‹ Tilbage til podcasts ‹ Shifter

9/5/2018

Konsernsjefen i Sparebanken Vest mener de fleste banker gjør dette feil

Konsernsjefen i Sparebanken Vest, Jan-Erik Kjerpeseth, diskuterer bankens digitale strategi og fremtidige utfordringer. Han mener bankene må være raskere og mer innovative for å møte konkurransen fra fintech-selskaper og digitale tjenester. Sparebanken Vest har investert i flere fintech-selskaper, som Folio, og lansert en ny mobilbank for å møte dette skiftet. Kjerpeseth er bekymret for at bankene mister trafikk til andre aktører, noe som vil svekke deres evne til å selge forsikringer, kredittkort og andre bankprodukter.

00:01

Jan-Erik Kjerpeseth diskuterer lanseringen av en ny mobilbank med fokus på enkelhet og kundeopplevelse.

03:42

Vi fokuserer på innovasjon og partnerskap for å styrke vår posisjon i et konkurransepreget SMB-marked.

18:14

Norske banker står overfor tøff konkurranse, men har vært effektive og kan stå imot nye aktører takket være lave kostnader.

21:22

Norske banker må forbedre sin hastighet og konkurranseevne for å opprettholde en effektiv betalingsinfrastruktur.

27:31

Lederen diskuterer viktigheten av lederskap, kultur og involvering i en banktransformasjon og strategisk tilnærming til endring.

Transkript

Nævnt i episoden

Sparebanken Vest

Banken Kjerpeseth jobber for

Jan-Erik Kjerpeseth

Konsernsjef i Sparebanken Vest

Folio

Fintech-selskap som Sparebanken Vest har investert i

Buffer

Nasjonal tjeneste for kortsiktig kreditt lansert av Sparebanken Vest

VIPs

Samarbeid mellom norske banker for å tilby en felles betalingsløsning

Apple Pay

Mobilbetalingsløsning som Sparebanken Vest ikke støtter

Monzo Bank

Britisk nettbank, nevnt som eksempel på en bank som er god på å systematisere økonomisk innsikt

Starling

Britisk nettbank, nevnt som eksempel på en bank som er god på å systematisere økonomisk innsikt

Finance Innovation

Fintech-klynge i Bergen

Cefalo

Sponsor av podkasten, norsk outsourcing-selskap

Ben Hunt Davis

Forfatter av boken 'Will It Make the Boat Go Faster?'

Essentialism

Bok som handler om å bruke ressurser på riktig måte

Radical Candor

Bok om å være transparent og direkte i lederskap

Spaces

Lokalet der podcasten ble spilt inn

Google Play

App-butikk for Android

App Store

App-butikk for iOS

SMB

Små og mellomstore bedrifter

PST2

Initiativ for å åpne opp for mer datadeling mellom banker

NFC

Teknologi for kontaktløs betaling

QR-koder

Metode for betaling i Kina

Sydney OL

Olympiske leker i Sydney, nevnt som et eksempel på bruk av prioritering

Visa

Betalingskortnettverk

Mastercard

Betalingskortnettverk

Finstart Nordic

Fintech-fond i SR Bank

Jim Collins

Forfatter som skriver om ledelse

Ragnhild Fressvik

BM-direktør i Sparebanken Vest

DNB

Norsk bank

S-Banken

Norsk bank

Nordea

Norsk bank

Sparemakasongfjordene

Norsk bank

Deltagere

Guest

Jan-Erik Kjerpeseth

Host

Ukjent

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Loader

Hei, og velkommen til Skifters podcast. I dag har vi med oss en interessant gjest, nemlig konsernsjef i sparebanken Vest, Jan-Erik Kjerpeseth, som i forrige uke sa de skulle lansere en ny mobilbank. Velkommen, Jan-Erik. Tusen takk for det. Først vil jeg bare takke Spaces for lånet deres lokaler til å spille inn i denne episoden. Men vi skal gå rett på sak. Hvorfor skal dere bygge en ny bank, tror du folk går rundt og tenker «Vi trenger enda en bank til».

Det er jo ikke mange på banker i Norge, men vi tror jo at det er mulig å forene litt av det som de nye fintech-ingeniativene gjør når det gjelder å systematisere daglig banktjeneste, økonomi-innsikt og så videre med gode banktjenester. Det opplever ingen har gjort før. Og i den kjelen er det vi skal ta med vår nye satsing på en bank som skal kun være mulig å betjene på mobil og selvfølgelig et kundeservice-senter.

Dette er en B2C-bank, eller en sånn retail vanlig for konsumenter, ikke sant? Hvorfor skal jeg bytte til den banken? Vi tror Spanien og Kønvest har de siste fem årene hatt

at den beste skåren på mobilbanken vår i Google Play og App Store, vi tenker at vi skal klare å bygge videre på den, så vi skal gi deg den beste, Norges beste brukeropplevelse på mobil, kombinert med gode betingelser på boliglånet ditt, på innskuddskontoen din, og det tror vi er en vinnende formål. Så det er kombinasjonen av de to som gjør at vi tror at vi skal lykkes med denne satsingen. Men den beste opplevelsen av en bank er å ikke måtte forholde seg til bank.

Og derfor så kommer enkelhet til å være det aller viktigste ledestjernen. Det har vært den viktigste ledestjernen. Jeg tror det er derfor vi har hatt den beste skåren i Google Play App Store de siste fem årene på mobilbanken vår, og det skal fortsatt være det aller enkleste bankene forholder seg til. Enkelhet er ledestjernen nummer en. Ok, så nå pitcher du, det er for så greit, men du tenker altså at den skal være så enkel å bruke, derfor vil folk bruke den? Derfor

Både enkelhet, sømløshet og ikke minst en gøy opplevelse som få norske andre banker har klart i dag, kombinert med god betingelse, er det som er posisjoneringen til denne nye banken. Hvordan blir det gøy å bruke banken?

Nei, vi ser jo at det er Monzo Bank i utlandet, Starling, andre er veldig gode på å systematisere innsikten i din egen økonomi på en annen måte, på en gøy måte, styre den, kategorisere hva du bruker pengene på og så videre. Der er norske banker kommet alt for kort, der er det mange nye spennende initiativ, vi ønsker å forene det med de viktigste banktjenestene og tror at det blir en vinnerformel.

Jeg er ikke helt oppvist, men det er kult at dere prøver. Også, dere er jo Sparbank Invest, som er store på Vestlandet, primært, ikke sant? Og navnet er selvfølgelig knyttet til det. Så det er kanskje et initiativ for å, også strategisk, tenke mer nasjonalt og kanskje internasjonalt. Vi har jo de siste årene vært ledige,

Litt atypisk i forhold til veldig mange andre norske banker. Vi har bygget opp et sterkt in-house IT-miljø. Vi har en innovasjonsdivisjon på 150 årsverk. Vi tror jo at skal du lage enkle, sømløse tjenester som du sitter tett på butikken, derfor har vi lykkes med veldig mange initiativ de siste årene, der mobilbanken er det viktigste. Så

Så det er litt av bakgrunnen for at vi nå ønsker å få leverage på de investeringene vi har, på den mobilbanken vi har. Satser nasjonalt, vi tror ikke at det er en nasjonal satsing, betyr kontoret. Vi tror at det går gjennom en veldig offensiv digital satsing, der brukeropplevelsen er det aller viktigste. Du sier du har lykkes med mange ting, hva er det du har misslykkes med da? Vi har vel på IT-siden...

har vi, som alle andre, utfordringer av time to market og så videre, men de siste årene, som jeg ser, at vi har hatt flest suksess med de launchene vi har hatt, og vi har jo også et par nasjonale initiativ på SMB-markedet, gjennom Folio og Dag-Olave Nordheim, som skal utvikle en ny virtuell bank på SMB-segmentet, for det segmentet der er vi

Inne som investor, vi skal være bankleverandør. I dag faktisk så lanserer vi Buffer som er en nasjonal tjeneste der du gjennom regnskapssystemet ditt kan få tilgang til kortsiktig kredit med sikkerhet i utestående forordringer. Så vi har mange, eller i hvert fall en del, initiativ nå der vi snuser på det nasjonale markedet. Ikke som stor Big Bang, men gjennom små tjenester der vi tror vi kan tilby noe som ingen tilbyr fra før.

Ok, du er god på pitchet. Hadde jeg vært investor, hadde jeg sikkert kjøpt investerte selskap. Prøv å komme forbi pitchen og litt ned i hjørnet. Hva er det dere, hva er utfordringene deres til sparebanken Vest? Altså dere har

sikkert en masse bra og gode initiativer, men hva har dere lært? Vi har en ledestjerne i Sparmanken. Vi har jobbet veldig med kulturutviklingen i banken. Det er derfor jeg tror vi har lykkes med en del av de digitale initiativene. Vi har lykkes med å vri kostnadsstrukturen vår i betydelig grad. Det vi tror på i banken,

fra vår side er at det kommer ikke til å være de store som slår de små lengre, det kommer til å være de raske som slår de trege. Derfor har vi jobbet veldig med ressursbrukken vår, hva vi bruker penger på, hvordan vi sikrer at vi jobber smartere på IT-området enn de andre, og vi har vært trege vi som mange andre banker, men føler vi har fått opp tempoet

Og utfordringen vår er jo selvfølgelig å kombinere lang historikk, lang kultur med å være innovativ og rask. Og vi ser jo at de nye konkurrentene våre er ikke nødvendigvis de tradisjonelle bankene. Det kommer til å være mange nye aktører. En av de tingene som bekymrer oss mest er å tape trafikken på egne flater. Og der tror jeg det er mange banker som sover i dag. Det handler om å sikre seg at e-fakturer og veldig mye av betalingsformulingen fortsatt er i egne flater og ikke forsvinner ut av andre aktører.

Så derfor var vi for eksempel først ute, tror jeg, alle norske banker med pop-up-varsel på låstkjernen når det gjelder godkjenning av e-fakturer for kort tid siden. Ja, men det er jo en form for kandidatisering, er det ikke det? Ja, men jeg tror vi må tørre. Vi må tørre på samme måte som når Finn ble etablert, så åpnet han opp for konkurranse med de tradisjonelle avisene på annonsering. Vi tror at vi må tørre åpne opp for konkurranse, derfor har vi jo også investert i VIP, der jeg også sitter i styret, der vi

etablerte en aktør som kommer til å bli en gigantisk konkurrent om trafikken vår. Samtidig så ser vi at den konkurransen kommer til å komme uansett, så vi kan liksom ta det via aktører som vi selv investerer i, som bare gjennom andre aktører. Så konkurransen om trafikk blir kanon til. Ja, men frykter du å ta på trafikk? Eller ser du på det som mulighet? Jeg tenker som øverste leder av Sparbank Invest at de endringene og de brytningstiden vi som banker er inne i, er gigantiske muligheter. Det at vi lanserer denne

Nasjonale Banken på mobil, det at vi lanserer buffer i dag, det at vi medinvesterer i folie, er jo konsekvenser av den brytningstiden vi er inne i. Så det betyr at vi tror at i det totale bildet er det flere muligheter enn trusler. Men en av de tingene jeg frykter mest, særlig på retail-segmentet, altså på personmarkedet, det er tapetrafikk.

til andre aktører, så gjør at du mister muligheten til å selge forsikring, kreditkort, boliglån eller alle de andre tingene som du skal selge som bank. Så trafikk er en av de tingene som jeg er aller mest bekymret for som banksjef fremover. Men er det de tingene fremtidens banker skal selge? Ja, og kanskje mer. Det er vanskelig å si. Ok, så du mener at man skal opprettholde den på det samme forretningsmodellet, bare at man må være mer relevant, eller?

Jeg tror at det er rom for å selge boliglån, selge kreditkort, forsikring, one-stop shopping, som egentlig de norske bankene har vært gode på de siste årene. Det tror jeg fortsatt kommer til å være tjenere. Hvorfor tror du det? Fordi at folk trenger det. Fordi at jeg tror bankene i Norge har vært flinke til å være tidlig ut

det har vært flinket å tilpasse seg, vi har kanskje det mest kostnadseffektive bankvesenet i verden, så jeg tror fortsatt at norske banker vil klare å tilpasse seg denne endringen. Ja, men hvorfor tror du at folk trenger det? Altså, hvorfor tror du at folk trenger one-stop-shop? Altså,

Er det et godt nok verdiforslag? Eller vil man bare ha den beste forsikringen fra den aktøren som er god på det? Vi tror at kunden vil være opptatt av sømløshet. Så hvis du kan sy sammen det gjennom PST2 og andre ting på en sømløs måte, så tror vi at det vil være viktig. Men vi tror også at Norske Banker gjennom den teknologifokusen den har hatt over veldig mange år,

vil klare å levere sømløshet på en like god måte som veldig mange andre aktører. Hvis du ser veldig mange av de fintech-initiativene, så mangler det jo boliglån. Hvis du ser på Mons og Bank i UK for eksempel, så har de vel et tilbud om et boliglån, men da blir det ruta videre til skjema og til en annen aktør, fordi at de ikke har bankkonsumtion. Så vi tror jo at det er mulig å forene

god brukeropplevelse med kjernebankprodukten i bank, eller behoven i bank, som fortsatt vil være uavhengig av teknologisk utvikling? Ja, jeg er enig i det at man vil alltid trenge boliglån. Og så er spørsmålet, tenker man at man skal tilby dette selv og tjene en høy margin, eller skal man tilrettelegge for andre aktører, for eksempel gjennom en plattform? Jeg vet ikke, hva tror du på?

Jeg tror definitivt at vi går mot en åpnere IT-infrastruktur. Hvis du ser hva vi har tenkt de siste årene, så handler det om å bygge et økosystem rundt oss, enten gjennom investeringen i folie og buffer som vi var inne på, eller den nye banken, som gjør at vi klarer å være rask til å ta opp de trendene som skjer rundt oss. Vi har også etablert Finance Innovation, som er Norges første fintech-klinge i Bergen. Det er nettopp fordi vi tror at vi må ha en åpnere IT-infrastruktur i fremtiden, og spille på et annet økosystem rundt oss. Så vi er

definitivt trygg på at det blir så sikkert tjeneste på en annen måte enn i dag, men det betyr ikke at vi ikke skal være leverandør av noen av de fortsatt, men at det blir en åpner IT-infrastruktur, det er vi helt sikre på. Ja, for hvor ligger verdiskapning, eller hvor ligger verdien? Ligger du å levere selve tjenesten, eller ligger du å være mellomledde som skaper opplevelsen? Det blir veldig spennende å se. Jeg tror det må være mulig å tjene penger på begge steder vi. Ja, men er man ikke enten god på det ene eller andre? Ikke det vennligvis. Nei? Er du?

Det kan endre seg, men jeg tror vi skal klare det. Og vi må jo da inngå partnerskap, sånn som jeg har eksempelvis sagt, knyttet til Folio. Vi kommer helt sikkert til å gjøre andre initiativer av den typen også i fremtiden. Ja, for en investerer jo i selskaper som Folio, som hadde blitt kjent rett før sommeren, etter riket med et par og syv millioner. 25, ja. 25 millioner.

Og de skal bygge en såkalt virtuell økonomisjef. Det er i hvert fall det som er taggene. Hvorfor valgte du å gå inn i det selskapet? Vi har valgt å prøve å finne noen inkjennativ der vi ser vi kan være med å løfte verdien på inkjennativet. Der vi ser at vi kan få en spillover-effekt i vårt eget økosystem. Og der vi ser også at vi kan være en leverandør av tradisjonelle banktjenester inn i plattformen på noen måte. Og så har vi valgt å

og det kommer til å gjøre fortsatt, la forretningsvirksomheten i banken være den som tar initiativ og styrer det initiativet, ikke IT-divisjonen. Så derfor er det Ragnhild Fressvik som er vår BM-direktør, som har forhandlet frem dette, kjører mot foliea,

Og vi kommer til å gjøre flere sånne initiativ, for vi tror vi er nødt til å finne partnerskaper rundt oss for å være en aktør også frem i tiden. Ja, sånn som DNB har jo satt av 250 millioner til å investere i startup som et initiativ. Det samme har vel SR Bank også gjort gjennom Finstart Nordic, eller rundt 300 millioner. Men dere har ikke noe sånn, dere går mer i der hvor dere ser dere har en mulighet. Det er ikke noe sånn limit. Det kan godt være... Ja, forstår jeg det riktig? Helt rett. Og så...

Hvorfor velger du denne metoden? Det som er veldig spennende er å se at det er forskjellige aktører som har velget forskjellige strategier. Vi tenker jo at hadde vi etterblitt et fond på siden og investert i en del start-ups gjennom det, så hadde vi ikke fått til den spillover-effekten, den kompetanseutviklingen, utviklingen av det økosystemet som vi ønsker å utvikle rundt oss, som gjør at vi klarer å gripe muligheter raskere enn de store.

Så det vi kommer til å se etter, det er der investeringen, der vi kan gå inn og øke verdien, der vi gjerne kan ha deleveranser, og der vi på en måte får til et samspill mellom eget utviklingsmiljø, så er det så spennende at det er en kompetansedeling som er unik. Og derfor så var vi jo veldig glade

i at Olav og Folio valgte oss. Det var jo ikke mange på aktører som ønsket samarbeid med dem, men de valgte å gå til oss fordi at forhåpentligvis de så hva vi hadde fått til på IT-siden og hvilket økosystem vi hadde fra før, og at vi kunne være raske og en spennende aktør som kunne være med å utvikle dem, og der de fikk attention. Ja, det er

Du høres ut som om du ønsker å ha det tettere på businessen i selskapet, så du får raskere verdi ut av det, i stedet for at det blir sånn... Ja, vi ønsker to ting. Vi ønsker å ha IT-divisjonen tettere på butikken enn mange andre. Derfor har vi outsourcer veldig lite. Vi eier kundegrensesnittet selv, vi utvikler alt det selv, og på samme måte så ønsker vi å tenke, når vi tenker initiativ og investeringer, så ønsker vi...

så tett som mulig på butikken, slik at vi får til det økosystemet og den kompetanse-spilloveren som vi tror er mulig å få til gjennom den type investeringer. Derfor kommer vi ikke til å ta mange igjen, men vi kommer til å ta noen der vi kommer til å sette betydelige ressurser og være helt sikre på at vi kan tilføre verdier. Hvordan ser en sånn prosess ut fra deres side? Det er ikke bare-bare, for det er jo den første...

så store investeringer dere har gjort i et annet selskap, hvor dere ikke har et flertall. Så det er ikke bare bare å gjøre det, vil jeg tro, fra ingenting. Hvordan ser den prosessen ut fra deres side? Det er jo en lang prosess der vi ønsker å bli, altså det viktigste for oss er jo at vi tror for folkene bak, og det gjør vi jo her, så det er jo en lang prosess der den blir kjent, og så

har vi jo kjørt en prosess nå da som gjør at forhåpentligvis den neste prosessen går raskere etablert en governance struktur og en avtalesstruktur som vi tror er bærende for andre som er balansert, som er varetagere som også er varetagere oss på en god måte

Så forhåpentligvis går det raskere neste gang, men det var en veldig lærerik prosess med Folio, og vi er klare for å gjøre andre initiativ, gitt at vi ser at vi kan tilføre noe. Vi kommer ikke til å bare være finansiell. Nei, ja. Men hva så dere hos teamet til Folio, som var sånn, som var ekstraordinært, som vi fikk til å gå over? Nei, vi så en gjeng som hadde gjort veldig spennende ting før, som har en veldig spennende visjon, en visjon som vi tror bærer et

et utviklingsområde der vi er helt sikre på at SMB-segmentet kommer til å etterspørre noe annet enn det vil være i dag. Ønsket her er jo å forene økonomisystem, nettbanken og Excel som ofte brukes til planlegging for SMB-bedriftene i en, og bekvitte økonomisjefen og gjøre at en kan styre dette sømløst mye enklere. Og der så vi et team som var troverdig på det, som hadde veldig gode planer, som kjente bransjen fra før og som vi fikk veldig god kjemi med. Så det var bakgrunnen for at vi

har gått såpass tungt inn i foliet. Hva er baktanken med å gå inn, uten at det er noe negativt, men hva er det strategiske rasjonalet for å gå inn i et sånt selskap på en minoritetspost?

Rational er jo at vi ønsker å få nasjonal distribusjon av en del av våre tjenester. Buffer for eksempel, som er nevnt i stad, som er et eksempel, kommer til å gå inn i folio, vi kommer til å levere kontoer inder, andre kreditter og så videre. Så tanken er å få nasjonal distribusjon på våre tjenester, innenfor et område som vi tror på. I tillegg så er det jo en læringseffekt, og så tror vi også at det blir en god investering. Så det er jo tredelt. Kompetansedeling, distribusjon,

og kanskje det minst viktige er oppsiden finansielt. Ok, så det er ikke en tanke om å kjøpe opp hele sjappa? Nei, dette er... Det er sikre distribusjon primært? Ja, sikre distribusjon, sikre læring, sikkert at vi er langt fremme, får til kompetansedeling og så videre, og så kan jo det være aktuelt hvis det skulle passe både for grønnlæringen og for oss frem i tid, men

ikke det vi har som plan A fra dagen. Er det sånn at man vil åpne for andre aktører inn på plattformen, eller har dere noe eksklusivt rett? På banksiden så tror vi det er både fornuftig og enkelt, hvertfall sånn som verden ser ut nå, til å ha én bankleverandør. Det handler jo veldig mye, tror jeg, i den verden vi er inne i, om å redusere kompleksitet, passe på at ting ikke blir for kompleks. Kompleksitet, tannetempo, øker kostnad, og så videre. Vi er ekstremt

opptatt av å redusere kompleksitet i egen bank, og vi tror også det er viktigere.

Det var en fin måte å si at du ikke ønsket konkurrenter inn i plattformen på. Men du, la oss gå videre. La oss se litt på bankenes fremtid. Vi har snakket lenge nå om den tøffe konkurransen som er i ferd med å komme, men den ligger alltid foran. Jeg har enda ikke sett at det er tatt helt av med konkurrenter. Du har jo fått noen finstav, noen

Noen fintechs her og der, og så videre. Så ser jeg at banken revolut begynner å få traction nå, også i Norge. Men hvordan ser du på fremtiden for bankene? Hvis jeg tar PST2 først, som veldig mange har snakket om, så er det ikke så mange som har vært så veldig konkrete. Det blir mye preik, men en av de tingene vi ser er jo at det kommer til å bli en veldig konkurransom eierkunde-grensesnittet. Det vi gjør i Finance Innovation Regi, som er denne klingen på Vestlandet knyttet til finansteknologi, er jo å åpne opp

for de tingene som skjer i PST2 allerede før jul. Vi, S-Banken og Sparmakasongfjordene og kanskje et par til i klingen vil åpne opp sånn at du kan se kontoer på tvers av bankene og kanskje også hvis du er heldig med fremdelesplønn så vil du eksempelvis hvis du har kontoer i S-Banken med kund hos oss kunne betale regning på kontoene i S-Banken før jul eller kanskje rett over jul.

Så vi prøver jo å trene oss så fort som mulig. På nettopp det så blir det en stor utfordring. Det eier kundegrensesnitt, det eier relasjon. Eller så ender vi opp som råvareleverandører inn de andre brukergrensesnitt. Og det tror jeg er en utfordrende sti for norske banker. Det betyr en helt annen prisfokus, det betyr en helt annen kostnadsfokus, og det betyr...

at du er sårbar på en helt annen måte enn det norske bankene har vært vant til. Så vi går inn i en veldig spennende tid. Jeg tror de aller fleste kommer til å konkurrere om å bli denne finansaggregatoren som gjør at du har kunnet grensesnittet. Der er jeg sannelig ikke sikker på hvordan dette vil spille seg ut for norske banker. Det jeg er helt sikker på, det er at veldig mange norske banker sover akkurat nå i timen når det gjelder konkurransen om trafikk. Vips lanserte sin nye app i forrige uke.

Der får du varsel på låstkjermene når det gjelder å godkjenne e-fakturene din. Nye forbruksmønster kommer til å endre seg de neste månedene ganske raskt. Du venter jo ikke på e-mailen fra S-banken eller DNB før du går inn og godkjenner e-fakturene når du får pop-up-varsel fra Vips for eksempel.

Så konkurransen om trafikk og konkurransen om å eie kundegrensesnittet, det blir veldig spennende, og det tror jeg norske banker sover litt i timen akkurat nå. Det blir spennende å se hva som skjer. Sover bankene for mye i timen, så går det i en råvareleverandør tid i møte, og det tror jeg ikke blir en hyggelig tid. Nei, altså, men hvis mange er redde, så betyr jo at det er noen som kommer til å ta en større del av kaken, slik jeg forstår det, og at da vil presse ut andre.

Det vil ikke være plass til like mange aktører, eller tror du kanskje det vil være? Det blir veldig spennende å se. Det er vanskelig å si noe om. Det som er bra med det norske bankvesenet, Norsk Bank får jo mye kritikk, og veldig mange kapper om å spå det norske bankvesenet sin død, men det som har vært bra, og det som gjør at en del av de initiativene eksempelvis har sett i Sverige, ikke har poppet opp i Norge, er jo at

Margin på boliglån, margin på betalingsommidling er jo ekstremt lav i Norge. Norge har vært en av de landene som har vært flinkest til å ta i bruk ny teknologi. Det har vi sendt på rentemargin gjennom de siste 20-30 årene. Så det viktigste verden mot de nye aktørene fra utlandet, nye aktører i Norge, er jo å drive effektivt. Og der ser vi at norske banker, sammenlignet med veldig mange andre land, har vært rimelig gode.

Og så betyr ikke det at jeg tror at banken ikke har fortsatt som før, men den har vært rimelig god, og det er kanskje den største barrieren mot den konkurransen det fortsatt driver effektivt. I Spanke Invest for eksempel, så har vi lavere kostnader i 2017 enn vi hadde i 2012, til tross for at vi har bygd opp en IT-divisjon på 150 årsverk.

Jeg tror det kostfokuset er nødt til å være stert hvis du skal over det. Ja, men det du sier nå er at det ikke vil komme konkurranse, fordi det er så bra kostnads... Nei, men jeg tror at det enkle og en del av de initiativene jeg har sett i Sverige, for eksempel, har ikke kommet til Norge en dag, fordi at magien ikke tillater det. Det er ikke så mye å hente, slik at det

Men vil det komme? Ja, det kan godt hende, men det blir tøffere og vanskeligere, og grunnen til at de tenker seg om er at marginbildet som du skal inn og ta er ikke det samme som de landene de allerede har etablert seg i. Så det tror jeg blir en mulighet for norske banker i forhold til å senke litt av tempo på det vi ser komme. Det blir ikke attraktivt, og det er ikke så mange innbyggere heller, så det er ikke sånn at du får ikke maks igjen. Men samtidig så er vi jo...

Stadig flere kåringer kårer jo Norge til det mest digitaliserte landet i verden. Så ja, et lite land, men et land som også er mulig å targete på en ganske kostnadseffektiv måte, i og med at vi er så gode på teknologi og adoptjon. Så det henger jo med, det er jo en del av bildet. Men tilbake til dette jeg prøvde å spørre om, hvem vil lide? Hvilke banktyper vil få det veldig tøft i fremtiden og kanskje gå dukken?

Jeg tror at de som ikke klarer å redusere kompleksitet og ikke klarer å være raske, de skal jobbe veldig godt med å etablere en annen form for innelåsing eller økosystem som gjør at den overlevende lang løper. Så jeg tror det er vanskelig å si hvilken type banker i dag, men jeg tror de som ikke klarer å være raske, ikke klarer å etablere en mer offensiv, innovativ utviklingskultur, vil ha et kjempeproblem derfor. Så vi har

Vi jobber sånn som vi har jobbet de siste årene, så skal vi være forsiktige med å uttale oss omkendt av de andre som ikke klarer det. Når du sier de som ikke klarer å være raske, vil du si at flertall av norske banker ikke klarer å være raske? Ja, jeg mener at norske banker har en utfordring med å være de raske. Jeg har allerede nevnt et eksempel, at ikke alle norske banker er på plass med for eksempel en så lite ting som pop-up-forskjell. Er det en typom på at... Ja, og du kan gjerne si at det er ganske lite pop-up-forskjell.

på lovskjerm for godkjenning av e-fakturer. Er det så viktig da? Ja, det er viktig fordi at du er helt avhengig, altså alle vet at du er avhengig av trafikk fremover. På egne flater, alle vet at transaksjonsdata er gullstanderne innenfor data i fremtiden. Det er det alle higer etter. Så hvis ikke du er opptatt av å være noen transaksjonsdata som du har i dag, så har du kjempeproblemer i lang rand. Så det er jo, mener jeg, et symptom på at den sover i timen.

Ikke som du kjemper en krig på to fronter. Både så jobber du mot reduksjon i trafikk, samtidig så har du jo initiativer som nettopp skaper mer reduksjon i trafikk. Forstår jeg det riktig?

Hva tenker du på når du sier at initiativet reduserer trafikk? Nei, altså når du la oss si VIPs, det er et initiativ dere er med på, som reduserer trafikken potensielt til din egen bank. Ja, og jeg tror at vi må tørre å konkurrere med oss selv. Det som VIPs er jo en fantastisk samarbeid der bankene står bak, men samtidig tror vi en forsmak på det som veldig mange andre aktører også kommer til å konkurrere med oss om når det gjelder trafikk, så sånn sett så

Er det bare starten på det vi har i vente? Ja, la oss snakke litt om VIPS. Hvorfor er VIPS så viktig i dine øyne? VIPS er, hvis jeg tar samfunnsperspektivet først, så tror jeg at norske forbrukere har veldig godt av løsninger som er alletale. Ikke noen få til noen få. Grunnen til at vi er på topp tre i verden i dag når det gjelder effektiv betalingsinfrastruktur er jo samarbeid.

Så vi tror jo at det samarbeid vi har gjennom VIPS er en viktig faktor for å ivareta litt av det som har vært pilaren i norsk betalingsmiljø, så gjør at vi har vært en av de aller mest effektive betalingsinfrastrukturerne i verden.

Og så er det et verktøy for å møte den konkurransen som bankene en og en ville hatt problemer med å møte, og som vi ser kommer forfulgt gjennom Apple Pay og andre ting. Jeg lurer på hvorfor ikke de to elementene er skilt. De er jo to forskjellige ting. Det ene er infrastruktur, som fortsatt er en ting. Det andre er konkurranse. Og når du kobler da, når en konkurrent, altså når en aktør både er aktør og konkurrent,

leverandør av infrastruktur, så du sliter deg med å se hvordan man kan skape fri konkurranse. Skjønner du den problemstillingen? Ja, jeg skjønner litt, men det vi opplever er jo at fra vårt ståsted derfor at dette er i konkurranse på en helt annen måte enn tidligere. Det kommer aktører inn som har egen infrastruktur, som låser egne systemer og så videre, så vi

Vi ser jo at det som Norske Bank har investert i gjennom de siste 20-30 årene er satt under konkurranse på en annen måte før. Så vi vil ikke si at infrastruktur og andre ting er ikke i konkurranse nå. Vi opplever at det er en helt annen konkurranse på en mye bredere flat. Jo, men for eksempel er det å kunne betale med bankaksept da. Hver slags som bruker Visa eller Mastercard. Det er jo en barriere.

Det vil jeg si, for det er en kostnad knyttet til det da. Ja, absolutt. Og utfordringen er jo at andel bankaksepttransaksjoner er på vei ned på bekostning av de internasjonale skrimene. Så det er jo for dyrende. Og det er jo derfor vi også ser at bare en tredjedel av betalingsterminalen i dag er åpnet opp for NFC. Fordi at varehandelen ikke ønsker en økte kostnad. Så det er jo rett. Men man kan vel knytte NFC til bankaksept?

Ja, en jobber jo med å prøve å finne løsninger på det som gjør at det er alle-til-alle strukturer i stedet for noen-til-noen strukturer. Du tenker ikke på Apple, gjør du det? Jo, jeg tenker litt på det også. Vi er jo opptatt av at det vi skal satse på som norske banker er alle-til-alle strukturer. La oss snakke litt om Apple Pay. Det er to prinsipper. Det ene er, som dere hevder, at det skal være alle-til-alle.

Og det andre prinsippet er jo det at kunden holder rett. Altså, legge til rette for kunden det kunden ønsker. S-Banken gjør jo begge deler, som er utrolig smart, egentlig, i alt i dette her. Mens dere da, og DNB, det tillater ikke folk å bruke Apple Pay via deres bank. Hvorfor ikke det?

Altså jeg skal ikke uttale meg på vegne av DNB, heller ikke på VIPS, men jeg kan uttale meg på vegne av hvordan vi tenker som bank i Sparbank Invest. Vi holder fast ved det at vi tror det aller viktigste for å ha en effektiv infrastruktur i fremtiden er løsninger som fungerer på alle telefoner, alle flate telefoner,

og som bare handelen ønsker. Det har vært vårt utgangspunkt for å være avventende til Apple Pay. Det er det vi har vært. Vi har sagt at akkurat nå, når bruksmuligheten er såpass begrenset, så har vi vært avventende. Vi har ikke sagt at vi skal gjøre noe, men vi har vært avventende. Det sa jo alle bankene i Storbritannia. Kan du ikke bare være kjapt ute og kapitalisere på det, som Nordea gjør, og få 10 000 visse nye kunder?

Ja, vi tror ikke at det å øke eller ytterligere redusere bankaksept-andelen av transaksjoner i Norge er den riktige veien å gå. Vi tror hvertfall at vi bør bruke bankaksept-infrastrukturen sånn som varehandelen ønsker, og vil følge nøye med hva som skjer der, men er opptatt av å fremme bankaksept-infrastrukturen som vi også ønsker fra varehandelen. Så her tar dere strategiske hensyn veier tyngre enn

hensyn til kunden da, for å sette på spissen. Vi tror i det lange løpet så er hensyn til kunden at vi fortsatt er blant de mest kostnadseffektive landene i verden når det gjelder betalingsinfrastruktur, tror vi er nok som kunden er opptatt av, og enkelhet og forutsigbarhet, og du vet at du kan betale med alle løsninger på alle plattformer, tror vi er fortsatt det som er også i kundens interesse. Ja, dere satser jo her, og det er interessant at dere velger det strategiske.

fremfor det som vil være et rent kundeperspektiv. Da skal man jo diskutere verdien i de enkeltilfellene, hvorvidt man skal gjøre det eller ikke. Men her tror jeg det er smart å kanskje ha en ...

en strategi eller en tilnærming i bonden som enten er åpen eller lukket. Og så kan man i stedet for noe som dere gjør nå, så velger dere litt. Det er tilfelle for tilfelle hvorvidt dere skal inngå et samarbeid eller ikke.

Forstår jeg det riktig? Nei, i prinsippet så ligger bunnen i at både vi og det som også VIPS har kommunisert, er jo at de vil fremme alle talleløsninger. Og det prinsippet har vært bæren i norsk betalingsforbundning utrolig lenge, og har vært en suksess, og er en opptatt av å forfølge det videre. Så skal de ikke si aldri til noe. Men appen vil aldri være i altallet? Nei, men da må man se på hva som er...

riktig i de lange løpene. I Kina er det jo betaling med QR-koder som gjelder. Ingen vet. Det finnes flere løsninger her, og det ser VIPS på, og det ser vi på. Det prinsippet der er et veldig effektivt retorisk grep for å begrense konkurransen, kan man si.

Jeg er ikke enig i det. Jeg tenker jo at det prinsippet har vært det som har gjort at vi har et veldig kostnadseffektivt betalingssystem i Norge. Det har jeg sagt det flere ganger. Og jeg tror ikke det å tvinge gjennom transaksjoner med visere og basterkader, bankakseptisjete og alternativ, er samfunnsøkonomisk hvis jeg skal være helt ærlig. Så det er jo litt av avveiningen som ligger i bunnen. Dette er jo Norges Bank bekymret for også. Det er jo ikke bare vi som er bekymret for det. Nei, og jeg ser poenget ditt altså. Men la oss gå videre. Det å snu en skute, det er ikke enkelt.

Du har jo vært i Sparebanken Vest siden 1999, så du har vært både en del av kulturen ganske lang tid, og i tillegg både den gamle kulturen, men også en del av nykulturen som nå prøver å få til nye spennende ting. Ofte så tenker man at man må få inn nye folk, og hva synes du om å endre de som er der? Men som toppsjef så må du jo bare endre deg. Hva ser du på som nøkkelfaktorer for å klare å skape endring?

Vi har jo gått igjennom en betydelig transformasjon kulturelt. Vi er faktisk Norges neste eldste bank, og har jo jobbet enormt med lederskap, kultur, setteretning,

og har lykkes veldig godt med det. Så vi tror jo at lederskap, kultur, det å se på de mulighetene og den brytningstiden vi er inne i nå som en mulighet mer enn en trussel, er ting vi har jobbet veldig målrettet med. Og så er det jo sånn at når vi har en tretten eller IT-budsjettet som vår største konkurrent har, så er det jo utrolig viktig at vi ikke får veksel av bevegelse med fremdrift. Så vi er jo utrolig opptatt av å jobbe med

Hvordan vi bruker ressursene våre, hvordan sikrer vi at det vi setter til kjøs holder på seg, får båten til å gå fortere, det jobber vi med hver dag, og det gjør at vi har fått en kultur som jeg tror er mer rett på mål enn vi noen gang har hatt, og det gjør at vi har lagt langt fremme i det siste på enkelte initiativ. Men det handler om lederskap, det handler om kultur, vi har hatt store nedbemanninger, men vi har klart å ha nedbemanninger samtidig som vi har oppbemannet, vi har fått tillitsvalgte med på at dette er helt nødvendig for å sikre trygge

gøye arbeidsplasser i den tiden vi er inne i. Så vi har satt seg veldig på lederskap, lederutvikling og vært veldig bevisst på det Jim Collins skriver i bøkene sine er de rette folkene på bussen og rette folk i rettssete. Hva er det mest krevende for deg da, som er lederoppis der?

Nei, det mest krevende er jo at jeg har vært med i banken veldig lenge, kjenner de aller fleste. I 2016 så nedbemannet vi med 140 årsverk, mens vi ansatte 40 årsverk samtidig. Det er jo, kunsten er jo ikke nedbemannet, men kunsten er jo klar til å få til kompetansevridning samtidig som du jobber ned kostnaderne, så

Det har vært det mest krevende. Det har vært å gjøre så store endringer på kostnadssiden for å sikre oss at vi kan investere i fremtiden. Det skjer ikke av seg selv, men det har vært vanvittig krevende. I en organisasjon med 700 årsverk er det klart at når du tar ut 140 og ansetter 40 nye i et enkelt år, så er det veldig krevende. Hvordan gjør man det? Hva er ditt tips til å gjøre det? Mitt tips er involvering. Vi hadde veldig tung involvering. Alle lederne spurte om vi skulle bli en av Norges beste sparbanker i den brytningstiden vi er inne i. Hvordan ser verden ut da? De tegner ut.

og fortalte og eide retningen, og det gjorde at når vi kom med løsningen og pekte på hva som måtte gjøres, så visste folk at dette var nødvendig

dette var avgjørende for at Norges neste eldste sparbank skulle være vital også inni det digitale skiftet. Så involvering tar folk på alvor. La folk selv få lov å være med på ekutretningen har vært en av våre suksesskriterier. Det har blitt støy, det har blitt manglet forankring, det har blitt manglet energi i implementeringen av såpass tøffe endringer. Så uten involvering så får du ikke folk med deg. Så selv om du vet hva som må til, så må du faktisk involvere? Ja, du må eie.

uten at folk eier retning og det som gjøres så får du til veldig lite. Hvordan er kommunikasjonen viktig til deg?

Nei, vi tror jo at vi snakker intern til spørsmålet mest om at som leder har du to jobber. Det er annerledes retning og utvikle folkene dine. Så kommunikasjon, jeg har egne AD-updates, jeg har egne fagfrokoster med folkene mine der jeg diskuterer leders litteratur inn i praktisk ledelse. Vi har halvårlige samlinger som vi hadde i forrige uke som vi kaller horisont, der ser vi et halvt år frem i tid.

diskutere hva som er viktig da. Så vi kjører veldig stor grad av involvering, og det er alle viktigste beslutningene vi tar. Bruker vi litt tid på i forkant, og det gjør at vi øker implementeringseffektiviteten, som vi kaller det. Apropos litteratur, hva slags...

Business litteratur i landfallet? Nei, vi har jo, jeg tror vi har hatt sånn ti runder med fagfrokoster der jeg selv kjører fem fagfrokoster. Jeg spiser frokost med folk og diskuterer et faglig litteratur tema. Gjennom fem fagfrokoster så når jeg alle lederne i banken. Akkurat nå så er jeg inne i en runde der vi bruker Ben Hunt Davies sin bok Will it make the boat go faster? Forrige uke så hadde jeg horisontsamling, så da hentet vi OL-vinneren fra Sydney over til Bergen for å holde innlegg for alle lederne i banken.

Eller så må jeg bare si at jeg har veldig sansen for Essentialism, som er en bok som jeg synes er utrolig god, som handler litt om hvordan du bruker ressursene dine på riktig måte. Og så er det en bok som heter Radical Candor, som er en av de siste bøkene vi har hatt på Fagfokus-runden også.

som handler om å tørre å være mer transparent, mer direkte, kutte ut alt småltåket, og være sikker på at den er ærligere med hverandre, rett og slett, i lederskap. Er det litt sånn noe no bullshit bank, vi skal bare få jobben gjort? Ja, det er det vi prøver på. Nå prøver vi å innarbeide dette spørsmålet som...

Dette Rolandslaget brukte frem mot Sydney OL som ikke hadde vunnet OL-guld siden 1912 og vant OL-gulden i Sydney da. De stilte seg et spørsmål gjennom hele fireårsperioden da de trente mot Sydney. De stilte seg et spørsmål om det ville gjøre båtene gøyere. Hvis de ikke svarte på det var ja, så gjorde de ikke. Jeg husker i forrige uke når Ben Hunt Davis var og snakket til lederne våre så visste han et bilde av

hvor de satt den på åpningssermonien. Og da hadde de stilt seg spørsmål i vil, åpningssermonien, hvis du deltar der, bidrar til at båten går fortere i konkurransen de skulle opp mot? Svaret var nei, og derfor så sa de at

Da dropper vi OSM-opningen. Og det er et godt bilde på hva det må være villig til å offre hvis du faktisk skal prioritere et viktig mål. Da sa de at det betyr at de måtte hoppe over et måltid og hadde fem timers gåing i beina. Det var ikke det de ville til, så de prioriterte det bort. Og sånn jobber vi også. Prioritere bort det som ikke gjør at det blir fart på båten. Ok, hvordan vet du hva som gjør at båten går raskere?

Det vi har erfart i spørsmålet om Kveste er at veldig mange ting som vi lurer på om vi skal være med på, vi lurer på om vi skal si ja til, vi lurer på om vi skal beslutte, hvis de stiller spørsmålet, vil dette gjøre at båten går fortere, så får du ofte et ganske tydelig svar. Så vi synes det er et spørsmål som i hvert fall gir veldig mange svar. Og det er en veldig enkel metric, egentlig. Er det ikke det? Jo, og så den boken som vi nevnte, som...

Det handler litt om det samme som et essentialism, der et av spørsmålene er «if it's not a clear yes, it's a clear no». Og det er jo også i en verden der initiativene og mulighetene er enormt store, så tror jeg det er et viktig spørsmål. Hvis det ikke er et klart ja, så er det et klart nei. Tror du dette er sånn alle bør drive businessen sin på? Helt klart. Prioriteringer, beinare prioriteringer basert på noen regler da? Ja, jeg tror at de store aktørene ditt,

tregeaktørene i dag da, sin store hemsko, det er ressursbruken. Kompleksitet gjør at du kan ha 13 ganger så store budsjetter, men du får ikke båten til å gå fortere likevel. Sånn at kompleksitet, være sikker på at du eliminerer bort alt som ikke skaper fremdrift, men som skaper bevegelser som ikke nødvendigvis fremdrift, tror jeg er litt av stikkordet til de som kommer til å lykkes. Da kommer det til å være den raske som slår den trege.

Så vi jobber veldig med tempo, veldig med å bruke ressursene våre på riktig måte, redesigne hvordan vi, altså i Sparvonke Vest har vi ikke styringsgruppe lenger på de store IT-prosjektene, vi starter hvert konsernledermøte,

med en times gjennomgang, det har vært IT-prosjekt for mellom tre og fem minutter, på å gå igjennom status siden sist. Og vi avslutter ikke møtet med det, men vi starter møtet med det, så det er en time der vi kun har status på de viktigste IT-prosjektene. Så det er nødt til å gjøre en del prioriteringer, det er nødt til å ta vekk lange møter. Hvorfor er det ingen møte i organisasjonen som bare i 45 minutter, de aller fleste kaller det en timesmøte, så disse spørsmålene stiller vi oss i Sparvonke mest.

Du, dere stiller jo mange spennende spørsmål hvis bare man kan gjøre det. Og dere gjør mange kule ting. Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å delta på denne podkassen. Og lykke til videre med deres nye initiativer. Tusen takk for det, og takk for invitasjonen.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.