KAHUT
Hva betyr dette? I studio har vi med oss Salvador Bayer, som er fast gjest i vår podcast, og en mann som holder seg unna aksjemarkedet generelt. Velkommen, Salvador. Takk skal du ha, Lukas. Men hvorfor investerer du ikke i aksjer, Salvador? Hvorfor jeg ikke investerer i aksjer, Salvador? Det er to grunner til det. Den ene er at jeg vet, særlig de siste årene, at en børsnotering og aksjekursen blir påvirket av mye av følelser.
og store headlines og lojalitet til en eller annen form for entreprenør, Elon Musk for eksempel. Og ikke så mye...
Ikke så mye av det som er de fundamentale tallene som egentlig skal gi deg riktig informasjon om verdiene av selskapet i fremtiden. Men kan du ikke ta utgangspunkt i disse tallene og investere basert på det? Så kommer punkt nummer to. Eller punkt nummer tre. Men punkt nummer to er at vi må huske at per i dag dato, de som trader med aksjer, det er roboter som jobber på mikrosekunder.
Så hvis du som trader tror at du kan slå en robot som jobber mye mer raskere enn deg, og i tillegg jobber ifølge noen algoritmer som noen kvants har laget, og som du ikke vet i det kjellet hvordan de fungerer, da forholder det deg til en black box. Det er veldig vanskelig å slå et marked der reglene er så opake.
Den tredje faktoren hvorfor jeg ikke gjør det er fordi prospekterne og annual reports de er ikke enkle å tolke.
Du kan se det store bildet, men det finnes alltid stjerner her og stjerner der, og fotnoter, notater der og her og der, som kan være veldig avgjørende, og du må bare være veldig, veldig oppmerksom på dem. Hvis du ikke har veldig god tid til å sette deg i det, og snakke med analytikere og alt det der, noe som jeg ikke har, så da inngår du en stor risiko. Så det er de tre grunnene hvorfor jeg ikke er i aksjemarkedet. Hva med å investere i fondene da?
Ja, skal vi snakke om det også? Jeg gjorde min egen beregning på det, og så viste det seg at det var mer lønnsomt for meg å betale gjelder på leiligheten så fort som mulig enn å investere i fond. Og det er selvfølgelig avhengig av
hver og en, enkelt. Men det er min personlige posisjon. Og nå tilbake til Kahoot. Nå børsnoterer vi oss i det. Det betyr at man kan... I dag, ja. Og det betyr jo at man kan som en privatperson investere i selskapet. Det går fra privat til offentlig status, hvor det blir en større likviditet i aksjene, eller omsettelighet i aksjene. Ja.
Tror du mannen i gata, som spiller kahut på en tilfellig firmafest, nå strømmer til og skal investere pengene sine i kahut? Vi ser hva som har skjedd med andre børsnoteringer, som har hatt en sterk bland, og som har tapt penger, og at det stod i prospektet at
Det sier ikke det står i prospektet til Kahoot, men andre børsnoteringer av prospektet sier sort på hvit at vi tjener ikke penger, og sannsynligvis kommer vi ikke til å tjene penger i fremtiden heller. Og så strømmer folk og kjøper sånne type aksjer. Og som de analysene som har blitt gjort i etterkant, så viser det seg at det er mange som er mann i gata. Særlig millennials, overraskende, som kjøper sånne aksjer,
fordi de synes de er kule, og det kan ikke gå galt. Hvor har du det fra? Hvor har du det fra, særlig millennials? Det er avhengig selvfølgelig av brands, men disse veldig hype-brands som Snapchat for eksempel. Da ble det gjort en analyse, og det ble ganske synlig at noen hadde noen store fond
og institusjonelle investerer hadde lastet opp med aksjer. Da den ble børsnotert, så lastet de den ned til Millennial, som måtte stå der med baggen og se hvordan aksjekursene gikk ned. Men det er fordi aksjemarkedet er mye mer preget av følelser, brands,
rykter enn man egentlig skulle tro. Jeg har en master i corporate finance, og da vi studerte aksjemarkedet der, så var det veldig interessant å se at rett før en børsendring, rett før det kom en eller annen form for news, det fantes alltid en peak, litt pip opp i aksjeprisen. Det betyr også at det er noen få som har
la oss si, relevant informasjon som de egentlig ikke skulle ha, og som de bruker for å berike seg på bekostning av andre som ikke har den. Ikke sant? I tilfellet Snapchat og andre selskaper som var veldig hypet på tech, la oss si, eller socials, så var det millennials. Skjønner. Nå...
Det som vanligvis skjer da, jeg vet ikke, nå er jeg ikke ekspert på dette, men jeg har et inntrykk av at det som vanligvis skjer er at når ting børsenderes, så går først kursen litt opp, og så er det mange som da selger unna, de smarte folka selger seg unna, selger seg ut, og så får du nedtur etter det. Er det riktig observert? Det er riktig observert, men det har vært i det siste.
Det har vært de siste årene. Kahoot-aksjen gikk jo nå opp. Det er over fem milliarder i verdi. Det var klokken halv ti, tror jeg det var, eller kvart på ti. Det siste jeg leste om Kahoot, om deres verdi, var tre milliarder. Før børsjøtring, sånn at det er toppen. Så ja, det har vært en veldig sterk verdiøkning på veldig kort tid.
Så interessen var veldig stor. Hva som kommer til å skje i løpet av dagen, det vet jeg ikke. I løpet av de neste ukene, det vet jeg ikke. Men ...
Når det kommer til ditt spørsmål, det som har skjedd er at det er så mye overflod av penger fra selv Trambankene som trykker ut penger som det er no tomorrow, at de pengene må gå et eller annet sted, og så setter du i gang en del mekanismer som går på å hype selskaper. WeWork hadde vært også en sånn tilfelle, hadde vært.
Du hyper, du hyper, du hyper, du klarer en pris som er helt urealistisk, og så dumper du det overfor de andre som ikke vet så mye. Og for Kahoot sin del, tror du det samme vil skje her? At det først nå går opp, og så vil det gå...
Vesentlig nedover? Vesentlig er et sterk ord. Man kan regne med at det skjer. At det går ned. Når du går fra 3 milliarder til over 5 milliarder, det er også logisk at det kommer en eller annen form for korreksjon. Så det er ikke ulogisk i det hele tatt at det skjer. Det som jeg synes er viktig for Kahoot, mer i det lange løpet, eller la oss fokusere på
Om det er rasjonelt da, de 5 milliarder. 5 milliarder kroner i verdi for Kahoot betyr at de har endet opp med en price to sales ratio på over 30. Det er rundt 33.
Så det må du forklare hva det betyr. Ja, det betyr at price to sales ratio er en multiple for å kunne se om et selskap er riktig notert eller ikke. Eller for å verdisette et selskap i forhold til peers. Hvor mye er selskapet verdt i forhold til hvor mye selskapet selger. Og hvis du vil høre om noen tal, Fancom, da de ble kjøpt opp av 29% av kinesene i Tencent,
Så hadde de en sånn ratio på fire. Fire, ikke sant? Og det var sånn, wow, Fagkommotensende, wow, ikke sant? Facebook per i dag har rundt 8-9. Og så kommer Kahoot med 30-33. Det eneste tilfellet som jeg ser, eller jeg vet om, som har blitt større på den måten, er Slack.
De gikk på børs, og de hadde en sånn ratio price til sales, fordi de tjener heller ikke penger. For de som hører og tror at de tjener mye penger, det gjør de ikke. Og det ble 50.
De tjener vel penger da? Ikke denne gangen de ble børsnotert. De tjener jo penger, det er noe som betaler for produkten. Det er omsetning, det er ikke bunnlinje. Ja, nettopp. Så de tjener jo penger, men spørsmålet er om det er profitabelt. Ja, de omsetter for penger, men de er ikke profitable. Det er forskjell på de linjene. Man bør ikke forvekse topplinje med bunnlinje, men likevel. Det betyr en ting for Kahoot, at de må bevise.
De må bevise, og de må bevise veldig flaskt. Og jeg tror at, og de har sagt det selv, den måten de kommer til å bevise dette på for markedet er å vokse, og vokse veldig fort. Ja, og da er det jo primært handler det om å bli profitable. Altså det er en profitabilitetsstrategi mer enn en vekststrategi da, i form av antall brukere og så videre. Ja, jeg tror at i hvert fall, hvis jeg leser deres rapport som jeg gjorde i går for å være helt up to date da,
så ser jeg at de vil vokse, og de vil ende opp med å bli profitable. Det er en vei til profitability, mens i andre selskaper er det ofte en vei til vekst. Hvordan skal vi vokse? Og så skal vi ikke tenke så mye på profitability, eller lønnsomhet. Det som jeg synes er veldig bra med Hikahoot, er at hvis du ser på hvordan de vokser i forhold til tapen de har hatt frem til nå, så ser du at gapen blir mindre og mindre og mindre.
Og det viser til at de har en ledelse som tror på at veksten må føre til profitabilitet etter hvert. Profitabilitet, jeg vet ikke, lønnsomhet etter hvert, ikke sant? Det som er faren, synes jeg, for Kahoot kommer til å vokse på to måter, det er helt klart.
organisk, altså de kommer til å vokse som de er nå, bare med den kundemassen de er nå, og med flere tjenester, utvikle flere tjenester, og også ved et oppkjøp. Det som jeg synes er, jeg tror det er to trusser for Kahoot framover. Den ene er at lesen glemmer profitability,
For å bli altfor fokusert på vekst, for det er det som jeg lover, de fleste analytikere kommer til å bli veldig opptatt av de to første årene i hvert fall. Er det ikke nettopp lønnsomhet som er målet til Kahoot nå? Ja, det er det de sier. Husk en ting, når du er i aksjemarkedet, så er du slavet i aksjemarkedet.
Det er derfor mange selskaper ikke vil det. Ja, men er ikke aksjemarkedet glad i lønnsomhet? Ikke nødvendigvis. Se på Amazon. Jo, men der er det jo et unntak. Ja, det er et unntak. Hva som skjedde med Spotify for eksempel. Det er ikke så mye unntak som vi tror. Hvis
eller Uber som taper 5000 kroner i sekundet det som er utrolig viktig er at å vite hva slags KPI eller Keeper from Indicators disse analytikene kommer til å følge opp
og de analytikere føler ikke mer enn to eller tre og de har alltid fokus på en og det er det som du alltid kommer til å se i overskriftene, vokser med så og så mye prosent, og så blir profitability litt skjult i noen av disse tilfellene av disse selskapene og det er det som robotene også leser
Så det er ikke nødvendigvis sånn at et selskap for å holde seg oppe i markedsmarkedet må være profitabel, men det jeg prøver å si med om Kahoot er at det viser seg, altså i hvert fall intensjonen til ledelsen, er at selskapet skal ha en EBITDA, altså la oss si, hva kan jeg si det? Jeg husker ikke hvordan det er i norsk, men det er i hvert fall earnings before interest taxes and debt, og så videre.
på 40% og det er et veldig sunt tall veldig høyt tall ikke i softwarebransjen ikke i spillbransjen det er korrekt Fancam har 50 så det er EBITDA på 50 og amortisering og depreciation EBITDA på 50, 40 det er ikke sannsynlig så hele historien til Kahoot gir mening
så lenge de vokser som de har sagt de har vokst de kommer til å vokse og de holder den path to profitability som de har vist frem til nå som sagt det som er farlig er at de mister på en måte Norden og de blir alt for opptatt av vekst hvis analytikere brenger inn og ser bare på det
som kan gjøre at de rett og slett begynner å ta på seg eller gjøre en del oppkjøp som de ikke skulle gjort, som ikke er relatert til kjernevirksomhet, bare for å vokse. Og som jo mer du vokser, jo vanskelig det er å gjøre gode oppkjøp.
Så det er en fare der. Den andre er at Kahoet i prinsippielt er en markedsrisiko, ikke et teknologirisiko. Så det er ikke usannsynlig at noen andre ser at dette er en nisje vi også vil gå inn i.
selskap som har veldig god tilknytting til bedriftsmarkedet. Jeg sier Microsoft, selv om de eier 40 prosent av selskapet, men det kunne vært andre, og at de går inn i der. Og det som er veldig interessant å se, er at Kahoot sier at de skal satse på bedriftsmarkedet, men hvis du ser den siste rapporten de hadde fra september, så bare 2 prosent av all aktiviteten i Kahoot kommer fra businessmarkedet.
Så ting som man bør se på, eller følge med. Særlig vekst innen bedriftsmarkedet, hva slags oppkjøp de gjør, og hvordan passive profitability egentlig ser ut utover det de har lovet.
Og dette må skje veldig fort, fordi guidance de har fra 2021 viser at de allerede skal være profitable med 40% EBITDA i det året. Ja, og de skal tjene en milliard. Earnings before interest, access, depreciation and amortization. Det er EBITDA. Usikkerheten her ligger jo i at de skal ha store deler av inntektene fra både funksjonalitet og produkt som de ikke tilbyr i dag. Så det er en usikkerhet. Det er ikke sånn at de har...
Det er litt sånn untested waters som de kan få det til. Det de har er jo en vekst i brukere og en veldig god presentasjon, spesielt i skoler i USA. Men det er jo så mange, og i bedriftsmarkedet er det mange konkurrenter. Altså, dette med å gjøre...
gjør det enkelt for bedrifter å lære opp sine ansatte det er ikke noe nytt det er ikke få som er i det space-baset du er i Norge, har du Motivate for eksempel som gjør akkurat det samme og Tenzi og tenk hvor mye det er i USA
Så da kan du spørre deg, er det for en at Kahoot startet veldig riktig gjort i et segment, altså skoler og privat og så videre, for å bygge en kundemasse og så overføre den kundemassen og den kunnskapen og den brand over til bedrift?
Men kommer de til å lykkes? Ikke sant? Kanskje er de... Fordi faren også er at de har brukt så mye på en strategi som er å overføre alt det der over til bedrift, og det plutselig ikke skjer.
Kahoot er jo det Kahoot faktisk gjør, er jo det å lage et produkt for samlæring. En måte å lære sammen på. Og det fungerer veldig godt i klasserommet, for eksempel. Det fungerer godt på firmafest. Det er et bra produkt. Det blir kanskje et underholdningsprodukt. Så spørsmålet er jo om
det grunnlaget og den kjernen er det riktige for å angripe bedriftsmarkedet. Og har det ikke også de riktige inngangene i bedriftsmarkedet eller noe annet? Når det er sagt så har det jo et veldig godt brand internasjonalt. Ingen har hørt om Atensi eller Motivate i USA. De har Disney og de har Microsoft på investorsiden som kan være en hjelp. Så de har gode forutsetninger for å
for å kunne få det til. Men det er en usikkerhet der, og den multiplen på, var det 30? 33. Det betyr jo... Kvart på ti. Jeg vet ikke hva den er nå. Det betyr jo at man er veldig tro på selskapet. Så spørsmålet er jo da, hvis nå disse store aksjonærene nå selger seg ned, for da kan de gjøre det med ganske høy...
høy gevinst. Hva sier det nå om troen da på den viderevekstende selskapet? La oss si at Microsoft Venture eller Disney Venture, altså den Venture-armen der, der.
De kan ha, jeg vet ikke hvilken policy de har. Hvis de har en policy som er, vi er en ventureselskap, og vi ser etter finansiell gevinst, og de selger seg ut og ned, så er det sånn, ok, greit, jeg forstår det, de gikk inn og ut. Men da er det hele den historien om at Microsoft er veldig interessert i Kahoot, fordi de har deres synergier, og de vil støtte og så videre. Da er det borte. Ok.
Det andre er at hvis derimot Microsoft og Viseisne er der med deres selskap, deres venture Capital Arms, er de der fordi de er en industriell investor, og de vil egentlig kjøpe seg opp etter hvert i objekter som de synes har synergier med dem, og de også selges. Selger seg ned, så viser det veldig lite tro på konseptet, eller at de...
Rett og slett kan lage sin egen konkurrent. Hvis man sier at Microsoft kan utvikle en konkurrent for Kahoot, så kan man med en gang peke, ja, men de har kjøpt seg opp i Kahoot da. Men husker du hva som skjedde med Chipstead og Snapseil da? Store selskaper må dekke alle odds. Hvis de derimot kjøper seg opp, da er det et veldig sterk signal på at de folkene er ikke dumme.
antagelig så har de gjort veldig god analys og sier at dette selskapet enten tror vi på den veksten tror vi på de talene som de har levert og den guidance de har eller vi kommer til å gjøre det til en virkelighet
Og da er det et kjempebra signal for aksjonærene. Hva tror du da? Vil du investere pengene dine i Kahoot? Hva sa du? Vil du investere pengene dine i Kahoot, uavhengig av at du ikke investerer i aksjer? Som jeg...
Jeg ble intervjuet av Per Ivar i går om det der, og det står i skifter i dag også på print. Jeg hadde kjøpt, men jeg har vært veldig klar til å selge hvis de signalene som jeg har beskrevet peker i den retningen, rett og slett. Hvorfor det? Ja, fordi...
Da må jeg være trodde mot mine egne anbefalinger hvis jeg ser at aksjonærene, de nåværende aksjonærene, også de industrielle, hvis de selger seg ned
på en betydelig måte. Hvis vi ser etter hvert at selskapet vokser ikke så mye, og hvis vi ser at debatt og profitability ikke er så bra som det skal være, hvis oppkjøpene de gjør begynner å ikke gi mening, og det peker på at ledelsen er egentlig bare desperat etter vekst, da
Da er det mest sannsynlig at selv om Jekka Hoth fortsatt kan tjene penger, ikke kan forsvare en PS-ratio på 33. Helt til slutt, man snakker mye om unicorns. Unicorns. Er det slik at man ikke lenger kan bli unicorn når man handler på børs? En unicorn er et selskap som da blir verdsatt til 1 milliard dollar. Og man har jo lenge etterlyst norske unicorns.
I Sverige er det mange av dem. Men kan Spotify bli, eller er det for sent? Kan ikke det bli Unicorn? Spotify? Nei, unnskyld, Kahoot. Kahoot er noen bare personatert, så det går ikke. Unicorn er et selskap som har vært en billion dollar, altså en milliard dollar, som privatselskap.
Det er det som definerer en unicorn. Men som alltid i livet, nå er det ikke unicorn lenger som er bra, eller som er fancy, nå er det dedacorns, ikke sant? Som skal være 10 milliarder dollar. Så ja, de må være private. Og med en stadig sterkere dollarkurs, så blir det jo stadig vanskeligere for norske selskaper å bli... Ja, vi snakket om det. Jeg trodde at vi i Norge skulle ha hatt vår egen definisjon av norske unicorns, ikke sant? En milliard kroner, for eksempel. Men hva vil du ha å si for...
oppstartselskaper og teknologiselskaper i Norge generelt, hvis dette går bra med Kahoot? Jeg kan se ikke noe som kan være negativt her. Altså, det gode med Kahoot er som du sa, blande. Og de er anerkjent internasjonalt, og de er kjent og anerkjent internasjonalt. Det betyr at hvis dette går bra, og hvis Kahoot, hvis Norge, hvis Norge og alle som vi er i den innovasjonsmiljø som jeg synes alle må jobbe sammen, er flinke til å promotere Kahoot som en sånn tilfelle,
bra tilfelle av børsnotering og en god investering på børs, finansiell investering også, så er det rett og slett helt tydelig at det kan være veldig godt at mange av de investerer begynner å se på Norge som en mulighet, og ikke bare på Sverige. Og du ser hva som skjer nå. Tencent kjøper 29% av Funcom, har vegen å bygge, altså Norge, dette er gledelig, Norge begynner å få spott
Vi begynner å være på raden til investor og investorer. Selvfølgelig kahot børsnotering. Børsnoteringen kommer til å hjelpe veldig. Blir det suksessfull? My god. Jeg vil ikke si det blir en fest, men det blir mye bedre enn det vi har opplevd frem til nå, som har vært vanskelig. Johan Brand, en av co-founderene i Skahut, som også er investori-skifter,
Han har jo realisert noe av dette her i forkant av børsendelingen. Var det veldig mye, veldig tidlig i forkant, eller var det for i går, eller hvornår var det? Jeg er ikke helt sikker på når det skjedde. Men, og sånne som han, investerer jo disse pengene igjen i andre start-ups. Ja.
Som er disse syklusene som vi har på etterlyst Norge, som vi ikke har hatt. Som vi har sett med Skype og andre grunnere. Ja, det er et veldig godt poeng. Så ja, det er egentlig bare bra at dette blir bra. Altså det er bra for oppstartsmiljøet i Norge at dette skal gå bra. Men tenk at det ikke bare er oppstartsmiljøet. Tenk hva som skjer. Fordi, hva er hovedpørsmålet deres?
Det er ikke usannsynlig at det er mange internasjonale investerer som også kjøper aksjer i et kahut, enten nå eller etter hvert. Hva betyr det? Det betyr at Norge drar penger fra utlandet og investerer gjennom sånne mekanismer som du sier, at founders som blir investerer, resirkulerer disse pengene i nye start-ups.
Så det er egentlig et magisk øyeblikk, der vi kanskje ikke blir så avhengig av virkebildeapparatet og alle sånne høy risiko, men med sånn offentlig støtte organisasjoner. Men at vi gjør det riktige, vi har et produkt, vi børsnoterer et produkt,
Noen fra utlandet vil kjøpe seg inn. Det flommer med penger inn i disse selskapene. Og det har vært de som har blitt rike på det.
gratulerer, de gir noe tilbake til samfunnet. Og det er akkurat det samme som det skjer i Silicon Valley. Det er en fantastisk nyhet for å få dette anbefalingen. Da tenker vi vi skal avslutte samme år. Tusen hjertelig takk for at du kunne komme her. Også ses vi utenfor igjen. Takk skal du ha. Ha det.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.