Slik blir du immun mot distraksjoner og booster produktiviteten

Hva er det som er bedre? Indestructible har fått kritisk opptrykk av å vinne 2019s utstilling av litteraturavdraget, samt å bli nevnt en av de beste business- og lederskapsbøkene av året av Amazon, og en av de beste personlige utviklingsbøkene av året av Audible. Han er også en invester i flere tekniske firmaer, inkludert Kahoot, som er der for oss norwegere. Velkommen tilbake! Takk, det er fint å være her. Jeg er veldig glad i å ha deg med. Så du skrev, den første boken du skrev var egentlig en resepi om hvordan man kan få folk til å bli lagt på digitale produkter. Og nå har du skrevet, kan jeg kalle det The Antidote, er det rett? Ja. Det er det, men ikke for samme produkter. Jeg vokste folk på hvordan å lage produkter som gir gode forhold i livet. Produkter som Kahoot. Ingen er forvandlet til å bruke Kahoot. Vi ønsker at barn kan ha lyst til å interagere med utdanning. Teknologi som Kahoot er et fantastisk eksempel på hvordan vi kan bruke noen av prinsippene i boken min for å hjelpe å skabe en helhetlig forhold. And we can do this with all sorts of products. Products in the healthcare space, or fitness, or media, right? There's all kinds of companies that can use the hook model to make their products and services more engaging. The second book, Indistractable, is about how do we respond when some products are made to be so engaging that sometimes we overuse them. And so that's what Indistractable is all about. It's really about, you know, Hvorfor går vi over bordet med disse produktene og servicene som er så engasjerende, som er utgjort til å være engasjerende? Og hva gjør vi om det? Hvordan kan vi sikre at vi kan få disse distraksjonene under kontroll, slik at de serverer oss, i stedet for at vi serverer dem? Men du har faktisk gjort en poeng av ikke å forlå sosiale medier og forlå alle disse produktene, ikke sant? Hvorfor gjør du det? Jeg tror at retorikken er veldig vanskelig rundt mye av dette. Jeg tror at en teknisk kritiker at det sier, ok, alle stopper å bruke teknologi, stopper å bruke Facebook, stopper å bruke e-mail, alle går på digital detox, det er bare ikke realistisk for de fleste men det er veldig elitistisk for en professor uten en sosial medie-account å si, ok, alle stopper å bruke teknologi for 30 dager jeg kjøper ikke det, og fremst, vi må ikke, for problemet er ikke teknologi problemet er distraksjonen Teksting av Nicolai Winther Teksting av Nicolai Winther Men, er det ikke noe du tror at for noen mennesker de ikke skal bruke noen slags produkter? Fordi de ikke er kapable til å løse seg selv? At de ikke er kapable? Ja, eller... Hvorfor skulle noen være... Jeg tror det er noen utfordringer. Jeg tror noen mennesker, for eksempel barn, er en beskyttet klasse av mennesker. Det er noen ting vi ikke er til å få barn til å gjøre, som å drikke alkohol eller å gammle. Det er noen aktiviteter vi ikke tror er Det er noe som er vanskelig å gjøre. Hvis noen har en smitteskade, så er det sannsynlig at noen har en smitteskade med OCD eller en smitteskade med addiksjon. Men for den største delen av oss, vi snakker 99% av populasjonen, er det ingen god grunn til at noen med en større kropp og mindre kan ikke bli indistraktabelt. Vi alle kan. Ok, fordi du selv har blitt indesprektelig, har du gått gjennom din egen personlige jørn? Ja, det er rett. Jeg skrev dette boken for meg mer enn noen. Jeg trengte en løsning for min egen problem. Min egen problem var at jeg fant meg selv å bli distraksert veldig mye. Jeg var med min søster, og jeg kjekket min telefon. Jeg satt på min desk og bestemte meg for å gjøre en ting, men endte opp med å gjøre noe annet. Jeg sa at jeg skulle utdage meg og spise helset, men jeg ikke. Så, over tid, så jeg at jeg ble distraksert, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om det. Det var veldig oppsettende. Jeg forstod en dag at hvis jeg ikke rekonsiderer min sammenheng med distraksjon, så passer livet meg bort. at jeg ikke skulle gjøre de tingene jeg virkelig ville gjøre, fordi jeg ikke var fullt med i tasset, om det var å være fullt med med min søster, eller med mine venner, eller gjøre det arbeidet jeg virkelig ville gjøre, eller ta kjærlighet for kroppen min. Alle disse tingene krever oss til å være intentionelle med vår opptatt. Og så var det virkelig da jeg bestemte meg for meg selv, den dypere psykologien bak distraksjonen, så jeg kunne finne noe om det. Så tror du at folk generelt er gode til å ikke bli distraksert, eller tror du vi har en lang vei til å gå? Nei, jeg tror generelt at vi ikke er veldig gode til å ikke bli distraksert. Det er ikke et nytt problem, men noe som forfatterne også har snakket om. I dag er det en bifurkasjon mellom folk som gir livet og hverandres opptatt av å bli kontrollert av andre, og de som sier "Nei, jeg er indistraktabel. Jeg gjør som jeg sier jeg skal gjøre. Jeg lever med personlig integritet." I am indistractable. There's really a bifurcation there. And I think it's not a new problem, clearly. But I think if you are looking for distraction, then clearly it is easier than ever to find. The fact that technology is so pervasive and persuasive means that if you are looking for it, you're going to find it. Hvis du ser for noe som kan distrakte deg, så se bare rundt. Om det er teknologi, television, radio, internett, media. Det er så mange måter å bli distrakta de dagene, at hvis du ikke er opptatt av å forstå for deg selv hvordan du vil spille ditt tid, hva det betyr å være indistraktabel for deg, og ha disse kunnskaperne på vei, så er du i risiko av å bli manipulert i måter du ikke vil. Det gjør meg spørsmål, hvordan ble de asiatiske grekene distrakteret? Hvordan ble de distrakteret? Tenk på det. La oss si at morgenen Mark Zuckerberg sier, du vet hva, skrur deg alle. Jeg er ferdig. Jeg liker ikke hvordan dette går. Jeg vil avslutte Facebook. Jeg vil avslutte det. Facebook, Whatsapp, Instagram, det er alle dødt. Er det noen som tror at det virkelig løper problemet? Selvfølgelig ikke. Folk vil gå tilbake til å gjøre alle ting de brukte til å gjøre før disse teknologiene. De gossiper, de ser sport, de gjør alle slags ting som tar dem av trakk hvis de ser for en distraksjon. Det er det som de gamle grekene gjorde også. Det var alltid noe å gjøre som ikke var det du ønsket. Du har gjort det klart at distraksjoner kommer til å være der uansett hva. Det var sånn i asiatiske tider. La oss snakke litt om modellen. Modellen er ganske enkel, som alle gode modeller. Det er enkelt, men det er vanskelig å gjøre. Kan du forklare modellen? Det var bare de fundamentale elementene. De fundamentale elementene that not only are backed by peer-reviewed studies, so I hate these books that basically say, I did this so everybody should. It worked for me, it's going to work for everyone. Sample size of one. Let's all wake up at 4 a.m. and take a cold shower. That worked for me, okay, everybody should do it. That's not a high enough bar for me. For me, it's not only peer-reviewed studies, but it's also effective in something I have myself tried and still implement in my life. Det første stedet er å masterere internse triggerer. Vi må forstå at det første stedet til å masterere distraksjon er å forstå hvor distraksjon kommer fra. Det skjer at de fleste distraksjoner begynner fra innen. Det er alltid en utgangspunkt fra en uværende følelse. Dette er kalt intern triggere. Så om det er fyr, uansikten, fatig, lønnelighet, uansikten, hva det er, disse uforståelige, emosjonelle steder er det vi ønsker å forhåpne oss fra. Og om det er for mye booze, for mye nyheter, for mye fotball, for mye Facebook, vi bruker disse tingene for å forhåpne oss fra noen slags psykologisk utfordring. Og jo snarere vi oppfatter denne fattigsten, the more likely we are to do something about it, to have a tool in our toolkit to be prepared so that when we feel these uncomfortable sensations, it's no longer a habitual automatic response. We are conscious, we are aware of that sensation, and we can do something that leads us to a healthful rather than a harmful action. Hva er disse aksjene? Vi har to typer. Den beste stedet for å forstå distraksjon er å forstå hva som er det oppe av distraksjon. Hvis du spør de fleste hva det er det oppe av distraksjon, de sier at det er fokus. Men jeg er ikke enig. Det oppe av distraksjon er ikke fokus. Det oppe av distraksjon er traksjon. Hvis du ser på entomologien av begge ord, de kommer faktisk fra den samme latinske ruten, trahare, som betyr å pulle. Du vil også notere at de begge ender med det samme siste ordet, "Action". Det er hva både "Traction" og "Distraction" ender med. Det dette viser oss at definisjonen av "Traction" er noen aksjon som tømmer deg mot det du vil gjøre, ting du gjør med intentskap. Nå, det oppsettende av traksjon er distraksjon. Noen aksjon som tuller deg bort fra det du planligner å gjøre. Ting som du ikke gjør med intent. Så dette er en veldig viktig dikotomi, for la oss si det. Hvis du gjør noe som ikke er det du har forventet å gjøre, er det en distraksjon. Det er ganske sannsynlig når det kommer til at du var på Facebook eller at du var på Candy Crush når du skulle gjøre dette store projektet. Det er sikkert en distraksjon, men vi alle vet det. Det er super sannsynlig. Hva vi ikke forstår er den mer pernisjøse formen av distraksjon, som er når du sitter ned på desken og sier, ok, jeg skal jobbe på det store prosjektet, jeg skal gjøre dette, jeg skal stoppe å bekreftelige. Men først, la meg bare se på den nye e-mailen. And you don't realize that that email is tricking you into prioritizing the urgent at the expense of the important. And that is a much more toxic form of distraction, because it's not obvious. It's tricking you into believing that you should do something when really that's not what you intended to do. So anything can be a distraction. Even the productive email, right, that you think, oh, I gotta do that at some point. If you don't do it when you said you would, it's just as much of a distraction. Og på den andre siden av spektrumet har vi aksene av traksjon. Så bare som noe kan være en distraksjon, kan noe være traksjon. Så hvis du vil se Netflix, Facebook, YouTube, Instagram eller noe annet video-game, så er det ingenting feil med noe av det. Det er bare passetider, som å se en fotballmatch på TV. Det er ingenting feil med noe av det. Så lenge du bruker disse produktene og servicene på ditt skjerm, ikke på deres skjerm. Så du kan faktisk vende noen distraksjoner inn til traksjonen, ved å planlegge for det, ved å ta tid for det. Så det er den andre stedet til å bli indistraktabel. Det er om å ta tid for traksjonen. Hva det er du vil gjøre med din tid, take a walk, meditate, watch a video, read a comic book, I don't care, it doesn't matter, as long as you plan for it. Because if you use it simply to satiate these uncomfortable emotional triggers, that's when it leads you to distraction. But when you plan for it, then it's traction. So that's the second step. Sorry to interrupt you, but how do you actually deal with the internal triggers? Because, or Den første stappen er å oppnå internse triggere, men hvordan oppnår du dem? Er det nok bare å være i forhold til dem? Nei, å være i forhold til dem er bare den første stappen. Det vi også må gjøre, er å forstå dem. Så vi må se dem annerledes. Å være forståelig av dem er første steg. I boken er det noe vi kaller en distraksjontrakker. Mange mennesker har ikke denne kjærligheten i dag. De blir distraksjonert, og de vet ikke hvorfor. Så det jeg lærer folk å gjøre, er å forstå at hver distraksjon har tre potensielle skader. Enten er det en... Teksting av Nicolai Winther Eller det andre er en intern trigger. Så en uforståelig, emosjonell sted som vi snakket om tidligere. Fyre, uansikten, fatig, lønnelighet, ansikt, hva det er. Det er den intern triggeren. Det eneste tredje tinget som kan skade en distraksjon er en planløsning. Det er det. Og så det vi må opprette er at det er en fantastisk kvote av Puele Coelho som sa at en forståelse som er forstått mer enn en gang er en beslutning. Så vi må stoppe med å bestemme oss for å være distraktive, og bestemme oss for å være indistraktive. For hvis du fortsetter å bli distraktivt av det samme ting igjen og igjen og igjen, uten å spørre deg selv om hvilken av disse tre tingene har distraktet deg, så har du gjort en beslutning. Du har bestemt deg for å være distraktiv. Så det vi må gjøre er å stoppe. Rekognisere hvilken av disse tre tingene som har skadet meg til å bli distraksert. Og du kan gjøre det etter faktisk. Hvis du kan holde kontakt med at du planløper å gjøre en ting, og nå har jeg gjort noe annet, hva har skadet meg til å bli distraksert? Var det en eksternal trigger, en intern trigger, eller en planløpingsproblem? Og da vil vi gjøre at vi skal gjøre forandringer neste gang rundt. Så når vi føler den intern triggeren, er vansket av den extern triggeren, eller rekommenderer at vi har en planløsning, gjør vi noe om det. Vi blir ikke dummere og gjør ikke det samme dumme ting igjen og igjen. Vi tar aksjon så det ikke fortsetter å hende. For eksempel, til ditt spørsmål, hva hvis jeg føler en av disse intern triggere? Jeg føler meg bort, og jeg begynner å se på TV. Jeg føler meg bort, og jeg ser på nyheter. Jeg er alene, og jeg kjekker Facebook. Jeg vil ikke gjøre det. Jeg vil gjøre det jeg sa jeg ville gjøre. Så selvfølgelig må du ha den tiden planlagt på kalenderen. Det er en veldig viktig steg, som jeg snakket om i den andre steg. Du kan ikke kalle noe en distraksjon, uansett hva det har distraksert deg fra. Det er en veldig, veldig viktig punkt. Jeg har ikke mye sympati for noen som ikke planler deres dag, særlig. Dette er en absolutt kritisk skil, og det er noe som de mest suksessfulle menneskene gjør, og de som ikke er suksessfulle gjør ikke det. De planler ikke deres tid rett, mener jeg. at de ikke sitter i forhold til hvordan de planler dine dager slik at du kan leve ut dine valg. Jeg sier ikke at du må jobbe hele dagen. Jeg vil at du planler tid for funn og familie og venner og personlig forfølgelse. Men hvis du ikke tar tid for det, i denne tidsåren, vil noen stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og stå og st Så, siden du vet hva du vil gjøre med ditt tid, så er det planløsningsprosessen, og du føler den intern triggeren, Det er mange teknikker som du kan bruke, som jeg snakker om i boken, som du kan bruke når du føler en intern trigger, så kan du reagere på det i en bedre måte. Så det er flere teknikker enn vi har tid for, men jeg vil gi deg en teknikk som jeg bruker nesten hver dag. Og dette heter 10-minutte-rullet. 10-minutte-rullet kommer fra akseptans- og kommittementterapi. Det har vært veldig godt studert. Og 10-minutte-rullet sier at når du opplever en temptasjon, When you feel the pull to do something that is a distraction, you can give in to it in just 10 minutes. Now for those 10 minutes, whether it's that chocolate cake you don't want to eat, whether it's checking Google or the news or Facebook or email when you said you would work on that big project, whatever the case might be, for those 10 minutes, your job is one of two things. Either you can get back to the task at hand, the thing you said you would do, eller å surfe utrygg. Å surfe utrygg er når vi kontemplerer denne følelsen. Vi sitter med den, vi utforsker den, vi blir nødvendige med den, med kjærlighet, i stedet for kontent. Hva mener jeg med kjærlighet i stedet for kontent? Når det kommer til distraksjon, faller de fleste inn i en av to kategorier. Vi kaller dem blamere eller skamere. The blamers, when they get distracted, they say, oh, it's Facebook, it's my iPhone, it's email. All these things are distracting me. Or what a lot of people say, it's the world these days, right? And that makes no sense, because blaming these things is futile. You can't change these things, right? These technologies aren't going away. You're not going to time travel back to a more peaceful, less distracting time. And by the way, that time never even existed, right? That's ridiculous. There was never such a time. The world is always distracting. Så å være en skammer gjør ikke det. Den andre typen personer er det vi kaller skammer. Skammer, i stedet for å skamme ting utenfor seg selv, skammer seg selv. De sier, «Å, du ser, jeg er så løs», eller «Der går jeg igjen, blir distraksert, jeg gjør alltid dette», eller «Jeg har en kort opplevelse». De forstyrrer seg selv at de er noen måte brukt og uansett. Og vi vet at skammer, Det er en viss cirkel. klemmer ansvar for reaksjonen til utrykket. Nå er dette en viktig, nuanset distinsjon. Vi må vite at vi ikke kan kontrollere våre emosjoner. Du kontrollerer ikke ønsket til å bli distraert mer enn du kontrollerer ønsket til å snø. Hvis du har den ønsken, så har du ønsket. Det du kan gjøre, er å bestemme hvordan du vil respondere til den ønsken. Sånn at ordet «responsibilitet» Så er du going to sneeze all over everyone? Are you going to take out a handkerchief and make sure that you protect everyone else from getting sick and sneeze into the handkerchief? It's the same way with our emotions, right? Do you spray your emotions all over everyone, or do you control them in a way that is a responsible fashion? Så når du føler disse internse triggerene, responderer du til dem i en helhetlig måte. Så i stedet for når jeg føler meg bort eller lonesom eller indecisiv eller fatiget eller hva det er, i stedet for å refleksivt reise for noe til å ta min mindre av denne emosjonen, er det nye responsable behandlingen denne 10-minutter-rulen. Let me sit with it for a minute. What's going on? Why do I feel this way? What exactly is that sensation? Is it something I can do something about? Or is it something I can learn to cope with in a healthier fashion? And just doing this for ten minutes, and again, this is just one of many, many techniques. There's no silver bullet here. But this technique happens to be very, very effective, because what we will find is that nine times out of ten, When you say to yourself, okay, I will give in to that distraction in just 10 minutes of surfing the urge, of being with that sensation, what you will find is within those 10 minutes, 9 times out of 10, you'll be back to the task at hand. Because these sensations, these uncomfortable emotional triggers, they crest and then they subside. And so if we can just surf the urge like a surfer on a surfboard, we find that we can overcome them as opposed to letting them wash over us. Det er veldig interessant. Jeg trodde at ten minutter-rullet var at du sa til deg selv at du kunne gi inn til den urgen i ten minutter. Jeg forstod helt enkelt om den kontemplasjonsparten for å tenke på det. Ja, det er veldig viktig å sitte der. Det er dine to valg. Hvis du vil komme tilbake til arbeid, det er fint. Hvis det er din default-setting, og du sier at du jobber på noe veldig vanskelig, og det er vanskelig, så skal jeg bare se på nyheterne. Og du sier til deg selv, ok, jeg vil sjekke nyheter, men la meg gjøre det i 10 minutter, og så kommer du tilbake til arbeid, ikke noe problem, problem lagt. Og for mange mennesker er det veldig effektivt. Men for andre, de holder den nægge kjøkkenen av, jeg vil, jeg vil, jeg vil, jeg vil. Og så er det noen ganger de trenger en annen utslipp. Så i stedet for å gi inn til denne temptasjonen, eller hva andre mennesker gjør, som også er ikke effektivt, er at de sier seg en strikt abstinens. Nei, jeg vil ikke gjøre det. med ingen utløp i siden. Det fungerer ikke typisk, for det er som å ta en rubberband, og når du tar en rubberband, og du tar den tøyere og tøyere, og det blir så tøyert når du lar den gå, det går ikke bare til der det begynte, det rikker seg rundt i rommet. Og det er det det er som når vi sier nei, i stedet for ja, men i 10 minutter. For hvis du sier til deg selv: "Gi det ikke, gi det ikke, gi det ikke!" Dette er faktisk, tro det eller nei, en stor grunn til hvorfor sigaretter er så addikte. Det blir ut at, kjemisk, tro det eller nei, nikotin er ikke nærmere addikte enn folk tenker. Det som er addikte er denne visse cyklen av: "Gi ikke små, gi ikke små, gi ikke det, gi ikke små, gi ikke små, gi ikke små!" Ok, fint! Og vet du hva? Relysen av denne utrykkelsen av å si nei er registrert som glede. Ok. Og det er det du bruker modellen mot deg selv. Hva er det? Du bruker modellen mot deg selv. Ja, det er rett. Denne syklen av å rumine på noe du ikke kan ha, gjør at du ønsker det så mye at når du finner ut at du kan gi det til deg selv, så er det en løsning. Det føles bra. Det er nesten som den nære sensasjonen om om du virkelig må pisse. Om du virkelig må pisse, og da finner du ut at du har løst det. For denne søkningen føles det bra å ikke ha denne pressen mer. Ja. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Så nå har vi masteret intern triggere, og vi har snakket kort om å ta tid for traksjon. Du må faktisk vite hva du er nødt til å gjøre, annars er det ikke dette traksjonen, ikke sant? Så du snakker om å kontrollere innholdene, ikke utgangspunktene. Jeg synes det er et veldig interessant punkt. Kan du forklare hva det er? Ja, absolutt. Så mange mennesker lever under det jeg kaller tyrannet av to-do-list. Tyrannet av to-do-list er dette praktikket som jeg tror mange mennesker har adoptert, meg selv inkludert på en måte. Nå har jeg styrt i en annen direksjon, og jeg vil forklare hva det er. Hvor vi har en to-do-list ... Teksting av Nicolai Winther Men selvfølgelig trenger hver utslipp en innhold. Man kan ikke bare ønske at man har noe uten å finne ut hva som er innholdet til å gi det til deg. Og hva er innholdet som er begynt til å finne ut våre taks? Selvfølgelig er det tid og forhånd. Men vi kvalifiserer ikke de tingene. Vi planløser ikke for de tingene. Og så er dette hvorfor to-do-liste bakfører. For når de fleste bruker en to-do-list, og dette er det som skjer alltid, så har jeg en liste av ting jeg måtte gjøre. Og så kunne jeg ikke gjøre noe av dem. Og dag etter dag, så ser jeg på denne to-do-listen med mer ting å gjøre enn jeg hadde, enn jeg skulle gjøre. Og jeg vil forstå denne selvbilden av hver dag, jeg ikke gjorde det jeg sa jeg skulle gjøre, igjen, dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år etter år, løser. Den identiteten begynner å forstå seg til det punktet hvor du begynner å tro på dette. Jeg vet at mange mennesker sier at de ikke tror de er en løser, men de holder en to-do-list. Her er det. Hvor du vet at du har endret deg selv, er når det plutselig blir akseptabelt å move things on your to-do-list from one day to the next. If you do that, you are accepting the fact that you do not live with personal integrity. Du lurer deg selv. Du sa at du skulle gjøre disse tingene, og du gjorde det ikke. Og hvis du aksepterer det, så forstyrrer du identiteten dag etter dag. Så i stedet for to-do-list, hva du må gjøre, er i stedet for å lage en timebox-kalender. En timebox-kalender er når vi tjener disse utsattingene inn til innholdene. Det betyr at vi har tid på kalenderen vårt til å jobbe på denne tasken, Uansett om man finner det. Dette er et veldig viktig punkt. Mange mennesker forstår ikke timeløpning. De tenker, hvordan vet jeg hvor lenge noe tar meg? Eller, jeg planlerte å gjøre noe for en uke, og det tok meg tre uker. Det er ikke sånn du bruker timeløpning. Tiden du bruker timeløpning, er at du gjør målet ikke å finne noe. Let me say that again. The goal is not to finish anything. People are saying, well, how am I going to get anything done? Here's the thing. The goal instead with a time box calendar is to work on a task for as long as you say you will without distraction. That's it. That's the only goal. Whatever that project you're working on, your only goal is to work on it for as long as you say you will without distraction. And when you do that, it turns out that people who use that methodology are faktisk finne mye mer enn de som bruker to-do-listen. Du må tro på systemet. Det er det. Det som de fleste gjør med to-do-listen, er at de har 100 ulike ting på to-do-listen, og de sier, ok, jeg gjør denne ene, den andre ene, men den harde ene, jeg føler ikke at jeg gjør det nå. Og de får ikke til det som er viktig, men ikke urgent. Teksting av Nicolai Winther Hver dag, i 30 minutter, fem dager av arbeidsdagen, i fire måneder, du vil finne det! Men hvis du har en deadline? Det er en mye mer effektiv teknikk. Hva skjer hvis du har en deadline? Du må faktisk finne det. Så måske du bruker det når du har en deadline. is you start you predict how long you think you'd like to work on a task, right? And you don't know how much output you're going to get for that input. So whether it's I'm going to work on this task for 30 minutes, an hour, two hours, it doesn't matter. You plan for that time, right? For the next day or two or three or a week. Så hva du gjør, er at slutten av denne uken, du skal reassessere. Du skal se tilbake på kalenderen og si, «Hvor mye utsettet jeg fikk for min innholdning av tid?» Og så, den neste uken, skal du reassessere. Og du skal forandre. Så ideen her, når du gjør en kalender, du skal ikke se på dette som en drill sergeant, og bry deg selv om du ikke gjorde det du sa du skulle gjøre. Nei, du er en forsker. Og en forsker rører eksperimenter. And so that should be your goal. Week over week, what you're going to do is to say, oh, okay, I got distracted. It was because of a planning problem. Remember I talked about those only three potential sources. I didn't make enough time for something. I made too much time for something. I'm going to adjust it in the week ahead. Interesting. It actually does make a lot of sense, because you should actually do the things you can control, right? Instead of Fokuserer på ting som er resultat av hva du kan gjøre. Det høres så utrolig ut når du sier det. Men det er veldig vanskelig når du har dine dager om å finne uttrykk. Det er ikke vanskelig å gjøre. Det er vanskelig å forandre mindsetet. Jeg tror at mange mennesker tror at dette er noe som er for rigid, for vanskelig, for vanskelig. Men du vet hva? Folk som gjør vanskelige ting er de enige ... Nei, la meg tilbake det. Folk som er suksessive gjør vanskelige ting. Ikke alle som gjør vanskelige ting er suksessive. Men folk som er suksessive, bygge definisjonen, de må gjøre noe annet. Jeg tror dette er en av de sikrene som folk ikke forstår hvor livsforandrende det er. En av grunnene til at det er så livsforandrende, og en strategi som jeg ikke har sett noen annen bok rekommende. Timeboxing har vært rundt for en veldig lang tid. En del andre boks rekommenderer det. Men jeg tror det er en måte jeg har styrt dette frem, som jeg ikke har sett i andre boks, som er denne prosessen som jeg kaller «schedule synking». Og skjeldsynkning betyr at du tar denne timelokalenderen. For når du har denne timelokalenderen, har du nå en artefakt. Du har noe du kan vise andre mennesker. Om det er din spøs eller din boss. Og så, særlig i arbeidsplasset, er dette en livsforandring. For når du går til din boss, og du viser dem hva du vil jobbe på, i minuttet i denne uken, Først og fremst, bøseren din vil bøsere grunnen du kjøper på. Og to, bøsere elsker dette, fordi hver manager spør hva de er gjennom hele dagen. De har ingen aning. Så de assumerer at folk slaker av. Men hvis du kan vise dem at her er hvordan jeg spiser min tid, se, jeg skal jobbe på dette projektet, og det projektet, og dette projektet, de vil elskere dette. Tredje, It helps us avoid this ridiculous trope. You know, you've heard this before. What's the first rule of staying focused? You have to learn how to say no. Yeah, right. What kind of stupid advice is that? You're going to look at the person who cuts your check and tell them no. Give me a break. You're going to get fired. That's a stupid advice. That's advice that someone who's never worked at a company gives. You can't say no to your boss, but what you can say is no. Great idea, boss. I'm going to put that on my schedule. And then I need 15 minutes with you every Monday morning because I'd like to review my week ahead. Because I want to make sure I can do your priorities. I can get those things done. Then you sit down with your boss. This literally, I'm not exaggerating, takes 15 minutes. You sit down with your boss and you say, hey, look, boss, here's my week ahead. I put down everything you wanted me to do, but you see this other piece of paper over here? You see this list I'm keeping over here on this other piece of paper? I wrote down all the things that you'd like me to do, but I don't have time for, because look at my week ahead. Where would you like me to fit these things in? What would you like me to swap out? So you're not saying no, your boss is the one saying no. And that's a big, big difference, because now your boss is helping you to reprioritize, as opposed to you judging, nope, I don't have time for it, sorry, I can't do it. That's stupid. Nobody wants to work with a person like that. Yeah, and you're putting everything on your boss. And they love it because it helps them reprioritize, because many times your boss doesn't even know what you are working on. Så når de hjelper deg å reprioritere, så sier de at det ikke er veldig viktig nå, men det andre du ikke har tid til, kan du flytte det ut? Det er en større prioritet. Det hører litt ut som en dysfunksjonsrelasjenskap mellom bossen og employeeen, men jeg tror at En funksjonsrelasjons? Ja, litt, kanskje. Hvis hele uka er planert til det exakte detaljet. Jeg sier ikke på minutt, men du bør vite hva du vil gjøre for hver minutt. Hvis jeg skal jobbe på dette prosjektet i seks timer... Ja. De skal ikke kalle deg inn i dumme møtener som du ikke må tilhøre. De skal ikke sende deg e-mailer og forventer en urgent svar, fordi du har revist med dem at du har jobbet på dette for seks timer i dag. Det høres ut som en god strategi. La oss fortsette. Du har mastert internomtriggerer, du har gjort tid til traksjon, og du har tilføyet tid til kalenderen. Nå er det tid til å hackere tilbake externomtriggerer. Hva gjør du med det? Så å hacke i computerhacker-pralans betyr å regne unauthorisert tilgang til noe. Så når en computerhacker hacker en system, så regner de unauthorisert tilgang. Så vi må komme til grunn av at vår høyre er å hacke. Whether it's by the tech companies, which is one source of distraction. I think it's actually a much more minor source than some of the other forms of distraction. For example, when a colleague comes by your desk and says, hey, can I pick your brain for a minute? Or did you hear that office gossip? That actually turns out to be, according to 80% of survey respondents, the number one source of distraction is not your computer, it's not your phone, it's other people. Og dette problemet har blitt forperalt av den åpne plassplanen. Mange mennesker i dag jobber i disse åpne plassplanen, som er dårlige grunner for distraksjon. Så løsningen er å finne måter til å hackere de eksternale triggerene som ikke servere oss, ved å spørre oss selv om den eksternal triggeren servere meg, eller om jeg servere det. For ikke alle ekstrem triggere er nødvendigvis dårlige. Hvis en ekstrem trigger hjelper deg å gjøre det du sa du skulle gjøre, det er tid for å utvikle, det er tid for at det er en møte, det er tid for at det er en viktig kall, det er fantastisk, det er greit. Men hvis det tar deg ut av trakk, så leder det deg mot distraksjon. Hvis det er en opptrykk til å gjøre noe du ikke har intent å gjøre. Så det gode nyheten er at, mens disse tingene hacker vår oppsikring, om det er nyhetsmedia, teknologi, eller en kollega, Vi kan hacke tilbake. Det er alle slags løsninger vi kan bruke som gjør oss mye mer kraftige enn de er. Så, enkelte ting, for eksempel. Det er teknologier ute der som kan hjelpe oss å forandre teknologiene vi finner distrakte. For eksempel, jeg elsker Facebook, men jeg liker ikke Facebook-newsfeed. Facebook-newsfeed er utviklet for å hacke din høyre. Men vet du at du kan bruke Facebook uten å se Facebook-newsfeed? Hva ser du hvis du ikke ser den nye newsfeeden? Du ser ikke nyhetsfeeden, du går til dine vennlige pager. Og du sier, hva skjer med Jim? Hva skjer med Mark? Hva skjer med min venn Julie? Du ser på deres pager, i stedet for å se nyhetsfeeden. Nå, hvis nyhetsfeeden ikke distraherer deg, hold den. Bruk den. Hvis den er til å servere deg, det er fantastisk. Særlig om du har planlagt den tiden, når du vil sjekke den, og si at dette er tiden jeg planlager å være på Facebook, så fantastisk. For meg, det var ikke til å servere mine verdier. Teksting av Nicolai Winther Again, it doesn't cost anything. You use this Chrome extension, and you never have to see all those distracting videos. It actually also comes with a feature that helps you stop autoplay. So the thing is here, instead of whining about how distracting the technology is, we can do something about it right now by hacking the technology back. So there's even more simple things. For example, did you know that two-thirds of people with a smartphone never change their notification settings? Really? No. Vi skal forstå at teknologi er distraksivt når vi ikke har tatt fem godnevne minutter til å avslutte notifikasjonssettingene for appene som ikke er til å servere oss. Hvorfor trenger vi det? Jeg gjorde det etter å ha lest en bok. Jeg er så glad. Det er en verden av gliss for meg nå. Riktig. Og noen ting jeg forlater. Jeg sier ikke at jeg kjøper notifikasjoner hele tiden på hver app. Jeg vil kunne få tekstmessinger og telefonkall. Men trenger jeg hver nysealert? Trenger jeg hver app til å fortsatt pinge og dinge meg? Nei, jeg trenger ikke det. Og selv telefonkall og tekstmessinger. Folkens telefoner kommer bygget inn med disse funksjonene som veldig få mennesker anbefaler. En funksjon heter «Do not disturb while driving». It comes on every Apple device these days. I think it's on every Android as well. And it's very simple. Basically, whenever you want to do focused work, you push one button, and if someone calls or texts you, they will receive an auto-reply that says, I'm sorry, I can't talk at the moment, but if this is urgent, text me with the word urgent. And if they type in urgent, then their message comes through to you. Dette er allerede innbygget. Teknologien kan gjøre dette for oss, vi må bare begynne å bruke det. Hvorfor kan vi bare begynne med å hacke tilbake til ekstremt triggerer? Hvorfor må vi begynne med intern triggerer og ta tid for traksjon? Kan vi bare begynne med dette? God spørsmål. For selv om du har glemt ekstremt triggerer, hvis du ikke har gjennomført intern triggerer, så blir du fortsatt distraksert. La meg gi et eksempel. Mest bøker om dette spør om å forløpe ekstremt trigger. "Gri av teknologien. Gri av alle de bepene og notifikasjonene, og du blir bra." Jeg gjorde det. Her er hva som skjedde. Jeg fikk en flip-telefon fra 1990-tallet, med ingen apper på den. Det gjorde aldri noe lyd. Så fikk jeg en ordprosessor fra 1990-tallet, med ingen internett-kontakt. Jeg kunne ikke bli distrahert. I sat down and I'd say, okay, now I'm going to write. Now I'm going to concentrate. I'm going to finally focus. Nothing's going to distract me. But you know, there's that book on my bookshelf that I need to probably do some more research in that book real quick. Or let me just clean up my desk real quick. Or, oh, you know what? The trash needs to be taken out right now. And I kept getting distracted. It wasn't the external triggers. As I mentioned, the number one source and cause of distraction isn't the external triggers at all. Det er de internasjonelle triggerene. Så hvis du ikke har funnet måter til å forholde deg med disse internasjonelle triggerene og utvikle de taktikker jeg beskrever, så blir du distraert av en ting eller annen. Ja, jeg spørte en spørsmål fordi du skriver en punkt ut av denne spørsmålen i boken om kronologien av stegene. Du må starte med intern triggere, ikke sant? Ja, det er veldig viktig. Hva er neste steg etter at du har masterert intern triggere, eller hacket tilbake intern triggere? Step one is to master the internal triggers. Step two is to make time for traction. Step three is to hack back the external triggers. And the final step is about preventing distraction with pacts. And this is very important to understand that this is the firewall. This is the line of last defense to prevent yourself from getting distracted. So you have to do the first three steps first. Så, som en siste utgangspunkt, forventer vi distraksjon med PACT. PACT er noe vi kaller et pre-forståelse-telefon. Det har blitt studert, og tusen av studiene har viset effektiviteten av å bruke et pre-forståelse-telefon. Det er i stedet når vi bestemmer i forhold til hva vi skal gjøre når vi er mulig til å bli distraksjonert. For forskningslitteraturen viser at vilkår er veldig innaffektivt. at hvis du leder disse type beslutninger til siste minutt, så vil du feire. Hvis sigaret er i hendene dine, så vil du små det. Hvis sjokkakekaken er på fork, så vil du spise det. Hvis telefonen er på nattstandet dine når du går til å sove, så vil det være det første du reiser for i morgenen. Du har allerede løst. Det er for tidlig. Så du må ikke løpe på vilkår og selvkontroll. Du må løpe på å lage en system, en plan, slik at når denne temptasjonen skjer, du vet hva du skal gjøre om det. Og som en siste utsikt, har du en slags pakk, en slags forhold til deg selv eller andre mennesker, for å vite at du vil gjøre det rette. Så det er disse tre typeren. av pre-forståelse-telefoner. Den første er kalt ettertaket. Ettertaket er hvor det er noen slags friksjon som er involvert i å bli distrakta. I min hushold, vi fant at natt etter natt, min kone og jeg, vi gikk til bedre og bedre. Og dette var ennå som var pågående vår sleep, det var pågående vår sexliv, forhåpentligvis, fordi vi ikke hadde tid til å være sammen i natt. Jeg var korresting min iPhone, og hun var fondling hennes iPad, og vi var ikke intimt. Her er det vi gjorde. Vi gikk til en hardverksstor og kjøpte oss denne 5 dollar utlært timer. Denne utlært timer vil vende på eller av hva du plugger inn i på hver gang av dagen eller natt. Så om 10.00 i vårt hus, slutter internett automatisk. Nå, hvis jeg ville vende det tilbake, så kunne jeg, men jeg skulle ha å gå under min desk og undo dette og replugge det. Det er mye arbeid, mye forsøk å gå tilbake online. Og så den biten av friksjon, den biten av forsøk, er nok av en failsafe, av en firewall, for å sørge for at selv om alle de andre tre steg falder, jeg vet at dette er den siste løsningen. Nå, etter å ha gjort dette i flere år, har to ting skjedd. En, nå gjør de faktisk internett-routere med dette funksjonen bygget rett inn. Fordi folk har smart hjem, så du vil ha ditt sikkerhetssystem til å stå på, men du vil ha din iPad til å ikke ha internett-avgjørelse. Så du kan gjøre det. Det er en stor forandring. Og to, etter å ha gjort dette i flere år, I don't even need it anymore, because everybody in my house knows the internet shuts off at 10pm. And so now we've habituated to knowing, okay, that means I have to shut down around 9.45, because any second now the internet's going to shut off, so I've got to wrap up so that I can turn everything off. Det er et eksempel. Det heter et støtte-pakt. Så har vi et kjøtt-pakt, hvor vi gjør noen finansielle forståelser. Og så har vi et identitetspakt, hvor vi formler noen identitet om hvem vi vil bli, hvem vi er, og det kan hjelpe oss å stå på trakk. Så det er de andre formene av identitetspakt. Hvordan gjør de at hjemmet er offentlig? as indistractable as possible. Well, the home office in many ways is easier in many ways to work without distraction. Because if you're working at home alone, then you don't have the external triggers that come with other people. What you do have at home oftentimes is the... Det er intern triggere. Hva er det? Dissene. Eller andre ting. Eller internett, eller televisjon, eller hva det er du gjør hjemme som kan ta deg ut av trakk. Men det er generelt et problem med intern triggere. Det er egentlig om å strenge muskleret til å vite hva jeg gjør når jeg føler intern triggere. Hvordan kan jeg reagere til dem i en bedre måte? Så det er relativt lett. Nå, hvis du lever med andre mennesker, særlig barn, barn kan være en stor grunn til distraksjon hvis du prøver å jobbe fra hjemme. Så det er noen ting du kan gjøre. En, Du kan hacke tilbake ekstremt triggerer i noen måter. I boken snakker jeg om hvordan en av de mest effektive måtene du kan be dine kolleger å gi deg tid uten distraksjon, er noe jeg kaller en skrensign. En skrensign er fantastisk for folk som jobber i åpne, flå planer. Den kommer i hver kopi av boken. Du kan faktisk løpe den ned på indistraktable.com. Det er en rød skrensign. This tall red piece of cardstock that you put on top of your computer screen. It's a screen sign. And that screen sign says, it looks like a stoplight, and it says, I'm indistractable, please come back later. And when your colleague is about to tell you something or interrupt you, you point to that, and then eventually they see it, and they say, oh, sorry, and they know not to interrupt you in that moment. But don't you seem a little bit, is that okay, like socially, to do that? Just to point to that? Yeah, is it okay if I smoke a cigarette in your home? Jeg er veldig seriøs. Når jeg var en barn, kom folk til min hjem, selv om mine foreldre ikke smaket, og de forstod bare at de kunne smake. Det er det folk gjorde da. Folk som er født etter 1985, tror at dette er gøy. Du skulle aldri gjøre det i dag. Men jeg husker da mine foreldre tok av ashtrayene, Og de sa til folk, jeg er sryg, vi er ikke små. Hvis du vil små, små utenfor. Hvor vildt! Hvor dyrt du spør meg om å små utenfor. Og i dag, selvfølgelig, gjør alle dette. Ingen skulle forstå, eller tenke at det ikke er så dårlig å små en sigaret i noens hjem, uten å spørre. Det skulle være unngåelig. Så hva har forandret? Vi har forandret. Det har aldri vært en lov som sier at man ikke kan små i noens hjem. Men det som har forandret var bra mennesker som stod opp og sa, jeg vil ikke at ting blir sånn mer. Jeg vil forandre, og jeg vil forandre samfunnet også. Og Så vi trenger folk som står opp og sier at de er indistraktabelt. Jeg kan ikke gjøre min beste jobb, leve min beste liv, kontrollere min inntektsmål og velge min liv, når folk og ting alltid forstyrrer meg. Jeg trenger 30 minutter, 45 minutter, en time i dagen til å tenke for Guds saks. Jeg trenger tid til å fokusere. Og det kommer bare til å skje. Her er det. Det tar en del kjærlige mennesker til å lære andre hvor effektivt dette er. Og så spreder det. Og så blir det noe vi alle gjør. Liksom vi vet i dag, at alle vet ikke å små i noens hjem, uten å spørre. Nå, dette er vårt nære utfordring, å gjøre verden indistraktabel med å bruke disse taktikene. Men så, tilbake til hjemmeoffice. Så hjemmeoffice er mer om... Ja, det er mer om å masterere dine internale triggerer. Er det det du sier? Ja, så jeg snakket om skrengsignet på arbeid, når det kommer til åpne flåreplan-offisene. Nå, hva gjør du med dine barn på hjemme? De kan ikke få messages med skrengsignet. Hvis du har eldre barn, selvfølgelig, som har barn over, jeg vet ikke, åtte år, de får messages. Du putter opp skrengsignet, det betyr at mamma eller pappa er begynt nå. For lille barn, så utførte min kjeft en fantastisk løsning. Da min søster var mye yngre, så gikk vi på Amazon og kjøpte dette. Vi kaller det koncentrasjonskræven. Det er en liten rød som har lille løgter på den. Det kostet oss 5 dollar på Amazon. Men det er så fint at du ikke kan forstå det, fordi det løper opp. Og så når min kjøper putter dette på, er det et signal til alle rundt henne, inkludert meg, at hun ikke skal bli interruptert. Og igjen, hun trenger ikke dette hele dagen, men når hun trenger hennes fokuserte arbeidstid, It's a very clear message. So between hacking back the external trigger with the screen sign or the concentration crown, and going over your schedule with your colleagues, in this case with the people in your home, saying, look, from 9 to 11.30, I have to focus, I have to do my work, but I'm going to be available for lunch, I'm going to be available this time, that time, whatever it's going to be. This is again where reviewing your schedule, doing that schedule sync, can be very, very effective with your family as well. Men for de barn som har mindre barn, så må de i dette tilfellet ha at barnet skal bo hjemme med barnet deres. De må kunne jobbe med barnet deres som går rundt. Det beror på hvor gammel barnet er. Barn fra tre eller fire år, hvis du tar på deg koncentrasjonskronen, så kan de ikke misset det. De lærer veldig snabbt. Det tar dem første gang. Du ser at mamma har koncentrasjonskronen. Det er et veldig eksplisitt signal at man ikke skal bli forstått. Og så sette man noen grunnruler. I min familie var grunnen at man ikke kan interrupte uten at noen bleder. Så hvis du bleder... Ok, det er den eneste tida du kan intervjue meg med, mens noen kjører koncentrasjonskrav. Og barn i tre eller fire år kan forstå det. Lønne barn er en annen historie, så da må du finne noen som kan hjelpe å overleve tiden, eller finne barnsøkning i noen måte. De er veldig unge, de trenger konstant opptatt. Det er en annen historie. Ok, takk. Og siste, la oss snakke litt om å følge opp på det og snakke om barn. Hvordan kan man faktisk skjønne indistraktable barn? Fordi du vil at barn skal lære det, ikke sant? Fordi de lærer ikke det i skolen, og de bør, men de ikke. Absolutt. Ja, absolutt. Og dette er virkelig skillet av sentralen. For se, hvis du synes at verden er distraktiv nå... I agree. They come built in with hypocrisy detection devices. They have these little antennae that are constantly looking for where you screw up. And they love to call you out on it. So anytime they feel like you are being a hypocrite, they want to call you out. So you can't be a hypocrite. You have to be indistractable yourself. You can't tell your kid, stop playing Fortnite while you're checking email. It doesn't work that way. Så det er det viktigste du kan gjøre. Og så kan vi bare følge de samme fire stegene. Vi kan lære barnet hvordan å masterere deres internere triggerer, hvordan å ta tid til traksjon, hvordan å hacke tilbake externere triggerer, og hvordan å forvandle distraksjon med pakker. Det er en hel del i boken som heter «Hvordan å styrke indistraktable barn», som vi utenforståelig ikke har tid til å gjøre. for å gå inn i mye detalj. Men for å være ærlig, det er min favorittseksjon i boken, og jeg tror det er det viktigste for de som har barn, at vi forstår hvordan vi kan støtte dem til å være opptatt av dette mer og mer distrakte verden. Men det er en punkt i denne boken, eller i denne kapteuren, som er interessant, og det er om hvordan du faktisk hjelper dine barn til å få tid til å få traksjon, og hva er traksjon for dem, ikke sant? Og at dette bør gjøres sammen med barnet, og ikke du bestemmer for barnet, ikke sant? Eller er jeg feil? Det er rett. Mange foreldre gjør denne forklaringen av ikke å sitte med barnet til å ta tid til disse aktiviteter. Og så hender det at barnet tenker på det hele dagen. Hvilket er en stor forklaring. De tenker, hvornår kan jeg gå på Instagram? Hvornår kan jeg gå på TikTok? Hvornår kan jeg spille Fortnite? De tenker på det, tenker på det, tenker på det. I stedet for at du sier, se her. You know, seven in the evening to nine in the evening, hey, that's your time. As long as you finish your other activities, as long as you've taken out the trash and cleaned the fish tank and sat down for dinner and done your homework, sure, there's nothing wrong with it. In fact, the studies find that two hours or less of extracurricular screen time has no negative effects. As long as it's age-appropriate, there's nothing wrong with letting a kid enjoy playing a video game or doing something constructive online, as long as it's age-appropriate. For example, on social media, all these social media sites, the minimum age is 13, so make sure it's age-appropriate. But planning that time to do what they like is very important. And leave them alone, for God's sakes. Let them enjoy their time. Because if you renege on that contract of, yep, 7-9 is your time to play video games, and I'm going to leave you alone, but you keep interrupting them, well then, you are the distraction. Exactly. And just one more point that I took out of the book is to actually make time with my children to do something. I have two boys, and every other week I have set up time with one of them to do whatever, and we made a list on what they wanted to do, and that's a really great thing I I took out of your book. I don't know if you still do it. Excellent. Yes, absolutely. Do you do the fun jar approach, or do you use a different method? We just made a list. No, we don't have the fun jar. We just do it chronologically on the list. There's like 25 items on the list, and we just cross off each time we do it. I love it. You did something very similar. You sat down, you decided all the things you wanted to do, Så nå har du en liste av funnige ting som du og dine barn kan gjøre. Vi har bare lagt alle disse tingene i en jar, så det er alene. Men det ligner at du bare går gjennom listene. Ja, og jeg tror at alene er mer i syn med dine første bøker. Men hvordan også, takk for tiden, Nir. Det har vært veldig bra og utsiktlig å høre deg snakke om din nye bok. I really hope it sells in the millions because this is, like you said, this is skill of the century. I wish you the best. Thank you very much. I appreciate it. Thank you so much for having me. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.