Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag skal vi møte medgrunner og dagleder i TICE, nemlig Eirik Frøyland Rime. Velkommen Eirik. Takk for det. Ditt selskap utfordrer jo Finn.no og vant, kan man si? Ja.
Ja. Innen deres nisje. Og nå har dere nettopp hentet 90 millioner fra diverse investorer, blant annet 40 millioner fra Luxor og resten fra en svensk investor. Stemmer. Og dere er jo allerede i Norden, men nå skal dere på en måte erobre og befeste posisjonen i Norden. Stemmer ikke det? Ja, det stemmer. Thais er jo et ganske kjent selskap, fordi det er jo B2C, så da er det jo noe som folk flest vet hva er.
Jeg lurer litt på hvordan startet to gutter en nettbutikk for brukt klær? Eller ikke nettbutikk, men en plattform eller markedsplass for brukt klær. Det er et veldig godt spørsmål. Vi så at unge rundt oss ikke drev med kjøpesalger, brukte klær.
ting, eller i hvert fall ikke klær, i noen særlig grad, og opplevde egentlig at hovedgrunnen til det var at det ikke var noe som var spennende eller inspirerende nok, da. Som eksisterte der du kunne drive med dette på. Så det hadde vi lyst til å prøve å løse, da. Ja, men for man kjøpte jo brukt klær før også. Bare, gjerne i butikk, da, kanskje? Ja, altså, det er klart, hvis
Vi så jo at venner og så videre kjøpte noe brukt, men det var gjerne for eksempel i forbindelse med utkledningsfester, eller da gikk man på fredag og kjøpte noen tulleklær. Så vi opplevde i hvert fall ikke at man kjøpte og solgte klær på den måten som vi enda
ønsker da at det virkelig skal være en del av motbildet og en del av det du driver med å klare da. Var det unikt for noen som så i Norge versus resten av verden, eller? Nei, altså helt spesifikt så var det jo bare med venner rundt oss at vi opplevde at her var det noe som på en måte ikke var godt nok løst. Og så så klart ettersom man dykker mer og mer ned i det så ser man jo at
trender eksisterer rundt omkring i verden også. Hva gjorde dere da dere fant ut at det var det? Hva drev dere med da? Vi var studenter, så vi gikk på indøkk i Trondheim. Så vi begynte å programmere tjenestene
mens vi var studenter, egentlig. Så det ble ganske lange dager, kan man si. Det er jo din medgrunner Aksel, ikke sant? Stemmer. Så dere studerte sammen, men har dere alltid hatt en drøm om å starte et selskap, da, eller?
Nei, klart jeg har nok tenkt, tenkte nok også før Thais at jeg hadde lyst til å prøve å skape noe som kunne påvike andre mennesker, som kunne gjøre noe positivt for andre. Så det å starte et selskap, jeg tror ikke jeg har hatt noen veldig grunnleggende oppgaver
tanker om det, men det er klart at det har jo vært en viktig del av det med å kunne skape noe da. La oss spole litt frem for å spole litt tilbake igjen da, men altså i fjor så omsatte dere for 20 mil. Ja, stemmer. Og det er jo ikke bare bare det, hvordan er det sånn at dere kunne tjent penger, altså vært lønnsomme hvis dere hadde ønsket? Ja, det hadde vi kunnet, så vi
Vi hadde kunnet tjene penger fra den norske operasjonen med å nedskalere team og investeringer i andre markeder. Så dere har 20 millioner i topplinje i fjor. Hva ligger det til i året? Vi kommer nok til å gå godt over 40. Når startet dere i 2016, stemmer det?
Ja, det er da vi lanserte tjenesten. Vi skrev jo de første kodelinjene i appen allerede høsten 2013. Men det er nok ikke mye av de kodelinjene som er her nå. Nei, så dette har vært en lang prosess? Ja, det var en lang prosess i starten, og så har det på en måte gått fortere og fortere. Men likevel, sånn offisielt da,
på fem år fra lansering til 40 millioner i omsetning. Kan være lønnsom hvis man ønsker, men satser heller nå på internasjonal vekst. Det er ganske imponerende da, i seg selv. Så langt i historien til Thais. Hadde du trodd dette her da du var student fem år siden? Ja.
Jeg tror det var litt sånn... Altså, på en måte så tror jeg at jeg hadde trodd at det skulle gå enda fortere, eller jeg hadde håpet at det skulle gå enda fortere. Vi hadde en teori om at etter vi hadde laget første versjonen av appen, og den hadde...
hadde vært ute i en måned hvis ikke vi hadde klart å få 400 000 brukere innen den første måneden, så var det liksom en dårlig... Så vi hadde jo helt vilt sånne rare oppfatninger om hva som var suksess, da. Men jeg tror nok at jeg...
Jeg har aldri helt trodde på at dette kom til å bli noe annet enn en morsom erfaring, og har prøvd å lage en app, og prøvd å løse et problem, og så kunne man finne på noe annet på et vis. Det jeg lurer på litt på er hvordan ha selvtillit til å tenke at du skal kunne slå for eksempel Finn.no da.
fra ingenting. Hva var det dere så som manglet? Dere må jo ha tenkt at det var et eller annet som dere kunne vært veldig gode på. Hva var den ene tingen som gjorde at dere fikk en traksjon?
Nei, det er et veldig godt spørsmål. Det er jo litt tilbake til det der at vi følte at vi kunne tilby noe som kunne gjøre det mer morsomt og inspirerende, altså mer på den yngre generasjonens betingelser. Hva er det? Hvilke betingelser er det? Nei, altså sånn som Tice er laget, så er det jo et slags kryssning mellom Instagram og Finn. Så det er som et sosialt medie på mange måter. Så
Så det opplevde vi at kunne være et veldig bra konkurransefortrinn inn mot den yngre generasjonen, og så klart også veldig høyt fokus på den mobilopplevelsen, altså veldig god mobilopplevelse fra start, siden vi så at det er der de unge er på et vis. Ja, for det skal i seg selv være noe som er behagelig å bruke, er det det som er essensen?
Ja, det stemmer. Du skal på en måte bli inspirert av å være inne i tjenesten, og du skal på en måte ha lyst til å være der bare for å oppdage rundt i universet. Ja, men man blir ikke inspirert på Finn. Nei, det kan jo være at noen blir det. Kanskje på boliger og sånt. Ja, men teorien var i hvert fall, eller hypotesen var i hvert fall at du
På Finn så går du mer inn helt spesifikt, for du har et veldig spesifikt behov. Så søker du etter det, finner du ikke det, så går du på en måte ut igjen. På Thais så går du mer inn for å se om det er noe spennende i nærheten, som du kan bli inspirert til å kjøpe, eller om noen av de du følger har lagt ut noe nytt i det siste, som også er i den samme stilen som du
som du er interessert i da. Så det er litt egentlig samme mekanisme som du var inne på med sosialt medium. Har det skjedd noe nytt? Stemmer. Men du går ikke inn på Finn for å si om det har skjedd noe nytt? Nei, det er i hvert fall hypotesen da. Men stemmer ikke det? Eller er det ikke en hypotese som er bekreftet? Jo, altså det er klart vi
Vi opplever i hvert fall at de vi prater med er jo enige i det, men det er helt sikkert noen som bruker også Finn litt på den måten. Men for Finn har du jo sånne søk, hvis det er noe du er interessert i, så setter du opp et søk, og så dukker det opp når det kommer. Mens på Tice er det mer at opplevelsen i seg selv skal være
Har det skjedd noe nytt? Det er en magnet da, som drar deg inn. Ja, ikke sant? Og vi ser jo at det er jo på en måte den første skjermen folk går inn i, er jo på en måte feeden sin som viser annonser som de du følger har lagt ut. Og
Og så går man inn og kanskje søker etter noe for å komme seg litt mer spisset inn mot noe man kanskje er interessert i, men kanskje det er litt bredere søk, typ jeans eller sommerskjole eller den typen ting, og så får man opp en inspirasjon ut fra det og finner andre man kan følge. Ja.
Og vi kan komme litt tilbake til tjenesten igjen senere, men jeg vil bare tilbake til starten, altså hvordan du går fra 0 til 1. Den første traction-biten, den kan du fortelle litt om den overgangen fra 0 til 1, altså fra før lansering til at dere faktisk har noen som bruker tjenesten og finner verdien i den. Ja, ikke sant? Nei, altså det er jo...
Det er kanskje litt kjedelig svar, for jeg føler at det går veldig gradvis, på en måte. Det er ikke så lett som at plutselig har man fra ett sekund ingenting, og så har man masse.
Så jeg føler egentlig hele veien har det vært hardt arbeid og fokusert arbeid, og gradvis bygge seg opp mer og mer. Det er klart med en markedsplass så må man jo egentlig bygge flere sider av markedsplassen hele tiden. Og du må på en måte...
du må få inn noen som kan selge noe, og så må du få inn noen som kan kjøpe det som de selger, for hvis ikke så gidder ikke de å selge mer. Og så må du, når det da blir mer etterspørsel, så må du få inn enda mer tilbud, og så må du på en måte bygge det gradvis. Og det er klart, vi har jo underveis da jobbet med målgruppen
forskjellige fremgangsmåter for å få det ut da, og spre det ordet. Men vi har vært veldig spissetid mot sosiale medier da, som vi opplever at er veldig viktig for akkurat den målgruppen som vi har. Når du sier sosiale medier som en kanal til acquisition, altså til å få nye medier,
nye aktører på tilbudet spørsmål siden. Begge sider av markedsplassen. Så hvis det er en vekst driver du vil trekke frem, så er det sosiale medier?
Ja, alt som omfatter av sosiale medier, inkludert influensere, den type ting. Vi har jobbet ekstremt med å spisse de markedsføringskronene, de veldig få markedsføringskronene som vi har hatt, inn mot veldig, veldig spist. Vi hadde jo flere hundre tusen brukere fortsatt, når man kunne snakke med
noen som bare var rett utenfor målgruppen, og de ikke ante hva Tice var, mens alle i målgruppen visste kjempegodt hva det var. Og det har jo vært veldig, veldig
de gangene vi egentlig har truffet noen som ikke er i målgruppen, som ikke vet hva tar seg. For det betyr at da har ikke vi brukt en eneste krone på å nå de. Det er et interessant perspektiv. Så dere har sylskarp prestisjon på målgruppen? Ja. Og hvem er målgruppen da? Det er jenter 18 eller 19.
også litt nedenfor, opp til 35. Så hoved- hoved- hovedmålgruppen er liksom jenter 18-24, og så er det på en måte spillover i begge retninger. Og hvordan har du nådd dem på den beste mulige måten?
Nei, det er jo nå de i de kanalene som de er da. Og så gjelder det å finne det inneholdet som treffer de bra. Og typisk Instagram har jo vært en sånn kanal lenge og jeg forstår ikke til viske av det nå, men vi ser jo også at nye medier
begynner å bli veldig viktig for å klare å treffe. Men som frem til nå, hva er den viktigste akkusisjonskanalen deres? Instagram. Instagram, definitivt. Og på hvilken måte går man fra å ikke være bruker til å bli en teisbruker og vedbruke av Instagram? Nei, altså...
For det første så har vi vist mye direkte annonser, typiske annonser for klær som er inne på appen, altså populære ting, ting som andre i appen gjør populært, lager vi automatisk annonser og viser ut på Instagram.
Men så jobber vi også veldig med influensere, hvor de typisk selger klærne sine og snakker om det på Instagram, ut mot den målgruppen. Det med Instagram er jo veldig naturlig, fordi da vi satt oss ned og prøvde å tenke hvilke situasjoner er det vi ønsker at Tice skal brukes,
så er det egentlig veldig god overlapp med de situasjoner som brukerne våre bruker Instagram.
Og når i tillegg tjenesten er utformet så den ser veldig like ut som Instagram, så det blir veldig lett kjenner du til Instagram, så skjønner du hva du skal gjøre innenpå døds, så blir det veldig naturlig link da. Og derfor blir også den markedsføringen på Instagram veldig effektiv. Så dere er ikke fin.no for brukt klær, dere er Instagram for brukt klær?
Rett og slett. Ja, for det mindsetet har jo veldig mye å si, for hva man tenker, av hvilken funksjonalitet man tenker, hvordan brukeropplevelsen skal være, etc. Ja, og det kan jeg love deg at det har vært tidligvis veldig, veldig vanskelig å overbevise, eller få folk til å skjønne hele det konseptet der. Og på en måte, det at, altså,
Jeg føler det er nesten bare i det siste at folk begynner å tro på at det er mulig å lage noe annet enn Finn-type rubrikkannonse når det kommer til kjøp og salg av brukte klær. Ja, fordi man lever i et Finn.no-mindset.
Veldig. Ok, så folk skjønner ikke at det skal være mulig å gjøre det på en annen måte når det gjelder rubrikk? Nei, altså, hvor ser bra brukerne vår da, som hele tiden har satt veldig stor pris på det og likte det veldig godt. Hvilke antakelser i starten var det som dere hadde feil? Hva feil gjorde dere i starten med tanke på å vokse tjenesten? Det er ikke feil, for du lærer jo av det, men hva er det dere gjorde som ikke fungerte da?
Jeg føler egentlig ganske mye av det vi har gjort har fungert godt. Men det er klart, vi har jo pushet oss selv hele veien til å
trimme inn det fokuset. Så det kommer jo av at vi har testet tidligvis med andre målgrupper og utenfor målgruppen, testet og annonsert en del mot menn, testet litt eldre deler av målgruppen. Og hva er suksess og ikke suksess i en sånn tester? Er det click-through rate?
Nei, det er jo på en måte, vi har jo lyst til å måle det enda lengre enn det da, på en måte. Det er jo hvilke brukere jeg blir på plattformen, hvilke brukere jeg ender opp med å legge ut ting. Men det er jo typisk at du last, altså første gang er det jo lasten av appen registrerer deg. Hvor mye koster det oss her registrering? Og hvor stor forskjell er det på kjernemålgruppen versus da folk som ikke er i kjernemålgruppen?
Nei, altså, jeg husker ikke helt, det er en stund siden vi drev med annonseringen der, men det er jo sånn at, altså,
Jeg opplever at det også gir mening for folk som er utenfor kjernemålgruppen. Sånn sett klarer vi å få brukere inn der, men de er kanskje ikke like engasjert, for det er ikke like mye spennende content for dem. De klarer ikke å finne like mye av mange kjøpere. Det blir liksom hele den ... Men tenker du at TICE skal bli større? At målgruppen kan utvides? Eller tenker du at det er den målgruppen på tvers av alle land?
Ja, altså det er det det siste vi på en måte har valgt å gjøre nå. Vi har jo en visjon eller ambisjon om at brukt kjøp av klær skal bli liksom det første valget til folk rundt i verden egentlig. Og vi tror at da altså den
Den første veien å gå mot det, der vi kan ha størst impakt på den efforten som vi legger ned, er å i stedet spre oss geografisk. Og så kan man på en måte senere i veien for å nå den visjonen, spre seg også demografisk da.
Men ja, nå i første omgang så er det geografisk vi prøver på. Så dere har brukt Instagram som en acquisition-kanal, og så leser jeg en artikkel i Skifter om at dere brukte finn.no, blant annet. Hvordan gjorde dere det? Ja, altså, vi har på en måte ikke brukt finn.no, men det som er, er jo at...
Vi lagde jo tjenesten fra starten også knyttet til at man kan lage sine egne designs eller sine egne salgsplakater på en måte. Du kan se på det som et ekstra...
ekstra nivå i Instagram, så kan du legge på filtre for å redigere bildene dine i appen. På Tice så handler det om å selge noe, så da har vi tenkt at noe av det grafiske eller spennende rundt et salg handler også om grafiske elementer og tekst på bildet. Så det er sånn
En tais, som vi kaller det, eller en liten annonse, det er på en måte et tiltalende bilde av en ting du skal selge, med en kul grafisk tekst som beskriver hva det er. På den lille salgsplakaten er det også en tais-logo, selvfølgelig.
Og den salgsplakaten ser vi ofte at deles inn på andre markedsplasser.
Og det er klart at det var jo helt bevisst også for vår del at vi tenkte at det kunne være en veldig smart growth hack i starten, og det har nok også fungert veldig godt. Og så da ser du blant annet på Finn, eller vi så jo veldig tydelig da disse tjenester som heter Letgo og Spok var aktive i Norge for noen år siden. Hvis du gikk inn på kleskategorien der, så var det nesten hver femte bilde
var en Tice, eller en liten annonse med en liten Tice logo på. Og det er jo ganske sånn unik måte å fremheve logoen din på, på en måte direkte inn i en konkurrent. Ja, det er jo dritsmart da. Altså, den minner jo litt om, jeg vet ikke om du kjenner til Airbnb og Craigslist, hvordan de brukte gratis Craigslist til å
legge ut Airbnb-annonser. Hvordan kommer dere opp med en sånn idé? Hvor kommer det fra? Det var faktisk det med den plakaten, salgsplakaten som kunne brukes som en growth hack innen
inn i andre tjenester. Det var på en måte del av planen helt fra starten av. Så det var det dere tenkte var veien inn? Ja, det var opprinnelig det vi tenkte. Sånn klarer vi å spre oss uten penger. Nettopp. Det var kujern?
Ja, eller brekkjernet. Det er interessant. Det ga dere faktisk litt som selvtillit til å starte. Og det var nok noe av grunnen til at jeg hadde den ekstremt høye forventningen om 400 000 brukere på en måned. Fordi tanken var at dette kom til å være en tjeneste som alle skjønte med en gang at det var helt fantastisk. Og at når du delte disse...
disse bildene, så kom alle til å kjenne, hva er dette for noe? Så vil de gå inn, og så kommer de til å bare spre seg helt vanvittig. Dette er super spennende, for da brukte du mye ressurser på å lage den biten. Ja, ja. Brukte mye ressurser på den, så den er en viktig del, eller var i hvert fall en veldig viktig del. Det er interessant hvordan du tenker markedsføring så tidlig i produktet, og gjør det til en hoveddel av produktet. Ja.
Hvordan tenkte dere det da? Fordi dere stilte spørsmålet at det ikke er greit nok at det er behov for å bruke klær på nett, men hvordan skal vi få folk til å komme inn? Det er det vi må løse. Det er hovedproblemet vårt. Var det sånn dere tenkte? Ja, det var egentlig litt sånn. Vi hadde kanskje ikke tenkt så nøye over det, men det var det som var underliggende, det vi opplevde at
at vi har vi kan klare å lage et kult produkt selv. Vi opplevde at vi hadde evnen og muligheten til å både lage et
et fint produkt og programmere det på en god måte, så det kunne skalere godt og at dette kunne vi skape. Men vi hadde ikke pengene til å spre ordet om dette produktet. Da ble det en veldig viktig del av
hvorfor vi trodde vi kom til å kunne klare å lykkes med det her. Ja, noen eksempel på hvordan rammer gir kreativitet. Begrensninger i ressurser gir jo kreativitet på denne måten her. Hvor viktig, altså la oss si, du er vel investor også selv, er du ikke? Ja, jeg hadde en mulighet nå i høst som var, så gjorde jeg en runde, for jeg fikk jo litt rande, fikk frigjort litt midler da. Og da har jeg tenkt at
at de pengene skal jeg bruke på å hjelpe fram andre selskaper som kommer ut av det norske økosystemet. Så tror jeg at jeg har litt...
Vi er jo langt fra ferdig med reisen med Thais, men jeg har på en måte vært gjennom mange av de skrittene som jeg tror at mange andre skal gjennom, og jeg har vært gjennom de veldig nylig. Det jeg egentlig skulle stille et spørsmål om er jo den der go-to-market-strategi. Hvor viktig er det for deg å vurdere det når noen presenterer et case for deg? Jeg må innrømme at
Til nå så føler jeg at det viktigste har vært å se på teamet. Fordi jeg opplever vel at det kommer til å være så store forandringer i hele strategien og alt, egentlig. Så det er teamet og deres ståp og vilje som jeg har tenkt mest på. Men det er klart at det er jo...
Det er jo essensielt å klare å komme seg ut på en smart måte uten å måtte bruke mye penger.
Ja, helt klart. Det er bare fremstående på meg, at kjernen i deres produkt var, i starten, var en jævlig god go-to-market-strategi. Ja. Og som dere... Fordi dere brukte jo mye ressurser på å utvikle den biten av produktet. Og så har det vist seg at det fungerte, da. Så da, ikke sant? Men du har helt...
Investerer man i tidlig fase, så er det jo primært teamet man investerer i. Jeg opplever at det er en ganske omforent vurdering av det. Men ville du investert i deg selv? Altså ville du investert i dere? Ja, definitivt. Det spør seg jo bare hvor godt kjent jeg hadde blitt med oss. Men jeg føler definitivt at vi...
Vi er og var et sterkt gründerteam med sånn sett gode forutsetninger, opplever jeg. Men er ikke dere ganske like egentlig? Jo, på et vis, men samtidig ikke like på alt, og vi utfordrer hverandre ganske godt, synes jeg, på mye. Vi har kanskje ganske lik bakgrunn for så vidt, men sånn sett vil jeg jo si at den...
Den bakgrunnen var ganske spot on for å kunne starte en teknologibedrift, fordi man har en kombinasjon av å kunne tenke økonomi og alt mulig administrasjon og regning og analyse og så videre. Og man har en teknisk innsikt og forståelse som gjør at vi faktisk kunne klare å lage den første teknologibedriften
lage den første versjonen av produktet selv. Men ikke minst så føler jeg at det som er viktigst er at vi hadde og har den fine engelske ordet grit, som gjorde at vi kunne...
Vi var ikke redde for å stå på og jobbe og lage dette produktet mens vi skrev master, mens vi hadde jobbet i veldig stor grad med studiene og gjorde det bra på det. En av de smarte grepene du har gjort, det var å få med henne igjen i Skavland.
som både investor, men også som en sånn, jeg har bokstavlig talt, influencer for TICE. Hvordan landet dere det? Nei, altså, vi hadde et møte, vi ble introdusert gjennom en felles bekjent, og så hadde vi egentlig bare et møte, og så var det egentlig veldig god match fra første stund. Det er klart, for oss så har det vært viktig med Jenny å
å bruke henne til det hun er veldig god på, og er å forstå den målgruppen. Som jeg vet, jeg har klart å utkrystallisere veldig tydelig. Hvordan skal vi nå den? Og det er hun sinnssykt god på. Hun er kjempesmart og flink, og har...
definitivt vært en veldig viktig grunn for liksom hele den markedsføring og kommunikasjonsstrategien som vi hadde i tidlig fase da. Ja, så en ting er jo på en måte distribusjonen hennes, men en annen ting som du sier er jo det strategiske tankesettet hun bringer til bors. Nettopp, så jeg vil jo si at på en måte distribusjonen
distribusjonen hennes var altså, det hadde aldri vært nok i det hele tatt viktig nok uten den kunnskapen og det da. Visste dere det når dere tok kontakt med henne? Eller var dere kanskje på utsikt av distribusjonen hennes da?
Nei, det var en fellesbekjent som sa dere bør møtes og prate. Vi tror dere har en felles interesse innenfor brukte klær. Her kan det være noe spennende.
Og det var egentlig utgangspunktet. Vi hadde ikke noe tanke om at vi skulle, at tjenesten skulle markedsføres av henne. Så flaks man jo. Ja, på en måte, men jeg føler jo igjen at vi fikk jo sånn sett også...
Den verdien jeg veldig tydelig opplever at vi fikk, er jo en veldig god rådgiver og sparringspartner, på en måte. Jeg tror jo på en måte at
at en altså hvis du bare skal finne en distribusjonskanal så er ikke det nødvendigvis så det er ikke sikkert at det er så vanskelig å finne en influencer som har lyst til å gjøre det men
finne en god match team-messig. Man kan jo si at en influencer er en influencer fordi de har skjønt noe. Ikke sant? Akkurat. Men det tror jeg det er mange som ikke tenker det. De på en måte ikke tenker at de har noe gode, rådgivende...
gode rådgivende evner på en måte, altså det er klart det er veldig stor forskjell. Tilbake igjen til starten, de første pengene dere hentet, var det lett?
Det spørs hva som kvalifiseres som den første runden. Kall den første, det som dere følte var den første runden. Ja, ikke sant? Hvor mye var det? Den første runden som vi følte var den runde var vel på noe sånn rundt 4-5 millioner eller noe sånt. Vi hadde fått med noen veldig flinke engle investorer før det, men jeg føler det var kanskje den første
ordentlig runden som var ordentlig game-changing, sånn sett. Det var ikke lett. Det var veldig vanskelig. Jeg skjønte veldig lite på det tidspunktet av i neste årverden, og vi jobbet mye med det. Vi klarte liksom å dra det i halvd, men
Men... Og mye effort. Ja, og det føler jeg at det er liksom... Sånn sett så føler jeg det at vi har...
det har blitt mindre og mindre effort å hente penger. Og det vil jeg tro det er for de fleste, kanskje. Ja, for de fleste som leverer noen form for resultater, så er det jo... Bør det i teorien være det, ikke sant? Men før du måtte ha noen ordentlige resultater og vise til, så har du jo... Og du har et finn og et enda mindset. Ja, det er akkurat det. Men det er interessant hvor...
Hvor sinnssykt mye vanskeligere det var å hente 4-5 millioner og en 90 millioner liksom. Ja, ikke sant? Det er et paradoks, egentlig. Jeg vil jo regne med at Skipsted har vært med på en eller annen måte inni noen diskusjoner her. Hvorfor landet dere ikke med Skipsted? Nei, det...
Jeg skal ikke kommentere for mye ut på det. Men, ok, det du kan faktisk kommentere på, var det dere som avslo, eller var det de som avslo? Nei, jeg vil ikke si at det har vært noe så konkret, enten eller, på noe vis. Har dere på et tidspunkt hatt et ønske om å få med chipset?
Ikke noe aktivt, ikke jobbet noe aktivt for det. Er det nå kommet til et punkt hvor det kanskje er uaktuelt med tanke på andre investers menigheter, eller kan det være en åpning for det senere også?
Nei, det er vel alltid åpninger for alle interesserte parter. Så det er ikke en konkurrerende virksomhet som lager, hvis det er en konkurrent til Chipster som er inne? Nei, det er det ikke. Men Chipster spiser jo seg inn i nesten alt mulig rart om dagen, har jeg inntrykk av. Men jeg ville jo tenkt at en markedsplass er noe som...
som samsvarer godt med skipsstrategi. Samme som dere, kanskje? Ja, samme som dere. De har en bitteliten eierandel i skifter. Ja, de har det, ja. Faktisk. E24 har det. Skipte en i fjor. Så de er inne også. Men heldigvis en veldig liten andel så langt. Så vi har jo ganske god kontroll på selskapet, da.
Vanskelig i starten, sa du, for å hente inn de første investergrunene. Hva var vanskelig? Hva er det du møter på der som går igjen som er vanskelig? Nei, altså, jeg synes jo vi har vært litt inne på det allerede da, med på en måte det å overbevise overbeviste investerer om at
at det her er noe annet da. Noe annet, og noe som faktisk har muligheten for å treffe på en annen måte også da. Ja, de skjønner det ikke. Nei, og det er klart, der har du nok litt sånn det er jo litt sånn offset på altså
Den snitt norske investoren er vel på en måte kanskje mann 50 pluss. Og
Synes jeg litt dessverre da, det skulle jeg veldig gjerne ønske det var både flere kvinner og flere unge. Men sånn er det noen gang da. Og det er veldig, veldig mange flikke menn 50 pluss også. Så det er viktig å ha med. Men det gjør i hvert fall at når du da kommer med en tjeneste som er veldig spesifikt rettet inn mot
kvinner 18 så er det liksom noe eller det skal også være noe innebygget i det som gjør at en mann 50 pluss kanskje ikke så lett skal forstå det da
Men må en investor forstå produktet hvis teamet er bra? Nei, og det opplever jeg sånn som både den første engeleinvestoren var Jon, og så Rolf-Erik som fremdeles er styrredder.
De var vel akkurat ikke blitt 50 igjen da, men de var liksom i det aldersrommet da de investerte og følte at de var veldig tidlig ute med å tro på teamet.
Også egentlig alle de andre investorene som vi har fått med senere også, som jeg har veldig mye bra å si om. Men vi har klart hatt veldig mange dialoger
For hver av Joner og Ferk, så er det jo veldig mange andre dialoger som på en måte ikke har gått veien. Er ikke det frustrerende? Så mye tid du bruker på ting som ikke materialiserer seg. Ja, ja. Investordialoger og hele den hendepenger. Det er et virkelig nødvendig onde opplever jeg. Nå synes jeg siste runden var det noe annet. Det var
mye morsommere, for det var liksom veldig mye mer pull enn push da, for vår del. Og det synes jeg var kjempegøy å sitte og ha masse penger på konto, og vi trenger egentlig ikke noen penger nå, så her har vi en kjempekul mulighet liksom. Men egentlig frem til nå, så føler jeg at investorarbeidet har
vært det klart største nødvendig onde som har vært. Det som er ekstra frustrerende med det er at du føler så sinnssykt press. I starten jobbet jeg og Aksel sammen om det, men etter hvert ble det mer og mer bare jeg som holdt i det, fordi vi tenkte at det var lurt å...
fokusere der men det er det er sånn veldig stort press synes jeg, hvertfall når du liksom det er hvertfor ansatte og de sitter og har ekstremt avhengig egentlig av at du klarer å lykkes med å få inn de pengene og du føler at du ikke som du sier, skaper ingen verdi i det arbeidet du driver med, men du må bare jobbe helt sinnssykt mye med det
Så det var en veldig tøff parode i starten, paradoksalt nok, når man er supersårbar. Men når man faktisk tjener snart 40 mil, så er det null problem. Selvfølgelig vil folk investere i ting som går bra. Men hvordan var den siste prosessen? Fortell litt om hvor lite effort var det der?
Nei, det gikk jo veldig fort. Vi hadde et møte hvor vi presenterte for gjengen over i Stockholm. Og så fikk vi tilbakemelding om at de var interessert. Så gjorde vi en liten sånn investor-dede. Pratet med noen andre gründere fra andre selskaper som de hadde investert i. Hvor i?
Det var jeg blant annet, ja. Fredrik. De hadde så... Jeg har aldri hørt noensinne så mye positivt om Investor noensinne. Så de var liksom bare over seg av lovprising og hvor bra VNV er. Vi er jo skeptiske da.
Nei, egentlig ikke i det hele tatt. Du kjøper det? Ja, jeg kjøpte det. Det var veldig genuint det de sa, men jeg synes det var helt supert. Supere tilbakemeldinger. Hva var spesielt bra med dem? Det var et eksempel der med en litt tøff periode. Ja.
Så det var jo på en måte mange startups eller scale-ups selskaper hadde det tøft med en gang korona kom. Og det var jo alt av investermarkeder skjøttet jo helt ned, liksom, og det ble veldig sånn vanskelig. Og da tror jeg nok, hvis man graver litt der, så tror jeg nok man finner eksempler på en del
på en del sånn, hva kan man si, grådige investorer som utnyttet seg litt av den situasjonen og fikk veldig mye eierandel til en veldig billig penge egentlig. Og så er det klart det er markedet, så det er kanskje litt feil å kalle det for grådige, eller liksom
Sånn var det liksom, og det var sikkert gode vurderinger av både investor og selskap, men det var hvertfall en av de tingene som kom veldig tydelig ut at VNV veldig fair aldri
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.
aldri prøvde å utnytte seg av den koronasituasjonen. Bare back i selskapet 100% hele tiden. Skikkelig bra da. Gode verdier, man tror. Veldig gode verdier. Var det sånn at de tok kontakt med dere? Vi ble introdusert felles. Det er flere inns egentlig, men
Men blant annet Luxor har jo gjort flere prosjekter med de da. Ja, fortell litt om Luxor. Hvem er det? Ja, så Luxor er Luger Road Capital Group. De er et New York-basert hedge fund egentlig, som i det siste har vært mer og mer inn i Norge og Norden. Ja.
Hvordan kom dere i kontakt med de? Det var i forbindelse med den runden som vi gjorde høsten for et år siden nå. Den gjorde vi i samarbeid med Pareto, og det var de som hadde intro-dialogen til de der. Hvordan fungerte det å bruke et sånt megglerhus?
Kjempefint. Jeg synes at de var utrolig flinke og profesjonelle. Hvordan er prosessen der? Det er jo ganske likt. De hjelper veldig mye til med å spisse invest og presentasjon, sparer rundt hva er de viktigste sales pointene, og så setter de opp møter.
med en vestdører, altså jeg må fortsatt, det er jeg som gjør alt av pitchjobben, og jeg som svarer på spørsmål, og jeg som fyller på med informasjon og den type ting, men du slipper liksom å holde i hele den prosessen helt alene da.
Så jeg synes det fungerte kjempebra, og nå var det teamet som jobbet med det derfra, så veldig, veldig bra. Han er en som vi jobbet med. Rekrutterte vi faktisk over til å bli CFO nå da. Så han begynte nå tidlig i år. Vi skal avslutte med funding, men hva er den viktigste lærdommen du sitter igjen med? Etter å ikke vite en dritt om funding til at du nå bruker megglerhus og
og henter 90 millioner. Hvis du skulle gitt noen råd til bakover i løypa til grunner og skomretter, hva er det? Jeg føler i hvert fall
snakk med andre som har gjort det før, og gjerne liksom få de til å engasjere seg, eller få de til å investere. Jeg ser jo at det er flere enn meg der ute som har på en måte fått litt erfaring, og som har liksom frigjort litt rande midler som har mulighet til å investere litt. Jeg tror jo det er så klart sikkert litt farket med det. Jeg tror jo at liksom en
En veldig tidlig faseinvestor som meg eller andre der ute er noe som kan være veldig fortelaktig for et tidlig fase selskap, fordi at man får mer mulighet til å spare rundt fundingstrategi. De har jo også gjerne et nettverk. Jeg har jo mange...
Jeg kjenner jo alle investorerne i et tag, kjenner jeg jo egentlig ganske godt. Så jeg har introdusert til et selskap som jeg jobber med, som heter Glede. Så jeg har introdusert en del av våre investorer inn til de. Og du har på en måte med en gang tilgang på et sånt type. Ja, og så er det kanskje litt noen mildere veien å snakke med en annen grunner enn å gå rett inn i en investor. Veldig.
Og så er det dette med at du blir introdusert. Det er et viktig poeng, er det ikke? Jeg opplever det, at det har mye å si hvis en annen, hvis de investørene har god erfaring med deg, og du introduserer noen som du sier at er bra. Ja.
Investor har ikke flust med tid de gjelder, det er ingen som har det, så du må ofte bruke det at andre går god for noen, som face value på en måte, for hvor bra det er. Og du vil jo ikke si at alt er bra.
Nei. For det går jo tilbake på «det er ditt navn å rykte». Ikke sant? Akkurat. Så du må faktisk mene det. Nettopp.
Ok, funding, ferdig med det. La oss snakke litt om ledelse. Nå må du arrestere meg, men jeg har inntrykk av at hvis du studerer og starter bedriften når du er student, så har du ikke så veldig mye ledererfaring. Jeg vet ikke om du har jobbet til, vært speiderleder eller noe annet som har gjort at du har den erfaringen, men du har jo ikke så mye ledererfaring.
det må ha vært en overgang. Ja, helt klart. Fortell litt om det. Ja. Nei, altså, helt klart har det jo gått gradvis, så det er jo litt det som gjør at det er manageable, men nå hadde jeg...
nå hadde jeg et lederverv i det som heter Uka, som er en festival i Trondheim, hvor jeg satt i styret der. Og bygget sånn sett opp en organisasjon over to år, hvor jeg til slutt hadde 200 frivillige under meg, og sånt da. Og det er klart,
Man tenker kanskje innimellom at verv og frivillig verv i studietiden og sånn ser pent ut på CV-en, men egentlig kanskje ikke har så mye verdi. Men det opplevde jeg at hadde på en måte hatt veldig stor verdi for meg. Nei, altså...
Der var vi også veldig heldige. Det var tilbake i tid da Equinor hadde masse penger til å bruke på å rekruttere studenter og sponset hele festivalen veldig mye. Og del av det
den sponsingen var at alle vi som satt i ukstyret fikk liksom unik tilgang på en sånn kjempeflink psykolog og coach, ledelsescoach da, så vi hadde liksom åtte fulle dager med han hvor han liksom virkelig
utdannet oss mens vi hadde praksis gjennom å bygge denne organisasjonen. Så det var helt fantastisk. Men også bare den erfaringen med å håndtere sin egen ledegruppe, og så skal den ledegruppen håndtere personalutfordringer og så videre. Mye av det har jeg faktisk tatt med meg videre. Så hva er det essensielle i redelse ifølge deg?
Det var faktisk også noe som jeg lærte mye av gjennom uka, opplever jeg da, og ble veldig terpet på av han Jens, som han heter. At det er så viktig å tørre å delegere, og tørre å godta at ikke alt skal gjøres akkurat sånn som du tenker.
vil at det skal gjøres, men godta at de du delegerer ansvaret til har en litt annen måte å gjøre ting på, men at det også blir bra da.
Så lenge du guider folk i en riktig retning og hjelper dem når de trenger det. Så delegering og å være fornøyd? Ja, og tørre å delegere ansvar opplever jeg at det er. Men forutsetter ikke det at det er flinke folk som tar imot? 100%. Og der vil du jo nødvendigvis trå feil. Så det er klart, jo mer...
jo mer ansvarsdelegering du driver med, jo mer feil kan du trå, men samtidig så får du gjort mer, og du får muligheten til å se det større bildet, du får muligheten til å guide det større. Så jeg mener at til slutt så blir det en mye bedre løsning, selv om du kanskje får noen flere ansvar.
feilstegendeveis da, så opplever jeg også at altså, jeg har ikke møtt, til nå har jeg ikke møtt noen som ikke vokser på å få tillit. Så liksom, det er liksom, ja. Det er litt en høneegge. Ja, liksom, og hvis du tør å gi tillit, hvis du tør å gi tillit først,
Så har ikke jeg i hvert fall opplevd noen situasjoner hvor den tilliten har blitt brutt. Nei, men tillit er en ting, men man kan jo gjøre så godt man kan, men likevel levere langt under det som man trenger. Så du må jo ha opplevd at du har delegert noe som ikke har kommet tilbake i en stand som er under noe som er akseptabelt. Jo, men det er der jeg mener at hvis du først delegerer det tilliten, og du er komfortabel med å guide det,
så vokser ansatte veldig godt under den tilliten og med den guidingen. Så da kommer det definitivt tilbake noe, men hvis man da guider i riktig retning, så neste gang blir det mye bedre. Forstår jeg det riktig at du aldri har hatt situasjoner hvor det har vært feil ansatt?
Da forstår jeg meg feil. Så definitivt, vi har hatt feil ansatte, feil roller gjennom den perioden vi har drevet av oss. Men jeg opplever at vi har løst det på... Har funnet løsninger, da. Og...
Men det er godtatt at det er en naturlig del av det. Det er en veldig naturlig del. Jeg har snakket med mange grunnere hvor det er en veldig vanlig greie, en tøff greie selvfølgelig, å løse. Men det betyr jo videre at man legger mer ressurser i rekruttering.
Det er noe jeg har inntrykk av, at det blir viktigere og viktigere jo lenger man holder på. I starten er man fornøyd med at noen helt tatt vil jobbe i selskapet, og så kommer man til et punkt hvor det bare er sånn, oi, vi må ha folk som er mye bedre enn det jeg er på dette. Er det tilsvarende i TICE? Ja, ja. Vi har egentlig brukt ganske mye tid på rekruttering
helt siden starten, og vi gjør det fortsatt. Har du blitt bedre på det? Ja, det vil jeg helt klart, eller håper jeg i hvert fall. Jeg opplever det. Det er jo klart, vi er jo heldige at vi får bedre og bedre utvalg, ettersom vi blir et mer og mer kjent navn. Ja.
Blant yngre jenter, eller? Ja, etter hvert nå har vi blitt et mer kjent navn for større deler av Norges befolkning. Er kjennskap den største driveren til god tilflyt av potensielle kandidater? Veldig godt spørsmål. Du skal peke på en driver. Er det en viktig driver?
Jeg tror det er viktige driver. Hvis du ikke er kjent, hvordan får du en god tilflyt av gode kandidater hvis du ikke er kjent? Hva gjorde dere? Hvordan fant dere de beste folka? Nei, vi brukte mye nettverk da. Og så må jeg si, og så vil jeg slå et slag for disse gratis startup-portalene. Sånn hub og startup-matcher og sånn. Jeg synes det er kjempe...
Det er kjempebra, synes jeg. De er et veldig bra tilskudd til til
Det er muligheten for ukjent startups til å rekruttere flinke folk. På hvilken måte, du sa nettverk, og så har du fått via jobbannonser. Da vil jeg anta at det er mange uten erfaring som søker via sånne portaler.
Det er ofte intern oppover at du kan... Ja, for så vidt. Både og. Nå husker jeg ikke helt. Vi er jo...
Nå er vi jo nærmere 60 personer, så det er jo veldig mye som kommer fra veldig mange kanaler. Men jeg opplever vel at det er, altså, det er jo generelt så opplever jeg at mange med mye erfaring, og som har vært i arbeidslivet, typ 5-6, det er ikke mye erfaring kanskje det, men liksom en del erfaring da, har vært i arbeidslivet 5-6-7 år, begynner å bli litt lei av det,
er veldig på utkikk etter start-ups eller scale-ups, eller gjøre noe mer sånn. Så jeg tror nok det er flere man tror av de som også driver å følge med på de satsene som jeg nevnte. Er det et bestemt spørsmål dere stiller som avdekker noe superviktig for hvorvidt dere skal ansette det like?
Nei. Hva er det viktigste? Hva tenker du? Hva er den viktigste indikatoren på om denne pensjonen kommer til å fungere eller ikke? Det er liksom ikke noen sånn... Det er ikke noe enkelt svar der, dessverre. Det er på en måte... Det er så avhengig av stillingstypet og hva den skal gjøre. Men det jeg kan si da, som jeg opplever at vi...
har helt fra starten hatt, som er viktig målepunkt er at vi
i hvert fall ikke lyst til å rekruttere noen som ikke tror at klimakrisen er menneskeskapt for eksempel da. Fordi det er en veldig sånn grunnleggende del av det vi står for og det vi gjør og bakgrunnen for hele konseptet og motivasjonen
har jo vært veldig stor grad den miljøet. Så sammenfallende verdier er viktig da? Ja, jeg opplever at det er noe som er essensielt for at man skal trives i hvert fall. Ja, men har du et eksempel på at man ikke har hatt den verdien og det ikke har fungert?
Kanskje, til en viss grad. Når du sier ikke, hva betyr det? Nei, altså det her blir jo litt sånn ansatt, jeg har ikke lyst til å gå så veldig inn. Men det har en effekt, at du er på en måte sammenfallen verdi har en effekt på hvorvidt man leverer det, ikke?
Ja, altså, eller i hvert fall hvorvidt man trives i teamet og i praten rundt lunsjebordet og i...
passe inn da. Ja, og vi er jo veldig fokusert for eksempel på, altså vi skal jo på en måte fast fashion til livs, vi opplever at det er en av de store utfordringene som verden står overfor. Og hvis du da på en måte egentlig selv er en som bare digger å
bare digger å kjøpe fast fashion og synes at brukt er ekkelt, så blir det veldig sånn... Nå er det spesielt å søke så til dere i utgangspunktet. Ja, det er... Og at dere ansetter dem. Men vi går da gradvis over på kultur da. Viktigheten av kultur. Hvor viktig er kultur? Hva er kultur og hvor viktig er det? Ja, hva er kultur? Det er jo
Det er på en måte et felles tanke å være i måte sett. Er det viktig? Eller er det noe dere prioriterer? Eller er det noe som bare er der uansett?
Jeg tror jo definitivt at vi prioriterer det på veldig mange måter. Det er ikke sånn at vi helt spesvikt sier nå skal vi bygge kultur, da skal vi prioritere det og det. Det er mer sånn alle de små tingene som vi gjør, eller alle de sosiale mekanismene, eller festene, eller måten vi utformer kontoret på.
Den type ting gjør vi jo mye av, som jeg tror en hver moderne, suksessfull bedrift bør ha.
bør gjøre og gjør da. Ja, men er det basert på noe? Har du noen konkrete verdier? Ja da, vi har et verdi, vi har fire verdier som kommuniseres i hvert fall fra tid til tid til ansatte. Så vi har doing, så det handler om at man bare skal gjøre et eller annet. Ikke et eller annet, men at man skal tørre å gjøre noe.
gjøre noe. Det er bedre å gjøre noe enn å ikke gjøre noe. At man ikke skal overanalyse alle de forskjellige mulighetene man har ved et hvert veiskilde. Og så har vi positiv, som handler om at man skal møte både brukere og hverandre med
positivt syn, og at man skal smile til hverandre og være liksom fornøyde, og der kommer vi også veldig inn på den miljø, fordi vi har et
Vi har et sterkt miljøengasjement, både internt, altså jeg har det selv, men også internt i selskapet, også i kommunikasjonen som vi gjør ut. Men vi prøver at det skal være et positivt tilnærming, ikke sånn rette pekefingeren og si «Nå gjør du noe feil», så på en måte mer bygge opp rundt det positive folk gjør. Og så har vi «kind»,
som handler om at man skal alltid gi den andre parten benefit av det da, å være hyggelig med hverandre, men også at man skal være hyggelig med planeten, at man skal ta vare på ting. Og så har vi edgy, og edgy er at vi skal alltid være jeg tror
tror ordboken definerer til noe sånn «always at the edge of new technologies and edgy». Så det er på en måte å være litt mer sånn rebell og litt mer sånn... Pushe grenser. Ja, pushe grenser og alltid liksom...
Veldig tøft, altså. Det er fire engelske verdier. Og så ofte så har man jo hver en sånn verdier, ikke sant? Og så er det jo ofte noen bevis. Hva er bevisene for det? For det er en typisk følge man kan gå i, at man har sånne verdier, og så etlever man dem ikke. Er det noe dere har diskutert? Altså,
Nå opplever jeg at det er veldig sånn konkrete, altså vi kommuniserer, jeg kommuniserer, prøver å kommunisere konkrete eksempler på hva man kan gjøre for å etterleve verdiene. Og jeg opplever også at de passer ganske godt til det vi gjør og sånn som vi er. Men
Så jeg har ikke jobbet noe spesikt med å prøve å bevise at vi følger de. Hva er for eksempel edgy atferd da? Nei, for oss så definerer vi det litt for eksempel at man kan ha en litt sånn rebelsk måte å kommunisere rundt miljø. Så ikke sant, sånn som ...
Vi har hatt noen kampanjer nå rundt Black Friday for eksempel, hvor vi har sånn typisk aktivistisk tilnærming til det. Kanskje riktig det er en del, men hvor vi har brent saleskilter og demonstrert utenfor fast fashion butikker. Er det lett å gå i en felle der?
rundt det og hvor kommunikasjonen blir viktigere. Man kan tenke at det blir grensene mot PR, at man gjør det som et PR-middel. Ja... Og ikke er det autentisk. Du ser jo også store selskaper som sier ting og som står for ting, og så ser man litt gjennom det. Vet du hva jeg mener? Ja, jeg skjønner. Ja...
Ja, det er helt klart en fare for det. Men jeg opplever at vi...
Vi klarer å håndtere det ganske godt. For det er genuint. Du føler at det er genuint? Jeg føler at det er veldig genuint. Jeg opplever at det nesten er mer sånn at verdiene har blitt meislet ut av det vi gjør og det vi er, enn motsatt. At vi har laget de først, og så skal man prøve å etterleve det. Hvilke utfordringer rundt ledelse og kultur er det du har opplevd underveis?
som du har lært noe av? Det er et godt spørsmål. Eller kan det være en konkret egenskap du har blitt bedre på, som du ikke var god på tidligere? Jeg tror...
Altså, om det er på kultur eller hva, det er i hvert fall noe som jeg har lært gjennom arbeidet mitt her, så er det her med fokus og viktigheten av det, og også viktigheten av å da...
fokusere på at de ansatte fokuserer. Og det er ikke en sånn engangsgreie, føler jeg. Det er ikke sånn, man sier det og så er det fokus, også med seg selv, ikke sant? Men det er en sånn evig kamp. Er du enig? Ja, helt enig. Jeg har jo liksom et sånt jeg tror jeg i hvert fall har en sånn
eller et epenør-type hodet, og det blir jo veldig lett at man ofte tenker sånn, vi må jo prøve det, eller vi må jo kjøre det, og så blir du veldig giret på det. Og det er jo også litt sånn,
noe av grunnen til at man i det hele tatt har motivasjon eller blir giret på å starte noe selv. Og så må du da på en måte tvinge deg selv til å ikke egentlig få utløp for de videre kreative veiene som du
kan virke spennende og forlokkende. Det er jo en litt sånn her... Det er en veldig interessant tema, synes jeg, for rundt hele entreprenørskap og hvor
starte opp noe, hvordan går det egentlig i det hele tatt? Fordi du må liksom ha en type person som er den visionære og kreative til å starte opp noe. Men måten at man egentlig klarer å lykkes er jo at det da blir et fokus. Så det er egentlig, du skal være en person
Du skal klare å kombinere de to på en god måte, for at det skal lykkes, og det er ikke så veldig lett. Nei, men det å være bevisst på det er jo steg 1. Men det jeg har lært er jo,
det du sier, altså entreprenørskapsgene i meg, det er både min styrke, men også min svakhet, ikke sant? Og ved å vite det, så må man være bevisst på at man må lære seg å holde igjen. Man kan slippe løs noen ganger, men til riktige tidspunkter. Men det å holde igjen, og det er ikke noe som jeg sa i sted, det er ikke noe du gjør en gang. Det er en evig kamp. Ja.
Jeg er veldig enig, og det her handler jo om for at selskapet skal lykkes, og jeg har gjort det, og gjort det mer og mer, og er
glad for det, men samtidig er det jo litt vedmodig i det, fordi du på en måte holder jo igjen på de kreative prosessene som du egentlig har lyst til å få utløp for, så man blir jo på en måte litt sånn litt sånn innelåst på et vis da. Ja.
Så du kan velge da. Vil du være deg selv, 100%? Eller vil du bygge et ordentlig selskap? Ja, men selv 150% er det ikke det de sier i Paradise. Men som sagt, det er jo ikke en sånn evig balanse. Det går jo av og...
man går jo frem og tilbake på det også. Det er jo en bevegelighet i når man er på, når man er av, at man tar seg selv i det. Så man må jo på en måte bare passe på at man ikke låser det helt vekk, tenker jeg. Den kreative prosesspersonen også. Men jeg synes det er et veldig interessant tema, bare hele det der med hvem... Hva er...
den optimale ... Ja, og den optimale ... Den optimale lederen for et helt startup med en eller to personer som jobber med noe, så
hvordan sammenfaller det med den personen som skal lede en bedrift på 50? Hvordan sammenfaller det med en person som skal lede en bedrift på 200? Hvordan sammenfaller det med en som skal lede en bedrift på 1000? Hvem er de kvaliteter? Hvis du spør Geir Førre, som er en ganske suksessfull grunder-slash-dealer-leder-investor,
som har tatt tre selskaper fra, og har solgt tre selskaper på over en milliard da.
Og han mener jo at noen er gode fra 0 til 1, andre er gode fra 2 til 5, og så videre. Alle er ikke best egnet for å gjøre det hele veien ut. Sånn er det bare. Man kan jo være enig i det. Kanskje sånn som oss, vi henter jo kanskje mest energi
av å tenke de store tingene, hva det kunne ha blitt og så videre. Men så er det andre som henter energi av å strukturere og gi fokus og fart. For det er to motstridende krefter. Det ene er å holde igjen, og det andre er å pushe på. Man kan jo være enig med Geir i at man kan se for seg at det er forskjellige personer til
til forskjellige tider da, i et selskap. Det trenger ikke være sånn at den som starter det skal drive det om fem år. Har du tenkt noe på det, personlig? Akkurat det punktet der? Jeg har jo tenkt masse på det. Jeg synes det er, som sagt, veldig interessant å tenke rundt. Nå har du vurdert å tenke, du, nå er det ikke gøy for meg lenger med dette her. Nå vet jeg at du ikke vil si det, for du har tatt 90 millioner, så ikke minst når du blir stresset. Men vi skal prøve å være litt ærlige. Har du tenkt tanken? Ikke at det er det du skal gjøre, men
Tenk hvis jeg nå overlater dette til en som er bedre enn meg til å dra det videre, og så kan jeg gjøre noe nytt. Ja, nei, altså, helt klart. Og det her tror jeg ikke er noe, jeg er ikke noe redd for å snakke om det med investerer, fordi det tror jeg er liksom alle grunnene til å tenke på de tingene. Nå føler jeg at akkurat nå, så føler jeg at det er en veldig, veldig spennende periode for selskapet. Vi har liksom...
masse penger, jeg har kvitt de verste stressmomentene rundt det å starte opp. Jeg har kjempeflinke folk som jeg jobber med, og jeg henter veldig mye inspirasjon i å drive selskapet ut til nye geografier, og tenke kreativt inn i de prosessene.
Så det siste året spesielt, så føler jeg at jeg virkelig har vært supermotivert og kjempegira på å jobbe, men det er jo ikke noe hemmelighet at det har vært mer utfordrende perioder hvor jeg stod og tenkte at jeg kanskje hadde vært mer spennende å gjøre noe annet. Men akkurat nå så er jeg ikke der i det hele tatt. Men ikke sant,
det med å skulle eventuelt gjøre eller få inn noen til å ta over også, er jo...
Det er jo en ganske stor bøyg i det, tror jeg. Jeg er jo blitt kjempeglad i selskapet, så det er det som er sånn, jeg tror ikke med det første ville jeg ha lyst til det. Og det er jo noe med grunderledete selskaper, det er jo mye kulere.
enn ikke-grunnelede selskaper. Du har jo Elon Musk i Tesla, da kan du være litt crazy, for du har en emosjonell tilknytning til selskapet. Du har Jeff Bezos som har bygd et enormt selskap, Steve Jobs, det gir en helt annen kraft, du venter på å være visionær og så videre.
Så det er ikke noe rart at grunnelederselskapet er de som tør å ta mer sjanser. Så det ligger jo noe i det. Hvis det virkelig skal bli stort, så er det jo
så er det jo bra at vinneren er der, ikke sant? Ja, ikke sant? Og det er veldig interessant at kanskje er det sånn som han sier da, Geir, som du refererer til, at det er forskjellige menneskegrupper som er optimale for de ulike stadiene av et selskap. Hvis du bare skal se på et gjennomsnittlig selskap på de nivåene,
Men hvis du i tillegg tar med den faktoren som er at det er en person som har vært med fra starten, som har bygget det opp fra starten, som kjenner inngående hele selskapet, som kjenner alle de ansatte, som har rekruttert folk som passer med den og den stedstil, så kanskje ser ligningen annerledes ut. Ja.
Men ja, jeg vet. Jeg tror du har rett da. Jeg tror Geir representerer det logiske matematiske perspektivet. Ikke sant? Mens da får du ikke de crazy selskapene av det. Ikke sant? Nei, og jeg støtter det logiske perspektivet i det. Og jeg tror...
Det er mye riktig i det. Jeg tror ikke Spotify hadde vært Spotify fortsatt hvis ikke det hadde vært Daniel Ek som styrte Spotify. Nei, ikke sant? Men det er jo en morsom og interessant diskusjon. Så bare helt til slutt, vekst. Nå skal dere vokse i utlandet. Men hva vil du si er den største utfordringen nå med skalere? Hva er de utfordringene dere ser på nå? Ehm...
Nei, altså vi ser jo på en måte den skaleringen i bedriften, altså i organisasjonen, som noe veldig spennende, men også noe som det er mye sånn kommunikasjon, som kommunikasjonslinjer som må tenkes om på nytt da. Så den skaleringen i organisasjonen er...
Der har det blitt lagt ned mye effort, men også tror jeg vi kommer til å legge enda mer effort i å få det effektivt og samarbeidende og lite silo. At alle føler at de jobber som et selskap og det
Og det gjøres jo da delvis fra toppen, fra meg, å ha mye samlende møter, mye sånn...
i kommunikasjon som handler om hele selskapet. Kommunikasjon er viktig. Men struktur, hvor viktig er struktur og operasjonsmodell da? For eksempel OKR, selv om du bruker det. Ja, vi bruker OKR. Hvor viktig har det vært i holdtid når du ikke gjorde det? Jeg tror, altså vi har mye diskusjoner og frem og tilbake på OKR, så nå har vi holdt på med det i snart tre år. Men
og opplever, jeg vet ikke, hvis jeg skal oppsummere alle de diskusjonene, så er det vel litt sånn, det er definitivt bedre enn å ikke ha det, men det løser på ingen måte alle utfordringer, og det er ikke entydig at all den tiden som legges ned i det, og efforten som legges ned i det,
er verdiskapende for bedriften. Er det fordi dere ikke har implementert det på riktig måte? Eller er det fordi at et system i seg selv alltid vil kreve en effort som vi ikke kan regne seg den? Det er jo veldig vanskelig å si da. Jeg opplever at vi har etter hvert funnet en løsning på hvordan vi har implementert det som er ganske riktig, eller...
som i hvert fall oppleves som forholdsvis optimal for oss. Så jeg klarer ikke å se nå hvordan det eventuelt skulle vært implementert på en bedre måte. Men det er jo helt sikkert bedrifter som har fått til implementasjonen såpass mye bedre at det fungerer. Men jeg tror nok da at det heller, min opplevelse er i hvert fall at det handler om
mer om at du kan løse så mye med et system, men det er alltid en god del som ikke omfavnes av det, og som ikke kan løses av det. Som hva da? Jeg tror for vår del så er utfordringene knyttet til OCRs handler mye om at man
At man kanskje ikke klarer helt på direkte nivå å se den store verdien av sine egne bidrag eller sine egne OKRs.
Det kaskader jo nedover i systemet, og man jobber jo med det for seg. Men det blir ofte sånn at det er en del av arbeidet du gjør, altså ofte veldig mye av arbeidet du gjør gjennom en periode, som ikke omfattes av de åkjæremålene som du gjør. Fordi det er så mye en bedrift som ...
Som faller mellom strekkene på det. Ja, som du ikke klarer å kvantifisere inn i tre hovedmålsetninger og et par key results. Kan man da si som et ordmotargument at da fokuserer feil? Skal ikke man fokusere på de tre tingene?
Jo, men jeg tror det er litt, jeg er enig med deg, men jeg tror det er litt naivt å tenke at det er mulig. Det er realistisk å tenke det. Samtidig har jeg inntrykk av at det er veldig mange som har fått det til og er fornøyd. Det er ikke noe tvil om at det er, jeg senser en slags liten tvil hos deg rundt om dette, at du ser en del svakheter ved det.
Og så er det noen som jeg snakker med som ikke ser, de ser også svakhetene, men ikke på samme måte da. Har du noen eksempler? Altså vi har hatt hvis vi hører på en podcast med Bukis og Lasse Buruk som er co-founder der. Vi har også hatt en visse abonnent på Skifter, så har vi en eget webinar om hvordan de bruker OKRs. Hvordan de bruker det sammen med Scrum. Som de mener er en optimal måte da. Så
Så noen får det jo til, men mye handler om å jobbe med å få det til. Det er et fokus på å jobbe med å få det til. Fordi det er ikke, så vidt jeg har forstått, rundt OKR handler det om implementeringen må være tilpasset til selskapet. Det er ikke en sånn, du kan ikke bare lese John Doerr-boka og putte på det, det funker ikke. Så tilpassning er et nøkkelrola.
Men du har jo rett. Man bruker mye tid på systemet. Ikke sant? Og betaler den seg tilbake? Det er jo et stort spørsmål. Og vi opplever jo at det gjør det da. Vi lander på at vi fortsetter med det. Som sagt, det er tredje året vi jobber med det. Vi synes det er bra. Eller jeg synes det også er bra. Jeg ser verdi, men det er ikke entydig. Nei.
Nei, og det er bra. Det er bra at ting endret ut. Det betyr at det er rom for forbedring. Helt til slutt, hvilke grunnleggende råd vil du gi til andre grunnere? Eh...
Nei, det er jo... Jeg synes jo det der, som jeg nevnte tidligere, grit er liksom stå på, liksom. Ikke gi deg for fort. Er det en sånn regel om at hvis man står på lenge nok, så vil det funke? Eller er det noen som står for lenge i det og gjør det? Det er det nok. Det er nok helt klart. Så liksom en blanding der, ikke gi deg for tidlig, og ikke gi deg for sent, men det er jo utrolig vanskelig å vite det, men...
Men ellers så er det jo bare det generelle rådet som ikke bare er til grunner, men liksom til alle for å få ting gjort, egentlig, er jo bare å innse at det er ...
ti gode veier ut av et verdt veikryst da, og at man ikke skal bruke alt for mye tid på å analysere alle for å finne den absolutt beste, men bare gå for en av de det tror jeg sånn, hvis du følger det så får du til ganske mye da er det litt sånn du tror med doing?
Eirik Rime, tusen hjertelig takk for at du kunne stille denne podcasten. Jeg har i hvert fall kost meg i samtalen med deg, så ønsker jeg bare Tais masse lykke til videre. Tusen takk for at jeg fikk komme og vært veldig hyggelig. Takk for det.
Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, så ses vi neste uke.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.