Hei og velkommen til Skifters podcast.
I dag har vi med oss i studio Mats Staugård fra Kickback. Velkommen, Mats. Hei, hei. Det er ikke første gang du er her. Ikke det, og hyggelig å være her igjen. Ja, det er garantert siste. Neida. Det håper jeg ikke, så da må jeg vel ikke noe smart i dag. Det er ikke siste gang. Og så har vi med oss Salvador Baie fra Intellis. Hei, Salvador. Hei, Lukas. Og du er rådgiver innen innovasjonsledelse og teknologi. Eller innovasjon og teknologiledelse.
Innovation og teknologi. Ok, det er bra. Og så har vi meg selv, Lukas Ville-Gebrell, som er journalist i Skifter. Og før vi går i gang med dagens tema, som handler om Spotify, så skal jeg nevne at vi har noen spennende stillinger ute på Skifter.no. Dekode, som er et av verdens beste, eller visst nok et av verdens beste, WordPress-byråer, søker noen produkteiere og en prosjektleder.
SG Finans søker en DBA, en databasearkitekt, og start-upen Bikefinder, som lager verdens første integrerte sporingsenhet til hvilken som helst sykkel, søker en utvikler,
AF-gruppen søker en data scientist til en nyetablert innovasjonsavdeling. Og så er det ikke minst, og til slutt, Odd Skarheim, som er supergründer og har grunnet Atensi, har nå et nytt selskap som heter Be Your Best, hvor han søker en sjef som skal bygge dette selskapet, og det de gjør er å hjelpe fotballspillere med å bli bedre.
Blant annet gjennom VR-teknologi. Et veldig, veldig spennende selskap. Så sjekk ut jobb-posisjonen på skifter.no. Yes, til dagens tema. Det er Spotify som nå skal børsnoteres. Spotify er jo den tjenesten som kanskje flest nordmenn bruker.
Men internasjonalt så ser vi jo en annen musikkstreaming-tjeneste som virkelig klatrer mye raskere enn Spotify, jo nemlig Apple Music. Men det skal vi snakke om litt senere. Først skal vi se på dette med børsnotering. Og hva betyr egentlig at et selskap børsnoteres, og hvorfor gjør de det?
Jeg kan starte hvis du vil. Et selskap vanligvis bør snåtteres fordi det er to grunner. Det ene er at selskapet har kommet til et punkt der for å fremme ny vekst må ha fyrskepenger.
i kassa for å bruke de pengene til å vokse både i det som er administrasjon, eller nye selgere, eller ny teknologi, ROI, og så videre. Kan de ikke få de pengene fra investorer? Ja, de kan få de pengene fra investorer, selvfølgelig. Men å ha en børsnotering, så de pleier å gi mye mer penger, mye raskere, og så gir det mye likviditet til disse aksjene. Altså, investorerne,
Og det som skjer også er at de penger du får gjennom en børsnotering får du NU.
Hvis du er en investor, selv om du er en tilmottålmodig investor som de som har investert i Spotify frem til nå, og du vil vokse, og det koster penger, så du vet ikke egentlig når du får disse pengene tilbake gjennom utbytte, så er det mye enklere bare å børsnotere. De investerer som har vært med på denne reisen frem til nå kan realisere en gevinst, samtidig som mange andre også småspærere,
her får de mulighet til å investere i pengene og bli med på den reisen senere. Ja, du nevnte det var et annet poeng også. Ja, det er en annen poeng at det var inkludert nesten at den ene er å få penger til selskapet, den andre er at de nåværende investorer som har vært med, de klarer å realisere sin investering. Også
Det finnes selvfølgelig mange ansatte som rett og slett har jobbet, kanskje for en lavere lønn enn de kunne ha fått et annet sted, fordi de har fått en eller annen form for stock options. Og da får de også mulighet til å realisere den pakken de har, og bli kompensert for den innsatsen de har gjort for selskapet.
Ja, sagt på enkelnorsk, da kan de faktisk selge aksjer. Selge aksjer som de har fått tildelt i selskapet, selv om de har vært virtuelt da. De har ikke fått de aksjene før selskapet blir børsnotert. Og hovedpoenget med en børs er at da har du et annet sånt marked. Likviditet. Ja, du kan selge aksjene dine. Nettopp. Og kjøpe. Kan det også ofte være, hva skal vi si?
retningslinjer fra de tidligere investorene også, om at selskapet må på børs innen et eller annet tidspunkt. Og i Spotify sitt tilfelle så er det vel faktisk et eller annet enormt stort lån, tror jeg, fra i fjor, som
at selskapet må på børs, eller så skulle dette lånet gjøres om til aksjer. Med en stadig større andel. For hvert periode, jeg husker ikke hvor mye det var, så var det 1% mer som skulle konverteres til aksjer. Det er ikke bra for de investerere som allerede var der, og de ansatte som har ekstremt mye penger investert i østokkeoptjons egentlig.
Det de gjør er å slippe til vanlige folk som ikke har peiling, og som investerer alle sparepengene sine i et brand som de synes er kult. Så det er jo egentlig det det handler om, er det ikke det? Interessant med Spotify sin løsning er jo at de gjør jo ikke en helt vanlig IPO. De gjør jo egentlig en sånn direct listing. Nå er jeg ikke noe finansekspert, men slik jeg har forstått det, så betyr det jo faktisk at det er jo
et rent salg av aksjer og ikke opprettelse av nye aksjer hvor pengene ville gått til selskapet. Nå er det da pengene går utlukkende til eksisterende aksjonærer, som betyr jo at ved børsnoteringen så får ikke selskapet ny kapital i det hele tatt. De sitter jo da igjen med nøyaktig like mye penger som de har, mens dagens eiere får pengene ut da. Ok, hvorfor gjør man det?
Det vet jeg ikke. Jeg har min egen teori da. Altså,
Man pleier ikke å gjøre det sånn, fordi de som er underwriters, altså de bankene som hjelper deg i denne prosessen, de har også en forpliktelse til å dempe alt for mange svinger i børsenavdelingen. Men i dette tilfellet så tror jeg faktisk at det har mye med det lånet du snakker om, Mats, å gjøre. De investerer som har vært frem til nå vil ha pengene sine så raskt som mulig.
Fordi jeg tror rett og slett at når du ser på forretningsmålene til Spotify, så står de i en veldig vanskelig situasjon. De står mellom mange konkurrenter som vokser i mange tilfeller raskere enn dem, som de fortsatt har med færre brukere. Og de har foran seg, eller de største partnere, er de tre platte selskapene i verden som kontrollerer 90% av all musikken.
Så de er i en veldig, veldig vanskelig situasjon, og jeg tror nok at de eierne, og 80 prosent av dem, så jeg tror at det som, og det må vi snakke om også, men jeg tror at det eierne de nåværende er, jeg sier, vet du hva, her ser jeg ikke en utvei, jeg bare vil selge mine aksjer, jeg vil ikke bli utvannet. Og det som er interessant, er at begravet, begravet i alle de sidene i det prospektet da, som jeg har lest,
så står det noe som er veldig interessant. Det står «We believe our existing cash and cash equivalent balances and the cash flow we generate from our operations will be sufficient to meet our working capital and capital expenditure needs for at least the next 12 months». Så egentlig selskapet har penger til 12 måneder, og det er en covenant, men hvis det og det og det skjer, så har vi enda mindre penger, ikke sant? Eller mindre tid. Altså de
det selskapet har 12 måneder midler, og de børsnoter er ikke som normalt de bare selger sine aksjer så fort som mulig og ikke en eneste krone går til selskapet det er verdt å stille seg et spørsmål altså ja, Mats, hva er spørsmålet? nei, det er jo rett og slett om dette holder altså
Jeg er jo produktmessig en stor fan av Spotify. Jeg synes det er en tjeneste som fungerer veldig bra, og det er utrolig imponerende hva de har greid som et svensk selskap å faktisk dominere hele verden for musikk. Og de har jo hatt utvilsomt store konkurrenter på veien som de har slått. Det er jo helt utrolig imponerende. Men
Det er jo noe som tyder på at denne businessmodellen ikke er veldig lønnsom. Nei. Stenibod vil jeg si. La oss komme tilbake til businessmodellen litt senere, men jeg vil bare, du nevnte at du har faktisk jobbet med Daniel Ek, CEO og founder av Spotify Mats. Ja, det har jeg faktisk. Jeg har jobbet i 2005-2006, eller på 2000-tallet. Jobbet i et selskap som heter TradeDobler, som er, eller var da, verdens største affiliate marketing selskap.
Og i 2006 tror jeg det var, så kjøpte da TradeDobler Daniel Ek sitt selskap som da het Advertigo, tror jeg det var. De drev med noe contextual marketing. Dette var vel rundt Google sin introduksjon også, liksom AdWords og så videre. Alle skulle drive med contextual marketing. Så kjøpte de dette selskapet, det var en elendig investering. Men de fikk jo med seg Daniel Ek på kjøpet. Ja.
Da var jeg jo borte i han. Jeg jobbet jo ikke på hans nivå, men jeg hadde jo pratet med han og mailet litt med han. Mitt inntrykk av han da var jo at dette her er en... Altså, du kan jo se litt på folk. Dette her er som en vinner. Han får til ting, liksom. Han hadde heller ingen planer om å bli værende i Trade Doubler. Han fikk aksjer.
Og så kom vel AOL og bød 6 milliarder for selskapet. Da gikk jo aksekursen til himmels, og han og Martin Lorentzen, som var gründeren av Tradeholder, de forlot
Trøy Dobler da, på det tidspunktet. Så han hadde ganske mye penger før han startet Spotify? Ja, da cashet han ut, jeg vet ikke nøyaktig hva han cashet ut, men jeg har vel hørt at det var rundt en milliard svenske kroner, han og Martin Lohrensen. Men klarte det selskapet i det hele tatt tjene penger noen gang? Trøy Dobler? Ja, de har tjent penger egentlig hele veien. Siste årene har det jo vært et ledelsesproblem, og har de jo ikke tjent noen penger nå. Men de har tjent penger og har jo vært
greide å etablere seg i hele verden. Men det er interessant, morsomt å se tilbake på at jeg har møtt han og snakket med han. Men mitt inntrykk er selvfølgelig en dreven kar som vet hva han driver med. Han har vært gjennom disse prosessene flere ganger. Høy arbeidskapasitet, ja.
Egentlig bare bra inntrykk, for å si det sånn. Og en god kommunikator, at han også var. Det har vi snakket om en del ganger. Å være god kommunikator i sånne tilfeller er ekstremt viktig. Men la oss gå videre fra kommunikasjon til forretningsmodell. Forretningsmodellen til Spotify. Den er jo ganske enkel. Betal 10 dollar i måneden, eller 100 kroner i måneden, og så kan du tilføye tilgang til all musikk.
Hva er problemet på den forretningsmodellen? Så har de en reklamefinansiert modell også, som jo er halvparten av brukerne deres, faktisk. De har 140 millioner brukere, 70 av dem er betalende, og de andre er jo ikke betalende. Ja, riktig. Men jeg vil anta at den største delen av inntekten kommer fra betalende brukere, ikke den reklamefinansierte. Ja.
Og det er sikkert de har 70 millioner brukere versus Apple som har 35 millioner brukere. 38. 38, ja. Nei, det er selvfølgelig 40. Nei, ja. Ikke sant? Og da er jo spørsmålet
forretningsmodellen de har, altså vi hadde jo dere må høre på podcast-episoden med Alexander Ostevalder og da snakket vi om forretningsmodeller og i hvilken grad forretningsmodellen kan beskytte deg. Kan den det? Kan forretningsmodellen til Spotify beskytte Spotify i tiden fremover? Nei, for å innføre den til Spotify er problemet til Spotify. Hvorfor det? Fordi de er sandwichet mellom mange konkurrenter og mange av dem trenger ikke å tjene penger i en gang.
for en ekvivalent tjeneste. Og på den siden har du tre selskaper i verden som egentlig kontroller 90% av all musikken. Som er Warner, Universal og Sony. Og i det tilfellet, det som skjer, er at de sitter med rettighetene, disse tre selskapene, og de kontrollerer råvaren.
uten noen måte å snakke med hverandre, er de praktisk alltid kartel. Så de kontrollerer råvarer, og de kommer til å alltid være veldig forsiktige med å ikke la Spotify gå konk, for de vil ha så mange aktører som mulig som konkurrerer for deres råvarer,
men de kommer alltid til å prøve å få den mest bært varten av kaka for seg selv selvfølgelig kommer de til å gjøre det og det overlater veldig lite
til aktører som Spotify. Ja, Mats? Jeg tror platebransjen etter iTunes vel lærte at det er farlig å putte alle eggene i en kurv. For Apple hadde vel på et eller annet tidspunkt her nesten 100% av betalt musikkmarked. Digitalt i hvert fall? Ja, digitalt altså. Ja.
Og det var jo en situasjon de vel absolutt ikke ville være i. Så sånn sett så har de jo på en måte, de har jo gjort grep ved å tillate Spotify for å komme ut av den problemstillingen, og det har jo plassselskapene absolutt greid, for nå har jo Apple en vesentlig mindre posisjon innen dette. Og jeg tror de er, som Salve sier, veldig interessert i å opprettholde den konkurransesituasjonen, fordi det er sunt for deres produkt.
Og så i, jeg synes også det er litt bare i forretningsmodellen, mange samlinger med Netflix, altså, men Netflix har jo da den muligheten at de kan produsere innholdet sitt selv, mens Spotify er jo rett og slett bare en mellommann og distribusjonskanal. Men det var jo Netflix i starten da? Det var de, men altså,
Hvordan skal Spotify begynne å produsere musikk? De kan gå inn og gå direkte avtaler med artistene, men kommer de til å gjøre det når platselskapene eier 18% av selskapet ditt? Og du har bare tre selskaper å snakke med. Det er det som er interessant. Du har bare tre selskaper som har av innholdet, og de kan være ganske fine. Tilbake til at det kunne ikke spottet blitt en record label.
Eller forhindrer det eierskapet? Jeg vil jo anta at når platsselskapene har 18% av selskapet ditt, så er det ganske vanskelig. Så du mener at Spotify er en slags gisselsituasjon? Så de får akkurat nok brød og vann til å overleve, men ikke noe mer?
Ja, det er en interessant måte å sette det på, men det kan jo kanskje tyde på det. Jeg tror plattselskapene absolutt ikke ønsker en situasjon som de hadde på 2000-tallet, hvor det var Apple som styrte showet.
i dag er jo markedet helt annerledes. Vi har mange aktører, vi har ikke bare Spotify, men de har jo tross alt puttet såpass mye ressurser og penger inn i Spotify allerede at det er ikke de som slår dem konkurs, i alle fall. Nei, altså, for det er jo en mellommann, eller en, man kan nesten kalle det en slags aggregator, men de har jo ikke nok kraft, altså
De har ikke nok mennesker til at de kunne vært et platselskap. De er også forindret gjennom eiersituasjon, som du sier, Mats. Så jeg tror det blir veldig vanskelig for Spotify å bryte ut av dette. Og hvis man sammenligner med Netflix, som er egentlig litt interessant, så er jo musikk
Det er forskjellige typer produsenter. Det er vanskelig å forklare, men Netflix kan jo kjøpe rettigheter, eller kjøpe innhold fra produksjonsselskaper, nytt innhold, som har laget bra ting tidligere. Fordelen med film og TV-innhold er at det er mer ferskvare. Det er sånn...
jeg vil anta at mengden ligger i ferskvaren, at det er det som er nytt.
Men det er begrenset hvor mange ganger du ser den samme filmen, men musikk kan du høre på igjen og igjen og igjen. Derfor vil du ha tilgang til backkatalog, du vil ha tilgang til det fullstendige. Så det er en del sånne forhold der som skiller dem. Det du sa nå er veldig interessant. Er du Netflix, så kan du kjøpe innhold, ikke sant? Og kjøpe og reselle og whatever, ikke sant? Mens jeg hadde en sånn samtale med...
Waterhouse i Kote Norge for et par dager siden om akkurat den situasjonen. Og det er rettighetshaven som har kontroll over artistene egentlig. Og da kan du ikke gå til Rian og si nå kan du lage gode låter for meg fordi jeg heter Spotify og har 70 millioner kunder. Ja, kunder. Betalende kunder.
Det er en helt annen situasjon. Og det er ikke sånn at Netflix bader i penger. Nei, nei. Tidal er jo litt i den situasjonen. De er bortimot gongkøring. Jay-Z styrer Shappa. Og hvor all musikk på hans selskap er mer eller mindre kun på
på Tidal. Det er vel noe rundt omkring, men... Det er på Apple Music også, i hvert fall. Ja, det er ikke på Spotify i hvert fall. Nei, mye av det gamle. Sikkert fordi Apple gir bedre betydelse fordi Apple har mer penger. Apple trenger ikke å tjene penger på dette, vet du. Nei, og det er jo til begge. Det er problemet litt med business-modellen her, at vi har aktører som
ikke nødvendigvis trenger å tjene penger på det. Hvorfor gjør du det hvis du ikke trenger å tjene penger på det? Hvorfor kan du ikke la Spotify ta musikkbiten? Og hvorfor må de inn i det hvis du ikke skal tjene penger på det? Fordi det er en viktig del av økosystemet. En er jo at Apple har jo en historie med iTunes, de har iPod'en, de har hele tiden vært veldig involvert i musikk.
både i form av den kreative produksjonen, altså de har jo verktøy for å produsere musikk, hvor de er blant de største, og så har du jo iPod'en, som jo nå ikke er veldig relevant mer, men det var jo et enormt marked det også.
Så de har en historie som jeg tror de vil opprettholde, fordi det å koble brandet sitt til musikk er kult. Men er det kanskje det at musikk er en strategisk bit av mobiltelefonen? Ja, og igjen, vi snakket om det i en av de episodene hvor vi snakket litt om Apple, ikke sant? Det største problemet til Apple er vel potensielt en bundling av økosystemet, at du begynner å bruke Google Maps, eller du begynner å bruke andre produkter som
som leverer en bra eller like bra tjeneste, eller bedre, og at du da ikke i så stor grad har behov for å kjøpe Apple-produkter fremover. Så for dem så tror jeg bare lage en tjeneste som er bra, og tilby det til en konkurransedyktig pris, og bake det tett inn i produktene sine, og gjøre det brukvennlig. Det er det som er. Og da er det kanskje på noen utvalgte områder, for eksempel av musikk, kart,
Video? Nå kommer Apple også med sine egne videoproduksjoner. YouTube også. Facebook har begynt å satse på video også med Facebook Watch. Det som er veldig impulsdrevet. Hvorfor går ikke Apple inn i dagligvarer?
Jeg tror at Amazon har tatt kanskje litt av det. De kan ikke subsidiere dagligvare som er kjernevirksomheten til en annen stor konkurrent og gigant med sin egen kjernevirksomhet. Det gir ingen mening. Men det er et relevant spørsmål. Det er ikke Wins der. Vi forbrukere er så immerig
heldig med er at disse fire-fem gigantene, ekosystemet, de hater hverandre til en grad som vi ikke kan forstå. Og det beskytter oss på en måte, at de ikke kolluderer og begynner å samarbeide på sånne områder. Så har du litt med igjen, Apple har denne historien innen musikk. På to år har de lansert Apple Music i 83 land. Spotify har nå holdt på siden 2008, og de er i 61 land.
De kan bare trykke på en knapp og rulle dette ut, fordi de har etablert kundeservice. Det er et hav av ting som må etableres rundt dette. Og så er det et annet spørsmål som jeg tenker er interessant. Det er jo også...
Hvis de har 38 millioner brukere i dag, de har vokst med da 2 millioner den siste måneden, så er de på en måte på en... Hvis du bare ganger dette opp, så kommer de til å ta dem igjen da, i løpet av 2018, en lang gang. Juni 2018 har jeg lest, faktisk. Gitt at ikke Spotify da eksploderer på en eller annen måte, men bare at Spotify fortsetter sånn som de har vokst.
Men 38 millioner brukere, hvis du har en milliard aktive brukere, så er jo det 3,8 prosent av din brukermasse som du har aktivert til Apple Music, som man jo da kan si er enten utrolig dårlig levert på to år, hvis man skal ta den negative varianten, eller så kan man si at det er en ekstrem oppside her. 3,8 prosent av brukermassen har konvertert til å bli en Apple Music-kunde.
Så potensialet deres er enormt stort, men det er også et spørsmål hvorfor har de ikke greid å få flere, egentlig?
Ja, det markedet er jo ikke helt sånn satt heller. Så det totale digitalt strømmingsmarkedet vokser jo også fra år til år. Selvfølgelig. Så man har ikke tatt ut helt potensialet. Sammenlignbart er det jo da ekstremt imponerende at Spotify har fått 70 millioner betalende brukere. Det er veldig imponerende. Veldig bra.
Yes, vi må videre. Du må videre? Ja, da går vi videre. Siste poeng er faktisk, jeg leste akkurat om Spotify i går, det er jo at churn-raten deres er egentlig ganske lav, han har 5,1 prosent månedlig churn, som jo betyr at de ser jo ut til å faktisk ha en ganske stabil pågave,
bruker databasset. Altså, folk ser jo ikke ut til å bytte så mye. Og jeg byttet til Apple Music fra Spotify. Ikke overraskende, for cirka et år siden har jeg brukt begge tjenestene en stund og
Og den byttekosten, den var ganske komplisert. Ja, og den er veldig høy. Fordi spillistene mine som jeg hadde brukt siden 2008, de fikk jeg jo ikke ut i det hele tatt. Og integrasjoner, ikke minst, i Sonos eller hva du måtte bruke. Det er mange ting her som gjør at... Ja, uskyld. Men bare akkurat den byttekosten, interessantet der er jo at GDPR, som vi har diskutert ganske mange ganger... Ja, det kommer til å gjøre det enklere.
Det krever jo at jeg kan flytte disse Spotify-listene mine over til Apple Music og vise av versene. Det er først de siste årene at Spotify har skrudd til granen der på produktutvikling som gjør at du faktisk blir værende. Her vil jeg tilføre noe. Ja, det er veldig ille av churn, men det er også litt juks i det.
Hvis du leser prospektet, det som står der er at de har klart å redusere kjøren sin på en prosentpoeng ved å inngå samarbeid med telekomoperatører og andre distribusjonskanaler. Og det har gjort at deres pris ut, Spotify pris ut, har gått ned med 14%. Og da begynner du å tenke, ok, de går ned med prisen 14% for å redusere kjøren med 1%.
Altså, de er virkelig, virkelig redde for å miste kundens syn, altså. Og det gir ikke finansiell mening heller, i første omgang, eller i hvert fall intuitivt. Så det virker som for Spotify er utrolig viktig å vise antall lyttere for å kunne gjennomføre denne børsnoteringen, og de er totalt besatt av det. Ja.
Og kontinuerlig vekst. Og kontinuerlig vekst, ikke sant? Om man må juksøve, da er det jo litt, så jukser man litt. Et siste poeng med Spotify. Vi har mange poeng her. Nei, et aller siste poeng. Det er jo dette med, Spotify tjener jo ikke nødvendigvis så veldig mye mer per ekstra bruk de får.
Fordi, altså, la meg forklare. Et vanlig softwareprodukt, eller en software as a service, så vil jo marginalkosten gå ned mot null.
Etter hvert som du får flere brukere, så vil ikke kosten bli noe særlig større for hver enkelt bruker, men du vil få fortjenesten. Mens på Spotify så øker den suksessivt. Det er linjert. Ja, så utgiftene øker suksessivt med antall nye brukere. Så det er ikke noen super case med tanke på finansiell vekst heller, og i forhold til antall brukere. De har bare tapt penger på ti år.
Bare det er et fundamentalt spørsmål for enhver som vil kjøpe aksjer i det selskapet. Det er spørsmålet, skal man kjøpe aksjer i Spotify? Jeg ville nok ikke gjort det, men selvfølgelig, det er jo...
Folk må gjøre hva de vil, men det er vel en sånn kanskje en wait and see aksje, føler jeg. Se hvor den går. Går det på toppunkt? Går det inn? Ja, litt som bitcoin i desember 2017. Du vet at jeg aldri gir sånne anbefalinger, men det er helt klart at hvis man ser på de fundamentale da,
Da er det veldig vanskelig å kunne anbefale å kjøpe det selskapet som en langsiktig investor. Tenk at nye investorer som kommer nå, hvis det selskapet bare har penger for det neste år, kommer det til å bli utvannet uansett med en ny kapitalisering av selskapet. Så jeg hadde ikke gjort det. Men liker du å spekulere og har nerver av stål?
Vær så god. Dette blir the ride of your life. Og råd til å tappe penger. Og råd til å tappe penger og vinne mye penger. Det går jo opp og ned med sånne aksjer. Jeg satser på indexfond. Så får man vel... Jeg synes jo man får ta seg hatten for hva de har klart. Og så får vi håpe at de kan levere et produkt som er mulig å tjene penger på. Jeg tror jo at plattselskapene ikke vil at Spotify skal gå konkurs. Så jeg tror ikke det skjer. Nei, jeg tror ikke det skjer.
Men det er ikke noe bra vekst. Det betyr ikke at Spotify kommer til å tjene de pengene som tilsvarer den verdien som børsene der kommer til å tilsi. Neste tema. Hvis vi rekker det på halvanden ut. Amazon vil starte bank. Hva betyr det? På 20 sekunder. De vil redusere fiksjon. De vil nå den siste sif-prosenten av USA som er en banket.
Og de vil vokse i en ny næring, og den næringen er bank, og de vil vokse i en næring som har mye penger, som mange tror er for konservativ. Det som folk ikke tenker er at det er regulert, det er vanskelig at Amazon blir bank-bank og søker om en banklisens, for det er lover i USA som stemmer fra 30-tallet.
som gjør det umulig at en kommersiell aktør blir også bank. Men man kan vel overkomme de umulighetene, på en eller annen måte? Ja, og jeg tror at vi kommer til å se hva som egentlig Amazon mener med det, for det som han egentlig snakker om er at de tar en betalingsrolle i samarbeid med andre banker, men jeg tror at det som kommer til å gi oss en veldig god pekepinn er om de får
bruke den erfaringen vår først med betaling for å se om foregjensmodellen fungerer. Alamassen, det betyr vekst. Og så kanskje lobby, gjøre en skikkelig jobbig lobbyjobb i kongressen i USA, endre loven og så kjøpe bank. Vi kjøper Volhoff og Folhuts for å gå i den versferskvaremarkedet. De kommer antagelig til å kjøpe bank for å bli bank og gå i den verden også. Ja, hva tenker du, Mats?
Ingen veldig store tanker utover at det virker ganske naturlig. Amazon har jo pushet sine kreditkort på alle kunder som shopper hos dem, så det virker som at det er et produkt de ønsker å satse på. Og så er det jo igjen hele denne EU-lovgivningen med PSD2, som jo
Kan gjøre det banktjeneste lettere for Amazon å drive i Europa, i hvert fall. Jeg kjenner ikke mye til lovgivningen i USA, men forundrer meg ikke at det er komplisert. Det er borte i hvert fall. Jeg tror jo at Amazon vil inn i alt som har med transaksjoner. Veldig bra oppsummert. Det er nok eksempel på det, og det er nok eksempel på at bransjebegrep begynner å bli...
irrelevant. Det er vel your margin is my opportunity som Bezos pleier å si. Ja, problemet med Bezos er at han går i bransjen med ingen margin. Det er det som er interessant. Han går i bransjen uten margin. Så det er ikke liten greie. Det er motsatt. For det første mener han at høy margin tiltrekker seg konkurranse. Så han skal ikke ha høy margin, han skal ha volym.
Eller målet hans, jeg tar så lavest mulig margin som overhodet mulig. Det er eneste måten å bevare konkurransekraft på, mener han. Og det er jeg forståelig enig i. Hvis du har det som mål, da vinner du. Ikke sant, Mats? Ja, du gjør vel det. Bare se på Spotify. Nei, men...
Bare for å snu den på den andre siden, så kan man jo også selvfølgelig lure på om Amazon på et eller annet tidspunkt strekker over for stort. Det krever jo en viss, hva skal vi si, både operasjonelt og teknisk og så videre. Å bygge en organisasjon som kan drive alt fra en bank til matvarerbutikk til, altså det er jo ikke bare det. Og det er mange selskaper som kanskje har gått på den smellen.
ved å ikke fokusere på kjerneproduktet sitt. Romer ikke? Ikke nødvendigvis at jeg skal spå at Amazon forsvinner med det første, for det tror jeg er en dårlig spådom. Men jeg synes også man skal følge litt med på selskaper som kanskje har lyst til å gjøre alt for mye på en gang. Ja, godt poeng. Det jeg tenkte i går kveld da jeg så gjennom dette er at
Amazon begynner å nærme seg en too big to fail. Når han går inn i så mange bransjer, så mange nettopp, og han går inn i bank etter hvert kanskje også. Du ser hvordan noen stater i USA gir dem ekstrem breaks på
på takses, ikke sant? For at de skal installere seg. Det er en interessant tanke, ikke sant? Dette her er jo den innovasjonsorganisasjonen som alle egentlig snakker om. Det er nettopp det å teste ut og få plantet seg i ulike bransjer. Hvis du får traksjon, går du videre. Hvis ikke, så dør det hen, ikke sant? Det er jo sånn selskaper egentlig i større grad bør drive. Ta masse bets, og det er jo det Amazon gjør.
Så jeg synes jo det er et klasseksempel på hvordan man skal drive business i 2018. Da er de flinke til å legge ned det som feiler, eller ikke fokusere på det. RF-mobiltelefonen deres som jo ble en katastrofe, men det...
Det er jo ikke noe de har snakket veldig mye om siden. Det er bare move on og gjør noe annet. Ja, ikke sant? Alexander Ostevald sier jo at 96 prosent vil feile, men de fire prosentene vil tjene opp for tapet. Det er litt sånn man kanskje bør tenke, men det er ikke lett å bare komme dit og tenke sånn. Bezos er verdens rikeste mann nå.
Det må være en grunn. Han er dum, er han ikke. Nei. De kjører jo ikke, hvis vi skal sammenligne med en av de andre, Google, som jo har mer, satser jo også utrolig bredt, men de satser jo også på veldig mange helt crazy ideer, hvor noen av dem helt sikkert kommer til å gjøre store endringer i verden, mens andre bare er helt crazy. Så har jo Amazon
de går jo ikke ut med noen sånne helt crazy ideer. Altså, de går jo inn i markeder som eksisterer og markeder som beviselig fungerer. Borte fra Alexa og AI, da? Ja, altså, Alexa er jo, de var jo ikke først der, men det er jo de som har gjort det mest riktig, så langt. Så det er jo ikke et sånn, jeg mener at det ikke er et
Men det er ikke et åpenbart marked som er et tradisjonelt marked som har fungert? Nei, det er ikke. Det er jo ikke nødvendigvis at det kommer til å fungere heller, men de kjører jo, der leder de jo selvfølgelig an, men de er ikke ute og skal dekke verden med internett, med luftballonger og den typen ting da. Det er mer naturlige evolusjoner av deres kjerneprodukter. Ja.
Relativt konservative. Jo, det er jo for så vidt riktig det. Det som er bra med Amazon er at de tar en verdikjede enn å kundereise, og de sier ok, hvor kan jeg eliminere friksjonen?
For eksempel knyttet til transaksjoner, ikke sant? Og så bruker de teknologi for å kunne, for å fjerne all den friksjonen de kan. Og det blir en fantastisk opplevelse for oss, for brukere. Det er filosofien av Amazon i bunn og grunn, hvordan de egentlig skal over, er over et blansje etter blansje etter blansje. Ok, Amazon Music vs. Spotify, hvem vinner? Ja, det er veldig interessant, for de deler jo ikke disse tallene da.
Men Amazon Music koster, hva er det, 7,99, så det er 2 dollar billigere enn Spotify og en del av Prime. Så du får det jo på en måte litt med pakka som du allerede har kjøpt.
Så er det en sånn utfordring som man ikke ser komme, men som... Prime er en fantastisk måte å binde dine brukere til deg. Og for å bruke et litt dårlig uttrykk, men Amazon har jo faktisk litt sånn ballegrepp på
industriaktørene i form av musikk, film video og så videre de har jo et det er et litt annet forhold mellom Amazon og disse tre musikkeindustriaktørene og Spotify ja, men er det ikke vel så lenge du har så lenge det er flere aktører som den ene ikke blir alfor dominant overfor de andre og dominant i dette tilfellet betyr over 30% av markedet
vil jeg tro, så er det ikke så stor forskjell om du heter Amazon eller om du heter Spotify, tror jeg.
Det eneste er at du må ha en... Disse plattselskapene måtte være veldig forsiktige med akkurat det der. Men poenget er at plattselskapene har jo makt, relativt forstand over Spotify. Mens den samme maktstrukturen ser du ikke med mot Amazon. Hvorfor ikke?
Fordi Amazon er mye sterkere, er mye mer diversifisert, og kan presse disse platselskapene på andre områder. Altså disse platselskapene er jo ikke bare plate, de er altså filmselskaper. Ok, det er sånn at de er konglomerater, så de kan bruke den ene siden for å presse på den andre. Ja, det er en mulighet, og det er det som er bra med å være stor. Jo, og Amazon har jo mye flere enn 70 millioner brukere. Ja, ja, ja. Har jo sett det litt med...
De har jo kastet ut Chromecast og alt sånt fra Amazon-butikken. Og de kastet vel også ut Apple TV, tror jeg, inntil det forelå en eller annen løsning på å få Prime Video inn på Apple TV. Så nå er den tilbake. Så da har de jo på en måte også fått Apple...
I tale, vil jeg anta, uten at vi vet detaljene bak det. Men det kan jo virke som det er et ganske bra pressmiddel når du har en uttakstjeneste.
kanal som Amazon. Det er ikke de som er enklest å forandre med, vil jeg tro. Med Amazon? Nei. Yes, og de kommer ut i Norge om ikke så lenge. Hvem vet? Ja, de skal ut i Norge. Prime Video har jo kommet til Norge. Men det er første steg. Når folk blir vant til Prime Video, det samme har skjedd i Spania. Du starter med Prime på noen få produkter, for eksempel Video for enkelt eller musikk. Og når du er allerede der, så
så er du i deres ekosystem, du har betalt de pengene på forhånd, du er i deres kundeklubb, og da kan de pushe flere og flere produkter. Det er egentlig genialt. Takk for i dag. Takk skal du ha, Lukas. Takk for at du kunne komme. Vi snakkes. Hei, hei. Denne episoden ble spilt inn hos Coworking Spaces i Oslo i 12.8b.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.