Fra 0 til 40 millioner iomsetning på tre år. Henrik Langelands andre gründerreise i Enode

Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest er Henrik Langland. Han er medgynder og dagleder i Enode. som hadde en enorm vekst i fjor. Hvor mye vokste det? Vokste det over dobla omsetningen? 2,5x, cirka, ja. 2,5x, for å være nøyaktig. Det skal være rett. Det er imponerende, men det er ikke så imponerende når det går fra 100 000 til 250 000. Men det er ganske imponerende når det går fra 16 mil til 39 mil, noe sånt. Ja. Og du har også vært tidligere medgrunner av Alva Technologies, så dette er ikke første gang du bygger et selskap. Velkommen, Henrik. Tusen takk. Hva er enode? Jeg prøvde å beskrive deg før opptak. Var det en god beskrivelse? Jeg synes absolutt det. Jeg vet ikke om du forstod hva vi gjør. Det er jo litt komplisert av og til å få fram akkurat hva det er. Så hvis det er greit for deg, så begynner vi gjerne litt med det større bildet og bare zoomer litt ut, så vi også forstår konteksten og hvorfor vi gjør det. Og den handler jo om Det største problemet vi står om for i dag, i hvert fall sånn jeg ser det, det er klima, og at vi har nødt til å finne ut av hvordan vi skal leve bærekraftig på denne planeten. Vi har kommet til et punkt hvor det begynner å bli ganske kritisk, og vi har ikke lenger så mye tid på oss til å finne ut av det. Og det fine er at jeg tror vi skal klare å finne ut av det, og det må vi gjøre, så vi må bare prøve. Og vi vet en god del om hvordan vi skal løse energibitten av det. Energibitten av det kommer til å være en essensiell bit av det. Hvordan skal vi kvitte oss med avhengigheten av fossile energikilder og gå over til et fornybart energisystem? Og det består av to hovedkomponenter. Det ene er å elektrifisere så mye som vi kan. Alt må elektrifiseres. Det har vi gjort veldig bra i Norge. Vi har jo gått på vei til å elektrifisere transport Vi har allerede elektrifisert oppvarming, vi er veldig gode på det, men resten av verden må også elektrifisere alt det kan. Alt som er mulig å elektrifisere, må elektrifiseres, og på den andre siden så må vi generere den elektrisiteten gjennom fornybare energikilder, og det vil jo praksis i Antakeligvis noe atomkraft i bunn, og så er det sol og vind på toppen av det som kommer til å være de store energikildene. Det er teknologi vi har i dag som er bare å rulle ut, både elektrifiseringen og generering av energi gjennom sol og vind. Så disse veiene mot mål er egentlig ganske tydelige. problemet med dette er at når vi elektrifiserer så drar vi opp etterspørselen etter strøm. Dette er jo da Energi som tidligere har vært pumpet opp fra bakken, som nå må gå gjennom strømnettet, for eksempel når du skal lade elbilen din. På den andre siden har vi energiproduksjon som er mye mer uforutsigbar. Sol og vind er ikke like forutsigbart som et kullkraftverk eller et gasskraftverk. Så det har økt etterspørsel og uforutsigbar tilbudside. I midten her har vi et strømnett som ikke er bygget for det scenariet. Det er bygget for et scenarie hvor vi hadde veldig god kontroll over produksjonen, og vi kunne bare styre produksjonen utenfor etterspørselen. Nå er dette snudd opp ned. Nå må vi begynne å styre etterspørselen etter produksjonen, og vi må ha et mye mer dynamisk strømnett. Det strømnettet eksisterer ikke i dag, og strømnettet er jo interessant nok den største maskinen vi har laget. Det er verdens største maskin. Det er en enormt kompleks. Den dekker jo basically hele floden, og vi ser den overalt, men vi tenker ikke så ofte på den. Men den må nå håndtere en helt annen virkelighet. Og for å få til dette, så er det en lang liste med ting vi må gjøre, men øverst, mener i hvert fall jeg, på lista, det er at vi må klarer å styre forbruket ved hjelp av software på en smart måte. Og vi kjenner jo til dette ganske bra i Norge, for eksempel smart lading. Vi må koble til elbilen vår, vi må la en eller annen softwareløsning, en home energy management løsning, styre ladingen, slik at vi bruker strøm når den er tilgjengelig. Og det er helt essensielt for at vi skal komme dit i løpet av de neste 10-20 årene, at vi har elektrifisert alt, og at all energien genereres fra fornybare kilder. Det er i midlertid ikke så lett å gjøre dette, fordi vi må da få data fra, vi må opprette kontakt med alle disse deviceene. Og det er mange forskjellige typer device, det er mange kilder, Det er veldig stor variasjon. Hva annet enn elbil er det? Det er oppvarming, så det er varmepumper, alle ting som varmer opp og kjøler ned. Du har solcellepaneler. eller inverterer, som også kan manipuleres og ofre data fra. Og så har du hjemmebatterier, som kommer til å bli mer og mer viktig fremover. Så det er på en måte alle de store... Det lønner seg å lade batteriet nå, for den har lavest mulig pris og minst mulig etterspørsel i nettet, og det er det beste for nettet å yte mer energi. Ja. til en batteri da. Altså det er egentlig å skape et mer effektivt nett. Yes, så du må utnytte ressursene på en mye mer effektiv måte da, enn det vi gjør i dag. Og som sagt, vi kjenner jo til dette konseptet allerede gjennom smartladding, det er på en måte der det begynner, men tenker man litt lenger fremover, så er det på en måte Alle biler i hele verden vil etter hvert bli byttet ut med en elbil. All oppvarming vil bli byttet ut med varmepumpe. Alle boilers i Europa, der har de gassboilere, de må byttes ut med varmepumper. Så etter hvert vil dette være hundrevis av millioner og kanskje milliarder av energidevisor der ute, som kan styres på en smart måte og integreres i strømnettet slik at Vi får utnyttet den fleksibiliteten som ligger i det forbruket. Nå kommer vi til hva vi gjør. Det vi gjør er å gjøre det mulig å kommunisere med alle de etter hvert hundrevis av millionene av device-ene. Alle disse elbilene, alle disse varmepumpene, alle solcellinverterne, hjemmebatteriene. at det er enkelt å opprette kontakt med dem, og få data fra dem, og sende kommandoer til dem, slik at vi kan integrere dem inn i smart software som styrer forbruket. Vi er på en måte en en bro mellom det fysiske laget i energisystemet og softwarelaget. Så det er som Tibber, men dere selger Tibber-teknologi, eller energi-teknologi, for det til etablerte aktører. Så hvis du for eksempel Fjordkraft har lyst til å lage en smartladeløsning til sine kunder. Da kan de bruke vårt API for å kommunisere med alle forskjellige typer elbiler. I stedet for å gjøre den jobben selv og etablere og vedlikeholde API-ene. Bygge de API-ene, bygge integrasjonene, vedlikeholde de. Så det er det dere egentlig gjør? Ja, det er digital infrastruktur for å kommunisere med energienheter. Fordi det er så fragmentert, så blir det en slags aggregator av API-er i en løsning, så man har egentlig bare ett tilkoblingspunkt til dere, og så kan dere... Akkurat, og da kan våre kunder fokusere på å gjøre det de har lyst til å gjøre. Det er jo ikke å lage digital infrastruktur og få dette til å funke. De vil jo lage en kul app med en kul brukeropplevelse, god verdiforslag og utvikle sin forretning i stedet for å gjøre den. Men er det noen kunder som dere har kontakt med som sier nei til dette? Jeg tenker det er hverken en no-brainer, selvfølgelig må vi ha dette, og så er det alternativet, skal vi bygge det selv, og vedlikeholde det selv, eller skal vi bruke en node da? Nei, det er veldig få som sier nei. Det er jo noen som sier nei først, og så prøver de, og så kommer de tilbake, når de har laget en eller to integrasjoner, og så skjønner de at dette kommer til å ta mye tid, og kreve mye ressurser som de ikke har. Det er veldig, på en måte, en... gode kunder for oss da, som på en måte også forstår kompleksiteten i det. For det er lett å overse den kompleksiteten, og det gjorde vi også da vi begynte. Vi tenkte, ja ja, det er sikkert ikke så vanskelig, vi bare lager, dette bare mekker vi liksom på kort tid, og så viser det seg jo at det er veldig vanskelig. Men det er bra at det er vanskelig for dere, for ellers så vil det aldri høre til. Helt klart. Så det er både bra og utfordrende. Ok, så du lager, det er en slags Zapier-løsning også, er det ikke? dere er en sånn tilrettelegger for API, altså gjør det enkelt å koble? Vi tenker jo at vi trenger ikke nødvendigvis å legge føringene på eller hva man skal gjøre med dette, ikke sant? Du vil få muligheten til å lese data, du har muligheten til å skrive data og sende kommandor, og så hvordan våre kunder pakker det inn i en sluttbrukeropplevelse, eller hvordan de selger det, det er masse forskjellige variasjoner av det, og det er på en måte litt av det fine her da, at du de står fritt til å finne ut av hvordan dette skal løses. Så på en måte vårt bidrag er bare at det er lettere for dem å komme til markedet, det er lettere for dem å teste ut ting de vil prøve og ja Hva er det største markedet deres da? Nå er det største markedet UK Ok, og er dere i USA også? Vi er også kunder i USA Hvor mange land har dere kunder i? Godt spørsmål. Ish? Ja, 10, 12, 15. Ja. Ok, vi skal komme tilbake til det, og de ulike markedene, og hvordan dere selger produkter og så videre. Men ok, det er en ode, og det har du jobbet med siden pandemien startet i 2020. Før det så var du med å starte Alva Technologies. gjennom da du jobbet i Sprint. For da spant man ut et noe. Eller hva er det? Det kom jo som et resultat da jeg jobbet som konsulent i Sprint, og vi hadde da en spennende kunde. Vi så muligheter for å gjøre noe innenfor boligmarkedet og gjøre boligmarkedet mer transparant. Det var jo det å gjøre, demokratisere boligdata. Og dette var et selskap som hadde tilgang på mye data og var i en sterk posisjon til det, så da etablerte vi på en måte en sånn corporate spin-out, corporate startup setting, hvor vi gikk sammen med Bakken og Beck, og vi hadde da noen fra Sprint, og så etablerte vi dette selskapet, og så var ideen å liksom skape en ny, ja, et nytt selskap som leverte verdi i boligmarkedet. Var det uproblematisk? Nei, det vil jeg ikke si. Det var jo, dette var jo liksom, vi var veldig bevisst på det da vi begynte, på en måte at Nå er vi jo inne i innovators dilemma territoriet på en måte, så nå må vi gjøre det riktig. Nå skal vi sørge for at vi har mandat og mulighet til å kanibalisere eksisterende business, for det var jo da dette Ambita som var største investor og majoritetsseier. I selskapet. Og vi visste jo at mest sannsynlig så kommer vi til å kanskje utfordre deres kundebase. Hva var ambita og hva var deres forretning? Ambita selger eiendomsdata til eiendomsmedlere. Mens noe av vår tanke var jo å åpne opp, egentlig kort fortalt, lage en eiendomsverdi for privatpersoner. Det er ikke alle som vet at egnomsverdier eksisterer, men det finnes jo verktøy der ute som gjør at du får full innsikt i boligmarkedet og ser hva alle boliger har gått for, og gir deg som boligkjøper en helt annen informasjonstilgang. Dette er jo informasjon som egnomsmedlerne finner sammen. holder tilbake fra forbrukerne. Så det var en ordentlig bryt opp det og gjøre det tilgjengelig. Hvordan var forretningsmodellen da? Skal privatpersoner betale for å vite hva verdien på huset ditt er? Ja, så ideen er at behovet er størst når det er hvor de kjøper. Du trenger å vite hva du orienterer deg i markedet. Det er ikke så lett å vite hva eiendomsmeglerne bruker det som en måte for leads på. At du tar kontakt og spør hva ble denne solgt for? Da får de kontakt med deg, og så kan de prate med deg, i stedet for at du bare kan slå opp det et eller annet sted. Så de vil gjerne at det skal være... ikke tilgjengelig for privatpersoner, sånn at du må ta kontakt med dem. Og det var jo her litt av problemet oss oppstod, var jo at siden da de var så viktige kunder for Ambita, så var ikke de interessert i å utfordre den posisjonen, så da var det på en måte i en situasjon hvor det ble litt, kanskje ikke vi kunne gjøre helt det vi hadde ønsket å gjøre da. Men Jeg tror fortsatt det, eller dette lever jo videre i dag, og jeg tror fortsatt det er masse potensiale der, og jeg tror også de utfordrer... Men hva er det dere lagde da, hvis dere ikke kunne gjøre det dere ville gjøre? Nei, vi lagde noe som heter Virdi, som i dag heter Jemla, som var på en måte basert på grunnboksdata, som var litt forsinket data. Vi prøvde å gjøre det på en... finne et kompromiss da. Men jeg tror sånn heter det, så hvis du skulle gjort det en, så hadde du Burde det ikke vært noen kompromis, da burde man bare gønne på. Men når du sier hjemmelig, hva er det en tjeneste gjør? Den gir deg innsikt i boligmarkedet. For eksempel? Du kan gå inn og se hva denne boligen ble solgt for. Du kan søke i nabolaget ditt, se på linker til fine annonser på boliger som er solgt, og få en bedre forståelse på boligmarkedet. Så det er ikke uproblematisk å drive med corporate innovation? Det er jo noen interesser der. Da endte det jo med at vi ble offer for Innovators dilemma, tenker jeg. Og hva vil det si da? Det vil si at man beskytter sin kjernevirksomhet, og til syvende og sist så er det det som blir det viktigste. Og det er jo noe veldig naturlig det. Ja, og det er naturlig om det er så synd. Er det ikke det? Fordi, altså... altså det forhindrer jo en utvikling hvis man hele tiden skal beskytte det eksisterende så vil det jo alltid forhindre en utvikling ja men det som er fordelen med det da kan du jo komme med andre og gjøre den utviklingen som ikke har en legge sin å beskytte ja Men intensjonen var veldig god, og vi hadde veldig tro på at det skulle gå, og til del så fikk vi jo til mye. Det var en veldig lærerik reise, jeg er super takknemlig for å ha fått den muligheten, og det var utrolig spennende. Hva har du med deg fra den reisen? Hva er det du sitter igjen med? Ja, Nummer en er jo ikke å ha strategiske investorer. Ikke majoritetseire som majoritetseire. Ok, så du snur strategisk interesse, altså institusjonelle investorer? Nei, altså investorer som har et strategisk interesse i selskapet ditt. Det er uaktuelt, tenker jeg. Uavhengig av hvor mye de skal eie. Med mindre du har tvunget i det. Så liksom ta Spotify for eksempel, de måtte ta med seg strategiske investorer for å få til skapende for å... Fordi de satt på IP i musikk. Man kan jo unngå det, unngå det. Og dere har ikke noen strategiske investorer? Jeg har ingen strategiske investorer. Men det kan hende vi kommer til et punkt hvor det gir mening eller noe vi burderer. Men det var i hvert fall viktig. En annen veldig viktig herrepenge var jo at vi gjorde jo flere ting enn det jeg sa nå. Vi lagde også automatiseringsverktøy for meglere, som ikke funket så bra da, som hadde funket veldig bra nå med chat-tripti. Så vi var litt tillit til det, men vi prøvde å gjøre mye forskjellige ting. Bare mye. Alt for mye. Så fokus... var en annen viktig lærepeng. Er det sånn at du har fokus på én ting, eller fokus på tre ting? Én ting. Ja, én ting. Hva er det viktigste og mest verdig? Jeg tror fokus er en ting vi kommer tilbake til hele tiden i en ode, og en konstant øvelse i noe, eller du kan, det er ikke en balanseøvelse, det er bare en du kan aldri få for mye fokus, du kan aldri fokusere for mye, du kan bare fokusere for lite og du vil alltid bli trukket i flere retninger, så du må kjempe mot det hele tiden da Så jeg tror vi har gjort noe riktig der. Vi har fokusert, vi har tatt noen valg hvor det har vært veldig fristende å gjøre flere ting, og så har vi valgt å fokusere, og det ettertid har vært veldig riktig. For det er jo flere som har bakgrunnen, som har jobbet i oppsvartselskaper tidligere, i det grunntidige med til nå, det er det ikke, ja? Så det er en klassisk felle å gå i, fokusfelle, for grunntrød? Ja, veldig lett å gå i den. Og man går i den selv om man vet at det er riktig å fokusere? Yes. Sånn at du vet ikke å gå over det hullet, og så går du like over det. Ja, og så går du over det hullet. Men da forlot du Alva... ikke ildsint, men du tenker ja, dette her, nå skal jeg lage noe annet. Og hvordan kom du på ideen, eller hvordan kom dere på ideen til NO da? Det var jo en, det er jo, ja, på en måte i den fasen der da, det er jo mye interessant å reflektere over på en måte den tidlige fasen, hvordan man skal finne ut av hva man skal jobbe med, hvem man skal jobbe sammen og så videre, det er jo veldig mye tilfelligheter da. For min del var det jo interesse for energi som jeg har hatt med meg siden jeg var liten og som på en måte var derfor jeg begynte i Trondheim og studerte energimiljø og jeg har hatt ideer rundt dette lenge da og hadde også et stert ønske om å komme tilbake til det og også gjøre noe som jeg hadde en personlig ordentlig iboende interesse for, og også noe som jeg mente var veldig viktig å gjøre. Og det er sånn demokratisere boligmarkedet, det er viktig det, altså. Du løser ikke klimakrisen med det? Nei. Så det var på en måte mitt utgangspunkt. Og så Nikolai kjente jeg jo litt fra før. Han hadde jo da laget en... Tesla-app som et sideprosjekt. Og så begynte vi å snakke sammen, og så begynte vi å snakke med Thorvald, og så Vi fant ut at den ideen om å lage et API for å kommunisere med alle disse elbilene var jo det vi begynte med. Og selge det til de andre strømleverandørene som ble utfordret av Tibber og også måtte ha et tilbud til... til da alle de nye elbileierne, var en god idé. Og det var jo stort sett... Men ok, fortell litt om. Dere startet i 2020. Hvor lang tid tok det før dere hadde første kunde? Ganske kort tid. Vi begynte å selge med en gang, så å si. Så jeg tror vi begynte å jobbe med det, si en lang gang, basically rett etter at korona... Eller etter lockdown, altså sånn april-typ. Og så hadde vi vel første kunde i juni eller noe sånt. Ja, og da hadde kunden før du hadde produktet? Ja. Og hvem var første kunde? Det var Fjordkraft. Ja, de er jo litt innovative da. Ja, veldig. Fordi, ok, så... Vi hadde jo en MEP, vi hadde jo på en måte noe, men vi visste at vi måtte... Ja, vi måtte validere behovet for... det vi skulle selge før vi begynte å bygge det. Så det var jo også en Var det den første valideringen at de kom ombord? Ja, og så fikk vi jo fort flere kunder i Norge, og så begynte vi ganske raskt etter det. Jeg tror bare noen måneder etter det å selge i UK. Ok, så i løpet av 2020 var det allerede gang med å salge i UK. Men du sadde ikke fort med nye kunder etter det. Hvordan bad dere med et møte, viste modellen, og så var de med ombord? Ja, så måten vi gjorde det på var jo egentlig bare å finne, dette er jo Thorvald sin ekspertise da, han er ikke redd for å ta opp telefonen, eller bare ringe folk, eller møte opp på døra. Nå var ikke det så lett, for dette var jo lockdown, så det var på en måte en fordel for oss også i denne perioden da, at vi kunne veldig lett... ta kontakt med noen i UK og ha et møte med de uten at det var sånn at vi måtte reise dit og hele den biten her. Men stort sett så var det å finne, vi visste at vi hadde en idé om hvem eller hvordan vårt kundesegment så ut, og hvem personen som kunne kjøpe det var, finne de på LinkedIn, sende melding på LinkedIn eller finne e-posten, eller ringe, eller bare be om et møte og presentere det vi hadde. Men merker du da en slags product market fit? Vi merket jo i hvert fall at det nappet veldig. Typ av de ti første selskapene vi bare kontaktet for å snakke om dette, og vi hadde jo ingenting egentlig annet enn en PowerPoint, så tror jeg var 8-9 eller kanskje alle ønsket ta et møte for å høre mer om hva vi hadde å si. Etter hvert, ganske fort etter, så ble jo mesteparten av de også kundere av oss. Så det var helt klart at vi traff på en måte på at dette var noe de tenkte på. De hadde planer om å lage noe. De visste ikke hvordan de skulle gjøre det. De trengte hjelp. Så det merket vi ganske fort. Men hvordan nailet dere selve ideen? For det er jo lite stykker fra en Tesla- altså sideprosjektladder, til denne ideen om å selge API-løsning. Så da handler det egentlig bare om å teste, eller prøve noe på responsen, og prøve å identifisere hva som ga god respons og ikke god respons, og gjøre en ny iterasjon på det. Men Ja, ideen var jo på en måte et API som gjør det lett for deg å lage en smart ladingsapp i første omgang, og i store trekk så fikk vi god respons på det. Norge må jo egentlig være en ganske bra marked, det er veldig mange elbiler. Går det nå et systematisk marked med mange elbiler? Det er der vi får mest traction, og jeg tror også det er Hvis vi går tilbake til den elektrifiseringsreisen vi skal igjennom, og drar det ned på personnivå, så er det sikkert noen anekdoter i Norge, men jeg opplever at de aller fleste, når de kjøper en elbil, så er det en endring, eller man blir tvunget til å forstå mer om strøm da, skjønner etter hvert hva en kilowattime er, folk som ikke har en elbil vet som regel ikke hva det er men når du har en elbil så er det sånn ja, en kilowattime det er så mye, det koster så mye og så skjønner man litt mer om strømregningen sin og så er det sånn ja, ok, hvis jeg kjøper solcellpaneler så ok, da får jeg så mange kilowattimer og så begynner man å gjøre dette og så elektrifiserer man på en måte huset sitt etter at man har kjøpt en elbil, men også bli mer bevisst på forbruket, mer bevisst på hvordan man kan bidra. Og det er også noe vi ser i andre land, at elbilbølgen er med å drive elektrifisering generelt. Ja, altså jeg har jo elbil og tiber og smarthus og alt det der. Og det er som du sier, fordi det er jo sånn, altså strømprisen er jo som bensinprisen for meg, ikke sant? Og det er bare sånn, hvis det koster, hvis du får 80% rabatt på strømmen på lørdag klokka 12, Så fyller du bensin til 4 kroner liter, og hvis du da fyller lunsjen, så gjør du det. Så gjør du jo det, ikke sant? Du kan jo ikke levere, uansett hvor mye penger du har, så du klarer jo ikke å levere og ikke være smart på det. Og da begynner man å tenke, nå er klokka tre på søndag, nå er det billig, nå kan vi ta et bad. Altså andre ting som krever mye strøm. Vi setter oppbatsmaskinen, det er som du sier, det blir en trigger. når man har elbil. Fordi den trekker under trøm. Så, ja, sorry. Fortsett. Ja, nei, så tilbake til da, elbiladopsjon er viktig for oss. Vi ser jo at i de markedene hvor det er høy elbiladopsjon, så er også strømleverandørene mer tvunget til å tenke på hvordan de skal gripe den muligheten som dette er, for det er det det er, ikke sant? De har muligheten til å ta en mye større del, eller spille en større rolle i livet til sine kunder, fordi nå har du utvidet forbruket ditt, og du kommer til å lade mesteparten av den energien kommer til å lades hjemme, og det er også muligheten til å tilby nye verdiforslag, sånn som Timber har gjort i Norge. Så det ser vi for eksempel i UK nå, der ser det litt annerledes ut, interessant nok, så der har du Octopus, der er det den største aktøren innenfor den mest innovative strømleverandøren, og også etter hvert en av de største. De tilbyr en flat lade, de har en type of use tariff, så du betaler en fast rate, si kanskje to kroner for kWh til vanlig, Og så gir de deg en diskant på all strømmen som går inn i elbilen din, så lenge du skruer på smartladding. Så lenge de får lov å bestemme når den lader, så lader du for 70 øre i stedet for 2 kroner. De bruker deres teknologi? Ja. Det er et annerledes uttak. Poenget ditt er at man kan lage kundeopplevelser med det i bånd. Det er ikke sikkert at det fungerer, men det gir en del fleksibilitet til hva de kan tilby. Ja. Dere er jo B2C, ikke sant? Eller B2C2B da. B2B2C, ja. Ja, sorry. B2C. B2B2C. Og har du på et eller annet tidspunkt tenkt at dette er en slags, har du tenkt på en B2C-løsning? Helt klart, og det er jo et av de første tingene vi tenkte på, på en måte. Vi kunne laget en white label app, for eksempel, men vi kommer stadig tilbake til konklusjonen om at for det første så tror vi at vinnerne her er de som klarer å eie og lage sin egen løsning og på en måte, ja, det er ikke noen som skal bruke en white label app som kommer til å vinne dette her og bli den store på en måte strømleverandøren da. Så vi tror heller på at vi kan enable dem til å lage bedre kvalitet og komme raskere ut i markedet. Og så er det jo en ganske stor variasjon fra marked til marked, både kulturelt og teknisk og regulatorisk, og det er masse forskjellige ting som gjør at det er relativt vanskelig å skalere en B2C strømleverandørløsning til mange forskjellige markeder, mens det vi gjør er ganske skalerbart, så vi kan egentlig tilby vårt produkt relativt uten å gjøre noen særlige endringer til hvor som helst i verden. Ja, og dere spiller jo da på eksisterende distribusjonslinjer i form av disse strømleverandørene da? Nettopp, ja. Og de har jo allerede store kundebaser og er etablert i sine markeder, så jeg tror på en måte de har i hvert fall en veldig interessant posisjon til å ta dette videre da. Ja, ok. Dere var med i Y Combinator. som er en inkubator for ganske mange etterhvert kjente selskaper som har kommet ut derfra, blant annet Airbnb. Kanskje verdens beste inkubator, hvis man skal si noe om det. Sam Altman, han er oppe nede i fyren, var vel sjef der en periode. Han var kanskje sjef da dere var der? Nei. Da var det Michael Seibel. Ja, Seibel. Og Det er et par norske selskaper som har vært igjennom det. Hva er det så bra som man skal ha det til? Og hva lærer man der? Jeg synes det var veldig bra, veldig glad for at vi gjorde det og fikk den muligheten. Hvis jeg skal peke på en ting som hadde stor påvirkning på vårt selskap, så var det egentlig bare det å være inkludert eller være en del av et økosystem som er det beste i verden da, på dette her, og se hvordan folk opererer, og på en måte hvilket tempo det er, hvor påskrudde folk er, hvor vanvittig imponerende bare hele den maskinen, hva er kombinert med maskinen her, og også hvor vanvittig imponerende det miljøet og de menneskene som er involvert i det her. Så det var virkelig en øyeåpner i forhold til å se hva man kan operere på. Ja, eksakt. Og spesielt når man kommer fra Norge, kanskje, som er litt med, jeg vet ikke, det er bare et brynt inntrykk at det er Ja, jeg tror helt klart det. Jeg tror det er veldig mye som er veldig forskjellig fra det norske kulturen. Og veldig mye som kanskje også er litt overraskende. Jeg tror For eksempel en ting som jeg har reflektert en del over etterkant, er den amerikanske startup-kulturen, eller Silicon Valley-kulturen, er jo et av hovedmantrene der, er paid forward. Og uansett hvem du møter, de prøver å hjelpe deg. Uansett. Og de gjør det. Og det er ingen strings attached. Uansett hvor du kommer, så spør de hvordan de kan hjelpe deg, og hvis du sier noe, så prøver de å gjøre det. Det finnes dessverre ikke i Norge. Det er ikke det at det ikke er folk eller sånn. Det er mange som prøver å hjelpe Norge, men det er ti ganger, minst kanskje hundre ganger der borte. Så der har vi masse, masse, masse, masse å lære i Norge. Og helt uten et ønske om å få noe tilbake, bare hjelpe. Hvorfor tror du det er sånn? Aner ikke. Vet ikke. For det er litt sånn sosialistisk, på en måte. Ikke sånn, eller kanskje ikke, jeg vet ikke, men det er bare fordi det er et veldig kapitalistisk samfunn, og så er det veldig sånn, bare det hjelper deg gratis uten noen ting, fordi du, ja. Jeg tror på en måte bare det er, ja, nei, jeg vet, de har vel skjønt at, eller på et eller annet nivå har skjønt at det hjelper alle til slutt, da. At det er på en måte, til syvende og sist, så kommer du til å få, hvis alle gjør det, så er det bra for alle. Ja. Men da må alle gjøre det. Og så gjør de det. Hvis det er kultur, så gjør man det jo, uten å tenke at man gjør det. For oss som ser det utenfra, så ser vi jo at det er en greie. Men for de som er inni det, så tror jeg det bare er en sånn... De tenker jo ikke noe over at de gjør det. De bare gjør det. Nett naturlig. vil jeg tro. Ja, ja, ja. Så det var en litt overraskende del av det, en kanskje mindre overraskende side er jo selvfølgelig at de jobber beinart og med en ekstremt høy intensitet. Og det er også noe man, jeg tror det er viktig å bare vite at man må gjøre hvis man skal lykkes. Det er på en måte sånn, ok, hvis du har ekstremt mye talent Skal du vinne 100 meter og prøve å trene halvparten så mye som de andre, så skal du i hvert fall ha et sinnssykt talent for å få til det. Du kommer sannsynligvis ikke til å klare det, men kanskje da. Men du må på en måte levere innsatsen som skal til. Ja, og det er interessant, og vi snakket litt om det på vei opp trappa til studio. Dette med å være restitutt. At man ikke må jobbe så hardt at man må trenge en ferie. Men at man skal klare å restituere seg underveis. Og det er interessant når folk snakker om at man jobber så mye hardere. Det er ingen som hviler mer enn toppidrettsutøvere. De er dritgod på å hvile. For du kan ikke bare jobbe i beinhardt. hardt i all evig fremtid. Hvordan balanserer man det der? Det tror jeg er en veldig personlig reise, da, innen den balansen. For det tror jeg varierer veldig fra person til person. Hvordan du restituerer. Men det er helt enig. Du har nødt til å lære deg å restituere. Og hvis du lære deg det og ikke kjøre på for mye, så holder du jo ikke lengden. Så målet må jo være å holde lengden og finne den balansen som gjør at man kan gjøre det man liker å gjøre så mye man ønsker, eller så mye man kan da, uten at det går utover andre ting. Så det er jo en man må jo finne en balanse der som gjør at man holder hele veien ut da. Har du balanse? Jeg har måttet jobbe med det og har helt klart vært på et sted hvor jeg ikke har hatt så mye god balanse og hvor man har kjent at dette kommer ikke til å Her er man nødt til å finne en bedre balanse, og det er mange måter å gjøre det på. Jeg tror det er mange måter hvordan man... Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Tenke rundt stress på, og på en måte, det er mange dimensjoner rundt det da. Men jeg tror jeg har en relativt god balanse nå. Hvordan har det gått fra å kalle det litt ubalanse til å være balansert? Nei, for min del har det handlet mye om å lære seg å koble av, og skru av. Hvis man aldri skruer av, så får man heller aldri restituert, og da går det ikke. Så det å lære seg å skru av bryteren, selv om det er litt diffust, så er den øvelsen utrolig viktig. For hvis man tenke på jobb hele tiden, tenke på det når man skal sove, våkner opp på natten, tenke på det. Hvis man er litt på hele tiden, i hvert fall det er sikkert noen som klarer det, jeg klarer ikke det. For meg da er det viktig å lære seg å skru av, så jeg kan restituere, og så skru på da, bli god på den av på bryteren. Y-kombinator, en annen fordel med Y-kombinator er at du får tilgang til noen interessante investorer. For dere har jo mange internasjonale investorer, blant annet Chris Sacka og mange kjente amerikanske investorer. Jeg antar at dere kom i kontakt med dem på grunn av Y-kombinator, stemmer det? Ja, mange av dem var jo i utgangspunktet introduksjoner gjennom MyCommunity. Du har sikkert vært i kontakt både med amerikanske og norske investorer. Hva er forskjellen? Godt spørsmål. En viktig forskjell er at, i hvert fall sånn jeg opplever det, så er jo amerikanske investorer kanskje ofte mer... beslutningsvilje og mer og også tror jeg i mange tilfeller, mer det man kaller founder-friendly, at det er mer etablert praksis rundt hva som er standard terms og så videre, mens norske investerer kanskje er litt mer variasjon rundt hva som er greit og ikke greit, og hvordan man skal kjøre en sidrund, og hvilke alle mulige rare ting som en founder ikke vet om. Mens det er mer etablerte kjørelinjer, eller retningslinjer i Silicon Valley og det økosystemet. Kjører du en siderunde, så er det uansett på en safe alle vet hva det er. Det er ikke noen spørsmål. Det er en safe og det er en cap. Det er ikke noe snakk om noe. Hva er en safe? Hva er en safe? Det er... I Norge så har vi noe som heter en slip, som er det samme, det er en konvertibelt lån bare. Som egentlig gir deg ingen rettigheter. Det er bare, her har du noen penger, her er en standardkontrakt på en side, og hvis dere henter penger i neste runde, så konverterer de til en aksje, eller til aksjer da. Mens i Norge, hvis man gjør en tidlig fast, eller en seed-pre-seed runde, så er det jo veldig ofte mye forskjellige rare varianter av det da. Ja, altså det er jo selskapet i Norge er jo antageligvis en del billigere. Sånn, mye billigere. Så på en måte pengene sitter jo litt løsere i stedet for det, hvor det er mer en tradisjon og kultur for det. Altså de er også vant til å ha konkurranse med andre investorer. De er i større grad vant til å ikke få vært med på runder. Men inntrykk av Norge så får alle vil få være med. Så du har ikke noe sånn insentiv da, for å altså like sterkt da. Vil du si at har de mer kunnskap om selskapsbygging i amerikanske investorer? Det er jo større sannsynlighet for at en amerikansk investor har vært med på en veldig suksessfull reise da en norsk investor siden det ikke har vært så veldig mange norske baser så lenge den norske investoren bare har investert i Norge så det er jo klart det kan man jo anta jeg tror uansett sånn i forhold til man snakker om investorer og hele den biten der så er det jo ofte sånn at Det er også noe Y-kombinator er veldig god på. Investorer er noe som man kanskje trenger noen ganger i løpet av selskapets levetid, men det er et side-game. Det er ikke det som er gamet. Det er ikke forretningsmodellen? Nei, nettopp. Og det er veldig lett å få tape seg i det. Det har jeg opplevd selv, hvor på en måte... fristende det er i hvert fall når man får god respons og de er veldig gode til å få deg til å føle deg bra og de er gode selgere så det er veldig lett å bli dratt inn i det men det er ikke det vi driver med det er på en måte bare en ja, det er et snakk om det og det er også lett å tro at investorene har en eller annen kunnskap som du trenger, eller lett å tro at du skal høre på dem, fordi man er uerfaren, man har ikke gjort det før. Man har sett opp til disse menneskene og tror at de vet alt, men realiteten er at de er på andre siden av bordet. De er ikke din venn. De er kanskje din venn etter at de har investert i selskapet ditt. Før det, så er det en motpart. Og du må behandle dem som en motpart. Jeg tror veldig mange går i feil av at man går til motparten og spør liksom hvordan burde jeg gjøre det her for eksempel? Hva synes du er en bra pris? Du går ikke til det er som en egnomsmegler som også folk kan tro at egnomsmegleren hjelper kjøperen, det er jo ikke det, den jobber på selgeren. Det er egentlig ikke en megler, det er en selger. Det er en egnomsselger, ikke sant? Du går ikke til egnomsselgeren og spør sånn hva synes du jeg burde betale her på en måte? Nei. Men det er lett å gå i den fella med enhver større, og tro at de er ute etter å hjelpe deg. Men de er ute etter å få en god deal. De er ute etter å få en god deal og komme foran de andre som står i køen. Ja, og all ære til dem for det. Ja, det er jobben der. Men det er som sier, man må være bevisst i det. Deres lojalitet er til det fondet at det fondet de har skal dobles så mange ganger som mulig. Det er det de jobber for. Så dette med å identifisere insentiver er jo relevant. Og alltid se gjennom det filtret da, når de kommer med noen råd, eller hvis de sier noe, igjen gitt at de ikke, hvis de allerede har investert i selskapet, så er det jo stort sett mer alene, men ikke alltid. Kanskje de er interessert i å investere i neste runde for en bedre pris, og derfor ikke ønsker at du skal ut og snakke med andre investorer og prøve å holde for seg selv. Så det kan absolutt være misalignment, selv om du allerede har investert i selskapet også. Men er det noen du kan stole på da? Nei, det er på en måte din jobb som grunner å finne ut av det. Hvem er det man kan stole på? Hvem er det man burde stole på? Hvilke råd skal man høre på? Er det noen du stole på? Absolutt, absolutt. Hva slags type personer er det? Nei, jeg... Folk som ikke har noe med det å gjøre, det er helt tatt. De letteste rådgiverne å ha som gründer er jo andre. Andre founders. Det er kanskje de samtalene jeg får mest... verdi ut av i vanskelige situasjoner. Folk som har vært gjennom noe lignende og som har opplevd eller som på en måte har kjent det på kroppen. Og som ikke har noe økonomisk interesse i å gi deg et råd. Ja, og en invester er ofte veldig villig til å komme med råd, men de har stort sett ikke vært i skyttegraven selv. Og da er det jo også ofte begrenset, for meg i hvert fall, men i hvilken grad jeg kan legge min lit i det. Hvordan ser deres cap table ut? Er det sånn at dere har gjennomført en serie A, har dere ikke? Så dere har hentet mye, 140 mil? Ja, så 15 millioner dollars og 160 mil. Hva er verdivurderingen kjent? Nei. Vil du dele nå? Nei. Men vanligvis, som jeg ser i Arundu, så ligger den på ca. 20% av totale beløpet. Så nå bare spekulerer jeg da. Så da er det 800 mil. Vil du innkommentere? Nei. Men det å hente penger i en serie A-runde, var det vanskelig, først og fremst? For oss var det ikke vanskelig. Nei, hvorfor ikke da? Nei, jeg tror det kommer, det kan spores tilbake til mantra, hvis jeg skal dra tilbake til hva jeg kom med etter da. Build something people want. Lag noe noen vil ha. og få litt å betale for det. Lage en business. På en måte alt annet er side games. Så fokusere på det, bygg en business. Så kommer inn en sånn da? Det er jobben, og hvis man lykkes med det, så er det veldig lett å da er det veldig lett å hente penger, fordi da har du noe attraktivt. Så igjen, jeg tror det er veldig lett å fokusere på det feil ting, mens... Ja, ja, jeg ser det. Fokuset bør ikke være på å hente penger, fokuset er på å lage litt produkter som folk vil ha. Da kommer investorene. Så det gjorde de for oss, vi fikk såkalt pre-emptive runde, hvor det hadde kommet noen investorer og sa vi har lyst til det. Hva betyr pre-emptive runde? Nei, Nei, at det kommer noen investorer og kommer med term sheet uten at du har bedt om det da. Ja, ok. Så de investorer som kommer i siste runde var egentlig folk som bare... Som bygget opp en connection på en måte utenifra. Så du har ikke den historien om at du fikk 100 nei før du fikk et ja? Nei. Du fikk 100 ja før du fikk et nei? Dessverre. Så vi var i en veldig heldig situasjon der, hvor vi hadde mange som ønsket å investere. Men er det sånn da at det går jo veldig bra nå? Hvordan er hvordan er året i år, 2024 versus 2023. Du var litt inne på det før vi ta opp, men det er jo, det var litt noen nedgang i sluttbrukersøkonomi med tanke på utrulling av elbiler og sånt, og det overvirker dere. Men det store bildet så går det riktig vei. Ja, så igjen på en måte i det store bildet med at vi må elektrifisere at alle biler skal bli elbiler og at dette skjer, det har jeg en veldig fundamental og sterk tro på, og at det må skje så fort som mulig. Og det er klart i år nå, 2024, har vi jo sett at veksten i elbilsalget har vært lavere enn de foregårde tidligere årene. som kan ha ulike årsaker fra makro til, men jeg tror igjen det underliggende driveren her, at elbiler kommer til å bli billigere, bedre, og at bilparken kommer til å byttes ut, og at vi skal elektrifisere, det tror jeg fortsatt gjelder. Så vi er på en måte, vi rir den bølgen, og den er en 10 år lang, om ikke 20 år lang bølge. Men hva er den største utfordringen deres nå da? Hva er den største utfordringen? Hva er det største ut? Vi snakket om at det går veldig bra, og så kan dere bli en norsk unicorn. Det var noen i redaksjonen vår som tenkte det, og så sa de at vi får se på det. Det var litt sånn nedtona. Det er ikke et åpent mål. Hva ser du på som potensielle hindre i den veien? Det er kanskje spesielt to hindre nå som vi jobber med. Det er mange ting man kan snakke om, men jeg tror som nummer en er jo på kundesiden, våre kunder. kan de lykkes med å lage bra ordentlig gode produkter altså gode digitale opplevelser sluttbruker opplevelser som driver bruk der ser vi mye forskjellig vi har mange kunder og vi ser noen er ganske gode, noen er ikke så gode Og det er jo et av våre store fokusområder nå, å hjelpe kundene våre med å lykkes og lage bra. Nå kan Tiller bli konsulenttjenester på toppen? Nei, vi har jo en ganske... utviklet og kommer til å investere mye mer i det vi kaller customer suksess, på en måte, og ha tilgjengelig kapasitet og ressurser som hjelper kundene våre med å ta de riktige valgene. Best practices og sånne ting. Så det er en viktig del. Og en annen stor side, eller et annet på en måte, hinder da, det er jo på det vi kaller da OEM-siden, altså Original Equipment Manufacturer, som da er på en måte alle disse deviceene, ikke sant? Elbilprodusenten og så videre. Og i hvilken grad vi klarer å lage integrasjoner som har høy nok kvalitet og politlighet til at dette blir ordentlig gode sluttbrukeropplevelser. Og der er det masse ting vi må vi må jobbe med. Ja, for det er ikke bra nok i dag. Nei, det er vi er jo på en måte i midten her, ikke sant? Så vi er jo avhengig av hva de lager, og vi må også hjelpe dem med å lage bra software, basically. Du er også startup-investor. Vi skal snart avrunde. Modulet har en hard stopp. Nei. Men du er også startup-investor. Du har investert i hvor mange selskaper i RISH? Rundt 50 kanskje? Ja, det er ganske mye. Hvor stor andel av de vil du si kommer til å lykkes? Basert på det du ser nå. Hva er lykkes? Jeg vet ikke. At det ikke blir tap. At det ikke blir tap? Du får tilbake pengene? Ja. Det er kanskje ikke lykkes. Hvis du får tilbake pengene, kanskje en tredjedel. En tredjedel får tilbake pengene. Kanskje halvparten. Ja, altså får tilbake pengene eller mer da. Så det er to tredjedeler som ikke har gått bra. I hvert fall halvparten. Ja, og hvis du skal basert på det du har sett da, hva er det som kjente er de som lykkes? Altså de som fortvakte pengene? Nei, jeg skal ønske jeg hadde et godt svar på det, men jeg vet faktisk ikke helt, og jeg har ikke heller på en måte gjort helt den analysen, men det er jo et av de tingene jeg, eller sånn, det er jo litt av grunnen til at jeg gjør det. Det er jo selvfølgelig for å hjelpe hvis jeg kan, men også for å lære om på en måte hva andre gjør og hvordan de gjør det. Og jeg tror det å ha andre founders på sin cap table og bygge et nettverk med andre founders, tror jeg er utrolig viktig. Nei, fordi det er ... jeg tror det er lett å overse det, lett å skjønne, man er jo litt alene da, og man står oppe i vanskelige ting, og det er ikke alltid så lett å på en måte få bearbeidet det, eller sånn, heldigvis, jeg har to andre founders, og selvfølgelig et kjempebra team og sånt, men det er også å få et annet perspektiv på det, og snakke med noen som har vært ute, det er viktig, og da hvis man i tillegg kan være investere i hverandre selskaper og være litt investert sånn sett, så det liksom er en ekstra motivasjon, så tror jeg det er veldig verdifullt. Men i forhold til det å identifisere en god mulighet, og sånn så har på en måte mitt perspektiv bare egentlig vært om det er noe jeg synes er spennende, på en måte. Er det noe jeg har lyst til å bruke tid på? Er det noe... Ok, så annerledes ikke om du tenker mer som en engelig investor? Ja, absolutt. Jeg tenker som en engelig investor. Men jeg tror jo også mange investorer også tenker sånn. Det er begrenset hvor mange selskaper du kan investere i, på en måte. Er du ikke inn på å bruke tiden din på noe du synes er spennende og gøy, eller er du ikke inn på å bruke tiden din på noe du synes er dritsjedelig? Men Men det er egentlig hvordan du velger utselskaper, ikke sant? Jeg tenker sånn, basert på det du har sett frem til nå, det er jo noen som har gått veldig bra, jeg tror. Ja, det er det. Er det ikke det? Ja, det er det i hvert fall. De som har gått noen passe bra, da. Nei, det er noen som har gått bra. Er det ingen kjennetegn ved de som er i fellestrekk? Det er jo helt klart en... Det er jo åpenbare ting som at du må virkelig bry deg, eller du må virkelig ha lyst til dette. Men det er vanskelig å peke på akkurat hva det er, men jeg tror det er hvertfall en klassisk ting. Grit, eller bare stå på, ikke gi seg, bare en sånn tro på at dette må vi få til, og dette skal vi få til, og å stå på det over tid, det tror jeg er en forutsetning, men ikke på en måte, det resulterer ikke automatisk i at det går bra. Så, ja, hva annet er det? Man må jo også, i alle fall, jeg har reflektert over litt, det er jo at du må klare å få med deg flinke folk. Hvis ikke du får med deg flinke folk, så kommer det aldri til å gå bra. Og det er jo mange måter å få med seg flinke folk på. Men, men jeg tror det er helt essensielt da kommer du aldri noen sted så det å klare å selge eller sånn, ha en eller annen, enten om det er visjonen som er på en måte interessant nok, eller om det er et eller annet annet, men du må ha, jeg tror du må tenke at denne personen her, klarer å få med seg verdens beste person. Ja, for du er flinke folk, du er liksom ikke flinke folk, du er eksepsjonelt flinke folk. Ja, så du må klare å få med deg verdens beste folk, hvis du skal få til dette her i stor skala. Og det er mange som ikke skjønner akkurat det der, for det høres veldig sånn trivielt ut, og selvfølgelig, selvfølgelig med flinke folk, men det er som du sier, du spesiserte da, altså, Du må få med deg folk i verdensklasse. Og det gjør du ikke i starten. Da må du finne folk som kan bli i verdensklasse. Dine co-founders er ikke det. Hvis du allerede tjener 3 millioner dollar i meta som ingeniør, da er det vanskelig. Men du må ta den personen før den har kommet dit. I starten må du finne rå talent. Hvordan finner du rå talent da? Er det krevende? Ja, det er krevende. Det er jo nå for eksempel, Nikolai for eksempel, vil jeg jo trekke frem som en som er ekstremt god til det da, vår CTO har funnet noen helt, helt, helt rå ingeniører som er i verdensklasse, men som, eller i hvert fall har potensialet til å virkelig være i verdensklasse. Og det er alt fra å sitte på Twitter, eller alle mulige rare forum, dette er ikke folk du nødvendigvis finner på LinkedIn. Så det er jo nettverk og å være ute og snakke med folk, og og bare jobbe med det da. Vil du si at rekruttering er den viktigste tingene dere driver med? På et eller annet tidspunkt så blir det jo det. Hvordan er det nå? Bruker du mye tid på det? Ja, masse. Og sikkert ikke nok. Jeg burde sikkert bruke enda mer på det. For det er jo til syvende og sist det som bestemmer selskapets fremtid da. Det er jo de menneskene vi får med oss nå, er jo de som skal lage de mulighetene i fremtiden. Så hvis ikke vi gjør det riktig, og ikke får med de beste folka, så er det forlikselig. Så hvordan ser du om en person er blant de beste? For dere har sikkert gjort feilansettelser som alle andre. Hvordan har du en feeling på at dette er riktig person? Det er en god spørsmål. Det er jo flere ting vi ser etter, men en ting er jo har de skikkelig lyst til dette? Har de virkelig lyst til å jobbe i en mode? Er det noe flamme der? Brenner de for dette? Det tror jeg er veldig viktig. Og så er det jo det å ta eierskap og ha en ja, en interesse, eller det henger litt sammen med det da, å være skikkelig solgt på mission, men også det å være en person som ikke bryr seg så mye om akkurat hva det er man gjør, men at vi skal lykkes å få til det vi skal få til, og at man tenker at man tar eierskap til hele selskapet, og har den holdningen da, at man virkelig det er det man prøver å optimere for da. Hvordan er du som leder da? Du skal beskrive deg selv. Hvilket forhold har du til ledelse? Begrepet ledelse? Det er også interessant. Jeg reflekterer litt på det av og til. Jeg tror ledelse i den aller enkleste sensen i ledelse må jo være at noen følger deg. Så hvordan... hvordan gjør man det, hvordan får man noen til å følge deg og i den grad jeg føler at jeg har noe grunn til at folk skal følge meg, så er det tror jeg det er at jeg tror på det vi skal gjøre at jeg tror på vårt mission, at jeg tror at noen må gjøre det vi gjør at det er en essensiell essensiell del av energiovergangen Conviction Og ja, så jeg tror det er essensen i det. Men det er liksom at du bare går rundt og er veldig konviktet på dette. Så er det kanskje steg to, er jo å være, og på en måte gjøre jobben. For det er det det handler om også. Det er også en ting som er lett å glemme, eller lett å lage en sånn romantisert bilde av. startup og, ikke sant, det er spennende, men sånn 98% av det er jo bare sånn kjedelige to-dos. Hvordan beskriver en dag for deg da? Hva er det? Masse små ting jeg må gjøre her og der og, ikke sant, det er jo bare masse, masse, masse overveldende strøm av ting man må gjøre, og så Og så må man prøve å identifisere hva som er det viktigste. Igjen, fokus. Husk på det. Fokusere på de riktige tingene. Har du en metode for å være smart og produktiv? Eller bare tar du det som det kommer? Jeg har vel egentlig ikke det. Jeg har en to-do-liste som jeg prøver å rulle ut. Jeg er veldig fan av to-do-listen. Da slipper jeg å tenke på hva jeg skal gjøre. Da står det liste opp. Min metode er i hvert fall sånn. Her er mine viktigste ting. Og så lager jeg hver dag en to-do-liste. Ja. basert på ting som er viktige å gjøre. Det er en del som bare kommer inn, som man kan løse på to meter her og der. Men lage en to-do-list på de som er viktige ting å gjøre, og så er det jo bare gjør det og sjekk det. Det gir fokus. En klassisk felle, i hvert fall etter hvert, som på en måte to-do-listen blir mye lengre enn det man... Etter hvert er jo den så lang at du blir aldri ferdig med den. Og da tror jeg det er viktig å skille mellom hva er det som er reaktivt og hva er det som er proaktivt? Er det bare masse ting som kommer mot deg som du må reagere på, eller har du kontroll her og faktisk gjør noe proaktivt som er i retningen av det dit vi skal? Det er jo også veldig fort gjort å å glemme og enda opp med å ikke være proaktiv, bare være reaktiv hele dagen. Du har helt rett. Jeg har en brandfakkel kanskje, men jeg tror at i den grad du bare sitter og gjør reaktive ting, så skaper det mer stress, og du blir utbremt. Jeg tror det er veldig viktig bare for å ikke bli utbremt, faktisk. Ikke bli stresset, er å gjøre proaktive ting. For det å gjøre proaktive ting, tror jeg ikke gjør deg stresset. Fordi da pusher du ting fremover. Men det å hele tiden serve andres behov, og gjøre reaktive ting, det er det jeg tror jeg skaper mest stress. Hva tenker du? Jeg tror det er rett. Jeg tror vi har et bias mot å gjøre reaktive ting. Fordi man føler at man føler et eller annet en forplikkelse eller noe til å svare på. Så jeg tror det er veldig lett å gjøre for mye av det. Det krever veldig bevisst forhold, har jeg i hvert fall også etter hvert skjønt da, i å liksom klare å få ut den tiden til å gjøre de tingene man faktisk skal gjøre. Ja, ok. Vi snakket litt om dette, altså dere er jo i, var det ti forskjellige land? Ja, i hvert fall. Er det forskjell på disse, er det forskjell når du skal selge til disse ulike markene, er det forskjell på å gjøre det, eller er det samme greia? Er det noen kulturelle ting dere må tenke på, eller er det bare lagprodukte og så selger dere seg selv, basically? Jeg vil jo påstå at det ikke er sånn voldsomt store forskjeller, egentlig. Det er jo forskjell på selskapet, hvor store de er, hva slags type menneske man roller man forholder seg til, og Jeg er usikker. Jeg har ikke sett noen veldig tydelige forskjell mellom land, men det er selvfølgelig veldig forskjellig å selge til et stort enterprise-selskap versus en liten startup, for eksempel. Ja, og så tenker du da i tid og antall runder. Ja, og hvordan man bare forholder seg til det. Ok, vi skal avslutte nå. Bruker du AI i jobbhverdagen? Jeg bruker det litt her og der, men vi bruker det mye, vil jeg si. Alle i selskapet bruker det. Ja, på hvilken måte da? Alle mulige måter. Ok, er det noen policy rundt bruk av det? Nei, bare at man kan bruke det så mye man vil, og fordre til det. Men er det noen spesifikke ting du liker å bruke det til? Jeg bruker det ikke så mye research, liksom bare sånn, ikke noe sånn veldig... Du er ikke avhengig av det? Jeg er ikke avhengig av det. På samme måte som du er, men er du avhengig av Google? Ja, det er jeg, men det er ikke helt oppå der enda. Er det noen som du vil trekke frem som har vært til uvurderlig hjelp for deg og en node? På hvilken måte? masse. Masse, masse, masse som har vært til uverdelig hjelp. Jeg kan kanskje bruke anledningen til en shoutout til Fugkraft og Marius, som var vår første kunde og trodde på oss veldig tidlig. Og vi hadde jo ikke vært der uten den relasjonen og det partnerskapet der. Så Så det at folk har turt å tro på oss underveis, uten egentlig å ha noen spesielt gode grunner til å gjøre det, det har vært... Men la oss gi en shoutout til gode kunder, for du får ikke gode produkter hvis du ikke har gode kunder som ser verdien i det, og som tar kanskje en liten risiko i å kjøpe den. Så de får liksom ikke noe kredd. Fjordekraft får ikke noe kredd, egentlig. Men de tok faktisk en liten sjanse på en liten startup. Så ja, det er en fin ting. Leser du noen bøker eller hører du på noen podcast som du vil anfalle? Akkurat nå leser jeg Three Body Problem. Du leser boka? Ja. Du har sett TV-serien? Jeg har ikke sett TV-serien. Så da jeg fikk boka anbefalt for en liten stund siden, så begynte jeg å lese den, og den er veldig, veldig bra. Leser du da fysisk, eller hører du på lydbok? Leser på Kindle. Merker du at TikTok-hjernen din sliter med det? Ja, det gjør den. Det går greit. Det går bra. Jeg har inntrykk av at det er mer krevende å lese ting nå enn det var før. Ja, det er jo helt sikkert det. Jeg er så vant til sånne små... Ok, og helt til slutt. Hvis det er et råd du skal gi til en gründer som kommer etter deg på, og som ikke handler om fokus... Ja, hvor tidlig alt er på siden? En som vurderer å hoppe ut og starte og høre på noen påtøsner nå. Nei, altså råd nummer en er jo å bare hoppe i det, på en måte, og tørre å gjøre det. Det brukte jeg lang tid på, liksom, eller noe sånt. Det er jo en prosess, men... Hva var argumentet til deg selv for å endelig gjøre det? Det er jo utrolig mange grunner til å ikke gjøre det. Og samfunnet indoktrinerer deg til å tro at det er masse risiko, og du kan ikke gjøre det, og kan ikke si opp jobben, og alle disse tingene. Men det er jo, realiteten er jo at risikoen er jo minimal. Hvorfor det? Altså, den er jo ikke det. Er den lærende? Jo, den er jo det. Hvorfor det? Du får Du får alltid en ny jobb, du kan alltid komme tilbake til jobben din. Jeg tror vår oppfattelse av den risikoen er veldig mye høyere enn den er i realiteten. Så Så bare gjør det. Just do it, med Nike. Henrik, da skal vi avslutte. Det har vært veldig hyggelig å snakke med deg, og ikke minst høre fra deres reise på Noda. Så ønsker jeg dere bare lykke til. Og jeg vet ikke, det er ikke noen åpenbare store skjær i sjøen fremover nå? Det er masse skjær i sjøen. Du svarer som en ekstremt. Ok, da får jeg bare ønske deg lykke til videre. Tusen takk for det. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg.