Nyhetsrunde: Netflix, Telia, DNB og GDPR

Hei, og velkommen til Skifters podcast. I dag skal vi snakke litt om litt av hvert som har skjedd den siste tiden. Og med meg i studio er ingen ringere enn Salvador Baie, rådgiver innen teknologiledelse og innovasjon i selskapet Intelis. Velkommen, Salvador. Hei, Lukas. Takk skal du ha. Bare hyggelig. God morgen. Før vi går videre, så må jeg si noen ting. Takk til Spaces i Tolbygata 8B for lånet deres lokaler til å spille inn denne podassen, og er du på utkikk etter en kontorplass til deg selv, eller til din lille bedrift som snart skal vokse, så ta kontakt med Silje Sundt i Spaces. Og vi har mange spennende stillinger på skifter og denne. Forskningsrådet søker en dyktig og engasjert testansvarlig som har erfaring med automatisering av tester i smidig utvikling. Stillingen er en strategisk satsning for å skalere utviklingsarbeidet i forskningsrådet. En jobb med stor impact. Så sjekk ut stillingen på skifter. Og så har vi selskapet Splice som Sparebank 1 står bak. De søker en growth hacker eller en vekst hacker som de selv kaller det. Splice er den største plattformen i Norge for folkefinansiering, og i løpet av over et år har de samlet inn over 60 millioner kroner gjennom 200 000 innbetalinger til 4 000 velgjøyde splicer. I en rolle som har fokus på vekst og data vil du være en nøkkelperson som jobber i grensenheter mellom produkt, utvikling og markedsføring. Du vil ha ansvar for datainsemling, bygge modeller, gjøre analyser og være med på å foreslå og gjennomføre både store og små endringer i Splice. Så sjekk ut begge stillingene og enda flere på skift.no. Og så til dagens første tema. GDPR ble jo innført i verksatt i tråd til kraft 25. mai, og så har det vært en diskusjon om om det egentlig er 1. juli. Men nå har vi jo alle mottatt alle disse e-postene fra diverse selskaper som ber deg oppdatere sine personverkningstillinger eller opte inn. Hva er de første konsekvensene av GDPR, Salvador? Ja, altså, dette er veldig interessant. Først, hva er GDPR? Ja, GDPR er General Data Protection Regulation. Det er det som egentlig er den nye personvernloven som skal gjøre det mulig for å gjennombrere forstand. Det skal gjøre det mulig for oss brukere å ta kontroll over våre egne data. Det betyr at vi har rett til å bli forgått, altså rett og slett delete eller slette de datene som de ulike aktørene har om oss. Vi har nå kontroll over å flytte data fra den ene leverandøren La oss si Google til Bing for eksempel. Jeg vet ikke hvor mange som kommer til å gjøre det, men det er en annen sak. Flytt til data. Og så retrive alle data vi vil ha. Du kan gå til Facebook. Det kunne også gjort før, men nå er det bylaw. Du kan gå til Facebook og se at nå vil jeg ha alle de dataene dere har om meg. Så hvis du ber Facebook om det, så blir det ganske interessant å se hvor mange sider på .txt du får fra Facebook. Men det er i nødsel, det er egentlig som GDPR er. Noe som i prinsippet synes jeg høres ut som en bra sak. Det er vanskelig å si det motsatte for oss forbrukere i første instans, helt klart. Ja, og de som vil vite mer om GDPR, så har vi spilt inn en podcastepisode med Torgeir Waterhouse og Salvador, som dere kan finne i Skifters podcast. Men det som jeg synes er at før vi snakker og går inn i de konsekvensene av GDPR, så synes jeg at det har vært veldig interessant å se hvordan GDPR møter det som folk egentlig tror de egentlig trenger. Og det er det som er interessant. Fordi hvis du ser hva som har skjedd med Facebook under Cambridge Analytica-skandalen, som vi også har snakket om, samme podcast var det også. Det var veldig interessant å se at i den årskvartalet, det første kvartalet, da Cambridge Analytica var på sitt verste, så faktisk har økt Facebook sin omsetning med 49%. Year over year. Og det er utrolig mye. Og så har økt antall brukere med 7%. Og så kan du si, men Salvador, ok greit, men det er en kvartal, og så skjedde det i en periode, og det kanskje ikke gjenspeiler hva som skjedde mens, eller rett uten etter Cambridge Analytica-skandalen. Og da er det veldig interessant at det finnes en uavhengig spørrunde-analyse om hva som har skjedd med de menneskene som bruker Facebook. Og over 40% har rett og slett ikke endret sin affære i det hele tatt. 22% har økt sitt bruk av Facebook, og bare 3% har slettet sin konto. Og da er det selvfølgelig et spørsmål om hva er det som skjer her. Er det virkelig som at folk ikke, altså det produktet er så bra, at folk egentlig ikke bryr seg om personverden rett og slett? For å si noe om disse talene, så må man jo kunne sammenligne med hvordan det ellers ville vært. Så det er vanskelig å si om det er bra eller lår det i seg selv. Ja, selvfølgelig, men... Du hadde forventet mer enn 3% som hadde slettet sin konto. 3% statistisk sett, i en sånn statistisk perspektiv matematisk, er nesten ubetydelig. Ja, men du kan også si at Mark Zuckerberg var jo på en skikkelig charmør-etappe og svarte for seg i kongressen og så videre. Jeg tror jo folk tenker at nå må de skjerpe seg, eller nå skjerper de seg. Nå blir det munnskyldning, og de tar grep for å... Og det er jo å bli tilbake til at disse tjenestene er så gode. med tillit inkludert. At folk egentlig de bryr seg mer om at ja, men jeg vil ha den tjenesten og uansett ordner det seg. Ikke sant? Og det er egentlig ganske interessant å se. Og så går vi over til GDP som egentlig skal prøve å beskytte oss mot sånne type hendelser. Men bare tilbake til det med Facebook, for det er interessant på individnivå. Hvordan du på individnivå så er jo ikke det så opplev ble vi syke i dette så ille egentlig? Altså man har jo ikke opplevd noe gjennom den perioden som man synes er ille. Nei, ikke i det hele tatt. Du har ikke følt noe på kroppen. Nei, men det er vanskelig å ha et bevisst forhold til det da. Hvordan du eksponeres for data. Man tenker jo selv at man er i kontroll over sin egen atferd og oppmerksomhet. Men problemet er jo på et makronivå. Det er der problemene blir når store systemer kan flytte adferd og flytte holdninger. Så derfor er kanskje personvern og data fra individnivå litt sånn vanskelig å ha et forhold til, eller mene noe bestemt om. Så frem til du ikke er veldig oversnittlig interessert, som kanskje mange av våre lyttere er. Men en jevne mann i gata vil nok ikke tenke at dette er så ille. Nei, det er nettopp, og det er derfor jeg synes at GDPR er i prinsipp blad, fordi Du vet at jeg er mer i den gata at man skal ta ansvar for egne holdninger og sånn. Men akkurat på GDPR, jeg tror at de fleste ser på skalvidanse og de tenker ikke på datene sine. Og der synes jeg det er bra at det finnes et regelmerk i Europa som ser på det makroøkonomiske bildet og makroattferd og makrososioøkonomiske bildet som du nettopp nevner. Men la oss snakke litt om de som faktisk har tjent på GDPR da. Ja, men tror jeg det er de som har tjent på GDP. Altså det er advokater og konsulenter. Ja, det er de som har tjent på GDP. Jeg konsulerer ikke GDP, så det har jeg ikke gått glipp av. Men ja, de har tjent på det. Bare 500 millioner kroner i Norge nå. Bare sånn som noe helt synsikt. Det er ganske mye penger i Europas økonomi. som har gått til noe som folk ikke kjenner selv som viktig akkurat nå. Så det er en svær pre-emptive strike som lovgiverne er egentlig tvinget og tvunget på alle sammen. Så det er egentlig en hårfin balans. Jeg tror at det var nødvendig at lovmaker, som man prøver å si i dette språket, at de har tatt det skrittet. Men Ja, det har vært dyrt, og man har ikke sett konsekvensene av det enda, så det er veldig pre-emptive, så vi vet ikke helt om det var verdt det, ikke enda. Og så er det veldig interessant å se de også som har vunnet på dette, og det er Facebook, og det er Google, og det er de publishers, ikke sant? De internettjenestene og gigantene som vi er vant til å ha et forhold til. fordi det er de som har den makten til å kommunisere med oss, og de som har disse oppdelingene mest, de har studert dem best, og er mest rystet opp til å kunne jobbe akkurat til dem. Og det som er veldig interessant er at alle disse tredjepartsaktørene, som vi faktisk har diskutert at det ville skje på denne podcastserien, med Mats, ja. Og så det som er sånn at disse tredjepartsaktørene, disse adbrokers, som du og jeg ikke kjenner, altså En av de største, Axiom, de så deres børsverdi falle med 27 prosent samme dag, umiddelbart. Da har Facebook sagt at de ikke ville samarbeide med dem lenger. Og Google kommer sikkert til å gjøre det samme. Google har gått så langt til å, fordi de eier DoubleClick, som er en konkurrent til dem, og de har gått så langt til å si til advertisers at vi kan ikke stå for hva andre gjør med deres data. Og det finnes, og det gir en så utrolig enda mer makt til Facebook og Google. Hvis EU-kommisjonen, hvis deres intensjon var å beskytte europeiske bedrifter og gå mot disse gigantiske amerikanske dataene, og det er mange som mener at en del av det var det. Intensjonen var jo å beskytte enkeltindividene. Ja, det var det. Men det er mange som tror, hvis du spør i miljøet, at noe av det var også å få årsaker, noe av mye av det var at, ok, men hva gjør vi med disse gigantene fra USA, som tar alle dataene fra våre borgere, og de blir rikere, ikke sant? Ja, men vet du hva? Nå blir de enda rikere. og det blir en og selvfølgelig det skjer ting og det er det interaktive advertising burde ha kommet noen nye de skal komme med noen rendingslinjer slik at det kan gå fra Facebook, Google eller Aftenposten nedover de verdikjeden til disse trepartsaktørene slik at de også har en mulighet til å konkurrere og kunne gi bedre targetet advertising til deg Men det kommer til å ta to måneder, kanskje tre. Det er fint nok for Google og Facebook og de store til å ødelegge Amazon, til å ødelegge hele businessen. Det blir utrolig interessant hva som foregår akkurat nå. Det er Battle of the Giants på høyeste nivå. Så vi har noen utilsiktede konsekvenser av GDPR? Det er det. Vi har snakket før om konsekvensene rundt maskinlæring. Men du, Salvador, dette var spennende, men vi må videre. Vi må videre. Hvis vi skal rekke å snakke om alt vi skal snakke om. Netflix er mer verdt enn Disney. Ja, og hva synes du om det? Jeg synes det er interessant. Jeg hadde en samtale med Dag Asheim i Fintech Neo i går, som påpekte at Netflix er mer verdt enn Disney, og dere har hatt en episode hvor du sier at Netflix kan dø ut. Hva sier du til det, Lukas? Jeg mener jo at poenget mitt er at Netflix har en del utfordringer med tanke på innhold. når de store innholds- altså eierne sitter på IP-ene til mye av innholdet, sånn som Disney trekker seg ut. Ja, de skal ha sin egen streaming service. Ja, ikke sant? Og hvis det fører til en sånn domino-effekt, og flere trekker seg ut, så er det problematisk for Netflix. Samtidig så er jo Netflix den aktøren som bruker kanskje mest penger på innhold. 8 milliarder i år? Ja, ikke sant? De skal bruke 8 milliarder på innhold i år. Og De produserer masse. Jeg bruker Netflix og ser at det kommer stadig nye ting på både filmer og serier. Men jeg merker meg at det er så høyt, det er lite kvalitet. Det er jo noe som er veldig bra, men kvaliteten på det, ikke ta mine ord for hva som er bra eller dårlig kvalitet, men hvis du sjekker anmeldelser av disse nye episodene, eller de nye filmene på Netflix, IMDB, som eier seg Amazon forresten, så er det liksom det er ikke jevnt over veldig bra, ikke sant? Vi har 8 milliarder til å bruke, ok hva kan vi bruke det på? Så men det viser jo at Netflix er jo mer enn innhold Det er distribusjon og det er teknologi. Og det er data. Forskjellen på HBO og Netflix, som jeg ser det, er at HBO har et mye jevnere, høyere nivå. De har ikke like høy produksjon, men de har holdt på lenge, så de har mye innhold. Men kvaliteten er mye høyere. Men den brukeropplevelsen til HBO Nordic er jo elendig sammenlignet med Netflix. HBO er ikke et teknologiselskap først som Netflix er. Så du må se deg i det, og så kan man diskutere hva er viktigst, innhold eller brukeropplevelse. Jeg mener de to tingene henger litt sammen, men innhold er helt klart viktigst. Og du kan alltid gjøre noe med brukeroblevelsen. Jeg tolererer dårlig brukeroblevelse for å kunne se på Billions eller Game of Thrones eller Westworld. Men jeg tror at det er for min del at Netflix har det mer verdt enn Disney betyr absolutt ingenting. Tesla har også vært mer verdt enn Ford eller General Motors. Og i den Den finansielle og til og med operasjonelle situasjonen som Tesla er nå, er veldig alvorlig. Nå begynner endelig Wall Street til å våkne, fordi storyn ikke holder verden. Det er så tydelig at storyn ikke holder verden lenger, at de plutselig må begynne å endre sine anbefalinger, for vi blir tatt. Så det betyr ingenting for meg. Men jeg er enig i alt det du sier om Netflix. Det som er interessant er det du sier også om Disney. At de trekker seg fra Netflix, at de kommer med sin egen streamingvideo. Men Disney har i den innholdsbransjen er Disney ansett som disruptor. Fordi de har endret hele måten å tenke på i innholdsindustrien. Det de har gjort er at de har kjøpt Star Wars og Marvel, og de har tatt disse som franchiser, og de eksprimerer dem, og de putter sine beste folk inn og etablerer de brands enda bedre. Og det har gjort at de egentlig eier alt kvalitetsinnhold fra før. Og de kan lage utrolig mye. Og de kan... Jeg skjønte ikke det der. Jo, altså, jeg prøver å si at Disney har, i stedet for å gjøre som Netflix hadde kommet med nye ting hele tiden, det de har gjort, de har kjøpt de franchises, ikke sant? Alla Marvel og og, ja, og andre. Og Star Wars. Og sier, ok, dette skal vi forvalte på den beste bedre måten. På den beste bedre måten. Den beste måten. Og de har skapt en utrolig mye business og revenue streams ut av disse franskiserne. De faktisk tar den ene til den andre. Og resten av selskapen i denne space er faktisk ganske redde for at Disney har blitt så powerfull. Slik at jeg synes at Netflix som lever av innhold som du sier på en måte som er mye mer risikofullt, som i tillegg vokser utrolig mye, men fortsatt leverer veldig lite på bunnlinje, kan være så mye verdt som Disney eller før. Det høres for meg ut som en typisk vekst. Sky is the limit, don't worry about the profits. Så du vet bedre enn markedet? Ja, vet du hva? I hvert fall prøver jeg å se på hva som foregår operativt og finansielt fra en mye mer fra en rasjonelt perspektiv, og ikke kjøpe alle de historiene som kommer ut av overalt. Men det gjør jo analytikere som har det som jobben sin. Det er jo ikke grunnløse... Det har jo en at markedet sier at dette har en større verdi. Og det er basert på noen ting, ikke sant? Men du er ikke enig i det? Jeg er ikke enig i det. Nei, det er jeg ikke enig i. Jeg er ikke enig. I hvert fall i den nåværende formen som Netflix har, hvis de ender for å måle forhengsmodellen, eller endrer kostnadsbasen sin, eller gjør noe annet. Men akkurat nå, altså, den ene forhengsmodellen til Disney er såpass mye mer solid enn en Netflix akkurat nå, at å forutse hva som kommer til å skje de neste årene og sette seg på vekst er litt sånn risiko i beste fall. Men som Dag Asheim påpekker, så betyr jo ikke, altså det er liksom ikke sånn enten eller heller. Altså det kan jo være plass til flere streamingtjenester. Ja, men da tror jeg nok at som alt som skjer rundt i internettekonomien, den første den tjener veldig mye penger vanligvis, den andre holder hodet over vannet, alle andre taper og går med røde tall. Det er en sånn tømmefegelregel, og jeg tror at hvis det blir flere sånne streaming-services som det er, vi kommer til å se den samme utviklingen. Men tror du Netflix er en av de som overlever? Ja, det tror jeg. Jeg tror vi også er enige i det. Jeg tror vi må revere deres syn på at Netflix... På en eller annen måte kommer de til å overleve, selvfølgelig. For det er en veldig bra distribusjonskanal for mange andre. Med mindre Amazon eller andre også begynner å bli distribusjonskanal, og det er det som Amazon gjør nå. og det er det som er så interessant også. Amazon gjør jo alt, så jeg lurer på hvor god de kan bli på alt. Det vet jeg ikke, men det som er veldig interessant nå, og det er veldig gode tal på det også, er at Amazon har kopiert den markedsplassmodellen som de har for retail, så har de også kopiert på video. Så HBO selger mesteparten av sine abonnementer gjennom Amazon. Prime. Nei, Channels heter det. Ja, så de har tredje partiet du hører. Så de blir en aggregator-aggregator. Og fra Channels går folk til Prime, og så begynner de å bli enda mer loyale til Amazon. Så det er det blir en veldig komplisert landskap. Netflix kan gå kong, men jeg tror de overlever, men jeg er veldig usikker på, ta det i betraktet hvor tøft det er i den bransjen, Hvordan man kan rettferdiggjøre en verdi som er høyere enn Disney, det er vanskelig å se. Kanskje hvis jobben din hadde vært å følge med på Netflix? Altså, ti timer om dagen, så kanskje du hadde hatt annen syn. For det er jo det noen andre har gjort, å komme frem til det synet. Ja, men det samme skjer med Tesla. Og med andre selskaper som etter hvert har gått konk. Nok om Netflix og Disney og Amazon. Det er mange interesser der. Det er også mange interesser i... I skandinaviske medieforetak. Det har ryktes at Telia skal kjøpe Bonnier, altså svenske mediegigant akkurat. Bonnier har jo primært med magasiner, ikke? Nei, de skal kjøpe TV-siden. Det er sånn MT4, tror jeg det heter, og Seymour. Jeg vil ikke kalle det nisje, men det er TV. Det er entertainment. Men hvorfor vil Telia kjøpe Bonnier? Det er typisk at det er på samme grunn hvorfor AT&T vil kjøpe Warner. De har en eller annen form for idé om at å kombinere innhold og distribusjon skal være en god idé, men bare for sine egne kunder. Ja, og det er det Apple gjør også. Ja, det er det Apple også gjør, ikke sant? Men det er... Finnes det noen veldig kutte eksempler på det? Nei, ikke som jeg kjenner til. Altså på... Jo, altså du har komkast som har kabel, og som er en av de store TV-nettverkene i USA. Så ja, det finnes noen som har gjort det før. Men det er litt sånn gammeltaks eksempel da? Ja, det er kabel-TV, ikke sant? Ja, som er egentlig på vei nedover. De har distribusjon til alle sammen. Men det er også en veldig vanskelig foreningsmål til å Til å kunne klare seg med. Telenor har jo prøvd tidligere. Ja, men Telenor har det. Ja, ja, men kanaldigital sitter jo ikke på innhold. Nei, distribuerer. Ja, men de prøvde jo seg med dette, hva heter det for noe, det som gikk til, ja. Komoyo? Ja, Komoyo. Men det var ikke i USA, det var her i Norge først. Ja, de prøvde, men det var heller kanskje ikke, altså det var mer en slags Netflix. Det var Telenor sin Netflix, og ja, det var mange grunner hvorfor den ikke tok av. Men Telenor har eid en tredjedel av TV 2. Nei, de solgte vel det, men de eid en tredjedel av TV 2. Altså det som er interessant er at... De gikk jo vekk fra det. Det er interessant hvordan... Det er som en pendler, ikke sant? Nå skal vi fokusere på fokusområdene for investeringer i Telekom. Folk glemmer hvor svare de er, ikke sant? Og de trenger de pengene. Nå skal vi integrere oss i samme verdikjede for å gi eksklusiv innhold til våre kunder. Men det der er egentlig ganske interessant også, fordi når du kjøper noen som bonnier TV- det som skjer er at du kjøper for de cashfondene som Bonnier skulle levere til neste årene til alle brukerne ikke bare TDC sine brukere og det betyr at la oss si at TDC øker 10% da markedsandeler takket være at de har eksklusiv innhold fra TDC, Gett ja, men vi snakker om TDC i Danmark, ikke sant? et skånekonsern, en telekomkonsern i Danmark Og det som skjer er at de øker 10%, så den arbeidsrevenue per user som du øker, som du får i tillegg, må kompensere for alt du taper, som den delen av businessen som du nettopp har kjøpt, som er Bonnier, taper fordi de inntektene fra andre brukere kommer ikke. Nei, men du får kanskje flere brukere da? Ja, men den 10%, den 15%, det er en gamble, ikke sant? Den må kompensere i ARPU mot alle, i kombinert ARPU, mot alle de revenues man taper, fordi man ikke distribuerer til de andre kundene. Og de revenues, og de inntektene, den har du kjøpt på forhånd. Da du kjøper... Bonnier. Men sånn, det er jo ikke... Er det revenues har du kjøpt? For ellers er det ikke Bonnier interessert i å selge til deg. Det er å selge til noen andre som setter mer pris på de kundene sine. Tanken er at hvis det er unikt nok innhold, så vil... Altså eksisterende kunder blir værende, og man vil få flere nye kunder man ellers ikke ville fått. Den prosenten, den markedsandel som du vinner, må kompensere på at du taper av den distribusjonen som ikke er mer der, som du aldri hadde betalt for. Men grunnen til at disse tenker sånn, er jo at telekom-tjenester er jo blitt en råvare. Ikke sant? En commodity. Og de trenger jo en slags differensiering i produktet sitt. Ja, det er helt enig. Og det er churn de er mest opptatt av. Ja, men jeg er jo skeptisk til å differensiere gjennom innhold, faktisk. Selv om det høres jo fornuftig ut. Men det er jo mer interessant å se hvordan du kan bruke infrastrukturen din til å bygge nye infrastrukturer, og hvor du kan ta en større plattformrolle eller en API-rolle inn i andre plattformer, som for eksempel Telia gjør med Unicast, hvor de tenker at det er andre dessa rundt hvordan de skal oppstå. Jeg kan faktisk være enig i det. Det er på det andre som skjer med sånne oppkjøper, at igjen, innhold og distribusjon Det er en veldig tøff business. Du har for en Netflix som vi nettopp snakket om, 8 milliarder, en app som skal bruke 1-4 milliarder, Facebook som nå, Amazon som kjøper nå NFL-rettighetene. Det er helt synsikt. Det er ikke et problem i verden at vi har for lite innhold. Nei, nettopp. Du får sånn 90% av innhold, det er bare tull, ikke sant? og så er det de 10% som folk virkelig vil betale for å se, ikke sant? Sånn som Game of Thrones, eller noe som, eller sport, altså det er noe, men alt, altså jeg velger på at i Bodnir så er det mye ræl, som folk ikke, som å, jeg skal ha teleabonnement for å kunne se på, jeg vet ikke hva det er, hvilken serie det er da, Men det er ikke noen kjente bondierproduksjoner. Nei, altså vi er ikke i Norge. Vi er ikke i Sverige. Det er det første, og det andre er at det er veldig lokalt tenkt. Det er lokalt innhold. Det sier kanskje mye om mangel på globale ambisjoner. Det var et poeng, faktisk. Eller i hvert fall den delen av dere som tenker Ja, de tenker lokalt. Det kan du si. Men jeg skal ikke snakke mer om dette her. Ikke du, Løyestad. For nå skal vi snakke om noe annet. Det er Payer. Fintech-selskapet Payer som ble etablert for to-tre år siden. Med Espen Ein. Tidligere Espen Grimstad, men byttes an til Ein. Og med sin kone Åste Ein. Ja, de driver med en betalingsapp som også sammenligner ulike produkter for deg, for du vet i altså du kan jo få betaling rett inn i app, så du kan bare betale veldig enkelt, og så basert på hva du betaler, så kan du kjøre sjekker og, ok, du betaler så mye for strømmen din, ja. Vi kan heller tilby deg denne strømleverandøren til en billig pris. Så det er en kombinasjon av enkel betaling og en slags anbefalings, tjenesteanbefalings. Det som Bipsik er, enda. Jeg vet ikke, vi skal ikke ha det heller. Men de hentet nå i hvert fall 11 millioner kroner til sin startup, og DNB Venture er den største investoren med 6 millioner. Jeg hadde en samtale med Espen Iper i går på Creative Shift, vårt event på Mesh, og da sa han at DNB faktisk tilbudte seg å ta hele runden, men de ønsket egentlig bare å ha DNB inn på en liten post. De vil ha dem ikke for store, for det er et poeng. Men det er flere poenger som er interessante. For det første, dette er jo DNB sin første eksterne tech-investering. Dette er jo en form for innovasjon. Dette er DNB Venture som de satt opp. Det skal jo investere 250 millioner kroner i start-ups. Ja. Og nå er det 244 igjen. Så det er interessant. Det andre interessante er jo den fra payers sin side da. Hva fordeler og ulemper ved å få en... Du tar på en måte et slags parti når du får en DNB-pærsiden i et marked. Det er helt riktig. Det som DNB gjør er egentlig det som mange banker gjør. De dekker alle bets. De går inn i fintech-selskaper og tar en bit av dem. Det skjer også på mange årene, for Tencent kjøpte også 10% av Snap, det er Snapchat. Så har du Sparebank 1, SR-bank, som har disse 300 millionene de skal bruke på... Ikke sant? Og det er det som skjer i fintech-landskapet nå, altså at bankene... De ser de venner som begynner å bygge seg ut. Det er ikke bank da. Men det skjer jo ting på corporate venture. La oss si finansielle incumbents da. Og de ser på mulighetene, og det er det de gjør. De ser på de som peker seg ut, og går enten i allianse, eller de bare kjøper dem. Som pre-emptive strike også, ikke sant? Og til kanskje en premium price, fordi de har sett hvordan de har blitt bedre enn de andre, kanskje på grunn av teamet. Så jeg synes det er veldig smart av DNV. Jeg tror også det er smart av Payr, fordi de trengte antageligvis de pengene. Men Det som er en fare her, er at det er vanligvis farlig å ha som eier i ditt selskap noen som er på en måte i samme verdikjede. Fordi det er veldig typisk at den aktøren i verdikjeden klarer å suge til seg mer verdier inni deres business enn det som deres andel i selskapet egentlig skulle tilsi. Det andre er at de har holdt DNB på avsann med bare 10%, men neste gang de trenger penger, og opps, vi trenger penger fort, og butikken vokser, og vi har ikke tid til å gå og se etter penger med mange ulike investerer. Hvem er de første de kommer til å gå til? Det er antageligvis DNB. Så det er de to fargene som jeg ser for payere. For DNB synes jeg det er det som de er supposed to do, egentlig, i forhold til deres fond, hva de egentlig skal gjøre, og hva som er en logisk strategi. Ikke minst når det kommer til å tenke internasjonalt. VIPS skal gå nordisk. DNB har et rekordresultat, tror jeg jeg leser i dag, på 23 milliarder. Men de kommer, altså DNB er... De kommer bare til å kjøpe. Ja, og DNB kommer, altså de har sagt allerede at VIPS skal gå internasjonalt, skal gå nordisk, skal konkurrere og bruke, og jeg tror at bankene bruker egentlig, nei, det er sånn det er, de bruker disse fintech nye spennende tjenester til å etablere seg i land, eller ta enda større posisjoner i land de enten ikke har vært før, eller kanskje har lyst til å være enda sterkere. Nå er det sånn at Vips ikke er DNB lenger da. Ja, jeg skjønner det. Men sier de tre bankene i Norge da? Men det er som bankene gjør, jeg snakker ikke bare om PIPs, men disse nye fintek-tjenestene går inn i nye geografiske områder, og de gjør distrupsjon, de åpner et nytt segment og ekspanderer derfra. Så det er, jeg tror nok at DNB kan tenke seg å bruke payer ikke bare i Norge, men også på nordisk nivå. Så dette her er, så hvis vi skal se hvem vi får mest ut av dette her, er det payer eller DNB? Godt spørsmål. Akkurat nå tror jeg det er payer. Down the line, det er mulig at det er DRB. Men det er bra med slike samarbeid og slike partnerskap? Altså, det er bra for begge sider. Det er bra for begge sider. Det er garantert kommer vi til å se mye mer, og det er bare gledelig, fordi vi trenger vibrant startup-miljø i Norge, og og som også begynner å samarbeide med corporates og klare å skape verdier sammen. Det er noe av det som jeg synes er det mest fascinerende og verdiskapende når det kommer til innovasjon, faktisk. Yes, det var sitt stor Salvador Baie. Tusen takk for i dag. Tusen takk til deg, Lukas. Jeg vil bare igjen si takk til Spaces for lånevokaler og sjekke ut stillinger fra forskningsrådet og Spice på skifter.no. Takk for i dag. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.