noen kliniske ting, men tydelig påvirket da, for å kalle det det. For det er noe, er det en ting jeg liksom selv har erfart, den der berg- og dalbanen som grunnen til livet er, det er en reelle altså. Det er
Du tar det med deg hjem, enten du vil eller ikke. Så når du kommer til det punktet, og du tar samtalen, så ofte er det bare godt å gjøre det. Det er som en forhold som har skramt av i lang tid, og så finner man bare plutselig ut av at det er best at vi går hvert oss, og så er vi fortsatt venner. Det tror jeg er en veldig god metafor. Hvor viktig er bedriftskulturen? Dette begrepet bedriftskultur, for dere, når dere går inn?
Ja, det er veldig viktig. Det er noe som jeg selv ønsker å lære enda mer av og bli enda bedre på. Det er noe jeg har prøvd å bygge bevisst opp i OptoSkill. I praksis bedriftskultur tror jeg en
Det blir jo tatt, og du kopierer jo det som du står for som grunder i stor grad. Så det er tingene som jeg har prøvd å få inn der. Det er jo liksom at vi skal ha et arbeidsmiljø der alle sine meninger høres. Det høres litt sånn flåsete ut. Men det kanskje viktigste er at hvis du har et innspill, så kan du komme med det, og kan si det til hvem som helst. Du gjør det på en ordentlig og respektfull måte, og vi skal aldri gå i forsvarsposisjon.
For når vi begynner å gå i forsvarsposisjon, så låser vi oss til en løsning, og er det en ting som er sikkert, det er at du vet ikke hvor du skal henne. Du må være fleksibel og vurdere og analysere ulike måter
løsninger, så det å ha et miljø der du er en positiv motstand til, ja, det var ikke så, jeg burde hatt denne bedriftskultur-pitchen mye bedre, men bedriftskultur er kjempeviktig, så hvis vi ser et selskap der vi merker at, wow, den gjengen her har det på gang, her er det noe magi inne i bildet, det er jo veldig sexy for oss da.
Men hva slags sjekkpunkter har man for å se om det er en god kultur? Altså, hvordan kan man egentlig opptage det? Det kan jo være en del sånne småting som ligger og murrer der, uten at du vet det når du kommer inn sånn litt utenfra. Ja, det er et godt spørsmål. Og det er ikke noe du... Det er ikke egentlig et bevisst kriterium å ha. Vi har jo sånne scoring og sånn, men kultur er ikke en del av det. Så det er et godt poeng. Men...
Men du merker det ganske godt i hvert fall i tingene du ser til det. Hvis for eksempel jeg sitter i et møte med to grunner og så sier en grunner om noe, og så blir han korrigert, og den andre liksom bare sånn sablaner. For meg da, med det som jeg mener er god kultur, så representerer ikke det det. Så
Men så ser du selskap som bare er sånn ivre, og så står på, for det er jo det det koker ned til da. Hvis du har en ivre til å bli bedre, det er jo det, vil du noe? Det er jo det vi må, vi må ville noe. Hvis vi merker det, da tenker jeg det er ganske safe.
Det har jo vært en diskusjon om startups er for høytpriser eller lavtpriser. Som investor så vil man kanskje alltid si at de er litt dyre. Hvordan gjør dere selv verdiborderingene når dere møter en startup? Ja, det er jo bare til å begynne å si at verdsetting er det vanskeligste du gjør. Det finnes jo ikke noe rett verdsetting. Så det vi ofte gjør, det er at vi gjør oss opp i mening hva kan dette her bli?
Og vi investerer jo typisk ikke i de aller mest hype-caseene. Vi investerer i B2B, og vi liker veldig nisjete teknologi, så av natur ser det ikke unicorn veldig mange av selskapene vi investerer i. Og der allerede så har det på en måte svaret at ja, det er ikke verdt 100 millioner på første emisjon, for det kan ikke bli større enn en milliard for eksempel da.
Så det er nok veldig enkelt hvis du kommer til oss med et selskap du mener er verdt 50 millioner når du begynner selskapet, så vil nok vi takke opp hentene og gi et hint om at det synes vi var en høy pris. Så kom gjerne tilbake senere da. Sitter dere og regner på hvor mye det har vært? Eller tar dere litt sånn ja, det er nok verdt sånn cirka det? Ja, det er noe
Det er en blanding av at vi ser hva type selskap er dette her, hvor mye risiko tror vi er det, hvor lang vei er det, og selvsagt at det er et regnestykke når du ser på cap-tabelen at om ti år tror vi du kan bli solgt for en milliard.
men du må ha fem kapitaliseringer på veien, så vi gjør gjerne sånne her regnestykker, det gjør vi absolutt for å få en føling med det. Men du er jo tullete hvis du tror du kan bestemme hvordan tingene ser ut videre. Og en av de tingene som jeg har innsett mer og mer er at verdsettelse handler kanskje mye mer om hvem du går til enn hva selskapet ditt egentlig er.
Hvis du har et selskap i Norge og skal gjøre en ting og komme til oss, så vil vi gi deg en verdi. Hvis du går til et investeringsselskap i San Francisco eller Silicon Valley og pitcher det samme, så er fremtiden interessant for deg, så vil nok de tenke på det som en helt annen verdsetting.
Det har vel kanskje mest med hva vi har sett er mulig å få til i Silicon Valley, så de vant med at de kan bygge opp selskap til å bli multimilliard, mens i Norge har vi ganske få eksempler ennå. Dere hadde jo det man kaller en pivotering som investor, der det gikk fra en modell til en litt annen modell. Hvorfor det?
Det har også jo sånt at vi begynte med en modell som var veldig intensiv på å kunne jobbe som ledelse i selskapene vi investerte i. At vi gikk inn ekstremt tidlig, gjerne før selskapet var unnfanget, samarbeidet typisk med NTNU og Sinte for sånn slett dette her.
Og da jobbet jeg med en selskap i flere år, og bygde de fra, på en måte jeg skal ikke si ingenting, for det var jo som regel veldig flinke forskere og IP og sånn med, men bygde opp selskapene. Og så etter noen år så kom det en fase der du skulle begynne å hente penger.
Da bruker selskapene masse tid og fokus, fort seks måneder, på å hente av penger. Vi kjente på at Søren her sitter med en kjempeportefølje. Det er et så bra selskap, vi kjenner de ut og inn. Vi vet at dette er å ta i. Vi tror veldig sterkt at dette er gode selskap å investere i, men vi har ikke et fond.
Og da begynte vi med en dialog for å få inn penger, slik at vi kunne i tillegg til det å bygge et selskap fra scratch til å være investeringsklare, og bli med på den videre reisen når de tar inn penger. Men gjør dere nå begge deler? Ja. Høres ut som en liten stretch. Ja, det er jo det for så vidt, så det er jo noe som er oppe på hver strategisamling, det da. Ja.
Og for all del, vi ser jo at vi spesialiserer oss i teamet på hvem vi bruker. For eksempel jeg, hvis jeg skal dra inn min unge alder igjen, så jeg lærer jo fantastisk mye av å jobbe som leder i Optus Gale. Jeg bruker veldig mye av tiden min på det. Nesten all tiden min på det, egentlig. Mens mine kollegaer som har mer erfaring, og kanskje mer på porteføljenivå, hvis du skal kalle det sånt da,
Med de store pengene? Du får lov til å leke med litt. Ja, jeg har nok sånne her monopolpenger som jeg ser på av og til. Han unge fyren. Hvordan vil det se ut fremover da? Vil det fortsatt være sånn at dere jobber med disse litt mer starteprosjektene og at dere går inn på den samme måten, eller går dere i en retning av det som for eksempel NorseLab har gjort her i Oslo, at de blir et venturefond i stedet?
Ja, det er jo et godt spørsmål. En grunn til at vi jobber sånn som vi gjør da, at vi liker veldig godt hverandre i CoFund, og vi jobber godt sammen, og vi liker det å kunne bestemme selv. Så en sånn viktig ting for oss da, hvor vi kan bestemme vår egen vei,
Og det kan vi jo i stor grad når vi gjør det sånn som vi gjør. Så en refleksjon som vi har gjort, som ikke betyr at vi ikke går den veien, men hvis jeg blir en ren fondsforvalter, så må jeg i mye større grad bruke tid på å forankre ting hos investorer, og
Og ikke minst så er det en annen greie. Vi må endre oss totalt. Jeg mener med deg selv. Skal vi gå over til Vese og hente opp for eksempel 500 millioner, skulle vi gjort det, så måtte vi ha blitt noe helt annet. Så vi har lyst til å bare være ekstremt gode på det som vi holder på med. Og det å jobbe med grunner her i tidlig fase, og bli med på den første fasen der du er i scale-up, og så ta med oss de gode Vese-erne, og ha et godt samarbeid med dem, er foreløpig planen.
Nå har jo dere...
noen relasjoner inn mot olje- og gassindustrien og har investert i noen selskaper som jobber innenfor det. Men det er jo gjent at det ikke er et sommerlig at man må få flere bein å stå opp i dette landet og skape arbeidsplasser også på land. Er vi på riktig vei, tenker du? Sånn som du kjenner deal-floven din og startup-økosystemene generelt. Klarer vi å skape disse arbeidsplassene som man trakter etter? Ja.
Ja, det er et godt spørsmål det der, men også jeg tror vi må være veldig tydelige på hva vi er gode på i Norge og det er fort gjort å bli flau et voldsomt mange som er ute til å stigmatisere oljenæringen
Jeg selv er veldig bekymret for klimaendringer og det som kan komme, og ønsker veldig sterkt at vi skal komme oss over i en verden der vi klarer å løse det problemet. Men så er det ikke sånn at du legger ned oljenæringen i løpet av natten eller dagen. Den vil være med oss videre, så da er det mer om å gjøre oss og se hva kompetanse vi kan bruke fra det vi har, og skape nye ting.
Og der synes vi vi har vært litt dårlige, for jeg husker for ti år siden jeg studerte, så var det mange som sa at nå går toget for vindkraften, vindmøllutbygging og sånn, så vi kan bruke den kompetansen vi har i Norge til å gjøre dette her. Det var det danskene, for eksempel i Norden, som tok. De har jo kjempeindustri i Vestas og sånn, så vi klarte aldri å bygge oss helt opp på det.
Så jeg er ikke... Hvis du har som utgangspunkt at en dag så er olje ferdig, og da må du jo ha en ny industri. Per i dag så er vi jo ikke der at vi er bærekraftige...
Så må vi jo bare, alle jobber sammen for at vi kommer der. Men jeg tror mulighetene ligger i det samme området. Hva er det Norge har forutsetning for å gjøre? Jo, vi har sjø, vi har fjell, vi har reggen for eksempel. Det er på det enkle tingene der jeg liker å ta utgangspunkt. Hva er målet med alle disse selskapene? Hva skal dere med i dem? Hva slags exit-strategi har dere i?
Den er forskjellig for mange av selskapene. Det kritiske for oss er ofte at vi må bli enige med grunderne og de andre investorerne. Hva er det egentlig vi skal gjøre nå? For hvis vi har forskjellig syn på det, så blir det et problem. Men vi har både selskap der vi har medgrunder som aldri har tenkt å selge,
Så det er tenkt å bygge et selskap og håpe at vi klarer å få en utbud fra det. Og vi har selskap som vi tenker at nå skal vi på børs innen et år. Så det er viktig å ha en bevisst holdning til det, og være enige som egger her, men utover det så er vi veldig fleksible. Når bør et selskap gå til børs, og når bør de bare beholdes på egne hender? Har dere noen system på det?
Nei, det er et godt spørsmål, og det handler jo om, altså sånn som bare sånn generelt nå da, så er det jo voldsomt mange selskap som går på børs, fordi en har sett at det er gode tider å gå på det her nye merkemarkedet. Det er mange som har gjort det kjempegodt der, så nå er det jo røys med selskapsviljen der. Så generelt sett så er jo investerer mulighetssøkende, det er det det betyr.
Så jeg kan ikke gi noe generelt svar på det. Hvis du kan gå på børs og lever godt på børs, så er det sikkert fint det. Ja, det finnes jo flere tanker om det da egentlig. Hvis du går på børs, så for det første kan du tiltrekke deg en annen type kapital, for du har en likviditet i aksjene, i varierende grad på de ulike type børser. Nå forstår jeg at Merkur er ikke en børs etter definisjonen heller.
Men det kan jo være en stor fordel med det å gå på børs. Og så er det jo mange som sier at du blir veldig opptatt av kvartalsjager og sånn slett. Men det er jo flere selskap som har motbevist det. De mest voksende selskapene i mange år i USA har jo vært på børs og ikke levert i det hele tatt. Det er jo helt fantastisk hvor dårlige tall Tesla for eksempel har levert og vokst vanvittig på børsen.
Så jeg tror kanskje det er en sånn her satt sannhet som ikke nødvendigvis stemmer. Det handler nok mer om at du må opprettholde et image av at ting går bra. Så du må være enda mer fokusert på å kommunisere og ha et uttrykk utad som er på en måte in line with the expectations. Jeg husker vi var i Stockholm for en 3-4 år siden og besøkte Klarna. Da var jo Klarna allerede en gjengjøring, som det heter så fint.
De hadde fortsatt bare tusen ansatte, selv om jeg sier bare. Det er ganske mye til å være et tech-selskap, men til å være en industribedrift er det ikke spesielt mye. Er det en bekymring for deg at denne tech-sektoren klarer ikke å skape arbeid til folk flest, men det skaper arbeid til noen få kompetente mennesker? Det vil jo alltid være behov for arbeidsplasser som ikke krever mastergrad for å se det sånn, ikke sant?
Vi lager oss et samfunn, og vi kan nok fint lage et samfunn der vi har et veldig høyt utdannet snitt, der vi har veldig høyt betalt jobber, og vi kan sikkert klare oss i verdenssammenhengen. Men da vil vi ha en del som sliter. Vi ser allerede i dag, tror jeg da, på Karmøy, når folk var i ansvarssystem, problemunger, for lenge siden, dette er ikke når jeg var liten, hvis du var 13 år, du ble kanskje sendt på båt.
og fikk liksom gå og lære på båt, finne noe å gjøre på, finne mening, finne noe som du fikser. Jeg har også grunnleggende tro på at vi må alle finne det vi er gode på, og få lov til å gjøre det. Og et samfunn som ikke tilhater det, det skaper jo taper her egentlig. Og det er det ingen som er kjent med. Så det er jeg bekymret for, at vi ikke klarer å redere litt tilbake til industri. Det er mange som kanskje kunne tenkt seg at smelteverk da, det er jo ikke rent smelteverk, altså smelteverk slipper ut ting.
ja, men da skal ikke vi gjøre det i Norge. Det skal være best i klassen. Ja, da er min holdning at, ja vel, da kommer noen andre til å gjøre det. Da er det mye bedre å tenke at vi skal gjøre det bedre og drive av utviklingen og være fremst, fordi at både de produktene som lages er verdifulle, vi har som regel råvarer i form av strøm som kan gå inn, og de gir oss arbeidsplasser som er verdifullt.
Så jeg er veldig redd for å bli forkule. Jeg tror ikke det er spesielt fare for meg, men som nasjon. Men hva skal man grunne i dag for å virkelig skape mange arbeidsplasser? Ja, for eksempel batteri. Det er derfor jeg synes det er litt spennende. For der er det flere selskap nå som er i ferd med å bygge opp store industriproduksjoner.
Jeg husker ikke navnene på alle sammen, jeg burde selvsagt gjort det, men du har oppe i Helgeland, så er det noen som heter Freir, og så har du det nede i Stavanger. Jeg kjenner ikke innholdet i alle sammen, hvor bra alt er, men det er et stort marked internasjonalt som er i voldsomme vekst. Det er mulig å ta sin plass nå. Der burde vi ha vært veldig på ballen da. Og er på ballen, tror jeg. Har du noen områder du tenker at vi bør grunne litt mindre inn?
Nei, jeg har ikke noe sånn bevisst forhold til det. Hvis du grunner for mye, så blir det bare resultatet av avkastningen lav, så de som gjør det får ikke noe tilbake for det. Da forsvinner attraktiviteten ganske kjapt. Jeg hørte et podcast med hun, Anita Kron Trådset, den er sånn her du, jeg vet ikke om du hørte den episoden, og da var det snakk om hype.
For jeg liker ikke hype selv, og hun hadde observert, som jeg også tenker, at hver gang det er noe hype, hver gang det er en ny trend, som fortsatt har noe for seg. For eksempel AI, jeg tar bare et random eksempel, så blir det så mye hype, og der er det bullshit-folksminne.
Hun mente det at det er en nødvendighet. Det må til for at du skal få noe ut av det til sist. Jeg ser på det mer som det er bare sånn det er. Du får litt med på kjøpet. Men det forsvinner jo. Når du står der uten klær, så til slutt ser folk at du er naken.
Så jeg har ikke noe problem med at det grunnes for mye av et eller annet i dag, egentlig. Har du, samtidig slutt, en grunner i det du gjerne skulle sett at ble realisert? Ja. Det er flere. Ok, da tar jeg den korona-ideen opp. Testing av korona-
Jeg har selv vært og tok en sånn her herlig nasetest av korona, og det var et kjempe stort problem i begynnelsen at du hadde lite verneutstyr og det tok lang tid å få prøve og sånn så det. Så jeg har sett for meg at i fremtiden så er det robotene som tar over dette her. Så du har en liten kubikkel eller liten container du går inn i, setter deg fin på en stol, så kommer det en snill robotarm og varsomt, mye mer varsomt enn det hun har.
dame og staker meg i nassen og på en måte tar prøven og setter den i en greie som kan kjøres til test og når personen går ut så kjører du full desinfisering automatisk og klar for neste person det kan du masse produsere og ha det klart til testing i storskala whenever liksom hvis noen gjør det, inviterer oss gjerne til å investere
Da må dere opprette domene covidtainer.com og løpe til Co-Founder. Og så får vi takke deg for at du kom hit i dag. Takk for det. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere?
Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.
Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.