‹ Tilbage til podcasts ‹ Shifter

6/10/2020

Hvor mye koster det å investere i en startup?

Podcasten Shifter diskuterer verdsetting av startups med Kjetil Holmefjord, partner i Startupleb. Holmefjord forklarer at verdsettingen er avhengig av selskapets behov for kapital og insentiver for grunnleggerne. Han fremhever at det er viktig å unngå å prise selskapet for høyt, da dette kan skape problemer med fremtidige finansieringsrunder og exit-muligheter. Holmefjord anbefaler å lese bøkene "Thinking Fast and Slow" og "Poor Charlie's Almanac" for å forstå psykologien bak investering og forretningsutvikling.

00:01

Kjetil Holmefjord diskuterer verdsettelse av oppstartsbedrifter og hvordan investorer bør evaluere deres potensial for vekst.

06:23

Insentiver og kapital er avgjørende for oppstartsbedrifters suksess, da eierskap motiverer gründere til å levere resultater.

09:11

Investorer må overbevises om kapitalbehovet for å oppnå milepæler, samtidig som gründere beholder insentiver og eierskap.

13:24

Insentiver og riktig prising er avgjørende for suksess i oppstartsfinansiering, da feil vurderinger kan hindre fremtidig vekst.

20:08

I denne podcasten diskuteres viktigheten av insentiver, korrekt prissetting, og investor-rettigheter for startups' suksess.

Transkript

Nævnt i episoden

Startupleb

Startupleb er et selskap som investerer i startups, og Kjetil Holmefjord er partner i selskapet.

Kahoot

Kahoot er et norsk selskap som har blitt stort og er en del av Startuplebs alumni-nettverk.

Remarkable

Remarkable er et norsk selskap som har blitt stort og er en del av Startuplebs alumni-nettverk.

Høddele

Høddele er et norsk selskap som har blitt stort og er en del av Startuplebs alumni-nettverk.

Ottovo

Ottovo er et norsk selskap som har blitt stort og er en del av Startuplebs alumni-nettverk.

Stitch Fix

Stitch Fix er et amerikansk selskap som har lykkes i å hente betydelige investeringer tidlig i sin utvikling.

Kolinial

Kolinial er et norsk selskap som har lykkes med å hente flere finansieringsrunder.

Alliant

Alliant er et selskap som har investert i startups, og Erling Morten Mann Moe er en person som jobber i selskapet.

Cefalo

Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på å rekruttere utviklere i Bangladesh.

Brad Feld

Brad Feld er forfatteren av boken "Venture Deals" som gir råd om finansiering av startups.

Venture Deals

En bok av Brad Feld som går gjennom strukturering av finansieringsavtaler for startups.

Lean Startup

En bok som gir råd om å bygge og validere forretningsmodeller for startups.

Crossing the Chasm

En bok som gir råd om å navigere gjennom ulike faser av en start-ups vekst.

Thinking Fast and Slow

En bok av Daniel Kahneman som forklarer kognitiv psykologi og hvordan mennesker tenker og tar beslutninger.

Daniel Kahneman

En nobelprisvinner i økonomi som har skrevet boken "Thinking Fast and Slow".

Psychology of Persuasion

En bok av Robert Cialdini som handler om psykologien bak overtalelse og påvirkning.

Robert Cialdini

Forfatteren av boken "Psychology of Persuasion".

Poor Charlie's Almanac

En bok med samlinger av Charlie Mungers taler og tankesett rundt investering og forretningsutvikling.

Charlie Munger

En investor og forretningsmann som er kjent for sin lange karriere som partner i Berkshire Hathaway, sammen med Warren Buffett.

Warren Buffett

En berømt investor og forretningsmann som har vært partner med Charlie Munger i Berkshire Hathaway.

Facebook

Et sosialt nettverk som konkurrerer om oppmerksomheten til forbrukerne.

Snapchat

Et sosialt nettverk som konkurrerer om oppmerksomheten til forbrukerne.

Twitter

Et sosialt nettverk som konkurrerer om oppmerksomheten til forbrukerne.

TikTok

Et sosialt nettverk som konkurrerer om oppmerksomheten til forbrukerne.

Shifter

En podcast som handler om entreprenørskap og investering.

CEO

En tittel som står for Chief Executive Officer, ofte lederen for et selskap.

CTO

En tittel som står for Chief Technology Officer, ofte lederen for teknologiutviklingen i et selskap.

Bangladesh

Cefalo rekrutterer utviklere fra Bangladesh.

Deltagere

Guest

Kjetil Holmefjord

Host

Unknown

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Loader

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag skal vi snakke om hvordan man verdsetter en startup. Og hvem er bedre til å gjøre dette enn Kjetil Holmefjord som er partner hos Startupleb. Velkommen Kjetil. Tusen takk. Kjetil, hva gjør du i Startupleb egentlig?

Jobben min består i hovedsak på å finne de flinkeste og mest ambisjøse teknologigrynderne som går rundt i Norge. Så skal jeg overbevise dem om at hvis de skal ha kapital, så er det vårt kapital de skal ha. Og hvis vi klarer å overbevise dem om det, så er jobben min å hjelpe dem derfra til neste finansieringsrunde, som ofte er noen andre større investerer enn oss som leder. Hvor mange selskaper sitter på Startup Bluebø?

Hvis du tar kontorene våre både i Bergen og Oslo, så sitter det rett i underkant av 100 bedrifter her til hver tid, og vi har en alumni-

på tilfølge med 200 bedrifter til som har vært gjennom dørene. Noen har vokst til store, som Kahoot og Remarkable og Høddele og Ottovo, mens andre selvfølgelig har gått konkurs. Sånn er det i de de får seg. Kan man vite nå hvor mange prosent som går konkurs av de som er på startblad? Det er litt tidlig å gi gode tal på det, fordi veldig mange av de talene som måles er sånn

selskap som lever fem år etter start, og vi er fortsatt en ganske ung bedriftshelse, så vi har mye bedre tall enn det generelle statistikken sier, men samtidig så de fleste selskapene i vårt datasettet

under fem år gamle. Så vi vet ikke helt hvordan det ser ut litt lenger frem i tid. Men det er i hvert fall en bedring versus benchmark. Ja, det ser vi helt klart at det er flere sannskaper som overlever som har sittet på start-up-lab enn som ikke har gjort det. Så får vi få noen akademikere inn på sikt til å regne fint på det. Men det ser veldig sånn ut inntil videre i hvert fall. Ja, for det er jo det som er verdiforslaget deres ut til en start-up.

Definitivt. Ikke nødvendigvis at flere lykkes, men også at de som lykkes, lykkes i større grad. Så vi måler veldig mye på verdiskapning av arbeidsplasser, som på antall bedrifter som lykkes. Nettopp, skjønner. Yes, du, i dag skal vi snakke litt om hvordan man setter en verdi på en startup. Altså, hvis man skal være investor og kjøpe seg en startup, altså hvor mye bør man betale? Hva er selskapet verdt? Altså, vi snakker tidlig fase. Tversk selskap. Så, hvor mye koster en startup da? Eh...

Kan jeg bare si først at det skal være litt amerikansk å si at ingenting vi sier her er selvfølgelig hverken investeringsråd eller juridiske råd, dette er bare meninger som jeg kommer med. Så får man selvfølgelig snakke med en advokat og selvfølgelig også andre grunner før man eventuelt signerer på noe.

Og jeg har egentlig lyst til å ta et sidespørsmål til, for når du stiller spørsmålet hvor mye det koster en startup, så er også startup et begrep som jeg kaller en liten kjæpphest, mener brukes litt for brettetider. Du har det innovative konsulentselskapet som sier at vi er jo litt startup. Men per definisjon så

Så eget konsulentselskap er en startup. Og hvis du går inn i lærebøkene og kan se på hva Steve Blank sier, så er en startup definert som en midlertidig organisasjon som er på søken etter en repeterbar og en skalerbar forretningsmodell. Og det vi skal snakke om nå er nettopp det startups som er på søken etter noe som kan skalere og vokse veldig kjapt. Så den diskusjonen vi skal ha nå skal ikke gå inn på hvordan å verdsette en startup,

restaurant, frisørsalong, konsulentbedrift, men her handler det om små bedrifter, midlertidige organisasjoner, som har store ambisjoner om å vokse veldig kjapt, gjøre noe repeterbart, veldig skalerbart. Skjønner. Og hvis du skal kjøpe en sånn bedrift, hvor mye koster det? Nei, så kan vi gå inn i, hvis du går på fasiten da, først, hvor mye koster en hverbedrift? Så er en hverbedrift verdt nåverdiene av alle fremtidige kontantstrømmer, eller det man kaller en DCF-

eller tilbakediskontering av kontantstrømmen. Det er fryktelig vanskelig, for da skal man begynne å spå litt om fremtiden. Det er fryktelig vanskelig på selskaper som har eksistert i 100 år. Ingen vet hva som skal skje i morgen. Plutselig kommer det et nytt virus, eller oljeprisen faller. Og det er desto vanskeligere å prøve å predikere hva et selskap koster, når det ikke har en eneste kontantstrøm. Det betyr at du skal prøve å regne på hva

Det kommer til å tjene i fremtiden, så blir det veldig, veldig vage antakelser, og det betyr at når man går inn og skal prøve å prise en oppstartsforgift, så må man typisk bruke andre modeller enn det man kaller vanlig DSF-analyse som man vil gjøre på typisk børsnoterte selskaper.

Selskap som er litt mer modne, som har kommet opp i vekstfase, så er det noen som ser på multipler av omsetning, og de ser ikke bare på omsetning, men også på profit, og multipler på det, og prøver å benchmark mot resten av markedet. Men helt tidlig, så er det også veldig vanskelig, fordi alle selskap er unike og skal inn i sin egen reise.

Og derfor vil jeg si at hvor mye kostene bedrift, det vil egentlig snu litt det spørsmålet på hodet. Og så vil jeg si til gründere som tenker at de skal ut og hente første kapital, så må heller stille spørsmålet, hvordan gjør vi det slik at vi har best mulig forutsetninger for å lykkes med den vekstresen vi skal ut på? Og hvis vi tenker det spørsmålet, så er det to ting som er viktige.

Du skal selvfølgelig vokse mye, du skal trolig hente kapital i flere runder, og det er et langt løp. Så snakker du med folk som har brukt selskap før, så tar det fem år, ti år, det tar i hvert fall ikke et år. Og det er to ting som jeg vil da si er viktige, så jeg skal gå litt inn på begge to. Det første, det er insentiver, og det andre det er selvfølgelig at du må komme med en deal som kapitalmarkedet vil gi til å spytte inn og gå med på også.

Er det egentlig bare å fortsette? Ja, hva er insentiver? Det er litt av hemmeligheten med start-ups, hvorfor de lykkes. Johanna Dresen i ferd sier det er veldig fint at du vasker aldri leiebilen din, men du vasker bilen du eier. Og litt sånn er det med oppstartsbedrifter også, hvorfor skal disse to menneskene med absolutt ingen ressurser, ingen merkevare,

Ingen penger, ingenting. Hvorfor skal de slå ut store etablerte bedrifter som ofte går etter de samme mulighetene, som har mye mer slagkraft og som burde vinne, men som faktisk ikke er nødt til å vinne? Og en av hovednøkkelene, både i mitt perspektiv, men også et perspektiv vi deler med veldig mange andre, er at insentiver er veldig viktig. Det er en dum økonom, så jeg tror på insentiver som er en av de aller sterkeste naturkreftene.

Og insentiver hva gjelder start-ups, det er selvfølgelig eierskap. Så grunnen til at oppstartsbedriften fungerer, er at du har mennesker som oppfører seg som eiere og ikke som ansatte, og da bryr de seg ofte litt mer og går den ekstra milen som skal til for å lykkes. Så det første du må tenke på hvis du skal ut på en lang reise bygge når du skal bli stor, det er selvfølgelig at du skal ha tilstrekkelig eierskap i grunndagstime.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Nettopp. Så du har du insentivene for oss, hva er det andre du trenger da? Nei, det andre du trenger er selvfølgelig at du skal ha kapitalmarkedet med. Og...

Ja, vi sitter jo på andre siden og vurderer dette her, og skal se en reise som vi kan tro på, og så må vi også se det litt gradvis. Det er forsket mye på hvorfor fungerer hele dette her venture-systemet, der man kan faktisk gå inn med kapital gradvis og få fram store, vellykket bedrifter, og

Mye av det forskerne peker på er at man gjør det milepillmessig. Så i stedet for å tenke store corporate, da allokerer vi en halv milliard til dette prosjektet, og så bruker vi tre år på det.

Måten man gjør det med oppstartsforgifter, det er at man gjør dette her mye mer gradvis med milepeler, sånn at man stykker opp risikoen, og typisk så gjør man det da i milepeler eller perioder på 12-18 måneder per gang, i hvert fall i starten, så blir det litt lengre perioder på sikt. Så det du typisk da må også få med, du må selge en reise eller noen milepeler som du skal få til, og

Og så må du gå til kapitalmarkedet og si at dette her ønsker vi å få til, og hvis vi får til dette her, så tror vi at enten er vi profitable, eller så tror vi at vi er i en posisjon til å hente penger på høyere nivå, eller begge deler, forhåpentligvis. Og det er det andre da som kommer inn. Så er det disse to sammen, så du sier at greit, vi må ha tilstrekkelig insentiver, og så trenger vi kapital for å komme oss videre,

så blir fort av prisen ikke satt til hva selskapet er verdt, men den blir en funksjon av hvor mye penger du har klart å overbevise investerende om at selskapet trenger for å komme til neste milepill. Så du må snu litt på hodet helt i tidlig fase. Samtidig som man beholder et insentiv for at grunnerne skal...

Det er en kombinasjon av det du sier. Så da betyr det at de må ha en høy eierandel? Det er helt riktig. Så masse tommelfingeregler på det. Vi pleier å si at en hver emisjon skal selskapet i frasett se mellom 10 og 25 prosent. Jo tidligere i selskapets liv er det, jo lenger nede vil man typisk være på en sånn prosent-range. Og så selvfølgelig masse unntak på en eller annen enden. Men der man da...

opprettholde insentivet til grunnerne, man formidler en historie som kapitalmarkedet er med på, og så sier man at dette skal vi få til, og da kommer selskapet hvis vi lykkes til å bli verdt mer. Så hvis vi bare tar et fiktivt eksempel, hva er tre grunnere med en idé verdt?

Det er en sånn spørsmål det blir, hvor mye penger trenger tregyndere? Ja, men trenger ikke, altså i startfasen så trenger det jo, er det ikke ganske likt av hva startups trenger i startfasen, selv om det ikke er veldig deep tech og veldig mye? Ja, altså, ja og nei. Uansett,

Hvis du spør hver grunner som er veldig ambisjøs, hva kunne du helst ønske deg? De alle fleste har sagt at det er veldig deilig å få 100 millioner på konto og få jobbe i ro veldig lenge. Hva er en vanlig første emisjon? En vanlig første emisjon avhenger også litt av hvilket type grunner som er ute og fundraiser, og selvfølgelig også hvilket løp eller prosjekt de skal ut på.

Den fasen vi investerer i, som er typisk det som kalles pre-seed, så er vi inne med 1-3 millioner. Normalt er jeg midt i mellom der, og eier en 10-15% av selskapet. Og så setter prisen seg litt der. Men så kan du si at hvis jeg hadde vært ute og skulle starte en e-commerce butikk,

Som at jeg kanskje går den veien. Men hvis du heter Katrina Lake og har startet Stitch Fix før, så kan du trolig hoppe over et par ledd og gå ut og hente de 100 millioner med en gang. Fordi at du klarer å overbevise kapitalmarkedet om at det er ikke så mye risiko jeg skal klare å nå et par milepiller til helt i starten. Og dermed så kan man slippe litt utordning

og komme fortere til skala. Og så har du selvfølgelig masse nedsider med å hente mye penger, for du hører flere som sier at det er nesten en sånn naturlov det også, at uansett hvor mye penger du har på konto, så forsvinner det i løpet av to år. Ja, så ex-gründere, det er jo også noen som har lykkes og skal gjøre noe innenfor

med mindre sammenfelt, det teller ganske bra. Ja, all validering om det er på menneskene, om det er på har du masse kunder, selvfølgelig kan du også rettferdige at du skal ha en høyere pris på selskapet ditt, så

Jeg tror det var Erling Morten Mann Moe i Alliant, men beklager hvis jeg feilte der. Du begynner startpunktet, det er jo hvertfall 1 million dollar på prising, og så legger du på derfra litt avhengig av hvor mye du har fått til. Så rundt 10 millioner, det er normalt? Ja, i hvert fall hvis du tenker, hva koster det å leve i Norge, og du skal være team på 2+, og så skal du kanskje få inn litt offentlig finansiering i tillegg. Men så er det noe med det at,

For å få til disse milepelene som jeg snakket om i sted, så trenger du ofte litt tid. Man kan gjerne være optimistisk, og det er jo grunnen til at man skal få til alt på to uker eller to måneder. Men typisk er det mye jobb å hente kapital, det er mye jobb å bruke kapitalen, så anbefalingen er at man henter kapital for å holde på i såpass lang tid.

Og så har du moteeksempler der også, som Kolinial for eksempel, som har hentet penger hver gang markedet har vært varmt, og det har det vært veldig ofte for de, for de har gjort det veldig bra. Men tommelfingeregler der også, det er sånn 12-24 måneders intervall der henter man penger for å holde på. Og hva er den største feilen en grunner kan gjøre da, når man skal hente penger første gang? Fy...

Ja, største feil en gründer kan gjøre, det er kanskje litt sånn, man hører jo skrekkeksempler om der man har en god idé, og så har man en gründer som ikke har erfaring med hentekapital, en investor som ikke har erfaring med å investere i start-ups, men har erfaring med å investere i små bedrifter. Og så tenker man, greit, dette skal vi prise likt som vi priser restauranter på å gjøre det. Og så blir da en engeliverst så veldig,

veldig markant eller tydelig på kapptriblerne der på eiersitsen tidlig. Det fjerner insentiver, det fjerner også interesse fra neste fas invester. Så det er jo ofte sånn, når vi snakker om eierskap og prising, så er det sånn, ja, man er enig med at det bare er en idé, og selskapet er kanskje bare verdt ingenting. Så hvis man skal inn med en million, så burde man i hvert fall forholde selskapet kanskje mer. Men igjen, vi snakker ikke om hva selskapet er verdt, men vi snakker om

hvor mye penger selskapet trenger for å bli stort, og så blir prisen i funksjon av hvordan den reisen ser ut. Ja, så hvis en engelinvestor får 50 prosent da, vi har spytt inn en million, så har han gjort egentlig en veldig bra deal med tanke på eierskap, men har han gjort en veldig dårlig deal med tanke på at dette selskapet skal lykkes i fremtiden? Ja, eller vi kan si han eller hun, så...

Det er ikke sikkert at noen har gjort en god deal. Du tror du har fått mye eierskap, men du har fått mye eierskap av et selskap som ikke kommer til å vokse. Ja, det er jo det. På kort sikt så er det jo det en... Altså, sånn umiddelbart så ser det jo fint ut på papiret at man eier 50 000 selskap for å putte inn en million. Men sjansene for å lykkes vil jo være minimale. Definitivt. Og det hører du...

Vi sier det, og du går videre til venturemiljøet i neste fas, og de som typisk finansierer oppstartsforgifter som heter start-ups, så er det det at det er en deal-breaker det. Hvis det er for lite eierskap blant kunderne, så sier jeg at vi har masse å bruke tiden på, dette er ikke det vi klarer å prioritere. Nei, ikke sant. Så en engelinvestor bør se på en start-up-investering som, hvordan kan jeg legge til rette for at disse skal lykkes på best mulig måte? Nei.

Er det det du sier? Ja, helt klart. Så litt tilbake til første spørsmål. Hvordan øker vi sannsynligheten mest for at dette selskapet lykkes med tanke på finansiering? Og da er det sørget for at det tilstrekkelig insentiver. Selvfølgelig skal man få betalt for det risiko tidlig. Og det er en sånn naturlig neste spørsmål. Hvorfor priser vi ikke bare dette selskapet til en milliard? Men vi kan kanskje snakke litt om det også at

Det er en sånn balanse der at du skal ikke prise det for lavt, men du skal heller ikke, og dette var ikke helt intuitivt til meg første gang, prise det for høyt. For med en gang du begynner å prise det for høyt, så får du to problemer.

Det ene er at neste gang du skal ut og hente penger, så blir det vanskeligere å levere over på det. Og hvis man henter penger neste gang på lavere nivå, så kan det ha mye å si både på storyen til selskapet om det går bra eller ikke. Nei, de måtte hente på en down round, i anførelse til det ene. En ting er de som grunner der, men så er det masse ansatte med aksjer som også er sånn, nei, nå holder dette kipet på å synke. Og det andre er at exit-mulighetene blir fort færre jo dyrere et selskap er.

Så sier du at du har hentet en million på 10, og selskapet priser til 10. Så kommer Big Corporate og sier at vi vil kjøpe det for 20. Flott payday for alle, men har du priset det til 100 millioner, for å ta et litt mer realistisk eksempel, så blir jo da denne engelinvestoren fryktelig irritert for bandet, og kommer til å trenere og gjøre alt i sin makt for å stoppe et sånt oppkjøp, selv om da egentlig 20 millioner er vel verdt.

1-2, og 18 millioner til et grunndagsteam som vil betalt ned huslån og bil og hytte og det som er. Så det er at dette her må lande på riktig sted. Ikke for høyt, men definitivt ikke for lavt heller, for det kan ødelegge på lang sikt. Er det ikke også et problem at hvis man priser for høyt, så er det vanskelig for ansatte å komme inn på eierskiden?

Ja, og det problemet får du litt uansett når du begynner å prise selskapene. For det blir fort verdt minimum et par millioner hvis du tenker at du skal holde på i 12-18 måneder i hvert fall. Så det koster litt penger uansett om du priser det til 2 eller 10. Så blir fort selskapene dyrere enn de 30 000 det var verdt i starten for selskapene.

for de ansatte å investere inn i det selskapet. Og det er et innspill, eller noe vi jobber mye med, det er at

prøve å gjøre den første emisjonen som et slags konvertibelt instrument. Vi har det eget som heter slipp, der vi ikke opererer med pris, men der vi opererer med en makspris i neste emisjon. Og så skiver vi på hele denne diskusjonen litt lenger frem. Også i mellomtiden er det ikke noe pris på selskapet, og det er lettere å la tidligere ansatte bli med dere i egen bedrift. Og det er tilbake til insentiver. Hvis du tror at det er en god drivkraft for å få dette til, så tjener både

investorene og selvfølgelig også samfunnet som får store selskap med masse skattebetalere på sikt av at det gjøres på den måten. Men hvor viktig er insentiver? Er det alfa og mega eller viktig? Eller er det sånn det er en liten gradiens? Jeg er en dum økonom, så jeg har lært en ting på skolen. Jeg tror at insentiver er viktig. Det er selvfølgelig ikke alfa og mega. Det er mange andre grunner til å bygge et selskap. Det er

anerkjennelsen av å bygge det stort, løse viktige problemer, alt dette andre. Men det vil si at det er så utrolig vanskelig, og nå snakker jeg ikke av egen erfaring, jeg har bare observert veldig mange, jeg har ikke forlov på det, men det er jævlig vanskelig å bygge selskap. Så du bør hvertfall passe på at du har alle forutsetningene på plass i starten, ikke fjerne en av de viktige tingene, hvis det kan være viktig. Du, en liten digresjon, såkalt corporate startups.

Der er det jo ofte slik at de som jobber i den, i en corporate, de har ikke noen eierandel i det selskapet. Er det noe, altså burde de egentlig hatt vært litt sånn eiere i de selskapene de utvikler, selv om det er internt i en corporate? Ja, hvis du tror på insentiver, så vil du si det. Og så tror jeg det er veldig mange grunner til at det ikke skjer, fordi at det er vanskelig å få til å gi ut eierskap. Men er ikke det eneste rasjonelle å gjøre, egentlig?

Da må jeg nesten spørre de ulike korporene hvordan de tenker rundt det. I mitt hode så skal du lage en startup nå som kan vokse veldig fort, så tror jeg at insentiver er en viktig del av det. Men det finnes selvfølgelig, som vi snakket om litt i sted, det finnes moteeksempler på absolutt alt. Det går an å gjøre dette her med enten

bare god avlønning eller et viktig problem eller andre ting også. Men du skulle selv startet en bedrift tidlig som ville passe på at initiativene var på plass også. Du er i kontakt med mange startups og investorer og så videre. Hva er de verste historiene du har hørt om investorer?

Jeg kan heller snakke mer generelt om ting som er dumt. Det ene er jo selvfølgelig det vi snakket om nå nettopp, at om det er enten engelig vestår, eller om det er fond som tenker litt for kortsiktig, er litt for grådig enten med å overlegge eller ikke, og som konsekvens av det så får du rett og slett

Du får et selskap som ikke blir så stort som det kunne bli. Så veksten stagnerer veldig mye tidligere. Når grunndagstimen går under 50 prosent, så er det ikke lenger de selskapene som begynner å oppføre seg som ansatte, ikke som eiere. Da stagnerer også veksten litt. Det er dumt for alle. Det er selvfølgelig en variant av at man bare får gråd i, eller tar for mye, bevisst eller ikke tidlig.

Så har du andre ting, for det som er viktig å huske på er at det ikke er kun pris som er viktig. Det er to ting, det er pris og så er det rettigheter eller kontroll. Og hvis jeg kan komme med en bokanbefaling som kanskje får litt å fylle i et vis, så burde de fleste grunner som skal ut og tenke og hente venturekapital lese boksettet Venture Deals av Brad Feld, som går gjennom veldig strukturert et helt term sheet, serie A term sheet,

Og så ser jeg veldig tydelig at prisen er viktig, og kontrollen er viktig. Så i tillegg til prisen du investerer i, så kan du selvfølgelig som investor be om veldig mange rettigheter. En veldig normal rettighet å be om er en prorata, retten til å få lov til å være med og investere i fremtidige emisjoner for å opprette leierskapet. Det er for så vidt også en del av aksjeloven, som jeg forstår det, som ikke er så viktig i Norge som utenfor. Men så kan man begynne å bli grådig,

og sier at vi skal ha en superprorata. Så i stedet for at vi skal få lov til å ta de 10 prosentene hver gang, så vil jeg ha 50 prosent til neste misjon. Det høres veldig fint ut, det er jo ja, da kan jeg gå inn med mer. Men så kommer dagen lenger fremme der selskapet skal hente mer penger, og denne investereren med superprorata bruker ikke den retten. Og så skal du gå ut og hente penger fra andre, og så har styremedlem og tett følgesvenn de siste 18 månedene

Takket nei til å investere så mye penger som de hadde tenkt. Det er fryktelig vanskelig. Så det er den type rettigheter. Hva gjør man da? Det er signaleffekter hele veien. De flinkeste investerende, de klarer å...

tror jeg, gjør opp sin egen mening om disse tingene og sier at selv om en annen investor ikke tror på det, så tror jeg på det likevel. Men du er klart igjen, du vil gjerne at alle stjerner alene og peker riktig retning. Så det blir vanskeligere tidligvis. Også i ulike grad, så er det noen som er veldig observante på signal-effekter og hva tidligere investorer gjør, og andre som ikke gjør det. Også har du andre ting som i tillegg til pris, som liquidation preference, som det heter på engelsk, som ikke helt har et godt ord på norsk, som er

kan være mer villige til å gå opp i pris hvis de får en såkalt liquidation preference, som er retten til å få tilbake pengene først hvis selskapet selges for underpris.

under det emisjonen gjøres på. Så det betyr at det er egentlig en veldig grei rettighet, men det er en forsikring om at du får pengene tilbake hvis selskapet var priset for høyt. Og da går det tilbake til grunnen der han har lyst til å prise det så høyt, fordi det kan hende at det kun viser for pengene tilbake. Og en sånn, det er ikke så normalt i Norge, mer normalt i utlandet, men

min mening, så det kunne vært mer enn vanlig her også, men så der også har du noe som blir grådig og skal ha to og tre og fire gangers liquidation preference, og da begynner det å bli litt kjevt i favor investor mot grunner team. Så hvis man som investor vil ha med disse punktene, så er det nesten per definisjon ikke sånn

gründervennlig i utgangspunktet? De nyanser der. Så jeg vil si at en sånn proraterett som jeg snakker om, helt greit å ha med. Jeg vil si at en liquidation preference, selv om det ikke er normalt i Norge, er helt greit å ha med. Men når man begynner å legge på toppen av det, og her er det en sånn sak med en advokat, å forstå disse tingene skikkelig. Man må huske at det er en super asymmetri i dette her. Er du ute og fundraiser, så får du snakke med en som har gjort dette her utallig mange ganger flere enn deg selv. Det

Det dummeste man gjør som grunner er å prøve å være like smart som investoren. Mye bedre å gå til en advokat og høre om det eksisterer en investorer. Hva tenker vi om dette her før man signerer noe?

Men det er en nyans. Noe er greit, noe er ikke greit. Det blir case by case vurdering hvorvidt et tilbud er godt eller ikke. Men det er ikke kun prisen og værselsen det handler om, selv om det ofte er det som trekkes fram i media. Du skal snakke om noe litt annet, og det er, vi var litt inne på det i starten, men det er hvor mange selskaper er det som egentlig lykkes med en startup, og

Du som ser mange selskaper, hva kan du se noen som kjennetegner lykkes? Hva er det med dem?

Tenker du da spesielt på verbsettelser og den type ting? Nei, nå tenker jeg på bare at de klarer å få traksjon, og klarer å skaffe kunder, og har en fin vei mot lønnsomhet og profitabilitet. Ja, du skal prøve å svare noe som er litt klokere enn den klassiske klisjen om at det kun er time. Det er selvfølgelig veldig time, og jo tidligere i et selskapsliv, det er jo viktigere med et kompetent,

team, som greia for å russere noen som kan nå og vil nå. Men

utover det så jeg vil si at fokus er superviktig det er veldig lett å falle for fristelsen og gjøre veldig mange ting du har sett langt lære at du kan gjøre vanvittig mange forskjellige ting men igjen litt av fordelen til en liten bedrift er at du kan fokusere du kan gjøre en ting veldig bra og det har jeg sett hjemme og hjemme på de som lykkes men er det ikke må du ikke ha en evne til å balansere fokuset med det å gjøre andre ting for du kan ikke stå helt stille heller ikke sant

Er det litt gruver? Ja, det var jeg enig i. Du har to faser. Du har 0-1-fasen, og så er det 1-1-fasen. Og du kan si at 0-1-fasen, der kan det gå til helvete. For alle. Uansett om du har bygd selskap ti ganger før, eller gjør det for første gang, der innebærer det risikoen.

Og så i 1-1-fasen, der kan du lykkes 10-10 ganger hvis du leser bøker og hører på riktig råd, for det er mer en skaleringsgreie. Og i den 0-1-fasen, ja, så må du være litt sånn søkende. Du må være som en trakt som ser utover i trakten, ikke innover i trakten.

Du må være litt optunistisk, og det er godt med det at i etterkant så kan du fortelle historien om at vi går akkurat etter her supersystematisk, men det blir også litt sånn survivor bias at egentlig så er historien og veien litt mer krongelig fram. Men det handler ofte likevel om å klare å isolere

de tingene man gjør, stille tydelige hypoteser, vite hva man tester, og også klare å fravelge ting, selv om det er superfristen å gjøre to ting, for du tenker at gjør du flere ting samtidig så blir du mer effektiv, men

Men det er jo sånn at hvis du gjør to ting, så bruker du ikke 50% av tiden på hver, du bruker 20 på hver, og 60% tenker på hvilke ting du skal bruke tid på. Så litt fokus, gjerne gjør mye forskjellig, men klarer å fokusere på en ting av gangen, så klarer du å gjøre det bedre enn de store bedriftene. Nå sier du at null til, nå sa jeg at lyden her ble dårlig.

synes at 0-1-fasen, der må du egentlig finne ut av litt ting selv. Du står litt på egne bein til å finne ut av forretningsmodell, hva driver den dine, etc. Mens fra 1-1, så

finnes det mye man kan lære av da? Ja, du kan lære veldig mye i 0-1 også. Lean Startup som er en bok, og Crossing the Chasm som er en annen bok, og masse eksempler der også. Også er det litt slik at, tenker jeg, og noen har hørt fra andre at, hva gjelder, jeg kaller det B2B-bedrifter, altså bedrifter som selger til bedrifter, så kan du i større grad lykkes hver gang, for det er mer...

kan man si, rasjonelle kjøpere, jeg vet ikke om det er riktig å si, men det er mer spesifikt. Du kan pinpointe et problem, og du kan ta det rått til å gå ut og finne hver enkelt kunde i mange tilfeller. Går du til konsumentmarkedet, så er det litt mer kunst, det er litt mer...

som har laget en sang, du tror den kan bli populær, og du kan gjøre veldig mye for å øke sannsynligheten for at den blir populær, men sluttenden så er det liksom, du blir bedømt av veldig mange forbrukere, og det er umulig å gå direkte til hver en av de. Er det derfor dere investerer i skyr B2C-produkter? Ja, jeg tror ikke, historisk så har jo ikke investerer skydd B2C-produkter,

Kanskje litt i Norge, vi har ikke hatt historikk for å bygge det, så er det jo veldig mye B2C-selskaper. Nå har det vært en trend som har gått litt fra at det var mer B2C-selskaper som ble fundet enn B2B. I fjor så det for første gang at B2B-selskapet, amerikanske tall, fikk mer funding. Det var flere selskaper i den kategorien som fikk investering.

Det er nok min hypotese, det at vi har en begrenset ressurs som forbrukere, det er tiden vår, eller attention. Så du har 24 timer i døgnet, du har veldig mye konkurranse med Facebook og Snapchat og Twitter og TikTok og så videre. Så etter hvert så er det mye, mye vanskeligere å trenge gjennom der, kontra for ti år siden, da det var litt mer blått hav der, og mobiltelefonene var nye, og vi hadde ikke helt bygget opp en forbrukeradferd der. Så

Jeg tror rett og slett at det er pragmatisk mye at man ser at man kan få bedre avkastning på pengene på bit til bit nå. Men ja, det finnes mange eksempler på bit til bit som er bra også. Helt til slutt, jeg vet at du leser mange bøker, Kjetil, og hvis du skal anbefale en eller to bøker som alle bør lese, hvilke bøker er det? Det er et kult spørsmål. Det er

Det er umulig å svare på, sier du? Nei, jeg tror faktisk jeg har to. Den ene er lett å få tak i, den andre er litt vanskeligere. Den første er Thinking Fast and Slow. Det er sikkert mange som har lest den, men den eneste boken har jeg lest back to back to ganger. Hvorfor er den så bra? Forbruk av psykologi. Nå har selvfølgelig Kenmer gått tilbake på et par av studiene der og sagt at der så det litt feil, men det gjør egentlig bare han som forfatter

enda kulere at han faktisk har en selvinsikt og ikke setter ego til side og sier at her tok vi feil. Men den går så utrolig bra inn på hvordan vi som mennesker agerer i de ulike tilfellene, loss aversion og alle disse andre tingene som

av disse kognitive biasene som vi har, som utrolig nyttig, uansett hvilken jobb du har. Og oppfølging til det her, så kan man sikkert også lese Psychology of Persuasion med han Robert Kalyani. Men det er vel ikke den, det er andre boken i vannfallet. Det er Poor Charlie's... Hva heter han da? Eh...

Poor Charlie's Almanac, som er en bok sammenstilling av alle Charlie Munger, altså sidekicken til Warren Buffett, sine commencement speeches, jeg husker ikke hva det heter på norsk, men alle hans taler og

som han har gjort offentlig gjennom et langt liv, som jeg bare var vittig god. Men den boken finnes kun fysisk, den boken veier et kilo, så det ser ganske dum ut når du leter den. Hvorfor skal du lese den da? Det går også litt på psykologi og hans perspektiv fra investeringssiden. Markedspsykologi da? Ja, men også forbruk av psykologi, og hvorfor visse selskaper har utrolig store marginer og andre ikke.

snakker om alt fra tekstilbransjen mange som trenger tekstil og går med klær, der tjener du ingen penger mens på leskedrikker og cola, på grunn av at du har en merkevare så klarer du å tjene masse penger der så han har en utrolig fundamental tilnemming til alt som heter bedrifter og de har jo åpenbart gjort det veldig bra gjennom et langt liv så det er fascinerende å lese litt de prinsippene de har når de tilnemmer seg det å finne bedrifter som er gode investeringer

Kjetil Håndbjørn, tusen takk for at du kunne stille i Skifters podcast, og lykke til videre med investeringene deres. Tusen takk for at du kom med.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.