Emma Ellingsen

Hvor gjorde du av kuken, tror jeg hun skrev, den du snakker så mye om? Og da var jeg sånn, hva er det hun her tenker med? Så svarte jeg bare sånn, du, jeg vet ikke hva kirurgen gjorde med den når jeg var ferdig, men sånn, du kan spørre henne, jeg har ikke noen informasjon, hva vil du meg? Syvtrettig betyr jo crazy. Hva er syvtrettig i deg? Dette er syvtrettig.no, og jeg heter Mathilde Ullum. Velkommen til syvtrettig.no. Ja. Du har jo så mange forskjellige karrierer. Influencer, TV-personlighet, vlogger, gründer, modell. Aktivist da? Du er jo aktivist. Er det noe mer jeg har glemt på rollene? Jeg tror ikke det. Prisvinner. Prisvinner. Hva liker du å kalle deg selv? Jeg tror jeg kaller meg selv mest influencer. Hva er det Instagram begynte med? Hovedsakelig begynte jeg vel egentlig med blogg. Jeg fant masse gamle videoer som jeg la ut på YouTube, men som gikk ut på bloggen, fra 2012. Da var det videoer av meg som var sånn, hei, folkens. Jeg tror jeg hadde 100 lesere, og alle de leserne fikk jeg ved å kommentere på andres blogger og være sånn, hei, jeg hadde sett pris på om du sjekket ut bloggen min. Det var hvordan jeg fikk lesere. Jeg tror jeg hadde kanskje én fast leser, Og det var sikkert en av mine beste venner. Bloggen er nede, men de videoene er der, og det er jeg seriøst så mye skjønt å se på. Og jeg som bare tror jeg er noe, og sitter der og er sånn, jeg tror kanskje jeg skal begynne å skrive på engelsk, fordi da når jeg ut til flere folk og sånn. Men så tenker jeg sånn, det er litt full circle moment, fordi så kom liksom YouTube når jeg begynte med det, og det var jo egentlig det som på en måte startet det hele vil jeg si. Altså etter da dokumentaren Født i feil kropp, Så fortsatte jeg med YouTube, og da begynte jeg å få følgere der, og så gikk jo det selvfølgelig over til Instagram og sånne ting. Men ja, og så begynte jeg med engelsk. Som jeg da sa i 2012 at jeg også ville. Men aldri gjorde. Men jeg har tenkt over, for det er mange som kan være med i en dokumentar og fortelle historien sin, men det er veldig få som klarer å holde engasjementet og gjøre det større. Og det har du vært dritgod på. Ja, men jeg har faktisk tenkt litt på det. Jeg synes det er ganske sykt hvordan alt gikk fra den dokumentaren til at jeg nå er her, og gjør det jeg gjør, og har vært igjennom det jeg har vært igjennom. Men jeg tror kanskje det jeg gjorde etter den dokumentaren, som var veldig lurt for denne veien, holdt jeg på å si. Det var jo på en måte da jeg fortsatte på YouTube, så begynte jeg å lage flere YouTube-videoer hvor jeg snakket om det å være født i feil kropp, og sånne ting. Og da ble det jo mye mer engasjement rundt min historie, og at folk ville vite mer, for det var jo fortsatt... Jeg tror i hvert fall født i feil kropp, jeg tror det var mange unge som så den, men jeg tror kanskje det var flest eldre som så den. Men på YouTube da, så fikk man jo et mye yngre publikum. Så da tror jeg det var mye mer interesse da for folk å bare vite mer. Men jeg har tenkt på det også, at på en måte det har, alt startet jo med Fødtveld Kropp, og så er jeg her i dag. Jeg synes det er morsomt å tenke på. Selvfølgelig snakker du om det du gjorde i dokumentaren, men du tar også med deg interessene dine. Og gjør det til deg. Du kan vise mange sider av deg. At det ikke blir bare det. Det synes jeg er veldig viktig også. Jeg vil jo at folk skal vite at selvfølgelig er jeg født for en kropp, men bare fordi jeg er født for en kropp, så betyr ikke det at det er det jeg går rundt og tenker på hele dagen. Jeg tenker jo på Jeg tenker aldri på det, egentlig. Jeg tenker ikke på at jeg har født feil kropp. Jeg bare lever som meg, og så har jeg mine interesser, og det er jeg veldig glad for at jeg kan på en måte... ta med folk og vise da og på en måte vise folk livet mitt og at det ikke bare står av å våkne og tenke jeg er født feil kropp, jeg er født feil kropp jeg er født feil kropp liksom at det er så mye mer så det tror jeg er viktig også og det tror jeg er viktig for folk å se sånn at det på en måte ufarliggjør det litt fordi jeg tror folk kanskje hadde tenkt at det er det eneste man tenker på hvis man er født feil kropp Men det er det jo absolutt ikke. Og da den dokumentaren kom ut, så kunne man så innmari lite. Det var helt tinsikt hvor lite man kunne. Du har vært med på å lære folk om kjønnsidentitet, og ta det og ufarliggjøre det. Men føler du at det har vært en tyngde, eller vært tungt å bære på det? Altså, helt ærlig, jeg tror jeg ikke helt skjønte hva jeg var med på når jeg var så ung. Jeg var glad for at jeg skulle på TV. Og så var jeg sånn, wow! Men så tror jeg så fort jeg så den første episoden på en førpremiere, eller, ja, før premiere ble det jo, så skjønte jeg at denne her dokumentaren kom til å bety mye mer for folk enn hva jeg hadde tenkt. Og jeg tror også det går til det at jeg har aldri opplevd egentlig nesten noen motstand når det kommer til det å være født feil kropp, spesielt i barndommen. Nå er det jo en annen sak fordi sosiale medier og sånne ting, men der jeg vokste opp, Så har det alltid vært bare helt sykt støttende mennesker. Og jeg har vært så heldig, og jeg skjønner ikke hvordan det har vært mulig å være så heldig. Jeg har ikke opplevd mobbing. Jeg har ikke, altså sånn, ingenting. Der skjønner jeg at jeg har bare fått lov til å være meg. Og det er i hvert fall hvordan jeg ser det. Og det kan jo selvfølgelig sikkert være at folk snakket bak luktede dører, eller at mamma og pappa fikk høre mer. Men... Da klarte de i hvert fall å beskytte barnet sitt da Fra alt det vonde Så det er liksom sånn Jeg tror ikke jeg skjønte på den tiden Hvor viktig det var å snakke om det Å være født for et krepp Før det faktisk skjedde Det er kanskje litt fint at du ikke kjente så mye på det For du var jo så ung Det er jo en utrolig stor bør å bære Ja ja, nei absolutt Så jeg var bare glad når jeg så den første episoden At jeg har fått lov til å dele min historie Og kanskje det kan hjelpe noen Men Og så har den jo skapt så mye åpenhet da, og på en måte at folk har sett det og skjønt at det er så mye mindre skummelt enn hva man kanskje hadde tenkt. Jeg føler at debatten fortsatt kan være litt polarisert, selv om vi snakker mer om det. Absolutt. Og der er det jo et ganske stort tema nå om dagen, fordi det er en influencer som heter Dylan, som er, hun er født for velkroppen henne også, og hun er mye mer på starten av hennes transition da. Så hun har på en måte dokumentert start til der hun er nå, Og det har jo fått veldig mange til å snakke mye mer. Og det, altså helt ærlig, jeg synes det er ganske skummelt hvordan de snakker om det. Jeg har sett videoer av folk som er sånn, det går helt fint at du er trans, men du er ikke en kvinne, så vi skal kalle deg en trans kvinne. Og ikke en kvinne, enkelt og greit. Fordi du kan ikke få barn. Altså det er sånne ting som jeg bare er sånn, træng. Altså hvis du ser på det å være en kvinne som kunne få barn, og at det er det som skiller menn og kvinner, så tenker jeg at da er du veldig uneducated. Da trenger du å educate deg selv litt. Jeg synes også det er skummelt når folk som ikke har noe kunnskap om det, eller noe kjennskap til det, og ikke vet hva en transperson faktisk føler, skal sitte og snakke om transpersoner. Det synes jeg fort kan bli veldig skummelt. Men jeg føler ofte at på mange sånne temaer så er det alltid de som kan minst og roper høyest. Ja, ja, 100%. Og de er så trygge i stemmene sine, og det er litt sånn, kanskje du skal holde kjeft? Nei, 100%. Har du opplevd at folk har snakket annerledes om det fra du startet å snakke om det til nå? Jeg føler det jeg kanskje har følt har vært mest forskjell, var kanskje når det kom til operasjon. Jeg husker det var voksne mennesker som kom opp til meg og sa sånn, ja, så når skal du ha operasjon? Gleder du deg ikke til å ha operasjon så du endelig kan bli en jente? Og da satt jeg der og var sånn, hva? Og det merket jeg jo da rett før jeg hadde operasjon, og fikk kanskje de samme spørsmålene, så var det i hvert fall ikke... gleder du deg til å ha operasjon, så du endelig kan bli en jente. Så det er liksom sånne ting jeg kanskje har merket har endret seg. Og så er det utrolig ubehagelig at foreldre får komme bort til deg sånn? Det har jo vært mye fokus på det med operasjon, både fra min side, men også andre side, og det har jo vært, før operasjon, så var det kanskje et av de spørsmålene jeg i hvert fall fikk når jeg hadde et intervju, var på en rød løper, sånne type ting. Så for meg så gjør det liksom ikke noe å snakke om det, men det handler litt om hvordan det på en måte blir approachet, og hvordan folk tar det opp også, for jeg føler fort at det kan bli litt sånn, hvorfor er du så interessert i underlivet mitt? Fordi det er jo flere som liksom har spurt, ja, sånne type spørsmål, hvor det blir sånn, Hvor det blir sånn, ja, gleder du deg til å ha operasjonen så du endelig kan bli jente? Og så er jeg sånn, det er liksom ikke det det handler om. Da igjen, educate deg selv, liksom sånn. Det er så mye fokus på underlivet ditt. Ja. Altså, det må jo være utrolig slitsomt. Ja, altså, ja. På slutten, når det på en måte ble mye sånn venting på operasjonen da, Så ble det veldig mye spørsmål, og etter hvert ble jeg jo dritt lei. Og da var jeg sånn, dere er seriøse, jeg vet ikke noe mer. Men samtidig har det vært viktig for meg også å snakke om denne operasjonen, for jeg har hatt lyst til at det skal være en del av det jeg deler i offentligheten, eller til offentligheten, fordi de har sett på en måte alt fra start, og da den operasjonen som jeg ser på, en slutt på alt da. Typ at nå kan jeg endelig begynne å leve, for nå er jeg 100% komfortabel med meg selv. Så jeg er glad for at jeg på en måte har hatt med den, og på en måte delt mye om den også, men det har vært kjipt å få så mye spørsmål om det når jeg selv har sittet der og ventet på en operasjon. Og jeg har sittet og ventet og ventet og ventet, og det er sånn, når man da får spørsmål hele tiden sånn, Ja, når er det du får operasjonen og sånne ting så er det sånn, du jeg vet ikke sånn jeg kunne ønske jeg visste jeg hadde ventet på denne siden jeg var altså 18 og kom på venteliste men mye lenger før det også så det er sånn, I don't know kan vi slutte å tenke på det, det kommer når det kommer move on liksom Men det er stor forskjell på at du er åpen og vil dele den reisen til at det kommer fremmede og bare spør Ja, ja, ja, det er det men jeg tror jeg kanskje synes at det har vært vanskelig å på en måte skille også Når man får sånne spørsmål, så har jeg kanskje bare tenkt sånn, ja, ja, ja, sånn er det, og sånn er det. Men når jeg tenker på det nå, så er det jo rart at spesielt voksne mennesker er så interesserte i å vite. En ting er om jeg er på en jentekveld med vennene mine, og de spør, da er det sånn, girl, vi kan snakke om hva som helst. Men sånn, jeg vet ikke. Jeg er litt enig i at jeg synes det ble, til slutt så synes jeg det ble litt mye underliv. De spørsmålene jeg fikk spesielt, jeg tror jeg var sånn, 12, 13, 14 og da fikk spørsmål om underlivet så er det jo sånn, jeg tenker jo tilbake på det som om jeg var ukomfortabel, men jeg tenkte jo sånn de har en rett å vite, og det er veldig trist Var det sånn at typ liksom foreldre til folk i klassen kunne komme og spørre? Ja, altså typ sånne spørsmål rett ut Så det er ting jeg har tenkt på nå i etterkant, som jeg bare var sånn, å shit, det gjorde meg egentlig ukomfortabel. Hvordan er det å se tilbake på det nå? Altså, jeg liker å tenke mye tilbake på ting. Og jeg tror spesielt i den tiden hvor jeg fikk ekstremt mye spørsmål om operasjon, som var rett før jeg fylte 18 og etter jeg hadde fylt 18, og egentlig rett før jeg fikk den så var jeg jo sånn da bare begynte jeg å tenke tilbake på sånn shit jeg har jo fått spørsmål om det her så lenge og så bare var jeg sånn det her er egentlig litt sånn rart at på en måte sånn underlivet mitt skal bli en så stor sak da Men samtidig så er det rart også, for jeg kjenner det litt sånn at folk er interessert i det. Det er litt sånn der, åh, interessant, men man burde egentlig bare holde kjeft om det. Men følte du at du ikke kunne bestemme grensene dine selv? Jeg føler egentlig det gikk greit. Jeg tror egentlig problemet mitt var mer med de privatpersonene, som jeg på en måte... snakket med, da følte jeg at da tør jeg ikke å være sånn, nei, det her er jeg jo liksom ukomfortabel å snakke om. En ting er, når man gjør intervjuer og sånn, da klarer jeg å si fra. Så jeg tror sånn, til slutt så var det ikke det at jeg var ukomfortabel nødvendigvis av intervjuene jeg gjorde, men mer at jeg bare ble dritt lei. At jeg var sånn, hvorfor skal dette være en så stor sak, når det er sånn jeg vet ikke noe mer, og la det bare ikke komme mer inn i hodet mitt, for da kommer jeg til å sitte og tenke på det hele tiden. Men jeg tror de privatpersonene som liksom ikke hadde et intervju da, som svurte meg at det var litt mer ukomfortabelt, og det ble litt mer sånn, jeg har helst ikke lyst til å snakke om det jeg er ikke en sånn person som tør å si sånn hvis det ikke da er et intervju eller sånne ting kanskje det grenser blir litt høyt for deg også? ja, men det tror jeg absolutt og egentlig så er jeg en person som deler veldig mye og jeg har ikke noe problem med det men det å liksom sitte og snakke med en voksen person om et underliv det blir liksom litt sånn der går grensa mi men jeg har liksom men samtidig det er ikke mange som har vært sånn men jeg husker bare spesielt de kommentarene som var sånn at den operasjonen gjør meg til en jente. At det var det som på en måte trigget meg mest, at da ble jeg sånn «Så du sier at jeg ikke er en jente før jeg har hatt den operasjonen?» Har du ikke hørt på en dritt av det jeg har sagt? Nettopp. Så det er liksom, det tror jeg var det som bare fikk meg til å bli sånn «Ørh, nå vil ikke jeg snakke noe mer om dette». Nei, fy faen, du har stått i mye. Det er liksom ikke noe jeg har tenkt så mye på, men at det heller har kommet noe i senere tid. Det synes jeg du fortjener en medalje for. Takk. Jeg har jo fulgt meg på deg lenge, men nå skulle jeg gå heavy inn i researchen, så jeg har forstått, fy faen, det er så mye du må stå i. og alle de spørsmålene ble veldig det er jo mer enn det vi ser da har jeg kanskje vært mer noen når jeg har blitt litt mer voksen at jeg har blitt litt sånn mange mennesker som har en mening og da ble det plutselig litt skummelere så det var en sånn under korona Jeg husker når jeg spilte inn bloggerne, så hadde jeg fått noen kommentarer på at jeg oppførte meg litt rart, eller at jeg oppførte meg barnslig og sånne ting. Og da bare fikk jeg helt sånn breakdown, sånn der, oh my god, for det var mange som sa det også. Og jeg var sånn, dette her er meg, jeg har alltid vært sånn. Og så er jeg sånn, shit, har jeg drit i meg ut hele denne tiden, sånn, har jeg bare totalt drit i meg ut. Og da ble jeg bare så stresset. Spesielt av voksne mennesker. Som er sånn, ja, Emma virker barnslig og litt som en bitch. Så jeg fikk jo helt sånn der, da tenkte jeg, nå må jeg endre meg selv helt. Så det var jo litt trist. Det er kjempetrist. Jo, jo, jo, men det var sånn. Ja, det var skikkelig rart. Men det er jo rart når fremre mennesker skal ha en mening om deg. Ja, og spesielt når det er negativt. Og på personlighet. Og på personlighet, personlighet. Det synes jeg var helt grusomt. Men det var liksom når jeg ble med i bloggerne. Så jeg var på en måte eksponert for et helt nytt publikum. Det var et helt nytt publikum. Folk som ser på bloggerne er jo alt fra 14 år sikkert til... 60-70, altså bare sånn som sitter og ser på det på TV-en. Og så er det jo en Facebook-generasjon som sitter og kommenterer alt på Facebook. Så det er sånn, man får med seg ting. Men jeg husker også at det var noen i denne influensebransjen, og denne snakkebransjen og alt det. Som har en stemme da, som på en måte mange følger med på, som da sa at de syntes jeg var en bitch. ikke fordi de hadde møtt meg, men fordi de hadde liksom sånn, eller sånn, personen har møtt meg, så personen vet jo egentlig at jeg ikke er det, men at de på en måte så på bloggerne da, og fikk det inntrykket og var sånn, ja, hun virker egentlig som en sånn bitch, og da var jeg bare sånn, oh my god, helt grusom, så da var jeg sånn, wow, Det gikk skikkelig inn på deg. Ja, det gikk skikkelig inn på meg faktisk. Det er kjipt at det er det du får når du har stått på og vært så åpen og vist hele deg, personligheten din, alt sammen. Og så får du sånne kommentarer. Ja, det her har jeg ikke delt med noen eller sagt til noen, men jeg hadde en videoblogg jeg skulle poste på, eller sende inn til bloggerne. Fordi det er jo sånn at man på en måte blogger litt selv. Og da bare hadde jeg totalt breakdown. Og bare satt der og bare hylgråt, og jeg bare var sånn, hva faen. Og så dagen etter så jeg sånn, dere skal aldri se dagens lys, never. Men jeg var altså så påvirket av det. Og jeg har aldri følt det før, sånn. Og det er jo folk som har sagt ting til meg før også, men det bare ble mye, og så var jeg bare sånn, shit. Sånn, jeg bare følte at alt jeg hadde gjort og levd, det var bare en løgn, og bare sånn, kjenner jeg ikke meg selv? Så det var skikkelig rart. Det var en skikkelig, skikkelig rar tid. Og plutselig så får de kommentarene mye mer makt. Det var noen måneder der som jeg bare var helt sånn der, oh my god. Og du gjør det så umotivert. Altså, du gjør så mye med deg når sånne ting går inn på deg. Men jeg tar det positive ut fra den situasjonen jeg var i, og bare tenker det at jeg har lært så mye om meg selv. Jeg har lært så mye om at jeg ikke skal la ting folk sier gå til meg Sånn som det da. Og jeg har jo, jeg tror også det var fordi at det var kanskje første gang jeg fikk høre noe annet enn det om å være fett feil kropp. Noe negativt om meg selv utenom det å være fett feil kropp. For jeg har alltid bare hørt sånn, åh jævla transe. Og da er jeg sånn, oh my god, boring. Seriøst liksom, fakta er fakta, jeg er en transe. Sånn, hva skal du gjøre med det? Ingenting. Men da når man plutselig får høre noen personligheten din, da blir det liksom en helt annen sak. Det var bare sånn, det var rart. Det var skikkelig, skikkelig rart. Men nå går det heldigvis fint, og jeg tenker ikke noe på det nå. Hvis du synes jeg er en bitch, så bli kjent med meg. Oi, det er voksen til deg! Ja, men på ekte, og jeg vet at jeg ikke er en bitch. Så jeg lurer på hvor mange ganger jeg har sagt bitch nå. Jeg skal telle et par. Men jeg har en teori om at kvinnegayden har flyttet seg til jungen. Kvinnegayden er jeg glad for at jeg ikke fant ut av med noen alder. Og jeg gidder ikke å la småkommentarer på en måte dytte meg ned og holde meg tilbake fra hva jeg egentlig vil. Det tror jeg er så viktig å huske på. Ja. Hvordan gjør man det egentlig? Ikke føle at de kommentarene skal holde deg tilbake fra hva du egentlig har lyst til å gjøre. Fordi plutselig så kan man bli sånn der, oi shit, nå fikk jeg en sånn kommentar. Nå er jeg ferdig i bloggerne, jeg er ferdig der, jeg skal ikke vise mer av livet mitt. Men sånn, vet du hva? This is life. Folk får kommentarer om du så er en influencer eller ikke. Jeg tror det viktigste er at det ikke stopper deg fra hva du har lyst til å gjøre. At du må ikke stoppe å gjøre bloggerne, du må ikke stoppe å lage videoblogger, TikTok, Instagram. Og det som kommer på søndag. Kommer på søndag, oh! Vil du fortelle litt om det? Ja! Slayer Beauty. Slayer Beauty, som da er mitt sminkmerke. Det het jo en gang en liten beauty før, men nå har vi rebrandet det til Slayer Beauty. Og jeg føler det er et navn som på en måte resonates med sminken, hva vi står for, og alt sammen mye bedre. Slayer er jo en definisjon på liksom å drepe basically med en sånn kill it, slay it, altså sånne ting da. Jeg føler det er en mye bedre vibe for sminken vi kommer ut med. Og så kommer vi også ut med leppeprodukter. Så vi kommer ut med tre lipleinere, tre leppestifter og en gloss. Og det er Er sånn de beste produktene jeg har prøvd. Så jeg er sånn ekstremt gira på at folk skal få prøve det. Og jeg har jo alltid fått spørsmål om leppene mine. Også sånn, hva bruker du? Og liksom sånne ting. Så da var jeg sånn, det er perfekt å komme ut rett etter vi rebrander. Og komme ut da med leppprodukter. Gratulerer så mye. Det er så kult. Hvordan gjør man det? Hvordan starter man å sminke merke? Jeg har jo på en måte da min samarbeidspartner som er content, som er managementet mitt. Og de har content lab. Så de har jo vært størstehjelpen. De er jo hjelpe med fabrikker, leverandører, alt sammen. Så jeg er jo veldig heldig som har de som kan hjelpe meg så for meg så er det jo mer en på en måte kreativ prosess å prøve ut sminke se om jeg liker det gjøre endringer på liksom serverprodukten og sånn, men de er jo på en måte de som har mest kunnskap da bak alt, liksom hjelpe med fabrikker, sånne type ting jeg er ekstremt takknemlig for at for at de også hadde troa på meg når det kom til dette Selvfølgelig, du er jo sminkeekspert. Ja. Takk. Hvor lenge har du holdt på med det? Jeg tror sånn sjette eller syvende klasse. Det var da jeg begynte å bruke litt sminke på skolen. Startet jo med mascara og litt bryn. Eller mye bryn, for å si det sånn. Ja, alle var det. Ja. Men jeg startet jo, eller jeg var jo interessert i det før også. Så jeg husker søsteren min, Mia, som er seks år eldre enn meg, hun... Hadde masse sminke, så jeg tok litt, brukte litt, spiste litt. Men du har alltid vært så flink. Jeg husker jeg så videoene dine og var sånn, hæ? Du har akkurat startet med sminke og er bedre enn meg. Oh my god, ser du? Vel takk. Jeg vet ikke, for meg tror jeg det har kommet mye av at jeg har sett på mye sminkevideoer. Og mye, altså Kardashians er livet mitt. Så jeg tror sånn, når det kom til de også, så har jeg bare sett på sminken dem, så har jeg vært sånn, jeg må ha samme sminke. Så ja, jeg tror... Jeg tror jeg, helt ærlig, jeg har bare lært av liksom YouTube-videoer, og å se på sånn pop culture, reality shows, og sånne type ting hvor det bare er mye sminke, og så har jeg bare sittet og prøvd og lekt meg rundt, og så har det bare blitt bra til slutt da. Ja, for det er jo veldig få på dine alder som kan si at de har startet sitt eget sminkemerke. Altså sånn, ting jeg aldri hadde lært på skolen, har jeg lært nå på grunn av jeg jobber med det jeg gjør. Du sluttet også litt tidligere på skolen? Jeg droppet ut etter første videregående. Er ikke det kult at du har droppet ut etter første videregående og nå har du en sykere karriere enn du? Jo, altså jeg er veldig glad for at det gikk denne veien. Når jeg tror hadde jeg fortsatt på videregående så hadde ikke influenserkarrieren vært noe jeg hadde gjort. Fordi skole for meg har alltid vært et rent helvete. Altså det har vært grusomt. Jeg har slitt med mye lærevansker og så har jeg ADD. Så det har vært vanskelig å konsentrere seg, og det har vært umotiverende. Jeg har aldri følt at jeg fikk til noe på skolen. Jeg husker jeg fikk sekser på en prøve, og det var jeg sånn, da var jeg på lykkerhuset sikkert en måned, og jeg bare sånn, jeg har en sekser, så ja. Så jeg begynte på helseoppvekst, når jeg startet på videregående. Og det var bare helt feil. Jeg trodde jeg hadde elsket det, men det gjorde jeg ikke etter jeg var i praksis og prøvde ting og sånn. For jeg tenkte at mennesker var det jeg ville jobbe med, men ikke på den måten. Men er det et yrke jeg har ekstremt mye respekt for, så er det helsefagarbeidere og folk som jobber i barnehage, på eldrehjem, sånne type ting. Så så mye, og jeg trodde det var det jeg ville, men det var det ikke. så ble egentlig bare jeg og mamma og pappa enige om at vi prøver et friår for å se for jeg klarte ikke å fokusere på sosiale medier delen når jeg gikk på skole så vi prøver et friår hvor vi ser og vi tenkte sånn, det blir bare et friår Så tror jeg aldri tilbake, og nå er jeg her. Jeg skal ha lansert sminkemerket. Ja, ja. Men nei, så det er veldig morsomt hvordan det har fungert da. Veldig, altså sånn, helt sykt. Ja, det er helt sykt. Du sa du har ADD. Hvordan er det for deg? Altså... For meg er det egentlig ikke noe jeg tenker så mye over. Jeg tror det har påvirket hverdagen min mer enn hva jeg føler, men jeg har på en måte ikke noe å sammenligne det med. Men det har jo vært med i forhold til skole og sånn, hvor jeg har på en måte bare ikke klart å konsentrere meg i det hele tatt. Og det er ikke det at jeg ikke har lyst til å konsentrere meg Det er bare det at det genuint går ikke Sånn, jeg hopper ut Sånn jeg kan sitte og liksom prøve å fokusere Og så bare hopper jeg ut til noe annet Men jeg Ja, jeg vet ikke Så det er sånn, det har jo definitivt påvirket meg Men jeg har liksom ikke noe konkret jeg kan si Sånn dette var, jeg føler det har gjort liksom For jeg synes det er vanskelig, men jeg tror Jeg tror det bare Det gjør at jeg er veldig flink På ting jeg er interessert i Og ting jeg ikke er interessert i, det klarer jeg ikke. Står du på det som en styrke? Faktisk, når jeg snakker om det nå, så merker jeg at ting jeg er interessert i, kan jeg alt om. Så kjendiser, og jobben jeg gjør nå, og sånne type ting, kan jeg absolutt alt om. Og filmer, sanger, det er sånne ting jeg interesserer meg sånn, ah, så mye, jeg kan snakke om i evigheter. Men så kommer det til liksom sånn, geografi kan seriøst ikke en dritt. Venner har prøvd å lære meg det, og jeg er sånn, hvor er Spania? Jeg vet ikke. Eller sånn på kartet da, jeg er rett og slett sånn, det er ikke så langt unna, det er sånn tre-fire timer i fly. Sånne type ting jeg lærte på skolen, selv om jeg prøvde så hardt, bare det gikk ikke. Men nei, så ting jeg er interessert i, det kan jeg mye om, og det ser jeg på som en styrke, virkelig. Tar du medisiner? Nei, ikke noe. Jeg prøvde når jeg var mindre, men det var bare bivirkninger og shit. Så det er sånn, jeg tror ikke jeg har en veldig sånn sterk... Helt ærlig, jeg kan ikke mye om ADD. Jeg har bare fått høre hele oppveksten sånn, når jeg har vært på sånn bupa og liksom sånne ting, at det bare er sånn, ADD, ADD. Får du si hva bupa er? Bupa, det er... Jeg husker ikke hva for kort tid det var. Barneoppspsykiatri? Ja. Og så... Hele oppveksten min har jo egentlig vært sånn... Bupa. Jeg har både på grunn av det, dysleksi, men også det å være født i feil kropp, har jeg snakket om der, for det var der jeg hadde psykolog. Så det har vært mye, men det har vært veldig fine folk der. Så det har vært sånn, ja, men jeg husker bare sånn at jeg har sittet der i flere timer om gangen og hatt sånne tester for å teste dysleksi-greier og lærevansker og alt sammen. Så til slutt så tror jeg bare sånn, ja, ok, ja, ok, der, nå skal vi dit igjen. Så jeg tror jeg, for meg så har jeg bare ikke valgt å ta inn så mye informasjon om på en måte hva det er jeg har. Og det vet jeg ikke, men jeg bare har vært sånn, ja, ok, ja, Jeg vet ikke, det er rart at jeg kan så lite om det, selv om jeg 100% har det, liksom. Men det kan jo bli litt mye også. Jeg husker jeg har vært der mye, mye, mye, mye. Jeg husker jeg ventet rommet i Tønsberg på BUP der, da var det bare sånn, alltid like gøy, bare sånn drakk te. Men sånn, jeg har ikke noe imot det heller. Men jeg bare sånn, jeg tror kanskje det ble litt mye for meg til slutt, at jeg bare var sånn der, at jeg sånn, så vet jeg helt ærlig ikke hva jeg gjør her. Mamma sa det jo, men jeg bare var sånn, ok, ok. Så det var riktighet å gjøre som de sa? Ja, så jeg husker under barndommen og sånn, så har det vært veldig mye spesielt tester av sånn der på grunn av dysleksi, og så har jeg dyskalkuli. Så det er sånn, si liksom Bare flere timer hvor det var sånn testing. Og da var jeg sånn der, det var jo avgjuselig kjedelig. Det er sånn mest frustrerende du kan gjøre når du har det og dysløkantelig også. Ja, men nei, så det var mye sånn der testinger og psykologer og sånne ting. Veldig mye voksenfolk i oppveksten din? Ja. Som du må forholde deg til? Ja, ja. Nei, absolutt. Tror du at fordi du har vært så åpen med de som er folk som behandler deg for deg på buppa og sånn, at når du har møtt media og andre voksne folk som bare spør at du føler for å være så ærlig fordi du har vant deg? Ja. Altså, det kan godt være. Men jeg tror også det at jeg vet ikke hva det kommer av, men jeg tenker ikke så mye. Jeg føler ikke enig i det, bare at sånn Jeg har, eller det er litt løgnig, for jeg tenker egentlig veldig mye. Det samler seg opp noen ganger til at det blir mye tenkning. Så jeg tror det at når jeg har intervjuer og sånn også, så bare sitter jeg og bare snakker og tenker at det er en venn. Og så kan det heller være når jeg er ferdig, så er jeg sånn, nå har jeg delt veldig mye. Men så har jeg liksom ikke noe imot det heller, for jeg føler ikke at jeg har noe skjule der. Og hvis det er noen som kan få noe hjelp utifra, Det jeg bare sitter og babler om. Så er jeg veldig glad for det, og da synes jeg det er verdt det. Er det noe du angrer på at du har sagt noen gang? Det er bare sånn morsomt. Jeg fikk sagt på bloggerne sånn. Og jeg visste ikke at de filmet en gang heller. Men så sa jeg sånn. Jeg tror Benjamin er en grås og ømfall over meg, fordi jeg har født feil kropp. Åh, det skulle jeg jo ikke sagt, for det var sånn jeg og en venninne satt og snakket, men han følte meg, og så hadde det kommet ut en artikkel i et svensk, sånn stor nettavis-greier, at jeg var født selvkropp på et intervju og sånn. Og så den dagen så unnfølget han meg, fordi jeg følte jo mye med på det, jeg var jo sånn, ja, det er det vi gråser! Og så var jeg sånn, oh my god, tenk hvis han unnfølget meg fordi jeg er født selvkropp. Men så fikk jeg sagt det, og så la nettavisen ut en artikkel på det. Og så spurte de også han om å få en replikk fra han. Og da var jeg sånn, oh my god, så utrolig flaut. Og han bare, nei, nei, det er ikke the case og noe som helst. Så jeg var bare sånn, fy fader, det her er så flaut. Og jeg var sånn, det var ikke meningen at det skulle bli noe en gang, liksom. Men så da angrer jeg litt. Men det samtidig var jo liksom ikke jeg som hadde sagt noe til noen. Det var bare sånn, trodde ikke kameraene var på. Og så var jeg på viksen med en veninne hvor han skulle opptre. Men sånn, jeg vet jo nå at han ikke hjelper meg, for jeg har født feil kropp heller. Sånn, vi har møttes i etterkant, og jeg jobber jo med Kaya Cosmetics og sånne ting, så det er sånn... Et halvår. Å, ja. Ja, for du sa litt om oppveksten din. At du har en store søster som heter Mia. Og at det var mye buppa. Men hvem var du da du var liten? Jeg har alltid vært veldig interessert i kjendiskultur. Det har vært så interessant. Jeg var... Så fort det var en babyhjente, så var jeg sånn, jeg digger deg. Som Ailar. Ja. Åh, my god, hun var sånn... Åh, jeg elsket hun så mye. Træna i glesias når hun var med på Skal vi danse med fjær. Jeg var veldig ekstra, føler jeg, som et barn. Jeg elsket å kle meg ut. Elsket å på en måte bare... Jeg husker jeg ville hjem tidlig fra overnattinger, fordi jeg hadde lyst til å ha søndagen for meg selv, så jeg kunne kle meg ut og bare være på rommet mitt. Så jeg vet ikke, jeg føler bare sånn at jeg hadde mye energi. Hvor er det da Agneta kom fra? Hva? Hvordan vet du om Agneta? Agneta? Hva? Hvordan vet du om Agneta? Jeg snakket med Mia. Oh my god, så mye fortalt til deg? Oh my god Ja, det var da Agnetha kom frem Agnetha var jo da en liten sånn alter ego vibe Det var kanskje sånn da jeg var sånn 13 Så pleide jeg bare å ta på en sånn stygg parikk som jeg hadde klippet kort Så gikk jeg inn på rommet hennes og så var jeg sånn med aksan og sånn så var jeg sånn Agnetha og liksom sånne ting Whatever, det var så morsomt, men det var sånn tok med den parikken, og det var liksom parikken som var Agnetha da Så jeg tok med den perikken til ferier vi dro på, på sommeren, sånne ting, og bare var henne hele tiden. Så Agnetha har en spesiell plass i hjertet mitt. Det var så morsomt, jeg ble så sjokkende. Og du bare, Agnetha? Og jeg bare, hva? Hvorfor har du det? Så jeg føler bare som barn, så var jeg veldig sånn. Energetic Elsket kjendiser Britney Spears var liksom dronningen min Så jeg husker også søsteren min Hun var jo litt gal hun da Når jeg var sånn Hvor gammel var jeg? Jeg var kanskje sånn fem eller seks Så Hadde Britney, Madonna, Christina Aguilera Oppdrett på VMAs Og så er hun sånn Eller AMAs, ja noe sånt Så Og så er hun sånn, ja Emma, nå må du komme og se, bare så du vet det så kommer de jentene her til å kysse, så du må bare passe på, så så jeg, og jeg ble jo helt sånn der, hva skjer nå? Og så hun liksom viser meg alle videoer av Britney, og liksom sånn, alt sammen musikkvideoer og hele pakka, så hun har liksom influensa meg til å liksom elske Britney Spears, og egentlig de fleste kjendisjes som jeg elsker i dag. Samme Mamma ville ikke at jeg skulle holde på med de tingene Så jeg følte jeg måtte finne prøv til ting i skjul Ingen av vennene mine var interessert Seriøst? Ingen likte sminke Ingen ting Du var helt alene? Ja Veldig kjipt Ja Men det skjønner jeg Det er vel mye av de vibesene på sminken du har lansert Ja, 100% Og sånn navn også er jeg veldig inspirert av Buffy the Vampire Slayer Det er livet mitt på ekte. En av mine personlighetstrekk er Buffy the Vampire Slayer, og det er jeg faktisk veldig stolt av å si også. Vi hadde jo en aprilsnær med deg i 730. Ja, oh my god! Det var også bare en drøm når jeg fikk den tone-manageren min som ringte og bare sånn, har du lyst til å pranke folk med at du skal spille ny Buffy? Jeg var sånn, hvem er disse menneskene som gjør dette med meg? Dette er liksom drømmen min. Åh, det er så gøy. Jeg elsker det når folk bare forstår en vibe. Ja, og bare skjønner. Vi spiller hverandre gode. Så på Instagram heter jeg jo også EmmaTheVampireSlayer. Og TikTok. Så det er bare slayere, beauty. Perfekt. Tenker du noen ganger haters make me famous? Det var morsomt. Det er en dame som... som har drivet og kommentert så mye på bildene mine, og hun bare «Ew, du ser ut som en katt!» For meg er det et kompliment. Jeg har lyst til å bare være smatcht. Det er det jeg vil. I wanna look like a cat. Men så begynte hun for litt siden å snakke om underlivet mitt. Og da ble jeg litt sånn der «Åh!» Du fikk lov. Nei, men da var hun også sånn «Hvor gjorde jeg...» Hvor gjorde du av kuken, tror jeg hun skrev, den du snakker så mye om? Og da var jeg sånn, hva er det hun her tenker med? Så svarte jeg bare sånn, du, jeg vet ikke hva kirurgen gjorde med den når jeg var ferdig, men du kan spørre henne, jeg har ikke noen informasjon, hva vil du meg? Og da bare var hun sånn Så morsomt at de svarte takk Og bare ble sånn snill plutselig For med en gang man svarer Eller, jeg kan ikke relatere til det Men med en gang du svarer, da blir de plutselig bestevenner dine Det er så rart, virkelig Så jeg tror bare sånn Men det er kanskje altså fordi da så hun at jeg også var et menneske Og at sånn Oi shit, jeg klarer å få kontakt med dette mennesket Ja, det finnes Ja, og at det kanskje var litt enklere også Føler du at folk forventer et svar fra deg? Eller at de synes du står ansvarlig for å i din informasjon? Det føler jeg, men jeg svarer alltid. Det er mange jeg møter som har lyst til å lære, som har genuine spørsmål, som er sånn, vet du hva, det her har jeg lyst til å dele med deg, for jeg vet at det kan gjøre deg bedre, og det kan gjøre at du kan snakke videre om dette. Men så er det andre som spør meg med en tone som er sånn, jeg spør deg bare for å spørre, men jeg vet, men jeg kommer ikke til å endre synet mitt på det her. Og da blir det jo sånn, oh my god, ok greit, men da gidder ikke jeg å snakke med deg heller. Bare sånn for å starte en diskusjon. Og kanskje for å kunne si at jeg har hatt en diskusjon med deg. Ja. Men når du er så trygg, tror du det har kommet fra feksen din? At du har foreldre som har støttet deg veldig mye? Nei, det tror jeg. Altså jeg tror støtten jeg har fått fra både familie og venner, har liksom gjort meg til den jeg er i dag. Som sagt, også bare alle fra hjemmestedet mitt, Nøtterøy, som bare har vært så fantastiske og alle på skolen som bare behandlet meg som meg, og etter jeg, når jeg husker alle klassene fikk vite at jeg var født velkropp samtidig, så det friminuttet etter, så skal folk komme opp til meg også og være sånn, å, så utrolig kult! Og Og bare sånn var så støttende. Jeg fikk ikke en negativ kommentar, og da var jeg sånn, wow! Du sier ofte at du føler deg veldig heldig, som ikke har mottatt noe hat. Men det skulle jo, altså, det skulle man jo bare forvente. At du skal kunne si hvem du er uten at du blir møtt med noen motstand. Men føler du ofte at du må fortelle folk at du vet at du er heldig? Jeg føler ikke nødvendigvis at jeg må det, men jeg føler at jeg vil det. Fordi at jeg ser at jeg er heldig. Fordi det er... Trist som det er, jeg er helt enig at det her er sånn det skal være. Hvordan jeg har hatt det på skolen, selvfølgelig har det vært kommentarer her og der fra noen, men det er ikke kommentarer som har gått inn på meg. Det har ikke blitt mobbing. Det har vært sånn, er ikke du en gutt da? Så er jeg sånn, nei. Da er det sånn, ok, da fikk jeg ikke noe mer ut av det her. Jeg vet jo at det er mange som går gjennom syke, syke ting, og som blir mobba så mye etter de kommer ut som trans. Og For meg da så er det bare viktig å liksom anerkjenne det at jeg har vært så heldig som sånn, ja det skulle bare mangle, men i samfunnet vi lever i så er det en syk situasjon da, å være i. Og at jeg genuint er så heldig. Jeg vet om folk som har vokst opp kun sånn 15 minutter unna der jeg vokste opp, eller sånn 20 minutter, og de har sånn blitt mobba så mye at de måtte bytte skole. Så det er også rart å tenke på at det er sånn Her er jeg 15 minutter unna deg, og bare har en så fin oppvekst, mens en person som bare er 15 minutter unna på en annen skole, må bytte skole da. Fordi at hun kom ut som født feil kropp. Så det er mer det at jeg har lyst til å på en måte bare vise at jeg er så takknemlig da. Hvordan er forholdet ditt til foreldrene dine nå? Veldig bra. Veldig, veldig bra. Altså sånn... Jeg bor jo i Oslo, de bor jo på Nødtøy. Men jeg har vært mye hjemme etter jeg flyttet til Oslo. Og så er de litt i Oslo. Så det er sånn, vi ses og vi snakker mye. Det er de beste menneskene noen gang. Og jeg er så takknemlig for at de er mine foreldre, virkelig. De er virkelig fantastiske foreldre. Jeg har jo opptatt en så fin person. Takk! Nei, men de er det, virkelig. Og jeg tror... Spesielt mamma har et veldig rolig mindset. Hun er en veldig, veldig komfortabel person. Og jeg tror jeg har lært ekstremt mye av henne også. Så jeg føler virkelig at mamma er min trygghetsperson. Som bare er sånn, føler seg så trygg. Hun har alltid en løsning på ting. Hun har bare alltid sånn der pust, sånn rolig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg elsker mamma og pappa. Du vet, 7.30 betyr crazy. Ja! Ja, for det er jo fra engelsk rett. Du har gjort noe galt og skal i pengeskyld, for eksempel. Så kan du si at du, nei, jeg var ikke til regnlig i gjerningshøyeblikket. Så da, you're playing for a 7.30. At man må være litt crazy for å kunne drive med det. For eksempel du gjør, eller Kamelen, eller Hvitt Hvoran Nadine gjør. Så, og så prøver vi å finne ut hva er liksom 7.30-en i deg. Ok, morsom. Du skiller deg veldig ut med at du har hatt en så syk karriere så lenge, og holdt på å starte så tidlig, jobbet så målerettet. Hva tror du det kommer fra? Har jeg lyst til å gjøre noe, så gjør jeg det. Det eneste jeg har hatt lyst til fra jeg var liten, er på en måte det her. Det var det jeg sa når jeg var mindre. Når jeg var liten, så sa jeg at jeg skal bli kjendis, eller spion. Det gjør meg rørt å tenke på at det lille meg også er stolt av store meg. Hva tror du hun hadde sagt hvis hun hadde sett deg nå? Jeg tror hun er ekstremt glad og stolt og helt sikkert i ekstase. Ja. Sikkert sånn hopper hun rundt og bare «Woo!» Har du noen ting ved jobben din som du ikke liker? Det er kanskje mer den tankegangen rundt det man poster. Man poster mye annonser når man er influencer. Og fort så kan man føle seg skitt til å bli mye. Ja. Det blir mye annonser på rad. Og den overtenkingen rundt hva andre skal tenke om ting, tror jeg kanskje det er det jeg missliker mest. Det er jo egentlig jævlig rart at jobben min er å poste ting for at andre skal like det. Men så er det jo gøy også, da. Men jeg vet ikke. Så jeg tror kanskje det. Den overtenkingen rundt hva andre tenker om deg etter du kommer ut med noe. Og spesielt hvis det er mye annonser. Jeg tror annonser er det som bare stresser meg mest. Fordi da blir jeg sånn... Shit, nå har jeg postet Gina 3K, og så har jeg postet Naked, og så har jeg postet Kai Kastmerik etter hverandre, og så er det ikke noe mellom der. Så da blir man bare sånn... Du sa jo til 7.30 i sommer at du snakket litt med noen her og der. Ja, han har jeg snakket med i sommer, det fungerte ikke helt. Jeg er jo litt på dateren, så jeg dater jo litt her og der, møter litt mennesker og... Nitt gutter og sånne ting Men det synes jeg er veldig hyggelig Jenter også? Nei, ikke jenter Men plutselig, jeg har alltid vært veldig åpen om sånn Blir jeg forelsket i en jente, så blir jeg forelsket i en jente Så det er det sånn, når det kommer til seksualitet Så er jeg ikke så veldig sånn som på en måte Labeler meg selv For jeg er sånn, genuint, jeg vet ikke Jeg tror egentlig ikke man helt 100% vet før man dør Men jeg er åpen for alt Det er jeg virkelig Så, men nei For nå så er det bare gutter gutter jeg har hatt mest følelse for. Men nei, så jeg bare dater. For meg var det viktig å vente på den operasjonen. Fordi at jeg følte meg, jeg føler da, når det kommer til dating, så har jeg vært to helt forskjellige personer Før og etter operasjonen. Før operasjonen så levde jeg i en kjendisfantasi, hvor jeg bare ble forelsket i kjendiser, og folk som jeg ikke skulle møte. Så jeg var sånn, jeg satt og bare var sånn, og bare sånn, obsesset over kjendiser. Og forsovet gutter også, men jeg var bare sånn, jeg kommer aldri til å møte deg. Ikke før jeg har hatt operasjon. Og så etter operasjon så bare åpnet det seg så mange nye dører hvor jeg var mye mer komfortabel med å gi mer av meg selv. Ikke nødvendigvis bare seksuelt, men også bare sånn. Eller 100% seksuelt, men sånn. Også mind å bare dele tingene av meg selv. For jeg har varsin at jeg skal ikke ha sex før etter operasjon. Det skjer ikke. Så det var veldig sånn. Kan jeg spørre, har du gjort det nå? Hvordan var det? Jeg tror generelt det å ha sex første gang er skummelt. Og jeg tror man dealer alle med sine ting. Men for meg så var det en person jeg var veldig trygg på. Og som jeg likte veldig godt. Så jeg følte det var en fin opplevelse. Det gjorde jeg absolutt. Så det er en fin opplevelse. Det føler jeg. Jeg er fornøyd med hvordan det skjedde første gang. Virkelig. Det tror jeg. Jeg tenkte ikke så mye på at jeg hadde operert og sånne ting heller. Jeg var bare sånn... Det skjer, vi har en bra connection, og det er det som er viktig. Så jeg tror det er det som er viktig når det kommer til å være seksuell med mennesker for meg. Så det viktigste er å føle at man har en connection. Eller i hvert fall at jeg føler noe for denne personen jeg skal gjøre det med. Og at det ikke er en random person, for det er Klarer jeg ikke Da blir jeg sånn, eller slakk Det skjønner jeg godt Men nei, så da etter operasjonen Så har det vært mye mer åpent og enklere For meg å dele ting av meg selv da Som jeg ikke gjorde før Så det er liksom nå jeg har begynt å date sånn ordentlig Men det er veldig hyggelig Dater du noe spesiell i nå? Øh, altså Øh Jeg var på en date tidligere denne uken, og vi skal møtes igjen, og det er bare veldig hyggelig, veldig starts fas, det er veldig sånn, ja. Men sånn, det er veldig hyggelig. Han er veldig, veldig hyggelig. Ja. Ja. Er du forelsket? Nei, jeg er ikke forelsket. Altså sånn, jeg føler sånn, helt ærlig, jeg tror jeg aldri har vært forelsket. Så jeg føler sånn... Eller jeg håper hvertfall ikke det. Jeg håper at jeg bare føler sånn, jeg har forelsket skjarmerende fyr. Veldig hyggelig. Så jeg håper jo selvfølgelig at vi liksom møtes igjen, og det har vi planer om. Så koselig! Har han møtt de fantastiske foreldrene dine? Nei. Nei, altså det er veldig startsfase. Så jeg, ja. Jeg føler sånn at han kan møte foreldre hvis det noen gang blir seriøst. Vi er ikke der. Vi er ikke der. Ikke enda. Men nei, som sagt, veldig hyggelig fyr. Så hyggelig. Hvordan fant dere hverandre? Vi har kjent hverandre litt siden barndommen. Men ikke sånn kjent-kjent, men bare sånn vi som hverandre var, og så har vi følt hverandre på Instagram en stund. Så begynte vi bare å snakke der, og så snappe, og så har vi egentlig prøvd å møtes ekstremt mange ganger før, men så har det aldri funket. Og så bare nå så var jeg sånn, du, hva med mandag? Ja. Og så gjorde vi det, og så var det veldig hyggelig. Ja, du er jo allerede en internasjonal stjerne. Ah, ok. Har du lyst til å jobbe i utlandet? Det er egentlig det som har vært drømmen hele tiden. Jeg har veldig, veldig lyst. Før så var det alltid L.A., Jeg har alltid sett for meg et liv der. Så var det London. Nå er jeg faktisk litt tilbake på LA. Jeg har veldig lyst til å bare... Ikke nødvendigvis at jeg flytter dit for godt, men være der i noen måneder. Sånne ting har jo på en måte influensert derfor jeg ble kjent med. Jeg ble invitert til en bursdag nå. Det var faktisk grusomt. Jeg hadde dratt hvis jeg hadde hatt tid, men jeg måtte jo skaffe visumgreier og hele pakka. Men hun sendte meg invitasjonen på Jeg tror det var en torsdag Og så var bursdagen lørdag Eller om det var Hun sendte det på en onsdag, så var bursdagen lørdag Så jeg begynte å se på flybletter og var sånn Jeg må dra, jeg kommer til å møte Så mange av de jeg kjenner På sosiale medier og sånne ting Men så kunne jeg jo ikke det Men nei Så jeg tror det hadde vært kult å oppleve Forskjellige steder i verden Hvor jeg kjenner folk som driver med det samme som meg da Ja, det hadde du kledd. Takk. Du hadde kledd å være storstjerne over hele verden. Ja, men jeg tror bare også det å, når jeg var i London, så møtte jeg veldig mange influensere, som jeg liksom kjenner litt fra før av. Og på en måte det influensmiljøet som var der, var så sykt refreshing å være en del av også. Det var sånn, alle tok bilder hele tiden. Jeg har aldri vært sånn motivert til å poste en Instagram story. Jeg poster ikke Instagram stories. Sånn, Jeg føler meg loki som Norges dårligste influencer, fordi jeg bare... Jo, jo, men sånn... Jeg sitter og har en så fin måltid foran meg. Hva gjør jeg? Jeg bare begynner å spise. Jeg tar ikke bilder av ting. Sånn, det går ikke. Og jeg kunne ønske at jeg var en sånn menneske som var sånn... Fin utsikt. Og så bare passe på Insta. Men det faller meg ikke inn. Åh, ikke det er litt deilig? Det er litt deilig også. Sånn, jeg trives med det. Sånn, ja. Bare et liv ved siden av dette da. Det er litt godt å høre. Ja. At ikke kamera spiser først og alltid. Nei, nei, nei. Så nei, men influensemiljøet, i hvert fall i London, var så sykt refreshing. Når jeg på en måte møtte alle. Det var bare sånn, ah, så sykt sånn digg. Var det der du ble venn med Olivia Niel? Nei, altså hun, det var i 2019 tror jeg, så begynte vi å snakke på sosiale medier. Og så har vi bare snakket frem og tilbake, og jeg... Under korona så har jeg planlagt sikkert fire London-turer hvor jeg bestil flybillett, men så har det blitt avlyst med en gang, liksom. Eller rett før det skjer, fordi enten så ble det smittutbrud, det der, hva heter det andre? Omikron? Omikron! Omikron kom, så da måtte jeg avlyse. Det var liksom bare sånne der ting hele tiden. Så når jeg endelig da fikk dratt, så var det jo så morsomt fordi da, hun er en av venninne mine, Alison, hun jobber som modell der, og vi er i samme modellbyrå i London, og hun kjenner også Olivia og liksom sånne ting, så det var sånn, da var det sånn, ja, Olivia fikk oss inn på et sånt afterparty på noen sånn fashion award greier, Så vi kom jo dit, og det var bare seriøst så morsomt, og da fikk jeg møtt alle, og liksom, ja, så det er sånn, jeg vet ikke, så fine mennesker i landet faktisk, og det ble jeg også sjokk over, for det er ganske store der også, det er sånn, vi har masse følgere og en stor liksom fanbase, så det var så kult å på en måte bare møte de og bare si at sånn, ja, de er som de er på sosiale medier. Så det er alltid en god følelse når man møter sånne mennesker. Har du lyst til å bli med på et spørsmål-srunde? Ja! Det er veldig mange som lurer på hvor du drar ut på byen. Jeg drar ut på byen? Er det Lavå? Nei, faktisk. Jeg har ikke vært på Lavå. Jeg føler loki at jeg kommer til å begynne å dra ut på Skavgim. Du vet at etter at du har sagt det nå, så kommer det til å være så lang i køyet. Har du noen gang anbefalt noe du liker skikkelig godt, og så blir du utsagt overalt? For jeg hadde jo sånn money piece, hvor jeg bleka front piece-en i håret. Så sa jeg hvilken blekning jeg brukte, og da var det så vanskelig å få tak i den, så lenge etter. Og da var jeg sånn, er det meg? Jeg fikk ikke være høy på meg selv. Jeg fikk den utsalt. Jeg fikk alltid tak i denne før. Men ikke mer. Hvem er din største style-inspo? Å my god. Akkurat nå tror jeg faktisk Kendall Jenner. Er det noen som lurer på om du er single? Det er jeg. Single, så ja. Dater jo litt da, her og der. Men jeg er single. Nå er det noen gutter som blir glad. Hva gir deg mest frykt? Altså, jeg synes døden er veldig, veldig ekkelt å tenke på. Jeg tror det har vært perioder hvor jeg har hatt sånn skikkelig dødsangst, hvor jeg bare har vært sånn, hva skjer egentlig etter døden? Og så hører du jo folk med dems teorier. Det er forskjellige religioner som mener forskjellige ting. Så genuint, man vet ikke hva som skjer. Ikke nødvendigvis å dø, men hva som skjer etter døden. Om man på en måte lever livet feil for at man skal oppnå lykke etter død. Den småtene på svar på er jo det. Ja, nettopp. Tror du på livet etter døden? Jeg tror på livet etter døden. Men jeg håper at det bare blir helt sort. Jeg håper at jeg kan være der i min egen begravelse og så blir det bare helt sort. Det hadde vært veldig deilig. Jeg drømte en gang at man får en statistikk over alt du har gjort. Hvor mange ganger har du gjort andre glad? Hvor mange ganger har du gjort andre lei seg? Jeg følte det kunne vært en film, egentlig. Hvor mange gruppechatter har du blitt nevnt? Hvor ofte har du snakket positivt om andre og negativt om andre? Hvem har du egentlig vært? For å få en skikkelig ... Hva angrer du på? Det hadde vært kult. Jeg tror veldig på karma. Så jeg tror ofte at karma har mye å si på... Det er sånn jeg går inn og ut av faser hvor jeg tror på forskjellige ting som kanskje er etter døden, men jeg tror ofte på... Eller egentlig så tror jeg på reincarnation, at man får et liv etter døden, og at man får et nytt liv. Og jeg tror karma har veldig mye å si på hva du får i det livet. Så eksempel da. Jeg var kanskje en person som mobbet en transperson i mitt forrige liv. Og derfor er jeg her i dag som en transperson for å lære. Og jeg tror det at sjelen vår skal lære så mye i alle de livstidene vi skal gjennom, så man da til slutt oppnår noe som da er større. Åh, wow! Jeg husker mamma sa det til meg faktisk. Hun hadde en bok hvor det sto masse om det. Så sa hun det, og da var jeg sånn, wow, wow, wow. Makes sense. Så jeg tror karma... Om det så ikke kommer til deg i denne livstiden, så kommer det til deg i neste. Er det mye kroppspress og modell? Jeg vil jo si at det er det, men jeg føler ikke så veldig mye på det. For meg er det veldig viktig å være sunn med meg selv, og ikke prøve å oppnå noe som jeg må jobbe ekstremt lenge for. Det gidder jeg liksom ikke, og jeg prøver alltid å være veldig fornøyd med kroppen min. prøve selv om at noen ganger så er jeg sånn fuck den kroppen så er jeg sånn det er viktig å være snill med seg selv en ting du er besatt av newlyweds med Nicola Shea og Jessica Simpson jeg rewatcher det seriøst nesten hver dag og sånn en sesong er til sammen på sånn en og en halv time så det er som å se en film når var det du fant identiteten din sånn fullstendig Jeg føler kanskje når jeg fant ut at jeg var fysikologkropp, at veldig mye falt på plass. Og at jeg følte meg veldig mye mer som meg selv. Hvordan slager du alltid? Jeg kjenner en som spurte. Hun har veldig god smak. Seriøst? Ja. Oh my god. Jeg vet ikke. Jeg tror faktisk det er veldig mye med på hvordan du føler deg selv. De dagene jeg føler meg bra, Så bare, ingenting kan stoppe meg, og da bare er jeg sånn, vet du hva, jeg føler meg så bra. Så da bare går jeg rundt og har hevet hodet og bare er sånn. Hva gir deg mest glede? Når jeg føler at folk har sett meg for den personen jeg er da. Og sånn spesielt på YouTube da, igjen. Når jeg liksom har postet en YouTube-video, og ser at folk bare liker YouTube-videoen og liker meg og personligheten min, da blir jeg så glad. Hva slags musikk liker du? Tidlig 2000-musikk. Britney Spears er jo dronningen min. Jeg elsker Backstreet Boys. Cassie. Christina Milian. Hun også. Albumet hennes er seriøst undervurdert som søren. Christina Aguilera. Jessica Simpson elsker jeg. Toni Braxton. Unbreak My Heart. Mariah Carey. Ja, men da er vi rundt. Tusen takk. Da har du forstått oppgaven. Tusen takk for at du ville komme. Takk for meg. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneombefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!