Shifter nyttårsspesial: Vi ser på 2021

Hei og velkommen til Skifters nyttårspodcast. I dag skal vi se frem mot 2021 og hva vi tror vil være viktig det kommende året. Som i forrige uke har vi med oss Torgeir Waterhouse, tidligere IKT-Norge-direktør og nå grunner i Otte. Og Salvador Baie, dagleder i Intellis og partneransvarlig for mentoring og investor relations i Agrator. Velkommen gutter. Takk skal du ha. Takk. Første tema ut er Kaos 2021. Nå spår vi et kaos uten like, eller hva, Torgeir? Det blir det fordi vi kommer ut av en veldig merkelig 2020, og vi har brukt teknologi, vi har funnet oss arbeidsmetoder, vi har gjort masse nødløsninger med strikk og binders for å komme oss gjennom den fasen. Det snakkes mye om tilbake til en slags ny normal, vi skal finne ut av de tingene, vi skal få kontroll og overblikk og sånn. Det blir ganske kaotisk på mange måter, og en av de områdene jeg er veldig opptatt av, opptatt av at vi skal nå må ta tak i det kaoset som er, det er et lite sikkerhetsområde. Og ikke for at alle skal begynne å gå rundt i uniformer og ha en militant tilnærming, for det er jo i det perspektivet kan vi si at sikkerhet er for viktig til å overgratte det sikkerhetsfolk, for de som skal bare ha lockdown og Men vi må finne ut av miksen mellom organisatoriske ledelse, arbeidsutøvelse og sikkerhetsbehovet. Og det er noe av det jeg opplever i mange av de samtalen jeg har med leder rundt omkring at det er noe av det de trenger mest hjelp til å håndtere nå er nettopp det. Hvordan man får grep om det. Og der er det mye som er riktig og viktig å gjøre. Er du enig i det, Solveig? Ja, selvfølgelig. Det blir veldig interessant å se hvordan vi kommer oss ut av denne situasjonen vi har vært, og hvordan vi varetar det gode vi har lært i løpet av denne krisen, og vi ikke... ikke glemmer det, fordi noen er interessert i å beskytte sin egen arbeidsplass, som jeg ser noen tegn på. Er det interessant å se på hvilke tjenester er det som fortsatt, altså mange av tjenestene vi snakker om har jo blitt holdt litt sånn kunstig oppe av covid-2020, nå blir det et begrep, Men ser vi nå hvilke selvkapere som faktisk er gode og består tidens stand, eller når vi røsker vekk støttemuren under dem? Du hadde poeng rundt det, Torgeir. Ja, altså, du får mye Oppholdelse, viderebruk av tjenester, man jobber hardt og lenge med å få ting til å fly som det skal, og så er det et spørsmål om hva vi egentlig trenger, hva vi egentlig har behov for. Det jeg ser klare tendenser til er at man har en tendens til å legge det nye på i tillegg. hele tiden, og samtidig så fører man, og det gjør jo at man ikke nødvendigvis får en utvikling som satt å vente på, men man gjør det for å opprettholde det man hadde fra før. Og samtidig så får du en utfordring hvis du tar utlivssektoren i Oslo da. Det at man plutselig skal begynne å registrere hvem som er gjester på stedet, hvis det videreføres, altså er det noen tjenester, noen kostnader de har. Og det er ganske komplisert og vanskelig. Og så tenker jeg at vi må... Særlig med tanke på de mulighetene vi har i Norge, så må vi bli veldig mye bedre på å bruke ressursene våre til å legge til rette for omstilling, legge til rette for å gå fra noe som har brukt opp tiden sin, og få folk over i nye næringer, nye akkører, nye prosjekter som har vært stor verdi fremover. Så det der å se på omstilling som noe som foregår som vi skal facilitere best mulig, fremfor noe vi skal beskytte oss mot, er veldig, veldig viktig. Sånn sånn? Skal du si noe? Ja, men det er jo, men dette med omstilling, vi ikke betrakter dette som en fase som bare gikk og kom og gikk, men at vi har det som en push i hele samfunnet for å gå inn med en sånn permanent omstilling. Hva kan vi gjøre bedre hele tiden? Hvordan kan vi, den continuous improvement- overføret fra det som kan være industri, det som kan være lager, tjenester og produkter til hele samfunnet. Og da har det selvfølgelig det offentlige mye å si, og mye å tilpasse seg til, vil jeg si. Yes, vi skal gå over til neste tema, som er Green Deal slash bærekraft. Hva ligger i det, Sofdar? Nei, The Green Deal er... Vi ser noe til svein i USA, men The Green Deal i Europa er en serie med pakker med... gigantiske pakker med penger som skal gå inn i for å være veldig slem da nesten alt som lukter grønt men det skal være en pakke som skal hjelpe Europa til å bli være fremoverlent og verdensleder når det kommer til å være sustainable varekraftige og det synes jeg er veldig bra Det inkluderer også sirkulærekonomi. Det har kommet noen forsak på direktiver og direktiver som allerede leverer verdi i forhold til hvordan produkter skal lages for å kunne repareres bedre. Verden er ikke så enkelt, og mange av disse forslagene glemmer at for å reparere noe, så må du ha flere deler, vanligvis. Å ha flere deler, det må produseres, og det frigjør også CO2. Men ok, nok om det. Jeg kunne ikke se i kildene til disse dokumentene noen som egentlig hadde vært veldig teknologisk begrunnet. Men det som Green Deal har er selvfølgelig dette som er positivt. Vi lever i en verden der barekraft er viktig. Det andre som kanskje ikke er så positivt, etter min mening, er at det blir... det blir så mye penger som blir satt i gang og distribuert, og det som er umulig å unngå er at vi kommer til å se en del selskaper som hva kan jeg si, male seg grønne og sette i gang prosjekter som skal være grønne. Ja, som det er sjekkelurt, ikke sant? Ja. Ja, ja, ja, men jeg mener at og det har også en markedsforbrengende effekt, for det betyr at selskapene som skulle egentlig levere produkter til et marked, til kunder som har vilje til å betale, så vrenger seg det tilbud til noe som kan tilpasse seg tilskudd fra Europa. Ja, for er det ikke veldig skummelt når det kommer veldig mye penger inn i et marked samtidig? Og altså... Kan det slå rett ut? Eller vil det tilbake seg aktører som ikke har de gode hensiktene? Det gode eller det ikke gode, hvis du er et selskap, en bedrift, og du er i en environment hvor veksten i økonomien er lav, veldig lav, og så kan du søke på noe og få penger fra Brussel. Istedenfor å ta av seg all den efforten som betyr å ha et nytt produkt, nyhet i industri, usikkerhet, salgere som må trene markedsføringsmateriale og så videre, så er det veldig tempting å gå for de lette pengene. og det er en måte å unngå det og det er rett og slett at de som skal gå gjennom søknadene er gode nok til å skille bare på norsk eller klinfra eller bete de gode nyttige prosjektene til de som egentlig bare er bogus eller ikke har en samfunnsnytte og det der blir vanskelig jeg håper at vi går i den retningen I det ligger også noe som er veldig viktig, og det er at alle involverte rundt dette også forstår hva det egentlig handler om. Hvorfor gjør man dette? Som du sier, det er stor fare for at man bare maler seg grønn. Og det må vi klare oss igjennom. Men så må vi samtidig også være villige til å endre de systemene vi har. Det betyr at hvis vi skal dele penger, eller investere penger, eller anskaffe penger, På andre måter, de som er utenlandskaffer, da må de jobbe annerledes. Da må Innovasjon Norge jobbe annerledes. Da må forskningsrådet jobbe annerledes. Da må de som jobber i mannskaffs i det offentlige jobbe annerledes, og så videre. Og så må aktørene tilpasse seg også det. Så vi må gjøre det ordentlig. I et land som Norge må vi være mye mer oppnått av å sammenligne oss med potensialet vårt. enn å feire en eller annen rapport som viser at vi har kommet litt lenger på noe enn noen som har en brøkel av de ressursene vi har tilgjengelig. Sånn at igjen tilbake til hva dette egentlig handler om, og hvis vi skal prioritere å gjøre noe grønt, hvis vi skal prioritere å gjøre noe teknologi, så betyr det også å prioritere ned noe annet. Og det er kanskje en av utfordringene i debatten Norge fremover også, som henger litt sammen med det du tar opp, Salve, om at vi skal bare komme med masse penger. Nemlig, hvordan kan vi ikke bare være villige til å gjøre noe på en annen måte, men også være villige til å leve med at det da gjør at det er noe annet vi ikke gjør. Skal vi innføre noe, så handler det også om å ta bort noe. Så den liksom tilnærmingen inn i dette er viktig det kan handle om mye, nå er det veldig mye snakk om reising hvis vi skal reise mindre så betyr det at da skal vi ha færre aktører som jobber med reising Vi kan ikke da begynne å kompensere flyselskapene for fraværet av flypassasjerer. Vi kan ikke begynne å kompensere hotellene for fraværet av hotellgjester. Så vi må da på en måte si at hvis det er en endring i samfunnet som innebærer at vi har færre overnattinger på hotell, da er det også et lavere behov for hotell. og det kan vi ikke veta oss bort fra i så fall. Sånn som den der drulige, pragmatisk tilmelding til hva alt betyr er viktig, og da må vi passe på at vi sier, ok, gøy, hvis vi har x mengde årsverk, eller x mengde aktører i hotell, fly, for den del, hva det måtte være områder som kommer til å bli borte, da må vi bruke ressursene våre på å omstille, og på å finne nye muligheter, fremfor å prøve å holde kunstig liv i noe. Det der var veldig riktig sagt. Hva er det som skjer nå? Jo, det som skjer er at det blir et sterk signal og ressurser som blir kanalisert mot en viss type avtferd. Jeg synes at det som er vår oppgave i denne podcasten er å gi rett og slett signal til at hvis du er i en viss industri eller uansett hvilken industri du er, se hva som blir konsekvensene av denne grønne dealen. Hvordan kommer det til å påvirke deg? Og hva kommer det til å gjøre til å tilpasse deg i stedet som jeg er et hotell, den reguleringen eller den nye måten å gjøre TSE på ting på er dårlig for meg. Jeg vil ha penger for å kompensere for det. Torgeir må dessverre forlate oss, Salvador. Har du noen avsluttende betraktninger, Torgeir, på tampen? Jeg tenker spesielt på det som blant annet Salvo var inne på i sted, at det med å ha retten til å reparere, det å ha reserviderer, alt det krever noe CO2 og krever noen kapasitet og ressurser. Da tenker jeg at noe av det vi må se på igjen er hvordan er det vi egentlig skal organisere oss, hva er det vi egentlig skal oppnå, og hvordan lykkes vi med det? Å ta på alvor at det handler ikke om at en eller annen starter på å komme ut med en fiks i det som skal løse alt, men det handler om at vi må sannsynliggjøre verdiene, hva som er viktig for oss, og jobbe ut fra de verdiene vi skal ivareta og det vi skal oppnå. Så vi må endre på OS-port? Altså samfunnets OS må endres? Ja, noen måter sier det sånn, og det er det vi også må gjøre, at vi må gå tilbake til å være villige til å se på hvordan er spennende mellom måten vi organiserer på og det vi ønsker å oppnå. Hvordan er det vi skal bruke teknologi i ... til å utvikle det vi ønsker å oppnå, og hva er formålet her? Hva er formålet med Green Deal? Hva er formålet med å ha internett? Hva er formålet med å ha handelsstand og næring? Er det å ha matbutikker på hvert enkelt gategjørne, eller er formålet å ha gode effektive systemer for å frakte mat fra produsent til spiser som er oss? Hele tiden det der, det spennende der. Og i alt dette, passe på at vi faktisk har, og det er noe du kompliserte, som både Salvador og du og jeg har mast om i år, at man må ha forståelse for konsekvensen av teknologi innen beslutningene som tas. så forstå hva det betyr hvis vi begynner å gjøre dette. Hva betyr det hvis vi innfører denne dingsen fremfor denne dingsen? Hva betyr det? Og ikke bare om det er billigere eller dyrere, men hva betyr det faktisk? Tusen takk til deg, Torgeir, og god jul, oppsig, og godt nytt år. Så snakkes vi igjen. God jul. Bra 21, og 22, 23 og 24. Så vi snakkes vi. Hei, en kjempegod jul, Torgeir. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Ok, da er det oss to igjen, Salvador. Neste tema er... Det er vi to igjen! Ja, som vanlig, vi som sitter igjen på norskbillet. Ja, fintech... Fintech 2021, du ville ta opp det temaet, for du mente at det var en viktig ting å snakke om. Jeg vil ta opp temaet fordi jeg synes det er litt rart hvordan folk blir overrasket over evolusjonen i fintech-landskapet. i Finkla Arena. Hva som skjer med fintek-selskapene, disse start-ups, det virker som de ikke har tatt den posisjonen man trodde de skulle ta, og hva er det som skjer, og hvorfor de... Vet du hva? Det er... Det har jeg faktisk skrevet på linken, jeg vet ikke hvor mange ganger, og diskutert med flere. Når du ser på Fintech vs. Bank, det er nesten det samme. Det er så store og klare paralleller med telekomindustrien. Hvordan det var da telekomoperatørene måtte åpne deres nettverk for at nye aktører, MBNO'er, eller chess og så videre, at de skulle komme opp Og det er, hva som har skjedd i det der, er at hvor mange uavhengige uavhengige MVNO-en finnes det nå i Norge. Hva er det for noe MVNO? MVNO, det må være virtual network operators, altså telekomselskapet som ikke eies av de store. Ok, sånn chili-mobi, altså sånn der... Ja, ikke sant? Ja, altså relevante Nesten ingen. Og de som vi ser nå som dukker opp, a la Vips, a la Lyse og så videre, de er ikke uavhengige. Og jeg ser at det samme skjer med fintech. Det var mye innovasjon og mye nye tjenester og så videre, men poenget er at de fleste av dem egentlig har det som ultimative mål å bli bank. For de visste at det er der de penger var. De egentlig jobbet mye med å forenkle uten å tjene penger på det. Og så det vi ser er akkurat samme skjebne. De folder, og de veldig gode blir kjøpt opp av bankene. Eller bankene repliserer mange av de tjenestene som vi ser som VIPs går i den retningen også, ikke sant? Jeg tror at vi kommer til å se samme fenomen videre i 2021 med en viktig og interessant vri. Hva gjør kortselskapene med dette her? Mastercard og Visa. For det som har skjedd med dem er at de blir det samme som skjedde med mange av de tjenester på media. De blir plutselig tatt på senga med over-the-top-tjenester. Du kan ha den nettverket som bankene har seg imellom, og på toppen av det var det en del aggregator i form av kortselskaper. Og så plutselig kommer flere andre typer aggregator som vil ta den rollen. Bankene trenger dem ikke så mye lenger, for du kan ha overføring fra konto til konto. Og deres rolle som aggregator blir på en måte er i fare. Og det er derfor jeg synes det er veldig interessant å se hvordan Visa og Mastercard ser rundt seg i alle mulige redninger for å etablere allianser og nye forretningsmodeller. Og jeg er overrasket at jeg har tatt så lang tid for dem. Nei, ikke overrasket, det er bare sånn det er. Og det andre er at jeg er veldig usikker på om de kommer til å lykkes. Hvem da? Hvem snakker du om da? Jeg er usikker på om de kommer til å lykkes. Hvem er de? Er det Vise og Masakal? Ja, Vise og Masakal i forhold til å opprettholde deres rolle som aggregator. Som kreditkort, som kredit, det Det er kanskje. Mens aggregator er jeg usikker. Det er i hvert fall veldig utfordret. Det kommer masse alternative schemes, alternative nettverk og betalingsmåter som gjør dem irrelevante, egentlig. Samtidig så har de jo en utvikling og treiger enn man tror. Så du ser jo Mastercard kjøpe seg en i Nets, var det vel? Og en del av Nets som har med konto til konto oppføring. Så de gjør jo ting, men det er jo seint. Og det andre, noe nylig var det jo at Klarna nå skal, du kan betale med Klarna i butikk. Altså med Klarna-appen og med sånn QR-kode. Det samme med Vips hos Rema 1000. Så det kommer stadig nye betalingsløsninger som gjør Visa og Mastercard overflødig, men internasjonalt, enn så lenge, så er det litt krevende. De har en del mekanismer som gjør at dette går treigere enn man tror, da. Ja, og det er mange land der ute som fortsatt betaler mer cash, ikke sant? Cash, altså billett, altså sedler. Hvordan relaterer du dette til fintechs, altså startups og så videre? På hvilken måte er dette relevant for oppstarts- eller fintech-selskaper da? For fintech-selskapet, det betyr at de skal, altså hva kan jeg si, de De må fra starten av kunne levere noe som ikke er bare et bedre brukergrensesnitt, men noen tilleggstegner på toppen som er ekstremt enkle å kopiere. Og det er det eneste måten å i det hele tatt ha en et håp om å tjene penger i fremtiden er å vokse og vokse og vokse og vokse så fort som mulig. Og alle tenker på samme måte og så er det ikke plass til alle sammen. Du ser at til og med revolut sliter Når revoluten sliter så begynner du å stille spørsmål til hele den forhengsmodellen. Og så en ting til som er utrolig viktig å tenke. Når du ser på absolutt alle industrier, også Telekom, der du har en aktør som har et nettverk som regulatorisk må åpne. De har likevel alltid en stor fordel. De har en fordel i forhold til hvordan de håndterer priserne de kan levere foran direktører. De har en fordel for at de kan ha tekniske utfordringer for å rett og slett gjøre det mulig. Eller å komme på en eller annen form for legal smuthul for å kunne klemme seg. De har den utrolige kraften som gjør at nye aktører har vanskelig til å pluge seg inn. Og det er akkurat det som fintech klager nå på. Ja, men PC2 skulle ha vært allerede, alle disse API-ene skulle ha vært klare, og hva sier bankene? Nei, vi kunne ikke på grunn av A, B, C, D og E. Ingen i Vestgjøret skulle ha blitt overrasket over denne utviklingen. For å prøve å spisse litt, min hypotese er at det er veldig krevende å drive B2-utvikling B2C fintech i dag, altså bygge og drive en profitabel B2C fintech, altså en konsumenttjeneste, og konkurrere mot etablerte banker og den distribusjonen de har. Så det vi har sett er jo altså at B2C fintechs i stor grad har, de har jo sett det og egentlig reposisjonert seg til å bli B2B fintechs, ikke sant? Du går fra av, ikke sant, det er type... Spir, som er en aggregator, som var en app som var veldig populær, som nå har gått over til å bli Nordic API Gateway, som DNB har investert i, som tilbyr aggregering for banker. Det er interessant hvordan forretningsmodellen, de finner ikke forretningsmodellen deres B2C, der finner de veksten sin. Men så har de ikke et produkt som de nok vil betale for, så de må bli byttebi da. Lukas, hallo. Se på hva som er den vanligste storyen av en fintech. Jeg var en bakpaker. Var i Italia. Oh my god, jeg kunne ikke ha mine penger med en gang når jeg ikke hadde penger, for jeg hadde brukt alle pengene på natta før med noen venner. Hva skal jeg gjøre nå? Disse bankene er slemme. Jeg skal lage en ny type fintech uten noen form for bakgrunn i den industrien. Ikke! i det om hvordan markedet fungerer. Og så, hva skjer? Jo, da kommer de med sin idé, som de tror er god for dem. Det virker også som i den verden vi lever nå. SWOT-analysen er helt fraværende fra alle investeringene, og så ender du i den situasjonen vi er i. Jeg tror for å lykkes B2C fintech i dag, så må du ha distribusjon. Enten at du er en etablert bank, eller at du er Vips, eller at du er Apple, som har mobil, ikke sant? For da faller du inn i en naturlig kundereise, ikke sant? Versus at du skal være en... Altså, hvorfor skal jeg ha Revolut da, som bank? Altså, hva hjelper det meg i dag? Og geografi er viktig her, ikke sant? Norge har masse kortbrukere, men det fungerer veldig bra. I Tyskland fungerer det ikke så bra, det er jeg usikker på, men mye går på karsj. Ikke sant? Så det er hver geografi er litt annerledes, men vi ser at trenden er ganske konsistent. Og kanskje var jeg litt tidlig ute da jeg sa at vi som masterkamp har ventet alt for lenge. Poenget er at det kan gi det inntrykk her i Norge, men i andre land kanskje har det bedre tid enn vi tror herfra. Det var en liten digresjon. Jeg fikk jo en iPhone til juli i fjor, og da gikk jeg over til Apple-universet. Jeg hadde vært i Android-universet i mange år. Da har jeg også begynt å bruke Apple Pay. Men ettersom Binnenbank ikke støtter Apple Pay, så må jeg bruke noe som heter Curve, som er et mellomkort. Men jeg bruker Apple Pay, og jeg har blitt vant til det. Jeg har egentlig gått vekk fra å bruke kortkortet til å bruke min Apple Pay, altså mobilen, til å betale med. Men nå under COVID-19 så må man jo bruke munnbind i butikk, så da funker jo ikke den face recognition greia, så da må jeg tilbake igjen til kort, så det er interessant hvordan COVID-19 19, unnskyld, COVID-19 19, du falt ut nå. Ja, så det er interessant hvordan COVID-19 nå har fått meg til å bli mer analog, ikke mer digital. Ja, ja, det er også et punkt. Altså, når det er sagt kort og teknologien bare er helt digital så det er ikke bare gå tilbake til å være analog det er en analog det er en analog prosess du trenger en fysisk device altså det er ikke noe jeg er knyttet til for å betale det kan du forstå å si også om NFC-chippen på telefonen men neste generasjon iPhone går sannsynligvis med touch-ID og skjermen da har du ikke det problemet og touch-to-face-to-touch Ja, ikke sant? Kanskje må du ta på ansiktet med telefonen min. Men bare som en, nei det er ikke enkel som en, men en godte da. Det eneste bruket jeg har for korter nå, for vanlige debitkorter nå, er som ID-kort. Jeg bruker ikke kortet for noe som helst. Og faktisk begynte jeg å bruke Apple Pay i Spania mye raskere enn her i Norge. Og i Spanien fungerte det overalt. Vi startet episode med å snakke om Kaos 2021, og jeg tror at det der er veldig treffende når det kommer til fintech også. For å ikke spå fintech nord og ned, hvis vi differensierer mellom B2C og B2B, så tror jeg veldig på fintech innenfor B2B. Og ikke minst innenfor SMB-markedet. Det eneste innenfor der er det jo veldig mye spennende som skjer. Da har du virkelig en nisje. Men du må ikke gå og fantasiere. Du kan være fintek, men du må også være bank. Det tror jeg faktisk. Ja, du må ikke være bank. Det gjør livet enklere for deg, hvis du også blir Arvang Bank. Ja, det kan du si, men du må nok anmeldes til å koble deg til en bank på en måte. Du må være en kobling. Men det en fintech kan gjøre, er å være den nisjifiseringen av en tjeneste inn mot en kundegruppe, som en bank vanligvis ikke når, men hvor den fintechen kommer med de spesielle... tjenestene som er spesifikke for en målgruppe, som den vil trenge. Så det blir et lag mellom banken og og konsumenten, og man får en bedre tjeneste. Men man er ikke avhengig av millioner av kunder for å gå i pluss. Det kan være nok med 5 000 kunder, eller 10 000 kunder for en forskjell. Lukas, da begynner du å snakke om diffusjon, ikke sant? For da kommer det en aktør som vanligvis bruker vanlig offentlig kjefteknologi og adresserer seg til bare en liten nisje, og så begynner det å vokse derfra. Det er det kan være en plausibel strategi for fintech B2B. Du, nå er det snart 2021. Vi skal jo avslutte nå. Hva er det du ser mest frem til i 2021, sånn rent personlig? Hva ser jeg mest frem til? Jeg ser frem til at jeg må være personlig her. Jeg har begynt å lage noen MBPR og gjøre ting om noen tjenester rundt min virksomhet som konsulent, som jeg håper jeg kan lansere i 2021. Så det er jeg veldig spent på. Også i min rolle som partner i Agrator så er det Det har vært et fantastisk år siden det nye management kom inn. Vi har dobbelt antall selskaper som er i inkubatoren. Vi har gått fra... Det er mye som har skjedd, men jeg gleder meg til å kunne fortsette med de nye planene vi har lagt frem nå som vi har et bunnsolid grunnlag og grunnmur på det. Så bra. Da ønsker jeg deg å... Å kunne reise mer til Spania. Jeg har ikke sett Spania siden februar, eller mine foreldre. Det har vært... Eller barna mine har ikke sett foreldrene, altså besteforeldrene sine heller, og det er... Det synes jeg er på kanten av Da er jeg cruel, altså glodsomt, rett og slett. Ja, det unner deg å kunne få se dine foreldre igjen, og du skal vel reise til Spanien nå snart? Ja, på søndag. Jeg har nettopp tatt en PCR-test. Ja, ikke sant? Så god tur, og godt nytt år, og godt nytt år til alle dere skifters lyttere. Så ses vi igjen på nyår. God jul, god ditt dag. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.