Hei, Mathilde her. Før du hører denne episoden, vil jeg at du skal vite at det blir beskrevet grov mobbing, alvorlig voldshendelser. Dette kan virke tryggende. Hjelpetelefonen til Mental Helse Norge er en døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med.
Der kan du være anonym, og de har tausetsplikt. Telefonnummeret ditt er 116 123. Husk at du aldri må være redd for å ta kontakt med noen og spørre om hjelp. Og så må jeg si tusen takk til McMarty som har vært så åpen og ærlig i denne episoden. Det står det ekstremt stor respekt av. Og så vil jeg ønske deg god fornøyelse.
Alright, er du klar? Ja. Bra, og så hold den sånn jeg kan ta den.
Er du nervøs? Litt, men jeg tror det blir veldig bra. Jeg gleder meg veldig mye. Du trenger ikke være nervøs. Nei, det er jo bra. Det kommer til å gå fint. Du ser ut som en superstjerne. Gjør jeg? Takk!
Det er perfekt. All right. Hennes største drøm har alltid vært å bli kjent, og på kort tid har hun oppnådd absurde 100 000 følgere på TikTok. Der vlogger hun om kjønnsidentitet, ensomhet og livet sitt, som er alt annet enn det vanlige. Det er en stor ære å ha deg i studio, Mac Marty, aka Queen Marty. Hei, omg, takk! Så fin intro, tusen takk. Åh, det fortjener du. Takk. Jeg blir nervøs. Er du? Ja.
Jeg har sånn presentasjonsangst. Gjør du? Litt. Hvorfor? For de andre som har vært her, liksom big stars, kommer lille meg, men jeg hører jo til her altså. Ja, men ikke drag deg selv ned da. Nei, det gjør jeg ikke. Du har jo en stor stjerne. Takk, men takk. Det er mange som følger med på deg. Det er så rart. Jeg prøver å være veldig humble. Litt i hvert fall. Litt. Det klarer du bra. Ja.
Herregud, men det er mange som følger med på deg. Jeg var jo der selv da manageren til undergrunn sa at de hadde fulgt med på deg siden du begynte på Snapchat. Jeg blir så fløy av det. Er du ikke glad for at noen vittner? Jo, jo. Jo, ja. Det er hyggelig at de fulgte med, men jeg håper ikke de så alle de twerke-videoene og sånt.
Hva var det du begynte? Hva slags video la du på Snapchat? Jeg la jo egentlig bare sånn Jeg skjædde meg veldig på skolen Jeg hadde ingenting å gjøre Jeg bare var der Jeg hadde ingen venner heller Så jeg bare postet av meg selv som ville ha oppmerksomhet Jeg sa track it La ut rare ting Skrev at jeg var perfekt Gjorde alt for oppmerksomhet Det funket tydeligvis da Ja, det har funket veldig bra Ja, veldig bra Men så må det bare bli kjent
Det var jo egentlig, jeg føler at alle har hatt en drøm om å bli kjendis. Men det var kanskje ikke før på slutten at jeg begynte, om jeg hadde lyst til å bli noe jeg også. Men jeg hadde alltid en drøm om å bli, og jeg skulle ønske at jeg hadde flere følgere. Så målet begynte liksom ikke med å bli kjendis, det begynte med bare å få oppmerksomhet? Ja, egentlig. Jeg hadde vel et behov for å bli sett jeg også da. Jeg følte meg veldig ikke sett.
Det skjønner jeg når du går på ungdomsskolen. Var du på ungdomsskolen? Ja, slutten av ungdomsskolen, videregående. Og ikke ha venner, det er jo en veldig sårbar tid. Jeg hadde jo veldig mange venner på ungdomsskolen, for det var veldig trygt og nært miljø, men så begynte jeg på den største offentlige skolen i Sarsup, så jeg gikk fra en klasse til tusen elever. Hvordan var miljøet her på skolen? På videregående? Ikke bra i det hele tatt. Hvordan var alle som gikk der? Var de...
Er det liksom rånemiljøet der? Nei, det er veldig sånn utlendingmiljø, for det er jo mest innvandrerbakgrunn på den skolen. Og det gjør jo noe med hvordan ting er der. Man så meg godt da, for å si det sånn. For jeg var liksom ikke som alle andre. Så ja. Hvordan da, mener du? Jeg skilte meg veldig ut, fordi
Mange av dem skjønte hverandre fra før, og hadde gått på stor offentlig skole. Jeg kom fra Lille Steiner skolen, liksom. Og så begynte jeg der, og så... Jeg vet ikke, det var bare... Jeg passet ikke helt inn i starten, i hvert fall. Men jeg fikk meg venner til slutt, da. Det tok bare noen år. Men jeg hadde vanskelig å forklare hvordan miljøet var. Det var ikke noe bra, i hvert fall. Veldig toksik miljø. Veldig dømmende. Hva gjorde du, da? Jemte meg bort, i trappen min.
Jeg fant en trapp som jeg alltid satt i hver dag og spiste lunsj og bare kom litt på morgenen, dro i time og dro tilbake til trappen min og satt der egentlig hele tiden. Var det noen som så at du satt der, eller var det? Ja, jeg drev og filmet etter hvert, og så fant jo folk trappen etter hvert og kom og besøkte meg litt.
Så det var veldig hyggelig da Det har vært skikkelig ensomt for deg Veldig, men jeg var vant til ikke å ha venner Jeg hadde noen venner, men ingen av dem gikk på skolen Jeg var vant til å være alene på skolen Så det var jo egentlig helt naturlig for meg Det var veldig unaturlig å få samme venner på skolen For slutten Men hvordan var det du skilte deg ut?
Jeg var jo litt usikker på hvem jeg var da, og så var jeg veldig feminin, og så gjorde jeg meg veldig til, jeg vet ikke, bare man så meg veldig godt i hvert fall. Jeg brukte jo sminke, mange trodde sikkert jeg var en gutt, for jeg så mer ut som en gutt når jeg var tidlig på videregående, for det var egentlig ikke fordi jeg hadde lyst, jeg bare brydde meg ikke som jorden jeg så ut og sånt, men ja, så...
Jeg vet ikke, jeg drev jo med den lille vloggen min da, så folk visste jo på en måte litt hvem jeg var på skolen hvertfall. Sånn lokal kjent da, på en måte. Og så begynte du å blåe opp mer og mer. Ja. Og da fikk du sikkert mye mer oppmerksomhet på skolen da? Ja, 100%. Var det flere som ville henge med deg da? Ja, alt forandret seg. Da...
gikk det fra å liksom til å ikke bare sette det helt til å liksom alle så deg og alle ville bli være venn med deg og alle ville invitere deg på ting og snakke med deg og det var så man får jo sånn selvtrykt sånn ego boost da og blir litt sånn høy på seg om at man er så populær på videregående men jeg merket jo også at det var mange som bare ville være venn med meg fordi de syntes det var kult da da var jeg sånn jeg var jo veldig dum jeg skjønte jo ikke det i starten men
Ja, man lærer det tvert da Å se hvem som faktisk er dine ekte venner Men hvor langt var du liksom villig til å gå for å få oppmerksomhet? Hvor mye gjorde du? Så mye at jeg liksom la ut litt drøye innlegg liksom Bare for å få oppmerksomhet Hva kunne det være? Snakke om hvor mye jeg hadde lyst på å pikke og sånt Gjorde du det?
eller liksom sånn jeg elsker sjekke gutter snakker mye om at alle vil ha meg og det var ingen som ville ha meg jeg fikk så mye avmerksomhet på skolen i dag alle guttene der vil ha meg
Og så var det egentlig ingen som hadde sagt noen ting til meg. Og så ble jo det en del reaksjoner på det. Og hvor gammel var du da du sa det? 16? 17? Det er jo ganske, hva skal man si, kontroversielt, eller sånn. Ja, veldig. Ja, 16-åring sitter og snakker inni kamera og sier at man har lyst på pikk, liksom. Det er jo...
Det er jo litt, ja, voldsomt. Det er det. Men jeg tror det også er noe med når man ikke blir sett av noen, da, og bare er alene. Selvfølgelig. Jeg hadde bare lyst på den anerkjennelsen jeg også, I don't know, jeg tror det var det. Jeg ser jo tilbake og tenker sånn, hva gjorde jeg, liksom? Det jeg tror alle kan gjøre når de ser tilbake på hva de har holdt på med. Altså, det har jeg danset veldig mye. Jeg har danset hver dag i et år, i twerkevideoene mine. På, var det Snapchat? Ja, på Snapchat. Ja.
Men hva sa foreldrene dine? Fulgte de med? Nei, jeg tror ikke de vet det Fikk de ikke med seg det hele tatt? De må jo ha fått med seg at du begynte å få veldig mye merksomhet og sånn Ja, de fikk med seg det, men de visste jo ikke hva jeg la ut Gikk de ikke inn for å finne kontoen din og sånn? Nei, for de fikk ikke lov av meg Men hørte de på det? Du var 16 De hørte på meg Og så er de ikke så veldig sosiale mediepersoner Så de har brukt det ikke til det her Nå har de det da, men ikke da
Det var ikke drøyt hele tiden, det var jo mye sånn, mye gråting, mye, omg det er så, jeg kunne ønske at jeg hadde venner, ha til skolen, jeg skulle ønske at jeg hadde en sjekk fyr med sixpack, det var liksom sånne ting da. Men var det litt med humor, eller var det? Ja, det var veldig mye humor, det var jo ikke seriøst, det var jo for å få en reaksjon og få oppmerksomhet for det, for å virke som en litt sånn rar person da, noen som man kan le av litt da. Og det var det folk gjorde.
Men så ville jeg jo endre det etter hvert. At jeg ville ikke at folk skulle le av meg, men liksom le med meg da. Og det er det jeg prøvde å endre da, disse årene. Ja, det har gått veldig bra med deg også. Takk. Da har du skutt rett opp i været. Ja. Men hvordan visste du hva du skulle gjøre for å få oppmerksomhet? Jeg vet ikke. Jeg bare la det til jeg følte for. Det jeg så ble screenet mye da, det fortsatte jeg liksom å legge ut da. Gikk du noen gang på grenser med det, liksom?
Åh, herregud, jeg mister ordene mine i dag, jeg beklager. Men sånn, da man måtte gå på kompromis med deg selv noen ganger, fordi du måtte gjøre ting du kanskje ikke var komfortabel med? Ja, det var veldig mye sånn, jeg var veldig opptatt av å være, ikke del for mye, være litt drøy, men ikke være for drøy, ikke såre noen, liksom. Så det gjorde jeg, heldigvis ikke da. Jeg hadde jo litt
Selv innsikt på en måte Samtidig som jeg kanskje Jeg hadde ikke lagt ut noe av det Nå i hvert fall Men følte du noen gang at du liksom Såret deg selv ved å Pushe grensene dine for langt? Ja, egentlig, for det var jo flest som lo av meg Og det var jo ikke så veldig gøy For en usikker 16-åring å bli ledd Men det var jo, jeg var bare desperat på at Noen skulle se meg da Hvordan føltes det da?
Der og da så var det gøy, men nå synes jeg det er skikkelig trist. Jeg vil bare gi meg en klem. 16 år gammel er meg, en klem vil jeg gi. Hva ville du sagt til 16 år gamle deg? Du må tenke over hva du legger ut. Folk ser deg, 100%. Ikke være for desperat på en måte. Ta din tid, liksom. Det tar tid å bygge seg på en plattform. Ja.
Men hvordan har det vært hjemme? Har du fått mye oppmerksomhet hjemme? Har du blitt sett der? Ja, ja, hundrepræsent. Det er jo bare meg. Jeg har jo en stor tess i min bok hjemme, og det er jo bare meg, så jeg er jo typ et ene barn, så det er jo alle oppmerksomheten min. Bor du hjemme nå? Ja. Så bra, og du trives? Veldig. Har du ikke lyst til å flyte til Oslo? Egentlig ikke, for jeg synes det er deilig å liksom ha...
jobbing og kaos og alt det rare kaoslivet her og så kan jeg liksom ta det og puste helt ut hjemme og det skjønner jeg det er litt deilig å kunne distansere seg fra det å ikke være oppe i Oslo Grittel-tiden men du har jo veldig mye i byen da ja, det er det hver uke hver uke, ja og da kjører du inn som oftest på TikTok er du også veldig åpen om å ha flytende kjønnsidentitet ja og var det også noe du ble mobbet for på skolen?
Ja, det var jo... Jeg gikk jo med veldig mange muslimer på skolen min, og det var jo en del mobbing. Jeg visste jo ikke at jeg ble mobbet, for man skjønner jo ikke alltid det selv. Men det var ofte at de kalte meg haram, som betyr uren, skitten. Og jeg tenkte jo ikke noe over det, men det var alltid sånn...
Jeg var jo alltid veldig åpen om at jeg bare er meg. Men før så turte jeg ikke å si sånn, jeg er en jente, jeg bare sa at jeg er Marty. Men jeg levde jo egentlig livet mitt typisk som en jente da. Jeg har aldri levd livet mitt som en gutt i hvert fall. Og det var jo en del reaksjoner. Det var jo mange som holdt seg unna meg, veldig flest holdt seg unna meg. Men det var jo her og der så fikk jeg jo... Man måtte jo være sammen i klassen liksom. Men etterhvert så begynte de å...
Kalle meg korona da, ikke sant? For da kom jo koronaen, og da begynte jeg å... Jeg husker at det var høsten, hele høsten, så var det veldig mye mobbing. Og jeg skjønte jo ingenting av det, før lærerne fikk beskymmingsmeldinger, og de sa til meg...
kanskje at du burde passe på, vi vil bare se om du har det bra, fordi det er jo brudd på paragraf 9a, som er mobbeloven i Norge, og jeg visste jo ingenting, og jeg skjønte jo ingenting. Men når de begynte å fortelle, så ga det jo mening hvorfor folk, hvorfor jeg ikke hadde noen å være med da. For jeg hang jo liksom enten på miljøarbeideren sitt kontor, eller sjefen på helse, eller rektor da. Det var de tre stedene jeg var mest, det var ingen andre steder. Så ja...
Var du mye hos rektor for å være et sted i lunsjpausen? Ja, og det skjedde jo så mye ting da. Men det var ikke før i vegge to, vegge tre sa jeg fra. Da var jeg der hver uke, fordi det skjedde mye ting hele tiden. Jeg turte ikke å si frem de tingene når jeg var så ung. Men det ble veldig røyt i første klasse i hvert fall. Men hvorfor kalte de deg korona? Fordi da jeg hadde nettopp kommet til Norge, og jeg er asiatisk, da er jeg her nå.
Og så synes, fordi jeg var på grupperom da, jeg satt der alltid, jeg var jo aldri til, men jeg orket ikke, for det var for mye for meg. Og da ville det ingen være på det grupperom, for det var så ekkelt etter, siden jeg var jo så ekkelt tidligvis, så da ville ingen være på det rommet etter meg da. Ingen ville være så mye rom som meg. Og så hvis de var i nærheten av meg, så drev de seg sånn, æsj, omg, det er sånn, æsj, eller sånn, og så drev de alltid sånn, åh jævla homse, åh transe, ja. Kødder du? Ja.
Har du jobbet med dette nå? Eller sånn, det må jo være helt ekstremt traumatisk for deg. Altså, det var jo dritvanskelig. Men jeg gikk jo, jeg begynte jo psykolog i koronatiden, fordi korona redda meg, typ. Jeg orket ikke mer, egentlig. Så det var en stor lettelse når vi fikk ha hjemmeskole. Å kunne være hjemme alene, liksom, og slippe å møte folk. Ja, for jeg hadde jo ikke vært, jeg var jo sånn to måneder borte fra timene, liksom.
Så vi vurderte å dele opp året, men jeg var sånn, jeg gidder jo ikke å gå ekstra år på videregående, for det kommer jeg ikke til å takle, liksom. Så jeg sa til meg selv, bare stå i det, drit i hva folk sier, men det ble bare så drøy, de gjorde så drøye ting med meg da, hvordan de behandlet meg, snakket til meg. Noen ganger så liksom, jeg trodde jeg hadde fått en...
Da var det en gutt som gikk i klassen min. Han var snill mot meg. Og så var det noen gutter som begynte å le av oss. For de gikk sammen. Og da ble han kalt for homofil. Da fant han meg. Og så begynte han å slå til meg. Fordi han hadde en søppelseks han skulle kaste. Og så begynte han å slå meg med. Foran skikkelig mange folk. Og alle begynte å le. Og jeg stod der og var sånn... Og så bare gikk han fra meg. Og så...
Vi gikk ned bakken og så begynte de å kaste snøballer på meg. Og så en gang ble jeg drittet ned trappen. Jeg husker at noen spente benet på meg. Så jeg falt ned hele trappen og jeg lå der i bunnen. Og så lo folk, så var det noen hyggelige jenter som hjalp meg opp og var sånn «Jeg håper det går bra med deg». Men så bare det var liksom det. Så ja, det skjedde mye drøye ting.
Det er jo helt sinnssykt. Det er ikke så lenge siden heller, det er jo sånn tre år siden. Går du i terapi nå? Jeg går i terapi nå, ja. Hvordan tror du dette har påvirket deg? Det har gjort meg veldig usikker på mennesker. Jeg sliter jo fortsatt litt med det, men det er jo en stund siden, så det er ikke noe jeg tenker på. Men videregående vil jeg egentlig bare glemme. Det skjønner jeg veldig godt.
Men det er jo, folk som har blitt mobbet sliter jo med dette lenge. Ja. Blir du redd for hvordan det kan påvirke deg? Egentlig ikke, men det er jo trist å tenke på fordi jeg fortjente ikke det. Det var ikke sånn at jeg gjorde noe. Nå jeg gjorde egentlig ingen noen ting. Men det var lett å liksom tråkke på meg fordi jeg var så usikker som jeg var da. Og det visste de. De visste hvordan de skulle tråkke på meg liksom. Fy faen så jævlig.
Hvor er de nå da? Aner ikke. Jeg bryr meg ikke. Eller det er jo de som følger meg da. Er det det? Ja. Nei, men følgerne dine støtter deg jo også. Ja. Jeg ser at du får veldig mye støtte. Får mye kjærlighet. Det er veldig bra. Det fortjener du, Martin. Takk.
Det er veldig hyggelig å ha mange som backer deg da Ja, det håper jeg at du får også Fordi du backer jo veldig mange Ja Du er jo alltid en sånn big support Du er en av de som sender meg mest meldinger Og er sånn, nå hørte du podden, det var fint Det er utrolig hyggelig Ja, men jeg elsker å kunne liksom Bare vise at jeg heier på deg liksom Fordi, jeg vet ikke, det var ikke så mange som heide på meg Så da
Vil jeg gjøre alt jeg kan for å heie på alle andre som jeg synes fortjener, alle fortjener egentlig å bli heiet på. Så det er alltid hyggelig å kunne sende meldinger og bare sjekke om de har det bra da. Tror du livet ditt hadde vært annerledes om du hadde vokst opp et annet sted? Jeg tror egentlig det. Jeg vet ikke hva jeg har gjort det jeg driver med. Eller jeg vet liksom ikke, det er vanskelig å se for seg egentlig. At du trengte den motstanden for at det skulle gå sånn? Ja, jeg tror det. Ser du på det som en styrke? Ja. Ja.
Jeg synes at etter alle de årene med dritt, så har jeg kommet meg veldig godt ut av det i hvert fall. Jeg hadde ikke trodde jeg skulle komme meg så godt ut av det selv i hvert fall. Det er skikkelig trist å høre at du har hatt det sånn, og at man skal oppleve noe sånt på skolen. Følte du at lærerne tok ordentlig tak i det? De gjorde sitt beste, men det er jo vanskelig når de har så mange elever. Men læreren min i VG2...
Hun er kanskje den beste læreren jeg har hatt noensinne Fordi hun Stod virkelig på å ha kjempet For at de bare hørte på Hva Martha hadde å si Jeg har ikke telling på hvor mange møter jeg var på
Jeg husker i første året var det så ille at pappa måtte komme og var sånn «Nå går det ikke lenger». Han skjefta på rektor og helsesøsteren og alle der. Vi kommer til å fikse det, og han var sånn «Nei, men det går jo ikke. Du ser jo at det her kommer ikke til å gå».
Så det var jo hyggelig å ha støttet der da i hvert fall. Men så begynte jeg en ny klasse, og jeg var jo så redd i VG2, fordi jeg trakk meg unna alle, for jeg fikk jo ikke venner i VG2 heller. Det tok jo lang tid, fordi jeg var så usikker, jeg var jo så redd for at det skulle skje igjen. Det skjedde heller ikke igjen, men det andre som skjedde da, var ikke noen i klassen som var slemme, det var liksom andre folk på skolen da.
Fordi da jeg begynte med TikTok, det var mye kommentarer hele tiden. Jeg var fortsatt en rustiker 17-åring. Foreldrene dine må ha vært veldig bekymret. Ja, 100%. De har kjempet mye, og jeg har gjort meg masse. Jeg har gått i all verdens terapi, og snakket med så mange psykologer og terapeuter. Alt som er. Du føler de har vært der for deg? Ja. Det er veldig godt å høre. Det er veldig heldig da.
Det er mange som ikke får støtte fra De hjemme også For hvem de er Hvordan føler du Jeg synes neste måned hører hele tiden at Norge er så fritt land Og alle kan være den de er Og så hver juni så kommer jo Pride Og da snakker man jo Folk forteller hvordan det egentlig er Da man blir slått ned Man må kjempe for å være der man er hver eneste dag Og det er en dritøff kamp Det er det
Og folk er litt sånn, ja, men hvorfor må vi feire Pride? Vi har det jo bra. Og det er jo selvfølgelig folk som ikke vet hvordan ting fungerer. Det er dumme folk altså. Ja, folk som ikke skal snakke om det egentlig. Ja, som ikke vet noen ting. Og som klager på at det er en måned med å bare at alt... Hvorfor skal det være en hel måned? Utrolig rare kommentarer. Og du vet jo hvordan det er å måtte kjempe for å være den du er. Ja, ja.
noe som egentlig du skulle ha det er en menneskerett og du skulle fått lov til å være i fred men hvordan er det? altså det er jo vi har en lang vei å gå man kan fortsatt ikke gå ut utenom burslottene liksom på gaten ja for ikke så lenge siden så opplevde jo du ja det var sånn høsten for et og et halvt år siden jeg hadde gått en liten tur på Sankt Anselm da og så var jeg på vei hjem og
Og så kom det en buss, og så så jeg at alle hadde begynt å filme, da. Så jeg drev også, fordi det var veldig mange allerede store folk, og tok bilder av meg på busstoppet, så jeg trodde de skulle komme, så de drev og ropte navnet mitt. Jeg hørte dem rope, og så kom, det var en svær guttgjeng, da, og de løp ut, og så bare merket jeg, bare...
masse slag mot hodet jeg husker spark og liksom i ryggen jeg husker folk rev i meg og det var en hel gjeng liksom rundt meg og jeg så ingenting fordi jeg fikk så mange slag og brillene mine ble knekt og jeg sto der og prøvde å beskytte hodet mitt fordi det kom så fort da
Og så drev de å filme også, og jeg var sånn, å nei, nå ser jeg så sykt dum ut. Og det ene jeg tenkte var sånn, bare beskytt hodet ditt, og så prøv å komme deg ut av denne sirkelen. Og det gjorde jeg jo til slutt, og det ble jo filmet. Og så etterpå falt jeg på bakken, fordi jeg hadde fått ganske mye harde slag mot hodet. Så jeg ble jo overfalt. Det er så drøyt. Så hva var prosessen etter det?
Det var bare sånn, jeg husker at dagen etter, eller samme kveld, så jeg ville jo ikke bli igjen i Oslo, jeg ville jo hjem, men jeg fikk jo ikke tak i foreldrene mine, fordi de var jo på et eller annet, så jeg ringte jo så mye, og
Melina Jonsen ringte meg, snakket med meg gjennom Oslo S, for at jeg kunne finne et tog, men jeg hadde jo panikk, jeg greide jo ikke noen ting, men så møtte jeg gamle læreren min fra ungdomsskolen, helt utenfor, hun kom mot meg helt utenfor, og hun så at jeg gråt, og liksom...
Jeg så jo ikke akkurat så veldig fin ut. Jeg fikk jo ikke noe i ansiktet. Jeg var jo litt skitten. Jeg hadde falt på bakken. Jeg var bustet på hodet. Tårer. Hun tok busten med meg og trøstet meg og hjalp meg med alt. Dagen etter så
Så dagen etter så postet jeg en video om det, fordi jeg ville bare fortelle det, for jeg ville ha de videoene for at jeg kunne anmelde det, fordi jeg visste at det ble filmet, jeg visste at det ble spredt, fordi selvfølgelig når jeg blir filmet og slått, da blir det spredt på en måte, det visste jeg. Så da fikk jeg tak i de videoene. Jeg var på en live-stream med Jenny som hjalp meg for å få mer informasjon. Og så ble jeg jo, det var så mange mennesker som kontaktet meg med masse info,
Så samlet jeg all infoen, dro til politiet med NRK, sånn at jeg fikk enda mer medierettning for å vise at dette fortsatt skjer. Jeg anmeldte det i oktober, tror jeg, og så ble det rettsak i mars. Og jeg vant den. Så jeg fikk det. Jeg håpet på at jeg fikk justice. Du fikk voldsovererstatning. Ja, jeg fikk erstatning, og det var seks tiltalte mot meg og advokaten min.
To ble tiltalt og fikk straffen sin da. To ble dømt? Ja. Uten at jeg vet noe. Jeg husker ikke så mye. Jeg prøver egentlig å glemme det litt, og jeg husker ikke så mye av det. Jeg vet bare at de var like gamle som meg. Det var veldig, veldig mange. Det var meg alene i
I en rettssal mot seks forsvarere. For jeg ønsket jo at folk skulle... Jeg ville ikke møte de guttene. Jeg hadde ikke lyst til å møte dem. Men da jeg først var der, så så jeg han igjen. For han fikk matpakka av moren sin. Og da begynte jeg å gråte fordi jeg syntes det var synd på han. Fordi jeg var sånn... Tenk, moren har kjempet så hardt for å være i Norge. Og så fucker du det opp på den måten. Så jeg syntes det var synd på han.
Så jeg burde egentlig ha gitt han en klem av sånn, jeg tilhører deg, men jeg greide det ikke. Altså, Martin, jeg får så vondt av deg. Ja. Tenk at du tenker det etter alt det de har gjort mot deg.
Og de månedene etter, det var veldig vanskelig. Jeg greide nesten ikke å være på skolen, men jeg kjempet meg til det. Jeg holdt meg liksom... Men jeg måtte jo filme med hver kål, liksom. Og det var jo veldig vanskelig, men jeg ville at dette skulle bli spredt sånn at det er jo... Dette skjer jo, så jeg ville jo at folk skulle se det. Men det verste var jo sånn at folk ikke trodde på meg. Men hvorfor begynte dere å blø? Altså, jeg kan fortalke at jeg ble slått i hodet uten å begynne å blø, liksom. Folk var sånn, det skjedde ikke. Du fikk et lite slag i hodet, liksom. Du fikk et klassk i hodet. Jeg var sånn...
Nei, altså, du kan tydelig se på videoen at de der sparker og slår. Og de guttene, den gjengen, hadde også senere ranet flere folk. De hadde tatt masse iPhone'er. De hadde kniv på seg. De hadde banket opp noen. De hadde sparket noe i hodet. Uten at jeg skal få si for mye, vet jeg ikke hva jeg kan si. For jeg vet jo egentlig ikke hva jeg kan si. Så de guttene der, det var skjending av politiet, og de ville ta dem da.
Men det var bare, jeg var på feil tid til feil, nei, feil sted til feil tid. Men hva gjør en sånn hendelse med deg? Er du redd for å gå ut alene? Jeg går aldri alene på kvelden, aldri. Du gjør ikke det? Jeg må alltid ha med noen.
Så jeg må alltid liksom Føre meg trygg da Så jeg går jo ikke ut Jeg synes det er skummelt å gå liksom hjemme liksom På tur på kvelden liksom for jeg er redd for Men jeg vet at det ikke kommer til å skje noe der men Jeg trodde ikke det skulle skje noe der heller liksom Ja selvfølgelig ikke man tror ikke at man skal bli Møte en gjeng på 12 stykker Som skal banke deg opp Shit jeg blir helt satt ut Går det bra for deg å snakke om det? Ja ja altså jeg
Det er jo en stund siden også, jeg har jo liksom på en måte jobbet med det. Jeg gikk jo terapi, og jeg hadde en veldig flink og snill advokat som hjalp meg så mye. Men jeg har aldri vært så redd som i denne rettssalen, for å si det sånn. Å sitte der så lenge. Og så er det jo masse sånne, det er jo åpne rettssaker, det er åpne så alle kan jo komme og se. Det var en kjempefull salg, følte jeg.
Dommen kunne jo begjære om lukkede dører Men jeg ønsket ikke det Jeg ville at folk skulle se det Vite hva som skjer Ja
Hvordan var det å vitne mot dem? Eller hva heter det om du skal lese om hva som skjedde? Ja, det er jo at jeg var vittne da. Men heldigvis var det jo et annet rom. Fordi jeg ville ikke se dem. Så du kunne slippe å snakke til dem? Jeg snakket til foreldrene deres og deres forsvarere da. Men det er veldig skipt at de får gratis med et hjemme mot å betale. Og det var jeg som var offeret.
Så det synes jeg er litt fucket i det rettssystemet. Men jeg var fornøyd med at jeg fikk justice. Men det tok lang tid å bli frisk fra det. Så det var mye terapi etter det, og mye angst, veldig mye angst. Jeg gledet meg ikke å sove på nettene. Og så måtte jeg leve som normalt, fordi folk hadde så mye forventninger. Jeg ville jo ikke være et offer, og han snakket til meg. Så ja...
Jeg måtte bare la som ingenting. Fortsette å leve som vanlig. Som ikke var enkelt i det hele tatt. Synes du det er vanskelig å snakke om? Eller synes du det er vanskelig å kjenne på det? Jeg føler ikke noe lenger av det. Fordi det var så vanskelig da. Jeg er litt så vant til å takle de følelsene. Men det er jo kjempevanskelig. Jeg gråt jo hver dag i flere måneder. Fordi det var så vanskelig. Og så måtte jeg liksom...
Bare oppføre meg som normalt. Noen uker senere, ja, nå er jeg tilbake. Som om ingenting hadde skjedd. Takk for at du deler. Og takk for at du er så modig. Takk. Men jeg synes det er så viktig at folk faktisk ser at det er en grunn til at Pride er der. Og det er fortsatt så mye hat mot det å kunne bare være seg selv. Folk skjønner ikke hvor mye...
Hvor mye det faktisk skal gjøre for å kunne være... Altså, det er jo en kamp, og hvis du ikke har tatt den kampen selv, så synes jeg man egentlig ikke skal uttale seg så mye om det. Jeg er helt enig. Heldig stille spørsmål. Ja. Og lære. Føler du ofte at du må lære folk om hva kjønnsidentitet er, for eksempel? Veldig ofte. Så ofte, fordi folk tror... Nei, jeg har kun to skjånner.
Det er ikke noe annet, liksom. Ja, det er kun to kjønn. Men hvordan synes du det er hvis folk stiller deg spørsmål om det? Jeg svarer ærlig, jeg. Og da mener jeg ikke sånn dømmende på en måte, men at man er nysgjerrig eller ikke vet. Det er mange som faktisk oppriktig lurer, og det skjønner jeg jo. Hvis jeg hadde sett meg også, hadde jeg også vært sånn, hva er det der for noe, liksom? Jeg skjønner jo hvorfor folk lurer, men...
Det er jo på en måte, det finnes, jeg er jo, det er måten folk spør på en måte. Men jeg merker jo ofte om de faktisk... Om du kommer fra et godt sted, eller ikke? Ja. Det skjønner jeg veldig godt. Jeg så i den NRK-saken at du har fått noen meldinger som bare er helt sinnssyke. Ja. Hvordan er det for deg å få de meldingene? Altså nå så går det jo litt bedre, for jeg har blitt litt eldre og...
fått liksom all mulig ensat du kan tenke deg, liksom. Kan jeg lese opp igjen nå? Ja. Er det greit for deg? Ja, ja. Skal jeg putte gett i rasshølet ditt og sende deg tilbake til der du kom fra og føler for å voldta deg? Slapp av, jeg skal ta med de andre også. Det har vi. Jeg husker jo ikke den kommentaren engang. Tenk å få noe sånt, blir du ikke...
Er du vant til det? Egentlig. Men jeg screenet mer før, for jeg ble jo kjempeleg av meg. Jeg var jo så ung og usikker, og så fikk jeg sånne meldinger. Jeg var sånn, ah.
Jeg ville dele det Jeg visste ikke hva jeg skulle si Det eneste jeg gjorde var å dele dem Da tar du kampen Nå ler jeg litt av det Og så har jeg sensurert bort mange ord Jeg får ikke opp det på TikTok og Instagram Så ingen kan skrive visse stygge ord til meg Så det ser jeg i hvert fall ikke TikTok er jo Det er så mye groms der Jeg er så redd for å Si noe feil Eller lese gjennom kommentarer noen ganger
Og jeg hater når jeg ser sånn, du vet, når videoer er sånn, åh, jeg håper sønnen min blir gutt, og datteren min blir jente, eller sånn, bare håp at barnet ditt blir lykkelig, liksom. Hvis det er det du tenker på, at hvis du skal få barn, så burde du kanskje ikke få barn, tenker jeg da. Eller hvis det er sånn, åh, kun to sønn, og så får de sånn 20 000 likes, og så, når jeg går i det kommentarfeltet, det er så mye transfobi, og det er så mye,
Fordommer Og jeg blir sånn, jeg hater å se Og selvfølgelig kommer det på foliegruppe-pagen min Jeg sitter liksom og kriger i de kommentarfeltene Men Altså Det virker som det er så mange Og så lurer jeg på om de egentlig sitter på sånne Lukkede Facebook-grupper, hvor de da sitter og kommenterer Og er sånn, nå bomber vi det kommentarfelt Eller nå bomber vi det, at de liksom planlegger det litt Eller om det faktisk er så mange Med de holdningene Jeg tror det bare er mange med de holdningene Ja
Som er dritrist, sånn skjerp dere. Ja, virkelig. Men kan du fortelle litt om hvordan kjønnsidentitet er for deg? For du identifiserer deg ikke som gutt eller jente, men... Jeg lever jo livet mitt som en jente, og jeg er jo liksom en jente da. Det er det jeg lever som de siste årene. Eller, jeg er i hvert fall ikke en gutt. Og det er det jeg pleier å si. Jeg er meg, jeg lever som en jente. Jeg er jo typen jente da.
Men jeg orker liksom ikke å bli stemt som Åh, Martha er transperson For det passer ikke meg liksom Hvorfor ikke? Jeg vet ikke, det har alltid ikke føltes riktig For jeg har jo vært på Rikshospitalet Og fått tilbud Alle tilbud jeg også Men når man liksom blir presset på som en 10-åring Åh, du er en transperson Da hadde jeg noen inni meg som sa
Si imot den personen. Ingen skal sitte her og fortelle deg hvem du er. Det er egentlig derfor. Etter Rikshospitalet har jeg bare vært helt imot alt det de sa til meg. Men du ville ikke ha kjønnsbegreftende behandling?
Jeg hadde muligheten til det, og jeg... Men det som er... Jeg tenkte ikke å... Fordi jeg har femminintrek. Jeg er ikke den høyeste. Jeg tenkte ikke å stoppe høydevekken. Jeg har ikke den merkeligste stemmen. Jeg...
Jeg visste at jeg ikke kom til å se ut som en super straight gutt, eller en super straight jente. Jeg visste at jeg kom til å se ut akkurat som jeg har lyst til å se ut. Så jeg bare visste hvordan jeg kom til å se ut. Så det er egentlig det. Er det greit for deg å snakke om det litt? Ja, ja. Jeg håper du sier ifra. Ja, selvfølgelig. Det er veldig sterkt av deg å snakke om. Jeg tror mange lærer mye. Hvorfor tror du folk...
bryr seg, kanskje ikke bryr seg men at folk mener så mye om det at det er så mye prat om det jeg synes det alltid blir en diskusjon hvis temaet kommer opp ja, hvis det er noe tema som liksom er i nærheten av det da så er det alltid sånn, nei det er alltid å begynne den debatten å det finnes to kun skjønn nei, oi, morsk det finnes kun to skjønn om jeg skal si, omg jeg dør av meg selv og jeg blir sånn, hold kjeft sånn
Biologisk, ja. Men det er jo identiteten man snakker om. Alle vet at noen blir jo født som intersex. Det er jo så mye. Men jeg tenker egentlig... Det er jo litt rart å bry seg så mye om hva andre egentlig er. Pass på deg selv. Folk får mene det de vil, men jeg har ikke noe å si for noen andre. Hvis noen sier til deg «jeg er jente»,
Bare godta det liksom. Det endrer jo ikke noe for dem hva du mener. Jeg tror bare folk... Men så er det jo så, fordi det er jo liksom så uvant for folk da. Og så tror jeg det er fordi det er ikke alle som er sånn. Så det er jo... For mange er det så langt unna dem som mulig. Så jeg tror de har bare et stort behov for å si akkurat sin mening. Tror du folk føler seg truet av det? Både ja og nei. Jeg tror kanskje folk...
Jeg kanskje folk føler på noe de litt sånn rett redser. Fordi det man ikke vet så mye om er jo skummelt. Det synes jeg selv også. Det er jo mye jeg ikke kan som jeg synes er skummelt. Og det tror jeg det er akkurat det samme er med den saken da. Man skal jo hylle at folk har lyst til å være den de er. Ja. Og har motet det. Og man skal feire det. Men det er... Det blir alltid en diskusjon ut av det temaet. Og det er veldig frustrerende for oss som er sånn da. Fordi altså...
Det eneste man har lyst til er å bli godtatt. Bli sett på som en av alle. Men jeg vet at det aldri kommer til å... Mange år til er jeg sikkert kommer til å bli sett på som en av de normale som er vanlige jenter. Du skjønner hva jeg mener. Men jeg kommer i hvert fall aldri til å slutte å snakke om det og kjempe.
den kampen da. For det er mange som kommer etter meg som er sikkert sånn som meg. Men jeg har aldri møtt noen som er akkurat som meg da, det har jeg faktisk ikke. Så det er jo... Det finnes ingen andre martyr der i hvert fall. Det finnes ingen andre martyr. Men det handler ikke bare om det vi snakker om nå. Du er helt unik. Hva kan man gjøre for at transpersoner skal føle seg tryggere? Kanskje
sette inn mer hjelp, eller mer tilbud for dem, at de kan få profesjonell hjelp, og ikke lange ventelister. Det er jo mange som er usikre på skjønnet sitt, som bytter tilbake og frem og tilbake. Men jeg tenker at det er helt greit. Det er jo vanskelig å vite hvem man er når man er ung. Så det er jo...
Men jeg skjønner at det er mer alvorlig hvis de begynner på behandling og opererer, og så angrer de. Men kanskje få mer profesjonell hjelp da. Og folk som faktisk har kunnskap om det. Og ikke være så fordomsfulle, kanskje. Bare være supportive.
Vise at vi aksepterer deg som du er Det var veldig fine ting Nå har vi snakket litt om hva du gjorde for å bli kjent Men har du noen gang fått noe hjelp til å bli kjent? Er det noen som har vært et forbilde for deg på den måten? Det startet med Melina Jonsen Som jeg så Hvem skulle trodde hun? Hun var også en av redningene mine på videregående Fordi
Hun så det mennesket, jeg har ikke noen venn i, jeg stepper inn. Og når jeg fikk meg under, så trakk hun seg sakte, men sikkert tilbake. Og så sendte hun meldinger, har du det fint? Hvordan går det med deg? Og så tagget hun meg jo en gang for sår, og jeg var sånn, oh my god, nå kan jeg da få følge deg. Jeg tenkte ikke bare det, for jeg oppriktig likte det. Vi var jo gode venner, liksom. Det var litt aldersforskjell, så jeg merket når jeg var med henne og henne, så var det litt sånn, det var litt kjedelig, og det var kaos for deg, og reality-gjengen. Så folk skulle bare visst.
Ja, det tror jeg på. Men så etter hvert så ble jeg jo fulgt av Jenny Huse. Og jeg var sånn, jeg elsker Jenny Huse, jeg har jo fulgt meg på så lenge. Og så ble vi jo venner da, og så begynte vi å ha live sammen på Instagram. Det ble jo en serie, Norske Bifefamilien. Og etter det så møttes vi, og så begynte vi å henge sammen. Og så tok hun meg med på eventer, og viste meg den rare influensibransjen.
Og det første eventet hun tok meg på var jo Sony. Det var rett før Vixen 2021. Og så noen måneder senere så ble jeg nominert. En måned senere faktisk. For da hadde tydeligvis noen av dommerne på Vixen vært der uten at jeg visste det. For jeg visste jo ikke hva Vixen var nesten en gang. Og hun er liksom moren min, store søsteren min i denne influenservansjen. Er du litt mamma, tror du? Faktisk. Det er jo Jenny som ringer meg og skjefter på meg hvis...
For eksempel den med satsdebatten, hun var sånn «Du skal si det og det og det, noter noe, Marty, skriv akkurat det jeg sier nå». Så noterte jeg, så sa jeg det hun sa jeg skulle si, og hun var sånn «Dritbra», og så sender hun meg alt i videoer hvis hun vil duette. Hun ringte i går og sa «Er du klar for festen i morgen?».
hvem kommer, og jeg liker egentlig ikke menneskene, nei, men du er der da, men da må du være den snille, så kan jeg være den som, det er litt sånn, hun er veldig direkte, hun er dronning, så hun har vært redningen min i alle år, sånn, alltid, hvis jeg er usikker på noe, så er det hun som stepper inn og spør om det går bra, fordi
Hun er bare bestest. Så jeg er så takknemlig for at jeg møtte henne og fikk gå min første reløpe med hun, og at hun viste meg denne bransjen og tok med meg på ting og introduserte meg til folk. Oh my god.
Tenk at hun er litt mamma, tror jeg. Ja, det er det ikke så mange som vet. Hun studerer markedsføring nå, er hun ikke det? Hun er kjempeflink. Ja, det tror jeg på. Jeg har jo sett på Instastory og sånn. Herregud. Hun kommer jo til å starte sitt eget imperium en dag. Hun har trukket seg litt unna denne bransjen, men så har hun dyttet meg litt lenger frem, på en måte.
Så nå tør jeg liksom å dra på eventyr alene. Det gjorde jeg ikke før. Jeg dro alltid med hund. Nå er jeg heldigvis ikke så avhengig av henne lenger da. Så det var veldig deilig å ha noen som kunne hjelpe meg da. Men nå klarer du deg fint på å vende i. Ja. Det føles sikkert litt bedre. Nå har jeg fått med flere venner i denne bransjen, og nå går det bra i hvert fall. Men ja, når du blir invitert på sånne fester, er det liksom det du så for deg at det skulle være...
egentlig ikke, eller på en måte litt men jeg visste jo egentlig ikke hva det var for noe men det er jo interessant å se for det er jo mange mennesker som man har sett på som barn og tenåring og så henger man med dem og så er det jo mange av dem er litt kjedelige det er veldig like men det er jo, hva man får om det er bra eller dårlig det er vanskelig å svare på, jeg synes det er alltid gøy som oftest
Men litt kjærligere enn du trodde? Ja. Jeg føler ikke at det er så kaos her som andre land, kanskje. Hvor tror du det er psykisk? Kanskje Sverige? Ja. Jeg ser på meg. Der er jo den influensimulansen syk. Ja, men du ba meg spørre for å ikke snuske om de sykeste tingene på festen. Men du var sånn, ja, ble jeg intervjuet til her?
Det var sånn hun ble kvittert i teltat. Det var min svensk. Omg, det hørtes bra. Hun var sånn, nei, fordi hun er litt regg i miljøet, og det...
De ser litt på det som vi så på TIX for ti år siden. Ja, jeg visste ikke at man så på TIX noe negativt for ti år siden. Gjorde du ikke? Nei. Men da han kom ut med den kveld jeg lov å være hore, den sjeiken. Jeg fikk ikke lov til å høre på de sangene for ti år siden. Altså, nei det... Jeg var jo ti. Da var du jo ti! Men da var folk sånn, gikk helt...
På veggen liksom, det var sånn Det var krise, det var kaos Oi Han fikk ikke lov til å spille på veggen selv om han hadde Den mest kjente sangen Han skulle komme inn på veggen Liste med egen scene Han begynte å snakke og sånn og sånn Det var sånn, det var krig Oi
Det visste jeg faktisk ikke. Ja, nå har det blitt folkelig. Det er sikkert. Alt kan skje. Er det drømmen din å bli folkelig? Hele Norges McMarty? Ja, selvfølgelig. Og jeg skal få til også. Hvordan skal du gjøre det? Jeg vet ikke, men en dag. Vent og se. Jenny Husum kommer jo til å fikse det for deg. Ja. Men det er jo bare å være med på farmen, da. Ja, men jeg har jo faktisk blitt spurt, da. Og så har du sagt nei? Nei, men jeg var ikke gammel nok. Men nå er du gammel nok. Ja.
Ja, så er det jo farmen eller kompani Lauritsen, og så skriver en bok, kanskje? Ja, det kan jeg kanskje få til en bok. Jeg har noe drømmer egentlig, at jeg lager en sånn sommerlåt eller julesang. Er det sant? Ja. Da må du gjøre det først, før du blir ordentlig folkelig. Da kan jo sangen min trende på TikTok, og så kan man bygge seg opp derfra. Ja, det er sant. Herregud, så spennende. Ja. Ja.
Godt å ta over verden før denne episoden er ute. Ja. Men hva er den sykeste festen du har vært på? Kanskje en av de reality-festene, eller jeg vet ikke, det er jo liksom ikke så syke fester. Eller når jeg var på Ullern Mansion. Jeg kan se for meg at mye skjer der. Ja, det var litt kaos der. Må man ikke ta en klamidatest etter at du har vært i det søvnbasset ditt?
Jeg badet i hvert fall ikke. Nei. Det kan ha gått hen der. Jeg husker bare at jeg var drita der. Ja, men det tror jeg det er ganske god garanti for. Og det var mye alkohol der, for å si sånn. Ja, det var der David Mokel og Balenciaga møttes. Ja, det var der jeg var med dem. Var du der? Ja, jeg var jo...
Med vi, der. Og Kevin Lawrence? Ja, jeg var der med Kevin også. Ok, fortell. Hva skjer når man kommer inn der? Jeg vil høre alt. Det var masse jenter der. Det var meg og Jenny Huse, David Mokil. Er det som en Hollywood-fest?
Jeg vet ikke, men det var sånn, og så var det Bolin da, og så var det Kevin, kom, og så var det en sånn russe bussgjeng da som var der, som skulle være med på den musikkvideoen deres da. Den med helikopter og sånn? Ja, og så sa de sånn, dere kan ikke gå inn på det rommet der, der og der og der, men Jenny og jeg gikk på det rommet vi gikk på. Selvfølgelig, for det er to ekser. Ja, Jenny bare gikk på do, og så sa de sånn, du kan ikke gå der, og Jenny var sånn, det lukter litt sånn...
Jeg vet ikke hva jeg kan si da hun sa at det lukter noe. Jeg visste ikke. Jeg var sånn, jeg trodde det bare lukte et ekkelt det, sa jeg. Og hun var sånn, nei, men det lukter noe spesielt, Marty. Og jeg var sånn, hva da? Hun bare sånn, nei, det kan jeg si når du blir eldre. Jeg var sånn, ok. Det var bra hun beskytter deg. Ja. Men drikke fikk du lov til? Ja. Men ikke vite hva det var som lukter. Jeg tror det var sånn alkohol til 10 000 pluss. Å, shit. Å, herregud.
Ok, så hva mer? Snakket du med Kevin Lauren og sånn? Var han så veldig kjent da? Han begynte, og så gikk jeg på kjøkkenet med Jenny, og så sto El Papi og stekte brokkoli. Og så var jeg sånn, brokkoli? Og så var det... Så random, og av alt han kan stekke.
Men altså, jeg var mer særskjøkt Jeg var mest særskjøkt av Kevin og Ballin Ja, det skjønner jeg Fordi når jeg fikk den djemen av Ballin Så var de sånn kledet som en baddie Og så sendte de sånn referansebilder For det var jo til en musikkvideo Jeg var sånn Jeg tror ikke jeg ser sånn ut da Men de var sånn Neida, men du er en super sjen Så bare kom som du er Jeg var sånn Say less Så sykt gøy
Og så husker jeg at jeg synes han med mørk stemme, jeg var så fascinert for han hadde så sykt mørk stemme, og jeg var sånn, wow, du har så mørk stemme. Og så husker jeg at han var den snilleste. Men det tror jeg på. Eller jeg tror på at alle de er veldig snille. Ja, de var kjempesnille. Jeg hadde det så gøy, og de var sånn, vi vet at du er veldig fint å twerk og sånt, så kanskje du kan vise oss noen moves. Og jeg var sånn, ja, ja, så jeg får alle begynt å danse. Åh.
Er ikke det gøy? Jeg ble så godt tatt imot der, og det var liksom før dans på bordet og alt sånt. Det er veldig fint å høre at du har blitt tatt godt imot. Tydeligvis hadde det skjedd mye sykdom, men jeg var jo ikke med så mye, for jeg måtte jo dra hjem, for jeg var jo på skole dagen etter. Men igjen, de fortalte meg at det skjedde mye rart der da. Men jeg vet jo ikke, for jeg har ikke sett det selv. Men det er jo Ullan Mernsen, så man kan tenke seg litt da. Det kan man. Ja.
Er du klar for spørsmålsrunde? Oh my god, ja! Eller, ja. Ladies and gentlemen. Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Jeg er spengt. Hvordan var det å blow up på sosiale medier mens du gikk på skolen? Jeg synes det var veldig gøy, egentlig.
Fordi altså Når man har jobbet for lenge da Og så skjer det Jeg har vært sånn Endelig tenkt at jeg kan Også kan bli populær da Men ga det mobberne mer angen På å ta deg liksom Eller ble de da snillere De ble snillere Da fikk jeg komme på de festene liksom Hva syns du om det? Jeg dro på de festene Ja
Jeg var desperat da. Jeg tenkte sånn, om jeg bare har lyst til å oppleve det her også. Men det skjønner jeg, jeg hadde gjort det samme. Det er ikke noe jeg var venn med. Fake it to make it, det var det jeg tenkte. For noen er det bedre å bare ha et sted. Men det er jo veldig trist at det ikke var...
Men de behandlet deg vel bra i dag, gjorde de ikke det? Ja, ja. De sier jo så mye av hvordan folk er. Og så sier de mye om at den ene dagen så passer du ikke inn, og dagen etterpå så passer du helt perfekt inn. Så den mobbingen kommer jo bare fra et dårlig sted. Det kommer jo ikke av
Det har jo ikke noe med deg å gjøre. Nei, ikke det hele tatt. Men det er det man tror da når man blir mobbet. Hva er galt med meg? Burde jeg kanskje ikke vært det, liksom? Jeg burde kanskje ikke ha gitt opp? Selvfølgelig er det ikke noe galt med deg. Selvfølgelig er det ingen, ingen, ingen som fortjener å bli mobbet. Jeg har jo holdt på å dø flere ganger på grunn av det, liksom. Men jeg har jo fått en profesjonell hjelp da. Så ja. Noe alle burde oppsøke når man blir mobbet litt. Å oppleve mobbing. Ja, ja.
Sånn, altså, du kommer deg gjennom det, sånn, jeg vet at det er så vanskelig, men sånn, hvis jeg klarer det, så klarer du det, og jeg heier på deg. Det er fint. Hva ville du sagt til mobberne? Fuck you! Æsj! Sånn, jeg synes det er veldig synd på dem, for det var jo usikkert de også, men sånn, altså, se på deg, liksom, se på meg. Hvordan er det å være ung og kjent? Altså, jeg er ikke så kjent, men sånn, det er jo...
Jeg ble jo stoppet veldig mange ganger på vei hit rett utenfor også Var det masse ungdom som sto og var sånn Omg, hva er det? Er det sant? Jeg har rett før jeg kom Ok, jeg skal da følge med deg ut Det er jo gøy, det er jo kjempe morsomt, I guess Du lever ditt beste liv, du har alltid drømt om å være på en helsemøte Men det kan bli litt kaos liksom Noen ganger, i hvert fall på offentlig set Jeg har jo hatt vakter, vet du
På Tusenfryd. Måtte du ha livvakt på Tusenfryd? Hvorfor det? Fordi det ble for kaos. Og det var i russetiden og sånt. Og da er det masse russ på Tusenfryd. Ja, så på den dagen der så måtte jeg ha det. Det var på Tivoli for to uker siden. Åh my god, da måtte det komme en vakt og følge meg til bilen. Fordi jeg kom ikke til bilen, for det var så mange mennesker som skulle. Og det er de som jobber der som kommer ut og må passe på? Ja.
Så det blir kaos. Det her er ikke trygt for sikkerheten. Ja, så de ser jo den der står i midten av en stor helikopter, og ikke kommer frem noe, så jeg står der og bare sånn, jeg kan ta piller, men jeg vil bare komme meg til bilen min, vent, hva skal jeg si? Men det er jo veldig gøy, det er jo det, men det kan bli kaos. Ja, det skjønner jeg. Kan du plis lage en sang? Hallo, jeg drømmer om det, jeg har jo lyst.
Jeg er jo venn med Universal, altså høyt med at jeg velger noen andre planetekskatter. Kanskje du kan snakke med noen? Ja, men altså det er en av de største drømmene mine å bare
Bare komme på topp 50 Jeg er ikke noe flink til å synge Men bare lage en fest Et eller annet noe morsomt Jeg tror det hadde blitt veldig gøy faktisk Det tror jeg også Hvem er det mest kjente Som har slidet inn i DM'en din? Jeg må si det på nytt Jeg stammer så mye Hvem er det mest kjente Som har slidet inn i DM'en din? Kanskje prinsesse Martha Louise Eller Balenciaga Martha Louise telser ikke Fordi det er moren til venninnen din Ja
Men fortsatt er det jo... Når jeg ser det er blu checkmark, så blir jeg sånn, oh my god! Ja. Ok, hvem da? Pauline, ja. Ja, men jeg sier Pauline da. Er det noen andre? Det er vel det, men jeg kommer ikke på det. Sånn, Marstein sendte jo en DM først, faktisk. Hva skrev han? Han kommenterte på et bilde jeg tagget med han da, og så skrev jeg bare Marty, og så skrev jeg hei, og så fikk jeg ikke til å svare da. Hahaha!
Ja, det er mer enn de fleste andre får. Men det er noen flere, jeg bare vet. Jo, kanskje Kapow2G. Er det sant? De er jo legender. Jeg tenker bare legenden når det er 12 og 14. På TikTok, da er det der de steider da. Hvem er favoritten din i uget, og hvorfor er det Plaza? Jeg vet ikke, fordi jeg bare...
Herregud, jeg blir jo en creepy fan som er sånn oppsest. De synes jo ikke at det er creepy, de inviterer deg jo på alt. De har jo fulgt deg lenger enn du har fulgt dem. Jeg elsker Unigruen av hele mitt hjerte. Men Plas er favoritten fordi han er sjekkes. Og så liker jeg veldig godt musikken han har. Har du hengt opp alle bildene fra EP-slippet hans?
Det er hvor du ser ut som en parfymereklame Har du hengt opp alle bildene på rommet? Dessverre ikke, men det var en god idé Men det her bildet er han på rommet da Det her bildet er meg og han Selvfølgelig har jeg det Han er bakgrunnen min også Koselig Hvordan var det å møte Vigge da? Jeg døde
Så jeg var død. Jeg skjønte ingenting når alle begynte å filme rundt meg. Jeg var sånn, hva gjør dere? Og så kom han gående mot meg. Jeg hylte jo liksom. Var det på festen til 7.30? Nei, det var på Egoland. Ja, men du møtte dem på festen vår også. Ja, men da døde jeg når jeg så Marsheim. Var det første gang du møtte dem? Ja, da hylte jeg også. Var det sant? Og så gikk jeg sånn sakte. Det var sånn, hei!
Og så var han sånn, hei. Og så tror jeg han sa, Martha, jeg var sånn, omg, han kan navnet mitt. Og så snakket jeg med dem, og så stod Tix i nærheten, og så stod Arne Selvhold der, og så sa Susie sånn, kan du ikke ta bildet? Nei, meg? Hva? Og så tok de det bildet der. Susie fra 730 er bare...
Det er et legendarisk bilde. Hun er veldig flink til å få til sånne ting. Men så bra, da fikk dere bildet sammen. Første gang dere møttes. Dere har jo møttes mange ganger etter det også. Så det er drømmen. Blasa tok deg med i bilen for å spille av ny EP og sånt. Det var bare manageren. Åh. Vet du hvor skuffet jeg ble? Åh my god.
Jeg hadde til og med pyntet meg på plass, og så var det bare manageren. Men han er hyggelig, han må være. Han er veldig hyggelig. Kjære Atumani. Ja. Hva er de viktigste verdiene du innehar som menneske, ifølge deg selv? Det er veldig viktig for meg å bare leve livet mitt her normalt, og behandle alle likt. Jeg er ikke noe bedre enn andres, fordi man er pittlig kjent. Jeg er alltid veldig humble, tar meg alltid tid til å snakke med andre,
med alle som snakket til meg og så er jeg bare snill mot alle, det er egentlig det Har du hatt fordomme mot andre før? Eller har du merket at du får? Jeg vet liksom, jeg kommer ikke på noe akkurat nå, men jeg kan jo jeg kan også tenke sånn når folk liksom bruker sånn
Neopronouns Så kan jeg tenke Hvordan kan man kalle seg selv For en wolf self Eller sånne rare pronomner Men da tenker jeg Sånn, bare la folk være sånn de vil Men hva er neopronouns? Det er liksom sånn at man sier et sånt
Objekt da At man kaller seg for bunny I stedet for At man identifiserer seg som et dyr Nei at man bruker dyr som pronomen Det kan da være liksom Hva? Eller så kan jeg også dømme folk som Jeg dømmer veldig folk som har noe imot Hvordan LGBTQ Eller hvis de er veldig konservative Men jeg skal jo Vær så religiøs du vil Så lenge du er snill Så er jeg fornøyd liksom
Hvem er den snilleste du vet? Jeg vet ikke, det er så mange bestefar Har du godt forhold til bestefarene dine? Jeg har bestefar hver dag Jeg typ bor der Er de sammen fortsatt, bestefarene dine? Mormor er død Men han lever da Foreldrene dine da? De er også veldig snille Familie der kan jeg si
Men så har jeg også veldig mange stille venner da. Det er godt å høre. Også babyhunden min. Jeg synes det er vanskelig å finne gode venner nå. Veldig. Jeg sliter veldig med vennskap. Det er ikke sånn at jeg ikke har venner, for jeg har veldig mange gode venner. Men jeg skulle ønske jeg hadde en gjeng eller noen som jeg kunne være med. Hvis jeg finner på noe, ikke måtte planlegge så langt i fremtiden. Fordi ofte har jeg følt meg litt sånn...
Jeg vet at jeg alltid har noen der, men man kan jo føle seg ensom selv om man har mange venner. Men det er vanskelig å forklare sånn, jeg har jo ofte blitt brukt av folk, fordi man får jo noen godere av å være venn med meg. Og det har jeg hatt vanskelig å skille mellom, hvem er det som faktisk liker meg for meg da, og mange liker å ha likte ideen av vennskap, og ikke særlig vennskap da. Så jeg sliter veldig med det, så jeg er mest alene. Du er det, ja. Er du mye med foreldrene dine?
Ikke så veldig mye. Jeg er mest med hunden min og bestefar. Har du et godt forhold til foreldrene dine? Ja, ja. Veldig. Det er godt. Jeg spurte om de sa det. Hvordan har du det? I dag er det veldig bra. Jeg har det kjempebra nå. Men selvfølgelig, alle har dårlige dager. Jeg har perioder som jeg har det litt verre enn i andre. Men nå ser jeg at det går frem mot en veldig fin periode. Jeg har mye å se frem til i dag, i hvert fall.
Det er godt å høre. Er du forelsket i undergrunn? Selvfølgelig. Den er ikke, liksom. Og så, siste spørsmål. Er det noe du ikke har blitt spurt om, men du har veldig lyst til å fortelle? Egentlig ikke, ja. Det er godt å høre at du har det bra nå. Ja. Det er veldig fint å høre. Takk. Tusen, tusen, tusen takk for at du hadde lyst til å komme, Marty. Takk for at vi kom der og drømme, liksom.
Det er skikkelig hyggelig at du synes det. Jeg har ventet så lenge for å bli spurt etter. Da har jeg stoppet noen hint av og til, ja. Ja, du er sånn, å du må komme, jeg er sånn, ja hun kommer sikkert til å invitere deg, Marty. Og så er jeg sånn, en dag når du blir kjent. Men endelig, jeg hyrte når du sendte meg meldingen etter. Gjorde du? Oh my god, jeg dør! Det er koselig. Tusen takk for at du ville komme. Takk for at jeg fikk komme. Det var gøy. Ha det bra. Ha det.
Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, fordi det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene tilbake.
rett inn i spilleren, så kunne de bli sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode, hvis du vil det. Ha det bra!