Velkommen til en ny podcast her i Skifter. I dag har vi med oss Kim Haugensen i Weekly. God dag. Hallo, takk for at jeg fikk komme. Per Ivar er programleder i dag. Kim, du er en kjent type for ganske mange i startup-miljøet, og du har jo figurert i media både her og der, og ganske ofte. Men hvem er Kim Haugensen egentlig? Hvor kom han fra? Hvor oppstod han? Ja.
Han oppstår nok i Ålesund, altså. Og han kom fra Ålesund ganske nylig til Oslo. Så jeg har ikke bodd i Oslo så lenge. Jeg kom i fjor. Jeg er vel en seriegrunn der, med masse...
failures bak meg, og holdt på med å få meg selv i 12 år. Jeg hadde et par, det jeg kan kalle, suksesser. Og så levde jeg i grønnerlivet da. Og levde i grønnerlivet da, det var ikke kult i det hele tatt. Eller tidligere så var det kun kult med grønnerliv når det lykkes. Så jeg kom til Oslo og opplevde et fantastisk start av miljø, og marsj ikke minst, som gjorde at det
kom i et miljø som plutselig verdsatte sånn som jeg. Hva mener du med sånn som deg? Nei, altså luftig naive visionærer med stort pågangsmot
Jeg tror ikke det er så mye mer enn det. Så jeg har en sånn innre trang til å innovere og skape. Det er nok det som driver meg. Jeg får en sånn kick av det da. Å skape og se at jeg er klar til å sette mine merker i livet generelt. Det som driver meg videre er det jeg har klart før også da. Og det ser jeg klart på en måte. Men alder er jo ikke så relevant. Men jeg tenker det er jo...
litt relevant da likevel, når du har holdt på som gründer i 12 år. Ja. Hvor gammel er du egentlig? Jeg er 32. Du er 32, så du har holdt på som gründer siden du var 20 år. Ja, jeg startet først for meg selv da jeg var 20, så da jeg kom tilbake fra militæret, så ble jeg kontaktet av en god bekjente av meg, som som
Jeg spurte om jeg kunne være interessert i å jobbe i klesbutikk. Så gjorde jeg det, og jeg og han som spurte om det, og han som eide butikkene, gikk sammen og startet en ny trendbutikk da, i Ålesund. Og det gikk veldig bra. Så mitt liv, det er litt sånn gammel alkoholisert sjømann, masse historier og masse ting som ikke har fungert og...
Og så nok igjen røverhistoriene imellom der ting har fungert. Har du et dårlig rykt i Ålesund? Er det derfor du flyttet til Oslo? Altså, jeg har nok kanskje ikke det beste. Altså, mitt rykt i Oslo tror jeg er hundre ganger bedre enn i Ålesund. For å være helt ærlig. Men altså, jeg var gift da, og grunnen til jeg flyttet er for en ny skyld.
Og den skilsmissen var i grunn av bare min feil. Å gå på med og mine feil som ekte mann og som lojal beste venn. Og det var en sånn offentlig greie. Min ekskone er en sånn
fitnesspersonligheter med blogg og type denne, så det ble noen offentlige greier da. Men før det også så ble jeg nok sett på som en litt sånn arrogant bedre hvite, eller som dreier på om for seg selv i årsdagen, så jeg tror liksom jeg tror det var nok av folk som syntes det var ok å se med feil da, eller på personlige planer. Så jeg liksom kommer med det bakteppet til Oslo, der jeg liksom veldig sånn lei av
Ting hennes tilstand og det rotet jeg selv klarte å rota meg inn i, med to barn og jeg og degen familie. Så da var jeg ferdig med å starte opp for meg selv, gjøre ting. Og så var det broren min som jeg startet opp med før, som er 13 år eldre enn meg, som hadde bursdag i går. Gratulerer med dagen, Sindre. Jeg glemte det da, da glemte jeg det.
Så jeg begynte å snakke om hjemme regn og underment, for jeg begynte å kjøre Uber når jeg kom til Oslo. Og timingen min da jeg kom til Oslo, jeg har vært heldig med det da. Jeg har aldri vært så mye i media og sånn, men jeg har ikke prøvd å kontakte noen som helst. Jeg har bare blitt sånn, plutselig stod jeg midt inne i alt som skjedde da. Og Uber har noen sterke meninger om politikk her ute, som jeg sikkert kommer til å si her og sånn. Så det ble sånn midt inne i miljøet min en gang.
Men du, før vi går videre, jeg enda litt mer nysgjerrig på det Ålesund-drama ditt. Hva skjedde med den klesbutikken som dere startet? Jo, klesbutikken, det var en suksess, og jeg startet det med en som heter Alexander Kobrik, som faktisk har en halvaksje i WeClean, som Jul og Gara fikk i år. Og
Og så startet jeg opp med han, Krister Åkernes. Og det var en sånn drømmestart da. Vi fylte ut hverandres rolle sånn fantastisk da. Krister Åkernes er litt som en proven businessman og har fem butikker og gjort masse og er superflink. Og han Alexander Kobbevik, han er det jeg vil si er en av de beste selgerne jeg vet om. Han er bare sånn super og ikke faen prøver å jage salget, men han er bare så gira på å selge selv liksom.
Og jeg hadde bidraget med mitt, som er kanskje litt mer sånn, jeg vet ikke, visjonmerkevarebygging, som liksom var viktig i den første året spesielt da. Men jeg ble kontaktet av Glitnir, og det var rett før finanskrisen. Og baksiden med å lykkes, det er at du tror du kan få til det meste. Man blir ganske høy på sin egen suksess.
første gangen. Og da var det sånn, nei, nå vil jeg videre, og så videre. Og så hadde jeg en visjon rundt hvor butikken skulle videre, å åpne andre lokaliteter, og nye avdelinger, og så videre. Og da ble det bare sånn at jeg tok valget og gikk litt ned, så ja, i august, september kom finanskrisen. Jeg tok valget,
og så januar begynte. Og da var jeg stolt til å si hei, blir. For de startet med å være super åpen, så de ville gjerne ha meg videre. Og Glitner var noen hovedaktør i finanskrisen. Altså Island, Couping, Glitner, og
Og når jeg sa ja til det, så kjørte alle som jobbet glitt ned i en Land Rover. Jeg synes det var sykt fett, ikke sant? Jeg kom da fra motebransjen. Jeg hadde noen 60 dresser. Jeg bare gledet meg til å ha en jobb jeg kunne gå i. Så det var helt latterlig hverdier som drev meg. Så glitt ned der da, så begynte jeg i januar. Fikk mulighet til å åpne kontorhold. De hadde forpliktelser for meg, ikke sant? For de hadde signert et kontrakt. De bare, er du sikker på at du vil starte? Bare, jo, jo, det skal jeg klare. Men etter tre måneder og fire måneder, så går han nesten opp.
Så i august la jeg dem ned i kontoret. Og da sto jeg fritt halvt år etterpå. Da jeg nettopp åpnet og bygde en butikk med to andre som var super suksess.
Og da hadde jeg lyst også, samtidig så hadde jeg begynt å dra til Asia, for å gjøre alt mye mer komplisert og innviklet historier. Jeg la med meg seg til Magnus Andersen, som drev med noe til Jabo, og importerte møbler fra Kina, så det skulle bli en ny IKEA på nett og alt det der. Og han var studert i Ålesund, og jobbet på butikken min. Så jeg ble skikkelig inspirert og giret av hans historier. Så ble jeg med han til Shanghai.
Og så begynte vi bare å bygge nettverk der og se om vi kunne få til business og rente, men da begynte vi å importere kontormøbler da.
Fra Kinas tre største kontormøbelfabrikk til Sunnånd. Så vi var på en direkturmøte der nede på fabrikken. Og det gjorde at jeg ble utrolig glad i Kina og Surastasia. Jeg hadde en fascinasjon over det, for det er faen min, en pionerdykker fra Nordsjøen. Og vi har bodd i India, og de har bodd i Vietnam og sånn før, for han ble tatt for å bygge opp dykkerskolene der.
Så jeg har alltid hatt sånn fascinasjon og tiltrekning til Asien. Det var en god plan, eller en god idé, ellendig gjennomført, dårlig planlagt. Vi var mest på det stedet importert kontormøbler, her var billig, jævlig kule ting, bra, enkelt å selge, men vi hadde ikke plan videre hvor vi skulle selge det, eller hvordan vi skulle selge det, eller...
Så det ble en liksom virkelig sånn, det falt sammen på grunn av uprofesjonalitet og umodigheter. Så jeg sitter nå med den gjelden, jeg har nå tatt noe 500.000 der. Jeg tok 600.000 opp i lån på foreldrene mine som var snille og gav sikkerhet til huset. Det er det jeg betaler fortsatt på.
Så det var en skikkelig failure da. Da var det noe jeg ofte har vært tidligere, sånn, hva skal jeg gjøre nå? Så har jeg en onkel som hadde et renholdsselskap i Ålesund til miljø og renhold, så ville jeg ha litt hjelp til å få strukturert på ting. Det er et sykehus jeg brukte med til å strukturere det.
ting da. Men liksom få til merkevarebygging da, er vel kanskje best å si det er innført, eller det jeg bidro med. Det vil si hvordan skal tilbudsmalene ligge, går til å gjøre salgsmateriell, hvordan skal vi presentere ting, og liksom så veldig enkle ting. Grunnen til at da hadde jeg noen andre tilbud da, så grunnen til at jeg valgte å gjøre det med han, det var at han ga meg frihet til å få lov å jobbe med andre ting og se på andre ting. Så der var jeg et år.
Også startet jeg noe til Scandinavian Coffee House etter jeg var i Pakistan med broen min og faen min og noen norskpakistanere på forretningsreise for å se hvor mange nye business med de pakistanerne var det ikke. Så var det også skikkelig sånn, ja, har det vært historier for andre menn.
Og der nede så kommer på, da så man liksom hvordan kaffebransjene, eller kaffekjederne, skikkelig satsa i Pakistan og muslimske land der det ikke er alkohol med alkohol. For kaféene blir liksom the meeting point, og date, og liksom gå og kjøpe en dyr kaffe. Kaffeprisene var nesten samme. Gå og kjøpe en dyr kaffe, så er det som når man kan kjøpe en champagne her på 20 år med en, ikke sant? Det er dateplass. Og så hadde bro min, han hadde sånn
Han hadde skanomat med verdens største kaffemaskin, ikke er det dansk, veldig bra, Kim Wiebesmeier. Han hadde da agenturer fra Pakistan fått. Og de hadde sånn kaffe-greis av mokka, som jeg så på bare. Og jeg tror jeg hadde ikke drukket kaffe da, det er fint å ha med til denne historien nå. Og så sa jeg, men hvorfor du gjør noe sånn? Altså jeg gjør Scandinavian Coffee House, og så begynte jeg å fortelle hvordan man skulle lage et konsept.
Og så ble jeg veldig gira, bro min, og så dro jeg hjem, og så ble vi enige om å putte noen penger og jobbe med grafisk bro og bare få fram det jeg ville. Og neste måned etterpå så dro jeg til Singapore, der jeg hadde en liten jobb for noen der nå, gjennom de første kontaktene jeg fikk der nede, og spurte om jeg kunne være interessert i å investere, de to sykehusene var i investeringsposisjon. I kaffehuset? I kaffehuskonseptet, som ikke var selskapet eller noe, det var bare en del.
Og så sa de, dette er superbra, og så hva du skal ha, og så har jeg ikke peiling, jeg har ikke gjort tall eller noen ting, jeg har bare ideen og liksom, ja, som jeg aldri ville gjort noe på den måten forresten.
Og så på vei hjem så dro jeg innom Lisboa, som også visste noen som var i investeringsposisjonen, og den var bare, ok, dette her skal du være med på, du får ikke lov å dra herifra før du, før du, før jeg har fått investert i det. Og da var jeg liksom 25-26 år og satt der liksom, og bare, hva du skal ha, sa de. Og så sa jeg, nei, jeg hadde ikke peiling, sant, så jeg sa, nei, en av sine, det er 2-4 millioner, da får vi gjort litt bygd konsept og sånn, ok, 4 millioner, 33% selskapet.
Og de var så unge og naive og godtroende og ville. Følte det ikke var en drøm. Følte jeg hadde klart det. Så jeg sa noe ja til dem. Og det ble noe at det ikke var bra...
investeringsforhold da og han som investerte er vi er vi liksom god relasjon til i dag og sånn men måten vi jobber på ble ikke bra da så han ville ut stoppe å investere på 2,7 millioner det var super bra da hadde vi folk som var interessert her nå det er sånn jeg møtte han i da Volvik blant annet og gjort litt med han i ettertid men
Så vi hadde mange som ville investere, og tog enkt at hvis han fikk en investering av 2,7 millioner, puttet et par hundre tusen, fire-fem hundre tusen, så var han fornøyd, og skulle han ha 20 millioner for å si det er 50%, så hadde det blitt 50%. Så da var han, ja, implodert. Det endte med at vi bare la ned hele greia. Altså det ligger Q pluss nå da. Det er jo noe alt vanskeligere at du blir styrt for Q pluss, altså som en ung startoppgrunner, å drive reisen til Q pluss for advokatmøte, det er liksom, du har tapt allerede da.
Så det endte opp med at et halvt år, så det var jeg og Sindre Røstad, min bror, og Jon Boya som hadde det Skinny Dine Coffee-havet.
Så vi ble spurt veldig mye, for i den tiden Skrinden er koffert, så ble vi veldig mye dratt rundt om av investor, og fikk veldig mye internasjonal oppmærksomhet, ikke presse, mye mer enn i Norge. Folk som hadde lyst til å synes konseptet var fantastisk bra da, og jeg synes konseptet er fantastisk bra. Vi jobbet med Snøhetta, og kaffa Robert Toresen på kaffa Andreas Enges, vi gikk veien i bildet, så det var veldig
veldig bra team da sånn Pontus Dahlstrøm fra Miami var med på noen workshop med snø og etter hvordan skal vi liksom være og hva så alt var liksom veldig bra men eh
Så vi fikk mye der, og fikk masse spørsmål etterpå om vi må starte opp noe nytt, lignende liksom. Og så da startet jeg og Jon Bojan, og så heter det Bjørk da, som er det i dag. Og der har vi en kafé nå, en sånn office-kaffe-kaffe i Ålesund på Norsk Maritim Kompetansenter, der Rolls-Royce er hovedkvarteret. Og så leverer vi bedriftskaffe til maskinen.
Og det begynner å gå bra. I år er det første året det har gått bra. Det har vært fjerde året nå til selskapet. Så ikke nok lønn, men nå begynner vi å tjene penger. Du har ikke noe utdannelse? Jeg har ikke fullført hver gang. Du har en dropout? Jeg har en dropout. Jeg tok russetiden. Du vet når du er i den tiden at hvis du ikke har fullført, så kan du ikke være russ. Og alle driver og sier det litt sånn.
Og jeg tenkte liksom, å, virkelig, det var noe der, og blei noe russ, men jeg har ikke vittne mål. Men angrer du på det, at du ikke ble ferdig med det? Ja, uten tvil, altså, angrer er litt sånn vanskelig å si, for jeg trodde jeg hadde klart, hadde satt meg selv tilbake i tida. Ikke sant? Så hadde ikke jeg, jeg var så, og jeg er så rastløs, og jeg er sånn, hvis ikke ting skjer i mitt tempo, så hadde jeg lyst til å gjøre noe annet. Uansett, nå må alle vente på meg, eller så skal alle være med på meg. Altså, jeg er veldig der, da. Så, ja,
Så jeg er ikke noen flink i skolesammenheng. Jeg har ofte tenkt på skolesystemet i sånn sted, men det er så feil. Jeg elsker å lære, da. Elsker å lære. Det er det verste jeg vet. Men hva var det som var galt med skolen for unge Kim Høgsen den gangen? Når du ser tilbake på det, så er det ganske vanskelig å tenke på, for det er at jeg fikk til alt, da. Det var ingenting... Jeg hadde ikke utfordringer på det faglige, da. Men det er...
Jeg brukte all tiden med å trene. Jeg skulle bli fotballspiller da. Jeg trente mye med Bjørn Helge Riese, ikke sant? Og han er storbror, han er Riese, så nettopp har jeg gått til Monaco og liksom...
som også formet meg for han var nå i, da var han overfå i andre divisjon og han spilte der og han sto i forsida på Summersposten så i lokalavisen i Ålesund ikke god nok for andre divisjonen, han er 16 år gammel Bjørn Helge Riser da, og vi møttes på treningssenteret samme dag og jeg bare hva skal du gjøre nå da Bjørn Helge? for jeg drev og tenkte liksom hvordan jeg kan skal finne på noe, så sier han til meg at jeg ikke er flink på skolen og ikke er smart, så jeg må bli fotballspillere jeg er 16 år og lokalavisen sier vi ikke god nok for andre divisjonsklubber
og så bare enda opp med Premier League-spillet. Det er stilt imponerende. Men var du en god fotballspiller? Jeg hadde nok mye, mye mer vilje enn evne.
Du løp mye? Nei. Eller hva var det du ville gjøre? Jeg er duellspiller da, som ikke folk tror at jeg ser meg, for jeg ser litt sånn pjusket ut kanskje, men jeg var liksom duellspiller da, så jeg hatet fotballspillere på Sundmøre av mange lag, tror jeg. Men du etablerte deg, altså...
Du droppet ut av skolen og etablerte den klesbutikken. Og så etablerte du familie mens du drev den klesbutikken? Yes. Jeg var tidlig med det her da. Jeg ville i hvert fall bli fallskjermjeggen. Så jeg søkte meg inn på HJK. Og da var det tidlig opptak, så jeg var veien av første i min gjeng som var der. Og så, det fullførte ikke. Jeg skadet ikke det midt underveis.
som er sånn typisk fin unnskyldning når man ikke klarer slutten, ikke sant? Det var blant de 20 siste 430, liksom. Så vi igjen lærte veldig mye av perioden der, liksom, hvordan vi selv finner unnskyldning for å stoppe. Vi velger å tro på Kim Hågens her, at han har vært en fremdagen falskjerm i en fysikker verd for det, ikke sant? Ja, det var gøy å tro på, altså tro i lag med meg. Ja.
Så når jeg kom tilbake da, så startet jeg opp, og et halvt år etter jeg startet butikken, så gikk det forbi en jente i forbybutikken vår da, som jeg bare syntes var helt nydelig. Og så, det er da ekskona min, som jeg møtte jo med en gang, og
Så vi bare ble i lag fra første stund og fikk to barn i lag og gifte oss. På mange måter var det et fantastisk fint eventyr. Jeg skjønner at med det livet du har levd, som du beskriver det nå, flyttet hit og dit, grunnet deg i høyt tempo, opp og ned i ganske høyt tempo. Ja.
så funker det ikke med kone og familie, er det sånn? Åh, ehm,
Ex-skolen min var utrolig støttende hele veien. Jeg fikk lov å holde på med mitt tull. Det som det feilet på, var at jeg var superutrolig de siste årene jeg hadde ekteskapet. Jeg svikket av henne big time. Det var grunnlaget. Hadde det ikke vært for det, så tror jeg det absolutt var det.
jeg vet i hvert fall at jeg elsker henne såpass mye at jeg tror vi kunne ha fikset det. Problemet var nok at jeg bidro litt for mye til å prøve å fikse det. Nei, litt for lite, unnskyld, til å prøve å fikse det. Men hvordan forholder du til barna dine? Barna mine har et fantastisk... Altså, jeg har et livssyn som går ut på at barn er det heldigste vi har i verden. Og barna mine...
hjelpe med å være rydmyk med tanke på hvor lite jeg vet og hvor forsiktig man skal være med å forme dem
og hvor forsiktig man skal være når man går utenfor ting som kjærlighet, liksom, det er det viktigste, det er bare å ikke gjøre full gass, men andre ting, skal liksom la barna finne sin egen vei. Så jeg har en fantastisk forhold til barna mine, vi hadde 50-50, vi hadde nettopp byttet til 70-30, så hun har mye ekskondasjon, som passer veldig bra i den greia jeg har nå, for jeg jobber utrolig mye, veldig stresset, det er veldig mye ansvar nå,
hvordan er det med weeklyen, og jeg har fått et helt team til å tro på min visjon, og sitte og jobbe gratis. Så det blir vanskelig, og man kan ikke slappe av det. Man er ansvarlig for så mange flere enn seg selv. Og så har du to barn oppi deg. Jeg har hørt i pitchene dine, du er jo en overvisende type, og du har klart å få andre til å tro på
personlig også. Og når du jobber så mye som det du gjør, da,
Hva slags grep er det du har for å ta vare på disse barna dine oppi det hele? Hvis det er så viktig for deg. Det er veldig vanskelig, og det er nok også en sånn ting jeg går og spør meg mye selv om. Jeg har ikke noe klart for å være, og er nok ikke så flink nok. Jeg har heldigvis en ekskone som er superflink,
Også har rofaren sin en ny kjæreste som virker helt fantastisk med barna mine. Hvertfall utenfor det jeg ser og det barna mine refererer til. Og det er utrolig deilig. Jeg er glad over at jeg fikk barn med noen som jeg respekterer når det kommer til barnoppdragelse. Men jeg er ikke flink nok selv. Som far er det veldig sånn ting man aldri skal være helt. Det eneste jeg bruker tiden min på med dem er å fortelle dem at jeg elsker dem.
og at jeg skal alltid være der for dem, passe på dem. Og det er det grepet gjør da. Men når du har barna dine i disse 30 prosentene som du har nå, og de 50 prosentene som du hadde, hva gjør du da? Hvordan er hverdagen for deg?
altså jeg kan fortelle, når jeg flyttet, når jeg begynte med weeklyen da, den er litt gøy hverdagen, for da begynte jeg å kjøre Uber, ikke sant? Så den uka jeg ikke hadde barna mine, så gikk jeg ut i 6-7 tider og kjørte i to timer, gikk tilbake på mars og satt og jobbet til 6-7, så gikk jeg ut igjen og kjørte Uber fra 7 til 2 natta, og så var det repeat. Og så fikk jeg barna mine uka etterpå, og da er det
Stå opp, stelte barna, gjør dem klar til skole og barnehage, kjører dem i barnehage. Utkjør noen turer, det rekker ikke så mange turer fordi det er da nettopp tid har gått rundt på skole og barnehage. Ned på Mers, holder på til fire, tilbake til barna. Får gjerne noen som er kjennet å sitte når barna sover. Jeg fikk Jenny først jobbe på Mers, faktisk var den første som hjalp meg. Mers og den crew på Mers har vært helt fantastisk når dette er
og hjelpe med å komme inn i en miljø og sånn slik. Og var ute og kjørte til toalett, og så opp igjen og repeat. Og det var greia, men det var noe greia helt til 1. desember, da vi lanserte igjen, så jeg også ble tatt av politiet, og avskyttet som ybersjåfør. Ikke sant? Det skal vi komme tilbake til mer. Men hvis du skal gi et tips til andre grunner, både mammaer og pappaer der ute, som ønsker å få det til, men synes det er en veldig frustrerende situasjon å
det å være en hardt arbeidende gründer og ha små barn samtidig. Hva er tipsene? Altså det snakker om prioritering da. Og hvis du har lyst til å starte en bedrift, så må du prioritere bedriften. Og det er sånn, det snakker vi ofte, altså Sindre som vi har weekly in love med, han har nå tre barn selv.
Og det er litt sånn at selv om han kan ha forståelse for meg, og jeg kan ha forståelse for han, at det er barn som sånn, så weekly en AS, den driter opp i hva vi skal for at vi har barn, sånn, sånn, sånn. Og det må man være klar over, da. Man må være veldig klar over det. Det er mange gode unnskyldninger og grunner til å ikke gjøre startup, men hvis man skal gjøre startup, så må man finne nok grunner til å gjøre det. Ikke sant? Det må være prioriteringer, da.
Men få til den balansen mellom den drivkraften du har mot, eller drivkraften i retning av å drive den startupen fremover, og det å ta vare på de barna som du elsker, de små. Hva er tipsene der?
Jeg vet ikke om jeg er rett til å gi tips. Jeg vet ikke hvor flink jeg er til det. Men jeg prøver å inkludere barna mine. Jeg har en fantastisk intelligent datter på 20 år som heter Filippa. Og prøver å inkludere henne både når det kommer til økonomi, hva vi holder på med, hvordan det er. Og hun er noe helt med. Hun føler nå at det er å hjelpe henne og pappa å bygge opp litt der. Hun vet noe dårlig råd jeg har. Vi snakker om det. Jeg sier liksom at det er
Jeg har dårlig samvittighet hvis jeg ikke kan ta meg på kafé, eller den på kafé når jeg vil, og så så det. Han på træsoker, det er mye vanskeligere. Han er bare in for good times, og ser selv akkurat noen av de tre. Men henne på sjø er hun bekymret? Når du sier at du har dårlig råd, er du redd for å bli noen av
som fattig jente? Nei, jeg tror ikke det er det i det hele tatt. Jeg tror det er veldig flink å kommunisere at jeg har kontroll på å passe på dem, på en måte. Og de får alltid det de trenger, og den omsorgen, så de har liksom en far som tar vare på dem og passer på dem, og det er udiskutabelt for henne å kjenne på kroppen her, på en måte.
Så kan du peke på bildene i DN at der er kule pappa og sånn. Jeg driver å gjøre det. Jeg driver å vise det. Pappa er shit, ser du det? Da blir du stolt av det. Nei, og sånn, ah!
er det teitepappa over det da? ja, jeg prøver å gjøre meg litt kjøs og teitepappa da, sånn, gi og kysse ut der på skolen det liker jeg ikke, det er jo litt for gammelt, det går andre klasse, ikke sant? du, vi må faktisk, for de som ikke vet hva vi klinger er, bare si det ta 20 sekunderspitsen klager vi er the future of services delivered to your home and your workspace connecting demand with quality service in good times, we clean shit
Det er en form for vasketjenestens Airbnb, ikke sant? Det er masse ord som har blitt veldig mye omtalt, som Y-Berns svar på renhold, noe som vi hater, men jeg forstår at det blir brukt. Du kan enkelt, on demand, spørre om vask fra oss til hjemmet ditt eller til arbeidsplassen. Så vi går inn og vi prøver å disruptere renhållsbransjen som vi er godt i gang med da.
Jeg var på Product Tank her i forrige uke og var på en debatt med CEOen av Shipstack Growth. Han sa at hvis jeg hører noen sier at han skal disrupte et marked, så vil vi aldri investere i dem. Men det er på en måte det vi gjør. Ok, da vet vi hva du holder på med, og så kan vi gå tilbake til Uber-historien. Ja. Ja.
Yes! Så 1. desember for et år siden altså, så skulle vi lansere hjemmesiden der vi kunne gå inn og bestille vask. Vi hadde begynt å vaske før det, altså min filosofi er ganske greit, begynne å levere produkter, bygge teknologien på siden, så la det møtes en gang i fremtiden. Og det møtes snart, det er enda ikke vetes. Ehm,
Og da, når jeg gikk, og jeg hadde barna da, så når jeg gikk fra Mars da, jeg gikk på å gå sånn halv fire, sånn at jeg skulle fortsette med en Uber-tur, før jeg går rent av barna, kjører rent av barna, og da ble det stoppet ned på Barka, og det er den ene turen av politiet,
Så springer, stopper med full røstrafikk også, springer frem i bilen, åpner opp døra, har det på å si roper jeg skal ha telefon, nå skal jeg ikke overdramatisere, men får telefon med en gang. Vi satt passasjerer der, og fikk meg ut og begynte å avhøre meg. Først så sa jeg at jeg ikke hadde kjørt Uber da, men så tok telefonen min og begynte å åpne opp appene og gikk inn, jeg hadde lukket Uber appene.
Så da ble jeg avskilt da. Så det endte med at jeg gikk ut litt før jobb for å kjøre en tur for å få litt mer penger før jeg endte barna. Og da endte jeg med å ta taxi opp til skolen og barnehage for å rekke det. Og da sto jeg lenge på barkeordet og tok skiltet min og var så oppe og tenkte at det må være en mening. Nå skal alt gå imot og vi lanserer weekly en dag. Det er eneste inntekten min. Så ja.
Så det var iberdig store av meg, altså. De klippet skiltene? Ja, de skrudde av skiltene mine. Man kunne ikke kjøre, jeg spurte om de kunne kjøre meg til barnehagen til og med, da. Men de kunne ikke gjøre noe som helst, da. Og politiet var, de var supersnille, altså. Jeg synes de er alt for aggressiv i forhold til hva de er. Det er ikke liksom menneskesmugling de prøver å ta. Men de var supersnille. Men politiet gjør bare jobben sin. Så...
hva skal man si? Altså, politikere, den peker fingeren på, ikke sant? At vi har bor i et land der det er så mye, åh, er det lovlig, ikke lovlig? Det skal ikke være så vanskelig, altså, å finne ut av det. Og når man peker fingeren på politikere, så handler det om folket. Altså, politikere er folkevalgte. Folk må engasjere seg til å si hallo, altså. Men hadde de sparmet på det? Ja, de hadde fulgt etter med litt med...
med sivilpiller så jeg begynte å prate med politiet ja, hvordan fant dere ut av det? nei, det vil jeg ikke si, men vi har våre metoder og jeg har ikke peil på hva jeg gjør jeg vil ikke si det men til det politiske ved det hva tenker du om det?
Åh, shit, altså, jeg har blitt kastet midt inn i så mye politisk greier rundt dette her, og jeg sitter og er helt sjokkert over hvor lite tak som blir gjort, da. Altså, forholdsvis det som ser fra utsida som enkle grep å gjøre, da.
Fordi det er veldig mange som tror det er sånn pro-Yber. Sånn, Yber og Yber, vi gjør alt. Altså, det er bare pro-lovgivning som innoverer samfunnet og samfunnsrettet
eller å reise på public transportation, altså alt politisk da, synes jeg er superbra. Og det gjelder så klart for taxiene også. Altså taxinæringen har en super... De ønsker vel dem også bare å få avklarhet i hva det er. Og så har det blitt gjort politisk mynt på, dratt inn en deløkonomidebatt som i grunnen ikke bør hete deløkonomidebatt, det bør hete debatt om innovasjon, hvordan vi legger til rette for innovasjon.
Også er det delingsøkonomi i utvalg som skal sitte om et år i sin rapport på hva man bør gjøre, og jeg føler man begynner i feil ende da.
Det var tekstnæringen, men hvilke reguleringsutfordringer er det? Det er en liten skokk. Når vi startet tenkte vi at ingen skulle ansatt. Ingen regjering skulle ansatt. Og det måtte vi gå vekk fra. Å la service tilby det her og sette opp enkeltmålshårdag, det er en relativt enkel jobb å gjøre.
Men hvis du har et grafisk byrå, formidling eller etter, så er det en annen type folk da, enn renholdere som vil bare vaske og sette om en gang om dagen, så blir det litt tomt og litt bærekraftig.
Så vi bare pivotet inn til å bli et tradisjonelt selskap, der vi bare bruker moderne teknologi som virkelig, virkelig er mangelfull i den bransjen, altså renholdsbransjen. Det er jo en bransj som det har vært veldig mye svart arbeid i, og fortsatt er det. Ja, og det som var så spennende, synes jeg, når vi startet, for jeg hadde ikke lyst til å starte opp noe igjen. Jeg var lei av det å kjøre. Jeg hadde bare lyst til en vanlig jobb. Hadde vi YBØ-t lovlig, så hadde jeg vært fornøyd med å kjøre YBØ-t noen år. Ja.
Så reguleringene er mange der, og grunnen til det er at det er en bransje som ikke behandler ennå noe godt. Derfor har de minst 175 kroner i timen, ikke fordi de er så fantastisk greie. Det er fordi de har ikke behandlet godt. Og vi har hatt utrolig mye hjelp med reguleringen fra ABLA, som er NO sin teknologiavdeling, opp mot skatt og alt mulig. En av tingene, når du starter da, hvis du prøver å bygge et taxiske av, så har du ikke lov å levere det innholdet tjeneste i Norge hvis det ikke er offentlig godkjent i en av oss bedrifter.
som er i grunnen bra greier å være. Men grunnen til at de har det sånn er fordi det er en bransje som er dårlig, eller hvertfall det er
Så det er en sertifisering for å være en renholdsbedrift? Ja, det må det ha. Så det er veldig strenge ting. Arbeidstilsynet var tidlig påstått, og så sa vi vi må komme og gå gjennom dere, og så spurte vi, eller Sindre sa i dialog med meg, hvorfor da? Nei, dere har vært så mye i media, så det er mange som har ringt, og sånn så litt her nå.
Og vi er noe så sture enn det går å bli, ikke sant? Og vi er noe mer sture enn de fleste tradisjonelle. Ja, vi er alltid på stell, ikke sant da? Så...
Det viser noe, så jeg vet ikke hva folk som ringer, jeg tror det er liksom tradisjonelle byråer som er redde for konkurransen, eller bare mener for en eller annen grunn, bare de leser en sak i det, enn dette er jo lovlig, men det synes jeg er rart, det virker litt sånn 1984, tystere samfunn, at det er, åh, hvis arbeidsutstyrning har hørt at hvilken, altså uten noen grunn til det, ingen smoking gunner, ingenting, så bare...
Og det er litt synd, for jeg skulle ønske at som en start-up så kunne det vært mer andre veier at vi kunne gått til arbeidssystemet. Det hjelper oss å lage til det beste, hvordan vi kan være beste på dette nå. For det er det vi prøver på. Men jeg liker å være til følelse som vi det føles nok en plass som folk er ute til å ta oss da. Men har de noe å ta dere på? Nei.
Hva tror de at de har på vei? Jeg tror de tror, og det er noe lett forståelig, at vi er en delens økonomiaktør, sånn som det er et fordåret utfordring vi har sist, da.
At vi bare, de er ikke ansatte, eller at det er på gamle modellene. Og hvis vi hadde vært på gamle modellene, så forstår jeg at de kunne vært interessert, men likevel har jeg reagert litt på at de kommer litt sånn. Altså vi er det eneste startup, det eneste bedrifter på Mars, som har på døra oppå veggen verneombud, navn og nummer til verneombud i bedrifter. Med startup. Ikke sant? Så det viser litt sånn andre greier, det viser
vi blir pålagt av en andre start-ups. Det er masse andre ting som er viktige for alle andre, så det er en veldig rar greie at vi må fokusere på sånne greier. Men det som er bra med det, det tvinger oss til å bli bare proffere. Så vi skal ikke klage over det, men det er tankekorset man setter seg i når man
Men du, hvorfor funker ikke den gamle modellen? Fordi hvorfor funker, hvorfor kan ikke renholdsbransjen funke som taxi-bransjen og Uber gjør? Ja, altså, den gamle modellen, den var det vi tror da, det kan godt hende at noen får den til å fungere, vi har prøvd den, vi har ikke fått den, det vi tror da, at, jeg tror at Uber-modellen er død, ikke sant? Og det er ikke jeg som sier det, det er fordi mange i Silo kan være ledde til å snakke det jeg får snakke om litt, ikke sant?
At det er ikke nok med bare teknologi som setter sammen demand og forspørsel. Du må ha noe mer. Og det tror jeg på, og jeg tror fremtiden er veldig menneskefokusert, altså menneskecentrum, gode tjenestilbydere. Så jeg tror hvis vi kan bygge rene holdlærer, som om de jobber 10% i selskapet, eller 90% eller 80%, så er de bare, jeg er på jobb, weekly er en fantastisk arbeidsplass, her skal jeg gjøre mitt, og ja.
Det tror vi er fremtiden. Vi har satt 10% i selskapet til renholdærene. Så selger vi for 300 millioner om fem år. Så går 30 millioner for delt i renholdet på timene med å vaske. Så det er sånne ting. Det er våre som må skalere på. Det er det vi tror på. Da tror vi vi kan få tiltrekke oss den beste som gjør den beste jobben og vil bare gjøre det på. Men
Var det sånn at det ikke dukket opp? Nei, nei, nei. Hva var problemet? Det var ingen problem, men du mister den der noen personlige tilknyttinga da, i sterk grad til weeklyen, hvis du er bare en sånn hvem som helst.
som ikke ser oss, som ikke vet hva vi er all about, altså kjerneverdiene våre, hvis vi ikke vet hva som driver oss og setter oss i ansiktet. Vi har et slogan i selskapet, «If you're too cool to clean, you're too cool for us», som handler om at det er alle i teamet, admin må ut og vaske, for å lære seg, men også for å være og møte andre partnere, som vi kaller innholdelærerne.
Så det handler om alt det der. Det er liksom at jeg får den vibeen som Weekly handler om. Bygger en stolthet. Ja, stoltheten. Altså vi bygger den. Det er liksom weird. Det er liksom det vi alle er inne i. Vi er in this together. Men da er det jo, da høres det jo bare ut som et helt vanlig, men ganske kult vaskselskap da. Ja, og det vil jeg si absolutt vi er også. Og det ofte blir liksom sånn,
Jeg forstår, altså vi har jo vært en del av delhetsøkonomien på en måte, og vi har faktisk ting i roadmapen vår på techen som gjør at vi kommer til å bevege oss inn i delhetsøkonomien hver neste år også, i en viss grad. Så derfor er det sånn, jeg sier ofte at vi er ikke delhetsøkonomien. Vi har ingenting med delhetsøkonomien å gjøre. Hva er det som er tech med WeClean? App. Appen. Ja, vi har det. Hva er det som er spesielt med appen?
På våre app kan du enkelt bestille hjemme-reinhold. Og så jobber vi med teknologi opp mot bedriftsreinholdet, men det går mye mer på rapportering og key metrics til bedriftskunder. Så det er ikke så mye user interface ting å snakke om. Det er bare en samling av metrics. Men
Kunne jeg ikke bare sendt en mail og bestilt dere, eller hvorfor trenger jeg en app for å bestille hva som gjør det bra? Det er for å enklere kommunisere hva som blir gjort, sånn at man får ideene at akkurat det du ser og bestiller, det går til partneren eller innholderen, og det er det den skal utføre. Når det går med oss nå, så driver vi å lansere oppgraderingen til dagen her, så det er stor forskjell på det jeg snakker om nå og det som blir i en uke eller to eller tre.
Og da er det predefinerte valg, så du kan sette 20 minutter i badet, eller
ti minutter til kjøkkenet, altså jeg må velge da. Så foreslår vi også hva du vil bestille utifra bestseller. Også er det egen definisjon, du kan bestille opp og ned så mye du vil da. Så det er veldig enkelt, og husk at når du bestiller en tradisjonell byrå i dag, så er det ofte kontrakter. Så vi har ingen kontrakter, det er on demand. Du kan også få recurring så klart, du kan også få denne innholderen, du kan få rate det, og vi prøver bare å kikke best på service da, på alle mulige måter. Også er det opplært med, har vi partnerskap med IF,
som gjør at du får sikre på de beste... Og der man lager produkter som er for hele Skandinavia, så hvis vi vil lansere i Skandinavia, så er det stort sett klart. Og Lilleborg, som er en av årklassene, hjelper oss på opplæring og produkt og sånn, og vi bruker Lilleborg-produkter. Men dette med hvor lang tid man bruker på de ulike delene av huset på vaske, er det også sånn at dere bruker noen form for maskinlæring, kunstig intelligens inne i appen, som gjør at du...
Erfaringsmessig er det veldig mye tilbake ved siden av dassen til lærjensen. Ikke akkurat på det forslaget jeg eksempelvis har nå, men vi driver og setter opp det. Det vi setter opp er en customer feedback loop som brukerne bestemmer hva som er mest populære til real time. Hva skjer hvis de bruker mer enn 200 på ballen?
Hvis du hadde lagt inn det i appen? 20 minutter var bare forslag. Hvis de bruker mer enn det, så er det renholdet som de rapporterer på. Dette går nå inn i det som blir algoritmen for det beste, mest anbefalte, optimale renholdet. Så tanken er da at hvis du går inn og egendefinerer ditt hjem,
så gangen etterpå, eller når det blir vasket, så får du litt rate, ja det funker bra, så da kan du ha det som default, og da er det andre tekniske løsninger som dere kan gjøre, som gjør at vi har et standard på hvordan vi skal regne hjemme ditt. Ok, for å stille spørsmålet litt annerledes, hvis en innmari rå software-ingeniør eller programmerer, får komme inn og se på koden til Weaklin, hva ville ha imponert ham da?
Det er nok de enkle løsningene, jeg tror det. Jeg tror de blir imponerte av hvordan arkitekturen er. Arkitekturen tror jeg er en som
altså nå har vi, vi jobber med et team som heter One on One, som er også en startup som gjør det influencers, jeg vet ikke om du har hørt om det som var en del av en sak på det som er superflink, men de er i samme posisjon som oss, de er også en startup som driver og jobber med struktur gjør med brytingkamp med å få til, det som er dumt det er det er jo Victor og Fredrik fra One on One da, og Emil fra oss vi satt oss ned og bygde liksom hva vi skulle gjøre, hva vi skulle bygge
på en litt ustrukturert måte, så de sliter med det nå liksom. Men nå har vi fått inn vår nye CEO som DJ, som kan store prosjekter. Så vi driver å strukturere opp det, og da begynner det å bli veldig, veldig bra. Det begynner å bli en veldig fin arkitektur på Tekken i den forstanden at det er fantastisk software å drifte service på.
Det er kanskje det som er mest deponerende. Det er ikke hva kunden opplever, selv om det er så blir veldig bra nå, så er det måten teknologien drifter servicen. Drifter vi skalert til å bli driftet i mange, masse, masse folk. Ja, fordi når man sitter utenfor og ser det enkle grenssnittet og
Det samme Carl fra Kolonial som var inne her, og fortalte hvor genialt hele arkitekturen hans var, på det som lå bak. Så kan man jo mistenke start-ups for å skryte opp
arkitekturen sin, altså hype-tekken som ligger bak det. Ja, og det er nok tilfelle. Men jeg tror ikke, men herregud, jeg ville aldri investert eller jobbet med en grunn der som ikke hadde så blind tro på sin egen ting, altså. Utvile. Jeg ville aldri gjort det. Hvis ikke jeg trodde på det, hvem skal tro på det? Jeg tror at virkelig vår arkitektur er så bra, altså.
Og jeg tror på Karl at han har sin arkitektur bra, for jeg kjenner Karl godt nok til å virkelig vil ha respekt for dem han og det teamet har fått til. Det er viktig også at man hakker litt på det, ikke sant? At man ikke bare tar, ikke bare godtar det. Jeg tror det er viktig for media å gjøre det. Jeg tror det er viktig for folk på utsida. Det er viktig for grunndaren også å føle at de blir utfordret. Jo, men man må huske at det er
når du er i det gamet der du henter penger og snakker med investorer, så er det en veldig stor jobb å sitte og hakke på det selv, altså høre liksom, gå gjennom det, og det er veldig stor forskjell på det er pitcha nå og levere frem et investor for å til tidligere. Så,
Bare tenker på worst case til normal case og best case scenario. Måten mitt syn har endret seg derfor at de skjønner det år siden er noe helt forskjellig. Hadde jeg kommet opp med weeklyen, hadde jeg vært like ung som for ti år siden, så hadde jeg trodd at det skulle bli mange milliarder nå. Bare tenkt best case, oh shit, dette her går bra. Men nå er målet mitt og målet til teamet mitt, det å ha en bærekraftig bedrift der vi har en normal lønn.
Og når vi har det som mål, og jeg vet at det er mulig å oppnå og klare å skape noe, så er det veldig realistisk. Det er mye bedre å ha sånne mål enn å ha et mål at du skal ta verden. Gjerne ha en visjon om at du skal ta verden, men målet bør være sånn at det kommer til det steget der du bærer kraft til. Da er alt mulig. Men du er jo
Du og WeeClean, dere er jo populære. Dere vant jo Angel Challenge, og dere vant Nord Mobile Challenge. Hva er det for noe med WeeClean som gjør at dere stikker av med seieren på disse forskjellige tingene? Jeg tror, jeg mener at jeg ofte snakker om at når snakket sannheten er veldig kraftfullt, og jeg mener at WeeClean er veldig sånn
det er sannheten da, det er det du ser, det er det du får, det er liksom veldig rett frem in your face, altså, we clean shit, det har vi fått noen anbefalinger, burde dere bruke shit liksom, men det er det vi gjør, altså, hvorfor skal vi kalle det noe annet liksom, så jeg tror det når det er noe, at det er det du er, det er det du får, er veldig tiltrekkende, nå skal jeg si altså at når vi vant en tjeneste, det var i mai, 10. mai,
Forhold til hvor vi er nå, så er det insane forskjell. Altså i mai så hadde vi så klart traksjon, og det var kjempespennende. Men nå har vi sånn 60 000 recurring revenue hver måned, og det øker. Altså vi har sånn insane growth da. Bare fra slutten av august, for vi begynte å fokusere litt annet på business. Det var noen pipeline på salg med 80 000, der vi har
fremtidige kontrakter som vi vet. Det er veldig oppå dukt å være opp mot bedrifter, så er det mer minst spennende, så blir det minst pratet om, og ingen som vil høre om det grunnen. Det begynner å bli fantastisk bra. Og noe som jeg gleder meg til, vi får virkelig begynne å kjøre på noe da, uten mot kundene. Men går det i overskudd? Nei, nå har vi budsjettert at vi går i overskudd i oktober neste år. Så vi bruker mye penger på å bygge techen, så grad. Og så har vi et stort team,
som er litt vanskelig å vite hva kommer først, for det må ha med et stort team for hva vi skal bygge opp, og så har det tiltrekk med et fantastisk team, vi har et veldig bra team som jobber for oss, det er kanskje det mest stolte å være i virkeligheten, det er teamene vi har nå, det er veldig mye bra folk, også de rene holdere vi har nå, det synes jeg er god stemning, og folk gjør sin del av det.
Er renholdere i WeClean annerledes enn renholdere i andre selskap? Ja, det blir litt feil, for jeg vet så klart det finnes renholdsbedrifter der ute som er superflinke med sine ansatte, så jeg har ikke lyst til å dra alle bransjene over en kam, men WeClean er bedriftet av moderne hippie, det er vi som jobber her, og det er så klart tiltrekkelse av renholdere som er
Vi er veldig sånn, vi gjør en sånn mystisk secret sauce i weeklyen, og det er at vi er hyggelige og menneskelige og oppfører oss med normal folkeskikk mot renholdere. Og for en eller annen grunn så er jeg ikke vant til det.
Men jeg husker jo den finalen i Aged Challenge i mai, og da snakket jo du litt om globale penger også. Du snakket om skalering, men nå sier du at du er fornøyd hvis det bare går rundt, og derfor har du decent lønninger? Nei, så klart vi tenker internasjonalt, og det er masse spennende som skjer for oss internasjonalt.
og jeg har veldig masse spennende kontakter internasjonalt når det bare snakker om investeringer, expansjons og så litt der men det store drømmen det å ha et selskap der vi bare får lov å gjøre på det vi gjør nå har en normal internasjonal ingen har lønn nå det er et pass å ta på seg det er et utrolig...
et tungt ting å bære. Så hvis vi har den normale lønnen for å holde på med det vi gjør nå, så tror jeg vi er uovervinnelige. Så opp mot investorer nå, så er det sånn at det er som jeg sa i mai, når vi var enkjørende, så hadde vi ikke så mye, men nå har vi så mye. Så det er en rar greie med investorer nå, for jeg har vært veldig tilbakeholdende av alt når det kommer til investorer, fordi jeg har vært gjennom det før, og jeg føler ikke vi har vært klare av det enda. Jeg føler vi må ha litt til, litt til, litt til. Men nå er det sånn at jeg bare har lyst til å riste investorer, og bare, vet du hva,
Jeg har vært med på mye og sett mye, nå begynner det å bli bra det vi har. Nå begynner det å bli skikkelig, skikkelig spennende. Så jeg gleder meg, jeg gleder meg fremover, og tror at det kommer til å bli veldig bra. Men det som er utfordringen med investorer, det er at vi ser at investorer som er liksom
har de samme verdiene for oss. For vi bryr oss faktisk ikke om penger, og det er veldig vanskelig for folk å forstå hva for investorer at det vi virkelig ikke gjør, men så klart er det viktig for oss å holde strukturen, ha eierskap i selskapet så vi har kontroll og alt sånt der nå. Så vi ønsker investorer som bare ser det samme som oss, bygger vi opp, og hvis alle gjør sin del, så kommer alle til å tjene uansett. Men er det vanskelig å finne?
Det kan være vanskelig å kommunisere at vi er det skitte. Kjerneverdiene våre, det er faktisk det som driver oss. Vi har en visjon om å bære kraftig bedrift som tar hensyn på alle nivåer. Det er vanskelig å komme inn til investeringsmøtet først og fremst og bare «Hei, vi har gode kjerneverdier, vi handler bare om de riktige tingene». Alle sier det på en eller annen måte. Verdier, alle snakker om «du må ha verdier i selskapet, hva er verdier i bedriveren din?»
men det er så få som mener det. Det er sånn som advisory board på en pitch deck under start, der har du han, og der har du han, og han har gjort sånn og sånn. Det er sånn...
group masturbation, der det står bare kjente navn som ikke hjelper eller bidrar i det hele tatt. Det er fantastiske folk som bidrar til weeklyen å komme om. Men det er faktisk ikke de mest kjente navnene jeg kjenner i startupbransjen som hjelper oss mest. Og det er så rart for det i investorgreier, så har de lyst til å ha de mest kjente navnene, så de gir en sånn det vil si falsk trygghet på at dette er mulig. Men verdisettet til investorene? En
venture-kapitalister som kommer inn og skal putte penger i noen startups. Er det sånn at du møter et annet verdisett enn det du har personlig? Jeg tror det er feil å si at jeg møter andre verdier. Det blir litt for generaliserende, for det kan ikke vite. Men det er vanskelig for meg å se gode verdier enkelt gående rundt. For det er en verden der det ikke er sånn
jeg har aldri hørt om en Vesefond som bare investerer i gode verdiselskap. Så det er liksom ikke, that's not the name of the game da.
og da blir det vanskelig da må man prøve å finne investor, da kan man få en god relasjon med å forstå hva som er greia og hvordan man kan finne det man virkelig har lyst til å forstå og kjenne investerere samtidig som man ikke virker for ivrig så
Så man blir litt lei av det til slutt. Så man tenker bare, kanskje vi bare skal holde på og gjøre vår greie. For det er det som er styrkaen vår, at vi tar et utlønn. Vi har et team som er nesten som zombies. Vi skal bare klare litt her og bare kjøre på. Jeg synes det er verdt det. Det som virkelig trigget meg med WeClean for at jeg tidligere tenkte på å få en businessmulighet sånn, det var det svarte markedet. I Norge er det 3,2 milliarder.
i hjemmerinn har levert hvert år, og det er de mest forsiktige tallene, og 40-60% er svart det er også de mest forsiktige tallene det er NO-service og U-gave og sånt som kommer med statistikker, og nei, vi spør undersøkelser, og
og dette her er ikke folk som prøver å snulte systemet. Det er ikke folk som prøver å liksom, å vi vil ikke betale skatte, eller sånn. Det er bare folk som vil jobbe. De vil bare være en del av velferdssamfunnet. De har lyst inn. De har lyst til å betale skatte.
Men jeg bryr meg litt, jeg bryr meg grunnigvis ikke om hva skatt akkurat i dette tilfellet er, jeg mener at de personene, menneskene er det viktigste, at de får sine rettigheter, at de får alt. Og når du har det store markedet, så sitter jeg bare og venter, som har lyst på en enklere løsning, lyst på en bedre løsning.
så tror jeg det er på tide å komme inn. Altså hvis vi sammenligner med oss, med andre startup da, så trenger ikke vi å få til folk, å, kanskje du skal begynne å bestille vaskehjelp. Alle vet at det er mulig. Vi bare tar en mer convenient vei å gjøre det på. Mer kundevennlig vei å gjøre det på. Du går av som dagleder også over en annen rolle. For en medlemmer. Hva heter han og hvem er han? Du, ehm...
Jeg går vekk som chief executive officer, CEO, altså så mye latterlig titler når jeg starter verden, og innsetter inn en ny daglig leder, en general manager, hva du vil kalle det for. Han heter Dirk-Jan Lybeck, kommer fra Nederland, blir 40 år på torsdag. Grattis på forsket. Jobber i store tech corporate i Eindhoven, Philip Simon, stor prosjekt, 15 million dollar prosjekt,
superbra for oss. Dro til Sansebar, var lei corporate, og dro til Sansebar for å gå på dykkefjellet, møtte en norsk dame, flyttet til Norge i august, og gjennom marssystemer, marsjene er
Altså det som vi virkelig vært sånn at vi var mest i, det er crewet dem, Sondre Hauger, Kristi Tåth, Amanda og Chris og alle disse der utrolig flinke og draparallelle synergier og sånn. Satt opp møte med oss, vi så i grunn av at jeg er COO, og jeg gikk rundt og tenkte at jeg trenger en personal assistant, men jeg i grunn av det tenkte jeg var en sjef. Hahaha.
Så han har vi fått inn, og da får jeg gå mer over på salg. Så mitt ansvar er external communication, investorer, altså jeg og broren min er jo neste mester av selskapet, så vi er nå på syv år. Og så setter han strukturen og tar final word i day to day. Så det virker veldig lovende. Fantastisk fyr. Passer rett inn i time.
Det som gjenter seg litt når vi sitter her og snakker sammen, det er at du liker å fremstille deg selv som litt rotete, litt systemer, ustrukturert. Men er det sånn at du også liker å undervurdere deg selv litt? At du gjør deg mindre enn det du egentlig er? For du er jo en flink fyr. Ja, men jeg er veldig spesifikt flink på det.
Jeg har spisskompetanse på noen ting. Veldig dårlig på andre ting. Jeg tror ofte undergraven er for å snakke ærlig om tingene. Jeg tror det er ofte det. For å forklare det enkelt. Jeg kunne ofte tenkt meg å ha gjort det positivt med Ola om å skjønne at det var sosialt akseptert. Men det er veldig vanskelig i sosial sammenheng. Jeg er fantastisk god på sånn og sånn og sånn. Men jeg har veldig sånn...
Ikke være tvilig, gå selv til litt på egenskapet og hva jeg er flink til. Men jeg er veldig ydmyk på at det er ikke flinkt, altså. Og det er masse. Og da er det så konge å få en folk som er flink på det. Og du ser liksom, åh. For jeg ser at det han sitter og gjør, det kunne jeg også gjort. Poenget er at han gjør det på en time, og jeg kunne brukt tre dager på det. Det er det som er forskjellen. Men hvordan ser vi det daglige at du er ustrukturert, for eksempel? At du er en rotekopp?
For det første så er jeg jævlig dårlig å si nei. Jeg sier ofte ja til ting, og jeg vil likevel være involvert i alle deler av selskapet. Og da blir det, åja, det var det nå, ja, sånn og sånn. Det blir sånn veldig mye. Da går det utover fokuset mitt, så må det gå utover produktiviteten min. Så jeg er veldig bevisst på det, for Guds skyld. Det er noe viktig. Hadde det ikke vært det, så hadde det vært en vandrende katastrofe. Så det handler bare om å utvikle seg selv på de tingene. Så, ja.
Men er det sånn at det er vanskelig for en gründer å innse de tingene der? Trekke seg unna det? Jeg tror at det som gründer, så hvis man er sånn som jeg, så er det lettere å bli gründer, for da er det et så stort steg. Og så har man et så bra gründer, for de er så ustrukturert. Og de som er så ustrukturert, de har veldig problemer med å bli gründer, for det er et stort steg å ta for dem. Jeg tror det er litt sånn som Karl Muntekå som var her. Han er noe
nå kjenner jeg seg veldig godt vi prater og tar av til øl og sånn sånn, de er fantastisk flinke struktureret, even på nabobil han er fantastisk flink å komme fra Airbnb jeg tror nabobil er jo helt riktig å hente han inn som at det er veldig masse flinke strukturer det er liksom to forskjellige det betyr ikke at de ikke er flinke på det de er også flinke på, det betyr bare at de er veldig flinke på strukturer og ikke flinke på det
Jeg har ikke lyst å være en som sitter og ser målmetriks og beskjed. Jeg synes det er veldig gøy, men jeg har ikke lyst. Det er ikke jeg som skal være på verdjobben min i det hele tatt. Jeg digger å gå rundt og snakke om det vi holder på med, for det er noe som begynner å bli så bra det vi holder på med. Så jeg elsker å gå rundt og selge, eller hva man skal kalle det.
Dere er jo på ganske kort tid blitt en av de mest kjente startupene i denne hypen som man kanskje kan kalle nå. At det skjer mye og det er en bølge og mange kaller det en hype. Hva tenker du om hypen som folk snakker om? Er det en hype? Jeg tror det er hype. Uten tvil. Og du merker det
Jeg har en litt annen perspektiv på det fordi jeg har vært så langt grunndær og vært i Ålesund, som ikke er den mest hype av grunndærplassen i Norge. Og så ser jeg også at vi sitter og prater om startup, og bare det er DNs satsing og E24s satsing på grunndær, det er super hype.
Og jeg skrev en kronikk i NRK Spør Tomas på trenden, som var død og var grunnet trend. Så handler vi om disse tingene her nå, fordi det tiltrekker seg veldig mye opportunister og unicorn slayers. Altså det er drømmere, som ikke er noe galt å være drømmere i det hele tatt, men det er bare viktig med gode verdier. Gjør det for den riktige grunnen, ikke være opportunistisk rundt det. Og jeg tror det er boble også om.
men grunnen til det, jeg tror det ikke gjelder oss det er fordi vi har metrics og har cash som akkumulerer seg hele tiden derfor vet jeg at det ikke gjelder oss jeg er mer bekymret for folk som var nødt til å skape en ny etterspørsel Hvordan ser man at det er en hype?
Det kan jo sies lett med hvor mye vi har vært i media og jeg har vært i media. Rett før jeg var her nå, så var jeg avfotografert av det igjen, så jeg sendte en fotograf en halvtime for å ta bilder til et stykke, så kom han opp lørdag. Det er sånne ting, jeg har ikke tid alltid å svare med det. Så det er veldig rart, for jeg
Ikke i Oslo, tror jeg, for det er nesten å se hva som skjer, men jeg tror at det er veldig mange som tror at jeg går rundt og jager medial, men det er andre veier, og det er en hype da, tror jeg. At det plutselig er så mye viktig, og det skal skrives om, og det er tydeligvis lesere til å lese alt det der om. Men, ja.
Men da blir jo du også et ansikt på hypen. Ja. Har du bekymret for det? Nei, fordi at det er grunnen til vi er, altså vi holder på med weeklyen. Altså det er jo konkrete tall og det er konkret business som ligger i bunnen, ikke sant da? Så om folk har litt så...
ta mitt ansikt og si at det er en økonomi, eller vi er grunnerskap, eller vi er et eller annet, altså liksom, jeg er ikke redd for det, fordi vi skaper, vi driver med verdiskaping nå hver dag, ikke sant? Så det er ikke noe, det er ikke en boble, det er tradisjonelt bransje der vi leverer til neste time, altså vi fakturerer, det er veldig sånn straight forward da.
Så vi er nok ikke den som blir først rammet av en social network, hvis noen kan starte opp det. Det er mye der som kan bli hypet i laget. Har noen vært med en gang med mer som styrer det? Den går gjennom medlemmer og sånn. Så det finnes noe av det da. Litt sånn veldig luftige ting. Som ikke er galt i det hele tatt, men mye vanskeligere. Hvertfall hvis du får høy prising på det tidlig, så vil jeg kalle det en boble.
Men er det noen som bare spinner rundt også? Uten at de egentlig har noen ideer, men at de tiltrekker seg miljøet?
Ja, det er det. Det er det. Det er veldig mange som tiltrekker seg av miljøet. Men det ser jeg ikke på som negativt. En for en mener jeg er et veldig bra miljø. Det er et veldig fint kunnskapsdeling miljø. Veldig inkluderende og god på feedback. Nå snakker jeg hovedsakelig. Altså, jeg sitter på mørsta. Det er det jeg ser først og fremst da. Så det er fantastiske...
medlemmer i fantastiske miljøer. Det er der Mers er flink. Den som driver med content der, og Kristi, Sondre, Chris, og gjør det relevant. Så det er mange som tiltrekker det, men du har så klart, og så må du huske at det er i Norge i dag, da så har vi en utdanningssystem som er basert på grunnerskap.
Så du sitter liksom i to eller tre år og lærer deg hvordan du kan hoppe inn i grønne polen. Og alle flinke grønnere bare fokuserer på hvordan de kan hoppe ut av grønne polen, ikke sant? Så du får alle disse her nå som kommer i blåskjorte og dress og en pitcherkonkurranse og liksom, og det er helt ok, men jeg tror liksom det er det verden kommer inn til, men det er liksom, det
Det er t-skjort og laid back merverden, den startoverdenen. Og det er jeg glad for, at det er den type startoverdenen i Oslo og Norge vi ser på nå. At det handler om hva man kommer med, og ikke hvem man er. Du er flink til å pitche, men er det sånn at det er for mange pitchkonkurranser her ute?
Ja, jeg er veldig lei av å pitche, og spesielt fordi at jeg føler det blir brukt som lett underholdning. Jeg føler jeg blir dratt, eller liksom jeg ser på rundt omkring og skal pitche som lett underholdning, og så er det så dumt da, fordi at hvis folk har hørt pitchen en gang før da, så er det ikke så spennende lenger, ikke sant?
Så vi prøver, og vi har bestemt internt i teamet at jeg skal delta mindre på pitching, og mer heller på politiske ting, eller sånne ting som dette her, eller nå skal jeg på kartellkonferansen til LO, som har den oppe i Gol. Der er det debatt, du bor med Gerd Kristiansen, Jonas Garstør, jeg vet ikke hvor man skal i debatten, altså sånne ting da. Sånne ting har vi bestemt oss å bruke mer tid på også.
der vi snakker om det politiske for å drive frem likvide regleringer eller vi snakker om hvilken linje vi handler om ikke så mye som kaller pitchen det er best når jeg får snakke til ferdig det her med å ha høy musikk og pitche på fem minutter det er mye sånt
Er det ikke også et behov for at det skal være litt sånn? Det kan jo bli utrolig trevlig å kjenne hvis de ikke legger på noen musikk på den typen tid. Samtidig så synes jeg som pitcher da, som prøver å ta det som en liten kunst da, så synes jeg at pitcher er et ansvar å gjøre det interessant. Du trenger ikke musikk eller fansikkerhet. Derfor er de fleste pitcherne mine veldig, veldig simple. Gjerne bare setning på pitchen eller på dekket.
Og det er helt greit. Og det er fantastisk, jeg ser det på sånne nye medlemmer fra Mercia og unge som kommer frem og får lov å pitche, fantastisk måte å lære seg om hvordan man skal selge sitt bedrift og fortsette å tenke hva er det jeg driver på med i grunnen, ikke sant? Ok, selv om vi
Vi er litt kritisk mot pitchkonkurranser her, så la oss bli enige om at det trengs, og det er en fin greie. I alle fall for de som er unge og fremadstormende, ikke sånne gamle etablerte grunner som deg, Kim. Men hvis du da skal komme noen tips, som er en som har vunnet noen sånne pitchkonkurranser, hva er de tipsene?
Altså, det er enkelt. Jeg driver med å masse og preach på kjerneverdier hele tiden, og det vet jeg er utrolig vanskelig å forstå hvis man ikke forarbeider. Hva driver det da? Hvis du snakker om det som driver det,
så er det tidligere å gjøre det. Og hvis det er penger som driver det, snakk om det da. For hvis du virkelig er ærlig om det du driver, så er det lett å tro på det. Så investerer du sikkert, du vil ikke bytte penger, hvis det er penger som driver det, og du har en bra... Men det er bare å være ærlig om det da. Det tror jeg, det er veldig enkelt å kjenne selgesannheten. Uansett hvor rar den er, så er det veldig enkelt å selge sannheten.
Vi er veldig åpne med svakhetene våre. Vi er veldig åpne med hva vi ikke har klart og hva vi ikke har fått til. Men det ser jeg på som styrken vår. Sånn er vi interne team også. Når vi har utfordringer i teamet, problemer med hverandre, så har vi fantastiske teammøter på kontoret som er utrolig brutalt ærlige med hverandre.
Og så ender vi opp med å gi hverandre klem, eller liksom, ok, nå skal vi faen meg klare det til å lage. Men er det et litt sintet parandrom? Det er jo krangler. Nei, men skuffa. Det er mye skuffa. Nei, men skuffa. Ja, det er sånn, hallo, nå har vi satt og gjort sånn og sånn og sånn, og vi ble enige om det. Hvorfor ikke det er gjort? Jeg tror jeg kan gjøre det bedre. Og det irriterer meg, at jeg tror jeg kan gjøre det bedre. Hvorfor ikke du gjør det skikkelig? Altså, det er på det nummer da. Og det er
Og det er utrolig, og da tar man problemer med en gang. Da er det ferdig snakket, og man kommer ikke videre. Så det er et fantastisk team. Du jobber med broren din, hvordan er det å jobbe med broren sin? Veldig spesielt med tanke på at han er 13 år eldre, og er han er CEO til nå da. Men vi har veldig fint, altså broren min på businessmessig, der er denne tilliten 100%. Jeg synes
Jeg synes det er 110, for det har jeg vært med på å fortelle, men den er 100% altså. Det er sånn, uansett hva han, og jeg tror den igjen sier, eller jeg vet den igjen sier det da. Vi er bare sånn helt, vi vet hva vi vil, vi vet hva vi utgjør, vi vet hvor vi har hverandre, og så
kjører vi på. Og det kan være utfordringer når vi ikke leverer det vi forventer av hverandre. Så får man gjøre det, men vi har et imponert forhold av relasjonene vi har i teamet. Vi har et profesjonellt team som er imponerende flinke å kommunisere.
Investorene. Det synes jeg er et ganske umodent investormiljø i Norge. At det er nye folk som ikke kan det her med start-ups, og ikke kan det her med tech som kommer inn. Og fortsatt også at hele start-up-bransjen er ganske umoden på mange måter. Hvordan oppleves det? Hvordan oppleves disse umodene investorene?
Ja, altså det er veldig umodent, og grunnen til at jeg føler at jeg kan si mye om det, for jeg har fått investeringer for lenge siden, og det har ikke vært populært. Og i utlandet ikke minst, jeg har sett hvordan de gjør det der. Og det er veldig mye forskjellig, jeg har bare opplevd gode intensjoner i alle fall.
Men det er liksom, hvis vi snakker om den verden er da, så snakker vi om seed investment, eller angel investment. Og det er nok folk som er med der og skal investere litt, men oppfører seg som VC-investorer. Så det er litt om den kunnskapen og vite hva som er hva, det er veldig viktig, hva man investerer i. Og det er det angel challenge gjør da, som Knut Wien og
Maja, hva heter hun? Ja, de har startet å gå. Thomas Berg, den gjorde et veldig bra jobb som lagde liksom en inkubator for investorer da, som vi meldte oss på, som vi vant til slutt. Så det var fantastisk at vi vant. Men samtidig så er det en inkubator for investorer, ikke sant? Så det blir liksom investorer som må trene seg opp og vi er the guinea pig, føler jeg seg av og til da.
Og det som kan være utfordringen med investorer, eller alle som har penger, eller oppnår penger, det er at de vet best. Kraften av å oppnå suksess, og spesielt disse pengerene, da tror man man vet det. Og vår filosofi, og min filosofi, er at jo mer du vet, jo mer forstår du at du vet ingenting. For det er liksom approachen man må ha, og spesielt i teknologi, tenker jeg. Kan jeg få se på fingeren din, Nicolai?
Der har du en finger, og det er en halv finger, kanskje. Tre fjerdels finger, kanskje. Lille finger. Og jeg leste i en eller annen nettavis at den er kappet fordi du ikke ble millionær. Det stemmer det. Det er sant med modifikasjoner da. Altså det sier at det er
da jeg var 21 eller 22, og nå har dere hørt litt alt jeg har gjort, og ting gikk bra, og jeg sa at hvis jeg ikke har lykkes med det jeg vil når jeg er 30, så skal jeg ikke feire 30-årsdagen min. Så var jeg liksom, å, sykt å offre det da. Og så år etterpå, så sa jeg, ok, hvis jeg ikke har noe det jeg vil når jeg er 30, så skal jeg kutte av med lillefinger.
så sa jeg det til ekskona min og eneste delte det med, og så min beste venn som jeg har bjørkla med kaffeselskapet, han liksom fikk høre det og han liksom hva er det du mener du lykkes? Skaper det vil jeg, hvordan kan jeg bli millionær da? Ikke sant da?
Så det var liksom aldri å bli millionær som var greia da. Det var liksom å skape sin greie og så ansvarliggjøre ditt eget valg, for det var opp til med da. Ikke sant da? Det kan ikke skylde for noe annet enn fingeren. Eller, annet enn med, det symboliserte fingeren til slutt da. Og så når jeg var 26 så statuerte jeg en liten ring rundt lillefingeren. Og når jeg var 30, eller fire måneder etter jeg var 30, så gikk han. Hvordan gjorde du det? Gjorde med kniv. Helt?
Nei, altså jeg ville ikke bedøve, det finnes litt lekturer på det faktisk, for det er noe som heter jubitsumera fra Japan, og fra føddaile Japaner så var det slik at hvis du var the greatest sword fighter, så kapper du av det typen lillefingeren for å vise 100% hengivenhet til your tribe da.
for det du kan ikke klare deg selv. Og 40% av kontrollen på sverdet, det ligger typen i lillefingeren. Dette leste jeg om, jeg forstod ikke det før jeg kutta den her, for jeg ble så sykt svak her i høyranen. Det er helt sykt, og det var typen.
Også tok jacuzziene, altså japanske mafiaen etter hvert, altså derfor ligger mye lektyre ut om hvordan man skal gjøre det. Og det er ingen problem å kutte, altså hvis du doper eller ruser det på et eller annet alkohol eller smertestil eller noe sånt, men det vil ikke jeg gjøre. For det er liksom, hele greia med fingeren var liksom botemiddel på alt det jeg ikke har fått til på en måte.
Og så, ja, så jeg måtte få noen til å kutte av, så har vi laget en sånn kunstfilmprosjekt ut av det, der vi snakket før, og filmene vi kuttet av, og så en sånn fire minutters film, og noen bilder fra Marius Bakda, veldig flink fotograf, møtte han da han tok første bildet, han heter DN, for vi skal inn i en koffe, altså.
Og det var tanken at det skulle bli en type kunstutstilling da, så jeg tenkte å gjøre det i Amsterdam, for jeg vil ikke gjøre det i Norge, for det blir sånn, i Norge blir det sånn, åh, du kutter fingeren, du gjorde det vondt, hvorfor det, millionær, altså, det er liksom, det er noe mer og noe dypere som jeg tenker på rundt det da, som jeg synes er veldig interessant og melakolsk vakkert på en måte. Men er du ikke redd for at folk tror at du er helt kokko når du gjør det?
Jeg synes det er vanskelig. Jeg tenker at det her med å sitte ned og snakke med Kim Hågensen hele den natt for å forstå at han kapper seg kroppstil fordi han ikke lyktes. Jo, jeg har full forståelse for det. Å, det kan gå til ennå. Jeg vet ikke om jeg koker. Det kan gå til ennå at det er gal. At jeg går rundt og tror at hele verden er gal. Men det kan gå til ennå at det er. Har du fått noe ut av det?
For meg så var det en nærdøden opplevelse. Jeg kunne relatere med en gang, når det stod der, så kan jeg relatere til det jeg tror folk har når de tar livet av seg. At hele kroppen sin er i mann, det bruker hodet til å styre og være opp.
Du tar jo kontroll over kroppen din. Men måtte du bindes fast? Nei. Jeg tok fingeren sånn, og så la jeg den på kanten av bordkanten. Bare lille fingeren opp på bordet, og fingeren ned på bordet. Og så kutta vi derfor. Og så tok vi bilder sånn etterpå. Det blødde veldig lite her, for du vet, det blir sånn sjokk for blodene. Og så når vi begynte å balansere, så svimte jeg.
For meg handler det også om at jeg ansvarlig gjør det selv. Hvis jeg går rundt og tenker: "Hvor skal jeg lykkes når jeg er 30 og gjør det jeg vil?" Jeg vet at det er optimalt. Hvis jeg går rundt og er en prater, for jeg frykter mest da. Jeg frykter mest å bli en prater.
Jeg synes jo og ser at du har gått fra å være en litt sånn uansvarlig gründer til å bli en veldig sånn ansvarlig gründer. Nå er det arbeiderne og de skal ha det bra og så videre. Har du vært gjennom en reise der? Ja, uten tvil. Og jeg tror liksom
Og den reisen har ikke stoppet. Det er vel derfor en av mine hobbyer er å være psykoneut. Det er å dykke dypt i bevisstheten og utfordre seg selv som menneske. En eller annen form for enlightenment, eller hva man skal kalle det. Du kan komme til et nytt visdomsnivå. Så jeg har nok vært uten tvil en av de opportunisterne.
Da jeg begynte å dra til Kina for å importere en kulturmøte, så var det ikke arbeidsrettighetene som satt i hodet på meg. Det var spennende. Det var ikke dårlig verdier heller, men det var spennende å sitte her nå. Så det har blitt noe helt annet. Det er uten tvil. Jeg er formet som menneske, og jeg er utrolig glad for det. Jeg er glad for å ikke sitte her og tolle rett der på, og si «Nei, det er det samme».
Det er for mange som sier at det er det samme og ikke vil forandre seg. Så det har blitt en helt annen greie. Og det er ikke sånn at disse virkelig ikke er oppruttelige. Jeg mener bare at det er registrert at det er mye. Det er jo at alle må gjennom sin reise. Hvis det er for oss som vi driver med dette. Men tror du det er vanskelig for folk som har møtt den tidligere Kim Hovinsen ved ulike anledninger å tro på det du sier nå? Ja, veldig. Hvorfor det?
Det er veldig mange som har sagt at jeg har forandret meg så mye de siste årene. Så klart jeg har med den skilsbesøkeren. Det som hadde med skilsbesøkeren var at jeg kom og sa til min kone at jeg hadde vært på så uke utrom. Uten at jeg hadde noe å henge med, trussel. Jeg var veldig lei av det. Det er ikke at jeg har forandret meg så mye. Jeg har alltid vært meg selv, men jeg har bare fått frem den gode siden av meg og bare tatt vekk
støye og ruske liksom rundt og sånn tror jeg folk er generelt da jeg tror alle er liksom gode i bunn og så har de masse sånn skit som ligger på overflata som man litt sier noen tar det vekk selv så du får møte den genuine bra personen noen må du selv ta litt vekk og noen gidder ikke du tar vekk så du bare ignorerer dem så ja
Så det er stor forskjell, jeg forstår at det er folk som ikke, altså litt av det at vi gir tilbake til innholdet her, og litt av det at jeg forstår at folk som har møtt med ting der ikke tror på at de ikke bryr noen penger lenger. De forstår det. For det var liksom, jeg hadde sagt 60 dresser. Ok, jeg velger å tro på deg, individuelt i hvert fall, jeg setter motsatte bevis. Men litt fremover nå. Ja.
Du driver med weeklyen, og 5-10 år frem til, hvor er Kim Hågensen da? Altså, om 5-10 år, jeg har en stor drøm da, at jeg skal få nok penger, altså normalintensiv, nok penger, så jeg kan ta med barna mine på en lenger reise, typ 1-2-3 måneder, det kommer så klart til en bakskone og sånn, og alle barna. Men hvor vi er hen, altså jeg tror helt seriøst vi er en internasjonal aktør, som driver med
FN tjener til, facility management tjener til. Og for det vi driver og bygger nå, det er liksom helt ulikt av andre sånne selskaper. Dette er store selskaper, så FN-fransjen, det er sånn, ISS er dansk og en av verdens største, og de har superstore kina, og i Norge har de lite servicepartner, omsett for over en milliard. Det er tradisjonelle, egentlig, er det noen som spør om. Enkel, og jeg mener ikke, jeg snakker ikke ned om dem da. Så jeg tror vi blir en
Jeg driver og kaller en weekly for en liten gigant, og jeg tror faktisk at vi kommer til å bli en gigant. Og påvirke, jeg tror vi kommer til å påvirke regnholdsindustrien. Og jeg håper også teknologi, eller innovasjons... Jeg håper vi inspirerer. Det er faktisk et lite mål. Inspirere andre.
Du, da har vi kommet til vei søndag. Jeg synes det var en fin avslutning å se litt fremover. Hvis ikke du har noe mer å legge til som på slutten, så tenker jeg vi er fornøyde. Nei, altså jeg er i grunnen veldig fornøyde og eneste jeg fikk skreve ned, det var liksom eller eneste jeg fikk snakke av alt jeg skrev ned, det var peace, love and good times og kjerneverdien. Så jeg føler at jeg kanskje kan avslutte med det, peace, love and good times. Yes. Takk for at du kom. Takk for det.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere?
Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.
Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.