‹ Tilbage til podcasts ‹ Sløseprat

1/18/2025

SLØSEPRAT - Sturla Ellingvåg

Podkasten Sløseprat diskuterer historiske eksempler på sløsing av ressurser og hvordan imperier har falt. De drøfter Romerriket, Norgesveldet, Kong Kristian I, Marie Antoinette, Ludvig II av Bayern, det osmanske riket og Sovjetunionen. De trekker paralleller til moderne Norge, og diskuterer blant annet Equinor og regjeringskvartalet. Samtalen er preget av humor og alvor.

00:00

Takk for en flott opplevelse under arrangementet i Oslo, der sløseripopulisme ble diskutert med helse fornuft.

03:15

Humor, inkludert galgenhumor, er essensiell for å håndtere alvorlige temaer og overlevelse i utfordrende tider.

20:42

Romeriket opplevde alvorlig korrupsjon og militære problemer, før germanske stammer bidro til dets sammenbrudd.

32:54

Podcasten diskuterer historiske paralleller mellom Marie Antoinette, sløseri og revolusjon, samt Ludvig av Bayern og hans ekstravagante liv.

43:44

Kong Ludvig av Bayern brukte arv og lånte penger til å bygge overflødige slott, noe som førte til hans fall og død.

Transkript

Nævnt i episoden

Romerriket

Romerrikets fall som et eksempel på sløsing og mislykket ledelse, nevnt flere ganger i episoden.

Norgesveldet

Norgesveldets fall som et eksempel på sløsing av ressurser og mislykket ekspansjon.

Kong Kristian I

Kristian I's sløsing med statlige midler og utenlandsreiser.

Marie Antoinette

Marie Antoinettes dekadente livsstil og berømte sitat "La dem spise kake" som symbol på sløsing og ufølsomhet.

Ludvig II av Bayern

Ludvig II's overdådige bygging av slott og sløsing med penger.

Det osmanske riket

Det osmanske rikets fall som et eksempel på sløsing med ressurser og mislykket ledelse.

Sovjetunionen

Sovjetunionens økonomiske problemer og Gorbatsjovs mislykkede anti-alkohol-kampanje.

Equinor

Equinors mislykkede satsing på fracking i USA som et eksempel på sløsing med penger.

Regjeringskvartalet

Regjeringskvartalet som et eksempel på kostbare og omstridte byggeprosjekter.

Shahen av Iran

Shahens ekstravagante jubileumsfest i 1971.

Ceausescu

Ceausescus bygging av Folkets hus i Romania.

Angkor Wat

Angkor Wat som et eksempel på imponerende ingeniørkunst og en sivilisasjon som forsvant.

Knossos

Knossos som et eksempel på en avansert sivilisasjon fra bronsealderen.

Comfyballs

Et merke med boksershorts nevnt som en gave fra en annen podcast.

NRK

En nyhetsartikkel fra NRK om sløseripopulisme nevnes.

New York Times

En artikkel fra New York Times om menn og fascinasjonen for Romerriket nevnes.

TikTok

En trend på TikTok nevnes.

Wolfgang

Medforfatter av en bok nevnt i episoden.

Sturla Ellingvåg

En av deltakerne i podcasten.

Are

En av deltakerne i podcasten.

Oslo

Sted for et arrangement nevnt i episoden.

Kazakhstan

Et land nevnt i forbindelse med historier om sløsing og forferdelige skjebner.

Asov

Et sted nevnt i forbindelse med historier om sløsing og forferdelige skjebner.

Krim

Et sted nevnt i forbindelse med historier om sløsing og forferdelige skjebner.

Azerbaijan

Et land nevnt i forbindelse med historier om sløsing og forferdelige skjebner.

Tutsjenia

Et sted nevnt i forbindelse med historier om sløsing og forferdelige skjebner.

Kambodsja

Et land nevnt i forbindelse med Angkor Wat.

Kreta

Et sted nevnt i forbindelse med Knossos.

Spandavia

Et sted nevnt i forbindelse med hyperboranere.

Caligula

En romersk keiser nevnt i episoden.

Julius Caesar

En romersk keiser nevnt i episoden.

Augustus

En romersk keiser nevnt i episoden.

Nero

En romersk keiser nevnt i episoden.

Vespasian

En romersk keiser nevnt i episoden.

Marcus Aurelius

En romersk keiser nevnt i episoden.

Komodus

En romersk keiser nevnt i episoden.

Hadrian

En romersk keiser nevnt i episoden.

Hitler

Nevnt i forbindelse med operasjon Barbarossa.

Genghis Khan

Nevnt i forbindelse med mongolenes feigned retreat.

Håkon Håkonsson

Nevnt i forbindelse med Norgesveldet.

Grønland

Nevnt som en del av Norgesveldet.

Island

Nevnt som en del av Norgesveldet.

Færøyene

Nevnt som en del av Norgesveldet.

Skottland

Nevnt som en del av Norgesveldet.

Isle of Man

Nevnt som en del av Norgesveldet.

Otto von Bismarck

Nevnt i forbindelse med Ludvig II av Bayern.

Richard Wagner

Nevnt i forbindelse med Ludvig II av Bayern.

Jean-Jacques Rousseau

Nevnt i forbindelse med sitatet "La dem spise kake".

Thomas Aquinas

Nevnt i forbindelse med motstandsretten.

Simon Bolivar

Nevnt i forbindelse med motstandsretten.

Jean-Baptiste Bernadotte

Nevnt i forbindelse med Karl Johan.

Napoleon

Nevnt i forbindelse med Karl Johan.

Ludvig XIV

Nevnt i forbindelse med Versailles.

William the Conqueror

Nevnt i forbindelse med Versailles.

Gorbatsjov

Nevnt i forbindelse med Sovjetunionens anti-alkohol-kampanje.

Boris Jeltsin

Nevnt i forbindelse med Sovjetunionens anti-alkohol-kampanje.

Atatürk

Nevnt i forbindelse med det osmanske rikets fall.

Gudmund Hernes

Nevnt i forbindelse med maktutredning på 80-tallet.

Deltagere

guest

Sturla Ellingvåg

host

Are

Sponsorer

Comfyballs

Lignende

Loader

Takk for sist, Sturla. Nå har jeg jo gjennomført historisk sløsing av en arrangement i Oslo. Det var virkelig en flott opplevelse, så tusen takk for at du inviterte meg med. Virkelig, altså det var fullt hus og skikkelig, skikkelig dårlig vær. Ja, det at det var to undre som hadde klart å komme seg inn der gjennom all sørpa og uvære, og...

Vi som ikke ville kjøre tog og sånt, det synes jeg var veldig imponerende. Vi snakket jo om å ha et opptak av opplegg der, men vi tenkte at vi bare kjører på uten det. Nå er det noe som raser her inne i huset.

Men i stedet for det så tar vi en liten prat nå da. Går vi gjennom litt av det vi snakket om, og nå har vi jo det enda en gang. Vi har det friskt i minnet. Absolutt. Og så har det jo skjedd litt siden, altså dette er ikke mange dager siden, men jeg så bare neste dag så ble du utkåret til gudfar av sløseripopulisme.

Så jeg føler jo at du har blitt elevert nå, og føler meg ekstra begæret over å sitte her sammen med deg i en sending også. Ja, det var jo en fin titel det. Det var en NRK-artikkel om det de kalte sløseripopulismen, som hadde da vokst opp, hvor poenget var at det nå var så mange som snakket om sløsing med skattepenger.

Og ja, populisme det er jo, for noen da så er det jo ment som et sånt skjeldsord. Jeg er jo alltid interessert i hva, men hvordan hadde hun definert det ordet? Og det var vel egentlig bare det å klare å lage en fordykkelig appell til sunn fornuft. Det var hennes definisjon av populisme. Og hvis det er definisjonen, så er jo det kjempe, det er jo bare en stor ære det, tenker jeg.

Absolutt. Det minner meg om romerne og populi og det med å snakke om folket. Den evige diskusjonen om det er verdt å ha med et demokrati eller ikke. Men det skal jeg si deg, Are. Det var litt interessant på slutten. Vi ble jo sittende litt igjen og pratet. Det var mange som satt igjen og ville snakke videre, så det var en veldig hyggelig affære. Men

Det er jo et gravalvorlig tema, og jeg noterte meg minst tre eldre mennesker etter vår sianse sammen i posthallen i Oslo, som ble ganske sinne. Og jeg liker jo veldig godt at du har lagt opp til en sånn omgjengelig og kanskje litt lett og for så vidt humoristisk stil, selv om temaet er gravalvorlig. Men jeg forstår også de eldre, fordi...

De mente jo da at dette var for alvorlig til å spøke med. Og det har jo noe med, og nå er det en liten cliffhanger til dere som hører på da, fordi etter at vi nå gjør gjennomgangen litt sånn historisk, så har vi en liten sammenligning til norske forhold i nyere tid, sånn de siste årene. Og da er det jo en del av de historiske eksemplene som blekner litt, i hvert fall i pengeverdi. Og det var vel den siste lille sånne katarsisten som fikk det til å...

rykke litt ekstra hos disse eldre folkene da. Jeg tenkte jo etterpå at hvis vi hadde vært dystre, Are, og hatt litt sånn dyster stemning og gå gravealvorlig og ikke greide å spøke om det, så da hadde det begynt å ligne en sånn tysk birstube på 1920-tallet. Og jeg liker godt din approach til det. Men det er klart man må kunne spøke om dette her også.

Ja, jeg synes vi må kunne spøke om alt det. Det er jo alvorlig, det er det. Jeg er helt enig i det. Men blir det for tungt, blir det for trist og alvorlig, så orker man ikke å kaste seg inn i det. Orker ikke å snakke om det, egentlig. Og humoren er jo til for å løse opp alle mulige problemer, egentlig. Man kan jo ha humor om alt, så da.

Ja, og spesielt galgenhumor. Jeg må jo si deg at jeg har vært en del, vi skal snakke om Sovjet litt senere, og jeg har vært en del i tidligere Sovjetrepublikker. Kazakhstan og Asov og Krim og Azerbaijan og Tutsjenia blant annet, og møtt mange mennesker med så mange helt forferdelige skjebner som er offre for en form for sløseri også da. Da skomaker ble satt til å bygge byer med gulag arbeidere for eksempel. Men

Det som jeg synes er gjennomgående når jeg hører de som forteller om sine historier, det er denne humoren. Galgenhumoren, jeg tror det er en slags kollektiv forsvarsevne vi har for å, eller overlevelsesevne er kanskje et bedre ord, for å i det hele tatt forholde oss til det som er, altså enten må vi kollektivt glemme, sånn som hvis man tenker på hvor lenge siden korona var, eller så må vi kunne spøke om det på en galgenhumors måte, for å rett og slett greie å forholde oss til litt dystre ting. Ja, helt enig i det.

Så ja, du skal vi sette i gang, eller? Fordi nå har vi, vi skal ikke gå gjennom hele foredraget fra at lå da, men bare snakke litt om hvorfor vi hadde lyst til å dra i gang der. Og det som jeg også sa da i Oslo, det var jo at jeg har alltid vært litt sånn fascinert over store riker som har vært på toppen av sivilisasjonen og av en eller annen grunn falt.

Jeg husker jeg var i Kabodsja her en gang for en del år siden. Vandret rundt i Angkor Wat og de andre områdene rundt der. Det var liksom toppen av sivilisasjonen på 11-1200-tallet. I alle fall i Asia. Det var helt fantastisk ingeniørkunst. Det var det klart å bygge på den tiden. Enorme bygninger som fortsatt står noenlunde. Jeg satte opp en bild der av...

Enorm bygning hvor det nå er trær som har vokst over. Det er jo jungelklima der. Fortsatt er det nesten tusen år gamle bygninger som står. De hadde styrt vann, forsyning, kraft. En enorm sivilisasjon altså.

Og så plutselig, rundt år 1600, så skjer det et eller annet. Bare byen blir helt tømt. Det bodde 100-200 000 mennesker der. Plutselig så blir det tømt, og folk, altså sivilisasjonen rakner da. Folk nå bor bare ute i junglen. Nå er det bare tilbake til kampen for tilværelsen. Prøve å...

prøve å skaffe nok mat og drikke til å overleve. Sivlis-Trafraun rett og slett forsvant, og det hørte ikke noe særlig mer fra Kambodsja før Pol Pot dukket opp 300 år senere, og han klarte ikke å bygge så flotte bygg som stod i Angkor Wat.

Som fortsatt står. Ja, som fortsatt står. Det er det spesielt, og jeg har fått med meg at Kambodsja og den kulturen det viser til, eller den sivilisasjonen, de hadde en utpreget samarbeids- og delingskultur som var en av nøkkelen til at det gikk så bra for dem. Men at det er en veldig kontrast til de senere imperiene som tok over i Kambodsja, blant annet hans kinesere, som har en annen form for dualitet i form av hvordan de ser på verden,

å ikke leve med naturen, og være eppet på naturen. Det kan samles med samlingene med jordbrukssamfunn som krever mye samarbeid, men også jegere- og sankersamfunn som krever mye samarbeid og delingskultur, kontra det indoeuropeiske krigerske. Altså det er en litt sånn krasj det der. Så det er også litt interessant da, med tanke på om mye vil ha mer, eller om man skal ha den balansen hele tiden, som man måler på i forhold til naturen blant annet. Ja.

Jeg har ikke så mye svar med den kulturen her. Det var nok ikke så bra dokumentert, alt som skjedde på den tiden der. Men det var en fascinasjon at sivilisasjon kan forsvinne. Og så hadde jeg en annen erfaring på litt annet nivå. Jeg var på Kreta her. Jeg besøkte Knossos, som var et stort sentrum her for 3700 år siden.

Skrøt at de var første i verden som hadde toalett med innlagt vann. Mens da jeg var der fungerte doen ikke. Da hadde de satt opp noen utedasser. Nå er det jo fortsatt greit å være på Kreta. Men det er jo litt nedtur. Ting som fungerte for nesten 4000 år siden, fungerer ikke nå. Det sier jo i hvert fall noe om samfunnet.

Det var den minoiske kulturen som ble avløst av den mykenske kulturen i Hellas i en veldig, veldig rik bronsalder.

Og med hyperboranere, det skriver jeg jo med i boken til Wolfgang og meg, 12.000 år med norsk historie. Den tiden der, og en del interessante koblinger nordover, til Spandavia blant annet, så er det en veldig morsom tidsperiode, men så har du den store brannsalderkollapsen, som varte veldig lenge. Og der var det jo litt, altså i forbindelse med slaget med trøya, og det som vi kjenner til i riktig gamle historie, men det er klart, her har du jo da også

faktorer som har med klima å gjøre som gjør at ting går om enden, men det er en sånn rar greie vi ser, nå skal vi gå innom eksempler i historien da, men at jo verre ting er jo mer prøver lederne å forsvare, eller tyrannene, å forsvare sin posisjon eller bygge seg opp mer og mer gjeld for å liksom ha en sånn fasade det går bra, er liksom den gjennomgangstonen, og det er litt sånn fascinerende, har jeg

Ja, altså når vi mennesker gjør det så havner vi på luksusfellen, men når en statsleder gjør det så får det større konsekvenser. Ja, det teppet kan jo bli veldig stort hvis du skal feie alt rundt teppet. Så kanskje derfor de fant opp flyvende tepper. Veldig dårlig spøk, men vi skal jo innom det ottomanske riket, eller osmanske riket også etterpå. Der er det noen utrolig arte eksempler.

Så det er bra. Hvor vil du, altså Kreta, eller Konossus, var det det? Og så var vi inne om Kabotsja. Skal vi ta det kronologisk, eller? Ja, altså et stort tema her var jo på en måte romerrike, av flere grunner. Fordi jeg har hørt at det har vært en kjempeoppsving i salg av bøker om romerrike. Altså det er kanskje litt fordi

Vi i Europa kanskje føler at Europa har litt motsvinn nå, med produktivitet, fødselstall. Det er andre deler av verden som begynner å ta oss igjen. Så begynner man kanskje å se på romerikets fall. Er det noen like til det der? Romeriket er på en måte litt sånn sentralt for veksten i, for vestens opptur, da.

Det var en sånn trend på TikTok her, hvor damer spurte mannen sin, hvor ofte tenker du på romerike? Og da, damene fikk jo sjokk, for det her var det jo menn som gikk og tenkte på romerike og romerikets fall her hver dag. New York Times skrev en sånn artikkel hvor det overskutten var. Are men obsessed with the Roman Empire? Yes, say men.

Hva er det som er spesielt med romerike for oss, tenker du? Det er vel første gang hvor virkelig Europa var samlet som et skikkelig rike med keisere, men jeg tror kanskje mer er hvordan det kunne gå gærent.

Det er det ofte mange, fordi romerikets fall er jo blitt en sånn der, ja, godt hjulpet av renesansen og tiden i middelalderen, hvor de kaller det som kom etter romerikets fall for mørketiden i Italia. Men det var jo ikke en mørketid heller, men jeg skjønner at italienere kan se på det i den tiden da de i flere århundre var styrt av lombardiske prinser, som var longobarder, germanere egentlig, som kom nordfra.

Så det er litt sånn interessant å se hvordan italienerne har brukt det til å skape det inntrykket. Og jeg tror når man ser på alt som romerne bygde, og vannforsyninger og toaletter og offentlig bad, og ikke minst veier over hele Europa,

og hvordan de til slutt gikk til grunne, så er jo det en sånn virkelig stor greie som jeg tror roter mye bakhodet, og kanskje har gjort det hos forfederene våre i generasjoner og generasjoner, så hvis vi først kommer oss litt inn på det der, så bare ligger det der alltid at man liksom, ja det er fint vi skal drikke vin og ha det hyggelig kveld, men jeg har noen tanker som jeg ikke kan legge fra meg om Caligula for eksempel.

Og etter at vi hadde arrangementet her, hvor vi snakket mye om romerikket, så reiste jeg jo dagen etter til Roma for første gang i mitt liv. Det var litt tilfeldig, men vi var og stod på fotballkamp, Melazio, men så klart innom mye av de kjente stedene da, som...

turistverdigheter og et av de tingene som du fortalte til meg før arrangementen som jeg ikke kjente til alle har jo hørt om Kolosseum det store stadion som jeg kjenner fra Gladiatoren-filmen og ellers, men jeg synes det var en veldig interessant historie hva som hadde vært før Kolosseum med Kaiser Nero

Hva er det? Vil du ta en gjennomgang? Han var den siste keiseren i et dynasti som startet med egentlig Julius Caesar, men Augustus var liksom den første i den keiserlinjen. De to har vi jo månedene juli og augustra, ikke sant? Så vi husker dem fortsatt og antaler dem daglig, disse to tidlige i den enden. Og

Det vi som kjennetegner da fram til Kaiser Nero, til og med Kaiser Nero, er keisere som starter på stadig større og mer ambisjøse prestisjeprosjekter, byggverk og veiprosjekter og mye da, men en enorm...

enormt mye sløseri og store, store prosjekter som handler veldig mye om prestise. Men det handler også mye om at hvis man leser litt om for eksempel moren til Kaiser Nero som var søsteren til Caligula og bare ta den delen av familiet treet. Det de gikk gjennom i barndommen og i forhold til alle de keiserne og posisjonering og altså det...

at de var traumatiserte. Selv for datidens, det var jo ganske tøffe tider, men herregud, alt de har vært igjennom. Så det skulle ikke være så... Man tenker på sånn, Nero er et veldig godt eksempel. Og mora til Nero var helt rå. Mange tenker på Caligula, men det var nok søsteren hans som var helt rå med tanke på å ta liv av folk og sånn, men hun tappte jo livet sitt til sønnen sin Nero da. Og Nero er et veldig godt eksempel da. Fordi

Da det tok på seg mest, så dro han på med noe sånn voldsomme byggverk. Og akkurat der hvor Kolosseum er i dag, så lagde han et kjempesvært basseng, hvor det kunne være en skip, og det var et palass rundt bassenget. Og du tar vel opp noen bilder her når vi snakker, regner jeg med, Are? Ja, nå lytterne, leserne, ja, lytterne får se det her nå. Ja, ja, flott, flott. Og en enorm stor bronsestato, altså, selv som står sånn, da. Og...

Etter at Nero døde så ble det en borgerkrig, og det gikk ikke lenger. Han døde jo en ganske færdig død, men det var jo fordi det gikk ikke lenger. Så de rett og slett byttet ut han da.

Denne motstandsretten som vi finner mange steder i historien, hvis det er en for dårlig tyrann, som Aristoteles blant annet snakket om, når det gjelder demokrati, at demokrati kanskje ikke var den beste styreformen, mente han. Fordi det blir for mye korrupsjon, og det er for lett å kjøpe og selge politikere og byråkrater. Og det var jo det som skjedde i denne delen av Romeriket. Og denne borgerkrigen varte ikke lenge, men etter et drøyt år, og det var det året da Romeriket hadde fire keisere,

Og han som kom seirende ut av det ved Spasian, han var den første av de fem gode keiserne. Han hadde økonomisk forstand og kontroll, og da startet en blomstringsperiode i Romeriket, og disse fem keiserne som avsluttet med Marcus Aurelius,

De ble kalt for de fem filosofiske keiserne, og Marcus Argyllus var den stoiske filosofkeiseren som er i gladiatorfilmen, som faren til han Komodus, og for de som har sett gladiatorfilmen. Så da har vi en periode på cirka 100 år med disse fem gode keiserne. Men det etterfølgeren, Vespasian, etter Nero, det han gjorde var å rive dette her forferdelige monumentet.

som sto der som et symbol på sløseri. Og det var et slags... Du nevnte at det var en restaurant hvor de hadde klart å montere en

En roterende spisesal? Ja, som roterer da med stjernehimmelen. Helt fantastisk, ja. Men det var så kostbart å take for å holde all ornamentikken og alt. Det veide så mye at det var en utrolig ingeniørbragd egentlig. Men Nero Settføller rev alt det der, og da vårt basenge sto, så fikk han satt opp kolosseum.

Og da begynte en helt ny tid, og brød og sirkus ble enda mer viktig deretter. Men denne nye tiden, og det er derfor vi i presentasjonen vår har to eksempler fra Romerike, fordi det vi ser da er at det blir bare flere og flere på toppen som får mer og mer penger. Og det startet jo da egentlig på 200-tallet, selv om disse gode keiserne er blitt kalt for det etter tiden.

så er det flere sånne ordner, eller titler kan man kanskje kalle det. Equites blir det kalt for, den som var sånn ridderordenen, for de som var en del av kavalleri tidlig i romertiden. Og senere så gikk de over til å bli noe tilsvarende senatorer, at de hadde politisk makt, og den...

kavalrititlen Equites var mer et symbolsk. Men de ble tatt opp i eliten, for de fikk så mye makt, og de som var på toppen og hadde mye penger og posisjon, de så det som fordelaktig å ha dem med.

med seg oppover. Join the winning team da, som de som hele denne ekvittestittelen forsvant liksom oppover. Og hva gjorde de da på 300-tallet? Jo, de fant på en ny titel. Komes, som er det samme ordet som count, og det er der vi i Norge har ordet hertug og greve fra, som gjennomgikk den samme transformasjonen fra å være nytte, sånn som kavalleriene var nytte på et mindre politisk nivå, og så ble de også elevert, og hele den titelen

Både Kolmus og Ekvitte i romertiden på 400-tallet ble det vi kan kalle for devaluert, eller utvannet. Det mistet sin relevans. Og helt i rundt år 450, like før romer ikke kunne. Men det var så mange på toppen av den pyramiden som i tillegg var blitt så spiss at det hele veltet. Og det er helt vanvittig å se på hvor mye

Disse kunne få hvert eneste år to tonn gull, var det disse kvittes kunne få. Mens de som var senatorer kunne både få litt mindre og mer, men altså på det nivået, du fikk to tonn gull i året.

som har enorme verdier på 400-tallet, for å sitte på toppen av et hierarki som vaklet noe helt sinnssykt. Og det er jo en av grunnene til at romer ikke grunner, altså at de har noe strukturell problem med denne korrupsjonen som skjedde. De kjøpte seg titler. Ja, det høres ut som en dyr pensjonsordning.

Ja, og da var det jo veldig smart at de for å få noen nye under da, så kunne liksom ha den militære makten, for det var jo kjempeviktig i Romerike. Når ikke ridderne funket, eller kavalleriet, og når ikke disse som ble kalt for kones fungte, fungerte, så hentet de inn flere og flere germanere, som ble leiseplatter, og da ble det til slutt så mange germanere at det var germanerne.

Sånn som vissegoterne, ostrogoterne og frankerne og flere til, som var med og hjalp til med å faktisk destruere hele romerikket. Og det er derfor i dag, den første kongen av Italia var jo en germaner. Og han hadde jo til og med litt rug i seg. Og Herule tror jeg, det skriver vi om i boka vår, men at han var en blanding av flere av disse germanske grupperne som har sin opprindelse i Skandinavia. Så det er litt morsomt å tenke på. Første kongen av Italia.

Ja, vi snakker vel også om at på et litt annet nivå da, så er det jo, vi ser jo det blir stadig flere direktører i vårt byråkrati. Du tjener ikke like mye i form av gull enda, ellervis, men ja.

Men det er kanskje det, når byråkratiet eser ut, så skaper det kanskje et behov for å bre rike ut i bredden også, for å utvide seg? Var det noe av motivasjonen til at man måtte robe nye områder, eller var det noe som kom?

Det var jo det, og det var en motivasjon også. Du kunne jo ikke lønne... Det var liksom no cure, no pay på mange av disse leiesoldatgruppene som kom inn, og folk som kom inn i forbund som var løsere tilknyttet. Det var denne at når du tok et sted, sånn som Carthago, så kunne de herje i... Ja, det varierte litt i tid, men opp til fire dager, kunne de herje og skaffe det de trengte av slaver eller... Ja, det var en...

Disse plundringene var nok en voldsom fest. Og Roma ble også plundret av vandalene som kom fra Kartager i dagens tunisia opp og plundret romerike. Så derfor har vi ordet vandalisere fra dem faktisk. Så det var en måte å belønne på da. Og det å robe områder betydde jo mer beskattning og sånn. Og det var jo det Marcus Aurelius brødde på i de markomaniske krigene like før 200-tallet.

som han feilet. Når man leser hva Marcus Rødhus skrev til meg selv, heter det en samling av betraktninger han har mens han i ti år kriget på disse germanske krigerne, så er det litt sånn fantastisk å tenke på at han ikke greide å ekspandere nordover. Vi var jo så vidt inne på ekspansjonen oppover i England. Ja.

Jeg synes jo det var fascinerende med han, altså nå vet jeg jo at Hadrian, keiser Hadrian, er jo en av de som er anerkjent for å være av de mest fornuftige, hva kalte du det de? De fem store? Ja, de fem gode keiserne. Ja. Kulossopkeiserne. Så nå hadde jo romeriket strikt seg nesten opp til Skottland her, forbi Manchester, Liverpool og nordover, og så...

I år 122 så tenkte han at nå setter vi en strek her, nå er det nok. Bygde en ganske lang mur, over 10 mil mur. 4 meter høy og 3 meter tjukk. Det krever en del ressurser det for noen romere. Det krever mye ressurser, men på en måte en fornuft idé at nå er det nok på en måte. Likevel, altså neste keiseren, han ville bite over en enda større del av

av landet her, gikk over muren og erobret en liten del av Skottland, satt opp enda en mur til, enda et nytt arbeid. Og da var man bare så langt ute i periferien i Romerike, de hadde kjempet masse for å klare å erobre noen ganske øde områder. Og da var det vanskelig med forsyninger, begynte å tappe ressurser fra Romerike, så

Da kom de til et punkt hvor det ikke var så mye å plindre der lenger.

Jeg skjønner jo, altså det er jo nærdom her da, jeg skjønner jo hvorfor dette spillet Risk fortsetter å være populært altså. Det handler jo om logistikk og det å ikke strekke seg for langt ut, ikke sant? Sånn som da Hitler med operasjonen Barbarossa skulle prøve å ta Moskva, så kunne jo ikke Stalin tro at han ville være så dum, for han husker jo, Stalin var jo så belest, og tenkte han gjør samme feil som Napoleon gjorde, han angriper for sent på året.

Kommer til å bli vinterkrig, og da vinner jo vi. Vi trekker oss bare tilbake i sånn feigned retreat, som det heter, som mongolerne blant annet dyttet seg mye av under Genghis Khan. Og det der er litt sånn besyndelig, men det handler ikke så mye om sløstri, men det handler om ekstreme feilvurderinger, og hvor mye man kan strekke seg ut. Ofte er det spesiprasjon for det man skal favne over for å dekke over ting, kanskje. Ja, ja.

Vi har en parallell der da, og det er det neste som vi var innom, men det der som vi kallte for Norgesveldet på 1200-tallet, da Grønland

var norsk, og det var det jo i flere århundre, men også Island etterhvert da, på 12. rundt tallet, og Færøyne, og store deler av Skottland egentlig, med Isle of Man også, som var under norsk herredømme og skattedømme. Så det var jo Holkon Holkonsens rike, og det er også interessant, det var en grunn til at jeg nevnte det også,

Ja, for en ting er jo å reise et sted og plyndre og så stikke av, men det å klare å holde på et landområde så fjernt fra fastlandet, det er jo ikke enkelt. Men du nevnte at du...

Men det var vel lønnsomt å ha bosetninger på Grønland, mente du i alle fall? Det var en tilgang til noen ressurser som ikke vi hadde så mye av her. Ja, elfenbrenn var en stor, stor viktig greie på 11- og 12-tallet. Eksport av det til resten av Europa fra Valeras hovedsakelig, men de fikk jo mye fra både...

Baluba-valen og en annen val som hadde sånne lange tenner. Enegjøringsmyten kom i derfra. Men i bunn og grunn, disse støttennene ble kalt for elfenben. Det var en enormt dyrebar og viktig eksportartikkel som var viktig for nordmennene. Problemet var at i middelalderen ble det utkonkurrert av elefanter fra Afrika.

Så næringsgrunnlaget for de tre bosetningene, nordønne og bosetning på Grønland, forsvant jo på 13- og 1400-tallet, fordi det ble utkonkurrert, og mye på grunn av avstand. Det var faktisk lavere pris på...

Disse støttennene fra elefanter, i stedet for hele veien fra Grønland. Men det er klart, Grønland var jo en del av samme biskopdømme i dette Norgesveldet. Og min betraktning der, Are, det er at vi hadde en borgerkrigstid rett før. Og det var både borgerkrig i England, det var borgerkrig i Danmark og Sverige, og Norge samtidig. Men den norske borgerkrigen varte mye lenger enn den danske.

Og da danskene var ferdige med sin borgerkrig, så begynte de å blande seg i norske affærer og gjøre noe som de har gjort mye av siden, og få grupper av nordmenn til å slåss med hverandre, i stedet for å ha en felles fiende uttatt. Og det førte til en del ganske store vikingslag. Ønsker jeg sier vikingslag, dette er på 12. og 11. tallet. Men blant annet slaget Fytjar, og det førte til at enorme...

mingder adelsmenn røyk på en smell og døde og store familier ble liksom utarmet skikkelig og dermed så hadde kanskje ikke Håkon Håkonsen det grunnlaget for å ekspandere sitt nordsjøvelde Norgesvelde så stort for det varte jo ikke så lenge

Etter at han døde så var det jo ikke mange ti år før Norge begynte å bli fattig, rett og slett, på 1300-tallet, og så kom svartedauen. Så det er noe med den der kalkuleringen og hvordan man skal strekke seg utover som er verdt å nevne etter norske forhold.

Nei, så hadde vi jo en kompis av oss her som vi snakket om fra 1400-tallet. Han Kristian den Første. Kong Kristian? Kong Kristian den Første, ja. Han var vel dansk? Nå var vi underlagt der. Ja, absolutt. Og så var det jo en litt morsom sak med hans behandling av de opprinnelige norske territoriene. Ja.

Han hadde lyst til å drive litt omdømmebygging og få seg noen venner i utlandet. Hva gjorde han da?

Jo, han hadde jo to, spesielt to da, veldig, veldig dyre utlandsreiser. Og spesielt den ene var når det virkelig sleit økonomisk, og jeg er litt sånn pusset med Kristian. Dette var jo da Kalmarunionen, og da hadde det blitt å gå dårlig for Kalmarunionen, den som fulgte da Norgesveldet falt sammen, og danske konger kom inn, og så var plutselig en parode Sverige med da. Og dette er det siste...

tidspunktet i vår historie, eller på 1500-tallet var det kanskje det, 500 år siden cirka, da Norge, Sverige, Danmark og Finland var på samme lag militært. Sånn som vi er i dag faktisk, i 2024 så skjedde jo det igjen.

Men Kristian, han hadde et valgspråk på latin som var «dyden viser vei». Og det er jo litt ironisk, fordi hans regjeringstid, stikkordet er «gjell», «gjell» og «dyre reiser». Og jo mer han slet økonomisk og satt seg gjeld, blant annet han skulle skaffe seg Slesvig og Holstein, det var da liksom Danmark fikk det, som de tapte på 1800-tallet.

Og da satt han seg i stor gjeld til ansiaterne, og det var jo kjempedomt da, fordi tyna han sånn helt kraftig, hadde store pengemanskeligheter siden. Og så var det noe med medgiften, hvordan var det der, Are? Du husker vel det? Ja, han skulle gifte bort datteren sin, og da ga han bort orkenøynene.

Ja, og Skjetteland. Og Skjetteland, ja. Som medgift til kongen av Skottland, og det var jo for å bygge politisk kapital. Og det norske riksrådet, de førte en ganske aktiv linje under den prosessen, og Norge har jo formelt aldri akseptert at Skjetteland og Orkenøyene skulle være med i den medgiften. Det er jo et litt sånn pussimoment.

Jeg synes det var litt fascinerende her. Har du noen landområder som du bare gir bort for å drive...

for å kjøpe deg venner, så er det andre landområder som du tar opp enorm gjeld for å kjøpe. Og her er det parallelt til det også, når man har tilgang til mye naturressurser, kan man bruke det for å kjøpe seg politisk kapital i utlandet, hos i dagens samfunn, globalister for eksempel, hvis man skal inn i forskjellige atmosfærer, holdt jeg på å si, i sfærer,

og har litt politisk kapital, er det ok å bruke skattebetalernes penger for å kjøpe seg posisjoner? Det er jo noe som er veldig aktualisert i disse dager, men dette skjedde faktisk da på Kristian den første tid også. Med litt forferdelige konsekvenser egentlig, ikke minst for lokalbefolkningen på Orkenøy og Sjeppeland, som da ble en utkant

mens de i Norgesveldet var en viktig mellomstasjon videre etter knutepunkt og veipunkt. Ja, du har jo svitt inne på det, men jeg synes det er veldig interessant det med jo mer man sliter på hjemmebane, jo større ambisjoner har man

der i utlandet. Kristian Førstland hadde også fått med seg at det var litt problemer i Midtøsten, så han ønsket å reise dit for å løse de problemene en gang for alle. Ja, det ble ikke noe. Ja, og det er jo også interessant å reise til Midtøsten for å så, altså det var jo etter korsfaretiden, og kanskje han hadde noen ambisjoner der da, i en politisk kapital og sånt, men han slet det så vanvittig på hjemmebane, altså legge ut på sånn sinnssykt dyr reise, og

Det er jo helt fryktansvært i ettertid, det må jeg si. Ja, og skal vi videre nå? Fordi det neste punktet var ikke det, la dem spise kake. Ja, men den er veldig fin. Fordi nå har vi jo snakket om litt sånn alvorlig saker med landområder som blir tapt og

og romerike som faller, men det er jo også noen morsomme, litt sånn banale, personlige

Marie Antoinette sa jo å bli kjent for det sitatet her, la dem spise kake. Hvor kom det sitatet fra egentlig? Ja, egentlig så vet vi om det utsagende da hun, Marie Antoinette, var ni år tror jeg. Da var det filosofen Jean-Jacques Rousseau som skrev det, og snakket om en prinsesse faktisk. Så det kan jo for så vidt vært at han har hørt at hun har sagt det som niåring da.

Og det var brioche, ikke kake hun sa, eller som ble sagt. Men det står seg, og det er en veldig viktig parallell til dekadensen og tiden før den franske revolusjonen, og det som fulgte av terror etterpå. Det samme ser vi jo da hundre år senere i den russiske revolusjonen, for hundre år siden. Og det er jo en rød tro her også, dette her med at når denne pyramiden blir for smal med for mange menn, de rike menneskene på toppen,

Så er det grunnlag for opprør, og det står faktisk i lovtekstene som blant annet Thomas Aquinas hadde i Spania med denne som gikk kopiert til Norge med landsloven. Kopiert det langt på vei, ble veldig inspirert da, fordi de spanske og norske kongene hadde mye med hverandre å gjøre på 1200-tallet.

Og der står det jo definert at selv om du er lovlig valgt som konge eller politiker, så kan folket definere deg som tyrann hvis de ikke oppfører deg.

For eksempel gjennom korrupsjon, det står jo i lovteksten, og dette har jo vært veldig innflytelsesrikt på 1600-tallet. Spesielt denne siete partidas, som heter i Spania, denne lovkodeksen, og ikke minst i Sør-Amerika, for hvis man tenker på Simon Bolivar og sånn, når er det ikke bare...

lov å gjøre opprør og skape en revelasjon eller avsette kongen, når er det en plikt? Eller en rett, hvertfall. Og det var jo veldig fundamentert i lovverket rundt om i hele Europa, faktisk, og andre steder. På grunn av en slags arv som også var germansk, altså denne motstandsretten som vi hadde i Norge. Så svenske kongen, like etter...

Like etter Marie Antoinettes død i den franske revolusjonen, han bødde jo ha en krig med Russland i 1809 og tappte Finland til det, og det var jo derfor vi fikk en norsk konge. For da avsatte den svenske kongen og hentet Frankrikes, eller Napoleons, beste general, Jean-Baptiste Bernadotte, som ble den første kongen og skiftet navn til Karl Johan, den første svensk-norske kongen vi hadde.

Og han skulle jo egentlig ta Finland. Det var derfor de ville ha han som konge, men han studde seg om i 1814 og sa, åh, ta vi ikke bare Norge, det er mye enklere. Og så glemte han å ta med Grønland og Island og Færøyene i kjelfreden i 1814. Så det var jo sånn vi stadig er med det. En digresjon kanskje, Are? Ja, så skal vi bare gå litt mer gjennom Marie Antoinette, for hun var jo den inngiftede dronning i Frankrike her. Da snakker vi vel om

midten og slutten på 1700-tallet, og ble jo tatt i en litt sånn perfekt storm her, for det første så var det litt sånn usikkerhet om hennes lojalitet, kom fra Østerrike, de franske vennene var litt skeptiske til henne fra starten av, ble kjent for et ekstremt sånn personlig luksusforbruk med klær og smykker,

Jeg la på en sånn film her hvor hun hadde bestilt en klokke som en urmaker hadde brukt 50 år på å lage med gull og rubiner og så videre. Og så pressen hadde jo kommet såpass langt på den tiden at nyhetene her kom jo ut til folket på et vis. Det var jo også en periode her hvor...

hvor folk i området ikke hadde råd til mel. De slet jo med å klare å bake seg brød. Det var jo på kantet hunger. Det var jo der kanskje det sitatet kom. Har dere ikke brød? Bare spis kake. Så den...

Og på toppen av det, den amerikanske revolusjonen, hvor folket der faktisk fikk rettigheter. Filosofer hadde skrevet mye om at lederne er der for folket og ikke motsatt. Og folk sto i gatene utenfor Versailles i Frankrike, ropte og skrek om at de var sultne, mens hun satt inne og hun spiste kake. Fy faen.

Og da er det i hvert fall, forstår det som at historikerne er ganske enige om at det var en av de utløsende faktorene til franske revolusjonen. Ja, enormt sløseri, og det er klart, Versailles ble jo stående som et symbol da, da solkongen flyttet hele Aden og alle lite ned dit for å ha kontroll på dem. Sånn, den engelske kongen William Robren gjorde det noe annet, han ga dem...

landområdet spredt rundt om i det engelske riket sitt, sånn at du hadde et logistisk problem med å holde orden på alt. Mens solkongen Ludvig XIV fikk alle samlet på samme sted, så han kunne ha kontroll på dem der. Men det ble jo da et voldsomt symbol på sløseri, hver seg, slottet. Og det med slott skal vi jo mer og mer inn på nå, regner jeg med. Vi snakket jo litt om tirsdag da vi var i posthallen, om hvorvidt

i det litt større perspektivet, er vi glad for de slåttene i dag. For de forteller jo noe også som kan være til nytte for oss i dag. Ja, det er sant. Vi sitter jo i alle fall igjen med en del vakre ting fra hver seg. Skal det være nok om Marie Antoinette? Ja.

Jeg fikk jo forberedelsene til det arrangementet. Jeg fikk jo en slags yndlingskong her. Ja, nå skal vi til Ludvig, er det det? Jeg ble så glad i Kong Ludvig fra Bayern. Han ble kong i 1864. Faren hans døde ganske tidlig. Jeg lurer på om han var 19 år. Tenk det, å være 19 år og ungkar. Ja, familien hadde to slott.

Være konge, være ung konge, det må jo være et herlig liv. Også visste likheten med unge Marius her, om han hadde tatt over kongerollen. Tenker å gå videre inn på det, men jeg reagerte på en ting da, for familien hadde jo allerede to ganske store slott etter München, og et sånn hytta på fjellet slott ned mot Østerrike. Og

Han ble jo konge inni en litt vanskelig tid. Det var krig mellom Prøysen og Østerrike. Og prøysen ble jo angrepet, altså Bayerske herren ble angrepet av prøysen. Bayeren ble helt overkjørt, prøysen vant. Bayerske herren manglet våpen og ammunition og utstyr.

Landet ble jo kastet ut i en sånn limbo. Ja, er vi et eget land nå eller ikke? Vi tappte krigen, men det var en litt sånn uavklart situasjon. Og i den situasjonen, hva velger Ludvig å bruke ressurser på da? Jo, da bygger han Norsk Svanstein slottet. Det er flott, og der har du jo vært, ikke sant, Are? Ja, der har jeg også vært. Det er jo et helt fantastisk slott. Det er jo...

Jeg tror det ble sagt at det er inspirasjonen til Walt Disney, til det der Disney-slottet som er i Arnav. I Arnav, eller? I Frost? Eller er det... Nei, det er mange slott. Og i logoen, ja. Logoen til Walt Disney. Ja, det er stærkt. Det er interessant. Og så er det jo litt sånn pysse da med...

Dette var jo på den tiden da det startet, det som Bismarck egentlig har tatt mye av æren for, å samle Tyskland til et rike. For første gang siden det frankiske riket, da de tysk-romerske keiserne ble, og da tyske identiteten ble delt opp i masse fyrsteprovinster, og det katolske og protestantiske, alt skulle samles.

Så det var i starten at han var litt uheldig da, sånn sett å være 19 år kommet til der, og så var han jo veldig ekstravagant, og var han ikke litt glad i sex og morro, var han ikke det å være?

Ja, for ifølge noen kilder jeg fant så var det... Jeg liker å henge meg opp i litt sånn morsomme spåsaker her, men silke under trøy... Nå blir vi litt i kante her, ikke sant? Dette er en pikant del til de lytterne som hører på at vi kan kanskje ta på mute i et par minutter nå. Trigger warning? Ja, det er det.

Nei, men Silkeundertøy var vist en ganske vesentlig utgiftspost her i denne vanskelige tiden i Bayern. Og poenget med det var jo at han ga veldig mye gaver. Han var veldig generøs mot sine venner. Han var en sånn kulturell person, så han inventerte jo veldig mye menn fra Bayerns kulturliv. Ga det Silkeundertøy og håpte på å ligge med flest mulig av dem. Så det...

Han levde et litt sånn utsvevende liv sånn sett. Blant annet Rikard Wagner, komponisten Rikard Wagner, han var en av de som ble overrøst med gaver fra kong Ludvig.

Og han hadde vel noen privatkonserter også, Wagner, av sine operar, bare for Ludvig, skjønte jeg. Fem stikker i tallet eller noe sånt. Ja, jeg tror det var 28. Så her kommer Wagner med noen operasanger og symfoniorkester og full pakke, bare for Ludvig, så...

Men det skal han på en måte også ha for da, at det blir sagt at det kan være Kong Ludvig privat som klarte å holde Wagner sitt kunstnerskap i livet, så han har jo satt noen spor etter seg i kunsthistorien da. Og jeg har jo, vi kjenner jo en kar som liker undertøy, litt spesielt godt, Are. Så for anledningen så har jeg tatt med meg Comfyballs i dag, for jeg vet at begge vi har fått det etter å ha vært i podcasten til Volkang B.

Så jeg synes det er litt hyggelig å føle at jeg har Wolfgang med meg mens vi snakker sammen her nå. Ja, absolutt. Jeg satt jo litt og flire over det litt rare situasjonen å bli så charmert av noe silkeundertøy, men vi har ikke vært så mye bedre vi heller. Vi fikk...

bli overrøst med gaver fra Comfy Balls, og det setter vi også pris på. Absolutt, ja, og det er veldig fine boksershorts også, så det er egentlig hovedmotivasjonen for meg å komme tilbake på podcasten til Wolfgang. Jeg har kanskje mulighet til å få en ny sånn Comfy Balls sirketrusse, kanskje, om de har det. Ja,

Vi lagde jo julekalender, og jeg ba egentlig om å få 24 stykk Comfy Balls. Altså en per episode. Men jeg hadde ikke så mange, så det ble ikke noe av. Men... Hvorfor? I alle fall tilbake til Ludvig da, og Otto van Bismarck. Fordi Otto van Bismarck, han la jo Ludvig under press. Han hadde jo lyst til å samle et Tyskland. Bayern var jo en stor del av det territoriet som han hadde lyst til å samle.

Og han tilbøy også Ludvig litt penger for å takke ja. Det kan jo hende at han ikke hadde så mye valg. Det er ikke sikkert at Ludvig hadde hatt noen sjanse til å forsvare et Bayern alene, men

Skyller man penger, har man stort luksusforbruk, så er det litt lettere å gi etter. Så han ga etter, takket ja til en liten pengegaver fra Otto von Bismarck, og dermed var nasjonen Bayern over. Men! Det var det. Men hva gjorde han så med de pengene? Ja, nå hadde han altså tre ganske flotte slott, og fått ferske penger inn i kassa. Bestemte seg for å bygge et fjerde slott, som var enda

Norge-Tjernstein er jo det mest kjente slottet som han har vært med på å bygge, men det fjerde slottet var enda dyrere. Enda... Ja, om ikke flottere, så var det i alle fall mye dyrere. Så det... Og når det var ferdig, hva gjør man da? Da var han blakk. Da hadde han brukt opp pengene fra Bismarck. Og da lånte han penger for å bygge sitt femte slott. Ja, selvfølgelig. Og nå begynte...

Og det slottet var enda dyrere. Ja, det var enda dyrere. Hvis jeg går litt tilbake, for det nevnte jeg kanskje ikke da vi var her i Oslo, men en av motivasjonene hans for å bygge disse slottene var jo at han hadde vært i Versailles og sett hvor flott det slottet var, og han følte at Bayerns

Bayern manglet det her, så han hadde ambisjoner om å bygge opp Bayern med pump og prakt på samme måte som Hoffi i Versailles. Han burde kanskje notert seg hva som skjedde med Marie-Antoinette som endte opp med å bli halshogd. Det burde kanskje vært en liten advarsel for fremtiden.

Fordi det som skjedde her nå var at han startet å bygge dette femte slottet som var lånefinansiert, men da begynte forholdet med hans grever og så videre å surene litt. Han hadde lånt penger fra flere av de som var hans nærmeste. Det forholdet begynte å surene, og de mente at han var sinnssykt.

Og de prøvde å gi, de hyret inn en psykiater for å gi han en psykiatrisk diagnose som skulle da være grunnlag til å avsette Kong Ludvig. Så nå hadde luksusforbruket ikke bare kostet han nasjonen, men han mistet også tronen. Han ble avsatt, og ganske kort tid etter det så

ble han funnet død, druknet. Og litt uklart om han hadde druknet i et uheld, eller blitt drept, eller tatt sitt eget liv, men han var nå i alle fall død da. Så da hadde han tapt riket og livet sitt. Delvis på grunn av det luksusforbruket her. Så jeg tenker det er en lærdom.

Det å fokusere på å bygge flere slott, og det er veldig pussy når ting ikke går helt i orden, og du blir eldre og eldre, og så bare bygger du og bygger du slott, og det er prestise utad, og du ser på toppen av en sånn pyramid og bare ekspanderer ut derfra. Det er veldig absurd. Jeg burde egentlig finne ut om de bayerske lederhåsen, lærboksene, kommer fra denne tiden også. Kanskje det var de han hadde på seg da han drukk da? Jeg tror ikke det er så lett å svømme med dem.

De tar inn vann. Ja, det har jeg ikke informasjon om. Vi får undersøke det til neste gang. Men der er vi jo inne på samme tid. Så går det jo litt dårlig for ottomanerne. Det osmanske riket, som det blir kalt. Og hvis du... Jeg vet ikke om du har et kart som vi kan se... Poenget med det osmanske riket var at...

de ekspanderte jo så voldsomt fra 1300-tallet frem til ut på 1800-tallet. Og

Så skjer det jo noe da, at det er to brødre som styrer da fra 1823 i 36 år. Så dette er på samme tid som Ludvig av Bayern. Hvor stort var det rike på sitt største? På sitt største, starten av 1800-tallet, så var det helt sinnssykt. Det dekket jo store deler av Midtøsten og Arabia og hele Nordafrika.

Og hele Balkan, hvor det var forferdelige skjebne for den lokale befolkningen, hadde også Afrika med hele Nilen, så å si, i hvert fall langt, langt sør inn i Afrika. Og Tyrkia selvfølgelig, og øst over inn i Armenia, og Europa helt opp til Vien, hvor det ble stoppet på 1600-tallet i et viktig, viktig slag der.

Men det er en helt spesiell historie i Sør-Østeuropa om hvor grusomme og voldsomme krigsherrer de var, frem til disse to brødrene på 1800-tallet. For de også begynte å bygge slåss.

Og det er jo litt spesielt. De var litt uheldige med dårlige avlenger i flere år, og ting de sleit økonomisk. Så hva begynte de da? Jo, de begynte å, spesielt han siste, Abdul Aziz. Han skulle bygge opp en stor marine, eller navy, eller hva heter det? De skulle bli en sjøfartsstasjon. Og i tillegg til disse palassene de bygde, i stedet for å bruke de de hadde, og det var jo mange nok,

så skulle de ha denne store sjøfasinasjonen med mange nye fartøyer, og dette lånte de da, spesielt av noen rike brittiske familier, blant annet Rothschilds, og de greide ikke å betjene disse lånene etterhvert, det ble for mye renter, og krimkrigen så var også, hjalp jo ikke det helt tatt, for krig er dyrt, absolutt. Så det var en lang rekke uheldige omstendigheter som førte til at

De burde kanskje konservere litt, men i stedet så bare lånte de mer og mer. Og utover på 1870-tallet så ble det så vanskelig at det ble opprør internt, og de ble avsatt. Og det er også en historie der om hvordan man bygger sånne overdådige palasser, slik at selv de rundt som egentlig skal tjene Herren, det murrer så mye at de må bare fjerne dem fra tronen, rett og slett altså.

Og så kommer jo Første verdenskrig etter der, hvor de militære med han Atatürk tar over. Så det blir en slags revolusjon også i Tyrkia på grunn av denne overdådige sløsingen. Jeg tenker på noe politikere er misfornøyde med kommentarfeltet. Altså kommentarfeltet under en artikkel om regjeringskvartalet, det kan gå hardt for seg, men det er jo

tross alt en ganske mildere sanksjon enn det som har skjedd før i tida. Det er ikke noe nytte at folk blir opprørt av dårlig pengebruk.

Men vi har levd med denne motstandsretten som en del av vår naturrett. Altså det blir kalt for natural law på engelsk, som alle mennesker far, da. Og i forbindelse med den franske revolusjonen og menneskerettserklaringen som startet da med den amerikanske uavhengighetserklaringen, så fant man opp noe nye, som i mange av kartene, hvert menneske skal ha retten til, du skal ikke bli utsatt for overgrep, da. Du skal ha retten til å forsvare deg.

og sånne ting. Men dette her med å kunne kaste keiseren, eller lederen, eller kongen, eller hersen, hvis han ikke er, hvis han er en tyrann, eller bruker penger feil, det sitter jo i oss, for det har vi levd med i hundrevis av år. Og det blir litt skrekkelig, synes jeg, da, når vi kommer mot slutten her nå, og skal sammenligne litt med norske forhold, for hvis vi tar rent økonomisk, så

I regjeringskvartalet er det et veldig godt eksempel der, i form av hvor mye ting kan koste. Men det kommer jo tilbake til at vi ikke er helt ferdige med den historiske gjennomgangen. Nei, nå vet jeg ikke helt hvilke... Vi trenger kanskje ikke å dra igjennom alle eksemplene. Under arrangementet så snakket jeg litt om... Bare nevner veldig kort da. Jeg synes det var en litt spennende historie med verdens dyreste fest. Verdens dyreste fest her i Iran. Ja.

De hadde et jubileum her i 1971, og han Shahan i Iran var jo egentlig ganske populær i Europa. Han var jo litt sånn en europeisk fyr. Han ga kvinner stemmerett og rett til å skille seg. Det var ikke så mye hijab i gatene på den tiden. Ganske sånn et liberalt samfunn som han klarte å innføre, og økonomien gikk bra, men så...

ville han da feire på en måte oppturen og Irans jubileum her med Tidenes fest i 1971. Så hvis du googler verdens dyreste fest, så er det her som kommer opp. De hadde da flyttet inn vanvittig mye gjester med 100 privatfly som fløy rundt omkring Europa. De hadde kjøpt inn 250 limusiner for å

kjøre folk ut i ørykkenen, for de hadde lagd en egen by ut i ørykkenen bare for dette her. Planta 15 000 trær og importerte 50 000 fugler som døde kort tid etter. Serverte stekt påfugl med foigra og så klart champagne på gulbelagte tallerkner. Og ifølge en BBC-dokumentar skal det koste 120 millioner dollar, og det ble tatt i lov lokalt

Det var jo ikke bra for hans motstandere i Iran. Nei, hans motstandere kjørte jo veldig hardt på med det her, både venstresiden med kommunister, men også de mer islamistiske grupperingene. Ja, og det var ikke mange år etterpå at denne revolusjonen...

i Iran på slutten av 70-tallet førte til helt andre forhold. Men nå skal det sies da, Arie, at hvis vi skal feire et rike som har vært i 2500 år, det persiske rike, så er det jo lov å dra på med en skikkelig fest, og på det tidspunktet i 1971, ikke minst på grunn av mye olje, og amerikanske nestorer, så hadde han, Shahna Iran, egentlig en ganske bra record, for å si det sånn. Det han kunne skilte med, som han hadde fått

til av utvikling, vestlig utvikling i Iran var jo helt enestående. Så jeg skjønner godt at han dro på litt, men spørsmålet er om han dro på litt for mye. Og det er litt som pusset å se hvordan utenforstående rikinger i Vesten, hva sier jeg rikinger da, men økonomiske konstellasjoner eller politiske konstellasjoner, brukte han

Det er det som er spørsmålet, fordi de appellerte til hans forfengelighet. Han var jo oppdraget i Vesten også, sånn som en del av disse i Osmanske rike, men du nevnte jo Ludvig, som også hadde en voldsom forfengelighet, ingen tvil om det. Og det at Bismarck kunne da appellere til hans forfengelighet, ved å lokke litt med penger og posisjon og flashy ting, ikke sant? Og det er jo en ting som er en stadig utfordring for de som kom på toppen av politikken, at de er jo mer forfengelige enn kanskje folk flest til og med.

Og det er jo ikke en heldig... Altså, det kan jo føre til veldig mye sløseri, rett og slett. Ja, du utsetter deg. Det er en svakhet. Og ja, det overforbruket bidrar jo nå kanskje også til... Det var flere ting som lå bak den revolusjonen i Iran, men det var hvertfall et av...

En av tingene som gjorde at han, Ayatollah, klarte å ta over, altså folkets motstand mot dekadensen og overforbruket. Ja, ikke sant? Og vi kan vel nevne kort på 80-tallet av et par veldig flotte eksempler. Vi nevnte dette innledningsvis også før vårt arrangement i Bukrest i Romania. Folkets hus, som da...

Dette kommunistregime i Romania, altså han Ceausescu som styrte da i over 20 år, da de begynte å slite veldig økonomisk på 80-tallet i Romania, så greide han å da bruke 30 prosent av BNP i 6 år.

på verdens tyngste bygg som det fremdeles er, og er verdens nest største administrativ bygning, dette folkets hus. Og 30% av BNP i seks har ganske mye når resten av befolkningen sliter. Og bare i dag, det er jo parlament i dag i Romania, men bare i dag er strømutgiften 68 millioner kroner per

per år, altså i strøm. Og så synker det, det er så tungt, det er verdens tyngste bygge, så det synker jo 60 centimeter hvert 10 år, dette bygget her. Det er jo helt ekssepsjonelt, synes jeg da. Ja, ja, ja. Kan jeg nevne Gorbatshov, eller? Bare for å ta den. Ja, for nå, du nevnte Gorbatshov, og her er vi jo i en setting hvor Sovjet allerede har brukt mye ressurser på...

diverse krigføring, proxy wars og romfartsrese mot USA. Så skjer det noe da, Gorbachev kommer til makten på 80-tallet, hva var det han satset på da? Ja, han skulle jo få gjør noe med befolkningen, de slet så mye med alkoholisme og at folk døde så tidlig, eller menn da.

Og så har han fant på en anti-alkohol-kampanje med ganske fiffige brosjyrer. Dette var jo noe de hadde prøvd på tidligere også, å få bukt med for mye alkohol hos folkene. Men det som skjedde på 80-tallet i Sovjet, ligner litt det som skjedde på 20-tallet i USA med forbudstiden. Og vi hadde jo forbudstid her i Norge også. Men det ble jo voldsom kriminalitet, fordi...

Plutselig skulle ingen få lov til å drikke alkohol lenger, og i hvert fall ikke sprit og vodka. Det var flere uheldige ting ved dette. Det ene er at de hadde en ganske anstrengt økonomi i Sovjet på denne tiden her, på 80-tallet. En stor del av økonomien, inntektene, var nettopp alkoholintekter.

Så de mistet jo veldig mye, og de toppte så mye penger på det her, at det var jo en del av det som førte til at muren falt, faktisk. Men dette med kriminaliteten er også interessant, fordi

Så effekten av dette var jo veldig stor inflasjon, enorme mengder korrupsjon, og mange av oligarkene som kom frem på 90-tallet, de kom jo fra kriminelle gjenger som drev med butlegging på grunn av Gorbatskjold sin alkoholpolitikk. Så det er jo også et veldig viktig element, og mange hevde jo også at Boris Jeltsin, populisten Boris Jeltsin,

sin popularitet kom også som en direkte konsekvens av at Gorbachev ble så veldig upopulær med en alkoholpolitikk som faktisk ikke gjaldt, fordi det ble høyere alkoholnivå etter at de måtte avlyse den i slutten av 1928. Så det er også et eksempel på, jeg har lest en artikkel av Gorbachev som ble intervjuet for ikke så mange år siden, hvor han sier at det der var bare feil, vi var så idealistiske og trodde vi skulle greie det her,

Men det gikk ikke. Så det var bare prestisje og show og til forferdelige konsekvenser egentlig for sovjet, de kommunistene på toppen i sovjet-tiden. Man har vel kanskje større, litt overmodig i hvor mye man kan styre. Kanskje det er ikke alt i menneskes liv man klarer å kontrollere. I hvert fall ikke rus, det er ikke så enkelt.

Nei, det hjelper nok litt å være med på trendene og si at det er en pendler som svinger, og at i stedet for å gå mot strømmen, så kan man hvertfall være med på det, og så prøve å justere sånn som man styrer et skip. Det tror jeg kan være ganske smart, men for mange av disse lederne, hvis du er for forhengelig, så havner du også litt vekk fra dydene, hvor måtehold er ganske viktig, og det endrer opp enormt frotteri, fordi alt er bare, ja, det synes jeg er litt sånn spesielt her, man er mer opptatt av å forsvare sin posisjon,

framtisk opptatt av å forsvare sin posisjon for enhver pris på bekostning av resten av befolkningen, eller hva som vil være en sunn økonomisk politikk. Så det er jo også litt interessant å se på hos spesielt mange av disse som har veldig stor makt i historien.

Og det snakker vi om litt i Oslo også, for jeg synes det er så vanskelig å sette meg inn i situasjonen til noen av lederne her. Marie Antoinette, for eksempel. Hvordan turte hun? Du vet, du kjenner til folkets misnøye, og likevel kaster du deg inn i et fortsatt luksusforbruk og enorm pengebruk. Hvorfor prøver man ikke å dempe seg litt i

Demper jo ambisjonene litt. Men til det vil jeg jo si at hun var jo en hapsburger, og hapsburgerne styrte jo Europa mer eller mindre i flere århundrer. De gifta seg jo inn i kongehusen i Spania og tok kontroll der etter hvert. Romanov, som tok over for Rørik som russiske tarer,

De gifta seg så mye, hentet inn hapsburgerprinsesser og tyskeprinsesser i så stor grad at Romanov ble jo nesten utvannet ganske betraktelig, som Katharina den Store for eksempel. Men det er klart hun tilhørte da noen som

var nærmest hevet over det aller, aller meste, og samlinget seg selv selvfølgelig med sine tanter og kusiner og tremeninger som var rundt om i Europa og levde tilsvarende prestigeliv. Jeg tror de var så frakoblet, både almuen og folk og den type verden, som vi kan samlinge med i dag med mange politikere som aldri har jobbet og har kommet opp.

oppfører å knive seg opp med spisse albuer i ungdomspartier og knapt har... Altså, tenk deg hvis du aldri har jobbet, og så skal du prøve å sette deg inn med hvordan... Hvis du er arbeiderpartipolitiker, hvordan arbeidere egentlig har det. Det er jo litt spesielt, altså. Du må ha litt dybde og brodd, eller mye opptjent livserfaring for å kanskje kunne forstå og være ydmykt nok til å styre på en god måte. Ja...

Nei, altså, et litt annet eksempel, men jeg føler jo at her i Norge da, Støre skal satse alt på havvinn, for eksempel. Jeg føler det er nesten litt samme kategori. Det er så forhatt. Det er pengesløk, og det skaffer jo ikke noen velgere engang.

Men hvorfor står man så hardt på det? Jeg føler det er nesten en Marie-Antoinette-øyeblikk. Man skal gå inn i det for enhver pris, selv når du ser risikoen i at du mister oppslutning. Men det kanskje er at man omgås folk fra organisasjonslivet og andre politikere. Man omgås nøyaktig den bitte lille gruppen som heier på der.

Ja, og så er det påkoblet mer utlandet enn det du er Norge, og det begynner å bli såpass åpenbart for ganske mange, tror jeg. Vi skriver litt om det, Volskang, i denne boka 12.000 år med norske historier, for på 80-tallet var det en maktutredning som Gudmund Hernes sto for, og der skriver han blant annet om at det er en politisk elite som har styrt Norge siden enevålstiden, da vi hadde danske konger som styrte totalitært.

Og etterkommende til dem kontrollerer i overraskende grad kanskje enormt bymakten Norge og det som kjennetegner at de gifter seg bare med sine egne, er avkoblet resten av befolket og er påkoblet et europeisk eller globalt i dag fellesskap. Og det er jo litt sånn spesielt da når man ser på, vi nevnte jo eksempelet, dette var det som fremkalte litt sinne hos spesielt de eldre deltakerne da vi var i posttalen i Oslo og Are.

Men jeg startet med å nevne månelandingen, hvor mye prestisje var det ikke det å bruke det ordet og sånn, og hvordan den ble skrotet etter kort tid. Og så nevnte jeg videre Equinor, eller Statoil da, og satsingen de hadde på fracking borte i USA. 200 milliarder var det vel dagens næringsliv avslørte at har bare gått rett ut. Og det er kanskje det største beløpet som har forsvunnet ut i sløsing, hvis vi skal dra fram et enkelt eksempel.

Ja, jeg kjenner ikke til noe som det har gått mer penger til på ett prosjekt, nei. Nei, men hvis vi tar den grønne bølgen, så er det jo kanskje mer i milliarder, kan man lure på da. Ikke bare enkeltprosjekter, sånn som Freire oppe i Moirana, som så mange nordlendinger er så forbanna over. Og alle ledelønningene, for de skal jo selvfølgelig koble seg på internasjonale ledelønninger, men der har jo statkraft også.

Det har vært interessant, for det var 200 millioner til fem ledere i form av noen bonuser og greier. Det blir så mye. Og Morov, nede i Telemark. Arndal. Arndal, ja. Det er morsomt. Lars Kristian Bakker, som er sjef for Morov nå, batterifabrikken også, han var jo tidligere sjef for Nord-Amerikasatsingen til Equinor.

med fracking, som jeg nevnte, 200 milliarder i sted. Så det er litt sånn interessant noe som går igjen her. Jeg vet ikke. Det er jo en typisk kritikk det med at norske selskaper, at sånn som Statoil, Equinor, tjener masse penger, bare renner inn på norsk sokkel.

Men så må man da bre ut ambisjonene. Det er kanskje en form for imperiebygging, det også. Da var det en snakkes at da måtte man til Nord-Amerika for å prøve å finne olje og gass der. Det er jo mange som klarer å tjene penger på det, men vi hadde jo ingen erfaring med det. Så det å hente opp olje fra en oljeplattform i Nordsjøen, det er noe helt annet teknologisk, helt annen teknologi enn det å prøve å

frakke fram gass i Nord Dakota, eller hente ut olje fra noe sånt der Tar Sands i Alberta. Men ja, olje var olje, tenkte man kanskje da. Så da hadde man overdrevet tro på at det kunne man klare. Men det feilet jo ganske voldsomt. Også tok det ganske mange år før man ga opp. Jeg tenker nå...

200 milliarder? Hvis du har tapt 100 milliarder, så tenker jeg at det er på en måte nok til å gi opp. Men det her fikk leve lenge, ja. Du, Arie, her synes jeg at her er trett av hverko med dette med norske tenkemåter. Sånn som han snakker om bistandspolitikken med ganske mye kritikk som er med rette. Men hvis man vet hvordan amerikanere i USA som har makt tenker om pengerøkonomi,

så ta F-35-satsingen til norske forsvaret, alle innkjøpene der. For amerikanerne er jo det vel så mye politikk som egentlig henger mye mer sammen med økonomi enn det vi og norske politikere kanskje forestiller seg i dag, hvordan de tenker. Det meste handler om å skaffe jobber til amerikanere og flashe med det internt. Der har du jo satsingen på havvinn utenfor New York og

og fracking og F-35 og hva det skal være. For fra amerikansk side så er dette bare positivt. Mer og mer penger inn som vi tjener på internt hos oss, fordi de tenker mye mer økonomisk og makt og politikk enn det vi gjør her i Norge. Mens vi har prestisjeprosjekter i form av ideologi og jeg vil si naivitet. Vi skal redde verden med vaksiner eller bistand eller det grønne skiftet.

og gå foran som et godt eksempel, når vi samtidig burde vite at veldig mange spyr av norsk moralisme i utlandet. Ikke minst østover i Russland og andre land i Asia. Og det er mange eksempler på det, ikke bare statkraft, men altså at hvorfor skal disse satser, disse tidligere norske statlige selskapene, sånn som Televerket som ble til Telenor, altså disse enorme satsingene,

for å tjene penger i utlandet, når de egentlig bruker da penger de tjener i Norge på å tape penger i utlandet. Ja, det har vært en gjennomgående greie det altså. Statskraft, om de ikke taper penger alltid i utlandet, så har det i hvert fall ikke hatt samme avkastning som strømmen her i Norge. Og muligens med Telenor også, som vi snakket litt om. Det kjenner ikke jeg så godt, denne historien.

Men ja, det er kanskje vår form for imperebygging. Det handler ikke om at Norge som stat skal ta over andre landområder, men vi skal i hvert fall markere oss mest mulig og offre en del for det. Vi har hatt ledere som har søkt seg til et europeisk eller globalt fellesskap i århudret. Og denne tradisjonen ser ut til å fortsette på bekostning og...

Av kanskje mange norske interesser, og spesielt på oss som skal inn i mer utrygge tider, helt åpenbart. Men vi har lagt bak oss tre dekadente tiår som har blitt med mer og mer dekadense og sløseri, vil jeg si. Men det er jo helt åpenbart at vi skal inn i nyere tider, og at pendelen er på vei til å svinge tilbake igjen. Og godt er kanskje det utenfor et sløseriperspektiv, da.

Ja, jeg tror den pendelen gjerne kan svinge litt andre retningen nå. Det er mye vi kan rydde opp i, og nå er det en trend også at politikere begynner å lytte til det temaet her, og flere og flere som snakker om det. Om ikke på Stortinget, så i alle fall blant ungdomspolitikerne, der er det jo nesten over hele linjen, og så er det litt sånn opprør mot dekadensen til moderepartiene.

Så det synes jeg er ganske lovende. Vi har jo litt ny tid som vi ikke har hatt tidligere i disse samlingbare eksemplene vi har, fordi det er klart internett og skjerm skaper jo en mye mer tilknytting og kanskje et kollektiv eller felles forståelse for sinnssyke prosjekter som kan generere mer kollektivt sinne. Det er jo noe nytt som vi ikke har sett, og så er vi mange flere folk i tillegg.

og koronaperioden aldri før har så mange mennesker

altså da mener jeg ikke nærheten engang, så mange mennesker har gått i takt som under korona, og opplevd de samme traumatiske og følgende av spesielt overformyndring og vaksinering, som fører til at når så mange mennesker går i takt, så er det kanskje litt lettere takt å være sosiale medier også, og bli mer forbanna.

Og på slutten av hver dekadentperiode som vi har hatt før, så ser vi også at det har vært mer og mer polarisering, hvor denne pendelen som svinger, svinger lenger og lenger ut. Og nå skal den jo forhåpentligvis svinge mindre og mindre, for da blir det mindre og mindre konflikt. Men det er disse effektene som vi ser nå av sosiale medier, og hvor sammensatt denne globaliseringen er blitt.

så kan jo det ha noen voldsomme konsekvenser som for disse litt naive, idealistiske styrerne i dekadente tider, nå er ferd med å slå tilbake på dem selv, og det har de jo bedt om, tenker jeg. Nå har vi jo snakket om noen eksempler hvor folk før sosiale medier gjorde opprør da også, og det er ikke noe...

Jeg tror vi kan snakke om de tingene her uten at man må storme nasjonalforsamlingen. Jeg håper vi er flinkere i Norge til å snakke om tingene før problemene vokser seg alt for store.

Det er vel litt treigere i Norge enn i andre land, også de skandinaviske, så hvis noe skjer, så skjer det først i utlandet. Og vi har jo en demokratisk forankring som jo i prinsippet er jo god, så lenge det ikke fører til for mye korrupsjon både hos politikere og byråkrater, eller for mange byråkrater på toppen av en pyramide. Men for 20 år siden så snakket vi om de 1% rikeste, og nå snakker vi om de 1% av 1% rikeste. Og hvis dette fortsetter, så begynner det å bli 1% av 1% av 1%.

Og det er jo ikke bærekraftig. Så forhåpentligvis så vil dette spille seg ut på en fin måte rent politisk, for demokratiet fungerer sånn at det skal være litt til den siden, og så neste valg skal være litt til den siden, og så blir det en sånn vei fremover som blir en middelvei. Og politikk handler jo veldig mye om kompromisser, men også hestadler.

Du, før vi gir oss her nå, så jeg synes jo det er litt sånn, jeg prøver jo å lese kritikk man får, og prøver å møte den kritikken, og allerede før arrangementen her, så postet jeg jo noen sånne smakebiter, og da synes jeg det var litt sånn interessant kritikk vi fikk da, fordi jeg husker blant annet postet bilder av Noy Svanstein, som han Ludvig hadde bygd.

Så fikk vi blant annet kritikk for at ja, men det her er jo så flott og vakkert, og det skaper turisme og øker BNP og så videre. Og vi anerkjente jo at selv om det her ga jo enorme konsekvenser for både kongeriket og for Ludvig der og da, så har man lagt igjen noe av verdi for ettertiden, så man må jo anerkjenne det.

Pyramiden og Nidarosdomen og sånne ting var vittig dyrt, men det er jo noe å velge for oss nå. Så det må vi liksom forstå da, og jeg er enig i det. Men kontekst er viktig da. Ja. Altså det jeg tenker rundt det da, er jo at ja,

Norsk Sandstein er et flott slott, ikke sant? Men grunnen til at vi snakker om det her er jo nettopp fordi dette er det ene store flottestadet flotte. Europa er jo full av ruiner fra slott som andre herskere som sikkert hadde like høye ambisjoner om å lage noe vakkert. Men det falt i ruiner. Det er den ene tingen.

Det andre er jo det at man må jo på en måte, det er veldig vanskelig for oss nå å sette oss inn i den der offringen og lidelsen som det faktisk innebærer, det å putte så vanvittig mye ressurser inn i å bygge disse slottene og monumentene. Folk må jo ha blitt skattelagt noe helt grusomt, og

Det er ganske sikkert at de ressursene kunne vært brukt på en bedre måte. Hadde folk beholdt sine verdier, så kunne de skapt noe selv. Det trengte ikke å være at absolutt alle ressurser skulle samles i hoffet. Det kunne hende at vi hadde hatt flere slott hvis folk kunne bevare verdiene sine. Det kunne hende at vi hadde hatt flere vagner hvis kulturlivet kunne være fritt og ikke grådige

Grådig kongen skulle sluke alt. Så det føler jeg... Ja, det du sier nå synes jeg er veldig bra og viktig. Det er jo ingen tvil om at det har vært veldig mye blod, svett og tårer og enorme mengder med tragiske skjebner som har bygd Europa, som vi snakker om hovedsakelig her, frem til det det er i dag. Det er nok utenfor fatteevne for de aller fleste hvor mye lidelse det har vært.

også for mange av disse prestisjeprosjektene, ikke minst. Men det er jo det jeg elsker med historie og disse forskjellige perspektivene. Det går jo an å ha forskjellige perspektiver. Man kan se hva skje for den politiske betydning det hadde på 1600-tallet for de franske kongene, men også det symbolet det ble på 1700-tallet, spesielt 1800-tallet, hos de som hatet de rike.

Og det fascinerende er å se det i lengre historiske perspektiver til sammenligning, sånn som var så nytt å ha Norslandstein i dag. Og det er klart symbolikken bør jo også komme frem, så man ikke bare ser, å det var fint, og så flott, og så blir det romantisk, og så ser man på Disney-filmer. Men at man for eksempel ser på alle disse tidsprodene, for ting går jo i forskjellige retninger, ikke sant? Tough times create tough menn og alt det der.

Men i disse dekadente tidene så ser vi da at en sånn, om vi tar en sånn maktpyramid i samfunn, så varierer den utifra hvor mye man deler på godene. Og det varierer også utifra forskjellige kulturer som har mye med geografi å gjøre også. I Norge og Skandinavia så må vi alltid ha en større samarbeids- og delingskultur fordi vi må ha et tillitssamfunn. Fordi vi må samarbeide for vi er veldig langt nord.

Det er jo kjempeviktige forutsetninger, mens USA, hvor alt er veldig stort, og de er ganske beskyttet fra Sovjet eller andre makter eller hva det skal være, så de vil alltid ha en trygghet der i en form av overlevelsesemne og kan bygge imperiet på en helt annen måte enn det England kunne gjøre, som ligger mye mer utsatt til, som kan åpne for utstyr.

en helt annen historie. Så å forstå det her, det krever litt sånn at vi nevner eksempler som vi gjør nå, og ser det symbolskrydet, for det er jo viktig å lære noe, tenker jeg, av dette her.

Jeg er jo en av de som er veldig kritisk til mange av våre politikere og byråkrater, for jeg ser maktbesbruket, og jeg opplever det selv. Inne i akademia for eksempel. Det er helt forkastelig hvor folk er mer opptatt av å holde på sin forestilte posisjon og sin makt og sin rikdom. Sin forestilling av rikdom.

enn å faktisk få til noe faktisk forskning, eller faktisk nytte, eller det som ville vært det riktige å gjøre. Og ofte så ser vi at folk er mer opptatt og mer desperate på å holde på posisjonen sin enn noe annet. Og det er litt trist.

Vi ble jo spurt på slutten av arrangementet her i Oslo, hva er det vi har lært av dette da? For det var vel en av, på en måte titlene til arrangementet, hva kan vi lære av imperiene som falt? Det ene som du snakket om nå er jo et av de åpenbare tingene, sånne

Det å bruke staten til personlige prestisjeprosjekter, det er jo noe man på et eller annet vis må ha en mekanisme for å kjempe imot. Da andre åpenbare tenker, det er jo gjeld. Det å pådra seg stor gjeld, det gjør jo rike sårbart. En av grunnene til at kon Ludvig sa fra seg Bayern så lett, og Kristian den første kom i en vanskelig situasjon,

Akkurat det med gjeld, der er jo vi litt bedre stilt her i Norge da, med oljefondene, men det er jo andre imperier som har slitt med det. Men et sånt siste punkt, som kanskje er litt mer sånn kontroversielt, og kanskje litt mer relevant for Norge, er jo det her med lojalitet da, som vi snakket litt om.

er med en gang det er usikkerhet om hvem man er lojal mot, så kan det bli noen sånne paradokser her. For eksempel med Kristian den Første som var kong over Norge, men som kanskje ikke så på Norge som så veldig viktig del av riket sitt. Det kan være en ulempe for Norge da.

Han startet jo med utarmingen av Norge, av norske ressurser, sånn at vi endte da opp med å selge ut råvarer som tydeligvis ikke var våre lenger, og uten å foredle dem engang. Og det du sier er interessant, da vi snakket om romerikets, det der å få en elite, og så av mangel eller frykt på noe bærekraftig, så finner du opp nye ord og nye titler, og så får det de som kan være kritiske til å komme opp.

Ved å belønne dem. Det er jo nøyaktig det som skjer i dag med disse store ledelønningene for eksempel av folk som er disse som bytter hatter. Og nå satt jeg der, nå satt jeg der, og nå er jeg politiker, og nå er jeg der. Og så blir det så mange av dem til slutt at dette korthuset som er ganske bratt fra før får så mange på toppen som klamrer seg til sin posisjon.

Det skal ikke mye til for oss at sånne kortus ramler, og det er litt bekymringsfullt, tenker jeg, på den tiden vi går inn i nå, hvis det er mer utrygg tid, at vi kanskje må heller se på det som har virket før i tiden for oss, for det vil garantert virke igjen. Det snakker Wolfgang Eier om i den boka, forresten. 12 000 år med norsk historie, hvis det er lov å nevne det. Det er lov. Kjempebra.

Vi legger en link til boka her i episodebeskrivelsen, så jeg satt pris på den boka også. Glad for det. Jeg bladde i den før vi hadde arrangementen vårt her i forrige uke, så det er en kjempefin bok også. Så løp og kjøp. Men er det noe mer vi skal si før vi gir oss nå? Ja, kanskje avslutte med at vi må jo håpe på at...

Det som vi har i Vagundav og det demokratiske forbilde er nok bærekraftig, for å si det sånn, til at vi nå går inn i mer urolig tider og at demokratiet fortsatt fungerer. Og det er jo en utfordring. Men kanskje det at demokratiet er under press nå er en god ting, for det vil fremprovosere en utvikling av demokratiet i en mer og kanskje bedre balansert retning.

Og det håper jeg på. Men til skrek og advarsel så er jo noen av de eksemplene vi har nevnt da. Sånn som den franske revolusjonen for over 200 år siden, og den russiske revolusjonen for 100 år siden, begge de ble jo etterflukt av både en terrortid og borgerkrig, før ting stabiliserte seg igjen. Og etter enhver stor krise,

Og for 1500 år siden var det en enorm krise som var til flere år. Og for 3000 år siden var det en. Og vi ser at disse 1500 år syklusene går igjen. Så du ser kanskje hvor jeg vil enn da med hvor vi er nå. Men etter hver sånn krise og en sånn terrorperiode så følger en ny tid hvor samfunnet blir litt mer militarisert og mer religiøst. Så det kan jo være en pekebind på altså før ting stabiliserer seg enda mer og vi begynner på nytt igjen på neste tideverv. Så

Det er det vi ser tidligere i historien. Kanskje i stedet for å stritte imot sånn som Bismarck gjorde på slutten av 80-tallet ved å utsette Første verdenskrig så lenge at den ble helt forferdelig, så kanskje vi skal prøve å navigere og akseptere at dette er sirkulært og ikke at tide er nødvendigvis linjert. Så tror jeg vi kan som Norge, eller som land, mener jeg, i Norge, eller Skandinavia,

så sitter vi på ganske mange ressurser som kan brukes fordelaktig for å navigere seg gjennom en sånn urolig tid. Og der håper jeg vi kan få noen gode, sterke politikere som kan styre med en god og stram sterk hånd, med dyder til stede, når det gjelder måtehold for eksempel, men rett og slett navigere oss gjennom det litt ufattelige

kjente farvannene vi skal inn i nå. Men på en settvis er det litt kjent, for dette har skjedd før. Ja, men takk for nå. Da håper jeg folk som hører på har fått en liten smakebit av hva de gikk opp av i Oslo. Tusen takk til alle som har hørt på så langt da. Det er jo... Takk. Dere er flotte. Virkelig. All right. Ha det bra. Takk for meg.