3/31/2017

Filmgrails Simon Souyris Strumse: Slik gikk han fra at han ikke visste hva en gründer var, til å drive en lovende startup, og hvorfor han helst ser at folk er litt mindre opptatt av mord, sex, blod og investering i eiendom.

Simon Søri Strømse, gründeren bak Filmgrail, deler sin historie om hvordan han gikk fra å være miljøaktivist til å drive en lovende startup. Filmgrail startet som en app som hjalp brukere med å finne filmer på streamingtjenester, men har utviklet seg til å bli en plattform som tilbyr brukeropplevelser for film, inkludert kinoapper. Strømse mener at Filmgrail har potensiale til å bli en viktig aktør i den raskt voksende underholdningsbransjen, og ser for seg en fremtid hvor Filmgrail tilbyr streamingtjenester og kinoopplevelser tilpasset individuelle brukere.

00:03

FilmGrail utvikler en innovativ app for å hjelpe brukere med å finne filmer via flere streamingtjenester og kinoer.

44:55

Vi tilbyr funksjonalitet og brukervennlighet fra store portaler til Kino-appene, med eierskap og bedre kundekommunikasjon.

Transkript

Velkommen til en ny podcast her i Skifter. Mitt navn er Per-Ivar Nikolaisen, og i dag har vi med oss Simon Søri Strømse i Filmgrail. Velkommen. Takk skal du ha. Hvordan går det? Jo, det går veldig fint.

Det gjør det. Hvordan er tidene i Filmgrail? Nei, akkurat nå så er det, vi har jo jobbet ganske lenge med å komme dit vi er. Så har vi gått inn i det nye året nå da, med både eksisterende kunder og ny- og ventende kunder for første gang. Så vi er i en veldig spennende fase. Men før vi får vite mer om det, hva er Filmgrail?

Så Filmgrail er, de fleste kjenner nok Filmgrail som en app hvor du kan da egentlig bare søke etter hvilken som helst film, og så får du vite hvor den går på streaming, eller om den går på kino, eller om den går på TV. Så det var det vi startet med helt til starten, at vi indekserte alle streamingtjenestene. Alle første versjonene våre hadde slidere.

Du kunne sitte og si, jeg vil ha så mye aksjon og litt romantikk, og så ville jeg skrive ikke hver noen komedie. Eller minus på komedie. Jeg skulle sitte og dra i slidere, og i tillegg skulle få vite hvor få filmer som passet sin stemning i øyeblikket. Og så få vite hvor de var tilgjengelige. Av mange grunner gjør vi ikke sånn lenger, men det var der det startet. De fleste kjenner det som en app, hvor du kan søke på tvers av alt.

Men hvorfor gikk dere vekk fra det mood-konseptet? FilmGov var litt en reaksjon på det at om du gikk i Netflix, eller i Viaplay, eller HBO, eller hvor du var, så ble du sittende og scrolle. Og sånn browse endlessly var på en måte det vi ville løse. Den første appen vår, den ble jo lastet ned på noen timer, eller over natta, så ble den lastet ned av 40 000. Folk ville ha det vi lagde, men vi fant ut at det vi hadde lagd var en mer fancy måte å browse endelig.

katalogen på, for du ble bare sittende og liksom bla rundt og få filmer opp. Så det var på en måte vår første vår første learn fast, fail fast, learn fast, det var på en måte

Når vi fant ut at vi hadde lansert noe som 40 000 mennesker ville ha, vi hadde ingen profiler eller noen måte å vite hvem de menneskene var eller beholde de menneskene på, og så hadde vi ikke noe retention fordi at de kom inn, det var veldig morsomt å bruke en gang og to ganger og tre ganger, men det vi lærte etter hvert var at det folk trengte var noe, ikke som de ikke bare lot dem

brose et galleri av filmer med noe som hjalp dem å finne akkurat den filmen de tenkte på. Så det var det som lærte oss å lage de neste versjonene av FilmGrail, som har mye mer fokus på søk, at du kan søke opp en film. Det er det som er den mest brukte funksjonaliteten. Mye mer fokus på å ha mange, alt av tjenester og alt av innhold,

og å ha gode anbefalinger og topplister og den typen ting. Hvor mange brukere har dere nå? Så Filmgull er jo mer enn bare en app nå, så nå har vi også kinoapper, og vi har festivalapper, og vi lager jo egentlig...

Vi lager jo egentlig alt som er av brukeropplevelser for film. Men nå har vi jo på tvers av appene våre rundt 60 000 brukere på de. Vi har jobbet årevis med å lage en sluttbruker-app, en consumer-app.

Og sånn i fjor så klarte vi egentlig det å få til en app som var god nok, at den hadde god organisk vekst, og folk kom tilbake hele tiden. Og så sto vi litt ved et veiskilde der vi så at nå har vi faktisk fått til det vi har prøvd på, men skal vi klare å ta denne sluttbrukerposisjonen?

så er det ikke nok å ha en app som fungerer og har god organisk vekst. Vi må faktisk få absolutt alle til å høre om det nå. Da var det litt spørsmål som jeg har stilt oss. Skal vi hente 10 millioner og bruke de 10 millionene på markedsføring?

eller skal vi hente de neste 10 millionene, skal vi bruke de på å faktisk videreutvikle teknologien vår, som er veldig god, og som veldig mange har behov for. Vi ser at det er masse aktører på det norske markedet, og utenfor Norge, som trenger gode brukeropplevelser for film, som ikke har det, og hvor vi kan hjelpe dem å selge mer film til kundene sine. Hvilken type kunder da? Nei, så det er både kinoer, men det er vårt hovedsatsing nå,

Hvor vi har laget en kinoapp som du kan teste hvis du er i Bergen nå, så kan du bare raste ned Bergen kinoappen på App Store. Da kan du kjøpe billett med et klikk, det tar fem sekunder. Du får auto og spillende trailere. Du kan se hva vennene dine er interessert i.

Du får anbefalinger om filmer som kommer. Hvis du klikker på en, sier at du er interessert i en film, så får du en påmeldelse dagen før den har premiere. Det er en personlig sosial kino-app. Som er veldig unik på verdensbasis, egentlig. Og det er jo da en produktlinje som vi nå skal dytte ut til flere kunder. Men så er jo Fimple nå en underholdningsplattform, hvor du har

en del, altså du har en anbefalings algoritme som ligger i grunnen, du har en del maskinlæring som hjelper oss å analysere innholdet og dytte det ut til de riktige brukerne. Vi har en svær metadata-bank, og så har vi

veldig mye funksjonalitet som er mulig for oss å lage en sånn Netflix-aktig opplevelse for kinoer, men også for alle som driver med underholdning. Det er jo folk som har lyst til å lage en sånn streaming-aggregator som vi har laget for eksempel her i Norge. I alle markeder så finnes det en eller annen stor aktør med hundre tusenvis eller millioner av brukere som har hatt nytte av en sånn tjeneste. I stedet for at vi skal lansere den under FilmGate Rande i markedet.

Så jobber vi nå med strategiske partnere. Det vi fant ut vi måtte gjøre for å lage en god streamingtjeneste, eller en god streamingaggregator, det var å indeksere, altså de fleste streamingtjenester har ingen API, så vi måtte på en måte lage vårt eget API ut mot alle tjenester uten API. Så vi har laget en slags indekseringsmaskin som kan indeksere hvilken som helst tjeneste. Så vi kan da live...

indeksere 120 000 titler bare i Norge, og på få dager gjøre det samme i et annet marked. Men live indeksere, hva er det for noe? Nei, det er at vi sjekker da lenker, hva er tilgjengelig i alle de forskjellige bibliotekene, og finner lenkene til dit da, og sørger for at vi alltid vet hvem som har hva.

Men det gjør at vi kan bygge en markedsplass. Dette er den teknologien som ligger bak markedsplasser som prisguide, eller som mange prissøktjenester for fly. Så egentlig kan vi på veldig kort tid bygge nye markedsplasser, og så strukturere det innholdet, og så presentere det i en app for omvendt.

lage, guide deg der det trengs. Men det er viktig for oss som et selskap å ha fokus på det vi er gode på nå, og det er brukeropplevelser på filmene. Men hvor mye vet dere om meg som bruker av FilmGrid? Ja, det... Jeg har lyst til å si det. Nei, altså, det som er mer interessant, det er hvor mye kan vi vite om deg

For det handler jo veldig mye om at når man sitter og lager en app, så må man legge litt restriksjoner på seg selv. I utgangspunktet så kan vi jo vite litt hva du tenker mens du bruker en app. Alt fra ting du halveis taster inn i søkefeltet, og så sletter igjen uten å trykke søk, kan man jo registrere. Det er helt normalt å registrere i en app da.

Men for vår del så er vi interessert i de datene som forteller oss litt om hva slags film du er ute etter. Så det vi registrerer, det er på en måte fra hvilke filmer du sier du har lyst til å se, hvilke filmer du sier du har sett. Og så tar vi en del som er sånn, hvis du har trykket inn på en film og blitt der lenge og lest om den lenge, hvis du har trykket inn på en skuespiller, så har vi en del sånne passive handlinger også som vi tar inn i profilen din.

Og så kjører vi da en analyse, eller en kristanalyse basert på filmer du har sett, og basert på profiler du har vært inne på. Så kan vi også, ja, du trenger ikke å følge Tom Cruise aktivt, hvis du, og det gjør du kanskje ikke, for du synes det er litt flaut.

Men hvis du har gått og sett veldig mange av filmene hans, og likte de, og gitt de gode karakterer, da kan vi trekke sluttingen at du er veldig glad i Tom Cruise. Selv om du ikke har lyst til at verden skal vite det. Og da kan vi gi deg gode anbefalinger om å se på det. Om hvilken psykolog du må gå til å se på. Ja, det er neste fasen vi skal selge data på den innre 30-parten. Men, fordi du kan jo lære ganske mye om et menneskes dårlige og gode sider, og se hva slags film eller serier han eller hun ser på. Kan man ikke det?

Ja, kanskje det. Det er mye. Vi har jo hatt mye stærre. Vi har jo legget litt med å på en måte dytte frem i systemet hva er top trending, tags og en del sånne ting. Der har vi jo måttet...

der har vi måttet ekskludere en del tags, for det blir så mye murder, blood, murder, blood og sex, som er det som bare flyter opp til toppen. Nå vet jeg ikke om det er fordi det er det folk ser mest på, eller om det er det som bare er gjennomgangstema i de aller fleste serier, og de er mest populære serierne og filmene, altså om det er Game of Thrones, eller The Affair, eller hva det er folk ser på.

Men hadde det vært sånn at de tre tingene hadde vært topp tre hvis man ikke hadde tatt de vekk? Ja, det tror jeg nok. Det hadde vært mye, mye blod, krim, mord og varianter av forhold som hadde vært på å flytte rundt på toppen der.

Eller det vi må gjøre egentlig for å få fram en god brukeropplevelse rundt søk og anbefalinger der, det er å ekskludere alt som er bare veldig vanlig i absolutt alle filmer. Sånn at det er de små understrømmene. Det er det som skiller filmer og som gjør på en måte at du liker en type filmer, jeg liker en annen film. Det er at det er små, det er de understrømmene i det. Fordi at de topp temaene er ofte veldig

veldig like. Hva slags understrømmer kan vi nå eksempelvis? Da kommer vi mer inn på om det er science fiction, eller om det er ekte, eller om det handler om musikk, eller, ikke sant? Du har jo billions, altså hvis du ser da for eksempel, serier er en fin måte å se på det på. Hvis du ser på billions på HBO, eller vinyl, jeg vet ikke om du har sett noen av de, men det er jo

To serier som er ekstremt like. De handler om en bransje med penger og makt og berømmelse og ego. Og så er det bare, en er finans og den andre er musikk. Og så har du akkurat det samme Game of Thrones. Bare at det er en fantasyverden der det handler om å bli konge og ikke den rikeste eller den største musikeren. Inni oss og inni alt det der da, så må man klare å finne hva er det som interesserer deg mest.

Og det kan hende at det er de oversrømmende, at det bare er vold og sex som trykker deg til ting. Eller det kan hende at det er visse temaer. Er det spesielt klokkerslett på døgnet at folk har en tilbøyelighet til å søke etter sex? Vet du hva, det vet jeg faktisk ikke.

Men det er jo den typen data som vi vil kunne finne ut av etter hvert, og det er det som gjør det litt spennende å holde på med der, fordi at det ikke nødvendigvis analyserer folks seksuelle preferanser, men det å kunne lære om i hvilken kontekst folk konsumerer i hvilken type innhold, og

Vi har ganske mye data om det, og en del av jobben vi skal gjøre nå fremover også, det er å begynne å grave oss ordentlig ned i dataene for å gi folk mer. Vi har begynt så vidt med det i noen av de nye appene vi jobber med, men vi har gitt folk mer kontekstuelle anbefalinger etter tid på døgnet og dag i uka, og kanskje hvem de sitter sammen med også.

Det er det som er litt spennende. Vi har bygd en app som registrerer veldig mye interessant informasjon. Og så har vi fått den ut til ganske mange brukere. Og så ser vi at nå er det mye spennende funksjonalitet som vi kan ta i tid og fremheve og få ut. Men vi har jo noen virkelig samme... Altså, noe av det vi holder på med er å løse samlivsproblemer.

For det vi skal komme med snart også, det er en funksjon at jeg kan velge noen å se en film sammen med. Og der du kan egentlig trykke, jeg vil se en film sammen med kona, eller sammen med kjæresten. Og så vil du få opp en, hvis den personen også har brukt filmglede litt, eller en av filmglede appene litt, så vil du få opp en liste over filmer som hun har lyst til å se, som du har lyst til å se, og som ingen av dere har sett. Og det er litt sånn,

Jeg vet jo det at det er det mest frustrerende. Du sitter der i en halvtime og vil se den filmen? Nei. Vil du se den filmen? Nei. Vil du se den filmen? Nei. Da ser vi bare denne her, og så sovner vi et kommende ved siden av deg. Dette har jeg prøvd selv på privaten. Når du har en liste over filmer som du har lyst til å se, så er det full klaff hver eneste gang. Tenk å spørre henne. Bare sett på en film, og så er det. Oi, hvordan visste du at jeg ville se den? Hahaha.

Så det å bare kunne bygge den typen funksjonalitet er ganske spennende. Hvis du ikke finner en felles film, så er det egentlig bare å gå til parterapaten med deg. Ja, det tenker jeg. Da kan vi også faktisk se på filmer som dere har likt begge to. Hvis dere ikke har noen felles film som dere har merket at dere vil se, så lage anbefalinger basert på det biblioteket. Og anbefale en film som begge mest sannsynlig kommer til å like.

Og det går an å gjøre med ganske høye presisjoner. Så opprinnelig, hva var det som fikk deg til å gå inn i det her? For meg så var det nettopp de sofa-tilfellene. Det er mitt første møte med grunndøverden egentlig. Så jeg drev med helt andre ting før. Men det som fikk meg til å starte med FilmGovil, det var at da hadde jeg plutselig Netflix og HBO og Viaplay.

Og film skulle på en måte stå over en enorm revolusjon, hvor alt var bare et klikk unna. Det hadde aldri vært lettere å finne en film å se. Men det var ikke helt sant, følte jeg. For det var lett å klikke og begynne å spille. Men det var vanskeligere enn noensinne å finne en film å se. For jeg husker da når jeg var...

Da han var 14-15 så gikk vi ned på videoshappa, så var det alltid noen som anbefalte oss. Det var så mange gode filmer der da, det var alltid noe du hadde lyst til å se, og hvis du ikke fant noe med en gang så kunne du få en anbefaling eller noe sånt. Mens nå var plutselig på en måte noe inneholdet på Netflix, noe var på HBO, noe var på Viaplay, alt var splittet da man skulle vite hvor ting var tilgjengelig. Og det manglet noe da, for å få den der fremtidsfølelsen om at alle utfordringene med å finne en film var løst.

Så jeg satt egentlig i sofaen og hoppet mellom streamingtjenester og sleit meg å finne noe. Så begynte jeg å tenke på at det burde finnes en bedre måte å gjøre det her på. Jeg visste jo egentlig ikke hva gode grunner betydde på den tiden. Jeg drev med helt annet ting. Jeg jobbet på Norsk Betnansen fredsenter som drev med fredsarbeid i postkonfliktsamfunn bak ham.

Men hadde veldig sterk teknologiinteresse. Men da var det bare flaks egentlig at jeg kjente at jeg nevnte dette her, den ideen som jeg drev å tenke på for noen venner som drev som vargründere. Det eneste jeg kjente som drev med egne selskap ut og som dyttet meg litt i riktig retning for å komme for å få realisert det. Hvem var det da?

Nei, den første som jeg snakket med der, den sitter jeg faktisk og deler i kontoret med nesten nå, Fredrik Gullovsen. Da drev han Evacuate, som drev med redningsutstyr, hardware. Og siden så har han vært med både i oppstarten av Kolonial og driver nå med Nyby, som er et veldig spennende selskap. Vi drev og seilte litt i Lofoten, eller i Helgelandskysten.

Og så hadde vi møttes der en sommer, og så hadde vi holdt litt kontakten, og så visste jeg at, når jeg kom på den ideen her, så visste jeg at jeg hadde ikke hatt et eget selskap, visste ikke hvordan de tingene her fungerte, så dro jeg til Oslo, da bodde jeg i landet, dro jeg til Oslo og tok en kaffe med han, og så nyttet han meg retning Innovasjon Norge, for å få mitt første etableret stipendium, og kom i gang å videreutvikle konseptet.

Dette med at du har en ganske annerledes bakgrunn enn en del andre gründere. Du har også jobbet i en organisasjon der dere så på skipsopphugging. Hva gjorde dere der? Jeg har egentlig styrt et piano ut videregående. Jeg var pianist. Det var det jeg satt seg på. Og så fant jeg ut at det var ikke helt...

Det jeg ville sitte og gjøre resten av livet. Men så bestuderte jeg utviklingsstudier, eller ulandsstudier. Men da lærer du både om alt fra landbruk til fiske til økonomi til internasjonale relasjoner og alt sammen. Og så dro vi på feltarbeid til India og dro på noen strender hvor de...

drev med Beaching, som er da gigantiske skip, også en del norske, blir kjørt opp på strendene. De gasser på for noen kilometer ut, og når det er høy vann, så kjører de dem rett opp på strendene. Så det blir små jordskjelv nesten. For dette her er jo mange hundre tusen tons skip. Tankskip og fraktskip og en del sånne ting. De har jo også, vi var jo så...

et norsk krusskip som hadde også blitt kjørt opp av denne stranden. Og så der blir de plukket fra hverandre med av indiske eller bangladeskiske arbeidere som plukker dem fra hverandre bare med skjærebrenner og med hender. Og de gjør dette fordi at hvis man doper dem der, så slipper man miljøregelverket og slipper å rense dem fra asbest og så videre. Og den

De miljøgiftene blir håndtert uten ordne beskyttelsesutstyr, så folk duer av det, og det blir dumpet etter havet og en hel sånn ting. Som gjør at man får mer igjen per kilo skrapmetall. Så det var det som motiverte oss til å kikke nærmere på denne modellen. Etter det fikk jeg jobb i en NGO-plattform for shipbreaking, som er en slags underorganisasjon for shipbreaking.

Greenpeace, en del andre miljøorganisasjoner, som jobber nettopp med skip. Og det var veldig spennende, for da fikk jeg liksom blanda litt i engasjementet der med de teknologiske interessene. For det vi gjorde der var at vi satt og så på AIS-data, som er radar-data fra alle havner og kystlinjer rundt omkring, og så til litt data på hvor skip bevegde seg. Det er litt sånn at det

Det har alltid vært ulovlig å dumpe miljøfarlige avfall fra vestlige land i Uland. Men shippingbransjen har kommet seg unna med det ved å selge skipene i kommersiell bruk til tredje parter i utviklingsland. Og så har de da tatt beslutningen om å skrape det, så det har ikke vært dumping av avfall fra vestlige land.

Det vi drev oss opp på, det var kunne vi se på bevegelsen på skipene, kunne vi bevise intensjonen om skraping på gamle skip før de var blitt sendt. Så vi kunne se at dette skipet her, det kommer til å bli skrapt veldig snart. Nå ser vi at de har slått av radene i perioder. De har undret seg, prøver å snike det over til nyeiere for å få skrapt det.

Så det var ganske spennende, for da kunne man få en eller annen politisk aksjon, eller få miljødepartementer eller andre til å sette foten ned før det skjedde. Det er litt vanskelig å se en sånn rød tråd mellom det du gjorde der og det du gjør nå. Ser du selv den røde tråden? Det jeg tror da, det er at gründere og

Jeg grunner av kanskje aktivister, da. Jeg var jo en ganske aktivistisk person, ikke sant? Det er en type menneske som ser problemer og har lyst til å gjøre noe med det. Og så var jeg vokst opp i en akademikerfamilie, ikke sant? Faren min er miljøpsykolog, uten at jeg går dypere inn på det, og moren min er spesialpedagog, og det var ikke noe privat næringsliv eller gründerskap i min familie, men...

Jeg har alltid vært sånn at når jeg ser utfordringer, har jeg lyst til å gjøre noe med det. Og det er jo litt det samme som gründere gjør også, ikke sant? Bare at det er en del som da har et annet verktøysett som ser utfordringer og ser at man kan skape et selskap for å løse de utfordringene. For meg så var det å gå inn i en organisasjon. Og så var jeg heldig nok til å havne på en plass i livet hvor jeg også oppdaget at gründerskap var en mulig måte å løse utfordringer og løse problemer på.

Så det tror jeg kanskje er den eneste røde tråden, det er at det er en personlighetstype som gjør at du enten gjør noe, at du har lyst til å løse et problem. Men bruker du noe av dette fra ditt forrige liv i godstein? Ikke så veldig mye, for det er helt andre ting. Det eneste er kanskje bare litt sånn tilnærmingene.

Mitt forrige liv var jo veldig mye også politikk og påvirkning. Så det er det eneste jeg gjør litt, at jeg har litt engasjement for opsjoner og skattepolitikk for grunner og en del sånne ting. Jeg vet jo veldig mye om hvordan det politiske livet og Stortinget fungerer, og hvordan man kan være med påvirkning der. Så det er hvordan lovverket utformes. Så...

Så det er litt mer der jeg bruker det jeg lærte meg for i livet, det er på å prøve å skape en mer grønn og vennlig politikk også. Hvor du har jobbet for SV, er det det? Jeg var veldig aktiv i SU som ungdomsorganisasjonen i videregående, og så har jeg vært folkvalgt for SV både på kommunestyret og på fylkestingsnivå. Så det har vært en veldig stor del av livet mitt, ja. Men hvordan er det å jobbe for SV?

skattelettet og at det skal bli lettere innfor opsjoner for en gammel SV-mann? Jeg ser jo egentlig en sånn der... Jeg mener jo at Venstre burde være mye mer engasjert i det her. For jeg sier jo egentlig at det jeg ønsker å gjøre, det er at hvis du ser på hos tidligfase selskaper, så har du

Noen som investerer kapital, som har kapital, ikke sant? Og så har du noen som investerer arbeidskraft, og som har arbeidskraft, og det er det som er de mest verdifulle de har å investere. Og jeg tenker at for min motivasjon der, det er jo at det handler om å like stille egentlig kapital og arbeidskraft i den der investeringsfasen, i tidlig fase. I dag så er det slik at du får en helt annen, du har et helt annet skatteregime da.

hvis du investerer arbeidskraften din, hvis du investerer kapital. Som gjør at det er vanskelig å få eierskap i den bedriften du jobber i, hvis du ikke har noen penger på bok og fører, så du bare kan investere direkte. Fordi at du må da skatte på de oppsjonene etter hvert, og hvis det er en bratt verdistigning i selskapet, så er den skatten større enn

mange ofte kan betale hvis man har den typen lønninger en del veldig tidlig faste selskaper har. Og hvis du ikke har vært så heldig å være med å starte selskapet fra starten. Jeg tenker at dette handler om at flere skal få muligheten til å faktisk eie noe av verdigøkningen de er med å skape. Og sånn sett så er det tiltak som kan være med å styrke

som kan være med å skape litt mer like muligheter. Men mener du at venstre siden ikke helt ser det greiene? Det er en slags kulturforskjell da. Jeg hadde jo ikke sittet der heller hvis jeg ikke hadde, ved en litt sånn seriefellighet, funnet ut at det er noe spennende der ute som heter entreprenørskap, og jeg kan også gjøre det.

Og det er det ekstremt få på venstre side som har skjønt det. Og da er resultatet det også. Det er jo at det er veldig få i de partiene som vet hva grunnerskap er. Ja, og det er veldig få som egentlig har jobbet som grunnere i det hele tatt. Har jobbet i et oppsatsselskap. Så da er det jo ikke rart at de ikke forstår problemstillingene. Så det er mer det enn en motevilje på en måte.

Men apropos finansiering, da du skulle begynne, så solgte du omtrent det du hadde, gjorde du ikke? Ja, jeg hadde leilighet og båt. Det har jeg ikke lenger. Nå leier jeg leilighet og bor i den, og ikke båten min. Så det gjorde jeg. Og for å ha litt egenkapital, og ha litt sånn... Jeg tjente ikke penger på det her med det første, og hadde ikke noe lønn med det første, så jeg måtte ha litt...

Egenkapital, litt romslighet til å kunne gå i minus en stund. Og så har jeg også puttet det meste inn i selskapet etter hvert. Men det å selge leiligheten sin, for så vidt båten sin er greit, en trengbann kanskje ikke, men det å selge en leilighet i en by der man blir forespeilt at prisen bare kommer til å stige og stige, det er ganske drastisk ting å gjøre, er det ikke? Hva tenkte du da du gjorde det?

Ja, jeg synes for meg så er det litt sånn hvis jeg har da, hvis jeg har noen hundre tusen egenkapital, skal jeg investere det i en plass hvor jeg da kommer til å få igjen for den investeringen en trygghet om 30 år når alt er nedbetalt? Eller skal jeg investere det i meg selv nå? I min egen utvikling nå? I de viktigste årene i livet mitt egentlig?

Og da var egentlig valget veldig enkelt. Hvis det gir meg mer muligheter nå, så vil jeg heller bruke de pengene der enn å låse de fast. Og jeg angrer ikke et sekund på det. Fordi at de siste årene hvor jeg jobbet med Fimbrill, har jeg jo

Det har vært som å ta et par tre utdanninger, en mastergrad eller to, samtidig som jeg har bygd opp et selskap som nå begynner å gå ganske bra. Så det har vært en veldig god investering. Jeg tror hvis jeg skulle tatt det valget igjen, så ville jeg aldri investert som ungdom. Jeg synes det er en trist greie at alle unge folk skal investere i en leilighet.

Det betyr faktisk at nesten alle ungdommer i dag klarer å skaffe seg en egenkapital på mange hundre tusen, som er helt fantastisk. Så putter de det i et eller annet dødt passivt, som ikke utvikler dem selv, som ikke utvikler samfunnet. Vi trener opp ungdommen til å investere i passivkapitalen.

som er trist for dem, men også trist for samfunnsmøtet. Det er jo en sykdom i Norge i dag, at vi har alt for mye kapital bundt opp i eiendom, for eksempel. Men 9 av 10 feiler jo, så det er jo en risiko å ta, altså, å bruke de pengene på... Ja, men si at de hadde feilet i dag, da, så er det...

så hadde det fortsatt vært en god investering, for jeg har lært såpass mye. Jeg mener jeg kunne sikkert ha fått en jobb med helt andre lønnsperspektiver enn det jeg hadde før det, fordi at den erfaringen tilsvarer en utdanning eller to. Så jeg vil si at det fortsatt er en god investering.

Men når du sier at selskapet begynner å gå bra, og at disse pengene som du fikk inn på å selge leilighet og båt og så videre, at du begynner å få noe igjen for det. Hva mener du da? Ja, det er ganske spennende egentlig, for dette for åtte måneder siden, så hadde vi jo jobbet i flere år med å prøve å skape en sluttbrukeløsning. Vi begynte å lykkes på det, men vi klarte ikke å tjene penger på det. Så da var vi en ganske sånn...

tight squeeze, egentlig. Hvor vi valgte at nå må et eller annet skje. Og det var da vi gjorde den siste lille pivoten. Film og streaming og hele distribusjonen av film og TV og videoundholdning, det er bare helt i varendommen akkurat nå. Veldig mange snakker om fremtiden for film, fremtiden for serier, om det er tidlig Netflix og HBO.

Og den kampen er nesten egentlig allerede tatt, ikke sant? Det er Netflix som kommer til å slåss med HBO, kanskje med Apple, kanskje med Google, kanskje med Amazon. Og så er det umulig egentlig å komme inn der og konkurrere. Men det er kanskje den største misforståelsen om film som finnes. Hvis du ser litt på tallene, så er det film og TV. Bare for å ta litt sånn

Bare for å ta litt perspektiven her, film og TV er en 300 milliarder dollars bransje, og subscription streaming som Netflix er, og alle de andre tjenestene, står for 0,3 prosent av det markedet. 8 milliarder. Og det kommer til å dobbles til i 2021.

Men det vil jo fortsatt da bare være 0,5 prosent av det markedet, for det markedet vokser også. Samtidig så har du kino, som er på en måte igjen en del av den der misforståelsen folk har. Hvis du snakker med folk, særlig folk som er litt sånn fremoverlent og tenker på fremtiden, om filmens fremtid, så er det kino kommer til å dø, Netflix kommer til å ta av dem.

Men det er jo ikke sånn. Kino vokser jo også og kommer til å i løpet av de neste årene, inn i 2018 mest sannsynlig, til å krysse 100 milliarder dollar og er jevnt voksende. Men hvorfor fortsetter det å vokse når du kan ha moviemask og andre ting på hodet ditt og få en enda mer panoramisk følelse av å se på film?

Ja, det er vel to grunner til det. Det ene er at det er ingen som har klart å gi deg en faktisk gigantskjerm hjemme enda. Og selv en VR-opplevelse erstatter ikke nødvendigvis det. Og så er det at film er også en sosial opplevelse, ikke sant? Det er lettere å dra på kino sammen enn å invitere alle hjem til seg. Men allermest så er det fordi at det er en bransje som har tenkt veldig smart, og de har jo beholdt en del av de

En del av de vinduene som gjør at det tar lang tid før en film kommer fra kino til streaming, for eksempel. Og det er noe som vi synes er veldig spennende ved å jobbe med kino-apper, så er det at det er der alt engasjementet skapes rundt film. Og når vi er med på å fange opp mer av det og generere enda mer av det engasjementet, så gjør det oss lettere for oss å senere selge film i andre vinduer der da.

Men så kino, det er stort, og det er voksende, og jeg tror det bare kommer til å fortsette å vokse. For det kommer til å bygges nye opplevelser. Nå får vi en ny IMAX-kino i 2008 i Oslo. Så kommer det til å gjøres en enda bedre kino-opplevelse her. Og det er 4DX allerede på ringen. Jeg vet ikke om det er en hype eller en orte sak, men jeg glemmer ikke å prøve det.

Så det er litt sånn tilbake til fremtiden på filmen, at hvis du ser på Netflix, Amazon Prime, Apple, aldri her i dag, så er det egentlig, for å ta en sammenligning, så må du kanskje gå 50 år tilbake i tid til da vi hadde en eller to eller tre TV-kanaler.

og før kabel-TV'ens tid. Og så kom kabel-TV'en som gjorde det mulig å skape masse små nisjekanaler. Nå har du hundrevis av kanaler her, tusenvis hvis du dør til USA.

Og det er litt det vi har bygd da. Vi har bygd en plattform som gjør det mulig å dytte ut masse nysjekanaler. Vi kan dytte ut nye streaming-apper på toppen av den plattformen på noen uker egentlig. Og så gjør det mulig da for folk, for alt du får på Netflix det er bare Hollywood-innhold, men det meste folk ser på TV-en sin, det er jo all type utholdning da. Det kan være at du ser et program om fluefiske, det kan være at du ser et program om

origami, altså hvis det er det du bryr deg om det er masse sånne små markeder der så er det masse innhold som kan kjøpes til nesten en slik og ingenting så kan du skape et marked for de å selge ut og så har du da at så du har hele den der hele den situasjonen med at kostnadene av å produsere innhold og kvalitetsinnhold går jo også raskt ned som gjør at du kommer til å få masse spennende innhold og så må noen distribuere det ut

Vi bygger en plattform som gjør det mulig for folk som har gått inn og kjøpt inn, og distribuerer det raskt ut. Så tror jeg forskjellen med kabel-TV og morgendagens distribusjonsmodell, uten at den er digital, det er at på kabel-TV har du noen redaktører som sitter og bestemmer at vi tror at dette programmet kommer 50 000 eller 100 000 til å like. Men i morgendagens distribusjon,

streaming-kabel-tv-nettverk, så vil du faktisk ha datene som gjør at du kan lage programpakker og kjøpe innhold tilpasset akkurat de brukerne du har. Det er spennende, men det som er spennende er jo hvordan dere skal tjene penger på det. Hvor er det dere tapper inn i dette?

For å si det sånn, hvis du skal lage en streamingtjeneste eller en kinotjeneste eller en type ting, så går du enten til et konsulentselskap og får en spesial byggetjeneste. Da har du ofte noen som ikke nødvendigvis har laget en streamingtjeneste før, men som gjør det spesialbygget for deg. Det er dyrt, og det er et engangsprosjekt. Så det er videreutviklingssjekket, og det blir ikke nødvendigvis det aller beste du kan få.

Det andre du kan gjøre er å få en white label løsning, som er bare en helt standard løsning med din logo dyttet på toppen. Det vi gjør er noe midt i mellom det der, der vi inngår partnerskap med folk som er markedsledere eller har muligheten til å bli markedsledere, og så gir vi dem en produkt som har den kvaliteten de vil ha hvis de satte et team til å gjøre det in-house.

men fordi vi gjør dette her ikke nødvendigvis til veldig mange i samme marked, da kunne vi ikke gjort disse dealene, men til markedsledere i forskjellige markeder, så kan vi levere et produkt i verdensklasse, men til en mye lavere pris enn om folk skulle gjort det selv. Også er det et levende produkt som hele tiden

som hele tiden utvikler seg. Det er en slags software as a service løsning for selskapet som har et marked de har lyst til å jobbe med underholdning. Tjener dere allerede penger? Det gjør vi i dag. Vi har noen modeller rundt det. Det ene er at de som ønsker bruktesløsninger betaler en lisens til plattformen. Og så er det jo slik at vi sekker på oss selv

som noen konsulenter når vi er et produktselskap først og fremst

Så det er veldig mye sånn at en kunde kommer til oss og sier, de har et konsept, og så kommer vi og gjør alt fra UX til utvikling og til å dytte det ut og til å må markedsføring av materielle rundt det. Og når vi jobber sånn, så ønsker vi også å ha et insentiv til hele tiden å videreutvikle det. For eksempel å utvikle nye annonseprodukter og nye inntektsmodeller rundt det. Så da har vi en lisens, en grunnlisens, og så har vi ofte en oppside rundt det. Så vi har en revenue share på noen av de innholdene

på noen av de inntektsstrømmene som skapes rundt det. Så vi har et insentiv til hele tiden å bygge nye og bedre annonseprodukter for eksempel. Men er dere primært i Norge nå? Så nå er de første kundene våre i Norge, så holder vi på å signere de første kundene i andre markeder nå. Stort sett i Europa, men også noen i Asia som jobber med det. Så du ser i retning Asia og ikke det store amerikanske markedet?

Det som er så spennende med video, det er jo det at en, det kommer til å skje så mye der, men det andre er at video har en så enorm verdi. Du ser jo bare, en av de videotjenester som har vært de siste årene er jo Tesco, supermarked i dagligvarerkjeden i England, den har sett jo sin videotjeneste Blinkbox.

Om du er et teleselskap, eller om du er en dagligvarekjede, eller uansett hva du driver med. Om du er et universitet, så vil du kanskje ha din egen videotjeneste, fordi du ser at enten har du innhold som du kan selge, eller så ser du at ved å gi vekk innhold så får du

genererer du enda mer trafikk for video og har en såpass høy verdi. Det er noe som generer lagre retention. Hvis du har godt videoinnhold, så kommer folk tilbake og tilbake og tilbake for å få mer av det innholdet. Så det markedet er jo enormt. Og det er ikke begrenset til film og serier og Hollywood. Jeg vet ikke helt hvor begrensene går egentlig akkurat nå. Men for å rulle ut dette her,

Trenger dere mer penger nå da? Vi skal nok hente litt penger i løpet av de neste kvartalet for å få litt mer fart på det. Men de største teknologinvesteringene er jo allerede gjort da. Det er litt sånn, vi har...

i noen år for å prøve å knekke markedet. Vi har ikke gjort det før nå, men nå har vi funnet veien vår inn i markedet, men da har vi i hvert fall all teknologi, den største teknologivesteren har gjort, så nå skal vi bare dytte ut med de appene. Så vi har bygget en app-plattform for filmtjenester,

Det er litt som en beste samling med WordPress, hvor vi kan dytte ut flere apper i uka. Nå kan vi dytte ut én kino-app i uka, om litt kan vi dytte ut to, kanskje tre. Det blir da ikke helt standard white-label-apper, men veldig tilpassede kino-apper til hver enkelt kino som jobber med.

Men hvordan ruller man ut noe sånt nå, worldwide? Ja, det er jo det som vi jobber med å lære oss akkurat nå. Men jeg tror det handler en og en om at vi må skape noen suksesshistorier. Også om det er en kino i Bergen, så er den første suksesshistorien, så snakker de med kinoer i Tyskland, de snakker med kinoer i England, og de snakker med kinoer i USA. Og det er litt spennende med Norge der, det er at...

Når det kommer til kinoteknologi, for eksempel, så ligger vi et av de første landene i verden som hadde kinobilletter på nett. Og vi har alltid ligget litt foran der. Og så burde vi jo for lenge, et klikksbillettkjøp på kino, burde vi jo hatt i ti år minst. Men nå har vi det, i Bergen. Og da er det litt sånn at kinoer i andre land ser jo til foregangsmarkeder og ser, det var en...

Det var en fin løsning hvordan fikk dere tak i den. Så det er mye. Skap en suksesshistorie og få folk til å snakke om oss egentlig. Der ute i verden, det må være noen konkurrenter til det dere holder på med nå. Hvordan skal dere fra Norge kunne klare å ta det markedet? Det finnes jo konkurrenter, det gjør det. Men vi har en ganske god edge der også.

Det vi ser er at konkurransen på feature-sida, altså på funksjonalitet og sånt, den kommer stort sett fra de store portalene, typ Fandango, som har en forretningsmodell som skviser kinoene ganske hardt. Og så er liksom den eneste løsningen som lar kinoene få sin egen opplevelse, sitt eget brand, det eier kundene selv, som er en kjempehøy verdi for kinoene, det er sånne standard-apper som ofte følger med bilettsystemet de kjøper.

Forskjellen er at de ble ofte utviklet for 5-10 år siden av veldig lite videreutvikling og er bare for dårlige. Det er ingen som bruker dem.

Så, produktet vi leverer finnes, men funksjonaliteten finner du kun i de store portalene. Så vi leverer da den funksjonaliteten de store portalene har, brukervennligheten de store portalene har, og også nettverkseffekter mellom alle de enkelt Kino-appene, men vi leverer det i en sånn branded packaging, i en setting hvor Kino-appene faktisk kan eie sine egne kunder. Så,

Ja, mye av det finnes for før, men ingen har pakket det inn og leverer det på den måten som vi gjør det nå. Så vi tror at der vi kommer inn i konkurransen, det er at vi konkurrerer ikke kun på funksjonalitet, men vi skaper også en ny forretningsmodell der. Der hvor det produktet vårt har mer verdi for en kino enn funksjonaliteten har alene, fordi at det tilbyr dem å

Få etter eierskap og bedre kommunikasjon med kundene deres. Dermed også selge flere biletter. Det er en stor dag for deg på lørdag. Da fyller du jo 30 år. Det gjør jeg. Og den 30-årsdagen skal du feire i en bastu. Ja. Det er et kunstprosjekt, men du har den der Renaueste Salt, som har satt opp en herlig bastu rett ved Oslofjorden. Så jeg ble tipset om den i februar, så her har jeg vært...

Det stedet jeg tilbringer mest tid utenom kontoret etter det. Hva er det du gjør når du er der ute? Nei, det er å svette litt og så bade i Oslofloden. Først var vi ute og badet i februar allerede. Vi måtte hogge i hullisen. Og så er det å ta med seg folk. Det har jeg gjort hele tiden. Jeg har tatt med venner og

interessante mennesker, og så sitter du i bastun og du får en veldig god samtalearena. Det har jeg tenkt å gjøre litt på lørdag også. Jeg har invitert masse folk som synes det er interessant. Så er det bare å få den største samlingen med interessante mennesker i en bastu, egentlig. Og så har de servering, så kan man gå i bad i Oslo. Hva er det som skjer med hodet til folk når de sitter i en bastu?

Ja, jeg tror det er en del av det når du blir så varm da, så blir du mye av, kanskje litt av forsvarsverkene bryter seg litt ned, fordi du må kjempe litt med varmen, og så er det, ja, nå skal det ikke nødvendigvis nakentvang her da, men hvis man sitter i nettånd i en bastu også, så er det som man er...

alle forsvarsverkene er borte, og så må de møtes på lik grunn. Det gir groben for de beste samtalene, egentlig. Så jeg tenker flere networking-events bør skje i Bastu. Da var det jo også networking forrige helg med det Mai Tai-arrangementet som også var igjen i Bastu. Det er et veldig godt opplegg.

Har du investormøter og sånt nå i Bastua? Ikke enda. Jeg føler liksom ikke frem til nå har vi ikke hatt helt makten til å diktere det. Men når vi kommer i den posisjonen, skal vi helt klart ha de neste investormøtene våre i Bastua. Men har du teammøter i Bastua? Som sagt, det kom jo i februar det her. Vi har hatt litt teamsamlinger i Bastua, og det kommer nok til å bli mer av det. Vi hadde jo faktisk...

Ja, vi hadde jo faktisk vårt første teambuilding event. Det er faktisk for to år siden jeg kom med på det. Da hadde vi, da fant vi oss en hytte ute i marka som hadde V-fyrt bastu. Det er kjempeviktig at den er V-fyrt. Det gir en helt annen intensitet å være med enn sånne elektriske bastuer. Så det, hvis noen trenger

Jeg skal ikke si dette her på podcasten, for det er et ganske unikt verde. Men jeg vet om en hytte som koster nesten ingenting å leie, som har plass til 50 mennesker, og som ligger helt unikt til i marka med en nydelig bastu. Så det er bare å spørre meg hvis man lurer på hvor det beste teambuildingplassen i Oslo-marka er.

Kanskje skifter skal de sitt neste event der inne? Ja, det kan være en god idé. Vi skal ha et event 20. april. Det er jo utsolgt, men det kan enda bli lagt ut noen ekstra biletter. Vi får se. Ja, så godt som de eventene selger, så vet jeg ikke om 50... Selger denne svære hytta nok?

I og med at du skal både bygge selskap, du skal ha bursdag, du skal gjøre mye, og du skal ha et telefonmøte om to minutter, så begynner denne podcasten å gå mot slutten. Takk for at du kom. Jo, takk for at jeg kom. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere?

Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.

Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Nævnt i episoden

Filmgrail

En app som hjelper brukere med å finne filmer på streamingtjenester, kino og TV. Den har utviklet seg til å bli en plattform som tilbyr brukeropplevelser for film, inkludert kinoapper.

Netflix

En streamingtjeneste som er en av de dominerende aktørene i markedet for film og TV.

HBO

En streamingtjeneste som er en av de dominerende aktørene i markedet for film og TV.

Viaplay

En streamingtjeneste som er en av de dominerende aktørene i markedet for film og TV.

Apple

Et teknologiselskap som er en av de dominerende aktørene i markedet for film og TV.

Google

Et teknologiselskap som er en av de dominerende aktørene i markedet for film og TV.

Amazon

Et teknologiselskap som er en av de dominerende aktørene i markedet for film og TV.

Tesco

En dagligvarekjede i England som har en videotjeneste kalt Blinkbox.

Blinkbox

En videotjeneste som tilbys av Tesco.

Fandango

En stor portal som tilbyr kinobilletter og andre filmrelaterte tjenester.

Game of Thrones

En populær TV-serie som er kjent for sitt innhold av vold og sex.

The Affair

En populær TV-serie som er kjent for sitt innhold av vold og sex.

Billions

En TV-serie som handler om finans og makt.

Vinyl

En TV-serie som handler om musikk og makt.

IMAX

En teknologi for kinoprojeksjoner som gir en større og mer detaljert bilde.

4DX

En teknologi for kinoprojeksjoner som gir en mer interaktiv og sensorisk opplevelse.

WordPress

En plattform for å lage nettsider.

Ungdomsorganisasjonen til SV.

Sosialistisk Venstreparti, et politisk parti i Norge.

Venstre

Et politisk parti i Norge.

Innovasjon Norge

En statlig etat som støtter innovasjon og næringsutvikling.

Norsk Betnansen Fredsenter

En organisasjon som jobber med fredsarbeid i postkonfliktsamfunn.

Greenpeace

En internasjonal miljøorganisasjon.

Evacuate

Et selskap som produserer redningsutstyr.

Kolonial

En online dagligvarebutikk.

Nyby

Et selskap som driver med eiendomsutvikling.

AIS-data

Radar-data fra havner og kystlinjer som brukes til å spore skip.

Renaueste Salt

Et sted ved Oslofjorden med en bastu som Strømse bruker mye tid på.

Deltagere

Host

Per-Ivar Nikolaisen

Guest

Simon Søri Strømse

Sponsorer

Cefalo

Lignende

10/2/2024

Shifter

Investor: Slik jobber Henrik Hatlebrekke for å finne de rette gründerne

I vår serie om hvordan investorene tenker når de leter etter startups å investere i, har vi kommet frem til Henrik Hatlebrekke i Sondo. I denne episoden får vi høre hvordan han jobber, men også hva han og partner Kjetil Holmefjord kan være uenige om. Vi får også litt om hvorfor de to bergenserne, bosatt i Oslo, ennå ikke har gått inn i noen selskaper fra Bergen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/13/2024

Shifter

Fra feilet gründer til investor og startuphjelper: Thor Richard Isaksen

Thor Richard Isaksen er fra Sunnmøre, men har blitt mr Startup i Trondheim. Han har selv vært gründer, og er nå investor i Gnist og leder av 6AM-akseleratoren. Han er en ekte trønder-patriot og har vært sentral i å bygge opp et startup-miljø i teknologihovedstaden de siste ti årene. Her skal vi få høre mer om hans egen gründerreise, hva som er styrken til Trondheim som starupby og hva han ser etter hos gründere han investerer i. Han forteller også hvilke selskaper som har gjort det best, og når han har tenkt til å ta sin første exit - dessuten har han en vurdering av kapitalmarkedet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/11/2021

Shifter

Fjong-gründer Sigrun Syverud om historien bak, produkt, ledelse, kultur og investorer

Fjong vokser som aldri før. Klesutleie-plattformen fikk seg en knekk under corona, men nå ligger veksten på 20 prosent uke for uke. Medgründer Sigrun Syverud er gjest i denne ukes episode. Hun forteller om historien bak og veien frem til veksten.Tema:Hvordan startet det?Hvilke antagelser var feil?Hva er de største driverne for vekst?Hvilken metric er den viktigste?Hva hun har lært om ledelseProduktKulturOg hvordan selskapet skal vokse videre+ mye mer.Programleder: Lucas Weldeghebriel, gründer og journalist i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/9/2016

Shifter

Lars Johan Bjørkevoll i Xeneta om hvorfor slitne gründere bør finne «av-knappen» før de går på veggen. Om hvordan meditasjon hjelper ham når han jobber mye. Om gode og dårlige selger. Og hvorfor kommunikasjon er helt avgjørende for å lykkes

For noen år siden reiste mannen som nå er en av topplederne i gründereventyret Xeneta, rundt i Europa i en folkevognbuss. I Paris besøkte han aldri Eiffeltårnet, og i Roma var han aldri innom Colosseum. I stedet møtte han mennesker – mange mennesker. Kommunikasjon var avgjørende, og det er det nå også. I denne podcasten forteller han om hvordan Xeneta har klart å få innpass i en konservativ shippingbransje. Han forteller også om hvordan han har sett gründere gå på veggen, og at han selv bruker meditasjon for å få balanse i hverdagen. Om hvorfor alle kanskje ikke bør bli gründere. Om dårlig ledelse blant gründere. Om hvordan han på en menneskelig måte kvitter seg med ansatte som ikke fungerer. Om hvorfor han liker å hjelpe andre gründere. Om hvorfor business ikke er så annerledes enn kunstfoto. Om forskjellen på tyskere og amerikanere i business. Om hvordan det var å forsøke å starte gründerbedrifter på hjemstedet Skotterud før «knarken» kom. Om at han ikke tror roboter vil tørke ham bak når han blir en gammel mann. Samt mye mer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/22/2017

Shifter

Spillegenden Kim Daniel Arthur - den utrolige reisen som gründer, sjef, investor, og nå møbelsnekker

Kim Daniel Arthurs fantastiske reise startet som 6-åring i en kjeller i Tromsø, og endte med en kjempeexit da selskapet Playfish ble solgt til den internasjonale spillgiganten Electronic Arts. Nå forteller han om den store overgangen fra å jobbe i en dynamisk startup til å bli sjef i et stort selskap, med hånda på rattet i spill som Fifa og Sims - nedturen da han plutselig opplevde seg selv som en kjip prosessdude. I podcasten forteller han om sin oppskrift på kreativitet, om hvordan det var å legge ned det gamle Playfish-miljøet i Tromsø som sjef i Electronic Arts, om hva han mener er en god skole, hvordan han selv investerer i startups, og mye mye mer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/13/2017

Shifter

Gründer Marianne Bratt Ricketts i Vibbio skal ta verden med smart video. Herdet med hardt arbeid i London og gründing i landsbyer som forsvinner i skred

Vibbio-gründeren forteller hvordan de har bygd et solid selskap på rekordtid, med sitt konsept med ettminuttsvideoer. For det er bare litt over ett år siden Marianne Bratt Ricketts og Stine Norum gründet Vibbio. I løpet av kort tid har de klart å bygge et selskap med 14 ansatte og overskudd allerede i første år. I podcasten forteller hun hvordan Vibbio skal gå fra å være en videoprodusent til å bli et stadig tyngre techselskap – som blant annet bruker avansert plattformteknologi og kunstig intelligens i produksjonslinjen. Vi får høre om tiden på kostskole, og hvordan det og knallhard jobbing som grafisk designer i London har staket ut kursen. Hun forteller også om sitt første gründerprosjekt, da hun og mannen drev skiskoler i alpene, og de fikk barn midt oppi det hele. Om da landsbyen ble gravlagt av et gigantskred. Om hvordan det å miste noen i snømassene gir deg perspektiver når gründerlivet går opp og ned. Om hvordan hun klarer å beholde roen i kritiske situasjoner. Samt mye, mye annet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/5/2017

Shifter

Are Traasdahl - slik bygger han selskaper, får investorer og henter inspirasjon fra barna og Nils Arne Eggen

En av Norges mest suksessrike gründere forteller sin historie, hvordan han har bygd opp Tapad som han solgte til Telenor for over en milliard kroner. Vi får høre om hans meget systematiske metode for de ulike trinnene i å bygge opp en bedrift, men også hvordan han er opptatt av det kreative i prosessene og spille hverandre gode. Her henter han inspirasjon fra både egne barn og go'-fotteorien til Nils Arne Eggen. Vi får høre mer om hvordan han nå fremover skal skape det neste store, og hvordan han tenker når han også vil investere i norske startups. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/17/2017

Shifter

Filmbrillegründer Eirik Wahlstrøms metode for å finne den perfekte produsenten i Kina, og de beste investorene her hjemme

Eirik Wahlstrøm i Moviemask forteller om hvordan de unge gründerne fant frem til en fabrikk i Kina som kunne produsere filmbrillen som gjør mobiltelefonen om til en portabel kino. Startupen har også fått noen meget kjente navn fra det norske tech-miljøet inn på eiersiden, og har landet flere store aktører som kunder etter kort tid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Loader