Velkommen til en ny episode i Shifters podcast. I dag har vi med oss Thomas Falk. Du er jo en mann som er mye rart, men er kanskje best kjent her hos oss som styreleder i Investing Nord og Head of SaaS Strategy and Execution i selskapet Cognite. Velkommen til oss. Takk. For å gå litt tilbake i tid, hvem er Thomas Falk og hvor kom han egentlig fra?
Jeg er født i Tønsberg, oppvokst i Nedre Telemark. Gymnasiet der gikk på befalskåren og kjøkkeskåren.
Jeg var på sjøen i fire år på ubåt og kystvakt. Jeg hadde kjempegøy, og så dro jeg til USA og tok en MBA. Og etter det så har jeg vært konsulent, jeg har vært leder i IT-selskaper, og så har jeg vært investor. Styremelden. Men du har vært investor både under .com og noen...
de siste årene og sett hele det historiske bildet på hvordan ting har utviklet seg og gått opp og ned om ulike bølgedaler? Ja, til flere. Jeg gjorde faktisk min første investering da jeg var åtte år gammel. Da fikk jeg aksjer av faren min. Det trigget nok den interessen han ønsket å trigge. Så gjennom 90-tallet var jeg investert i PCTV-nett og et par andre tidligere case.
satt i styret i Natural ganske tidlig. Jeg fikk eksponering for eierskapsbytten, og så ble det mer og mer etter hvert. I 2001 begynte jeg i Forseasons og ble jo profesjonell investor. Jeg tenkte ikke egentlig at jeg var det. Jeg tenkte at jeg var selskapsbygger og forretningsutvikler, men vi var jo et investeringsselskap. Vi jobbet med å
investere i og utvikle IT-selskaper. Da kom jeg til den Vestporteføljen hvor Bjarne, Li og jeg jobbet sammen og lykkedes egentlig med å kjøpe den. Gjerne forløperen til InvestiNord. Da fikk vi 96 egenkapitalengasjementer i fanget, 15 lån, 18 ansatte og 2-3 pågående reddsaker. Så...
Så ble det etter hverdagen tiden så ble det begynt å gjøre investeringer selv. Og det ble mer og mer software- og service-investeringer. Og nå har jeg en ganske stor portefølje av unoterte investeringer i tech. Og så ble det egentlig fulltreff på interesse. Jeg fikk kombinert, tror jeg, lederskapssiden, strategisk tenking, det å jobbe med mennesker, det å få ting til sammen, det å bygge lag, det å vinne da.
Så jeg tenker på at investeringsbiten av det er sekundær, men likevel der. Og etter hvert så var jo investeringene der litt sånn for å være engasjert, være medspiller, ha litt skin in the game. Og så har jeg aldri egentlig tenkt på det som en profesjon. Jeg har tenkt på det som en konsekvens av de andre tingene. Men får du et kick av til selskapet på denne?
Går bra da? Er det konkurransinstinkt der? Hva er det som får deg til å gjøre det igjen og igjen? Jeg liker både å lykkes selv, og så liker jeg å se at andre lykkes. Og så tror jeg at jeg liker egentlig samspillet. Suksess når det kommer, og det er ikke alltid det kommer, men når det kommer så er det en konsekvens av samspillet, en konsekvens av at man har gjort noe.
Ikke bare et riktig valg, men mange riktige valg. Det er en konsekvens av mye hardt arbeid. Det å være investor, styremedlem, coach. Man bruker like mye tid på å plukke opp og resette grønnere som sliter, som man bruker på å diskutere kontrakter og prising og det som går bra av det.
Men jeg tenker at etter hvert, når man har en ganske bred portefølje, så kan man ta med seg perspektiver fra et selskap til et annet. Man kan ta med fra store selskaper til små. Man kan ta med idéer fra de små selskapene tilbake til de store. Jeg har sikkert sett på dette tidspunktet et sted mellom 150 og 200 selskaper fra eierposisjon. Flere enn 100 selskaper som styremedlem. Et sted rundt 60-70-80 selskaper som investor.
Så begynner jeg etter hvert å få litt erfaring og litt heft. Og så synes jeg det er utrolig morsomt å jobbe med de unge flinke. Jeg er passert 50, og når jeg nå får lov til å jobbe sammen med sånne som Kristoffer i Gobi eller Mats og Marie i Inspire Me, så er det inspiring, rett og slett. De er flinke, og de gjør at jeg får andre perspektiver.
Men hva slags investor og noen ganger styremedlem, styrelever er du da? For du snakket om å plukke opp en sliten grunder, og du snakket om å bli inspirert. Ja, jeg tror når jeg var styrelever i Making Waves så snakket de om passion og compassion.
Det er to ord jeg liker. Jeg er ganske engasjert. Ikke nødvendigvis på en plaksom måte, men ganske opptatt av virksomhetene. Jeg er opptatt av grunnerne. Det å være leder i et grunnerselskap er ofte ganske ensomt. Det er ikke så veldig mange du kan snakke med. Og så har jeg likt å tenke at de, hvertfall hvis de følger bo for det, kunne snakke med meg.
Jeg har for det har likt at de ringer meg hyppigere enn at jeg ringer dem. Det har vært en basal KPI, men det har fungert godt underveis. Jeg tror jeg er mer tålmodig enn krevende. Jeg tror jeg er mer forståelsesfull enn nådeløs. Jeg tror ikke jeg passer stereotypen av en investor, men jeg tror jeg passer de selskapene.
Og så har jeg etter hvert så har jeg, altså nå har jeg kanskje portefølje på 45 og 40 investeringer, hvor da kanskje halvparten, drøye halvparten er på egen kjøl, og så jobber jeg sammen med noen og investerer også gjennom noen av miljøene der ute. Litt sammen med GFR, litt sammen med Are Trådstad og hans team, litt gjennom Viking Venture. Mye software as a service, som sagt, og da...
Da får man også litt ekspertis og kunnskap om hva det er, og kan hjelpe til med å få satt fokus riktig. Men som innøstere og styrmedlem, og da særlig styrleder, hvor aktiv skal man være i et selskap? Jeg tror det varierer veldig. Noen ganger er selskapene i flytsoden og trenger kanskje litt heiarop og besøk.
noen greie styremøter. Andre ganger så er de i noen veivalg, eller trenger litt coaching og hjelp til å tenke riktig. Da kan det være hyppig. Det varierer alt fra at jeg ikke snakker med selskapene, selv om jeg sitter i styret mellom styremøtene, til at jeg kan snakke med dem flere ganger i uka, eller flere ganger om dagen. Men da er det behov som oppstår på deres side.
Jeg liker å tenke at jeg flytter, hvertfall før jeg begynte i Cognito, flytter alle ballene forover hver uke. Så jeg pleier å gå gjennom en sånn mental øvelse før jeg tar helg, og tenker gjennom, ligger ballene stille, eller har jeg flyttet de fremover, har jeg bidratt til å flytte de fremover. Det er en fin øvelse, og det trigger kanskje en mail eller to på fredag kveld. Og så tror jeg veldig på at man som styremedlem, styreleder, invester, så skal man passe seg for å
komme i veien. Det er veldig lett å tro at man som aktiv veier bidrar ved å være aktiv. Men jeg tror at man, jeg tenker annerledes på det, jeg tenker på at man skal prøve å gjøre kloke intervensjoner og komme til med et innspill eller et push eller en artikkel eller et riktig spørsmål når det er riktig. Men ikke være der hele tiden. Det er ledelsen og selskapene som må drive virksomheten.
Og så får det være min og kollegiets rådgiver rundt deres rolle og prøve å nødse dem av og til. Og sånn som med korona for eksempel, så gikk det jo en mail fra meg noen dager etter, typen midten i mars, hvor jeg ba selskapene aktivt tenke gjennom hvilke muligheter det gir, hvilke trusler det innebærer, og om vi må omprioritere eller ta rev i seilene i forhold til det som nå kommer.
Da kan jeg sende denne mailen som er like lydende til 8-10-12 selskaper, men svaren er jo forskjellig. Det er hvor Inspire.me hadde tatt grep og besluttet å ta gratis idrettssikkerhetsgrep, som var det andre selskapet som tenkte litt mer nudging før de skjønte halvåret.
Det er individuell handling og resept knyttet opp til det enkelte selskapet og de enkelte grunner, hva jeg tror de trenger. Men er din metode da først og fremst nødt til å tenke enn at du kommer løsningen? Mer og mer. Jeg er veldig opptatt av å være konsulent, så jobber jeg mye med det jeg tenker på som involvert beslutningsfattning.
Og når jeg har samtaler eller coacher noen eller utvikler, så er jeg mer opptatt av at de skal se hele bildet og kunne gjøre riktige vurderinger og konklusjoner. Jeg er jo ikke ekspert på alle feltene, men jeg er ganske god på å se situasjoner. Og da prøver jeg å få disse lederne eller grunnerne til å se situasjonen og i hvert fall gjøre hele analysen før de fatter konklusjonene. Og så er de ofte bedre enn meg til å bestemme hva som er riktig.
Men av og til så er det situasjoner de ikke har sett, som jeg har sett, hvor, ja, sånn som korona, altså da tror jeg det er noe med å dosere kraftig medisin, som en kalt gründer som har vært optimist de siste tre årene, og liksom det å dosere den medisinen, det må da vi i styret kanskje bidra med. Så det kan være veldig forskjellig, men jeg tenker at det er veldig respekt for at det er ledelsen som driver, og det er ledelsen og gründerne som har sett muligheten, og så
Når jeg går inn og er mediemester, så tenker jeg at det er medspiller. Det er ikke jeg som er viktig, det er de som er viktige i den dialogen. Så hvis jeg kan bidra, så er det bra. Er det noen ganger at du blir skikkelig uenig med grunnerne? Ja, men det har vel skjedd noen ganger. Men det er jo sånn, det oppstår jo gjerne hvis man som grunner og majoritetsseier har invitert investorer inn og så
Har de plutselig bevilget seg lønnsevninger som ikke var klarert, da går det an å sette foten ned. Jeg hadde en episode hvor vi nettopp hadde hentet penger, og kassa var egentlig tom etter at pengene var hentet. Da kunne man jo satt seg ned og blitt sur, men det vi gjorde da var egentlig å sette oss ned og tenke at
Her må de trå til. Det nye styret kommer i første styremøte, og så er Kassav i prinsipp tom, etter at man noen uker før har lukket en god runde. Da må man trå til, tenker jeg. Alternativet hjelper ikke. Så ble det en øvelse som lærte selskapet og styret kom tett sammen. Dette ble løst.
Men du kommer ikke som nyvalgstyreleder og forventer en ærdøden opplevelse i første møte. Men der tror jeg vi opplevde, og vi var ikke enige, men det var behov for ulike perspektiver. Ja, hvorfor ting var blitt som det har blitt, det var sikkert.
Det er en god forklaring, og her tror jeg at forklaringen var at dette var en runde som hadde tatt litt tid. Man hadde hentet penger suksessivt over en seks måneders periode, og så gjorde man final close, og så hadde man i prinsipp brukt opp det meste av pengene når final close var der. Uheller i den situasjonen har bankstyr ikke vist det, og så burde vi kanskje ha forsikret oss om, men du forventer jo når runden er close at pengene i hovedsak er der.
Men det var jo sånn, man lærer jo å kalle det hele veien, og tenker at det er erfaringer som man kan ta med seg videre. Dette selskapet utviklet seg positivt, det kom inn penger. Nå skal jeg ikke avgjøre hvilket selskap det er, men i dag fremstår det som velkapitalisert, og det utviklet seg veldig positivt.
Hvor ofte skal man ha disse styremøtene? Det varierer kanskje hva behovet er. Ja, styremøte i seg selv er viktig for å... Jeg tenker på det som en del av en kvalitetshevende prosess. Styret har et ansvar for å passe på driften, passe på kassa, men styret har også et ansvar for å løfte teamet og få satt retning og inspirert...
Vi kaller det lederteamet, og så har man et behov for å hjelpe til. Der i styremøtene tenker jeg en mulighet til å gå innom status, sette mål, vurdere hvordan vi utvikler oss mot disse målene, om det er noe vi kan bidra med for å korrigere oss inn og kanskje hjelpe til. At kassa grader blir tommere er ofte reglene i sånne selskaper, så hvert tidspunkt må man gå i gang med prosesser for å hente mer penger.
Sånn er det som oftest. Men det er jo litt det som skjer mellom styremøtene som er viktig, og den tryggheten man kan gi grunnerne i at de kan ringe når som helst. Jeg sier til dem at jeg ikke sikkert kan ta telefonen akkurat når de ringer, men innenfor et døgn så bør jeg være snart å gi dem svar og være tilgjengelig for en god prat. Det har jeg stort sett fått til, men det er jo fordi jeg ikke er hyperaktiv i alle selskapene og det er mulig da.
Da ble verden litt anledes fra maja. Da gikk jeg ut av ganske mange styrer. Så nå er det egentlig litt færre styrer, litt større selskaper, gjerne litt mer profesjonelle settinger. Og da blir det mindre av den type arbeid som man ofte må bidra med inn i de mindre selskapene. Det var da du tok dette valget med å gå inn i Cognite. Før vi går videre på det, så...
Lurer jeg også på hvordan du får disse grunnerne til å stole på deg. For de er jo ofte i en litt presset situasjon. Du er jo samtidig investor. Kanskje er det til og med du som skal gå inn med neste runde. Altså opplever du at alle er transparante? Nå var det jo sånn at han eller hun som da gikk tom for penger, eller hadde gått tom for penger, kanskje burde vært mer transparante. Men de andre, de grunnere som sliter, kommer de å si det fra alt.
Min erfaring er at de stort sett gjør det. I det tilfellet så tror jeg det var en ren misforståelse som lå til grunnen for den situasjonen. Dette er jo en sånn toveis sak, ikke sant? Gründere i tidlig fase i vekstselskaper med høy risiko så er tillit helt avgjørende.
Det er det du her reiser penger på. Det er mye mer grunneren og teamets godhet og evne til å vinne tillit som avgjør om man investerer eller ikke. Ideer florerer da, og gode ideer florerer da. Det florerer ikke av kapital, det florerer ikke av veldig dyktige folk. Så tillit er et fundament når man går igjen. Jeg er
fortsatt veldig gode venner med de som hadde gjort en lønnsjustering. Jeg kan være ganske hard når det må til, men jeg tenker at voksne mennesker fortjener å bli behandlet som voksne mennesker. Hvis de gjør en feil, så fortjener de å få sjansen å rette det opp. Men i hovedsak er dette en dialog som går over litt tid. Man etablerer en relasjon og en tillit og en fortrolighet, gjerne før man investerer.
Og så har jeg også en del helt passive investeringer. Hvis Geir investerer og jeg får være med, så er det jo han som kjører. Jeg stoler på han. Når Viking investerer og Teameteare investerer, så stoler jeg på de. Så jeg er jo mest engasjert i de jeg har investert direkte selv. Og så er det noen av de jeg er ganske passiv i, og så er det ganske mange av de som jeg har vært ganske aktiv i.
Hva ligger du i da når du sier at å plukke opp en gründer som skyter, det høres ut som en land som ligger i rennesteinen og flytter. Nei, men jeg har jo vært i situasjonen selv. Etter at jeg sluttet Four Seasons så prøvde jeg å reise et fond. Jeg skulle prøve å gjøre aktive eierinvesteringer i børsnoterte selskaper. Min opplevelse da er jo at oppturene er jo ikke så mange. De er der av og til.
Og det er jo kjedelig å ikke kunne dele det med noen, men det er enda tyngre å ikke kunne dele problemer med noen. Motgang. Og jeg tenker at en sånn, det er litt fascinert, men et problem som er delt er jo fort halvert, mens en seier som er delt, den er jo gjerne dobblet. Så gleden dobbles. Men jeg tenker at det å være der for grunnerne og la dem forstå at det er greit å møte motgang,
Det går an å jobbe seg gjennom det. Og her er tre måter du kan tenke deg å tre på. Den type samtaler er ganske vanlige. Så det er jo ikke sånn at... De fleste selskaper går jo ikke bra. En del av dem går ganske bra. Noen av dem går skikkelig, skikkelig bra. Men de fleste... Det er aldri en rett linje. Det er ofte motgang. Det er ofte setbacks. Det er ofte ting man må lære seg eller tygge gjennom eller erfare. Og så er jo det å...
Gå rundt hindringene, eller gå gjennom vanskelighetene, eller komme seg videre. Det er det jeg tenker på. Og så har du ulike individer. Jeg hadde en administrerende som en periode ringte hver fredag for å få litt oppmuntret ord. Han trengte å bli sett. Det var ingen andre som så han. Så du har hele spektret. Så du er en slags psykolog nesten også, for enkelte grunner av?
Nei, det tenker jeg. Jeg har i hvert fall en coach og en sparingspartner. Psykolog er å gå litt langt.
Men så har du gjort noe som kanskje ikke alle forventet at du skulle gjøre. Du ville ikke bare lenge være konsulent og investor og styrmagnat, hvis man kan kalle det det. Du ville ut i felten og bli entreprenør selv nesten da, i Cognite. Jo Markus Lerviks fremgangsordnede startups. Eller Aker i sin, kan man kanskje si. Ja.
For mange virker jo det som et radikalt valg å gjøre for en mann på 54 som sitter godt i det. Hvorfor gjorde du det? Jeg begynner med det siste. Jeg tenker ikke på alder. Det definerer meg ikke som 54. Jeg likte ikke å bli 50. Jeg har jo fulgt dette markedet ganske lenge. Jeg har sett en 10-15 start-ups som gjør det ganske bra.
spesielt da innenfor SaaS-verdenen, som jeg er veldig glad i. Og så så jeg egentlig at Cognite og Pexip og Gelato synes jeg var i ferd med å bryte ut av mengden av selskaper som omsatte for kanskje 100 millioner kroner i året. Og så hadde jeg fått et tilbud om å selge halvparten av tiden min til...
et firma som jeg godt kunne tenkt meg å gjøre, men det var et miljø jeg kjente godt og jobbet med før. Gjør bra ting for verden, men så kjente jeg litt etter, hadde samtaler med en godbekjent, og så reflekterte jeg litt rundt hva jeg egentlig lyste å gjøre. Og det jeg egentlig har lyst til å gjøre er å prøve å hjelpe et selskap med å bli skikkelig stort fra Norge. Og da tok jeg kontakt med
John Markus og Henrik Møller Hansen i Gelato fikk en hyggelig respons fra begge. Jeg hadde ikke kjent ingen av de godt fra før. Jeg hadde hilst på de, jeg hadde tatt en kaffe med begge, men hadde egentlig ikke tenkt lenger enn det. Men denne muligheten i dette andre selskapet tigget en kontakt fra meg, og så gikk jeg egentlig i dialog ganske fort med John Markus, som jeg ikke kjente fra før, og ble mer og mer oppvist om at Cognite var kjempespennende.
Og så kom jeg ombord som rådgiver for han i desember, og så gikk jeg inn på fulltid i mai. Jeg er med og prøver å legge noen føringer på, ikke den tekniske reisen, for det kan de, og det er de fryktelig god på, men det å bygge litt sånn forretningsmodell, forretningsarkitektur,
Hvordan flytter vi oss fra å jobbe dypt med få store kunder til å jobbe litt mindre dypt med mange flere, og kanskje gjennom partnere og medpartnere i mye større omfang. Hvis vi skal bli virkelig store, så må vi bli det som en sentral del av et økosystem hvor andre skaper verdi rundt kognitivitet.
Du legger jo hodet litt sånn på hubistaben når du ringer to sånne relativt selvsikre og gode grunnere. Du kunne fått et nei. Ja, og hva hadde det gjort? Min erfaring så langt er jo at man får veldig mange nei i livet. Og så får man av og til et ja. Og så...
Tenker jeg at en refleksjon for meg er at det er egentlig veldig lite som har skjedd i min karriere uten at jeg har stakk hodet ut. Og så må man jo tåle at det blir kappet av, eller at du får et nei, men et nei er jo ikke farlig, tenker jeg. Og igjen, jeg kunne jo sikkert ha problemer med den andre muligheten, bare at jeg ikke så at det brakte meg videre.
Så jeg kunne godt gjort noe som var viktig, jeg kunne godt ha gjort noe som bidra til noe godt, jeg kunne tjent sikkert gode penger. Men det hadde ikke utviklet meg, og det hadde ikke utviklet noe rundt meg. Og derfor var jeg egentlig fascinert av muligheten for å snakke med Cognite og Tjolato. Da passet det timingmessig, så passet det hos Cognite og ikke hos Tjolato, men...
Men jeg høyer jo fortsatt veldig på Henrik og Paul og teamet i Gelato. Jeg synes de har en utrolig spennende plattform og modell. Og så fyller jo Cognitive den med Udovar. Man går ikke inn der for å ikke involvere seg. Jeg er jo trigget av det med energi de gir. Jeg synes det er morsomt å jobbe med et så dyktig team.
Det er folk der som har gjort store ting før, veldig mange flinke folk, og en ambisjon som er stor, og støtte fra eier som er store og utalt og tydelige, og så er det en åpning i markedet som vi kan gå etter.
Ja, for Jon Markus har jo plukket stjerneprogrammere her og stjerneprogrammere der, og den der og den der, og så kom du inn, og det er en veldig flink gjeng, så alt bør ligge til rett, i hvert fall kompetansemessig i gruppa, for at man får det til. Ja, jeg tror Cognite har en filosofi om å plukke de beste, present company excluded kanskje, men man søker de aller flinkeste,
i en forvisning om at de tiltrekker seg andre veldig flinke folk. Jeg tenker min rolle er litt annerledes. Jeg kan ikke det de kan. Jeg kan noe annet. Så jeg kan bidra til å forsøke å orkestrere reisen ditt til å bidra med å være litt lim mellom ekstremt flinke folk og prøve å få litt felles språk, litt felles retning
litt klarhet rundt ambisjonen. Igjen så har vi veldig flinke folk som gjør disse tingene også, men det er der jeg ser at jeg har noe å fare med da. Er du en slags manager på et fotballavn full av stjerner? Du er ikke så god til å spille fotball selv, men du kan... Jeg tror jo at jeg er kanskje litt coach, kanskje litt trener, kanskje litt...
kanskje litt mer coach enn jeg tror ikke engang jeg er spillende trener jeg tror jeg er mer coach og så kan jeg sikkert bidra litt på kommersiell side, kan bidra litt med nettverk og relasjoner og kanskje litt rekruttering jeg har jobbet i Visma og Qfree som begge var globale organisasjoner styrt og ledet fra Norge så jeg vet litt om hvor vi skal som organisasjon og så er det noe med å kanskje definere det målbildet og
Sette ord på hva denne reisen innebærer, og hvilke endringer vi må gjøre som lag. Og så tror jeg at det er et samspill. Jeg er jo Marcus, og jeg er kaptein. Så kan det hende at jeg er hjelpetreder.
Jeg har sett en del av det du har skrevet. Du er jo opptatt av at man skal gå fra en oljealder i Norge, og at man skal skape en ny økonomi, en grønn skift og så videre. Cognite sprang ut av Aker, en haug med penger fra oljeindustrien, som ble dyttet inn i dette selskapet for å få fart fra første stund.
Hvis man skal være litt slem, så kan man jo si at Cognite fremstår som et digitalt oljeservice-selskap. Hvorfor går en kar som deg inn der da? Jeg tenker at vi var nok et digitalt oljeservice-selskap. Det var der vi startet. Cognite ble jo satt opp av Aker med en stor kunde, Aker BP.
Også lærte man seg mye i et tett og nært samarbeid med AKBP. Og mens man drev å jobbe med digitalisering og utforsket problemstillingene hos AKBP og i Nordsjøen med alt utstyret, så tror jeg man også bygde teknologi.
Den første fasen, som nok ble det frem til omtrent nå, så har man erfart og lært seg industrien, jobbet tett med små og store kunder og funnet ut hva dette er for noe. Så har man bygget teknologi, og nå er vi i en fase hvor vi prøver å pakke teknologien inn i produkter som skal selges bredere. Vi er et sted rundt 40 kunder i dag.
Det betyr at mer enn 30 av de ikke er rakerpunder. Mye av inntektene våre er fortsatt i olje og gass, og kommer til å være det. Men dette handler jo ikke primært om olje og gass, det handler om å digitalisere industrien i full bredde. Og da måtte vi begynne et sted å
Jeg har egentlig reflektert mindre rundt problemstillinger knyttet til older glass, og mer rundt behovet for å få til en digitalisering av industriell sektor. Konsumentene har jo tilgang på veldig moderne teknologier som virker sømløst, fleksibelt åpne strukturer. Industrien er fortsatt veldig preget av at data er fanget i siloer, at det ikke flyter. Men det er jo der den...
Hvis den fjerde industrielle revolusjonen først skal skje, så må den jo skje i industrien. Den skal være datadrevet, og da tror jeg at Cognite treffer ekstremt godt på det behovet. Det vi gjør er å løfte ut data av silosystemer, oversette dem fra produsentens format og språk og identitet til noe som lar seg lese i sammenheng med andre data fra andre systemer i andre språk og formater.
Og så kan både vi og kunder og partnere lage AI og maskinlæringsmodeller på toppen for å adressere behov og ta ut verdi. Og det er eksepsjonelt interessant. En ting er at det er et selskap som vokser fort, og at jeg har hørt av det. En annen ting er selve visionen. Hvis oljebransjen skal omstilles, hvis industrien skal bli forbyggelig,
mer kosteffektiv, så er det denne typen teknologier som må tas i bruk. Og da ser jo vi, hvertfall på innsiden, veldig tydelig en sånn sustainability-historie rundt dette. Vi ser muligheten for å være mer effektive i produksjon, både av olje og andre industrielle prosesser. Bruke mindre ressurser som innsatsfaktorer, få høyere effektivitet.
Og så er det egentlig en annen diskusjon om hvor lenge vi skal holde på med olje. Men så lenge politikerne bestemmer at vi skal ha olje, så tenker jeg at hvis vi kan bidra til at det skjer mer kosteffektivt, med lavere utslipp og mindre ressursutsats, så bidrar vi. Nå var jo Cognite en heldig situasjon som fikk inn disse pengene fra Aker i oppstandsmassen, nærmest en power couple helt fra starten av det. Ja.
Det er jo ikke situasjonen i resten av Startup Norge. Der har du også vært veldig opptatt av dette kapitalgapet som er der ute, og at vi har få store private aktører eller private investorer som har muskler til å bidra. Og at vi setter vår lid til de statlige aktørene oppi dette her. Ja.
Hva er situasjonen, og hva kan vi gjøre med den? Det er vel egentlig litt sånn det store overordnet i dette her. Ja, situasjonen er jo, altså utgangspunktet er jo et Norge som trenger omstilling. Vi har det grønne skiftet som du nevnte, vi har det som kalles det grå skiftet, vi blir stadig eldre, du har digitaliseringen som velter innover oss, og så har Norge de siste 40 pluss årene investert utrolig mye jernkapasitet i olje og gass.
Harald Magnus Andreasen sa at de beste fra kull etter kull etter kull, fra NTNU eller NTH, har brukt all sin kapasitet på å kikke ned i et svart hull i Nordsjøen. Og som nasjon, hvis man skal ta det perspektivet, så er vi overinvestert i olje, ikke bare fra et økonomisk perspektiv, men også fra et kompetanseperspektiv. Og så har det medført at staten har blitt veldig rik i
Med vårt økonomiske system, med vår skattemodell, så har de annonserte de kapitals 400 rikeste i går. Det er mange som har tjent penger i Norge i sin generasjon. Det er veldig bra. Mange av dem har tjent penger på oljeservice. Noen har tjent penger på dagligvare. Men veldig få har tjent så mye penger at de setter opp en investeringsaktivitet som er innrettet mot risikable investeringer.
I Norge er det gunstig å investere i eiendom. Vi har tradisjon for å investere i stål. Vi har lite tradisjon for å investere i de mer fremtidsrettede næringene. Bioteknologi, IT-teknologi. Så jeg tenker at vi har noen utfordringer på strategisk nivå. Vi har noen utfordringer i forhold til vår mix, og så har vi noen utfordringer i forhold til kapitalstrukturen.
Staten sitter jo på brorparten av verdiene. De har sentralisert veldig, veldig mye økonomisk makt, bygget opp en veldig, veldig sterk kapitalbase, men de har også, og det tror jeg er viktig, de har sentralisert veldig mye av en risikobærnevne. De evner med en stor portefølje å gjøre allokeringer som det ikke er rasjonelt for andre kapitalister å gjøre. Selv de som
Det er ikke så mange i Norge som er gode for 10 milliarder eller mer. De hadde egentlig hatt en stor nok kapitalbase til å sette opp et miljø og forvalte denne type investeringer gitt en normal porteføljeallokering. Men det gjør de jo ikke. Dette er et vanskelig felt. Venture i Europa har medianavkastningen er null eller nær null. Det er kun de beste forvalterne som får til gode resultater.
Så de som har appetitt på den typen investeringer, de velger seg noen som har så mye penger, de velger seg heller noen store veletablerte fond, og dermed forsvinner de pengene gjerne ut av Norge. De kanaliseres til... De investerer i tech, men det er på en måte far away tech. Ja, det er sånn det er. Du tegner et ganske sånn...
Skremmende bilde av fremtids-Norge når du snakker om dette også. Næringslivet, skatteingangen, velferdsstaten, alt det vi er blitt vant til. Vi betaler jo ut mer enn 1,2 milliarder kroner hver dag. Staten er villig til å bruke veldig mye penger.
Dette Aksjon-prosjektet spekulerer seg at det skal koste mer enn 20 milliarder. Man bruker 20 milliarder på carbon capture på ett sted. Man bruker opp mot 100 milliarder i en skattepakke for oljenæringen. Så staten har jo kapital og er villig til å bruke den for å sikre næringsliv. Det som plager meg litt er at man til synelaten ikke...
eller tråd til i forhold til å løse utfordringen med å skape nytt næringsliv. Jeg er genuint bekymret for hva vi skal leve av i fremtiden. Jeg er genuint bekymret for at det skal være interessante arbeidsplasser i Norge, og at det skal være skatteingang i Norge. Da ser jeg ingen andre som har kapasitet til å tråde til det. Jeg ser ingen andre som har kapasitet til å gjøre det. Jeg har sagt til flere av ministerene som jeg har hatt møte med at
invester nord som en del av porteføljen, og det er porteføljen som er viktig. Vi er ikke viktig, men det er veldig viktig at den porteføljen er der. Men de må heller bytte oss ut hvis de ikke er fornøyde med jobben vi gjør, enn å legge det ned. For vi har ikke råd til å være og ta risiko. Og min analyse, på tross av at jeg er en troende markedsliberalist, jeg var i hvert fall det da jeg var yngre, er at staten er det eneste som har musklene til å gjøre det.
I Sverige så proklamerte Daniel Ekvel i går at han skulle investere i en milliard euro i startups. Så da er det jo et helt annet bilde der borte, men vi har jo folk med den type penger her i Norge også. Det er jo miljøer, det er ferd, det er den ene og den andre. Hvorfor sitter de på gjerde, hvorfor kan de investere pengene sin i en annen retning?
Du sa jo at jeg hadde vært med en stund, vært med på noen opp- og nedturer. Når jeg begynte i venturebransjen, så var det nesten 100 miljøer som investerte i venture. Ferd var en av de. Og det var en god del private miljøer som gjorde det. Og så kom jo først dotcom-krisen, og så kom finanskrisen. Og hvis du var i venture i noen av de fasene, så gikk det på smeller. Og jeg tror man har, altså brent barnskyrilden, jeg tror veldig mange...
fatter interesse for dette i oppgangssykler. Nå har rentene vært lave lenge, børsene har gått ganske godt, kapitalen søker avkastning, og på tampen av oppgangssykler søker man også avkastning utenfor eiendom-børs-rentemarkedet, og da har gjerne venture-markedet og tidligfasermarkedet litt medgang.
Jeg tror vi er i en sånn fase nå hvor markedet har vært gjennom lang, lang oppgang. Personlig skjønner jeg ikke hvorfor det holder seg oppe. Det er bare fordi rentene er lave. Vi har vært gjennom etter COVID-19 en av de største realekonomiske tilbakslagene noensinne.
Til synlatene holder børsen seg godt oppe. Vi er i en fase nå hvor interessante, litt spekulative case bør noteres på høye multipler av omsetning. Det er et sånn sensfasesymptom, tenker jeg. Før eller siden kommer den kalde justeringen ned som alltid kommer, da tror jeg det blir kaldt og tomt i kapitalmarkedet.
Så vi er på slutten av bobla igjen? Vi er nærmere slutten enn begynnelsen av oppturen. Det er vanskelig å spå, men du vet når det blir sagt at Tesla har realøkonomisk gått opp med 3% omsetning i en periode hvor aksjekursen har gått opp med 700%. Det er godt mulig at Tesla redefinerer bilbransjen. Jeg er helt sikker på at de gjør det. Det er jeg helt sikker på.
Men vi er i en plass hvor økonomisk realitet er frakoblet verdistillingen. Sånn pleier det ikke å være. Da skal man jo godt si at det er annerledes nå. Det sa man i 2000, og det sier man jævlig. Det er også et sentsyklusk tegn når man er helt overbevist om at det er annerledes nå.
Men i Norge så har det jo også selskap som har steget ekstremt mye verdi på børs. Du har, jeg tror det var to år siden, det var vel litt over 500 millioner på OTC-lista. Nå er det mye over 15, er det ikke det da?
Jeg har ikke siste oppdatering der, men det er en voldsom verdistigning fra veldig kort tid. Kahoot er kjempespennende fordi de er et plattformselskap som er i ferd med å anerkjennes i Norge. Både i SaaS-verden og for så vidt plattformverden, så er det jo sånn at de selskapene, når de begynner å vokse, så har de en utrolig god underliggende lønnsomhet.
Veldig mange er forundret over at selskapene som Salesforce og Workday kan være så høytpriset. Dette er noen av de store amerikanske selskapene. Men faktum er jo at de reinvesterer alt de tjener i å finne nye kunder. Også er hver nye kunderelasjon isolert sett veldig lønnsom. Men i og med at man bruker alle pengene på å jobbe med vekst, så
Så leverer man i det korte bildet ikke store, sorte tall, men det er et underliggende inntrensk potensial i kundeportfølgene deres som er helt fantastisk. Kahoot er jo et sånt plattformsselskap, Spawn er et annet, hvor man begynner å få store kundemasser, man begynner å levere reelle verdi til kunder, og så begynner man å se på hvordan man kan få inntekter på det. Kjempespennende selskapet.
Så du tenker at kahut, spond, gelato, de amerikanske som du nevnte her, de er egentlig ikke en del av bobla, de er gode case i en normal verden? Gelato har kommet et godt stykke på vei, mye lettere å regne på, mye lettere å se at deres industrielle, selskapsmessige substans er stor.
Jeg er vanskelig å uttale som Spond og Kajut i den konteksten, men at deres inntektsgrunnlag er fortsatt relativt lite. Så de er jo, jeg skal ikke si at det er spekulasjoner, men det er jo i hvert fall ganske kraftige veddemål på at det kommer til å gå bra. Og det er ikke fordi selskapene er dårlige, de er antagelig veldig gode. Men det er også et symptom på at verden er villig til å gjøre sånne veddemål nå da.
Kahoot, Eilert har vært kjempeflinke, Johan Brand har vært kjempeflinke. De har fått inn utrolig dyktige investorer, både Microsoft og Norsund og andre. Det borger jo for at det er gode folk i og rundt selskapet. Vi trenger noen sånne lokomotiver. Vi trenger ikke at de misslykkes. Men det er veldig morsomt å se at det skjer.
Men er det ikke et paradoks i at du oppfordrer privat kapital til å investere i startups og Excel-skatter, men samtidig avvarer du mot en boble? Er ikke det et paradoks? Jeg vet ikke om jeg oppfordrer et private. Jeg resonerte vel litt rundt hvorfor de agerer som de gjør. Jeg tror jo både Kahoot og
For eksempel er jo på et likvidt marked det er mulig å omsette aksjen. Det er mulig å gå inn og gå ut igjen. I de unoderte vekstselskapene så er man kommittert med kapitalen for better or worse i en lang periode. Så jeg sa ikke at jeg oppfordret det private, men jeg tror det er rasjonelt at det må ikke være der.
Og det er det som er problemet. Det er lettere å tjene penger andre steder. Det er veldig tungt og vanskelig å tjene penger i unnattelt segment. Og skal du gjøre det riktig, så må du være innstillt på å gjøre det lenge. Du må bygge kompetanse. Du vet egentlig ikke før det har gått 10-15 år pluss om teamet du har investert i faktisk er bra. Så er det flaks eller er det dyktighet? Det svaret har du ikke etter en runde eller to.
Og det commitmentet som er langsiktig, mangeårig, det tror jeg ikke det er private investerer som har kapital eller mage til å bære. Ferd var jo inne, Ferd er jo en stor kapitalgjør, Ferd var inne i dette markedet og trakk seg ut. Nå, så vidt jeg vet, så gjør de en del investeringer, men da gjennom andre og kalles syndikert med andre, de legger seg bak. Men de kunne jo, og hadde jo på et tidspunkt et miljø som var stort og relativt dyktig.
Det var kjempeflikt, tror jeg. Men selv det, over tid, var det ikke noen sånn aktør valgt å stå ved. Men si at vi ikke skal være så avhengig av Investi Nord. Komme oss ut av en situasjon der Investi Nord ikke trenger å gå inn som en redningsplanke for start-ups som trenger å komme seg av kapitalgapene. Hvilke grep skal vi gjøre da?
Jeg tror ikke Investinor tenker på seg selv som en redningsplanke. Jeg tror Investinor er en kompetent avkastningsorientert investor som ønsker å bidra til å lage verdier sammen med grunner og meddøyere. Jeg tror vi må begynne med å erkjenne problemet. Steg 1 er å erkjenne problemet. Steg 2 er å begynne å gjøre noe med det. Og
Det der er jo faktisk blitt en sånn ideologisk sak, som jeg ikke egentlig er sikker på er riktig. Jeg var jo på kjøpersiden av Isen Denvest. Jeg argumenterte for at staten ikke skulle være aktiv i feltet. Åpenbart argumentert ut fra, kall det en form for egeninteresse. Jeg er nå overbevist om at staten må være der, inntil et privatmarked oppåstår.
Argentum fikk jo et mandat tilbake i 2003-2004 om å bygge opp norsk venturemarked. Det har ikke skjedd. De 100 aktørene som ble vasket bort, de er stort sett vasket bort. Argentum investerer vel primært utenfor Norge og primært i buyout. Innovation Norge har hatt et mandat til å prøve å lage fond.
Det har vel gått litt sånn opp og ned. Men det å bygge opp en underskog av forvaltere som er dyktige, og som kan bidra til denne massive omstillingen Norge vil trenge, det er ikke lett å se enkle svar på det.
Hvem skulle man legge penger bak? Hvem skulle man gi tillit? Nå skjer det veldig mye spennende i nye fondsmiljøer. De er relativt små. Det er erfarne mennesker som setter opp fonden og kommer i gang. Normalt må man som profesjonell investor gjerne vente et eller to år for å se at de faktisk leverer. InvestNord har nå grep å utløse en del privatkapital ved å gå inn i noen av de investeringene.
Det er jo et steg på veien. Jeg tror det gjør det å jevne ut banen litt, slik at det i hvert fall ikke straffer seg å ta risiko i tidlig fase relativt til å kjøpe en leilighet til. I hvert fall på skattesiden, det burde jo jevnes ut litt da.
Jeg tror jo mer på at det er viktig å erkjenne problemet enn løsningene. Politikerne og finansdepartementet og andre får jo finne løsninger, men det handler om å erkjenne problemet. Det tror jeg man har erkjent, og så tror jeg man har gått seg litt bort i ideologien. Gått seg bort i ideologien, hva tenker du på? Jeg tror jo at det blir så lett å si at dette overlater vi best til de private partiene.
De som jeg reddgjorde for i sted, selv de norske som har mye penger og som har en forskjellighet for og kunnskap om Norge,
har ikke nok penger eller langsiktighet nok til å gjøre de investeringene, og har i hvert fall ikke gjort dem. Og hvis de går inn i tidligfase venture private equity, så er det primært som en diversifiseringsstrategi, eller for å ha litt gøy på sportkontoen, det å bygge opp et industrielt kapitalforvaltningsmiljø som kan stå imot opp- og nedturer over tid, det er
Det krever tid og innsats og dedikasjon. Sånn som jeg leser situasjonen, så er jo ideologene på høyre siden roper på det frie markedet. Min opplevelse er at det er ikke der. I hvert fall ikke det oppfanget som trengs. Mens ideologene på den andre siden har begynt å snakke om mer aktiv næringspolitikk. Ironien her er jo fort at det ser ut som om man
i mange områder praktiserer ideologien, men også er villige til å legge til rette for veldig store investeringer i for eksempel hydrogen, carbon capture, aksjon, og også stimulere oljebransjen i en fase hvor vi egentlig kanskje burde lagt til rette for nytt næringsliv. Det var jo Nysene som gjør en del investeringer. Ja, og Nysene
en velkommen del av porteføljen, sånn som jeg ser det. Det blir spennende å se hvordan det utvikles. De er fortsatt godt i gang. Men de har jo ikke gjort mer enn håndfull investeringer direkte og en håndfull fond hvor noen har gjort landet. Men de er tidlige i utviklingen. Er Nysa en konkurrent til Neste Nord om de gode objektene? Er det en samarbeidspartner? Hvordan ser du på det?
Min opplevelse er jo at vi er både og. Vi er jo en bitte, bitte liten klubb av statlig eiende norske kapitalforvaltere i det unoterte markedet, så vi har en del erfaringer å utveksle. Vi har, som NST Nord, forsøkt å gi litt råd og tips og hjelpe dem litt med infrastruktur og policies og i hvert fall inspirasjon som de kan jobbe videre fra.
Vi har jo et mandat som går på bredden av norsk næringsliv. Vi har ingen mandatbegrensning. Vi har noen i investeringen vår, noen kallte det føringer på skog og sånn. I gamle dager så hadde vi mye kraftigere sektorføringer, men nå står vi frit til å gjøre gode investeringer i hele Norge, i alle sektorer.
Vi har selv valgt å fokusere på teknologiselskaper som vi mener kan bli verdensledende, eller bør ha potensial for å bli det. Det er en selvpålagt restriksjon. Nysene er jo mer opptatt av å gjøre bærekraftinvesteringer inn mot miljø. Vi ser jo dem i noen case, og der har vi begrensninger i forhold til hvor tung vi samlet kan være som startaktører.
Men vi har en god dialog med de i Stavanger, og jeg tror vi samarbeider veldig så mye som vi konkurrerer. Det er alltid spennende å se hvordan ting over tid utvikles, og om vi kan lære noe av dem, og om de kan lære oss noe, det er jeg helt sikker på. Jeg har veldig sans for den positive konkurransen, men det er veldig ulike mandater, og det må man ha med seg.
Du er kjennelsen av at det er et problem, det er en ting, men du har jo også sagt noe om løsningene. Du har jo dine meninger om løsningene. Ja, det er kanskje det. Jeg tror jo, en av grunnene til at jeg synes det var spennende å nærme meg Cognite og Gelato, er jo at det er satsinger med en viss kraft. Og jeg tror jo at når staten først er aktiv,
Så vi investerer masse i Norge i forskning. Vi investerer masse gjennom forskningsrådet. Vi investerer mye gjennom Innovation Norge. Vi investerer litt relativt sett gjennom InvestiNord og Nysnø. Litt mer kanskje gjennom Argentum.
Men det er veldig lite vi gjør for å konvertere all forskningen og all innovasjonsintervalansen inn i noen store bærekraftige scale-ups. Torge Reva har jo dokumentert at to av tre nye arbeidsplasser i privatsektor kommer i såkalt scale-ups, hvis jeg husker riktig. Men det er en ganske betydelig andel av de nye arbeidsplassene. Dette er...
fremtidsrettede, kompetansebasert arbeidsplasser som vi kan leve med lenge. Det er en tørt verden der ute, men det er de selskapene hvor kalldeverdi, arbeidsplasser, skatteingang, skattegrunnlag skapes. Men mener du også at norsk forskning er for lite næringsrelatert, eller for lite praktisk rettet, sånn at man faktisk kan få et eller annet selskap ut av det?
Jeg tror dette er sikkert kontroversielt, men hvis du ser på outputten i form av arbeidsplasser, så mener jeg at den er ganske mager. Jeg tenker jo at vi er et veldig lite land, så man har snakket mye om at man skal ha 3 prosent av statsbudsjettet rett etter forskning. 3 prosent av et lite lands statsbudsjett, selv om vi er et rikt land, månner veldig lite i den store verdenen.
Så jeg tror vel egentlig, og så hadde det vært min portefølje, så hadde jeg spisset den hardere og satt tydeligere forventninger og krav. Og så er dette et område jeg uttaler meg mer generelt, og kanskje uten kunnskap, men som skattebundetaler kan man kanskje ønske at det kom mer nytt næringsliv ut av det.
Og så finnes det masse eksempler sikkert på at det gjør det, men jeg var i et seminar for en uke siden hvor vi som Cognite deltok, og så var det fire-fem professorer. Og det er klart, de la på bordet problemstillinger og risiko og ønsket seg penger til forskningsprosjekter som skulle være veldig lenge. Mens vi viste teknologi som virker i industrien i dag, vi viste det de snakket om,
Det er vel og bra å bygge kunnskap, og det har en egenverdi, jeg er helt med på det. Men som lite land gjør vi store investeringer i den fasen, både forskning og utvikling, via skattefunn og andre ordninger, og i innovasjon Norge. Det må begynne å komme noe ut av det etterhvert. I min bok har det ikke en egenverdi å bruke pengene.
Det er kanskje en politisk egenverdi i det, men som kallet investor av skattemidler, så ville jeg vært opptatt av å dokumentere at jeg fikk noe igjen for det. Må man gjøre det litt mindre lønnsomt å investere i andre ting, typ eiendomstøtte?
Jeg synes lønnsomheten bør drives av prosjektets godhet og ikke over skattetillempning. Så bør man heller utgjenne konkurransearenene basert på å ikke gi skattefagører for enkelte typer investeringer. Hvorfor er det så vanskelig å gjøre noe med det, for eksempel på eiendomsområdet?
Jeg tror, dette er jo, kaller det politikk, 80 prosent av alle nordmenn eier sin eiendom. Hvis du gjør noe med dette, så oppleves det at verdien forringes, og det er en tung politisk last å bære, vil jeg tro. Hvis ikke man gjør noe med det, så må man finne på noe annet. Når man snakker med deg, så kan man jo bli både optimistisk og pessimistisk. Er du optimist eller pessimistisk selv? I forhold til alle selskapene mine, så er jeg optimist.
Og så er det en del ting jeg prøver å la være å tenke på, av de store sammenhengene og de feilene jeg ser. Så jeg har egentlig fortrengt en del av de temaene. Jeg synes vi gjør mye rart, og når jeg sier vi, så mener jeg Norge. Jeg synes vi gjør veldig mye rart. Jeg synes det er en del ting i verden som ikke er bra sammenheng.
Men i forhold til situasjonen jeg er i, og menneskene rundt meg, og mulighetene jeg investerer i, så er jeg alltid optimist. Jeg tror på mulighetene. Det er godt å høre. På slutten får jeg håpe at Norge ikke ender opp som et 50-talls U-land om 10-20 år, men at vi klarer å ta dette i riktig retning, og at vi gjør det i riktig grep med. Takk for at du kom hit. Hei. Er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere?
Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.
Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.