Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag har vi med oss Jan Walter Parr, som er creative chief creative officer i EGGS, og ikke minst medgrunner i EGGS. Så velkommen, Jan Walter. Takk skal du ha. Og vi skal snakke i dag om verdiforslag.
Og det henger jo så litt sammen med at du er jo en av kursholderne i Shifter Academy på Grundy Basic, og har et dypere kurs i akkurat dette med verdiforslag og hvordan utvikling i det.
La oss begynne med å spørre. Hva er et godt verdiforslag? Rett på sak der, så hei alle sammen. Det skal bli fint å reflektere litt om det der. Verdiforslag brukes jo oftest om kjernen i den verdien en bruker eller kunde får av et produkt. Kanskje et eksempel kan være hvis du vasker bilen din.
Hva er verdiforslaget? Jo, det er at bilen blir ren. Og så prøver da ulike bedrifter å posisjonere seg med litt bedre verdiforslag enn hverandre. Kanskje bilen blir enda renere, eller andre verdiforslag kan være at bilen blir ren, men billigere enn de andre, for eksempel.
Altså bilen blir billigere? Nei, vasken blir ren på en billigere måte. Så verdiforslaget, det klassiske eksempelet, er kundeverdien. Er det et beste, ennå renere, ennå billigere samtidig? Ja, det er jo da et enda bedre verdiforslag i så fall. Fordi man har jo eksisterende verdiforslag i alle produkter man omgir seg med kjøkkenet.
I dag. Og så for å komme inn på markedet, for å kunne konkurrere, kan du da bare være en som har det samme verdiforslaget? Eller må du gjøre noe med verdiforslaget når du skal inn på et allerede mettet marked? Det er vel de to klassiske veiene til innovasjon. Du kan enten være billigere enn konkurrentene, eller du kan være bedre, på en måte. Hvis du skal være bedre, så må du da ha et
et hakkevassere verdiforslag enn konkurrentene. Men det er også mulig å bare konkurrere på pris, det ser vi jo masse eksempler på. Ja, men kan man også konkurrere på, du jobber jo i et designbyrå, kan man konkurrere på design, og det vil si at man konkurrerer på følelse,
Ja, absolutt. Og det går jo mer og mer i det etter hvert som produktene ligner mer og mer på hverandre, så er det det emosjonelle sidene som fanger oss. Man kan snakke om verdiforslag som sosiale verdiforslag på en måte, at du ser bedre ut enn naboen din når du kjøper den bilen kontra den andre, det er jo et verdiforslag. Så det emosjonelle teller helt klart inn. Ja, for ofte er det et emosjonelt behov du får dekka. Ja. Det at bilen
at bilen er ren, er kanskje mer enn emosjonelt, at du liker at du blir stresset av tinget skittent? Ja, jeg er enig. Det funksjonelle er nok det man som på en måte popper opp i tankene først, når man tenker verdiforslag, men det emosjonelle er jo absolutt til stede. Det sosiale også. Det er litt forskjell på emosjonelt og sosialt. Sosialt var kanskje det eksempelet jeg sa i sted. Hvordan tar du deg ut i forhold til naboen? Det er et sosialt behov.
Altså et emosjonelt behov er vel kanskje mer hvordan føler jeg meg? Svarer det til min identitet, dette nye produktet? Er det sånn jeg vil fremstå? Er fargen på denne genseren eller utseende her riktig for meg? Altså i det emosjonelle forholdet. Man bruker masse penger hvert eneste år på å lage nye produkter.
Og de fleste av dem, dette er bare sånn å toppe over my head, men jeg har inntrykk av at de fleste produkter som kommer ut i markedet feiler på en eller annen måte. Stemmer det? Ja, i hvert fall så er stereotypiene, og han sier det, det vet du veldig godt, om gründere, ikke bare nye produkter, men gründere, så feiler jo nye av tid. Det er det alle sier. Jeg vet ikke hvordan statistikken kommer fra. I fast moving consumer goods, altså i hylla på Rema,
Der feiler veldig mye, kanskje mer enn 9 av 10 ting også. Det vet alle, for det er fryktelig vanskelig i Norge å innføre nye produkter. Hva statsen er i andre industrier, det vet jeg ikke, men du er sikkert redd i at det er mye som ikke når opp. Hvis det er så vanskelig, da. La oss si det er vanskelig, i hvert fall. Hvor langt hjelper et godt verdiforslag der på veien til å lykkes?
Hva skal jeg si? Verdiforslag er jo hele poenget. Det er både hele grobunden til at det finnes noe som heter produkt og tjenester, det er at det tilfører verdi.
Så hele dynamikken i innovasjon handler om å stadig vekk jobbe med bedre og bedre verdi i produktene og tjenestene. Så spørsmålet er på en måte litt rart. Det er selve kjernen. Hvis det er kjernen, hvis det ligger i verdiforslaget, og hvis man da mener at man kan lage et godt verdiforslag,
Hvorfor lykkes ikke alle produkter da? Hvis man mener at man kan lage et godt verdi på tegnebrettet, ja, dette er et godt verdiforslag, det tjekker jeg på det, det, det og det. Hvorfor feiler det når det går ut i markedet? Veldig godt poeng. Det er skill og ferdigheter og på en måte metoder og ting du kan gjøre for å gå opp løypa fram til et godt verdiforslag. Finne ut hva det er, finne ut hva som er unikt.
For det sier seg jo ikke selv i alle tilfeller. Det er ikke sånn at du bare kan ta ut fra luften hva som er bedre enn det som er i dag.
Og så er det in the execution, tenker jeg. Det handler ikke bare om hva verdiforslaget er på papiret, men hvordan tar du det? Lykkes du med å skape et produkt som faktisk leverer på det verdiforslaget? Så det er masse pitfalls som du kan møte på veien. La oss si at verdiforslaget er teoretisk. Det er en teoretisk øvelse, og så skal du mot ut i praksis. Ja.
Det gapet der, det må jo være ganske interessant da. Hva er det som kjennetegner en vellykket kryssning av det gapet der, fra det teoretiske til det praktiske? Nettopp.
design, i et ord, design, veien fra verdiforslag, altså teoretisk verdi du ønsker å oppnå for kundene eller brukerne der ute, og så skal du da crafte, nå bruker jeg mine engelske ord her, men altså du skal bygge dette produktet, eller tjenesten, om det er digitalt, fysisk, hva enn det er,
så er det jo hvilket håndverk, om du lykkes i å utføre håndverket med god design, lykkes å skape den emosjonen du ønsket å skape, lykkes å gi den funksjonaliteten eksempel.
Tannbørster for barn, jeg liker å bruke det til eksempelet, for jeg jobbet med det for lenge siden. Der fant vi ut hva et verdiforslag kunne være gjennom designprosess. Den hypotesen var jo da vi trodde at vi måtte lage en tannbørste som var bedre, kanskje enklere for barn å bruke eller noe sånt. Men det som innsikten, når vi snakket med barnet, snakket med foreldrene og viste oss, var jo at det var ikke problemet, det var ikke selve pussinga. Problemet var å pusse lenge nok.
Der har du kjernen, eller kimen til et verdiforslag, hvordan få barn til å pusse lenge nok. Å få barnet ditt til å pusse minst to minutter er et verdiforslag, for da får du bedre tannhelse. Det er bare teoretisk, så hvordan tar du det ut i praksis? Ingen som helst aner seg, for det er jo dødsvanskelig å få barna til å pusse lenge nok. Så der var vi med på en sånn prosess for mange, mange år siden, hvor det munnet ut ikke en bedre tannbørste, men en liten timer.
som snur opp ned. Var det direkte for den? Nei, jeg skal ikke ta kredden for den, for det er et annet designbyrå som førte den i pennen, holdt jeg på å si. Så heder og ære for det, men vi var involvert i det prosessen bakenfor. Så der har du et eksempel på veien fra gjennom innsikt og forståelse av brukere til et teoretisk verdiforslag som deretter blir tatt ut
Det er jo for så vidt opp til brukerne til slutt å si om den der timeren der egentlig gjorde noe særlig forskjell eller ikke på om barna pusser tenna bedre. Existerer den fortsatt, den timeren? Jeg tror kanskje det, men den begynner å bli erstattet med andre barnetannbørster der ute i markedet i mellomtiden. Det jeg lurer på da, når du kommer med et verdiforslag og kanskje en produktforbedring, som egentlig ikke handler om produktingang, men noe som forbedrer alt som du ønsker, at noen pusser lengre,
Hva er den sterkeste driveren? Det lurer jeg på. Er den nye featuren sterkere enn den opprinnelige driveren om at barnet må ha rene tenner? Eller blir det ofte pynt?
At det blir sånn, ja det hadde vært kult, og de sier at de vil ha det, men når det viser seg til slutt, så har de ikke så mye å si egentlig. Jeg vet ikke om det er feil eller noe. Jo, jeg tror du har helt rett. Det er mange drivere til disse. Det er mye av alle produkter og sånt som popper opp, for å si det sånn. Og det er ikke alltid det er et ønske om en reelt forbedret verditilbud til brukerne, som er BB-grunnen. Det kan jo være at du ønsker bedre inntjening for sappa di, eller
En sånn klassisk type utviklingsprosjekt som nå finnes veldig mange av, er at vi har data. Hva skal vi gjøre med den? Vi vet ikke om noe verditilbud. Vi må finne det på, men vi har noe data eller vi har noen digitale virkemidler. Hva skal vi gjøre ut av det?
Og der er det jo en helt annen driver og en helt annen logikk i bunnen, som er et utforskende prosjekt på helt andre måter. Så jeg tror du har rett i at det ikke bare er den klassiske rekkefølgen. Det gjelder ikke nødvendigvis der ute. Men du har jo delt opp verdiforslag i tre deler, eller fire, hva er det?
I dette kurset, som dere kan benytte anledningen til å lage litt reklame for, det må dere gjerne benytte dere av alle sammen, et godt og enkelt kurs om design-tenkning. Der har jeg tatt meg en litt frihet i å utvide dette begrepet med verdiforslag litt. Som vi har snakket om det til nå, så handler verdiforslag om kundeverdien.
Men så vet vi alle at planeten har kommet mer og mer i sentrum. Nå i det siste, vi er ved et bristepunkt. Vi kan ikke fortsette å bare tenke kundeverdi.
Den litt sånn ensidige måten å tenke på har brakt oss dit vi er nå. Og man kan alltid fortsette å skape enda bedre kundeverdi, men uten å tenke på ressursene man har tilgjengelig. Så planetverdi er på en måte en ny dimensjon vi er nødt til å ta inn over oss, og jeg mener at det er noe vi burde putte inn i verdiforslagbegrepet. Altså, ikke bare verdi for barnet som pusser tennene,
men verdi for planeten i å bruke mindre plast, eller mindre jomfrulig plast i den tandbørsta, for eksempel. Så planetverdi er nummer to, og når du først begynner å tenke sånn, så er det helgetreienighet, verdi for bruker, verdi for planet, og den tredje er da verdi for forretningen, som er en selvfølge, og som ligger i bånd. Du må kunne tjene penger på en god forretningsmodell rundt et nytt produkt eller tjeneste, ellers er det ikke bærekraftig.
Så de tre er nøkkelverdiene som vi leter etter, mener jeg, og som egentlig alle gründere burde lete etter for å lage komplette og gode ideer. Og så er det jo et fjærelement her også.
Dette med realiserbarhet, har vi kalt det. Hvorfor er det viktig? Det krever litt forklaring over hvorfor vi putter det som nummer fire. For det er ikke en verdi i seg selv, men det er en forutsetning for å kunne nettopp realisere et produkt. Det er at
Det kan lages med de teknologier man har tilgjengelig, med de midler man har tilgjengelig, uten at det krever sånne voldsomme investeringer. Så det blir på en måte en firepunktsregel. Skaper du verdi for forretningen din? Skaper du verdi for brukerne eller kundene? Skaper du verdi for planeten? Og kan det realiseres? Hvis du har tjekket på de fire, da har du en god idé. Nettopp. Det er godt poengtert. Men er det slik at det må være bra for planeten, eller er det slik at det ikke må bidra negativt til planeten?
Altså, ingenting er bedre enn å bidra positivt. Jeg går og drømmer om ikke å si til noen å være den første i verden som lanserer begrepet pluss-produkt, eller plusstjeneste. For du har hørt om plusshus? Rett opp. Og på husfronten så er det litt framme på, og de kan lage hus nå som genererer energi, ikke sant? Jo flere av de husene du putter opp, jo bedre, egentlig.
Og sånn kan man også tenke om nye produkter, nye tjenester. Så jeg ville vært jævlig stolt om jeg var den første som faktisk skapte et produkt hvor du kunne si jo flere som kjøper dette, jo bedre blir verden rundt oss på en måte. Og så er det samtidig ganske krevende og komplisert.
Nå begynner jeg å tenke. Hva kunne det vært? La oss fortsette på tannbørsteksempelet. Det er så jordnært å rette på. For det første så kredd til SH nå etterpå. Apropos barnetannbørster. Jordan har kommet med en ny versjon av den der historie for de voksne som også lager for de små.
Fikk jeg kastet litt glans på dem i samme slengen. Den vet jeg ikke om man kan kalle et plussprodukt, men det er i hvert fall at det bruker resikulert plast, så du slipper å bruke jomfrul i. Så går det jo energi inn i produksjonen av den tandbørsta. Man bruker jo litt fraktmannen og det er logistikk og så videre.
Hva kunne man gjort for å lage et plussprodukt av en tannbørste da? Det blir en kreativ øvelse mellom meg og deg. Det er mulig å kjøpe seg til pluss. Ja, det kan du gjøre. Du kan betale deg karbon. Ja, og det blir en dyrere tannbørste. Men det er en kunstig pluss da. Så hvis det er ekte pluss, at ved å produsere noe så blir ting bedre.
for planeten? Er det det du tenker? Det må jo skape energi på en eller annen måte. Ja, la oss si, for eksempel, for det er sikkert ikke realistisk, men la oss si at tannbørsten hadde noe i seg som gjorde jordsmålet bedre når du kastet den i naturen.
Da er det jo et liten pluss der igjen, ikke sant? Og hvis det er det eneste, og for øvrig er fotaftrykket, CO2-en, alt er null, pluss at det gror en blomst, da er vel du kastet. Hadde ikke det vært utrolig fint? Og da har du et plussprodukt som gir bittelitegrann mer enn det tar da. Hva med dette her? Du har en elektrisk tannbørste, men det er ikke en tannbørste, det er en lader. Og du putter batterien i den, og du blir ladet av at du pusser tennene manuelt.
Da genererer du energi. Det må jo være et plussprodukt. Og samtidig, det er et vanskelig tema, for så koster det litt å produsere det batteriet. Men la oss si det, hvis du har brukt batteriet 100 ganger, så er det pluss, eller noe sånt.
Det er kanskje litt, nå tok vi et vanskelig eksempel da, Lukas, men det er kanskje lettere å se for seg plusstjenester da. Altså jo mer du benytter deg av denne tjenesten, jo mer reduserer du på et annet sted, for eksempel. Jeg tror nok at el-sparkestykken i byen, det hadde kanskje håpet å være et plusstjeneste.
Men de er det jo ikke. Men de kunne vært det. Hvorfor er det ikke det? Hvis hver en av de elsparkesykkel-turene erstattet en biltur, så ville det på en måte kunne kalles en plusstjeneste, fordi da fjerner du jo en biltur. Men de gjør jo ikke det, det vet jo alle. Det er jo litt synd å si det. Fordi du slipper å gå, måtte? Ja, det er det som skjer i praksis. Så det er høy kundeverdi, men lav planetverdi? Det er et veldig godt eksempel.
Skjønner, ok, ja, nettopp. Ja, men det er interessant, så planetverdi blir viktig, for det er noe med å være på lag med fremtiden. Yes, ikke bare det, men det er... Du vil ikke ha laget et produkt som bidrar til å ødelegge planeten vår. Nettopp. Så, og det er jo god business i å være på lag med planeten. Det er jo det som ligger i bunnen her til syvende og sist. Vi må slutte å tenke at det er på en måte...
idealistene i oss som skal redde planeten, for da blir det aldri noe. Det er god business nå. Alle vet jo det. Alle investorene krever etterrettelige bæregraftrapporter for de de skal investere i. EUs taksonomi kommer til å være standard rapporteringsregime for alle virksomheter.
It's happening. Det er helt utenkelig å lansere nye ting nå uten å ha nevnt ordet bærekraft, spør du meg da. Ja, ikke sant? Bærekraft er liksom det nye digitale. Det er sånn digital varfor noen... Det måtte ha noe digitalt i seg. Nå er det overflødig, for det er en del av... Det å si at vi har en digital nettavis gir jo ikke...
Det gir ikke mening, eller at det er en digital bank. Selvfølgelig, det er jo det som er bank. Jeg har ikke tenkt på det sånn, men jeg tror du kan ha litt rett i det. Hvis du ser på hva EU og eksempelvis Danmark nå vektlegger i alle sånne innovasjonstrategier, så er det bare to ting som teller. Digitalt og bærekraftig. That's it. Det er den store agendaen der ute. La oss si man vet at et godt verdiforslag må inneholde disse tre elementene.
Da vet man hva du må inneholde, men du må fortsatt lande et verdiforslag som sjekker deg på disse tingene. Så hvordan gjør man det? Hvordan du går fram? Jeg kan snakke veldig lenge og veldig mye om kundeverdi, for det er den klassiske skolen. Det er kundesentrisk design. Det har jeg jobbet med i flere ti år. Å skaffe innsikt i hva folk har behov for, hva de tenker og føler og mener, hvilke emosjoner de har,
Der finnes det masse teknikker og metoder som vi også snakker om i dette kurset. Og det mest klassiske av dem på kvalitativ fronten er kundeintervjuer. Altså du går ut og prater med folk, rett og slett for å skape deg innsikt i hva folk trenger, hva de tenker, føler, sier, begjærer, helst hva de ikke sier, men hva du innsikt skjønner. Masse feller. Den første fellen er jo at man
Man vil prøve å bevise at man har rett i at kundene vil ha dette produktet. Ja, hvis utgangspunktet ditt er at du starter med en produktidé, og så går du nærmest ut bare for å få det bekreftet, så er det nok en klassisk felle. Ja, ok. For å ta et enda steg, så er det kanskje en klassisk felle å starte med en produktidé.
Det er det ikke alle gjør. I hvert fall et tema. Alle tenker jo å ha en idé. Det begynner med en idé. Det er litt sånn Petter Smart-forståelsen av hva det er å være en gründer. Du kommer med bindersen. Dette er løsningen. Jeg tror nok at veldig mange starter med et problem. I hvert fall så
snakkes jo det om som en på en måte riktig reklame for å gjøre tingene. Så jeg tror ganske mange grunner også på en måte har skjønt det, at her er det virkelig dette problemet jeg skal løse. Jeg har en teori om hvordan jeg skal starte, men jeg er åpen for å endre den
basert på ting jeg lærer underveis. Det kan du si, det er riktig. I følge alle lærebøker er det riktig å begynne med problemet, og så love the problem, not the solution. Men i praksis, og her sitter jeg selvfølgelig ikke på noe data igjen, men jeg vil si at store flertall av grunnebedriftet i dag begynner med en idé. Det begynner ikke med et problem hos en kunde.
Det begynner alltid på et problem, men man ser et problem, og så genererer man en idé. Så du begynner på ideen. Er du enig i det? Ofte er det sånn. Du har i hvert fall en grov idé. En grov idé, la oss si. Men jeg tror de fleste samtidig er åpne for at den skal kunne justeres basert på tilbakemeldinger. Når vi snakker om innsikt, så er det ofte å åpne...
åpne intervjuer up front. Og så har man jo validering, som er jo omtrent det samme som å si innsikt, men har du allerede en løsning eller en idé til en konkret, så er det jo viktig å validere, gå ut og få det bekreftet om det du tror er løsningen faktisk har den verdien det har. Så det er også en metodikk å følge. Ja, så hvordan validerer man på en smart måte?
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Kommer an på om det er en digital idé du har, en digital plattform for eksempel. Der finnes det masse metoder for å kunne...
Uten å kode en eneste setning, en eneste linje, så kan du gå ut og teste ved å tegne en enkel wireframe av løsningen din, og så kan du vise den frem og få tilbakemelding fra potensielle kunder om den har verdi, den løsningen. Har du noen gang hatt en idé, tegnet den ut og testet den på kunder og fått det validert,
og så er den blitt lansert, og så viser det seg at den ikke fungerer. Ja, jeg kom ikke på noen konkret eksempel, men jeg vil absolutt tro det. Det er masse muligheter for å feile i markedsføringen av et produkt, altså at det aldri når til markedet, og ingen får høre om det, for eksempel. Har du noen idé om hva som er en typisk feil som man gjør fra man har en idé til man lanserer en produkt?
Tja, den der må jeg tygge litt på, men jeg tror det er masse klassiske fallgruver å gå i.
Det kommer en an på fysiske produkter, helt egen skål. Der perfeksjonerer man produktene mye mer før man går i markedet med dem. Alle vet jo det i det digitale nå. Veldig mange grunner å jobbe med det digitale. Der er poenget å soft launche så tidlig som mulig for å få noe ut, for å begynne å høste tilbakemeldinger, data om hva som fungerer og ikke fungerer. Så jeg tror nok der ville en klassisk felle være å vente for lenge med å lansere
for da bygger du opp og bygger opp nye features, legger de nye features, du har det vi kaller scope creep. Du bygger mer og mer inn og bruker mer og mer tid, og i mellomtiden kommer en eller annen konkurrent og tar den plassen. Det er dårlig med løsningen som er ute i banken. Ja, rett og slett. Så det er vel en klassisk tabu. Du er inne på et interessant poeng her, det er nødt til å differensiere mellom hva slags produkt. Det er ikke sånn at det er like metoder for hvert produkt.
Et fysiprodukt har jo en lang tid før du, altså du kan ikke bare kaste ut et dårlig fysiprodukt som ikke funker engang. Også et digitalt produkt er ikke så ille, og så er det medisiner for noen skyld. Det er jo avhengig av produkt, så er det jo ulike metoder. Og apper, det var en skog av apper en stund, det er fortsatt en skog av apper. Det har vi sett, det er også en sånn klassiker hvor det fantes alt for mange av dem, og så innså man til slutt at det er en begrensning på hvor mange man gidder å laste ned av de
Og der er det jo på akkurat app så må det være en nøkkelfunksjonalitet som er så nyttig i hverdagen
at man gidder å laste ned den appen. Så der er det masse folk som har gjort noe feil, tror jeg. Kanskje har mange halvgode funksjonaliteter i en eller annen app, så er det ikke akkurat den hooken som gjør at folk gidder å laste ned. Jeg har en idé. Jeg tenkte at dette må jeg satse på. Jeg tenkte sånn her rundt ideen. Det må være en idé som man må gjøre hver dag.
knyttet til noe man gjør der. Og hva er det man gjør hver dag? Jo, man spiser, og så går man på do. Så tenkte jeg da, ja, det er ingen som synes det er kult å lage do-produkter, så da er det kanskje det største mulighetsrommet der. Og hva er kjipen med å gå på do?
Det er, altså hvis man går på do nummer to, det er jeg helt trolig pleit å snakke om det her, men kunne man hatt da en våtserviett til der bak, og som da bare løste seg opp som vanlig papir i doen. Så tenkte jeg for det er jo... Hva er value-proppen? Nei, value-proppen er jo da at man føler seg frisk etter
etter hvert på do. Det er følelsen. Det kan en lærere hygiene i det også. Hygiene, ja. Det er bedre helse i det. Som min sambo sier da, la oss si du er ute og jobber i hagen med hendene, masse jord på hendene, og så bare tørker du hendene med papir.
Blir du ren da? Nei, det er et godt poeng. Japanerne har jo en egen oppskrift på det der, som er disse spilledåene, og italienerne har en annen oppskrift som heter bidde. Så jeg tror egentlig vi i Norge kunne hatt godt av å jobbe litt med hygienen, faktisk. Så jeg gjorde litt research på det her, men det finnes jo ikke noe bra materialer som løser seg opp. Det er tettere enn alle rør. Akkurat. De som finnes da.
Men poenget mitt er, kan man tenke sånn? Kan det være en vei inn for å finne et problem som er stort? Det bør skje ofte, for eksempel. Det bør være knyttet til noe som... Jeg har faktisk vært med på mange sånne innganger som det, opp igjennom, hvor man på en måte tar utgangspunkt i et tema.
snarere enn en idé på en løsning. Så om det er veien å gå, om man burde gjøre det på den måten eller ikke, det vet jeg ikke, men det er i hvert fall en helt valid vei å gå. Jeg husker, du har sikkert pratet en gang med Sverre Stensen, grunner i Enklere Liv i sin tid, han kjenner jeg godt, har jobbet med flere ganger, og noen av de
fine historiene vi hadde skapt det sammen var for eksempel Nordic Grip, det var jo da Brodder, Brodde-universet,
Og da startet det litt sånn med hvilke problemer i hverdagen er det vi har, og hvor er det vi kan ta en plass. Og så bygde vi da produktserier ut fra det. Så der kan du ha en egen prat og en egen podcast med ham for å gå opp akkurat den løypa der. Men altså, noen av de ideene funker kjempebra, ikke sant? Det blir veldig bra produkter. Men mange av de ideene da...
De blir litt sånn TV-shopp-idéer, for sånn du mener? Ja, det kan jeg forstå. Sånn røyter og grøterører.
Det finnes andre innfallsvinkler nå. Det er noen år siden eksempelet jeg brukte nå, men samfunnsfloker er jo, jeg tenker nytteverdi da, jeg skal unngå TV-shop-fella og heller komme ut med noe som virkelig er nyttig. Å ta tak i samfunnsproblemer har potensialet for å løse store problemer vi har i samfunnet vårt.
I skrivende stund, nå er ikke dette mer grunnt territorium, men i offentlige tjenester, så jobber vi eksempelvis med hvordan vi varetar de familiene med alvorlig syke barn med sammensatte helhetlige tjenesteportfølger fra det offentlige. Og da er det ingen som vet svaret på hvordan man skal gå frem med løsningen, fordi det er så sammensatte problemstillinger. Og jeg vet andre aktører der ute som jobber flokeprogrammer, er av innovasjon,
Altså videre som tar tak i klær som et eksempel, jobber mye med det. Og der det er sammensatte problemer som på en måte må nøstes opp i da. Nå skal vi gå med en grannbrannfakkel. Det blir ikke disruptiv innovasjon av et sånn målrettet, etterboka opplegg, ideutvikling.
Fordi at grunnen til at jeg sier det, jeg mener ikke det 100%, men hvis det du retter deg etter er folks feedback og deres forestillingsevne, så vil produktet være noe som de allerede kjenner, på en måte.
Det er litt det klassiske med hadde du spurt folk hva de trengte, så ville du sagt en raskere hest. Såkalt Henry Ford-sitatet. Ja.
Så er du enig eller uenig i det at du får ikke den ordentlige disruptive urnasjonen av? Jeg elsker å hate det når folk nevner det. Vi hører det hele tiden når vi sier at vi skal bruke tid i prosessene på å involvere kunder og brukere og spørre hva de vil ha. Jeg tror det er mulig å involvere kunder og brukere og spørre hva de vil ha uten å forvente at du skal få svaret på det. Forventer du at de skal fortelle deg at det de trenger er en løkkutter
De kommer jo aldri til å fortelle deg hva løsningen er, men det folk forteller er jo følelsene sine, eller det du må se etter hvis du er god, er at du må forstå hva folk er opptatt av i bunn og grunn. Og så har du likevel en lang vei å gå med kreativ prosess for å komme frem til løsningene som svarer på det behovet på, kanskje i helt disruptive måter. Så jeg hører hva du sier, og samtidig så synes jeg på en måte det er
den der Henry Ford-sitatet egentlig er litt mer slitsomt enn det er riktig. Du har jo rett i det, det er jo noen retorisk grep som egentlig funker veldig bra, men som egentlig, hvis du tenker igjen med det, så er det ikke noe... Så du har rett i det. Men vi snakket litt om dette i sted med dette med idé versus execution. Altså hvor viktig er execution? Noen vil jo si at execution er 95%, og ideen betyr nesten ingenting.
Hva sier noen som deg til det? Jeg er i hvert fall nærmere enn 95 med ingenting, enn 50-50. Jeg har ikke så troa på den Pettersmart-veien. Jeg har så mange gründere. Jeg jobber i et designbyrå. Vi har masse gründere som kommer til oss, og så vil de ha oss til å undertegne NDA, fordi de skal bare røpe ideen sin.
Det har vi hørt så mange ganger nå, at det er ikke ideen du går på. Det er jo på en måte gjennomføringsevnet som er det nesten aller viktigste, og litt av poenget der er jo nemlig at det er de færreste grunnideer som faktisk overlever.
i sin pure grunnform gjennom et sånt, hva skal vi si, kommersialiseringsløp da. Ideene endrer seg jo. Du validerer, du får tilbakemeldinger som du ikke hadde ventet deg. Du lærer nytt, så kommer det ny teknologi, og så kommer du ut med, du startet med å tro at du skulle lansere et nytt fysisk produkt.
Og så i enden så kommer du ut med en ny digital plattform. Det er så mange sånne historier, så jeg er nærmere 95-5 enn at ideen, utgangspunktet, skal være god. Så når vi i dette kurset på en måte snakker og predikerer at kvaliteten på ideen skal bli komplett, så snakker vi jo nettopp om hvordan du eksekuterer.
egentlig. Hvordan du starter med noe, men at du modererer det etter hvert som du får tilbakemeldinger, tester, prøver og feiler. Er det en forskjell? For du jobber både med grunner, og du jobber også med større selskaper som skal prøve å innovere. Er det noen forskjell i hvilken grad sannsynligheten for å lykkes om det er et stort selskap versus større?
en bedrift da, en grunnebedrift som bygger et team rundt, altså ser du? Ja, ja, ja. Det er et eller annet sånn higher stakes bilde med grunnerne da. At det er kanskje mindre sjans for å lykkes, men om du lykkes så er på en måte oppsiden større.
Fordi etablerte virksomheter, i hvert fall de som er gode, de har jo masse erfaring med å bringe nye produkter til markedet, ha måter å jobbe på, ha masse mer ressurser til å sette kraft bak og muskler bak, jobber med innovasjonssykler som kanskje er årlige, at de spinner...
Sannsynligheten for å nå ut til markedet med et produkt, vil jeg si er skyhøyt mye større for etablerte virksomheter. At de kan bare betale nok penger, så klarer de det. Mens oppsiden og muligheten for å disrupte, for eksempel, er jo da mye mer til stede, men er mindre sannsynlig i grunndekaset. Hva er utfordringen med å jobbe med grunndere?
Ressurser er en ting som jeg da allerede nevnte, altså at man har ikke tilgang til så mye ressurser. Tempo, det er en helt annen, altså du er gründer selv, jeg er gründer, har vært det, det er noe med...
Man skal bootstrape i starten, og man skal ha noen ting gjort, og samtidig, vi som på en måte tjenestytter inn der, vi må gå med på å jobbe med det tempo, og på den måten som gründere tenker og jobber. Og det er et totalt mind switch, hvis du i det ene øyeblikket sitter og jobber med Laos i Telenor, eller DNB, eller Equinor, og på en måte sitter 8-4 opp løyer og er med i de store teamene og sånn,
Og så plutselig sier en liten grunn å komme og jobbe med meg også, og da må du på en måte switche og gå inn i et helt annet mindset. Ja, så må du jobbe kjappere? Kjappere, være villig til å ta shortcuts, være villig til å la faglig integritet ligge litt og si «hør her, la oss bare gjøre akkurat det som trengs for å komme frem til den investor-pitchen».
Så det er på en måte å være villig til å jobbe på de premissene som grunner har. Vil du si at den ene måten er bedre enn den andre, eller vil du si det er to helt forskjellige ting som skal gjøre forskjellige ting? Grunner versus etablerte? Nei, jeg synes ikke det er en av de som er den riktige eller den bra måten, men noen ganger har vi brukt argumentasjonen. Vi har etablert noe i EG som vi kaller for corporate startup.
Fordi vi har masse erfaring å jobbe med mer enn 100 grunnere i EGS. Så har vi jobbet sikkert med mer enn 100 etablerte selskaper også. Så ser vi hva som er best of both worlds. Det er mange større selskaper som har lyst til å jobbe på den måten, som har lyst til å jobbe på grunnemåten, fordi det går fortere. Du slipper å sitte nede i en corporate sirup, og du sitter seks måneder og venter på en beslutning, mens grunnere kan bare løpe.
Så da spinner det ut et litt team, ikke sant? Og i mange sammenheng har vi kalt det for corporate startup, og der på en måte salgspitchen har vært beste av begge de verdenene. Og hva er da det beste fra den ene? Jo, det er hurtigheten, agiliteten og på en måte friheten til å bare kunne fatte beslutninger raskt.
Og så er det ressursene du har fra the corporate side. Ressursene, ikke bare monetære, men kompetanse og så videre. Og tidligere produkter du kan bygge videre på, og teknologi og så videre, som the corporates har. Tilbake til verdiforslag. La oss si man sitter der med et godt verdiforslag. Hvordan vet man at det er godt? Er det noen mål? Kan man måle det på en eller annen måte? Eller er det mer sånn,
Jeg føler at det tjekker av på disse tingene basert på kundeinnsikt. Derfor er det sånn. Jeg tror det er rett til det siste du sa der. I og med at vi definerte de forslagene som det abstrakte, så vet du jo ikke det. Du kan sende ut en spørreundersøkelse hvis du vil prøve å få det validert på en eller annen måte.
Er dette riktig forstått på en måte? Får du hundre svar og folk sier at ja, du virkelig catcha det. Så jeg tror det er å sjekke av på innsikt som er kanskje hovedoppskriften for verdiforslag i sin abstrakte form.
Og nettopp derfor er det så viktig når du gjør ideutviklingen og kommer frem til konkrete løsninger, produkter, at du validerer om det leverer på det verdiforslaget. Er det noen ganger du har opplevd at dere har sittet på et kjempegodt verdiforslag, og så har det lansert, og så har det funket dritbra? Ja, det har skjedd. Men jeg må prøve å tenke på et eksempel på det. Bilvask, det nevnte jeg innledningsvis.
Jeg har jobbet med Circle K. Stolt av å ha jobbet med dem i mange år. Nå jobber vi med elektrifisering og Circle K Charge. Men i sin tid så jobbet vi med bilvask også. Og det er ikke så godt kjent, for det skjedde før det het Circle K. Det het Statoil Furion Retail. Men da jobbet vi med bilvask. Vi kom frem til at verdiforslaget, du har sikkert vasket bilen, du kjører inn og du vasker og det er ut igjen. Hva kan man gjøre med det da? Hva er det som kan være bedre? Jo, vi opplevde at det var veldig mye
sparkle and shine og veldig mye sånn diamond wash og masse sånn der liksom det skal glittre og det virker som at verdiforslaget handlet om at du skulle imponere naboen aktiv det var bransjestandard så fant vi en sånn vri på det som var helt annerledes så vi formulerte det som be good to your car
Det handler ikke om naboen. Men det handler om å ta vare på bilen. Det er ikke så vektlagt blant aktørene der ute. Og så vinklet vi alle tjenestene rundt til at man skulle velge den riktige vasken. Ta vare på bilen, bilen ruster mindre når den blir vasket. Vi bygget opp kompetansen til de ansatte på stasjonen til å kunne anbefale den riktige vasken, selge de riktige produktene som kan ta vare på bilen din. Og det...
Validerte vi, fordi vi bygde en faktisk tjeneste, rullet ut på 3-4 stasjoner i Sverige, og opplevde 40 prosent økning i antall solgte vask i den perioden.
Så det var på en måte, det var spot on, og der følte vi i prosjektet at vi hadde funnet et virkelig godt verdiforslag, og vi på en måte fikk det bekreftet gjennom faktisk appreciation der ute i markedet. Hva var verdiforslaget der da? Du endret det fra at du skal imponere naboen til at
Altså, det å jobbe emosjonelt eller sosialt, var det en måte så det gjorde? Ja, pluss kanskje bittelitt funksjonelt. Ja, skift, ja, fra sosialt til funksjonelt. Litt grann funksjonelt også, i den forstand at vi rundt omkring dette her så bygde vi et skiltprogram og forklaring og så videre som var mye bedre enn det vi har sett andre steder. Sånn at det både var veldig mye enklere å se, finne fram, forstå hvilken vask du trengte, som også bygger opp under Be Good to Your Car. Ja,
Og vi tror at det bidro til å trekke flere folk. Hvis man da føler det og vet det, og så gjør man det, og så lanserer man, og så funker det. Hvorfor er det ikke, jeg tror jeg var litt innpå seg, men hvorfor kan man ikke bare automatisere det nesten, og skalere det, det som funker?
på en måte som gjør at man garanterer suksess. En oppskrift? Ja, på en sett og vis. Føler jeg at det er det jeg holder på. Noen av oss driver og har en profesjon som handler om å bringe frem nye verdiforslag, jobbe kreativt med det. Og vi er faktisk opptatt av å
Ikke la det bare være sånn tacit knowledge som det å jobbe kreativt handler om å få ideer fra himmelen. Men vi har jo oppskrifter. Vi har prosesser som vi følger. Tilbake til dette Circle K-eksempelet. Vaske bilen og ta vare på bilen. Hadde dere dette planetperspektivet inni der?
På det tidspunktet ikke nok. Det vil jeg gjerne innrømme. Det burde vi hatt. Skulle vi jobbet med bilvask nå, så hadde det vært en selvfølge av det på toppen av agendaen, vil jeg si. Redusere kjemikaliebruk, for eksempel. Mm.
Som er kanskje en av hoved, eller bruk av vann. Har kanskje ikke så mye å si i denne delen av verden, men i andre deler av verden veldig betydningsfullt. Helt på tampen. Du har jo laget et kurs for oss, som er veldig, veldig bra. Men hvorfor bør man ta det kurset, og hvem bør gjøre det?
Det er rettet mot folk som prøver seg på en sånn type prosess som det vi har snakket om her nå, kanskje for første gang.
Jeg ville faktisk ikke tatt meg brye hvis jeg hadde holdt på i 20 år. Så er det første gang du har grunner, og du vet kanskje ikke så mye om designprosess, om design thinking, så vil jeg si at det egner seg veldig godt for deg. Det er en basisintroduksjon.
Det kommer ikke i nærheten av å nå opp de støvlene på noen som har skrevet en bok om dette her eller noe sånt. Men det er for oss bare 45 minutter omtrent, totalt sett. Så det er kondensert kvalitet opparbeidet gjennom mange års erfaring som er inne i de 45 minutterne. Spør du meg, selvfølgelig. Jeg er helt enig. Dette kurset er sikkert gratis for alle. Jeg skal legge inn en link i show notes, så du kan melde deg på.
Ja, Walter, jeg vet i hvert fall nå hvor jeg skal gå neste gang. Jeg har en god do i det. Ritbra design. Ja, ikke sant? Tusen hjertelig takk for at du delte din innsikt, og så ønsker jeg deg bare masse lykke til videre i EGS. Takk skal du ha.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.