‹ Tilbage til podcasts ‹ Shifter

10/16/2024

Johan H. Andresen: Entreprenørskap, exit-skatt og verdien av langsiktighet

Johan H. Andresen, leder for investeringsselskapet Ferd, snakker om familiens historie og deres investeringsfilosofi. Han fremhever langsiktighet og impact investing som viktige verdier, og deler eksempler på hvordan Ferd støtter sosialt entreprenørskap. Andresen diskuterer også skattepolitikk og sin bekymring for eksitskattens negative innvirkning på norsk næringsliv.

00:00

Johan H. Andresen diskuterer Ferds langsiktige investeringsstrategi og fokus på impact investing og sosialentreprenørskap.

09:50

Ansvar er nøkkelen til å påvirke hverdagen og initiere positive endringer i ulike bransjer og samfunnsutfordringer.

14:02

Vi diskuterte verdier, ansvar, og overgangen fra tobakk til samfunnsansvar gjennom investeringsstrategier for en bedre verden.

24:38

Podcasten diskuterer ønsket om meningsfullt arbeid og utfordringer med norsk skattesystem, spesielt for gründere og start-ups.

41:39

Ingeniører som trives med innovasjon og kreative ideer trenger et miljø hvor det er rom for å feile og lære.

Transkript

Nævnt i episoden

Ferd

Investeringsselskapet som Johan H. Andresen eier og styrer.

Impact investing

Investeringer som har en positiv sosial eller miljømessig innvirkning.

Sosialentreprenørskap

Entreprenørskap som fokuserer på å løse sosiale problemer.

Jodd El Tidemanns tobakksfabrikk

Tobakksfabrikken som var starten på Andresen-familiens virksomhet i 1849.

ErdoPak

Et selskap som ble startet av Andresen-familien og nå er notert på Oslo Børs.

Tomra

Et selskap som Andresen-familien har vært involvert i.

Regenerasjon M

Et prosjekt som støtter ungdoms arbeid i alders- og sykehjem, finansiert av Ferd.

Sparbanksstiftelsen i Østfold

En stiftelse som støtter innovative løsninger, og som har samarbeidet med Ferd om Regenerasjon M.

Unicus

En enkapitalinvestering som skal skalere globalt.

Atecon Globalt

Et selskap som skal skalere globalt og som Ferd forventer finansiell avkastning fra.

Mestergruppen

En stor bedrift som Ferd investerer i.

Intervel

En stor bedrift som Ferd investerer i.

Elopak

En stor bedrift som Ferd investerer i.

VG

En avis som Johan H. Andresens bestefar finansierte etter krigen.

Prins

Et tobakksmerke som Andresen-familien produserte.

Abler Nordic

Et mikrofinansfond som Ferd har investert i sammen med andre institusjonelle investorer.

EIKA-klinikken

Et tilbud for de som er aller vanskeligst innenfor rusfeltet, som Ferd støtter.

Kenya

Et land som Johan H. Andresen har besøkt.

Masamara

En plass i Kenya som Johan H. Andresen har besøkt.

Bolivia

Et land som Johan H. Andresen har besøkt.

Entrypedia

En kokebok for å bygge selskap med råd, verktøy og maler.

Selmer

Et advokatfirma som har samarbeidet med Entrypedia.

Aker-aksjonærer

Aksjonærene i Aker-konsernet.

Kjell Inge Røkke

Eier av Aker-konsernet.

SEB

En svensk bank.

BMW

Et bilmerke.

Google

Et teknologiselskap.

Nasjonalmuseet

Et museum i Oslo.

Aker Brygge

Et område i Oslo.

Skavlan

Et talkshow på NRK.

Intervall

En bedrift i Ferd-systemet som driver med brønteknologi.

Nippon Paper

En japansk leverandør til Elopak.

Markus Wallenberg

En svensk forretningsmann.

SPS

Et svensk selskap som Johan H. Andresen har vært styremedlem i.

Civita

En tenketank som Johan H. Andresen støtter.

Venstre

Et politisk parti i Norge.

Høyre

Et politisk parti i Norge.

Arbeiderpartiet

Et politisk parti i Norge.

Erna Solberg

Tidligere statsminister i Norge.

Gjøran Persson

Tidligere statsminister i Sverige.

Schweiz

Et land som mange velstående personer flytter til.

Deltagere

Guest

Johan H. Andresen

Host

Henrik Håenstoffer

Sponsorer

Entrypedia

Lignende

Loader

Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest trenger muligens ikke en lang introduksjon. Han eier og styrer investeringsselskapet Ferd, som har eksistert i 175 år, hvis ikke jeg tar det feil. Og langsiktighet er jo nøkkelord i investeringsfilosofien. Han er spesielt opptatt av impact investing og sosialentreprenørskap. Velkommen, Johan H. Andresen. Hvor er det takk? Du representerer kanskje en av de mest betydningsfulle familieinvesteringsselskapene i Norge. Hva er det du har å si til dem?

Og hvis jeg ikke heter helt feil, så er det 4. eller 5. generasjon? Jeg anser meg selv som 5. og mine to døtre som 6. Ja, nettopp. Og kan du kort fortelle litt om de generasjonene opp til i dag? Ja, vi kunne kanskje sagt at vi var enda flere generasjoner, men vi startet den industrielle tidsregningen.

I 1849 da min tippoldefar kjøpte Jodd El Tidemanns tobakksfabrikk. Og derfra så ble det to grener av familien Andresen. Det ble på en måte industrigrenen og bankgrenen.

Og sånn sett så levde vi med tobaksvirksomheten i 149 år, og under den tiden så utviklet det seg også, eller tok man initiativ til å starte andre bedrifter som ErdoPak, som i dag er på Oslo Børs, og en lang rekke andre mindre bedrifter, blant annet som er en del av Tomra i dag. Sånn sett, entreprenørskapet har vært en kontinuerlig del av enhver jobb,

Ikke like sterkt i hver generasjon, men har nok vært det som har gjort at hver generasjon har klart å fornye seg og fornye sitt bidrag til eierskapet. Nå er vi jo på et litt annet nivå hvor det ikke er én bedrift som er viktig, men hvor det er et system.

Og du nevnte langsiktighet. Ja, det er klart at om man har en bedrift, så blir man veldig opptatt av å kanskje føre den videre. Når man har et system, så blir man kanskje enda mer opptatt av at systemet utvikler seg videre, mer enn at hver enkelt bedrift nødvendigvis må eies i evig tid av en person eller et system. Hvorfor legger du at systemet utvikler seg?

Ja, ofte så snakker man jo om forskjellige strategier og sånn, men vi er nok mer, vi forsøker å ha nok selvinsikt til å innrømme at mye av det som i dag er ferd har blitt til ved prøving og feiling. At vi er villige til å teste ut om det finnes rom nok til å sette opp et mandat eller et forretningsområde eller et...

team ved å begynne å investere. Og så skal vi bare starte med noe, og så se om vi har forutsetninger for å bidra, om vi har additionality nok til å på en måte skape noe som på en måte er et

Ja, som blir del av noe som går videre. Og innimellom har vi på en måte lagt ting til side. Vi hadde et venture-ben, blant annet, som vi ikke mente at vi var det beste til å forvalte videre. Men så har vi da startet opp som du er på Impact, så har vi på en måte restartet det, men med et mer fornybar fokus. Og sånn går det nå i dagene, liksom, at man

hele tiden så kommer det opp nye forslag om ting vi skal gjøre. Noe blir tatt inn, noe blir prøvd, noe blir lagt til side, og noe blir kanskje dukker opp igjennom noen år. Altså nye måter å investere på? Ja. For det starter vel ikke selskapet fra skjøtt, gjør det? Nei, ikke så mye nå annet enn at vi, det er vi kanskje alle mest innovative, er at vi kommer opp med helt nye finansieringsformer og finansieringsinstrumenter

innenfor sosialtabonørskap. Og det har å gjøre med hvordan du sørger for at de som har det offentlige som kunde ikke bli sett på som først og fremst profittjagende, men som verdiskapende. Og hvordan klarer da en investor å posisjonere seg for det uten liksom å fremstille

fremstå som en profittjeger. Ja, og der er det en del alt fra effektkontrakter til vi har også noen nye instrumenter som jeg ikke har satt meg inn i, som de har satt egne merkevarer på, som vi tester ut mot offentlige og mot sosiale imponører for å se om man kan finne en løsning

på å skalere disse sosiale løsningene raskere. Kan du gi et slags overrørende eksempel på... En sånn banal effektkontrakt som vi har klart å rulle ut, og det er sammen med Sparbanksstiftelsen i Østfold, som er kanskje en av de beste progressive stiftelsene. Dere snakker kanskje ikke så mye om stiftelser her, men det er faktisk en del penger der ute som leter etter gode

innovative løsninger, men som ikke finner det fordi de er ikke en tradisjonell investor. Så det vi gjorde blant annet var å støtte noe som heter Regenerasjon M, som lar ungdom jobbe i alders- og sykehjem. Det er et kommunalt anliggende, så det må finansieres av kommunen. Men hvis ikke kommunen har penger eller tror nok på det, så kan vi gå inn og finansiere

Det er 100 prosent i år igjen, 50 prosent i år to og 25 i år tre. Og så kan stiftelsene komme inn og plukke opp residualen underveis. Og så vil stiftelsen og kommunen fortsette å finansiere dette. Eller allhelst, så vil stiftelsen eller kommunen ta det selv over egne budsjetter etter år tre. Og det er en møte å fase sin innovasjon på, som gjør at risikoen for kommunen blir liten.

Stiftelsene får brukt pengene sine med effekt, og dette skal jo måles for at man skal ha tro på det. Og vi får testet ut et konsept som vi mener har nasjonalt potensiale. Men det tar jo dere veldig stor risiko.

I noen tilfeller anser vi at vi er en venture-filantropist, mer enn en venture-capitalist. Ved andre enden har vi satsningen på Unicus og selskapet rundt oss som nå heter Atecon Globalt, som er en enkapitalinvestering som skal skalere globalt og som vi forventer en finansiell avkastning fra. Men vi posisjonerer oss langs hele spektret og er helt...

agnostiske på om vi bruker hard core e-kapital eller tilskudd, grants, og alt imellom. Og kanskje også at det endrer seg i løpet av en investeringsperiode. Og det er det nesten ingen andre i Norge som klarer nå, for alle har ganske sterke mandater at du må gjøre det, det eller det. Vi er...

Vi er liksom med på alt som er kult, vi. Hvis det liksom har stort potensiale og er verdiskapende, og gjerne hvis det er litt så banebrytende, og da behøver det ikke være teknologi, og det kan vi kanskje komme inn på, at det er mye penger som søker kule teknologiske lønnsninger, og det er litt for lite som søker

gode løsninger ved å bruke penger som allerede er i de offentlige budsjettene, men ved å gjøre ting smartere, rett og slett. Hvis jeg skal prøve å oppsummere og forstå det der, så har dere en stor del av businessen som egentlig bare sørger for at inntektene kommer inn på en kapitalistisk side, som sørger for cashflow. Men så har dere en del av businessen som tar høyere risiko for å kunne bidra til å utvikle eller delta i prosjekter som

sektet som ellers ikke ville blitt noe av hvis ikke dere gikk inn og gjorde det? Ja, de ville kanskje blitt noe av, men de ville aldri skalert. Og det er, vi mener at gode sosiale løsninger som velferdsstaten burde kjøpe, forsøker vi å få opp til et nivå hvor de blir, kan vi si, investerbare, og

troverdige leverandører til velferdsstaten. Men dette er jo, nå snakker vi om, dette er litt sånn typisk debatter som er, vi får veldig mye oppmerksomhet på dette området, og det er en bitteliten andel av det vi gjør, altså det store andelen av InfoFair Capital, som har store bedrifter som Mestergruppen, Intervel, Elopak, og så videre. Og det er jo, det drives jo som en kombinasjon av

aktiv forvaltning, private equity, aktiv feierskap. Så der er vi ikke så progressive. Der anter jeg at det er systemet som helhet som på en måte nok fremstår som en

en litt andreledes dyr enn hvis du ser på andre da, rett og slett fordi vi er såpass frimodige og eventuelt lystende vil jeg si, i måten vi anvender kapital på. Ja, og hvis man ser på historien til ferd da, eller tidemann og så videre, så er det hørst, drar jo, altså bestfaren din var vel partiformann? Ja.

Han startet opp, finansierte VG, som visst bygg vi nå fortsatt sitter i etter krigen. Så han er kanskje mitt store forbilde for å være veldig foroverlent på å finne nye ting å investere i og skape nye samfunnsmessige løsninger. Ja, han var jo, man kan jo snakke mye om tobakk, men han var jo innovativ også inn i den businessen i forhold til trusselen fra utlandet. Ja.

Så jeg synes det er en veldig interessant historie. Hvordan den historien du bærer på, hvordan påvirker den deg i hverdagen? Det er et godt spørsmål. Jeg tror du kan oppsummere det med ett ord, og det er ansvar. Og da er spørsmålet hvor langt tar man den ansvarsfølelsen over i faktisk handling? Og der...

Jeg er jo ikke den gudsbenådede investoren som andre er, som andre prinsipaler i første generasjon er. Så jeg må jo finne min måte å dytte ferd videre på. Og noe av det er å eksperimentere med hvor mye ansvar vi kan ta. Vi har vært litt innom det, men det er også andre...

områder innenfor teknologi, det kan være innenfor miljø, som berører de operative virksomhetene, de store, hvor jeg er den som ligger på og spør, ja, men hva med dette, skal vi ikke prøve dette? Vi ser liksom at

Det er stor dødelighet i sjømatbransjen. Men hva kan vi gjøre? Jeg vet det er en ny løsning med disse nedsengbare mærene, så jeg var en av de første i felt som foreklåt at det må vi på en måte dytte, sørge for at lerøy tar i bruk. Da blir det vår oppgave i det styret, i tillegg til naturligvis alle andre. Men det der å forsøke å være den litt sånn

Jeg skal ikke påta med alt for mye, men litt sånn The Philosopher King-type posisjon, hvor man er verdibærer, og likevel gjør det mulig for resten av systemet å komme opp med initiativ, og selv komme opp med forslag til å ta nytt ansvar som vi i dag ikke har. Men ansvar er det å forstå muligheten du har til å ta ansvar,

og ikke ta ansvar, eller ikke prøve å sjekke ut hvor mye ansvar man kan ta, det tror jeg er litt kjedelig også. Hvor er det man skal teste ut grensene for hva man kan gjøre og hva man kan bidra til? Det er å ta ansvarsforskninger

Når vi søker å støtte EIKA-klinikken, som er et tilbud for de som er aller vanskeligst innenfor rusfeltet, så er det fordi vi mener at

når ingen andre vil gjøre det nesten, så må vi bare holde politikernes føttene til illen lenge nok til at de selv skjønner at det egentlig er deres ansvar. Så jeg liker å bruke det der ansvaret litt aktivistisk også. Og det er kanskje ikke nødvendigvis vår rolle, men på den andre siden, det er jo en måte å vise hvordan vi kan bruke

våre ressurser på, som ikke nødvendigvis er forventet, men som jeg tror er interessant for folk som har lyst til å jobbe hos oss. Familier som har lyst til å selge sine selskaper til oss. Gründere som gjerne vil ha en partner. Så det er et eller annet sånn der...

hvordan viser du verdier i praksis? Det er ikke så lett gjennom et regneark, men du kan gjøre det på noen andre måter som kanskje får folk til å tro på at det du holder på med er ordentlig. Men er det sånn at en annen vei ville vært umulig for deg? Jeg tenker, hvordan sørger din far for at du har denne ballasten som gjør at du kan ta dette videre? Hvis du skjønner spørsmålet mitt, er det flaks?

flaks fem ganger? Eller er det noe i måten du har blitt oppdratt på, et cetera, som gjør at du kjenner et behov for å dra dette videre? Ja, det er et veldig godt spørsmål. Jeg tror det er en del neste generasjoner eller arvinger i dag som er litt sånn søkende på akkurat det, hva er min rolle? Jeg vokste jo opp med

Vi snakket om flyfiskeheisen. Jeg vokste også opp med fabrikkbesøk siden jeg kunne gå. For meg var dette en ... Det føltes naturlig. Sånn sett var det ikke så ansvarstyngende. Verdiene kom litt inn med alt fra hagearbeid i helgene til å servere hjemme.

til å behandle folk ordentlig. Eksempel makt er sterkt undervurdert. Min fars hadde veldig stor respekt for de tillitsvakte, blant annet på fabrikken. Og det der å være en sånn liten som sitter bare og følger med, ikke å leke med mobiltelefonen, men du sitter og faktisk hører på hva som skjer, selv om du kjeder av deg. Det er et eller annet med å få dette inn

i små drypp over lang, lang tid, kanskje gjør det meg bedre rustet enn jeg ellers ville vært. Selv om det kan sikkert komme gjennom en åpenbare gang. Føler du at du har klart å videreføre dette til dine barn? Ja, i en viss grad. Men nå som jeg var inne på i sted, så er systemet person eller principal uavhengig. Og det har vært litt av mitt mål i løpet av min

kaller det eierperiode, og da med å rekruttere eksterne konsernsjefer, men internt faktisk. Hva betyr det? Det betyr at

Det er ikke eieren som må være konsernsjef. Nei, det er operativt konsernsjefen. Jeg var konsernsjef i 14 år, og så var mitt mål om å finne min etterkommer internt, og det var relativt opplagt. Det var en god skjefål som jeg hadde ved min side, og så rekrutterte vi da en 35-åring fra de nedre rekker av systemet, Morten Borge, som er en fantastisk konsernsjef,

Det var jo mange grunner til at vi gjorde det akkurat på den måten, og akkurat den personen, først og fremst Morten i seg selv naturligvis, men også de å vise at det er ikke nødvendig. En, du behøver ikke hette Andresen. To, du bør ikke ha vært her lenge. Det vi ser etter er verdier og potensial. Folk velger jo feil mye på grunn av verdier og potensialet, det må vi på en måte finne ut av selv, om vi begge ser det i.

Det er veldig moderne tankegang, dette her. Bryter du litt av med de forrige generasjonene, i så måte? Jo, for så vidt. Det har nesten vært selvsagt at prinsipalen var konsernsjef, og litt av grunnen til det var at inntil på 80-90-tallet var faktisk

selskapet personlig eid. Altså det var ikke eid gjennom et AS. Det var sånn det stod liksom når far bestopper trafikken liksom, så hvor mye er det du har som inntekt? Ja, det har jo endret seg. Det er jo noen legale ting vi har gjort til det bedre her som gjør at dette er litt mer forutsigbart for alle parter. Men det der å gjøre at det er et selvgående system,

Har det vært din misjon? Å få det til å være mindre personavhengig og mer sikre en struktur som vil leve fremover uavhengig av deg og dine barn og så videre og så videre? Jeg mener at alle spør ja, men familie er jo viktigst. Ja, familie er viktigst

for familien, men det er ikke sikkert at vår familie er viktigst for alle andre familier i ferd. Og da må vi heller snu det rundt, og så hva med de tidsnuster som jobber i ferd? Hva med deres, altså i det operative virksomhetet, hva med deres familier? Er ikke de minst like viktige for oss? Sånn at liksom den der John F. Kennedy «Don't ask what your company can do for you, but what you can do for the company». Den tror jeg er snudd litt rundt, og forhåpentligvis

At vi tenker at vi skal være bidragsskyttere, men akkurat hva eierrollen er til enhver tid, bortsett fra å være aktiv gjennom styret, det må enhver generasjon finne ut av. Dere solgte jo nå siste rest av tobakkvirksomheten i 2005-ish, og så ble den største delen solgt i slutten av 90-tallet. 98. Var det du som gjorde det?

Det var det far og jeg som gjorde, men selv om det ser genialt og eksemplarisk ut, så var det en nødvendighet. Hvorfor var det en nødvendighet? For det er jeg veldig nysgjerrig på. Ja, det var en, folk husker så langt tilbake, men vi produserte et merkevare.

som heter, jeg vet ikke om man lovte å si det en gang, men det heter Prins. Og Prins var 90 prosent av volymet i fabrikken. Den merkevaren har eid av et dansk selskap, og den lisensen hadde blitt fornyet syv år av gangen over et smørbrød. Og så en dag så kommer de og sier at nei, den vil ikke lenger bli fornyet med mer enn ett år av gangen.

Vi kan ikke drive en fabrikk. Så da spurte vi om vi kunne slå sammen. Det fikk vi lov til av de tre danske familiene, så da solgte vi de facto fabrikken med oppgjør i aksjer. Jeg fikk 17 prosent av det nye selskapet.

Så det var en dyd av nødvendighet. Det så jo veldig elegant ut, men det var bare helt... Ok, så la oss si det ikke hadde skjedd. La oss si dere fikk fornyet hvert syvende år. Hadde dere da fortsatt drevet med tobakk i dag? Jeg sier det som Jens Stoltenberg. Jeg svarer ikke på hypotetiske spørsmål. Og Jens Stoltenberg har vi alle fått mer og mer respekt for. Men ja, hva skal jeg si? Det er helt umulig å tenke seg. Jeg tror nok at det hadde vært...

jeg tror nok da vi på egen hånd hadde søkt om å bli solgt og sånn sett så hadde men da hadde ikke fabrikken blitt opprettholdt så lenge som den ble i Norge så de ansatte fikk ti år å tenke seg på tenke seg om, for de fant seg nye jobber så jeg tror det ble en grei løsning for alle parter det er bare interessant hvordan det altså når jeg leser meg litt opp på din historie eller på din families historie altså den historien

den viser jo at man hele tiden har hatt et veldig sånn kallet sosialdemokratisk forhold til ansatte, et cetera, egentlig gått i forkant.

på sosiale goder, etc. Samtidig så er tobakk ikke sånn supersynt. Det er jo ikke det, man vil ikke kalle det å ta samfunnsansvar, men på den siden akkurat nå, så virker det som det er helt en andre ende av skalaen med tanke på samfunnsansvar. At det har snudd diametralt fra å være et selskap som egentlig lever av noe som ikke er så sunt, til å bruke disse midlene til å skape en bedre verden.

Og det er den overgangen der jeg er litt nysgjerrig på. Hvorfor så langt steg? Ja, nei, som jeg sa i sted, vi har ikke strategier bak de satsningene vi gjør når vi starter. Hvorfor Impact Investing? Altså, hvorfor det? Ja, altså vi begynte jo, når du ser på Impact, det hele liksom, hva er under Impact Investing, så er jo, altså jeg begynte med litt sånn,

små sosiale investeringer tidlig på 2000-tallet, og så trodde jeg jo da etter hvert at jeg kunne gå på vannet, for jeg fikk jo regjeringen med på å starte i dag som heter Abler Nordic, som er et mikrofinansfond hvor vi har investert 360 millioner dollar sammen med mange andre, både norske og danske institusjonelle, til kvinner i Afrika og

Sydfortahara og Indonesia. Så da tenkte jeg, wow, jeg kan faktisk få til ting selv. Jeg må liksom ikke bare sitte og si ja eller nei basert på andre. Så da begynte jeg å teste ut sosialtabellørskap i sånn vireforstand, og satt opp et forretningsområde i 2009, og så begynte vi å se på

på impaktinvesteringer på fornybar siden. Vi hadde gjort litt, men vi hadde ikke satt det i system. I ferd er det sånn at når vi bestemmer oss at nå skal vi gjøre det ordentlig, så lager vi et team, vi lager et mandat. Det er veldig fritt. Det er ikke allokert kapital. Det er ganske interessant å tenke på for andre. Du får liksom ikke en halv milliard eller to. Du får bare starte, og så får du penger etter hvert som du

viser oss gode ideer og klarer å levere på det. Og det er impact-mandatet, det er i dag fire personer, de har vel investert for en, eller har kapital på 1,3 milliarder eller noen, har gjort en fin exit,

Og der valgte vi, impactmandatet innenfor fornybar er så svært, så vi har valgt fornybar energi, vi har valgt å kalle det PropTech eller Urban Mobility, og vi har valgt Oceans. Og grunnen til det er at vi har alle operative virksomheter innenfor de områdene, så vi håper da at våre operative virksomheter kan være en kjøkken.

Ja, distributør, kanal, de kan være kanskje en kunde, de kan være en coach, en mentor, et laboratorie. Kanskje det kan komme et styrmedlem derfra inn i de fondene eller de underliggende virksomhetene som vi investerer i.

Så vi har forsøkt å ikke starte helt fra skrets, men tenke hva er vi gode på, og hva er det vi kan bidra med i tillegg til penger. Altså det høres jo ut som ut fra boka, tekstboka der. Er det noe du har tenkt ut selv, eller er det noe som... Nei, dette har ikke jeg tenkt ut. Jeg har ivrigt etter et sånt type mandat, men jeg vet nesten aldri hvordan jeg skal gjøre det. Men jeg bare sier det som burde vi ikke. Jeg tror dette var på... Jo, dette var...

Det var en dokø på vei tilbake fra Kenya i 2017, så sto Tom-Erik Møhland som er CIO, og sa nå må vi dra i gang med sånn moderne impact-mandaten. Altså i urinalen liksom?

Det stod vi sinne hverandre rundt. Nei, vi gikk med dokøen på flyet. Dokøen, ok. Ja, vi var på vei tilbake fra Kenya, fra Masamara, hvor vi da har vært igjen i år. Og da, når han kommer landet dagen etter, så setter han seg ned og begynner å fikle på det mandatet, og sånn... Det er kult, da. Folk har jo lyst til å jobbe i sånne steder. Det er jo sånne steder man har lyst til å jobbe. Man har ikke lyst til å...

Det er vel noe, jeg vet ikke hvor langt jeg har tenkt igjen hva det sier nå, men jeg har inntrykk av at mennesker ønsker å føle en viss verdi. De ønsker å ha en grunn til at det eksisterer. Og det virker jo som dette er din, altså, jeg vet ikke, nå får du korrigere meg, dette sitter du på fasen på. Men du har jo skapt en mening med deg i ferd, hvis jeg er rett.

Ja, jeg forsøker det hver dag. Jeg håper at det er meningsfullt. Fordi det kan jo ikke gi noen mening å tjene en milliard til. Hva gjør det? Hvordan gjør det deg og verden bedre? Hvordan gjør det noe bedre? Jeg vet at tallene går i riktig retning. Det er det som gir oss forutsetninger for å gjøre mer morsomme ting.

Men jeg vet også at det gjør ikke meg relativt sett mer lykkelig. Det gjør det ikke. Mange tenker jo at penger gjør deg lykkelig. Inntil de får penger, og så skjønner de at de ikke gjør det. Har du noen gang tenkt at penger gjør deg lykkelig? Nei, ikke direkte. Men det er klart at hvis jeg... Nå har jeg vært på en morsom reise til Bolivia med noen gode venner. Så det er klart at det å kunne...

Få lov til å reise og innimellom invitere andre som kanskje selv ikke har muligheten til å være med. Akkurat da kjenner jeg på at da er det morsomt å ha litt ekstra penger. Jeg minner meg det. Hvis vi går tilbake igjen til det dere har gjort med tanke på impact og sosiale investeringer. Og den ansvarsrollen man tar når man har mye kapital.

Det ble en liten sånn detur, men jeg er bare interessert i dette med, altså vi må bare litt innom skatt og formudskatt, og det at mange med bemidlede mennesker nå forlater landet. Hva er ditt syn på det som skjer nå? Det er jo mange grunnere som har vært veldig kritiske til det som skjer, og ikke minst nå det statsbudsjettet som ble lagt frem, men hva er din analyse av dette? Oi, hvor skal vi begynne? Begynn fra skvært. Ja, eh...

Jeg tror jeg begynner i den andre enden, og det er at den delen av statsbudsjettet eller eksiskatten som blir stående er kanskje den som er den mest destruktive, og den som internasjonale investorer allerede har reagert på, nemlig at Norge er ikke stedet å tiltrekke seg internasjonal kompetanse. Det er like greit at hvis du skal bygge opp en bedrift eller skalere en norsk startup, så kan du ikke...

Kan du ikke ta det fra København eller Stockholm eller London eller wherever liksom? Og det at man ikke forstår verdien av, for vi er jo et land som er bygget opp i stor grad av innvandrere, vi også, vi bare har glemt det. Så det å kunne tiltrekke seg de beste menneskene for å lage kule verdiskapende bedrifter, enten de er systemkritiske eller de er AI-baserte eller hva det måtte være. Det er en sånn

det er et mentalt gap der som jeg har problemer med å finne hvordan vi skal bygge en bro over det. Men tilbake til utgangspunktet så er det jo, vi er jo i en situasjon hvor vi har veldig mye kapital i et land, og hvor etter hvert noen av oss som har bygget opp systemer blir mye mer synlige enn andre, og vi tåler å bli beskattet. Men det er jo ironisk at det er på en måte de

De aller mest vellykkede, skal vi si, som skal beskattes hardest, men som går ut over de som er helt i startfasen av sin forhåpentligvis vellykkede reise, som blir rammet mest. Og da er det der at du klarer ikke å finne et nøyaktig, rettferdig og effektivt skattesystem. Så det er så norske politikere, de famler ganske...

Men er prinsippet om likhet så stert at man undergraver skapeprinsippet? At du må skape før du kan dele? Jeg forstår det ikke selv. Hvorfor finnes det ikke kompetanse blant politikere? Hva er det som gjør at dette skjer? Ja, hva er det som gjør at det skjer? Ja, det er et stert...

det er et stert moraliserende ønske om å skape en rettferdighet som i praksis sett kanskje ikke er mulig, men som man på en måte

men som disiplene eller menigheten vil på en måte høre. Sånn at... Populisme? Ja, det kan du si. Altså når vi skal ta de rike, eller de kan... De snakker jo ikke til oss. De snakker jo til sine egne meningsfølger. Og ja, det er...

Ja, det er litt sånn... Altså, jeg tåler det. Jeg rister det liksom litt av meg. Men det er klart at de som på en måte er 30 år yngre enn meg, eller kanskje yngre, de lurer på liksom, ja, men er det...

Er det noe moro da? Å bli uklusset hele tiden? Er det ikke da morsommere å jobbe et helt annet sted, eller med noe helt annet? Eller kanskje ikke ta ansvaret i det hele tatt, og bare la være å starte opp noe? Kanskje de fleste synes det er bare greit å være en vanlig ansatt, når de egentlig kunne startet en engjørning. Det gir litt sånn dårlige vibes, men jeg tror ikke det berører

også mye, men jeg er bekymret for de som kommer etter oss, og jeg er spesielt bekymret for det jeg hører internasjonalt om at Norge er liksom ikke stedet å investere. Men hører du det internasjonalt? Eller har du hørt at andre... Ja, det kommer jo gjennom grunnere som forsøker å skape kapital i Norge, som også har internasjonale investorer, som

og blir fortalt at jo, men forutsetningen for oss var at de insentivene vi la til grunn at de virker, men som med det nye regimen så vil ikke de virke. Så skal du få mer kapital, så er du nødt til å flytte. Så neste runde den kommer, den forutsetter at du starter opp et annet sted. Og vi følger jo sånn sett teamet

og investeringen og selskapet, men vi ser jo at dette går i feil retning, at det går ut av landet, eller det går ikke ut av landet, det kommer aldri til landet, så politikerne ser ikke at det ikke skjer. Det er litt sånn der, skal du huske den der natteravnene, vi var der da det ikke skjedde. Det er akkurat det politikerne er, de var der da det ikke skjedde. Det at de ikke ser det, betyr at

Ikke nødvendigvis at det ikke skjedde. Nei, det skjedde bare et annet sted. Ja, man kan le av det, men det er jo litt sånn, det er jo, altså, du har jo, altså, bestfaren din var jo, som sagt, partiformann i Høyre, og du har jo, som jeg vet, du har også støttet Høyre. Nei, jeg støtter Civita, for jeg vil ikke være, vil ikke være, hva skal vi si, direkte associert med bare ett parti, selv om det er...

Jeg har veldig stor sann for Venstre faktisk, som er verdimessig nok av de som er nærmest. Har du stemt Arbeiderpartiet først? Nei, det kan jeg svare på. For da var du veldig progressiv. Jeg lurer på, la oss si man får en ny regjering neste år.

og så reverserer de det, og så får man en ny regjering senere, og så reverserer, altså det er noe med den der uforutsigbarheten, totaliteten i det, og det er jo sånn, altså uforutsigbarhet er det verste du kan gjøre, altså det er de verste vilkårene du kan ha for en business, er uforutsigbarhet. Men bare sånn for å, så tradisjonelt sett så har norske regjeringer reversert svært lite. Ja.

Delvis fordi man ikke står så langt fra hverandre, delvis fordi man er klart til å lage tverrpolitiske løsninger. Men akkurat når det gjelder eksitskatten, så er jeg helt sikker på at den kommer til å bli reversert. Rett og slett fordi den er bare for dum. Og jeg tror også faktisk at hvis Erna på en måte...

går søgne, manner seg opp litt og fjerner formiddelsskatten på arbeidende kapital så er det mulig å gjøre og da må vi på en måte tåle litt mer skatt på ting som er mer privat og luksusorienterte det tror jeg vi fikser

Det tror jeg er mulig å gjøre i første periode, men det må gjøres med en gang. Stemmesedlene er i taltopphold, sånn at, og det tror jeg ikke nødvendigvis blir reversert heller, sånn at det at forbudsskatten består i en eller annen form, men da uten den mest destruktive delen, den delen av skatteregimen som ødelikker mest for oppstartberifter, den blir også normalisert, eller

i hvert fall reversert eller tatt bort de verste delene. Det har jeg tro på, faktisk. For nå denne gangen gikk de for langt. Jeg tror ikke de skjønte... Tror du de skjønner det nå? Ja, jeg tror de skjønner det, men jeg tror ikke de vinner med det. Nei, ok. Vil du si at man har et moralsk ansvar som politiker?

Absolutt. Med tanke på konsekvensen av de beslutningene man tar? Ja, helt klart. Og det gjelder på mange områder. Jeg går ikke inn på rus, men det har enorme konsekvenser, på liv og død konsekvenser. Moral har absolutt noe med dette å gjøre. De moraliserer jo på sin side, så det er klart at da må man jo også holde dem...

og lyse opp mot dem etterpå. Så det du tror kommer til å skje, tror du det blir et regjeringsskifte? Det er litt for langt frem. Men hvis det blir det, så tror du på en reversering, og den må skje raskt? Hvis den skal kunne skje, så må den skje raskt. Den vil ikke reversere på alle områder, men på de mest destruktive delene som hele oppstartmiljøet har spilt inn på, der vil det komme positive endringer.

Tror jeg.

Og der vil det ikke bli sånn flikket på frem og tilbake, tror jeg. Den kampen tror jeg etter hvert blir ferdig. Og så, men den store greia er jo å få fjernet formudskatt på arbeiderkapital. Og der sier man, ja, men hva er det? Jo, men man ble faktisk enige om en definisjon i 2016. Så det er vi egentlig klare til å gjøre. Ja, og da når du sier formudskatt på arbeiderkapital, så er det da formudskatt på, hvis du skal beskrive hva det betyr, versus, altså kaller det passivkapital da?

Ja, det er jo de kapitalen som måtte er i arbeid. Virkbar i bedrifter for å skape noe. Så det er liksom ikke hus og hytter og kunst og biler og båter. Ja, eller penger på konto. Ja, og så klart

Det kommer sikkert til å bli masse av advokatene at det er å dra den fine grensen, men det enkleste er jo det beste, det er jo bare å fjerne forutskapene helt. Det er jo egentlig mye, jeg er sikker på at den lille delen som kommer til å være igjen, den kommer ikke til å være nok egentlig til å forsvare alle arbeidet med å

og dra opp grensene, men man må inngå noen kompromisser et eller annet sted, og det er ingen i dag som dessverre tør å fjerne formudskapene helt. Nei, og det er vel optisk sett så ser ikke det helt bra ut heller da. Hvis man fjerner den helt, altså sånn i et likhetsperspektiv kanskje? Nei, du ser ikke, ja, og det er litt problemet at det skal se bra ut. I Sverige var de mye mer pragmatiske, for der var det en kvinnelig grunner som møtte da var det statmyndigheten Gjøran Persson, og hun fortalte han akkurat hvordan det var.

og da skjønte han det, og så fjernte han forholdsskatten, våretskatten. Jeg har ikke sett at Sverige har lidd under dette, at de liksom har gått i dass, liksom. Så det er ikke sånn at det, ja, kanskje det ser litt pussig ut når det har vært der, men jeg tenker at man må se på fremtiden mer enn hva man hadde og trodde var bra. Ja, altså, det gir meningene du sier, ikke sant, for det er et pragmatisk syn på det, ikke sant? Hvis det funker, så la oss gjøre det.

Mens formudskatten handler mer om en prinsipp om at alle skal bidra. Fordi man kan jo mikse og trikse og i prinsippet bli en slags nullskattyter hvis man ikke har formudskatten. Slik jeg forstår det da. Så det er det optiske som ikke er noen... Det er ikke et godt argument, men det er et argument. Ja, men det er ganske mange i dag som klarer å forskjellig måte belåne seg slik at man de facto betaler ganske lite skatt i dag også. Ja.

Så det enkleste er jo som sagt å flytte. Ja, har du vurdert å flytte? Nei, ikke egentlig. Har du bare gjort regnestykke på det? Nei. Og hvorfor vil du ikke flytte da? Det ser ut som alle andre flytter.

Ja, for det er kjedelig. Ja, altså bare så, du må ha liksom ett liv, og skal man, og jeg vet at folk synes det er veldig hyggelig i Schweiz, faktum er at de er jo nesten ikke i Schweiz i det hele tatt, de reiser jo rundt overalt, og verden er jo, kontor og informasjon er jo tilgjengelig overalt, så Schweiz er jo bare, altså det er bare domicil, det har jo ingenting med, de som, for dem det betyr noe for, er jo for den

Neste generasjon som blir sendt ut med B-aksjer og barn, de må etablere seg der og barna går på skole der. Jeg tror ikke barna går til grunnen av den grunnen. De lærer seg kanskje flere språk, de får venner som er mye mer globale enn de lokale. Hold du på å bygge ditt første selskap?

Synes du det er mange ting å holde styr på? Det er det. Derfor har Entrypedia laget en kokebok med alt du trenger for å bygge et skikkelig bra selskap. Her vil du finne råd, verktøy og maler, for alt fra kapitalinnhenting til salg til ansettelser og mye mer. Innholdet er basert på erfaringer fra kjente selskapsbyggere og utviklet i samarbeid med advokatfirmaet Selmer. Trenger du et tips eller en mal? Sjekk ut Entrypedia!

Men det er jo et visst verdivalg der, også når det gjelder venner og omkrets, og hva man har tilgang til, natur eller... Men tenker du, for å ta det jævligste advokatperspektivet, at Norge har vært det landet som har gitt mange av disse menneskene muligheten til å lykkes, ikke sant?

med gratis skole, gratis helse og tilrettelegging for å bygge en business, først til kundene, markedet, etc. Og så bygger du opp en rikdom, og så forsvinner det. Hva tenker du om det? Er det moralsk feil å flytte? Det vil jeg ikke påstå, blant annet fordi

Det er jo ekstremt lønnsomt for bedriften deres. Så Aker-aksjonærene jublet jo når Kjell Inge flyttet ut. Det er jo gull. For da trekker han mindre kapital ut av systemet enn han ellers ville gjort. Du belaster jo bedriften

så du kan jo snu det helt rundt, at vi burde jo flytte faktisk, hvis du tenker bare på bedriftens del, når du tenker på hva vi gjør. Ja, det moralske med å flytte for bedriftens del. Ja, men for samfunnsbidraget, altså med ren skattehyter, nå tror ikke jeg at, som vi var inne på i sted, jeg tror at bedriftene og systemene er viktigere enn individene, og at det er det at de går bra,

som bidrar mer til samfunnet, at det er deres skatteprovedyr som er viktigere enn det som kommer fra eierne. Og det er en del av disse personene som tar med seg det der av systemet sitt. Det var en eller annen sånn Holteil som gikk ut i dag og sa, jeg legger ned forvaltningssystemet mitt i Norge. Han har jo flyttet selv allerede. Men det er en sånn

Det er en ganske stor beslutning, for plutselig så sier du at, nei, men jeg kan ikke gjøre det fra et annet sted. Og det er jo sikkert ingen politiker, ja, men det hadde allerede flyttet seg og spilt ingen rolle. Problemet er at det er faktisk fullt mulig å være moralsk i et annet land også. Og det er klart at vi har veldig gode velferdsordninger i Norge, men det er jo ikke sånn at vi er helt unike i verden på å gi...

unge mennesker muligheter til å etablere seg og få barn og vokse opp i trygge oppgivelser. Det er andre steder i verden hvor det går helt fint, og som er alternative steder å starte opp bedrifter og eie fra. Ja, og altså...

Det er jo mange ting man kan si om Norge som er veldig positivt, men altså vi har jo, altså når det gjelder sykepravær, så har vi verdensstoppen, og uføretrygdete, altså verdensstoppen. Så det er jo noe, altså hvis vi skulle måtte, hvis vi trenger penger, så er det jo en del vi kan ta tak i, altså blant annet offentlig forvaltning. Ja, og da er vi tilbake til starten hvor vi snakket om dette med noe av det vi ønsker å gjøre med sosialtabonnerskap, er jo å vise at

at det er fullt mulig å kjøpe effekt, vi kaller det impact, i stedet for bare å kjøpe en slags aktivitet, en slags ytelsegreie, men at det er mulig å bruke, du kan ikke bruke mer offentlig penger en gang, du kan kanskje til og med bruke mindre, men bare få mer varieffekt ut av det, slik at mennesket faktisk får muligheter, og ikke bare beholder rettighetene, men får nye muligheter som de kan

De kan skape verdier og være mye mindre, kanskje belastninger for seg og sin familie. Det kom et rapport om gaterlagene som har tilknyttet toppliga klubbene. Det var 634 millioner som bytte 32 lagene, som bare består av folk som har hushistorie. Det er deres bidrag til samfunnet ved at disse folkene går ut

gå gjennom systemet, skole og arbeid, ikke er til belastning i helse- eller justissystemet. Det er mange sånne måter å dempe trykket på velferdsstaten sånn at man bruker penger der det virkelig er behov. Og derfor er det så bra at du ikke flytter.

Fordi denne type initiativer og løsninger kan nesten komme fra, altså ikke kun, men det er en viktig bestanddel med kapital i slike prosjekter. Det krever også gründere som offrer mye. Kapital er en viktig del av det, og hvis kapitalen ikke er i Norge, så tror jeg, hvis man bor i Schweiz, hvis man henger i Schweiz, så tenker man ikke i Norge. Det er noe med å være til stede og se samfunnet. Ja, absolutt. Ok.

Ok, men litt sånn tilbake, du nevner det er ikke noe kult å gjøre ting som er gøy og så videre, jeg inntrykker at det er viktig for deg å ha det gøy, at det du gjør ikke bare er det riktige og ordentlige, men

At det må gi noe spenning, eller noe nysgjerrighet, eller eventuelt lyst. Ja, hvis det er en av våre verdier, så er det den som kan si. Men er det fra deg? Er det din verdi? Ja, det var nok jeg som kom opp med den, den gang vi hadde noen workshopper på akkurat det der. Men det er jo noe som både min far og farfar hadde også, og de satte kanskje ikke samme ord på det.

Men det er jo mer å være tydelig på at det er noe vi etterspør, ønsker å bli sett på som, og igjen en kontrast til det vi var før, hvor vi liksom følte oss litt under beleiring, vi produserte noe som folk ikke likte, som var moralsk vanskelig. Sånn at det på en måte, ja, nå snur vi litt rundt, og så tenker vi at ja, nå kan vi kanskje være noe annet for...

for oss selv og andre, så la oss se hva det kan være. Og vi får jo veldig mye innspill utenifra, og det er vi veldig avhengige av, og vi er veldig mottagelige for. Sånn at, og det at vi blir sett på som et sånt sted hvor man kan prøve å teste ut nye ideer, det synes jeg er kjempekult. Og sånn sett så... Har du noen ideer selv?

Ja, naturligvis. Hvor mye er det som kommer inn på kontoret eller kommer til konsernsjefen og sier du, vi må gjøre dette, og så blir det gjort? Eller hvordan funker det der? Ja, det er et godt spørsmål. Det kan jo gå flere år mellom hver gang jeg har en god idé. Hva er din siste god idé da?

siste god ideen jeg håper jeg har noen sånne i nyre men bare en som jeg bare tenker på altså vi utvikler blant annet trekanttomten som ligger mellom Nasjonalmuseet og Aker Brygge og det var jo byggeplass for Nasjonalmuseet og jeg kjørte jo innmellom forbi den når vi hadde kjøpt den tenkte jeg

Det mest lønnsomme her er jo bare å lage en parkeringplass. Bare sette opp en sånn... Det er ikke noe gøy. Nei, det er ikke noe gøy. Jeg tenkte, kan vi ikke skape noe aktivitet her da? Så jeg hadde jo ikke noen idé om hva det skulle være. Men jeg visste jo at vi måtte beholde gjerde rundt.

Så tenkte jeg, ok, la oss finne på noe. Hva kan dere bruke dette til? La oss skape noen interessante muligheter her, mens vi venter på å få bygget. Og så var idé nummer to, det var ok, men disse her plankegjerne, de blir jo bare tapetsert med sånne konsertaffisjer og sånn. La oss se om vi kan få noen kunstnere til å sette opp sine verk og dekorere det. Og de to tingene har gjort at liksom

Nå er det et levende miljø på 3KT. Vi skal bygge et kontorby der, som blir kanskje litt mindre levende i opphåretasjene, men forhåpentligvis ok på gateplan. Det var min konkrete idé. Jeg vet aldri hvordan det blir, men jeg er ganske god til å gi folk, men se på det da. Se hva dere kan finne på, komme på noen forslag. Plutselig har de et annet mandat enn det de trodde de hadde. Men er det sånn at det kommer folk til deg med masse idéer?

Jeg håper det kommer flere enn de som kommer til meg. Det kommer masse til Morten og andre. Men må du stempe deg for at man skal sette i verk? Nei. Men blir du konsultert på noen ideer? Ja, massevis. For deg, hva er en god idé? Oi, øhm...

Det er kanskje viktigere å si hva er en god idé for oss, og det er det ikke så mange som bruker det i Norge, det er Nordfund og oss, altså additionality, altså hva er det vi kan bidra med, som andre ikke kan bidra med, og hvor vi er spesielt bidragsutende, både i tid, rom og kanskje med kapital.

og som vi gjerne kan følge og skalere over tid. Og det er kanskje de ideene som kommer til oss, som er litt sånn off the chart,

Men det kommer jo da også noe av det mest lønnsomme vi gjør ute i felten, er jo at våre operative bedrifter, blant annet Intervall som driver med brønteknologi, de tiltrekker seg jo da alle kule brønteknologiløsninger i nesten hele verden, som ikke vil selge seg til de store, men heller vil være med på Intervall-reisen. Så der, bokstavt talt, nå plugger vi på nye ideer og konsepter hele tiden,

Og det er ekstremt lønnsomt. Og vi tar ofte med andre som aksjonærer inn i våre eksisterende investeringer. Rett og slett fordi de synes det er moro å være med. De vil ikke ha cash up front og melde seg ut. De vil bidra videre, og det synes vi er utrolig inspirerende.

Jeg liker jo hvordan du snur rundt på at dere må selv være tydelige på deres egen, altså hva er vårt verdiforslag til andre? Selvinnsikt er en vakker ting som jeg bare sier. Men det er jo sånn, jeg tror mange kunne brukt det som en av flere livsfilosofier, det er jo hvilken verdi er det jeg skaper? Altså

Hvorfor skal du engasjere deg med meg? What's in it for you? At vi skal finne på noe sammen. Men ofte så går det motsatt vei, at jeg trenger noe fra deg. Så, ja. Ja, men det er også det med langsiktighet. Jeg forutsetter ofte at når noen kommer til oss med en idé, at vi skal utvikle den ideen sammen over veldig lang tid. Sånn at en...

En tidlig one-off en eller andre vei, det er ikke noe bra. Samtidig må man jo si at det er noen ideer som ikke har livetsrett, og da må vi forsøke å kutte tidlig, og det skjer jo kanskje oftere enn det motsatte. Har du hatt noen ideer tidligere som ikke har blitt noe av? Det var en veldig god idé i øyeblikket, men ettertid viser det seg å være en veldig dum idé.

Jeg har jo en som jeg har gått offentlig ut med på Skavlan. Hva var det da? Det var den jeg investerte 100 millioner i en sånn...

som skulle omdanne organisk avfall til organisk gjødsel. Ja, hvorfor det? Fordi ideen var glimrende, bortsett fra en liten ting, at det aktive ingrediensene er nitrogen, og det var bare halvparten av nitrogenet. Vi hadde gjort en liten regnefeil, så da gikk den fra å være en produsent av organisk avfall, eller gjødsel, til å bli produsent av grøftefyll. Og det er en anekdote som er på en måte... Jo, men det forteller jeg...

Den ble veldig synlig tidlig. Jens Stoltenberg åpnet fabrikken da han var statminister. Så det er ikke noe man kan løpe fra, og da må du bare ta det til deg. Ja, ja, jeg fucked up. Det er lov. En gang på samme måte. Jeg kan ikke lov å fuck up to ganger på... Nei, er det ut da, eller? Nei, det er det ikke. Men det er veldig sjeldent at noen begår nøyaktig samme tabu to ganger.

Så det har jo blitt en... Ja, for er det rom for å gjøre feil? Ja, absolutt. Og når folk gjør gigantiske feil, så jeg registrerer jo, jeg sier jo fra at det var kanskje ikke helt optimalt, men om det er 100 eller 200 millioner,

Det er bare sånn, ok, det er tapt, det er tapt. Så det er bare å gå videre. Ja, det er som jeg pleier å si da, ikke at det har noe verdi, men det er noe i det du sier om at, altså, å feile er å ikke lære det. Det er det som er feilen. Feilen var ikke å prøve. Ja.

Du ikke gjør den samme feilen to ganger. Men det at det er et rom for å feile, skaper en trygghet. Du får ikke ideer hvis det ikke er trygghet, eller psykologisk trygghet, hvor det er rom for å feile. Så får du ikke innovasjon. Vi vil jo tiltrekke oss de menneskene som

som liker å ta ansvar, som liker å komme i ideer, som liker å ta initiativ, som ikke er redd for å få nei, men er heller ikke redd for å ta ansvar og så ikke få det til. Det er en sånn litt sånn black box type greie som vi forsøker å bygge som jeg tror alle bedrifter ønsker å ha det, men vi forsøker å være veldig tydelige på det da. Så vi er nok litt sånn

mer åpne og tydelige, og det er jo en av forskjellene, tror jeg, fra min far og farfar som opererte litt under den sånn... De var jo kjente i samfunnet og sånn, men de hadde jo ikke noen måter å kommunisere på sånn som vi gjør nå. Ja, og du er jo stor på Twitter også. Ja, jeg var i hvert fall ikke så aktiv lenger. Jeg synes jeg skal ha fucket opp de algoritmene så mye at de er ikke så hjelpsomme lenger. Men det er noe med den der verdien i å være åpen for de

det i seg selv i et samfunn har en verdi. Med tillit til å bygge troverdighet på. Men der skiller du deg jo litt fra dine forengere, eller forfedre.

på en måte. Er det sånn at det har vært naturlig for deg? Eller er det noen som en smart konsulent som har sagt, dette burde du gjøre? Nei, jeg har faktisk ingen... De aller fleste sier det motsatte. I hvert fall sa det motsatte. Dette er noe jeg bare har prøvd ut. Jeg liker å skrive, så jeg liker av og til å se på Twitter, så testet jeg ut

Kan jeg si noe meningsfullt, noe morsomt, noe skarpt, noe vittig, noe satirisk? Ja, det kan du vel. Ja, innimellom, så kan jeg det. Og da forsøke å finne sitt eget rom for å vise åpenhet. Og jeg var også veldig genert opprinnelig som barn. Så det at jeg nå kan stå på en scene...

Trennt hvor som helst og følte meg totalt komfortabel. Det overrasker meg nesten hver gang jeg går på scenen. Ja, men det bare gjør noen greie. Men hva med sårbarhet da? Viser du sårbarhet? Ja, det er et godt spørsmål. Hvordan viser man sårbarhet egentlig? Ja, hva skal jeg si?

Det er et puss i spørsmål. Ja, det er et puss i spørsmål. Jeg har ikke fått spørsmål på forbånd. Hvordan hvis man har sårbarhet? Jeg blir jo akkurat som min far, så blir jeg veldig rørt av ting. Jeg skrev blant annet en leder som heter Takken Harald, som ble lest, og det var en ansatt som hadde jobbet i bedriften vår i 25 år.

Han hadde så vært pensjonist i 85 år, og i de 85 årene som pensjonist hadde han coachet frem sitt barnebarn, Jarl Magnus Riebel, som er olympisk mester nå flere ganger. Og i Harald Riebels begravelse så kom det en krans fra en leverandør til Elepak, til og med 25 år siden.

Harald hadde jobbet i bedriften, så kom det en krans fra en leverandør i Japan som takket Harald for at han hadde lært den ansatte der alt om packaging og paperboard 25 år etterpå. Jeg får det som tårøyende. Jeg ser det, ser du på tårøyende? Dette er i tillegg til at Harald

passe på sin kone i alle år, besøkte henne i alle år, og døde tre dager etter henne, i en alder av 93 år. Han var en fantastisk menneske. Men det er bare et eller annet på den der linken mellom leverandøren og Harald, eller han Kobayashi i Japan og Harald, og Nippon Paper og Elopak. Og i dag er Nippon Paper 5% eier i Elopak, kanskje helt tilfeldig. Det er et eller annet på den der

som man har skapt over tid der, som også da gjenspeiler noe av verdiene til min far, håper jeg. Jeg tenker på det. En ting man kan jo, jeg synes det er veldig flott at du ser den der, og alle ønsker jo sånne kranser i siden av begrafen seg, fordi det betyr at man har skapt varig verdi hos andre.

Og det er ikke en utspekulert greie. Det er bare fordi man er sånn. For meg er det en voldsom inspirasjon. Jeg begynner bare nå å tenke jeg vil også være en sånn Harald. Det er mange som i dag snakker om legacy. Norge kan det kanskje etter med, men det er noe mer enn det. Det er et eller annet sånn

Greier som systemet bærer med seg, eller familien bærer med seg, eller helst begge deler, som gjør at man blir, hva skal vi si, man blir, hva kaller jeg, bedre menneske, eller stolt på et mer verdimessig godt grunnlag. Og det å bygge det, det bygger man litt hver dag, men også tror jeg med å skape noen sånne langvarige relasjoner, som man...

Som overlever en selv, da. Ja. Du kjenner vel sikkert på den legacy-en? Ja, det var intervjuet med Markus Wallenberg. Han var her i Oslo for noen uker siden. Og da nevnte han vår familie og ferd som en viktig relasjon, og den går jo tilbake minst tre generasjoner. Og den har jo hver generasjon tatt vare på på sin måte. Den har sittet i SPS-sytstyret i ni år. Men så hvordan tar...

Nå jobber vi mye med hvordan disse to systemene, uavhengig av familie, skal være nyttige for hverandre. Det er en liten nøtt for tidligere. Det er det principale, det er alltid eieren som sørger for at ting henger sammen. Men jeg synes det er veldig viktig at systemene snakker sammen

på flere nivåer, og at folk har tillit, akkurat som Harald har tillit Kobayashi i Japan, på flere nivåer, selv om de ikke var på styrenivå. Og det å skape de relasjonene på tvers der, det er en liten nøtt, faktisk. Det er både konkurranse om oppmerksomheten, og også naturligvis om dealer og sånn,

Men hvordan syr man det sammen sånn at det blir en verdimessig forankring? Hvor kommer disse tankene fra? De kommer å observere. Se hva som fungerer. Så åpner man seg litt for hverandre og forteller hvorfor det er viktig. Hvorfor vi anser at denne relasjonen er viktig. Ofte har det ikke å gjøre med store dealer nødvendigvis hele tiden. Eller

Men det har å gjøre at man stoler på hverandre, man backer hverandre, man tenker på hverandre, man inviterer hverandre, inkluderer hverandre. Av og til går vi på jakt sammen, av og til drikker vi flaskerøv inn sammen. Så det er på en måte å senke skuldrene og være åpne for hverandre uten at man er nødvendigvis utleverende. Men igjen, greia er nok den at dette funker nå også på...

på flere nivåer. Når vi var på en reise i India, så snudde jeg meg, så kom en av disse gutta, William fra SEB, og sa, burde ikke dere ta denne åtykon? Burde ikke dere lage en kreditfasilitet for denne gjengen med autister som er konsulenter? Jo, jo, det vil jeg gjerne gjøre. Ok.

Da var det liksom fiksa, og så er det jo andre som tar det videre. Så da er de med på den

på den reisen med å facilitere at 435 autister i verden får jobb som konsulenter til BMW og Google og så videre. Da er det en sånn greie som de kan sette på sin greie, og det sementerer igjen relasjonen til ferd, for det er ferd som knutter knutene her. Er det et relasjonelt selskap? Ja, det vil jeg si. Men det er også...

Ja, men det har jo, relasjonene er jo formalisert, og de er også informelle. Ja, men de informelle relasjonene betyr jo veldig mye. Ja. For å få til noe som helst. Men det er noe med å skape en trygghet og tillit, som gjør at man ser at man andre har gode intensjoner. Ja. Altså det er ikke noe... Og det er over tid at man liksom...

Og så forteller man hverandre, ja, men den jobben du gjorde der, det var vel ikke helt den standarden du håper å være med på, var det? Og det er fair. Så vi gir hverandre tydelige tilbakemeldinger også. Det tror jeg er viktig. Ikke gå og surre med å være misfornøyd. Nei, altså det er ikke noe poeng i det. Det gir jo ikke så mye å være misfornøyd. Men er det noe sånn, altså du virker som om du har en veldig kul jobb da.

Jeg har jo ikke noen jobb egentlig, så jeg skaper meg jo egentlig en jobb da. Ja, fordi du skaper deg en jobb. Samtidig så, la oss si man har egentlig ikke noen jobb, så man definerer det. Du definerer litt utifra. Det er en sirkel, det må være gøy, men det må gi mening. Det må skape verdi. Så det virker som du befinner deg i kryssningspunktet der.

Ja, men ofte så er det sånn det som er, vi har et verdigrundlag med troverdighet, eventuelt lagspill og langsiktighet, så hvis vi klarer å treffe på hvert fall troverdighet, og gjerne flere av de andre også, så blir det, og vi føler at vi er bidragsyttende, type additionalitet, så blir det ofte morsomt også. Og for meg så blir det enda morsommere hvis vi er i den yttergrensen av, kaller det å ta ansvar vi ikke har,

hvor jeg føler at vi kommer opp med en idé og er villige til å løpe med noe som andre ikke er villige til å løpe med. Det er ikke sikkert at det er fantastisk verdiskapende for vår del, men det er noe med den der evnen til å, eller viljen til å ta risiko, og ta det litt i det åpne rom, og få en, kalles det en god sak, kanskje. Det gjør at

Det inspirerer, tror jeg, andre som sitter i de store systemene. Skal jeg komme med en ny løsning? Skal jeg tørre å foreslå at vi må skreppe dette huskonseptet i mestergruppen, for det er ikke energieffektivt nok, så vi må egentlig tegne noe fra start, liksom. Og det kommer til å endre. Vi må finne noen nye leverandører. Det endrer jo mange ting, og mange må tilpasse seg. Jeg ønsker å si at ja,

Ja, foreslå det. Jeg kommer jo ikke opp med den ideen selv, men jeg har bare hørt at det er sånne initiativ som kommer ut i bedriftene fordi de har sett at det er det ferd ønsker. Men vi kan ikke alltid formulere at det er det vi ønsker. Men her viser du verdien av et familieegerskap, mener jeg. Ja, men jeg tror nok det behøver ikke være...

familieeierskap? Nei, det må ikke være det altså. Men det er noe med familieeierskap eller gryndereierskap. Det er noen som har en sånn som kan på tross av gode innspill eller de fornuftige beslutningene kan si noe annet.

Det kan være en grunn til å gjøre et selskap. Det kan også, for eksempel du gjøre, det er litt mer krevende å være ansatt CEO i et børsnotert selskap. Da er det noen strukturer du må forholde deg til. Og det er der mange ikke er modige. Når de er der, så kan du være modig, men da tar du en høy risiko.

Og det er litt det jeg mener med den, altså, du er i stand til å kunne være sånn. Derfor er det din rolle å være sånn. Ja, og jeg er helt enig, hadde jeg vært ansatt, eller hadde jeg vært styreleder i en bedrift med et klart oppdrag eller strategi, så er det mye vanskeligere å komme med nye innspill som endrer oppdraget.

en del forutsetninger, eller utfordrer en del forutsetninger, men i et system hvor det er masse spillerom som bort, så finnes det...

fortsatt plass for meg i HBN. Vi skal avrunde, men jeg er litt nysgjerrig på om du kan gi noen råd til gründere? Det forsøker jeg å unngå, for jeg er jo en jævlig dårlig gründer selv. Har du testet på noen gründervirks som er tilrøde? Nei, ikke direkte selv. Men jeg antar at dere har vært i kontakt med mange gründere og selskaper som har gjort det veldig bra, og er det da noen... Hva er det du ser hos de som lykkes? Hva er det de har...

som ikke andre har? Jeg tror en sånn selvfølgelighet i dag, som man lurer litt på om er forstått, det er å legge inn timene, rett og slett. Det er ikke noe defensivt arbeid.

Det finnes ikke noen erstatning. Man kan jobbe smart, naturligvis. Det er bedre å jobbe smart i 12 timer enn dumt i 14. Men jeg tror ikke du kommer unna i en oppstartsperiode å jobbe ekstremt hardt, uansett hvor mange teknologiske løsninger og gode partnere du har. Så det tror jeg er forutsetning nummer en, men det tror jeg gjelder alle oppstartbedrifter, uansett virksomhet.

Jeg er enig med deg i det, men det er jo sånn, jeg vil jo si at å jobbe smart i 12 timer er ganske krevende, i hvert fall i et langtidsperspektiv. Forutsetningen er jo egentlig at du jobber smart nok til å tiltrekke deg andre som vil være med på akkurat det. Og som etter hvert så jobber man ikke så lenge. Og man

man deler opp ansvar og funksjoner på en måte som gjør at man rett og slett blir veldig spiss i det man bidrar med.

Jeg er enig i at hardt arbeid må til en periode, i hvert fall når du starter fra skvært. Du må få det opp til et nivå som gjør det interessant for andre å være med. Og så ser vi, og det gjelder alt fra sosialt appenørskap til andre typer høyteknologi, at på et eller annet tidspunkt så blir den geniale gründeren eller innovatøren

forhåpentligvis oppmerksom på at jeg er faktisk best på dette. Jeg liker ikke personell administrasjon, og jeg liker ikke fundraising, og jeg liker ikke bu og bæ. Så kan ikke jeg bare holde på med utvikling. Og det er en ganske nyttig innsikt. Den er veldig verdifull. Og når folk kommer til oss og sier ja, men bør vi ikke rekruttere en

en CEO med litt annen bakgrunn enn det jeg har. Det er fint, ja, det satte vi poeng på. Det er risiko, ikke risiko å redusere den i seg selv, men det gir en åpne muligheten for å tenke litt annerledes og kanskje skalere litt annerledes. Jeg føler jo at det du sa nå beskriver deg litt. Ja, nei, jeg visste jo at jeg, og det bør jo en hver arving vite, at hun eller han

sannsynligvis, og med høy sannsynlighet, ikke er den beste eier. Eller, sorry, ikke er den beste. Jo, forhåpentligvis er den beste eier, men ikke det mønnevis er den beste leder. Og sånn sett må gjøre seg selv overflødig på et eller annet tidspunkt. Og det har jo du tatt konsekvensen av. Å bygge dette systemet som kan overleve deg og familien videre. Er det stemmelig at du ønsker at ferd skal bli en stiftelse? Ferd blir ikke en stiftelse. Ferd vil fortsette å være et...

Det jeg kaller et progressivt investeringsmiljø, men A-aksjene som jeg kontrollerer ferd, de vil bli overført ved en stiftelse senest til min død. Sånn at, og det er de som kontrollerer styret, også styret i ferd, så forhåpentligvis, og jeg har gitt en

En stor beskrivelse, en dyp beskrivelse, mye basert på det vi har snakket om i dag, om hvordan jeg mener ferd bør utvikle seg. Ikke sånn konkret, men verdimessig. Så jeg håper jo systemet lever videre uavhengig av om man har en entreprenør i familien, eller jo

Ja, men jeg håper jo at hvis de har det, så vil de bidra. Men det er ikke sånn at man er helt avhengig av det. Og sånn sett markerer jo du et skille i denne arverekken. Ja, det er riktig.

Ok, Johan, er det Henrik Håenstoffer? Ja. Johan Henrik Andresen, tusen hjertelig takk for at du kunne komme og snakke over en time om alt mulig. Det har vært utrolig fornøyelig og inspirerende, ikke minst, så tusen takk. Jeg har fått veldig mange gode og litt overraskende spørsmål. Så bra. Så ønsker jeg bare lykke til videre med ferd. Takk skal du ha.

Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, så ses vi neste uke. Hold du på å bygge ditt første selskap?

Synes du det er mange ting å holde styr på? Det er det. Derfor har Entrypedia laget en kokebok med alt du trenger for å bygge et skikkelig bra selskap. Her vil du finne råd, verktøy og maler, for alt fra kapitalinnhenting til salg til ansettelser og mye mer. Innholdet er basert på erfaringer fra kjente selskapsbyggere og utviklet i samarbeid med advokatfirmaet Selmer. Trenger du et tips eller en mal? Sjekk ut Entrypedia!