Teksting av Nicolai Winther
Teksting av Nicolai Winther
Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest er Erik Santre. Jeg tror jeg begynte for flere år siden med å prøve å få deg til å komme i denne podcasten. Fordi du er jo en gründer og businessman som jeg har stor respekt for. Du har blant annet gründet Komplett.no og ikke minst nå Fjellsport.
Velkommen, Erik. Tusen takk. Jeg omgjør oss på å være litt sånn hard to get, vet du. Ja, men det er kanskje to av de nettbutikkene jeg har brukt mest penger på. Ja, og jeg blir jo veldig glad og litt rørt, kjenner jeg, når du sier det. Jeg kan jo røpe såpass at det var noe av meningen. Ja, det er jo noe av meningen.
Det jeg føler som... Ok. Følelsen min rundt komplett, det er en sånn vennlig nettbutikk, som er ikke bare kule. Jeg husker jeg fikk en harddisk, en 250 gigs harddisk,
Jeg bestilte en 250 gigs harddisk, og så var det noe galt med den, og så sa jeg frem det, og så sendte jeg den tilbake, og så fikk jeg en 500 gigs harddisk tilbake. Og så tenkte jeg, fy faen, dette er kult. Det er bra, ikke sant? Det er godt å høre, og så kan det være tilfeldigheter, og det er nok andre som har hatt
Ikke fullt så god opplevelse, men akkurat komplett. Jeg har jo en sånn lang historikk å henvende seg til de som startet å handle på nettet, altså datanærene. Kjærlikunden var jo den kviste 15-åringen som bodde nede på gutterommet og hadde heiste skulder og tilgang til påsken i vikingeskipet. Men jeg husker en gang når vi hadde en total makeover av butikken,
Så vi liker jo egentlig ikke det. Men da, den gangen så måtte vi. Vi bytta teknologi, og vi forandret den helt, og det hagla inn med tilbakemeldinger. Vi var jo veldig spente, vi satt oppe på natta, og det hamra inn. Og det var en som gjorde veldig inntrykk på meg. Det var en kunde, det her er en sann historie. Han sendte en mail med, hvordan ville du likt det hvis du var sammen med en lyshåret jente med langt hår, og kom hjem en dag og fant ut at hun klippet seg kort og farget rødt. Det var sånn han følte når vi gjorde noe med nettopp.
Vi ble litt nervøse og lurte på om det var den reaksjonen. Så ventet vi til morgen, og så fikk vi et ny mail fra den samme kunden, og han svarte at etter at han hadde sett på henne en stund, så fant han ut at han likte det. Da blir jo vi rørt. Ja.
Ja, for det er jo en sånn balansegang. Du må bevare noe. Det må være gjenkjennelig, samtidig som du må forny deg. Helt riktig, og den er veldig vanskelig, for det er noen ganger du er nødt til å gjøre noen ting som ikke du er sikker på, eller veldig ofte faktisk, og ofte ting som kundene ikke kan spørres om. Og noen ganger så tar du jo feil, og da må du rulle deg tilbake eller gjøre noe helt annet, så legger deg på det flatt. Grunndyr-eventyret ditt startet jo da du var ganske ung,
med noe som heter Norek. Ja, det startet egentlig før... Ja, fortell, hvordan startet det hele? Det er...
Dagens komplett som jeg sluttet i, det var egentlig resultatet av fusjonen mellom to selskaper, hvorav jeg kom fra den ene biten, som heter Norek. Og så skal jeg skynde meg å legge til at jeg har aldri skrynda noe alene, jeg har alltid gjort det sammen med andre, sånn at det var en god bunke med gode medgründere der. Norek, den startet opp fordi vi var to.
Teksting av Nicolai Winther
Så vi tok kontakt med dette Hongkong og kjøpte disketter, og da gjorde vi alt feil. Det første vi gjorde var at vi kjøpte alt for mange, så vi hadde jo mye mer enn det vi trengte. Så for å få finansiert opp det her, så måtte vi begynne å selge det, solgte det til venner. Feil nummer to, vi solgte mer enn det vi hadde, venner ble forbanna, så vi var nødt til å kjøpe mer, og vi psover i gang.
Og det synes jeg jo er litt gøy nå, når jeg ser presentasjoner fra Komplett og andre selskap jeg har vært med om fra starten, om hvordan man legger frem, om hvordan det startet. Mye av det var nok tilfeldigheter. Men Norek, i hvert fall, vi ble en grossist og begynte å selge til butikker. Vår største butikk heter Komplett Data.
Komplettdata hadde lyst til å begynne å importere. Norek hadde lyst til å begynne å selge direkte. Og da slo vi oss sammen, for i stedet for at vi gjorde hver for oss ting vi ikke kunne egentlig noe om. Og det er noe av det mest unike med Komplett den gangen, var at vi kuttet ledd. Altså at vi ble det eneste bindleddet fra produsenten og ut til sluttkunden. Så vi hadde også på fotballaget, på bedriftslaget på Komplett, så hadde vi også, vi kuttet ledd over brystet. Så vi ble en fryktelig motstander. Hahaha.
Det var starten egentlig. Ok, så det var en fusjon mellom noe som er kalt grossistledd og et salgsledd. Riktig. Og da ble det, det heter en komplett data. Jeg husker du hadde jo fysiske butikker. Ja, absolutt. Vi hadde fysiske butikker. 13.
på det meste, tror jeg, rundt om i Norge, som var en viktig del av det, og ikke minst for å bli kjent. Husker du den i Møllegata? Ja, absolutt. Det er vår beste butikk, faktisk. Og så hadde vi den på Kjetten også, som jeg ser med. Vi hadde den oppe på Stovner. Stovner, mener du? Ja. Så vi hadde mange. Vi valgte på et siste punkt å gå ut av det, for å rett og slett, fordi jeg har stor respekt for
Det fysiske butikkfaget, og det var ikke vi kjempegode på, så vi valgte å fokusere utelukkende på netthandelen. Og så er det jo gøy da at verden går i sirkel. Du, jeg skal si en ting, fordi jeg husker at grunnen til at jeg tørte å kjøpe på nett, det var at det var en fysisk butikk jeg kunne gå til og få hjelp hvis det var noe galt. Jeg var sånn superredd for at det skulle være noe gærent og at folk skulle sende det tilbake og så videre. Jeg husker at på slutt av dittalet var det litt sånn skummelt og
Å kjøpe ting på internett? Ja, det var nok mange som kjøpte ting på nett eller poststore, som vi kalte det da, men som fikk en murstein i postoppgraf. Så den senket terskelen, og det var viktig da. Og nå er det jo sånn at mange av de nettbutikkene satser igjen med fysiske butikker. Og de fysiske driver med nett. Ja, ikke sant? Og såkalt omni-channel? Såkalt omni-channel, ja. Hva tenker du om det vi greper? Som er sånn born-native-nett?
Jeg tenker vel at vi driver med handel uansett. Jeg husker når vi gikk fra å kalle oss postordre til netthandel, for det var litt mer sexy. Det er jo det samme. Men nå må du, uansett hvis du driver en fysisk butikk, så må du jo være med på tanken at de fleste handler startet på nett uansett. Men det å lykkes med Omnichannel, godt økonomisk, den lista er særdeles kort. Ja, faktisk.
Hva kaller man for noe? Pure play, er det det? Altså de som gjør én ting. Det er lettere å lykkes hvis du gjør én ting. Men hvis du gjør begge, om jeg kjenner det, gjør du flere ting. Absolutt, og ikke minst for en heidundrende krangel internt, hvor hvem skal ha kostene, hvem skal ha inntekten og sånt. Så det er veldig krevende. Ok, hvis vi drar tilbake igjen til 90-tallet da. Dere har butikker. Det er jo noe med...
Det er jo noe med at det funker. Hva er det som gjør at det funker?
og handle i butikk, tenker du? Nei, og med komplett. Dere lykkes jo på en måte med å selge de produktene, selge de diskettene fra Ankom. For det første var det den kundegruppa. De var jo digitale. De var de første som var ordentlig digitale. For det andre så solgte vi produkter hvor ikke det var så stor ta-og-føle-på-faktor. Skisko, liksom? Nei, og hvis du har spekka på minnebrykker eller harddisker eller hadde det råeste nye grafikkortet, så var det på en måte den dealen.
Vi brukte pris svært aggressivt, og det kunne vi fordi vi hadde den direkte modellen. Og så er jo tilfeldighetene litt sånn at
Før så hadde vi da fysisk butikk, og vi solgte på postdører via tekst-TV på TV2, var markedsføringskanalen til Komplettdata. Og så kommer det inn en kar en dag som ønsker å starte en nettbutikk for Komplett. Han ble selvfølgelig kastet ut, for det skulle vi ikke ha nå, hadde ikke noe tro på det. Han var stad og kom tilbake igjen, og de brukte vel...
2 000 kroner eller noe sånt nå til å starte den første nettbutikken, og de ser at det fungerer. Så det var jo noe med timingen. Ja, du ser at det fungerer, hva betyr det? Årt.
ordrene kommer. Ja, men hva er sånn umiddelbart? Netthandel er heroin. Det er altså helt seriøst. Det er et sånn adrenalinrørs, og det er så deilig når det fungerer. Du kan sitte døgnet rundt, og du kan bare se om det fungerer eller ikke. Du slipper en del av de der diskusjonene med, jeg føler at det virker og alt, men sånn. Altså, kommer det ordre eller ikke? Da får du svaret. Men, var du den, altså jeg vil anbefale, nå er du veldig datadrevet, men før nett,
Nei. For du virker jo som en motsetning. Ja, og så igjen så må jeg huske på at vi var forskjellige folk som utfyllte hverandre. Vi var nok komplett, var nok veldig kremmerskapsdrevet, som har gått
kremmerskap der, pluss at vi alltid hatt en sånn, jeg ser noen nettbutikker de vil gjerne outsource lager, kundeservice og sånt, for det er litt sånn dirty, litt skittent, men vi elsker jo. Vi elsker den der lagerbiten og få logistikken til å fungere og brenner for det. Så vi hadde flinke folk på de forskjellige stedene. Og så gikk det vel en sånn liten fane også, for det var mange som drev med det samme, og du hadde et sånt
konkurrentbildet som var egentlig veldig sånn alright, så du hadde noen å slåss mot hele tiden. MPX. Ja, som nå er en del av. Ja, det er som du kjøpte, men det sto mellom de to. Ja, du hadde Multicom, og du hadde veldig mange andre, Tech Computers og sånt. Men da hadde du en ganske sterk posisjon lenge, jeg kaller det litt alene.
Nei, det var egentlig ikke det. Det var ganske mange om beinet, men så ble vi større og større, og det er klart at da krystalliserte det seg ut, så var det noe som falt fra. Så hadde vi en periode hvor vi kjøpte en del av konkurrentene, så vi drev jo en periode, så det var vel under fire eller fem forskjellige navn, så kundene ringte til de forskjellige butikkene, og vi svarte jo, ga de priser og hjelp til, men varene kom fra oss uansett. Mhm.
Var det noen utfordringer denne perioden? Var det noe annet enn utfordringer? Ja, vi var jo en gjeng med utrolig, får jeg si, arbeidsinnsats. Det var veldig mange timer som ble lagt ned, men vi hadde jo ikke mye av det formelle på plass. Vi måtte jo lære oss alt, egentlig, og det var jo
Både noe av utfordringen, men også noe av det som vi syntes var gøy. For det var jo ikke et firma som ville gitt oss de mulighetene eller posisjonene som vi hadde den gangen, men vi fikk lov til å utvikle oss med butikken. Så jeg tror vi har hatt utfordringer på absolutt alle områder. Hvor mange var dere? Hva kaller du grunner? Hvor mange var dere?
Vi er i komplett så er vi fire-fem som var. Så vi hadde to fra komplett-siden, to fra Norex-siden og så fikk vi også en Viking-computer med Ole. Så vi er fem, men
Men når du spør om det, så drar jeg på det. Fordi det var så mange av de som var tidlig inne også, som vi regner med også. Så det er litt sånn farlig terreng å si utvidet av familien, så kan jeg vel sikkert nevne 15-20. Ja, ikke sant? Som var nøkkelpersoner for å få det til å gå. Absolutt. Men bare for å dra tilbake til Nord-Røyken, altså
Er det stemmelig at du var 16 år? Nei, det første vi startet, det startet vi med konfirmasjonspengene. Ja, det er topp. Det gjør vi. Ja, og det er jo litt interessant. Du nevnte før opptaket at stein på stein er noe du har brennet litt for. Og du hadde liksom ikke noen investorer. Nei.
Nei, vi fikk et lån fra faren til kameraten min, og før noen da tenker, aha, nå har de fått millioner av kroner, så jeg tror det var sånn om 2000 kroner eller noe sånt. Så det var ikke de store på løpet. Men det var litt interessen vår den gangen også, at vi hadde lyst til å prøve
prøvde forretningslivet. Det var jo ingen som ville gi oss en jobb hvor vi skulle sitte og holde på med det. Så kjøpte vi Ivar S. Løges importskole, sånn PERM, hvor vi begynte å fikk oppskrift til å handle med Hongkong. Vi testet litt forskjellige produkter. Kunne dere bare gjøre det når dere var under 18 år? Selskapet stod registrert på min mor og hans far en stund. Men inni der tok du noe utdannelse?
Ja,
Mamma er tidligere rektor, og jeg har alltid vært glad i skolen. Jeg har lett for skolen, og alltid syntes det hadde vært helt all right å tilbringe tiden. Men det
Det siste året på videregående, så ble jeg skolelei. Så jeg har et fravær på, jeg husker jeg, 13 dager, 160 timer, enkeltimer og sånt nå. Så jeg ble lei ordentlig. Så hadde jeg en deal med min mor da, at jeg fikk lov til å få ett år til å jobbe og prøve å få til noe, så skulle jeg tilbake på skolen. Så jeg skulle behandle seg i skolen, var planen min.
Det har jeg ikke fått igjen da. Men jeg har ikke gitt opp håpet. Nei. Jeg har egentlig veldig lyst. Ja. Men forløpig så har jeg ikke klart det. Men noen vil jo si at det du har gjort har vært, kaller det livets, altså det er en bedre handelshøyskole å bygge handel. Livets harde skole. Ja. Ikke bygge noen gang. Nei, men jeg har egentlig litt lyst, men jeg tror kanskje, skulle jeg studert noe, så hadde jeg kanskje studert noe annet. Ja, hva da? Filosofi? Nei, nei, det blir, det er ikke helt feil. Nei, jeg tullet litt med det, men altså, historie. Ja.
noe med samfunnsfag. Det er så mange muligheter. Sveising, jeg har veldig lyst til å lære meg å sveise. Jeg vet ikke hvorfor. Du kan bygge noe. Jeg har ikke noe teknisk handy, jeg har bare alltid hatt lyst til å lære meg å sveise. Det ser jo tøft ut da. Det gnister her liksom. Ja.
Ok, men Nordrec og Komplett slår sammen. Dere lager jo Komplett. Er det 13 butikker du sa? Ja, jeg tror det var 13. Og så får dere da nettbutikk og ordrene kommer inn. Og så vokser det her og
blir litt større, og så tenker vi at vi er nødt til å få profesjonalisert det. Det har egentlig vært en tanke underveis. Vi har hørt det ordet, og vet ikke helt hva det er for noe. Forin er så heldige at vi får inn et eksternt styre med mange av de som stod bak Tamberg blant annet, Tamberg Television, Bengt Uresund, Jan Oppsal og sånt noe, som viser seg å være ordentlige folk. Og vi har et mål om at vi skal på børs
og det er noen som spør hvorfor på børs. Rett og slett fordi jeg synes vi hørtes tøft ut. Det var ikke noe større plan enn det, men underveis så forstår vi da mulighet for å få inn penger, mulighet for at kanskje vi grunnerne har forskjellig syn på ting, at noen har lyst til å gjøre forskjellige ting, så det blir et mål for oss. Og vi går da på børs, da er vi i 1999-2000, rett under dotcom-krasje, da gikk vi på børs, og da er jeg
27 år, og det er litt hvorfor det er gøy å være grønter. Det er jo 27 år og konsernsjef på Børsnoteret selskap, det er jo galskap. Det er jo kjempegøy. Og så begynner vi etter hvert å ekspandere utenlands, Sverige, Tyskland, Frankrike. Dere går på Børs, hvorfor går dere på Børs? Vi gjør det først og fremst fordi det hadde vi sagt at vi hadde lyst til. Ok, det er jo gøy.
Det er ikke for å gå på kapital? Nei, men det kommer jo etter hvert. Og vi tar en god vurdering på det. Det er ikke sånn at vi bare gjør ting som er galskap. Men vi gjør det også fordi at vi etter hvert tror at kanskje noen av grunnerne må ha inn noen penger. Kanskje noen har lyst til å gjøre noe annet og sånt nå. Og rett og slett å få litt bedre proffstyring på ting. Men det å få inn disse Tandberg-folka i styret, det er ikke bare flaks? Nei.
Ja og nei.
At vi møtte de var flaks. At de var såpass rydde og så noe i oss med mye innsats og iver og kanskje ikke så mye struktur er flaks. Men at vi hadde noe som var bra, det er ikke flaks. Hvordan møtte dere de? Vi husker den butikken du nevnte i Møllegata. Vi hadde en kontakt med en som skulle leie ut den, og han var bekjent med noen av de.
Ja, det er topp. Gode gamle Herman Meren. Ja, riktig. Altså, er Tannberg eiendom? Nei, ikke Tannberg eiendom. Det er noe annet. Ok, ja, for det er noe annet. Tannberg er jo Tannberg radio, altså lydselskap. Ja, Tannberg er jo da først og fremst en videokonferanse med en del av Cisco i dag, og så er det Tannberg Television, og så er jo mange av Tannberg-selskapene har hatt en felles historie en gang i tiden. Ja, og det er jo mange norske selskaper, altså i dag, tech-selskaper, som kommer ut fra det miljøet. Veldig, veldig. Du har jo Hedley...
Pexip. Pexip, ja. Og flere. Absolutt. Det er noe som skjer når du setter flinke folk sammen. For det er et lite sidespor. Vi skal ikke gå inn i exit-debatt og sånn og videre. Men den type folk, noen av den type folk som flytter ut, hadde jo vært interessant å ha med i noen norske selskaper. Å ja. Altså det at...
Jeg mener mye om det her, men det at så mange flytter, jeg tror det verste med det er rett og slett det at man skaper nye ting i nærheten av der hvor man er. Og den effekten tror jeg aldri man klarer å måle. Så det at en haug med dyktige folk og folk med penger plutselig nå har en annen base, det tror jeg er så skadelig, og det tror jeg ikke vi kommer til å merke ordentlig før om fem-ti år, da lurer jeg på hva er det vi tenkte på. Vurderer du selv flyttet?
Nei, men jeg forstår veldig godt de som gjør det. Det er kanskje feil dag å spørre, jeg fikk skatteoppgjøret tidligere da. Men det er jo bare trist, så optimisten i meg håper jo at de får endret noe på det. Og så har de jo med livssituasjonen å gjøre. Men vet du hva, jeg elsker jo Norge, ja.
interessant det du sier om folk skaper ting i nærheten av der de er. Og så tenker jeg på Sandefjord, som har blitt en nettbutikk hovedstad. Ja.
Og det begynte litt mer komplett, gjorde det ikke det? Ja, det begynte vel egentlig med det som et Santec, som var Nordens beste datadistributør den gangen, sånn at vi hadde jo tilgang på varer rett i nærheten. Men det har vært flere teorier om hvorfor Sandefjord og sånt nå. Noen sier jo at vi drepte all varen, så til slutt måtte vi holde på med et eller annet annet, for alle kunne ikke lage maling. Men det er vel et eller annet der med at Sandefjord er veldig... Vi er veldig vant til å se utover det.
Så i Sandefjord, det er litt som Bergenssyndromet, så er det ikke sånn, for en del så er det ikke jevt å dra til Oslo der det skjer. Altså skal du gjøre noe, så må du heller se ut til den store verden. Vi er jo større enn Oslo uansett. Det er sånn man ser på det. Og så har vi et... Ja, Bergenssyndromet skjønte jeg. Ja, og det er litt sånn, men det er kanskje ikke så ille.
Og så har vi et lokalsamfunn hvor man på en måte heiler litt hverandre. Det er litt sånn normalt å være enten gründer eller drive bedrift og sånt nå. Så har vi, jeg vet ikke, det blir sett på helt normalt. Og siden det er såpass mange nettbutikker i Sandefjord nå, så er det også en infrastruktur som gjør det veldig lett å
lett. Altså hvis jeg starter opp et nettbutikk i morgen, så alle parter fra banker til logistikk og sånt, i samfunnet vet de aktivt hvilke knapper de skal trykke på, så det ligger litt rett. Ja, ikke sant? Så det er infrastrukturen der på plass, det er litt sånn som NT-kapital i Silicon Valley. Ja, uten at jeg har prøvd det, så tror jeg det er litt sånn, og ingen ser på det som noe merkelig egentlig. Nei, så hvis man skal starte nettbutikk, så er det kanskje ikke dumt. Altså er det nærmere flyplass, har det noe å si?
Ja, vi hadde gamle komplettbygger, som ligger forholdsvis nærme Torps. Vi drev i mange år og kikket på om vi skulle kunne male logoen på taket, og vi sa til leverandører at det er vår egen flyplass. Så vi har veldig gode forbindelser. Det er ikke så viktig i praksis. Det som jeg tror er viktigere er at man er
såpass langt utenfor Oslo-Gryta at du får en mye mer stabil arbeidskraft. Skal man jobbe i en forholdsvis middelstor norsk by, så er det ikke så mange spennende arbeidsplasser å velge mellom. Og da blir det at de som ønsker å få det nytte godt av Vestfold på sommeren og samtidig ha en spennende jobb, så tiltrekker du deg de.
Det er interessant da. Du kan ikke få tilgang på A-klasse folk som har en familiær tilknytelse til stedet. Og kanskje til og med til en litt lavere støtte
Ja, absolutt, og ikke minst en mye høyere lojalitet. Og det som er typisk hos oss er jo at man har flinke folk i Sandefjord, så går de og drar og tar skole, og så jobber de i noen spennende steder, og så har de lyst til å flytte hjem. Få barn og noe sånt, og vil at de skal få den samme oppveksten, men hvor skal jeg jobbe? Og
Vi sender en stor takk til Vy, som gjør det helt umulig for noen å bo i Vestfold og jobbe i Oslo. Da blir du rett og slett jobben din.
Når er det du selger deg ut av komplett? Gradvis. Vi begynte i forbindelse med børsintroduksjonen, og så selger vi oss litt gradvis ut når det passer seg sånn, eller at vi synes det er riktig. Så selger jeg meg endelig ut i 2009 i forbindelse med at Stein Erik Hagen kjøper...
kjøper hele selskapet. Da går jo egentlig komplett fra å være litt sånn startup og grunderledet, hvor man tar litt sjanser, og det er litt morsomt, og det er en greie som kunderne skal være med på, til at det blir corporate, orklar steiner i hagen, og som putter inn sine folk. Hvordan har det vært
å se på det? Det har jeg ikke kommentert på 15 år, så jeg har ikke tenkt å begynne. Men jeg forstår også at det ikke er så lett å komme inn etter en grønner. Vi får litt gratis, vi får litt på skjermen. Herregud, han er litt røfsete, men han har bare startet opp det her og sånt. Man må kanskje ha litt mer struktur til tider. Men det er klart det at jeg har jo hjertet
det brenner jo fortsatt, altså det er jo barnet, det kommer alltid til å være. Så jeg kan jo mene ting, men jeg må være litt bevisst på hva jeg sier, for det er jo en del som dyrker sånn, og skulle ønske at det var som i gamle dager, det blir litt som gutta sitter på forspill og snakker om førstegangstjenesten som bare var gøy. Det var jo ikke det. Nei, nei, altså, ja, og nye tider krever nye koster opp å si, og så videre, og så videre. Men, altså...
Det er ikke sikkert du vil kommentere det, men hvilke forandringer har du sett? Vi skal prøve å beskrive det. Etter at jeg sluttet, så er det jo blitt en annerledes
annerledes butikk. De hadde jo en periode hvor de var ute og skulle blant annet etablere kolonial og starte å ha flere butikker, blush, bildeler og så videre, og drive med flere ting med felles infrastruktur. Så gikk de jo litt mer tilbake til kjernen igjen. Så det har jo vært en reise i takt med at samfunnet har forandret seg. Og så blir jeg jo veldig glad når de
snakker til nærhetene, og hvis jeg er innom og ser, så ser jeg at det er en del av de gamle menneskene og noe av det som fortsatt sitter i veggene. Da blir jeg litt stolt. Kultur er ekstremt vanskelig å lage. Du klarer ikke å friere deg fra den der kjernen.
Altså den der komplett-pesen, liksom? Nei, jeg tror kanskje man har nok diskutert det mange ganger, men er det et mål? Altså, det er jo bra. Jo, det kan du si, men det kan også være et hinderforvekst, ikke sant? At du, altså, det blir, det er litt sånn gutta på rommestending med gamingskjerm, ikke sant? Det er liksom ikke, det appellerer ikke like mye...
Så når du skal kjøpe støvsuger da, eller andre ting som, ja. Men det er et veldig godt spørsmål. Og ja, jeg
at man må tørre å prøve litt, og ikke minst må man gjøre litt feil. Du ser på den personen som stemte nei til å ha bilder av produktene på Kompletts nettbutikk. Jeg stemte nei, og jeg trodde jeg hadde vet det også. Det skjønner jeg ikke. Du stemte nei til å ha bilder av produktene? Vise frem bildet, ja.
Av produktet? Ja, ja. Altså, hvordan skulle folk skjønne hva de kjøpte da? Nei, og så tilføye da at jeg var på en tid hvor kapasiteten på linjene var noe svakere, så jeg mente det ville gå for tregt. Og så skulle du bare ha liste? Ja, skulle bare ha liste, det trengte ikke de bildene. Og så gikk det jo ikke så lang tid da, før jeg skjønte at
Erik, her har du gjort en feil. Vi snur på den. Jeg stemte også nei til at Komplett skulle stemme, nei skulle selge TV-er, for det mente jeg var for langt unna kjernegruppa. Det også var vel en ganske dårlig stemme. Hvorfor tenkte du det? Nei, jeg mente at vi var litt for nær i den. Vi skulle være datautstyr, vi kunne ikke konkurrere med elkjøp og så videre.
var feil de også. Poenget med det her er jo det at man må tørre å prøve litt, eller veldig mye, og så må man tørre også å innrømme når man tar feil. Ja, det er en ting. En annen ting er jo også det at man må jo, altså det du har rett i da, selv om du kanskje har hatt feil etter poklosskapens lys, som er veldig lett å bruke, det du har rett i er jo at man, altså man må jo, altså man må jo
vite hvem man er, og kjenne historien sin. Det er en viktig del da. Samtidig så er det jo noe med å kunne skalere og vokse. Så det er den balansen mellom... Det er det, og du må ha den identiteten i bunn, men en liten shoutout til alle mine stakkars styreledere som har overlevd med meg da. Jeg vil si at de dårligste beslutningene vi har tatt i alle selskapene jeg har vært involvert i, har vært de som har hatt den beste påpoint-presentasjonen. Ja.
og Excel-arket. Fordi de har vært godt presentert da, men de beste beslutningene vi har tatt, det er de som på en måte er litt sånn, det her er bare riktig. Egenfølt, vakefølt. Jeg kan ikke forklare hvorfor, men det her er bare helt, helt korrekt. Og det frustrerer meg noen ganger at jeg er så dårlig å gå fra den der, hva er det jeg føler, og hvorfor mener jeg det er riktig, til å vise det frem. Så blir jeg veldig imponert over de som klarer å lage de fine påpointene. Men noen ganger så handler det bare om
la oss bare prøve nå, så ser vi. Og så kan det hende også at ikke det jeg sa ble helt topp, men vi fant noe annet som gjorde at vi kunne jobbe videre på det. Og nå er når firma blir litt sånn for corporate og litt for konsensusstyrt og redd for risiko, da blir det ofte også litt sånn, ja du, alt og ingenting er riktig. Og jeg tror folk vil gjerne ha den der litt den der, de som tør å vise seg fram. Altså,
Altså, kan vi løse dette problemet en gang for alle? Fordi, altså, du er jo spot on på en ting som jeg også kan, kanskje irriterer meg litt over da. Den der, altså, Excel-regime, altså den der business case, som alltid bare er bullshit, som er laget av ofte en person som overhodet ikke har noen følelse for det området. Altså, det er bare tall som er satt sammen, ikke sant, på en eller annen måte, og så er det sånn, ja, det fører til dette. Ja.
99% av selvfølgelene så gjør du jo aldri det. Nei, jeg tror du kan si 100. Ja, ikke sant? For det det handler om er jo at noen har passion og talent til å drive det fram og møter det på Tinder, så snur de det litt og så får det det til å funke. Det er det det handler om, ikke sant? Og det er noe av det morsomme med det der med å starte firmaer. Det er jo det der de...
lidenskapelige menneskene som bare de brenner for et eller annet, uansett om det er innenfor, holdt på å si, produkter eller IT eller logistikk eller hva som helst, og så bare sørge for å styre de i noenlunde samme retning som de andre, men bare la de løpe litt vilt, og så kan man vel rødde opp litt hvis det går gærent. Men for å ta det corporate perspektivet, så vil man jo ha kontroll
At man vil jo ha noe underlag og beslutt. Vi skjønner jo det. Så hvordan løsvete er da? Hvordan får du fram ideer som man kan jobbe med uten at de blir sånn
Altså, ja, sånn Excel-greie da. Den er vanskelig å svare kort på, men veldig mye av dette går på tillit. Det går på tillit for eksempel mellom administrasjonen og styret, det går på tillit internt i selskapet og sånn at man på målet er ikke å ha 100% rett. Men det er...
Hva skal jeg si for noe? Hva er målet? Målet er jo rett og slett å forenkle det, å tjene penger og ha det gøy, som vi pleide å si i gamle dager, og sørge for at kundeopplevelsen er god. Og så er det noen ganger så er det også, målet er litt å være litt nysgjerrig og prøve ting, og sørge for at det kundene ser er noe de liker, og så kan man jobbe litt på det. Men det blir jo litt sånn der,
uklart der, hva er målet med alt? Men å drive et firma så er det jo egentlig lykkelige kunder, lykkelige eiere, lykkelige medarbeidere, da har du kommet et godt stykke på vei i hvert fall. Og helt imot kommer du aldri. Nei, og du er inne på noe der, og jeg hadde intervjuet han, jeg tror du kjente i FIKEN, det regnskapsprogrammet, han Bendik, som er medgrunner av FIKEN, de har ingen sånne, de jobber ikke til noen mål eller noe som helst,
Det går jo sinnssykt bra. Jeg husker ikke. 100% driftsmargin. Ja, jeg vet ikke. Men det han sier er at vi skal lage noe vi er stolte av. Det er noe der. Det begynner med lidenskapen, det begynner med interessen, det begynner med nysgjerrigheten. Og så...
jeg trives jo bedre å sleppe de folkene løs, og så kommer det løpende etter en haug med dress og XL, og du må ha de også. For noen ganger så kan det bli helt galskap hvis lidenskapsfolkene får lov til å gjøre akkurat som de vil, men
Hvordan finner du balansen? For du har rett, det er en balanse der. Jeg tror det har litt med rekkefølge å gjøre. At det begynner med de som er premissgiverne, er egentlig de som brenner for det. Hvis du ser på komplett, der har du en gjeng som brenner for
sine for det kundene holder på med. Ser du på fjellsport, de brenner jo for turene, for opplevelsene, for sånt nå. Og så kommer de andre å rydde opp etterpå. Men det er ikke økonomisjefen som er den som legger frem alle caset nå. Det har jo blitt mer og mer av i det siste, så er det på en måte litt sånn økonomisjef, CFO som skal drive forretningsutviklingen. Da må du ha rett person i hvert fall. For den
Den er krevende. Har du noen gang sett en økonomisjef som ville være til rett person til det? Jeg har jo. Der kommer den dualiteten min. Jeg er veldig glad i økonomisjefer, egentlig. Men hold på å si til sin tid og sitt bruk. Men de må være med. Og du må ha begge deler. Og det driver nettbutikk også. Så handler det om å ha litt respekt for hverandre. Sånn, jeg skal ta som et eksempel da.
De som driver logistikken, i alle firmaene jeg har vært med på, så har vi stort sett hatt den som greia at alle nye ansatte, de skal innom og de skal jobbe på lagret før de får lov til å gjøre sin vanlige jobb. Det er litt artig, for de fleste sier at de har aldri lært så mye om hva som egentlig skal til for å drive nettbedekt, med å stå opp og pakke varer. Det handler om det der å forstå at
alt henger sammen, og i nettbutikk hvis du gjør en ting dårlig, så blir det ekstremt skyldig, og da hjelper ikke hvor god de andre er. Ja, det er sånn svakeste leddet, håper jeg. Ja, helt klart. Du kan ikke ha, ja. Men det begynner med produktene, det begynner med aktivitetene, og så drar det videre. Nettopp. Ok, så var det i 2020
Ni? 2007 så sluttet jeg, 2009 så solgte jeg meg ut, og da skulle jeg pensjonere meg. Hva var markedsverdien på komplett da? Det husker jeg ikke. Sånn ish? Åh...
og hva la han to områder, jeg husker ikke. Det er ganske kult da. Det er veldig kult. Men det også er, jeg tror de fleste som starter firmaer er enige, er at over noen... Så det blir tøysetal. Jeg husker jo mye bedre den første dagen vi klarte en million i omsetning på en dag, og vi stod og klappte
og det er jo de tallene som er gøy. Jo, jo, eller du husker sikkert også den første nettkunden som tikka inn. Ja, ja. De små tallene, fordi de er litt sånn nærmere. Når det blir milliarder, så blir det... Det er jo gøy. Ja, det er de milliparers-tallene som representerer noe større enn tallet i seg selv. Ja, absolutt. Ok, og da...
Du selger deg ut, og da kan du gjøre mange ting. Men det du velger å gjøre da, er å starte en ny nettbutikk. Ja, egentlig så pensjonerte jeg meg. Det var planen. Det er ikke noe god plan, men det var... Er det ikke den du nettopp har gjort igjen? Jo, ja. Vi får se. Nei, jeg skulle slutte. Hvor gammel var du da? Da var jeg... Har du 30? 34. Ja.
Og så fant jeg dessverre ut at når jeg skulle pensionere meg og reise og gjøre alt det gøy alle, så hadde jeg ikke noen å gjøre det med. Fordi de andre hadde noe som et jobb eller skole eller et eller annet. Så jeg satt der alene og kjeda meg. Rett og slett. Så var vi en gjeng som hadde jobbet sammen før, som tenkte ok, så skal vi gjøre noe gøy sammen. Og så skulle vi egentlig starte fysisk butikk.
Litt under motto at det har vi ikke gjort ordentlig før, så det er gøy. Så er det en som sier da at vi skal gjøre det, vi som ikke kan noe annet enn nettvandel. Og da var det relativt
Realitetsorientering, ok. Vi ser på en haug med ulike bransjer og ser hvor er det vi har en høy snittverdi, hvor er det vi har en stor konkurrent, gjerne fysisk, som tror den er kongen på haugen, hvor er det vi kan gå inn og lage litt furore og hva er det vi har lyst til. Så så vi på en haug med bransjer og så valgte vi noen av de.
så tok vi over Fjellsport, som da var en enmannsfirma lokalt i Sandfjellet, for vi syntes navnet var supert, og den hadde noen leverandøravtaler. Men tilbake til de kriteriene dine. Hvem var denne monopolisten? I Norge på den tiden var det jo G-sportsystemet. Ja, ok.
...
Med TripleTex får du alt i et system. Regnskap, faktura, lønn, årsoppgjør, reiser og utlegg. Bli en av de 120 000 bedriftene som har valgt TripleTex. Besøk TripleTex.no og prøv gratis i 14 dager. Det er en overgang å gå fra å selge spekka harddisker til å selge sko eller jakker med tanke på retur, etc. Var det bevisst det? Vi var nok ikke så klare over hvor store forskjellene var. Vi må huske på at jeg er ikke spesielt datainteressert.
Jeg går vel ikke heller for å være den mest outdoorsy mannen i Norge. Og på den tiden så startet vi jo, når vi startet med fjellsport, startet vi også Jolliroom, som er da barnet salgt til mødre eller foreldre og barna deres, så jeg er ikke spesielt interessert i det heller. Og det er noe av det viktigste er jo da at det første du må gjøre er å få inn folk som kan det. For ellers har jeg null troverdighet. Hvis jeg skal være frontfiguren på det eller gjøre noe sånt, det vil aldri fungere.
Så vi, tidlig i Fjellsport så fikk vi en folk som syns at livet på kontoret er kjipt, elsker å være ute og er bransjefolk. Ja, og altså, hva gjorde de folka? For eksempel satt
sortimentet, altså vi kjøpte inn produkter, kundeservice, sånn at hvis du tok kontakt med kundeservice på Felsport, så var det en person der som hadde gått opp Kilimanjaro, eller gått over Grønland, eller gjort noe annet, sånn at du følte at, ok, det her er kredden. Det er litt sånn likhetstrekk med komplettet her. Veldig. Det er bare at kunden er litt forskjellig. Jo, jo, men den er den nerdete greia. Den må gjennomsyre litt. Ja.
Det er helt klart. Og den skal du ha. Fordi jeg skal være trygg på, jeg sier at min
test er hvis jeg har en venn som skal handle enten datastyr eller friluftsutstyr, så skal jeg kunne rådgive deg til å si du burde ta oss og prate med oss, fordi du får faktisk de beste tipsene der uansett. Jeg har en kompis som bor i Sandhur, som startet en nettbutikk med yoga klær, så han ikke har noe sånn. Så det står jeg da, jeg slutter med det etter hvert da. Men det er noe med det at du...
Noen nerdiness. Du må få med deg nerdisa. Ja, og jeg er så redd for å bli avkledd. Jeg er så redd for å si at da bygger vi en bra butikk, men uten noe fundament, uten noe ordentlig i bunn. Og det som er ordentlig i bunn er at vi faktisk brenner og gløder litt for de produktene her. Vi synes det her er...
Nydelig. Fordi det er det jeg også liker med fjellsport, det er at jeg har de rette tingene. Jeg får en feeling at dere vet hva som, altså at dere har
Arcturix-jakker da, at dere har disse nalgenflaskene. Skjønner du? Det er liksom ikke XXL. Nei, men hvis du ser det, vi har tre-fire camper i året hvor de har intern opplæring på produktene. Det er ikke frivillig. Det er du skal, og absolutt alle er utendørs på vår egen camp, uansett hver.
Vi har aldri avlyst noen gang. Og den læringen de får da, bare med å rett og slett, ok, nå er det alvorlig du sitter her. De drar på turer, de har folk som drar på klatring, på fisking, på fjellskip og så videre. Og vi tror på det her, du skal leve litt for det du selger. Kan det overføres til andre businesser? Ja, jeg klarte det. Hvordan da? Nei, jeg synes egentlig at det er sånn, innenfor det, nettanlegg og rakettforskning. Nei.
Så vi må ikke gjøre det mer komplisert enn det der. Men hvis jeg skal ha en nettbutikk med et eller annet, så skal jeg gjøre det sammen med folk som jeg vet kan produktene, som vet hva kundene skal ha, og så videre. Ikke minst for at du kan gi bedre råd. På Fjellsport er det ikke så mange som vet det, men de har en stående beskjed på kundeservice at de skal prøve å selge ned til kundene. De skal ikke prøve å selge noe dyrere, de skal prøve å selge noe billigere. Og bakgrunnen for det er at
For det første så er stort sett det meste av det vi selger, er mer enn godt nok. Og nordmenn tror jo at de er amundsene alle sammen, så de kjøper gjerne for rå, for bra produkter. Så vi tror også det er bra å senke terskeren, for at du trenger ikke å kjøpe en jakke til 8000 kroner for å gå deg en søndagstur. Det er egentlig bare surr. Og det ikke blir noe spesielt bra, eller jakka er stiv og vond, sannsynligvis, den egner seg til andre ting. Så det er lettere å gjøre også hvis du
kan produktene. For ofte så er de som ikke har peiling på ting, de selger dyrere ting fordi de tror at det er det som må til. En annen ting er jo at jo bedre dere treffer på en anbefaling, jo mindre retur blir det. Ja, absolutt. Og ikke minst at hvis jeg selger deg en jakke til 7000 kroner som er mer enn god nok, da får du en tillit til at neste gang du skal ha noe som er en grommere, så kommer du tilbake igjen, så får du et riktig råd da også. Men hadde jeg solgt deg en jakke til 7000 kroner, så...
hadde du tenkt, ok, det her var dyrt og dårlig. Ja, så du vil egentlig skape varig kundforhold. Det er viktig at det ikke bare er det ene salget, men at det er... Ja, vi tror jo det, og det smitter litt over, men at folk snakker positivt med hverandre. Det er ikke fordi at vi er mot Teresa og verdens snilleste, men det er unødvendig å få en potensiell god kunde til å bli misfornøyd. Hvor viktig er den der word-of-mouth-greia? Veldig.
Men det kan man jo ikke styre. Nei, du kan ikke styre det, du kan ikke måle det. Nei, og så er det ofte sånn at du må lide tap for at det skal skje. Hvis du mener, du må, la oss si at du selger ned til en kunde. Altså, du gikk til klippet i 6300 kroner da. Med det håpet om at kunden blir fornøyd og forteller det videre. Ja, og så kan det sies at
akkurat innenfor friluftsutstyr i Norge så er det ikke så stort problem, fordi nordmenn er såpass insisterende på at de skal vise at de er rå, så de kjøper som regel for dyrt, uansett hva. Men hvis vi gjør det enkelt igjen da, og gir riktig råd, det er jo riktig.
Så hvorfor lage en strategi som, du kan også tenke deg bare hvordan stemningen hadde blitt intern hvis jeg hadde kommet og sagt at nå skal vi prøve å selge folk produkter som det er hverken dere eller de egentlig synes er riktig. Det gjør noe med kulturen. Så det er ikke noe vanskelig, det har egentlig ikke vært noen diskusjon på det heller. Vi hadde en gang, historien har jeg fortalt noen gang før, men vi hadde en kunde en gang som skulle ringt inn og skulle ha en Western Mountaineering sovepose. Altså det er
Egentlig at Basecamp, Everest, Sydpolen og så videre tåler alt av kuldegrader. Og da blir jo gjengen nysgjerrig, for da er det kanskje en spennende tur de kan høre om, og så har de lurt på hva han skulle bruke den til, og han sa jo da at han skulle sove inne på ytta. Hahaha.
Og de sier, for det første, det her blir dyrt, det blir varmt, det blir ikke noe behagelig helt. Altså gå for ikke 13 000 kroner, men gå for en til 900 kroner eller noe sånt. Men han endte opp med den til 13 000, for han skulle vise de andre på hytta at han hadde utstyr i orden. Men da tenker jeg sånn, da har vi prøvd, og så har vi fått litt tillit med at han fikk faktisk et annet råd, men vi kan ikke styre kundene helt. Nei, altså nei, det er...
Det kan man ikke. Men når startet du Fjellsport? I 2010. Men du nevnte Jollerum i det der, som er en lekebutikk. Startet du det også? En av medgrunnerne, det er Ole Sauvars sitt barn. Han var Sverigesjef for Komplett. Og når vi startet opp, så hadde vi delt eierskap. Så Fjellsport eide en del i Jollerum, og Jollerum eide en del i Fjellsport. Og så delte vi på...
på ERP-installasjonen og sånt for å spare litt penger i starten. ERP, hva betyr det? Netpidikk-teknologien? Nei, altså det er systemet som holder orden på alt av transaksjoner og data. Det er veldig enkelt. Det var en stor driftsfordel argument i det, og det blir sånn at dere kjente hverandre fra før, men han jobber
bygde det som en grinner da, fra Sverige. Helt riktig. Han holder til i Gøteborg. Han dro til Sverige for å starte komplett Sverige, og skulle være der i tre måneder, og det er nå 25 år siden. Så han jobber da med netthandel ute fra Gøteborg, som har blitt en sånn hub i Skandinavia. Der har de ikke lært noe exit, eller?
Han har mindre eierandeler nå, men han er fremdeles majoritetseier. Ja, men er det noe som... For det er ikke noe på børs, eller noe sånt? Nei. Det er privat eier? Han eier det sammen med Egmont, som nå er også 100% eier av OutNordic, som er fjelletsupportet sitt morselskap. Ja, nettopp. Egmont-konsernet har jo eierskap i flere nettbutikker i Norden. Ja, så...
Fjellsport har gjort en exit. Ja, så solgte vi oss ut helt i 2022. Det var jo perfekt timing. Ja, vi var jo fjula av korona og alt mulig annet, så timingen der skal vi ikke si noe på, nei.
men det var avtalt lang tid i forveien. Det er ikke jeg som står bak koronaen. Dette er bare interessant for de som skal selge selskap, men hvordan ble dere enige om det salget, altså verdivurdering, et cetera? For da gikk dere ikke på børs,
Nei, noe av det kan jeg jo si. Egmont kom inn som en minoritetseier i fjellsport underveis, når vi trengte mer penger, for det er en ganske kapitalkrevende bransje å være i. Så økte de sin eierandel underveis, og så på et tidspunkt sa vi at det naturlige på et tidspunkt er at de tar over 100% eierskap, og da hadde vi et avtaleverk som rett og slett sa hva vi ville få når. Ja, men var det en sånn multiple på en omsetning?
Det var en kombinasjon av flere faktorer. Du trenger ikke si tallene, men hvordan ser du det? I netthandel generelt så er jo omsetning en ting, og lønnsomhet er en annen ting. Så det er en multipl på lønnsomhet og på omsetning? Basically? Basically. Ok, og da var dere enige om det? Ja. Og så var dere enige om tidspunktet det skulle selges ut også? Ja. Og det det lå på da i 2022, var det som ble verdien på selskapet? Riktig. Så sånn sett...
Var det jo veldig bra timing. Sånn sett så var det en timing for, ja, det var en god timing med tanke på det som hadde skjedd, men jeg er også veldig opptatt av at når jeg selger et selskap, jeg vil egentlig aldri selge på topp. Nei.
Fordi min erfaring er at det beste exiten din kommer hvis du selger det noe under, sånn at den som tar over også har en mulighet til å si at det her er faktisk bra. Og så får du jo svaret sånn etter hvert med... Jeg skjønte ikke det. Altså må du ikke selge på topp, fordi hvis noen tar over så kan de... Fordi hvis kjøperen da også ser at han får en hyggelig reise,
så tar han over og tenker at ok, det her er en person som jeg har lyst til å gjøre noe mer med. Det blir en langsiktig perspektiv på det. Ja, et langsiktig perspektiv, pluss at det blir en bedre stemning også for selskapet og alt sammen sånt da. Så er det selvfølgelig ikke et mål å selge på bunnen heller. Den som selger på topp og står i aviser og skryter av jeg timet det perfekt sånn da, det er
får ikke helt den store respekten. Vurderer du noen nye nettbutikker? Nå har jeg sagt at jeg har sluttet igjen da. Jeg har sluttet nå opp som konsernsjef for Outnordic, som har eierskjølskap til fjellsport og outnorth og skittfiske. Nå i mars-april, og så har jeg sagt at jeg skal ta en lang sommerferie, og så skal jeg tenke. Og jeg får jo tenkt, og erfaringen så langt er jo at...
På mandag hadde det vært gøy å starte noe igjen, på tirsdag er jeg aldri i livet, og sånn går det litt. Jeg tror jeg skal bruke litt tid på å finne ut hva jeg har lyst til. Da er du i en posisjon hvor du ikke kan nærmest velge å vrake hvem du vil jobbe med. Du vil selvfølgelig ikke bekrefte det på den måten, men når man har fått til ting før, så blir man jo ettertraktet. Så vidt jeg forstår, så har du ikke mistlykkes med noe.
Jo, det har skjulte godt. Jo da, det har absolutt vært butikker som er startet opp og lagt ned. Ja, hør om de da. Når vi startet Felsport, så startet vi den samtidig med at vi startet en kjøkkenbutikk på nett som heter Delius. Og vi skulle ha felles lager, infrastruktur og alt sammen, og så skulle vi ha de to til å konkurrere litt med hverandre. Det vi fant ut da, var at det ble jo bare i
intern krangling og fokus ble ikke samlet, det ble helt splittet. Så vi måtte rett og slett velge, skal vi satse på kjøkkenbransjen eller outdoor-bransjen og legge ned Delius. Så feilen var ikke noe med å starte Delius, men feilen var å gjøre det samtidig i samme hus? Ja, og det samme hus er veldig interessant å si, for jeg har tenkt på mange ganger før, også hadde det kunnet lykkes hvis vi bare rett og slett fysisk hadde plassert det i to forskjellige bygg.
Jeg er litt usikker på det, for det var litt kamp om ressursene da, men...
Det finnes jo andre som har drevet i samme segment og gjort det årlig etterpå. Men det er generelt en dårlig regel å starte opp to ting samtidig? Generelt, ja. Men så er det det med tilfeldigheter og sånt. Vi hadde en teori at vi skulle starte flere nettbutikker på likt. Hvorfor på likt og ikke suksessivt? Det er et godt spørsmål ettertid. Vi var en gruppe mennesker vi hadde lyst til å plassere en på hver. Vi tenkte at...
Kanskje vi var litt høye og mørke og trodde alt skulle gå kjempebra. Ja, for det var litt sånn gudekompleks. Ja, det kan nok hende det. Når du har lykkes med ting, så får du jo en tro på deg selv. Ja, ja. Gudekompleks, den er farlig. Men heldigvis så har du en tendens til å komme deg veldig fort ned på jorda. Vi er, i de firmaene jeg har vært i, så har vi...
stort sett ikke hatt den der nå skal vi ha store håretemål og vi skal klare det og vi tror på oss selv og den amerikanske. Vi er mye mer den der, det er ikke bra nok, det her går ikke, alt mulig sånn. Vi dyrker nok den mye mer. Når fiken stiller.
Ja, og jeg tror den er litt bra. Den er paranoid. Det kommer alltid en skummel konkurrent fra utlandet og det var bra nok det her i dag, men det er ikke bra nok i morgen og sånt. Det skjerper litt. I noen selvpiskene. Ja, men vi er ekstremt dårlige på å feire seier. Nå klarte vi målet vårt, så blir det sånn, ja, men satt vi målet for lavt da? Ja, jeg tror ikke det er et problem kun dere har.
Jeg liker den bedre. Jeg blir stresset når det er sånn amerikansk stil. Vi er best fight. Da melder jeg meg ut. Da går jeg til å anse. Men det med å feire seier er jo, som gründer, så tenker du allerede forbi det som allerede skjedde. Det å feire seier er jo å stoppe opp med noe og
å hylle det som har skjedd og så videre. Det er en slags sermoniell greie rundt det. Jeg kan tenke meg at for en grunner så er det sånn de ser andre, men det er jo 17-
17 ting, andre ting som brenner. Ja, alltid. Lista over forbedringer i nettbutikken, det er gøy alt, for det er alltid, spesielt hvis du får nye medlemmer i Syrien, så lurer du på når regnmålet er asjuret på den lista. Ut fra alle erfaringene, altså den blir bare lengre. Ja, det gjør det. Ikke sant? Den er ikke konstant engang. Nei, nei. Men den faktisk blir lengre. Ja, helt riktig. Men du, nå skal jeg starte en nettbutikk, og så vil jeg ha deg her da.
Og så har jeg skjønt noe, men jeg vil gjerne forstå hva er hoved... Dette er sikkert et spørsmål som har blitt stilt tusen ganger før. Men et av de aspektene jeg har forstått er viktige for å lykkes. Et prinsipp er at du blir ikke bedre enn ditt svakeste ledd. Så det å rotere folk rundt så de skjønner de ulike delene av businessen, det er en viktig prinsipp. Et annet viktig prinsipp er...
Dette med nerdiness, at du må ha folk som kan produkter og har troverdighet på produkter, i kundesammenheng, et cetera, men også med tanke på innkjøp. Det må se ut som en kul butikk som de selv ville kjøpt det, handlet i. Hvilke andre prinsipper? Nei, hvilken bransje skal vi starte opp i da?
Ja, det kan du si. La oss ta delhus da. Jeg er matinteressert. Kjøkkenbransjen? Kjøkkenbransjen, ja. Det begynner med produksjonen.
Du må ha de rette produktene. Og netthandel er jo annerledes enn fysisk handel med at du skal ikke starte med de billige produktene. Du skal starte med de råeste, for det er de som skaper trafikk, og det er de som skaper interesse. Du har mye høyere snittårer på nett enn du har i fysisk handel. Ja, ok. Så du er litt som Tesla som begynner med en dritdyr elbil. Ja, du skal.
Du skal ha interessen. Da har du det på plass. Så må du ha en nettbutikk, og nettbutikken, vi kan godt snakke timesvis om fancy design og AI og alt det gøy alle vi kan gjøre, men glem det, det er glasur på kaka. Nettbutikken skal være rask, punktum. Og resten er egentlig ikke så forbasket viktig. Når du sier rask, så betyr det at lastetiden er rask? Lastetiden er rask, og det skal være raskt å gjennomføre denne handelen. Ja.
Ikke legg på alle de der 100 klikk her og der og sånt. Sånn at du som kunde føler at, ok, jeg har god kontroll, og jeg kan få gjennomført handelen raskt, og den raster raskt, og så skal det være troverdig. Det vil også da si at i nettbyggen så skal du bruke en god del tid på det som vi kaller for grunndata. Altså informasjon om produkter, informasjon om egentlig alt mulig, og den skal være riktig. Fordi da får bygger du en autoritet på det her, så da har du altså...
Du som er matinteressert, da har du et sted å gå til hvor du har en rask side med riktig informasjon og som kan gjennomføre handelen. Men den informasjonen er jo ofte som kommer fra leverandøren, men gjør dere noe med den informasjonen? Ja, det kommer veldig bransjeavhengig i friluftsbransjen for eksempel, så kommer alt sammen stort sett av basisinformasjon fra leverandøren, og så krydder man det med å skrive inn ting. I databransjen så kjøper man ofte produktsinformasjon fra en tredjepart,
Men der kan du skille deg ut. Der kan du velge selv, der kan du sette deg selv som kunde og si hva jeg skulle ønske. Er det en 360-graders produktrotasjon, eller er det vekta på et telt uten plugger, som er helt hot i outdoorbransjen? Og da må du ha nerdene som, ja, det her er det vi har. Nettopp. Og så er man i gang. Og så får man den første ordren, og igjen så er det tempo som teller. Den leveransen skal være rask.
Og den kan ikke få sagt det noen ganger, men hvor viktig det er da at lagere jobber ikke bare 8-4 og ikke bare har vanlig transport på den, men hvis du legger en bestilling på fredag kveld og den er pakket fredag kveld og den er levert på døra di på lørdag morgen, du elsker det. Er det mulig? Ja, ja.
Ja, fullt mulig det. Ok, hvilken tjeneste, hvordan da? Det kommer jeg helt an på. For eksempel hvis du skal rette deg mot Oslo-markedet, så er det type portabøder. Elsker portabøder. Ja, alle elsker portabøder. Det er jo igjen narkotika. Du får mer lojale kunder. Men du må også tenke sånn at hvis ikke det er noen som tilbyr deg, så
Tilby deg selv da. Eller tilby henting, eller lage et nett hvor du kan kjøre lastebil til Oslo. Det er jo teoretisk mulig. Det verste jeg vet er noen slags tre til syv dager. Jeg skjønner ikke hva du mener. Bruker du fire dager på å tenke deg om? Nei, jeg orker ikke. Men det er jo ofte at ikke det er varen på lager. Og du må være ærlig. Har du varen på lager? Ikke. Ikke sånn tull med jeg har det på tredjepart og alt med sånt nå. Nei.
Bortsett fra det, da er alt i orden, og så må du da sørge for å få den her kjent. Hvordan gjør du det kjent?
Prøv da å finne de kundene som er litt de som prater om det, de mest matinteresserte, hvilke bladlesere, hvilke nettsteder er de på? Burde jeg kjøpe sånne influensere? Burde jeg betale dem for å snakke om det? Eller er det bedre å få det organisk? Bransjeavhengig. For eksempel, hvis du skal finne en influenser innenfor data, ikke et stort problem å finne en del profiler der. Finne en nordisk outdoor-influenser.
vet ikke om finnes i hele tatt. Og så igjen så må du da ta den der vurderingen på hvem er kundene? Hvis fjellsport inngår i samarbeid med Sofie Lise, så blir du skeptisk. Hvis ikke de gjør det med en humor som viser at de...
tøyser litt med opplegget. Så Hellstrøm ville vært den riktige fyr for det? Eller blir det på mainstream? Jeg vet ikke. Føler du at han har troverdighet på produktene? Det kommer litt an på igjen. Er det en person som du virkelig tror på? Hvis Hellstrøm anbefaler en kjøkkenkniv, så stoler jeg på det. Eller gjør man ikke det?
jo, det kan hende at han er riktig. Men hvis Hellstrøm samtidig har åtte andre oppdrag for noe tilsvarende, så blir det litt skeptisk. Ja, ikke sant? Så for eksempel det der steakpann til Gordon Ramsay har jeg faktisk, og det er ikke noe bra. Nei, jeg er helt enig med deg. Jeg tror faktisk vi solgte de også. Jeg er helt enig med deg. Så det handler litt om igjen den der, å ha den der kompetansen og skjønne hva er det som er riktig for meg å gjøre. Ser du en mulighet for mat, altså helt seriøst?
Nei, jeg tror den bransjen har gått for langt. Det er for mange gode aktører. Og så har du en liten amerikansk butikk som heter Amazon, og ikke legget ut på Amazon. Nei, men er de så store i Norge? Nei, men er matmarkedet i Norge stort nok? For du må jo også når du skal starte opp, så må du tenke, er det stort nok i Norge, eller mener du?
Men ok, sånn sett er det liksom alt tatt, er det ikke? Nei, hvis du går ned på de forskjellige bransjene, så er det, det finnes noen ting fortsatt, blant
blant de ting som jeg er stadig overrasket over, er hvorfor har ikke noen lykkespillere med apotekvarer i Norge? Farmasiet, det kommer fra komplett. Ja, men sammenlignet med apotea i Sverige, som jeg vet ikke hvor mange milliarder de omsetter for, så er det jo ingen som har fått den posisjonen i Norge. Nei, men jeg har brukt farmasiet fordi de har portabødder, og fordi det er gratis. Så det har jo egentlig vært veldig bra. Men de fikk jo en sånn avgjørelse mot seg i forbindelse med en sånn resept. De kunne ikke levere ut resept.
Nei, og da blir det tungt. For noen bransjer er det sånne regulatoriske ting som du må slåss med, men det finnes bransjer. Men det er hvis du starter en netthandel utenfor å selge andres produkter, og der begynner det å bli litt trangt i døra, for de fleste har prøvd noe forskjellig. Det som kanskje er enda mer spennende nå, det er jo det å eie produktene selv innenfor kategorien.
klær, tekstil og sånt da, så er det jo mange som har startet opp og gjort kjempesuksess, og da har du ikke plutselig, da har du ikke 30-40% bruttomargin, da er det 70-80%. Ja, men er det ikke vanlig måten å starte en nettbutikk og produsere en andres vare først, og så introdusere en private label inni der? Eller vil du starte med en egen brand? For det er en helt annen ballgame, vil jeg tro.
Helt annet, og derfor elsker jeg å gjøre ting jeg ikke kan. Nei, derfor hadde det vært litt gøy. Ok, hvis du skal inn for hvilket område? Jeg vet ikke enda, og det er det jeg sitter og grubler på. Hva har du vurdert da? Jeg har ikke kommet langt nok til å tenke på det. Og så er det spørsmålet, og det er vel jeg ikke har vært det meste på om, det er jo om jeg skal. Hvorfor ikke? Du har ett liv.
Det er dette du kan, dette er ditt talent, er det ikke? Ja, det er helt riktig. Når jeg har prøvd å sortere tankene mine, så kommer jeg ned på en ting, hvis jeg skal gjøre noe, da er det mest naturlig å gjøre noe innenfor netthandel, i og med at det er der jeg kommer fra. Og så synes jeg
ene biten er at jeg synes, altså konkurransen fra de utlandske og sånt, jeg synes ikke helt Rambo er perfekte, men jeg kjenner Norge bedre enn de, så det jevner seg en sånn sirka ut. Så legger jeg merke til det med økonomien i det. Jeg synes det er knotete, for skal jeg starte opp igjen, så tror jeg kanskje jeg hadde hatt lyst til å ha en mye mer sånn eldelt eierskap, og ha med flere, og på en måte ikke helt bare
bare bli min baby, men nå må jeg få det til. Jeg synes det er knotet nå med både med opsjonsordninger, jeg synes det er knotet med formusbeskattning, jeg synes det er knotet med hvis vi skal ut og gjøre noe stort i utlandet med eksitskatt. Jeg synes det er trist, men den tredje tingen, og det ble jeg veldig overrasket over selv, som egentlig pregger meg mest, det er den der stemningen med at...
Hvis vi ser på min verdi i samfunnet, det er ikke som sveiser. Jeg har ikke så mye tilføye der. Min verdi sannsynligvis er å starte noe som skaper arbeidsplasser og sånt. Og så synes jeg nå at...
hele den der biten med enten skal vi tas, eller så skal det... Ryk og reis. Ja, og det her er jo suttring fra en privilegiert hvit mann, ikke sant? Så det er jo ikke mer alvorlig enn det. Men jeg ble litt overrasket av meg selv over at det faktisk... Altså, det går litt... Nei, men hvis ikke det er så farlig, så... Det er litt et takken, liksom. Ja. Altså, jeg skjønner det. Ja, ja. Men det er jo helt...
Altså med Gaza og Ukraina og alt, at jeg skal sitte og suttere over det, det blir jo for dumt da. Men samtidig så er det ikke noen som kan tvinge meg til å starte det. Så da kan jeg velge det selv. Altså, ja, nei, altså... Skjønner du hva jeg mener? Det er jo suttring. Absolutt, og jeg er jo ikke hvitmann som sutterer oppå seg selv.
og jeg har ikke noe store exit tilbake, altså vi solgte chips det men det er jo noe med den der som jeg snakket om i denne podcasten før altså hvis vi ikke skal skape nye selskaper som ikke er oljebasert hva er planen?
Altså, hva er visjonen? Jeg er åpen for andre ting, men hva er det? Det er vel det som er det skremende når vi sitter og stotter litt og tenker at troforsikt er en plan. Nei, altså, jeg har i hvert fall ikke sett noen plan. Fortsett med eksemplene, hvis jeg skulle starte noe igjen, skulle jeg starte noe fysisk handla nå? Jeg lurer på om ikke jeg hadde startet det i Sverige.
Det er et litt større miljø, det er litt enklere, de har mer ting rundt det, pluss at du har et større hjemmemarked, og du kan en ganske enkel kjøring av varer fra Norge, og du kan dra det videre. Og jeg kjenner når jeg sier det, så det er jo veldig trist. Ja, altså jeg snakket, hadde Karl Dolva på podcasten her, som er grunner av No Isolation, hvis du kjenner det, de som har den roboten. Ja.
Og de selger jo inn mot det offentlige. Men som du sier, hvis jeg er noenken ut på nytt, ikke starte i Norge. Rett i Storbritannia. Det er jo helt annet. Mye enklere, altså det er mye proffere offentlige system som kan vurdere disse produktene. I Norge så er det typisk en sånn innovasjonskonsulent som kan kjøpe inn en, og så er det ikke noe budsjett for å skalere opp. Men i Storbritannia så er det en sånn datamessig vurdering av produktet, og så enten så gjør vi det, eller så gjør vi det ikke. Og den der...
Det er jo skummelt når det ikke er attraktivt å bygge ting i Norge. Det er jo trist, rett og slett. Men så juryen er ute på gangen forløpig om hva jeg skal finne på, men jeg synes jo samtidig, da er det positivt da, så
det er jo dødsskøy. Det er mye frustrasjon og bekymringer, våkenetter og alt annet, men samtidig det å få, å håpe å si, skape et barn sammen med andre og være stolt av det og se det leve videre. Det er jo storveis. Så aldri si aldri. Ironiske nå, kanskje er jo da, du har aldri vært i en bedre posisjon. Nei.
for å kunne starte det, med tanke på nettverk, kompetanse, tilgang på kapital, og så videre og så videre. Ja, det er riktig. Samtidig så, jeg vil si at det er enklere å starte et bedrift når du er ung. Ja.
litt fordi at du kanskje ikke har du vet ikke hva du går til og du er ikke så kritisk og plutselig at alt rundt deg krever ikke så mye mens når jeg møter voksne gründere som altså de er avhengige av en inntekt de skal følge opp barna på fotballtrening og du skal jobbe døgn rundt den er tricky for meg så er det så har du som du sier nettverk og kapital og alt mulig sånt nå samtidig så er jeg det er litt som hvis jeg står på ski
Altså jeg merker, jeg blir mer og mer redd for å tryne. Jeg tryner jo aldri, for jeg kjører ikke fort nok til å tryne. Mens når jeg var liten, så trynet jeg hele tiden, og så reiste jeg rett opp igjen. Men du, nå har jeg en idé til deg. Det er å starte en nettbutikk-inkubator, hvor folk som har en god idé, kan søke om å være med, og så plukker de ut
på de du har mest tro på. Og så har du et opplegg med den kunnskapen du har, og så tilgang på ditt nettverk, eventuelt kapital, for å komme i gang. Så tar du en liten steak, og så kan du kjøpe det opp, oppsjon på det, eller selge det ut etter hver. Da må det bli din kunnskap, den blir katalysert ut i mange ulike typer selskaper. Men så er jeg jo også redd for, for jeg har en oppskrift.
Det finnes mange altså. Og noen ganger så merker jeg også, jeg blir litt sånn, ikke hør så mye på meg, bare gjør noe. Er det en ting som jeg synes er mest viktig for en gründer, så er det gjennomføringsevne. Ja.
Og jeg blåser nesten litt hva du gjennomfører, bare du gjør noe. For noen ganger når jeg snakker med noen, så skal vi ha møter, og så skal vi sitte og prate lenge, og så er det litt sånn, man dyrker den der, jeg er oppstartsbedrift. Så jeg tenker, målet ditt er jo å slutte å være det. Du skal jo skape noe stort, noe vanarig, noe sånt. Du kan jo ikke sitte her på 15 år og ha oppstartsbedrift. Det vil jo si at du burde ha lagt ned for 14 år siden. Så...
Jeg vet ikke, men det er absolutt en mulighet til... Ja, og du har ikke troa på... Du sier at man skal ikke høre på råd, eller sånn... Det du har gjort, og du har rett i det, ikke sant? Det er jo sånn du opplever det, men samtidig, det er vel noen universelle ting i det du sier. Ja, noe er det. Men jeg kan ta meg selv som et eksempel. Hvis jeg skal starte nå, så...
I første fasen vil jeg gjerne snakke med folk som er litt mer kreative, åpne og som kommer med ideer, masse viser ideer, og så kan jeg sitte og tenke, det er bare et eller annet. Neste fase vil jeg gjerne snakke med noen som er så negative, for de skal brynes og slåss litt og sånt. Så skal vi gjøre det sammen, da vil jeg gjerne ha med folk som er
og litt sånn negative, men lojale. Så det er litt sånn forskjellige folk der også. Og det jeg er redd for er jo det at hvis jeg snakker med noen, altså hva er det de trenger da? Hvis jeg kommer inn og sier at sånn gjør det, så tror jeg det bare er den måten. Ja.
Du får ikke styre det selv. Nei, nei, nei. Og jeg er nok litt sånn enkelsjel. Jeg hadde nok neppe vært med og startet en Spotify eller en Klarna eller noe sånt, men vi må vel innse at det har fungert ganske greit, har vi ikke det? Jo, men vi snakket altså med Karl Dolva om at hvis vi skulle grunne på nytt nå, så ville vi bare lage noe som du vet er et behov for. Altså ikke noe sånn...
ikke noe sånn banebrytende. Nei, nei. Ikke sant? Altså det er bare sånn, folk skal ha fjellsko da. Helt enig. Og bare det holder å være litt bedre enn de andre, du trenger ikke den unike biten. Og så ser jeg mye på, jeg sitter og tenker sånn, det hadde også vært veldig ordentlig å løse et problem. Ja.
Så jeg besendte nå i resepsjonen her, så satte jeg og tenkte at min neste oppstart, det skal være å lage et bedre system for skipset til å komme inn i lokalet. Jeg lover deg, jeg snakket med disse vaktene om, og de ler av det selv også. Jeg tok til og med tiden her om dagen, hvor lang tid det tar for du trykker. Til den kommer print? Ja, ikke bare til den kommer print, men til at menyen dukker opp. Det var sånn tre sekunder, og da skjer det at folk trykker flere ganger, for det skjer jo ikke noe. Det er tenkt, hvis det er det neste store. Ja.
Og så kan jeg lansere en aller siste idé, og det er å fikse teknisk trøbbel når du skal ha videokonferanse til et møte. Ja, men vi har jo blitt bedre etter covid-en. Jeg synes det, jeg synes det alltid skjer det. Har du lagt meg til at jeg skjemmer de samme menneskene? Nei, ja, det er bare en gyllen regel, eller jeg føler det er en sånn universal regel. Du må legge inn fem minutters knoting. Du har nok rett, det kan hende at det ikke blir løst før Apple tar hånden om saken.
Erik, vi må avrunde. Først og fremst, hvorfor Erik med C? Jeg er usikker selv. Min teori er at mamma og pappa hadde en hippieperiode, at det ble litt mye gøy alle stoffer. Men de påstår at det er fordi at jeg skulle være unik, og det finnes to andre Erik med K-santrer i Norge. Skjønner. Og det har du jo blitt. Du kan sette meg videre. Der står navnet i stil med personen.
Og det andre er, hvis du skal gi noen råd til gründere som kommer etter deg i løypa, hva vil du si? Bare gjøre, og ikke hør på de som kommer med gode råd. Ok, så du skal ikke gjøre det, men bare gjøre det da? Nei, men de tar til seg råd uansett når de kommer. Men poenget mitt er, du kan ikke gjøre alt til lags, men gjør det du brenner for. Ikke råd da, men hvilken lærdom er innprenta i deg fra din reise?
Det der med nysgjerrighet er ekstremt viktig. Vær nysgjerrig både på nye ting, men også på nye folk, og prøv å teste. Og så husk på at verden er usett vanlig liten, så behandle folk all right, for du kommer til å møte dem igjen uansett. Ellers er det viktig, skal du starte nå? Altså,
Bare gjør det. Hopp uti, og ikke vente til det er ferdig. Start med det, og så korriger litt underveis, og innre måtte ta feil. Det gjør vi alle. Så det er en kombinasjon av kardemomebyloven og...
litt sånn handelskraft. Du skjønner at jeg ikke kommer til å bli live for å si det. Jo, men altså... Nei, men det er litt sånn, ofte når jeg snakker med noen også, de er jo mye smartere enn meg, har tenkt mye lengre enn meg, men de sitter jo og tenker. Vi har prøvd da, se hva som skjer. Så hvis du skulle vært et brand, så hadde du vært Nike. Ja, just do it. Erik Sandtrø, veldig hyggelig å ha deg på besøk.
Tusen takk for din innsikt, og så ønsker jeg deg masse lykke til videre. Jeg vet at det kanskje ikke blir golfkarriere på deg. Det er helt riktig. Jeg sitter her med en golfalbu, og etter det er utsett vanlig mange dårlige slag. Men jeg håper virkelig at du bruker den kompetansen du har til å skape noe nytt her i Norge. Tusen takk.
Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, så ses vi neste uke.