Hva skjer mellom Google og Amazon, hvorfor er nettnøytralitet viktig og hva skjer med Bitcoin?

Hei, og velkommen til Skifters podcast om den digitale internettøkonomien. Med meg i studio har jeg Salvador Baie, som er dagleder i Intellis. Hei Lukas, god morgen. God morgen Salvador. Jeg er Lukas Villegevrel, journalist i Skifter. Og før vi går i gang med ukens episode, så har vi noen korte ord fra våre sponsorer, det vil si våre annonsører på Skifter. Det er... Blant annet Defa Digital som søker en data scientist og to utviklere. Sjekk ut stillingene på skifter.no. Og så har vi Katapult-akseleratoren som nå går inn i sin andre runde. Så har du en startup som løser et stort problem som gir stor samfunnsnytte, så er denne akseleratoren for deg. Fristen for å søke der er 15. desember. Sjekk annonsen på skifter.no. Og en siste ting, hvis du har noen spennende temaer du mener vi bør diskutere i denne podcasten, så send meg, Lukas, en mail på lukas.skifter.no Lukas med C-L-U-C-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S-S Ja, skal vi begynne med GAFA? Ja, men skal vi si noe om det formatet vi prøver i dag? Ja, vi skal prøve i dag å snakke kun seks minutter om hvert tema. Jeg tror ikke vi klarer det. Jeg setter på klokka. Så da, det er fordi at du snakker så utrolig fort og så utrolig mye, Salvador. Ikke bry deg om meg, selvfølgelig. Så, Skjerpings, da setter vi i gang klokka. 1, 2, 3, go! Første tema ut er Amazon Google. Hva har skjedd der? Nei, altså det som har skjedd er at... Jeg vet ikke. Hva mener du med det, egentlig? Det har skjedd utrolig mye. Jeg kan fortelle en ting som har skjedd, i hvert fall. Og det er denne kampen om hjemme. Åja, ok. Det knytter til en nyhet. Det er stort sett... Ja, ok. Det er en feide som er på gang nå, mellom Amazon og Google, hvor Google nå nylig besluttet å fjerne YouTube-støtte for denne Amazon Echo Show-devisen. De har en Amazon Echo Show, som jeg tror heter show. som også har et display. Og der fjernet de støtte for YouTube. Og det er ikke fordi de... Det var ikke en tilfeldighet det. Det er nemlig en kamp nå mellom Amazon Echo og Google Home. Disse lydassistentene. Amazon på sin side selger jo ikke Google Home blant annet på Amazon. Det er en del Google-produkter de har fjernet fra sortimentet sitt. Så her er det første stegene mot full krig. Ja, det er et fullkrig, og det har vi snakket om før i løpet av dette året som nesten har gått. Den nye grensen, den nye frontieren i kampen mellom disse internasjonale, globale internetteknologiske systemene er kunstintelligens og maskinlæring. Og jeg tror at det medie som disse fysiske assistentene som Amazon Echo og Google Home betyr, det for meg blir det, hvis alt går som vi tror, eller jeg tror det kommer til å gå, så det betegner en ny revolusjon som Jeg tror det kan være lignende det som vi opplevde med iPhone, for å være helt ærlig. Ja, er det den nye plattformen? Du hadde desktop, webben, så har du mobilen, og nå er det kampen om lydstyring. Ja, altså hvis man leser, opplever. Du har kjøpt en Echo? Jeg har kjøpt en Echo. Og du er kjempefornøyd? Jeg er kjempefornøyd. Barnet er også veldig fornøyd, for nå kan de faktisk styre Spotify. Nettopp. det er det som skjer, de tar umiddelbart en sentral rolle i en familie, et husholdsliv Og her er det veldig interessant fordi Amazon har ting som Google ikke har, og Google har noen ting som Amazon ikke har. Google har deg. Google har data om deg. Google har Android. Google vet når du skal dra fra ditt hjem, hvordan trafikken ser ut. Google har så mange gode tjenester knyttet til kunstig intelligens. Mens Google har det egentlig bare en... Altså, det med å selge ting rundt Google er ikke tatt helt av. Og til og med er vi litt regulatorisk begrenset av EU her i Europa, som EU-kommisjonen mange ganger gjør. Mens i USA er det litt annerledes, for da har de et samarbeid med Walmart. På den andre siden så har du Amazon, som har mye når det kommer til salg, men... Stjenester? Ikke så mye. For eksempel, og din Fire tablet og telefon som de anserte, de har ikke blitt en suksess. Nå ser vi Utilities mot Kjøp eller handle, det blir utrolig interessant. Du kommer ikke til å ha to assistenter hjemme. Nei, det som er interessant også er at Google er et tjenestelskap som utvikler digitale tjenester, mens Amazon i dette tilfellet har ikke så mange tjenester. Så de begynner å få en del, altså innenfor e-commerce og media og entertainment. Men det Amazon har gjort veldig smart her, at de har innkått partnerskap og integrasjoner med en rekke kjente tjenester og produkter. Så de har fått en mye større spredning. Og selv om Google kanskje har en overlegen AI-teknologi, så er Amazon mye bedre på å fange data, relevant data, til for eksempel stemmesyring. Så Så akkurat nå så har Amazon et forsprang. Tre ganger mer enn Google, tror jeg det er. Jeg tror at Amazon har 70% av markedet og Google har 20 eller noe. Og så alle de andre, ikke sant? Men likevel, hvem som kommer til å vinne, Jeg tror det blir veldig knyttet til, altså det blir et sementert marked, sementerte markedsandel etter hvert, der Google, Amazon mener jeg, har hatt en presence La oss si Tyskland, Frankrike, eller Tyskland, UK, Frankrike etter hvert, og så nå snart i Sverige. Da tror jeg nok at Amazon kan vinne. De andre landene, da tror jeg at Google kommer til å bruke Forsbank på tjenester og bli nummer en. Ja, altså jeg er personlig, jeg tror jeg har brukt den ekkoen en liten periode nå. Så jeg bare... selv identifisert at det er jo veldig lav interesse eller lav oppmerksomhetsting man bruker den til. Sånn som å styre musikk, eventuelt lage en handelliste. Det er disse små tingene, og bruken sin sitter på en måte at du får et svar Du får ikke mange svar å velge mellom. Det er veldig begrenset, ikke sant? Så det er litt sånn fra web til mobil, så blir det en slags liten begrensning i brukeropplevelse. Men... Opp, opp, opp, opp! Yes, da er det neste. Oi, oi, oi, avbryt! Klarer du ikke? Nei, det har jeg klart ikke. Ja, ok. Bra jobba, du klarte å få den da. Du har en iPhone. Da er det neste tema, det er Apple og Shazam. Du kjenner til Shazam. Jeg kjenner til Shazam. Jeg bruker Shazam ganske ofte. Når jeg ser på TV, og det kommer en kul låt, og så bare, hva er den låten der? Da burde jeg ta opp Shazam, finne ut hvilken låten det er, og legge den til Spotify-lista mi. Men i fremtiden vil ikke det kanskje bli mulig. Nei, fordi nå har Apple kjøpt seg sammen. Så fra nå, alle de kule låtene som du hører fra TV, eller fra radio, whatever, de blir redirektet, det kommer til å bli redirektet til Apple Music, antageligvis. Eller iTunes Store. Eller iTunes Store. Og det er, som jeg har forstått det, så er det rett og slett sånn at det var flere som var interessert i dette, selvfølgelig. Men det var to som hadde mest behov for det. Det ene var Apple, og det andre var Snapchat. Det er vanskelig for noen å konkurrere mot Apple når det kommer til rå pengepower. De kjøpte billig da, de kjøpte for 400 millioner dollar. Det er en selskap som har verdsatt i over en milliard dollar. Ja, og da snakker vi også om de såkalt kalte unicorns. Der er det verdi og pris. har gått hvert sin vei. Og nå, det begynner å, jeg tror at det begynner å, vi begynner å se en mer realistisk approach til verdivurdering i disse selskapene. Ikke helt ennå, men vi begynner å se at verdi og pris begynner å forenes. Dette oppkjøpet gir et klart signal. Kanskje det du har på papiret som verdi, selskap Unicorn, ikke er den reelle prisen de andre mulige oppkjøpskandidatene Kan tenke seg å betale. Ja, altså prisen er en ting, og det er riktig pris. En annen ting som er interessant her, og i relasjon til vårt forrige tema, er jo dette her at nå tilspiser kampen seg. Spotify har jo vesentlig flere, de har vel 70-60 millioner brukere, mens Apple Music har 27 millioner brukere. Men er det betalende? Betalende? Ja, ikke sant? Ja, alldeles for Spotify er ikke betalende. Nei. Men Spotify har helt klart et overtak innenfor musikkstreaming. Det er ikke noe tvil om det. Men når sånne ting skjer, sånn som denne feilen mellom Google og Amazon, og nå Apple kjøper seg sammen, så er det egentlig ikke det beste for bruker. Når de begynner å låse seg inne, når de begynner å låse brukerne sine inne i sine egne økosystemer. Fordi det har vært en trend at man har egentlig åpent opp. Tidligere så hadde jo, helt til starten så hadde jo iPhone Google Maps Men så lanserte de sin egen ellendige kart. Ja, når han sier at jeg har blitt bedre, jeg ser ikke det. Nei, altså det er helt forferdelig. Men så åpnet de opp for at Google kunne lage sin egen AIS-variant da. Så det har vært en del samspill til de beste forbrukere. Men det vi ser nå er at nå begynner de kanskje å knyte igjen litt og prøve å hegne om brukerne sine. Og det er egentlig direkte i strid med det Jeff Bezos sier om hva Amazon skal være. Det er et veldig kundefokusert selskap. Det at du ikke får kjøpt Google Wi-Fi på Amazon, Altså, de sier Wi-Fi mesh, at du ikke forsøker Google Home på Amazon. Det er jo ikke riktig fra et brukerperspektiv. Nei, det er ikke riktig fra et brukersperspektiv. Det er helt riktig. Har jeg avbrutt deg, eller? Nei. Har jeg to ting? Bezos er litt sånn cynisk da. For han kan si noe sånn om det er åpent internett og what, what, what. Men han selger bare sine egne batterier på Amazon og gjennom Alexa og Echo. Så vi må ta med litt, hva kan jeg si på norsk? En klippesalt. En klippesalt. Nedsalt. ikke høre på hva de sier, se på hva de gjør. Ikke sant? Ja, men det har jo vært veldig kundefokusert da. Ja, ja, ja, det er det uten tvil. Jeg synes at det er to trender som er motstørende og som balanseres. Man kan si at de balanserer mot hverandre. Den ene trenden er selvfølgelig at disse gigantene prøver å låse deg inn i sitt eget ekosystem. Det er noe som alle bedrifter i hele verden har gjort siden tidens morgen. Det står i strategiboka som vi har hjemme at det er en kilde for konkurransefortrend. Switching cost. Særlig hvis du har en eller annen form for proprietary teknologi som disse gigantene også i noen grad har. Og det er, man kan si at fra et forbrukeperspektiv, er det ikke så bra. Men vi er også veldig heldige, fordi disse fire-fem gigantene, de hater hverandre. Det er drøkkats, altså. Så jeg synes at det hadde vært mye verre hvis alle hadde vært gode venner og samarbeidet og fått fullstendig kontroll over internett. Fordi hva for seg har det også? Men de hater hverandre rett og slett. De kan ikke fordra hverandre. De går inn i hverandres territorium. De prøver å bli enda bedre enn konkurrenten får på tjeneste. og gir deg en enda bedre opplevelse, og de som ikke klarer det, så blir de fjernet akkurat fra det området. Og på en måte, hvis du ser på tilbake til Apple og Shazam, hvis du ser hva Apple gjør med disse assistentene, altså fysiske assistentene, det er silindrene og Echo og Google Home, hvor er Apple? De har den homepod som det er blitt forsinket Og de eneste de snakket om var Siri, Siri, Siri på musikk, musikk, musikk. Så jeg tror at ja, ja, det er sant. De prøver å lokke deg inn i sin egen ekosystem. Men gudskelov er de på en måte gjøre det, fordi det gjør at de også hater hverandre og kjemper mot hverandre for vår kunst. En liten nyhet som kanskje har vært litt underkommunisert er jo at nå åpnet Google Amazon Amazon, for shipping av sin nye musikktjeneste og ikke minst Echo til en rekke nye land, blant annet Sverige. Så nå, hvis du bor i Sverige, kan du faktisk bestille Echo. Det kan vi fortsatt ikke i Norge, men Sverige er på en lista. Frankrike, altså en rekke land, nye land. Så de nå lanserer det globalt. Google Home er fortsatt kun i USA. Ja, ja, altså Amazon har et forsprang. Det er helt klart, og det er en ting som Amazon har i... Ingen av de to er veldig gode på hardware. Men jeg tror at... Det er som poeng her, her er ikke hardware interessant. Nei, men du må lage den. Jo, men det er ikke et hardware-produkt. Det er et software-produkt med veldig basic hardware. Det er mikrofoner og høytaler, og resten er et AI. Jeg forstår, men jeg mener at dette med å ha erfaring med å ha hardware og distribuere hardware, produsere hardware, her partner for å lage hardware... Jeg har også uttrykket at Amazon er litt bedre enn Google på det. Amazon har distribusjon. Det er det som er key point der. De kan jo selge ting. Google kan jo ikke selge ting. De har jo sin Google Store. Men det er ikke der folk henger. Hvor er det Google sine warehouses? Det har Amazon. Ja. Så det er en stor forskjell. Og nå kommer klokka til å pipe igjen, la meg si. Jeg må ikke bruke tiden på å si det. Ok, ferdig. Ok, nok om det. Da går vi videre. Vi hadde ikke akkurat breaking news, men vi var først ute med en sak på skifter, som fortsatt de andre store mediene ikke har fanget opp. Men vi hadde en sak om DNB Ventures, som er kallenavnet nå til DNB sin venturearm, altså investeringsarmen deres. De skal investere 250 millioner i startups, det er ikke nytt. Det som er nytt er at de har nå gått ut med beløpene de skal ut med, altså de skal investere mellom 20 og 40 millioner i hver startup, og ikke minst hva slags type startups de skal investere i. Det de fokuserer mest på er startups som jobber med blockchain-teknologi, AI og er veldig interessert i forretningsmodeller med nettverkseffekter. Og da er det innsparing, personlig rådgivning, innteknologi, og så videre. Les hele saken på skifter. Ja, det er en kjempeinteressant sak. Jeg har lest den i målis. Men jeg er ikke alene. Du har sparebank 1 SR Bank, som nå skal investere 300 millioner i det de kaller FinStart Innovation, som er et innovasjonslab. Der skal de også investere i startups. Målet er å ha ti suksessfulle start-ups i løpet av neste syv årene. Det er bare helt psycho ut. Altså det er Det skjer ikke. Det skjer ikke. Da vet du ikke hva du snakker om. Da får du være litt stygg da. Hvis jeg er et supervellykket selskap, så er det veldig bra. Jeg er enig. Det er et veldig ambisjøst mål. Men det er ikke noe galt med å ha ambisjøse mål. Problemet er at hvis man ikke når dem og Og hva skjer da? Altså corporate innovation, og dette er en del av det, som vi har snakket en del ganger, er komplisert. Og dette med overkommunisere slash underkommunisere til ledelsen, til styret, til aksjonærene og til publikum, det er ekstremt viktig. Fordi det er veldig enkelt om et år. To for deg, Lukas, eller noen andre. Gå til dem og si, du, dere skulle lansere så og så mange. Dere har lansert bare én. Hva sier du om det? Og da blir det veldig interessant å se hva som blir sagt. Og vi kan ta feil, og de kan kanskje klare det, men det er et veldig risikabel steg å ta. Og det kommer til å ha, hvis de ikke klarer det, så kommer det til å ha kommunikasjonsbølger inn opp til styret. Og det kan ha alvorlige konsekvenser fremover. for en sånn satsing. Så jeg er enig med deg. Det som også interesserer meg er hva slags selskaper de er ute etter, ikke i forhold til tema eller teknologi, men hvis jeg forstår det riktig, korrigerer meg, for jeg har lest den veldig fort før nå, før vi begynner her, de er interessert i selskaper som egentlig ikke er helt startups. De må ha allerede kunder, og de må ha en eller annen form for forholdsmodell som fungerer, og de må ha en eller annen form for omsetning. Altså, det er ikke sånn at dette er mye risiko, altså. Nei, overhovedet ikke. Altså, jeg regnet på det. 250 millioner utgjør 1,3 prosent av overskuddet til DNB i fjor. Ja, ikke sant? Ikke sant? Så det er jo peanuts. Nettopp. Og når du satser på sånne selskaper, Hva betyr det egentlig? Betyr det egentlig at du, som de antyder, kommer til å leve sitt eget liv? Jeg tror at de kommer til å leve sitt eget liv en stund, labben, og når de egentlig har det kritisk masse, og man er klar for å integrere det inn i kjernevirksomheten, så gjør man det. Jeg må bare si at det er ikke noe feil å kunne investere veldig lite penger. Det er veldig liten startup å gjøre det, og høste av erfaringen å gå inn med et større beløp senere. Så det er ikke noe feil i det, men det er veldig lite penger. Så det er som du sier, de tar veldig liten risiko. Sånn sett er det jo smart. Ja, men også er det hva slags betingelser er bunnet til den det beløpet de investerer. De skal ha mellom 10 og 30 prosent eierskap? Ja, i så fall er det under negativ kontroll. Men hvis det kommer for eksempel nye eiere... Altså de sier de skal være profesjonelle i nestor, og de sier de er in it for the long run. Så hvis ikke de oppfører seg på den måten som en profesjonell investor, så vil ikke de få noe deal flow senere. Og der er de heldige som har hatt chips som har gått i bresj med dårlige modeller. Nå følger de alt etter punkt og brikke. De har jobbet med startup lab og disse kjørereglene. De har ikke råd til å feile. Men heldigvis har noen andre feilet foran dem. Ja, eller noen som er underkommunisert, det kan man også si. Men det som jeg prøver å si med at DNB åpner for andre investorer i samarbeid med selskapene, et piece of advice til de selskapene, disse startups, ha noe å si når det kommer til hvilke nye investorer som kommer, fordi du kan ende opp med et dysfunksjonelt styre. Med eiere som egentlig har ikke overlappende interesser. Det har jeg vært involvert i noen sånne caser før. Det er ikke gøy. Fordi du kan ende opp i en veldig hoppløs situasjon, der du får enten motstyrende eller beskjed fra styret, eller du blir helt lamme som selskapet. Og sånn sett, jeg føler jo bankindustrien har kommet ganske langt å tenke nytt. Man snakker om Telenor og Telia og sånn. Telenor har investert mye i start-ups eller i teknologiselskaper, men de har som regel enten kjøpt dem opp, eller gått inn med så mye, altså nesten, altså i hvert fall negativ kontroll. I hvert fall negativ kontroll. Altså da er det Working Group 2, som var det siste de gjorde sammen med Cisco, hvor de sitter på 49,5% av, eller 48,5% av aksjene. Så det er en overgang å gå fra å være majoritet eller slasj kontrollerende aksjonær til å bli en del aksjonær som ikke nødvendigvis kan legge ned veto. Ja, helt enig. Jeg synes at DNB virker i hvert fall som de har gode intensjoner. Det må jeg si. Du, nå må vi gå over til neste tema, for de seks minutterne har gått. Hva blir det neste tema da, i så fall? Neste på lista er bitcoin. Jeg synes det er forferdelig å diskutere bitcoin, for jeg har virkelig ikke peiling på bitcoin. Ja, nei. Vi har diskutert bitcoin før nå. Dette kommer til å gå veldig fort, tror jeg. Det er to ting som jeg vil understreke her. Det er rett og slett at vi har gått inn i mania-fasen. Nå er det offisielt. Hvor mye er det nå? Kursen er på 17 000? Noe sånn. I det man sier riktig tall, så er det tall. Jeg synes at de som vil lære mye og fort om hva som skjer med Bitcoin nå, de kan lese... var Kristoffer Harnes hadde i en artikel både i sitt eget blogg og hos dere det var egentlig det var nesten alt du trenger å vite om Bitcoin bortsett fra at statene kommer til å gripe inn som de har begynt å gjøre i Korea og Kina og andre steder Det er flere aktører som begynner å slutte å akseptere bitcoin fordi det er for volatilt. Det er det vi diskuterte vidst sist. Du kjøper ikke noe med noe som øker verdi 20% på en dag. Det har blitt en investeringsasset. Ja, men på nuller og ender. Det var det som jeg ville si da. For det har vi diskutert før, egentlig. Men det som jeg ville si er at vi har gått inn i, we have entered the mania-fasen. akkurat som det skjedde vi har hørt mange ganger den sammenligningen mellom bitcoin og tulipanene de svarte sorte tulipanene i Holland i 16 et eller annet midten av 1600-tallet men nå skjer det igjen for det som karakteriserte akkurat det der var at folk i Holland for over 400 år siden de såkte hus De pansete hus for å kjøpe tulipaner. Ikke sant? Som i hvert fall var noe fysisk. Og du kunne ha glede av den tulipanen noen dager. Men bitcoin er likvid, da. Det er penger, så du kan jo bruke dem. Det er ikke likvid, for folk beholder dem. Ja, jo da. Men det er ikke sånn at det ikke er noen ting. Det er noe med å ende, ikke sant? Ja, men det har jo en verdi. Ja, tulipaner har også en verdi. Men når det kommer til det, Nå har vi gått inn i den samme mania-fasen. Jeg så i går et intervju med Josef Borg, som er chairman of North American Securities Administrators Association. Og da kunne han bekrefte at det skjer akkurat sammen med bitcoin. Folk tar kreditkort, altså consumerlån, altså forbrukerlån. De selger huset, tar pann på huset. Altså nå er vi der, er vi i fullblån mania. Og da sier jeg, ok, vet du hva, det er en tiger, som vi har sagt flere ganger, ikke sant? Du kan gå i sånne bobler, du kan ri tigeren, men du må være klar over hva du gjør. Og hvis det ikke går bra, good for you. Hvis det ikke går bra, ikke gå tilbake og si at jeg visste ikke at staten må ta et ansvar, bla bla bla bla, fordi, sorry Mac, det var din egen skyld. Og husk at hver eneste inn, altså, Hva kan jeg si? Hakking i bitcoin exchanges. De er ikke bakket av noen stat. De pengene er tapt. Så ja, det er det jeg egentlig hadde å si da. Så du er ikke en av de som skal ta opp loven på huset for å kjøpe? Vet du hva, det kommer jeg ikke til å gjøre. Det lover jeg. Fordi det er ingen som vet hvor mye dette kommer til å vare. Og du tar en veldig høy risiko. Altså hvis du har penger til å tape 17 000 dollar, Per dag, eller hjem på en dag uten å miste solen. Fantastisk. Men hvor mange kan gjøre det? Så, ja, du må ta ansvar for dine egne handlinger. Og det er det jeg hadde å si. Ja, er vi forbi tida nå? Hva sa du? Jeg tror det, jeg trykket ikke på knappen, for jeg skulle snakke bare i en minutt. Eller vi da. Fra oss som ikke har peiling på bitcoin, i hvert fall ikke jeg, jeg innser det jo mer jeg leser om det, at det skjønner jeg virkelig ikke noe av. Det er ikke så vanskelig. Men ikke investere i bitcoin. Jeg kommer ikke til å gjøre det. Jeg gir aldri råd på det. Men vær klar over hva du gjør. Det er det jeg sier. Det er det jeg har sagt hele tiden. Informer deg selv. Bruk fakta. Og hvis ting går bra, veldig bra. Hvis ting ikke går så bra, ikke klag på at noen har lurt deg. Nei. Det man kan gjøre er å følge med på hva er de nye tingene som kommer. Hvis man skal ri en bølge, så er det kanskje ikke bitcoin. Ja, Ethereum kan være neste bølge. Ja, Litecoin. Og det kan være et tegn. Hvis Ethereum begynner å ta av på den mania måten også, betyr det kanskje at noen har begynt å forlate bitcoin og gå over til Ethereum. Det er også kanskje et alarmsignal. Det er sånne små signaler. Man må være veldig klar over at man må følge Og jeg tror ikke de fleste gjør det. Nei, vi hadde jo en sak på skifter som vi siterte fra DN om en Kristoffer Koch som kjøpte 5000 bitcoins for 200 millioner i 2009. Men han solgte 4000 av dem for 10 millioner for et par år siden. Og han angret det. Nei, han har ikke angret det. Han har gjort det rettet til hver tid. Og han har kjøpt hus og hytte og leilighet for alle pengene. Ikke sant. Så, ja. Nok om mitt hånd. Har vi flere temaer? Vi har to temaer til. Neste på lista er nettgiganter som bøyer av for Kinas cybersensur. Ja, det er en jettesaksjon som vi har her. Det var en sak i Aftenposten, ikke sant? Og det var torsdag 7. desember. Og det var hvordan det er mulig at til og med Apple bøyer seg av for hva... kinesiske myndigheter mener internett skal være. Det betyr det internett som de selv kontrollerer. Og hva jeg mener om det er at for min del det er helt fint. Du vet at jeg er markedsliberalist. Man kan gjøre akkurat som med sine penger, akkurat som man vil. Eller med de pengene man forvalter. Det som er interessant er at Facebook er forbiden i Kina. Twitter er forbiden i Kina. Dette er ikke en hemmelighet. Twitter, Facebook og Google har forbindende kina. Noe som gjør at man ikke får tilgang til det markedet, og noe som gjør at kina kan vokse frem sine egne konkurrenter til disse tjenestene. Og så etter hvert kommer tilbake til Vesten. Og her gjør vi ingenting. Vi bare lar dem gjøre det. Jeg tenker for eksempel på Tencent. som kjøpte, Tenzin er en gigant som driver med alt fra content til messaging. Og Tenzin har kjøpt en del av Snapchat, 10%. Utrolig bra for Snapchat, for det betyr at Snapchat kan faktisk begynne å pumpe inn veldig mye ny content, innhold som kommer fra Tenzin. Tenzin var en av de produsentene av Wonder Woman, for eksempel. Det så jeg faktisk. Jeg så hele... Ja, de er tensent. Jeg så det i filmen, helt på slutten av filmen. Ja, man er ikke klare over hvor store disse gigantene har vokst. Alibaba også investerte i en film jeg så. Jeg husker ikke hvilken det var. Jo, Star Trek. Alibaba, Amazon investerer i innhold. Det samme gjør Alibaba, ikke sant? Men det som jeg prøver å si med det da, er at det er interessant at vi aksepterer Kina som land og som stat setter grensen på hva vi egentlig får lov til å gjøre der, og vi får lov til å selge i det landet, samtidig som vi egentlig aksepterer at de kommer til oss og kjøper, selger og Ja, men er ikke det litt sånn klassisk tigerøkonomi hvor de har bygd seg på i Sør-Korea? Ja, ja, selvfølgelig. Alle starter sånn, men nå er det veldig... Tror du virkelig at Kina er en fremvoksten økonomi? Eller er det andre økonomiske power i verden? Altså... jeg har forståelse for det til en viss grad, ikke sant? Men det er interessant hvordan mens EU-kommisjonen prøver å rett og slett sette grenser på hvordan europeiske selskaper også prøver å skal konkurrere seg mellom. Jeg synes at det er interessant at man ser ting fra veldig ulike perspektiv, fra et politisk standpoint. Og en som bør rebutere hvordan det forholdet bør være. Vi kan vel ikke gjøre noe annet, vi er jo demokratier. Ja, jeg sier rebutere. Jeg har egentlig, du har rett i det, men betyr det å være demokrati at man må egentlig la seg over rumpet og alt? Nei, men et selskap i et land må jo kunne hente investeringer fra hvor de vil. Ja, ja, det skjønner jeg. Men uansett. Poenget mitt er at det er en ubalanse. Og jeg synes det er interessant hvordan disse nettgigantene som vi betrakter som ubevinnelige, for å gå i Kina så gjør de hva som helst. Og det viser også hvor stor makt Kina har, hvor store de har blitt, og hvor smarte de også har vært. til å havne igjen på en så ekstrem maktposisjon, der de egentlig har provosert, har forårsaket å håndtere den ubalansen mellom Vesten og dem. Jeg tror det er helt... Det er det man kaller god planleggingsøkonomi, tror jeg. Ja, russerne gjør det samme i et sikkerhetspolitisk perspektiv, med hvordan de påvirker, de utnytter huller i våre demokratier. Samme kan man si om Huawei, for eksempel. De har tatt enorme markedsandeler i Europa, mens Ericsson rett og slett sliter. med, hva var det, 10% negativ vekst de siste årene, mens Huawei har vokst fra 2015 til 2016 med nesten 30%. Så det er helt klart at nå har kinesene gjort veldig riktig, og det er et spørsmål om hvordan skal vi reagere på det. Skal vi videre? Ja! Siste tema, nettneutralitet. Ja! Hva er netteneutralitet, og hva er den debatten? Nå skjer det mye spennende i USA. Ja, altså netteneutraliteten er rett og slett, hvis vi vil forenkle det veldig, er det prinsippet som sier at man skal ikke prioritere trafikk på internett. Det betyr at noen kan ikke betale for å ha en større, hva kan jeg si, bånbredde enn andre. Og det var et prinsipp som jeg synes var veldig viktig til å begynne med i internetsalderen, fordi selvfølgelig... Bare for å forklare, et eksempel er for eksempel at jeg kom... ikke Chromecast, men Castcom. Nei, er det greit? Comcast. Som er en ISP, eller Internet Service Provider i USA. En telekomoperatør. Ikke kan si til Netflix, ja, hvis ikke dere betaler ekstra nå, så kommer vi til å strupe trafikken til din tjeneste. Og det er stort sett det, ikke sant? Det er mange lag i det, ikke sant? Ja. Fordi det er sånn peer agreements som ingen snakker om. Men stort sett er det som du sier. Og selvfølgelig, Google er pro-netneutralitet, og apper er pro-netneutralitet, og Facebook er pro-netneutralitet. I hvert fall Netflix. I hvert fall Netflix er veldig pro-netneutralitet. De har en lobby på det, ikke sant? Og som sagt, til å begynne med var det veldig viktig, tror jeg. Fordi telekomoperatørene, de... De rett og slett gjorde ting. De trådte av et mann som man sier Skype, fordi Skype var en direkte konkurrent til deres fast linjetelefoni. Etter hvert så har det hatt konsekvenser likevel, fordi nenneutralitet i prinsipp tvinger frem nenneutralitet en idé om at bombedet er uendelig. Hvis du ikke skal prioritere trafikk, er det fordi du har all trafikken i verden. Det er derfor nedneutrahet for eksempel aldri har vært et debangang i Korea eller i Japan. For de har hatt nok av bombrødet å bruke. I Europa har det vært noe annet, i USA har det vært noe annet. Og det har konsekvenser, ikke sant? Fordi det er ikke sånn at vi har uendelig med bombrødet. Og særlig i Europa, når man kombinerer at dere kommer opp i en måte å bygge seg opp og bygge opp nettverket, for å takle med praktikkøkning. Så de reguleres til å måtte investere i infrastruktur, samtidig som de reguleres til å ikke kunne utnytte den til å selge. Nettopp samtidig som man ikke lærte dere kommer opp i dørene og slår seg sammen. Da begynner ting å bli veldig vanskelig. Det er derfor at dere kommer opp til at Europa har en ikke så grei økonomi, egentlig. De er veldig gode på en bit, ja, men når du trekker selv investeringene som har cashflowene, er de ikke så gode. Det har hatt en del konsekvenser i USA, der nedneutralitet frem til Obama var litt mer ... litt mer relaxed da og det var bare tre eller fire mobiloperatørene som var relevante så var det ikke så stor problem i Europa med 160 mobiloperatørene så er det ikke så behagelig ikke sant Men, like as, det som skjer er at telekomoperatørene har faktisk investert så mye, at vi begynner å ha virkelig godt med bombrød i mange land, blant annet i Norge, og da mistender neutralitet sin «raison d'être», som man sier. Så det er, som jeg synes det var nødvendig før i begynnelsen, veldig problematisk i en periode, som har gjort at Europa henger etter dem i mange tilfeller når det kommer til bombedet. Men det begynner å gå inn i en irrelevant relevansfase. Jeg husker vi hadde en diskusjon her i Norge i 2007, faktisk, med Berit Svensen i Telenor, som ville ut og Jeg husker jeg skrev en sak om det i Aftentosen. Hun ville jo begrense kapasiteten til aktører som ikke betalte. Hun mente at internett måtte bli mye dyrere for at de skulle ha både penger og investere i internett. Hvorfor er det mye som skjer nå? Er det fordi USA Nå etter Obama er Trump kommet, og Trump har, jeg tror han har som mål i livet å ødelegge alt som Obama har gjort for ham. Og noe som skjer nå er at nedneutralitetsreglene, de... de nå blir antageligvis revidert. Hvordan løses dette da? Hvordan sikrer man at både telekom og operatørene får betalt, og at nettet utvikles, uten at noen aktører blir diskriminert? Det er et godt spørsmål. Jeg tror at Mr. Market hadde løst det etter hvert. Ja, men ikke, du vil jo ikke ha løst det på steder hvor det ikke er attraktivt å bygge ut utgangspunktet. Ja, men det skjer, ja, men man skal ikke blande ting her, altså. I I de stedene man ikke bygger ut, så bygger man ikke ut. Så får man lite bombede uansett. Ja, det er jo markedet, det løser jo ikke alt. Ja, altså, du løser ikke å ha tilgang til internett, men jeg mener at akkurat den problemstillingen vi snakker om, nødvendigvis, jeg tror at etter hvert, så hadde det vært en maktbalanse mellom store nødgikanter og telekomoperatører, og de som det skjedde med peer-to-peer utveksling under ja, i de mest dype delene av internettet. Det har løst seg der, i stort sett. Så jeg tror det hadde løst seg også mellom de to, fordi nå må vi være litt seriøse. Hvilken telekomoperatør kommer til å stoppe deg å bruke Facebook-nettverk? Tror du virkelig at Telenor kommer til å si til Lukas ved du er Lukas? Vi har endret vår policy. Og fra nå får du ikke Facebook på mobilen din. Nei, men det de faktisk har begynt med er å si at hvis du har spottet fargbundet mange, så berøres ikke din datatrafikk av det. Og det er noe som jeg også vil peke på. Fordi nednettrettet prinsippet har endret seg. Og det er fordi denne neutralitetprinsippet møter virkeligheten. Og virkeligheten er at bombrødet ikke er uendelig. Og da begynner vi å tukle for eksempel 5G med slicing av nettet, altså at hver eneste tjeneste må ha en annerledes type bombrøde, for eksempel hastighet. Da var det i prinsipp inkompatibel mot nedneutralitet. Men na ja, man lar det gå, ikke sant? Og så dette med at du kan streame musikk gratis. Og ja, det kan man gjøre fordi man kan velge mellom ulike tjenester. Man har alltid tøyet prinsippen til nødvendighetsprinsippet når jeg husker veldig godt at zero rating, som disse tilgjønnelsene heter faktisk, det var, for rett og slett, det ble helt klart påstått at det var mot nødvendighet, at man egentlig ikke skulle gjøre det. Så, konklusjonen min, nødvendighet, en stor sak, ja, Men det blir mindre og mindre relevant takket være telekomoperatørene som har blitt tvunget til å investere mer og mer i en infrastruktur som blir mer og mer bedre, både når det kommer til hastighet og til politikhet. La det være siste ord. Fra deg, Salvador. Takk skal du ha. Så skal jeg snakke en time til. Hvor lang har vi snakket? Vi er på nesten 43 minutter. Men det har vært mange temaer da. Mange temaer. Så vi vil gjerne ha feedback fra deg, kjære lytter, om dette er et format som funker og tåler greit, eller om det er helt forferdelig. Så send meg en mail til lukas at skifter.no og all mulig annen feedback er jeg også mot der. Og hvis dere har tips til tematikk, så send det til. Ja, det setter vi pris på. Yes, da sier vi takk for i dag, Salvador. Veldig bra, tusen takk. Hei, hei. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.