Hei og velkommen til Skifters podcast julespesial del 2, det vil si nyttårsspesial, som det også heter. Med meg i studio har jeg Torgeir Waterhouse, som er tidligere direktør for internett i EKT Norge, men nå har startet sitt eget selskap som heter Ote. Velkommen Torgeir. Takk.
Og vi har også Salvador Baie med oss igjen, som er dagleder i Intelis. Velkommen, Salvador. Takk skal du ha, Lukas. God morgen. Vi hadde jo heftige diskusjoner i forrige uke, men i dag skal vi snakke litt om noen andre ting, nemlig hva vi ser på som kanskje litt sånn meta-trender for 2020. Og en ting jeg vil trekke frem er dette med friksjon. Altså, jeg synes jo friksjon er på vei tilbake, fordi det har vært en sånn her...
nedbryting av friksjon, altså nesten all innovasjon har virkeligheten til å handle om å bare bryte ned friksjon, alt skal være så enkelt. Alle tjenester vi skal ha, at vi skal ha mat på døra, vi skal ha folk som kommer inn med mat og putter maten inn i kjøleskapet ditt. Men mener du at det er feil, Lukas? Fordi hvis du vil ta det opp, så mener du at det er feil. Nei, det bare gjør oss mennesker, altså hva innebærer det å være menneske hvis alt det vi egentlig har gjort tidligere som har definert oss mennesker blir borte?
Jeg tenker også noe av det vi kanskje er inne på her nå, er forskjellen på det. Vi vil at det ikke skal kreve noe av oss. Vi vender oss til at vi ikke må gjøre en innsats for noen ting, som igjen betyr at når du kommer til noe som krever en innsats, så er du kanskje ikke villig til å gi den for å ha blitt vant til at ting går easy-easy, og så velger du da de samme veiene som er friksjonsløse. Det er en utfordring på så mange nivåer. Dette er et tema som er mye virere enn
som egentlig handler om hele samfunnet. Men samtidig, hvis vi igjen ser på hvordan det påvirker en del ting, og noe av det vi ser i teknologianmeldelsen er jo behovet for å være bevisst på etiske utfordringer, for eksempel. Hvordan er det, hvis det krever noe av oss
som individer, eller som organisasjoner, eller som bedrifter, å ta de etiske debattene, er vi villige til å gjøre det? Er vi villige til å gjøre et valg etisk som innebærer å ha mindre avkastning, eller få høyere kostnader, eller for den del kanskje vi må la være å gjøre noe som er mulig å gjøre, men vi må bare la være? Er vi villige til det? Og det tenker jeg er noe av det som kan bli interessant i 2020 og fremover, at vi får det mer opp i mange diskusjoner.
og at vi ser en mer sammensatt debatt rundt teknologianvendelse og kanskje også at vi når det gjelder etikk og bærekraft og så mange andre sånne store temaer også kommer vi litt forbi å bare diskutere det fordi som vi har sett i Norge nå så har AI-debatten handlet veldig mye med etikk og det er viktig og bra men det kan ikke bare være det men det er behagelig å debattere vi kan føle oss smart og vi kan føle oss viktig og det er ikke en måte på hva vi kan føle men vi må også se på hva er verdiskapningen i det
Samme kan man si med hele gig economy-greia. Jeg tenker jo at på et metanivå så er det jo kjempegøy at ikke bare var det en interessant å observere streiken i Fudora i Norge, men også hvordan det endte opp med at Gatas parlament lagde jo en bra låt om det i samtid. Men altså, se disse tingene mens de pågår da, for vi har en mulighet nå til å forme veldig mye av fundamentet for samfunnet fremover. Vi har en debatt gående nå, eller...
om det er livene eller ikke, er vanskelig å si, men det har hvertfall vært tilløp til en debatt rett før jul om power coupling, og hvor blant annet DNB ble trukket frem, og det ble debattert om hvordan DNB versus Xi og alt dette her, altså, hva blir disse kallte... Hva var den debatten? Ja, det handler jo om hvorvidt
DNB har misbrukt sin maktposisjon og tatt seg til rette med et konsept Ski hadde utviklet for å få damer til å investere mer og være bevisst på muren til å investere. Og jeg tror nettopp sånne type debatter, hva skal være samspillet mellom store aktører og små nye aktører? Debatten om hele gig economy, når vi går fra å være ansatte til å kanskje bare være tjenesteytere. Når vi går fra å være produkt til å være tjeneste. Alt dette her. Nå formes disse...
Nå formes disse elementene i den fremtidige samfunnsbyggingen, og det må vi gå inn i med en sånn mangefasettert tilnærming. Men ikke med, å nei, vi må passe på at ting var som de var før, og det er jo noe av utfordringen. Jeg håper de er på vei ut av den, i varet av det som var før, fordi at sånn var det før, og over i en kompleks nok debatt. Men går vi fra en statisk tilværelse,
hvor vi har vært i status quo i mange år, til vi får en disruption med internett, og det vi ser nå de siste årene med mobilteknologi som muliggjør helt nye tjenester og helt nye industrier som nå rammes. Det er et nytt paradigme. Bare det å bruke ordet rammes, da. Det er så kult, for det ligger så mye i språket vårt også, hvordan vi tenker rundt dette. For vi snakker om det. Jeg tror at, i hvert fall i mitt hodet, så er det sånn at mye har vært, som du sa, statisk så lenge.
Det er nærmest naturlig at sånn er det, og så kommer det noe som du sier rammer det. Mens realiteten er bare at vi har gått fra en periode med linjær utvikling, hvor man bare gjør det samme bedre, eller som Henry Ford visst nok skal ha sagt, at spør du forbrukeren om hva du vil ha, så disse var en raskere hest. Derfor kan vi ikke snakke med dem. Bare lage et T for den. Og jeg tenker at det er noe av det vi kommer til å... Jeg håper vi ser mer i hvert fall, at vi får en mer debatt om hva vi egentlig vil da.
hvordan skal vi passe på at e-bøker ikke roter til for papirbokmodellen,
som om det er papiret i papirboka som er viktig. Papiret er bare et virkemiddel vi har brukt for å få teksten fram til leseren. Ja, men det er en veldig vanskelig debatt å ha når du har aktører og familier og mennesker som rammes konkret av at det skjer. Så det er lett å bare tenke hva er best for samfunnet, eller hva er best objektivt sett, som et regnark.
versus det å se, ok, hvem er det som faktisk rammesatt her? Mitt poeng er at jeg tror vi må komme oss ut fra debatten om skal det skje eller skal det ikke skje, til ok, det kommer til å skje noe uansett. Hvordan skal det skje? Hva skal vi påvirke? Hva skal vi bare la skje? Hva skal være premissene vi setter? Og det er for eksempel denne streiken som var i Fedora i fjor, den er veldig interessant fordi at
den utfordrer den sannheten som ble etablert for noen år siden om at jo alle skal bare bli tjenestegyter for hverandre og vi skal ha et arbeidsliv som blir helt annerledes. Og så ser man jo det har noen konsekvenser, og så begynner man å jobbe med ok, hvordan håndterer vi det? Og det vi må komme ut av der er jo faktisk å finne
kombinasjonen av å utnytte teknologien og de mulighetene som er der til det beste, samtidig som vi ikke bare sparker beina under strukturerne som gjør at samfunnet vårt henger sammen og fungerer. Hvis du ser bakover historien da, skulle man diskutere om bilen var bra eller dårlig? Skulle man diskutere om flyet var bra eller dårlig? Eller kniven var bra eller dårlig? Så hvis du vil at det skal være dårlig, så finner du eksempler på det. Hvis du vil at det skal være bra, så finner du eksempler på det. Så må vi forbi den type debatt, og så må vi inn i hvordan løser vi dette?
For igjen, det handler om å lykkes med å bygge samfunn, og det handler om å lykkes med å ta i bruk teknologien på måter som godt kan skade noen etablerte forretningsmodeller, og så videre. Det er jo ikke noe problem. Men vi må bare passe på at vi klarer å ramme det inn på en sånn måte, at vi bringer med oss og ivaretar de gode verdiene, og at vi utfordrer etablerte, men uten å rive samfunnet, for det skal bli bedre. Men jeg tror at dette med å ikke rive samfunnet, det blir veldig vanskelig.
For ting går veldig fort, og det går fortere nå. Hvis du ser på den industrielle revolusjonen, det var kjempebra for oss nå, og vår foreldres generasjon. Men for de som ble tatt inn i middel, som jeg tror det blir generasjon Z for oss,
Det ble ganske dramatisk. Alle de som var gode håndverkere, og så plutselig ikke hadde et jobb, fordi maskinerne gjorde den jobben, ikke sant? Samme kommer til å skje med AI. Jeg tror at det er enda mer... Det som Torveir peker på er så immer viktig, og når du sa det, så synes jeg det er enda viktigere, at politikere ikke er reaktive, eller journalister og alle som har en enda å si dette,
at de må være mye mindre reaktive og mye mer proaktive. Jeg tror ikke at politikere har sett for seg, for eksempel, dette med kolonial. Altså, den skiftet over til netthandel, betyr at det går konk med mange fysiske butikker, ikke sant? Også netthandelbutikker, bare å gå inn.
Men konsekvensen er at fysisk handel har vært en naturlig inngangsdør for folk og unger uten høyuddannelse, for å komme seg inn i arbeidslivet og lykkes. Hvis vi kloser den døra der, hvis den døra ikke eksisterer der lenger, og det finnes andre industrier som er i samme situasjon, hva kommer vi til å gjøre med de menneskene?
Og jeg har ikke hørt en eneste politiker som peker på akkurat sånne konkrete og reelle og viktige problemstillinger som vi kommer til å treffe akkurat i de ene årene som kommer, som treffer mine barn, og dine barn, Torgeir, og dine barn, Lukas. Og det synes jeg er faktisk dramatisk seriøst. En av utfordringene her i det du tar opp der er jo at
Nesten alt som finnes i organisasjoner, også samfunnet vårt og politikken vår og mediene som skal fokusere på dette, er jo driftsorganisasjoner. Og vi er i en fase hvor veldig mye er i endring, både villet og uvillet, og det å finne ressurser og tid og rom til å føle seg trygg nok og vil prioritere og jobbe med den endringen, det er vanskelig.
Og det er kanskje noe av det som kommer til å kjennetegne vår tid, hvis vi ser tilbake på den, for om vi får, at i hvor stor grad lykkes vi med å egentlig jobbe med de endringene som pågikk, og i hvor stor grad satt vi bare og prøvde å fortsette å gjøre det vi drev med fra før. Og det er jo helt klart, det er jo helt rett det at den tradisjonelle handelsstanden har vært en inngangsport til arbeidslivet, og lavterskel og alt fra lett tilgang til små jobber og store jobber og så videre. Men
Selv om vi veldig gjerne vil at det skal overleve, så gjør det ikke det fordi noen vil det. Samfunnet vårt og markedene våre er jo så store og dynamiske at endringer skjer. Da blir hele spørsmålet hvordan skal vi som samfunn organisere de andre oppgavene vi har behov for å bli løst? På en sånn måte at du fremdeles har lavterskel inngang til arbeidslivet, at du fremdeles har muligheter til at du og jeg kan velge å bruke pengene våre for å få løst noe for oss. Enten det er å få tak i en lite melk, eller det er å få noen til å male en vegg, eller...
gjøre noe annet for oss. Og så handler det bare om at når vi da skal ha sånne skifter, så må vi lykkes med å gjøre overgangen smooth nok
For som du var inne på, ting vil alltid bli revet fra hverandre, bli ødelagt og så videre, men det handler jo hele tiden om hva kommer etter det? Er det en overgang, eller er det et endpoint? Hvordan gjør vi det i praksis? En ting er å begynne å snakke om det, diskutere det, men hvordan får vi en smidig politisk struktur som klarer å evne og være proaktiv og ta det ut i praksis, at man får en smidig overgang?
Åh, det er ikke noe lite spørsmål, Lukas. Jeg tror hvis du peker på noen elementer da. Hvis det er riktig at vi står oppi en situasjon med store endringer som pågår og som vi ikke kan velge om det skal være det eller ikke, så er det klart at hvis politikken er mer opptatt av hva er utfallet av de endringene,
Enn hvordan har vi gjort ting før? Norge er i den politiske debatten veldig preget av at man skal på død og liv være et hvert sted noen valgte å bosette seg for 500 år siden.
eller for 100 år siden, eller for 50 år siden, altså man er veldig opptatt av hvor er det folk bor i utgangspunktet, hvilke arbeidsplasser og hvilke sektorer har vi i utgangspunktet, og veldig mye mindre opptatt av hva er det som foregår, hvordan påvirker det oss, og hvordan skal vi sørge for at folk har det best mulig. Vi er opptatt av geografi, egentlig, mer enn folk kan det se ut som i hvert fall.
Og hvis det er en rett analyse, så blir spørsmålet ok, da må vi over på hva dette betyr for folk. Hvis vi har en teknologiutvikling og en anmeldelse av teknologi som gjør at folk, som forsterker sentralisering som alltid har foregått, ok, men da må vi jobbe med bedre sentralisering i stedet for å bruke kreftene våre på å prøve å hindre at det skjer. Hvis det er sånn at teknologianmeldelsen vår leder til at folk virkelig kan bo overalt, ok, da må vi jobbe med det.
fremfor å prøve å ivareta det de driver med i utgangspunktet når de bor overalt. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.
Vi må videre. Siste punktet vi skal snakke om er bærekraftsmål versus hype. Dette er jo kontinuerlig i teknologisamling, så er det alltid hype som er det store. Hva er det som alle snakker om? Øhm...
Og det som i dag heter cloud, det har helt masse annet før. Altså det å egentlig bare ha datamaskinen nær deg eller langt unna, og bruke et gensentid mot den som er langt unna, eller ikke, og så videre. Vi hadde cloud på 70-tallet, faktisk. Ja, ja, nå er det helt noe annet. Og det som er fascinerende å se nå, det er hvordan bærekraftsmålene trekkes inn i teknologienvendelse overalt, hele tiden. Alle snakker om det, og det er valgt til disse bærekraftsmålene, og så videre.
Og så blir det store spørsmål da, som er så mye annet enn AI for eksempel. Det ble gjort en undersøkelse i fjor som viser at halvparten av AI-startups i Europa jobber ikke med AI, de bare sier det for det er fint.
Så spretter man til blockchain, så finnes det eksempler på selskaper som har økt i verdi, betydelig verdi på børsen, fordi de har tatt blockchain inn i navnet sitt. Long Island IT. For eksempel. Så dette her med å se på, hva er det vi egentlig holder på med her? Er det wokewashing igjen og igjen og igjen, eller er det noe annet? Er det reelt når man snakker om
datacenteret som skal bidra til å redusere CO2-utslipp, og så videre? Eller er det bare noe som er fint å si? Hva betyr det når man snakker om the right to repair? Gir det egentlig noen miljøgevinster at folk reparerer litt på en device her og der? Eller er det veldig fint å snakke om, og så kan vi føle oss bra
Men det som er interessant er at det offentlige pusher i den retningen også. Hvis du for eksempel, altså jeg har sett søknader
overfor forskningsrådet. Det står eksplisitt at man også bør forklare hvilken sammenheng denne søknaden har med bærekraftmålet fra FN. Da begynner du å pushe virkelig ting i den retningen. Fordi
du tvinger nesten alle til å i hvert fall komme med et narrativ rundt at ja, dette har et forhold til disse målene, noe som i noen tilfeller, eller ganske mange, ikke skjer. Så her er det en...
Det er et ansvar. Man blir pushet i den retningen som startup, liksom. Ja, vi hadde jo en sak i går i Skifter med grunnere som har fått millioner fra forskningsrådet. Og i ...
denne tildringen, så var det en bærekraft som skulle være underliggende. Da er selskapene 15 millioner, altså Fjong, som de driver med sånn, man kan leie klær. Så det er ikke 15 millioner. Det er bare kraftig. Ja,
Og det er jo bra på en måte. Ikke minst for de så er det kult å få 15 millioner kroner, litt avhengig av hva slags betingelsen følger pengene selvfølgelig. Men da blir nettopp spørsmålet, klarer vi å identifisere de grepene som bidrar til en mer bærekraftig måte å bruke planeten og organisere samfunnet på, organisere næringsliv på og så videre? Eller gjør vi bare masse grep som kan fremstå sånn?
I sikkerhetssammenheng snakker vi gjerne om sikkerhetsteater, det du gjør for å se ut som om du har kontroll på sikkerheten, men som ikke nødvendigvis gjør at du har det. Det tenker jeg er noe av det viktigste, særlig når alle plutselig skal være opptatt av det. Du må jo leite etter noe som ikke handler om bærekraft i mange sammenhenger.
antagelig så er det et av de store miljøproblemerne nå, av alle de her bærekraftpinnene som blir laget, som alle går rundt med, og som skal produseres og fraktes, og som skal bli kastet og alt det der, ikke sant? Så hva er konsekvensene av alt dette? Vi har masse eksempler på at vi gjør en del grep, noe handler om læring, noe handler bare om at man skal greenwashe seg.
Og så skal vi heie på alle de bra initiativene på bærekraft og annet, men vi må bare passe på at vi ikke roter det til. Vi må skjønne at det er alvor, det er noe vi virkelig mener, det er ikke nok en greie som markedsføringsfolk kan bruke til å krydre den neste kampanjen sin. Agreed. Men helt til slutt, hvis vi skal peke på en ting som blir superviktig i 2020, altså hvis det er en ting du skal trekke frem, hva er det? Jeg tror at det jeg kommer til å følge veldig nøye med er elbiler.
hvordan elbil, altså hvordan utviklingen i elbilmarkedet blir i 2020. Hva er interessant for deg? Fordi det er mange brands nå som kommer med elbiler. Og det som man også ser er at mange brands av incumbents, altså de tradisjonelle fabrikantene, som feiler i markedet. Selv om det kan være gode biler. Og det...
Det kommer til å gjøre mye med for eksempel automobilindustrien i Europa. Mercedes har sagt allerede at de kommer til å forsynke lanseringen av sin fullelektriske SUV til 2021.
Altså, det kommer til å ha en stor påvirking i hvordan den atomobilindustrien i Europa kommer, også i andre steder, men jeg er mest opptatt av Europa akkurat nå, hvordan den kommer til å utvikle seg. Yes, takk for den, Salvador. Torstein? Torstein, ja. Nei, det er så bra. Det er de viktige tingene, det er å lage teknologi som gjør at mennesker generelt, og spesielt Lukas, klarer å håndtere navn. Ja.
Jeg skal starte en selskap som skal jobbe med det. Basert på AI. Basert på AI. Jeg kjøper tjenestene en gang. Det jeg tenkte jeg skulle si var sikkerhet. IT-sikkerhet, digital sikkerhet. Det tror jeg kommer til å bli noe av det viktigste. Det blir en kombinasjon av at det er litt synlig og vi kommer til å snakke om det og høre om det. Men mye av det er jo på det usynlige laget for folk.
Det kommer til å være noe av det viktigste fremover, fordi vi går fra å ha en satt på spissen usikker infrastruktur og usikre brukersystemer til å ha forstått at vi må sikre dem. Og så er spørsmålet om vi klarer å komme etter med ressurser og prioriteringer og tidsbruk for å få det til på en måte som gjør at ting fungerer godt for folk uten å introdusere mer friksjon, som vi snakket om før i dag. Men er det vanskelig å ta tak i de tingene som er usynlige?
Det er alltid vanskelig. Fordi du lurte, du var inne på hva er det som gjør at politikere blir valgt, og du blir ikke valgt på, eller skrytt av, eller får noen bonuser og så videre for å gjøre ting som ingen får om seg at skjer.
Veldig gode siste ord, Torgeir. Jeg konsentrerer meg for å si navnet. Tusen hjertelig takk, og godt nytt år. Godt nytt år.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.