Bitcoin vs. tradisjonelle systemer - et foredrag på Studentersamfundet i Trondhjem

Foredraget fokuserer på bitcoin, og hvorfor det bør tas seriøst. Jens Lito argumenterer for at bitcoin er en løsning på dagens økonomiske system, som han mener er preget av gjeld, bankkriser og inflasjon. Han sammenligner bitcoin med digitale sentralbankpenger og viser til forskjeller i pengepolitikk, desentralisering og konfiskerbarhet. Lito mener at bitcoin er et alternativ til banker og sentralbanker, og at det kan bidra til å sikre økonomisk frihet og redusere risikoen for krig og diktatur.

02:07

Bitcoin utfordrer tradisjonelle økonomiske kategorier og bør tas seriøst som et alternativ til ustabile banksystemer.

15:24

Bankene skaper penger fra gjeld, og inflasjonens historie i Norge begynte med Harald Håråde og myntverket i Trondheim.

21:46

Behovet for Bitcoin vokser ettersom sentraliserte økonomiske systemer svikter, og det gir håp om økonomisk frihet under autoritære regimer.

30:22

Bitcoin kan faktisk bidra til grønn energi, men løsningen på klimakrisen krever investering i ren energi og kjøpere.

34:25

Sammenhengen mellom grønn energi og bitcoinmining antyder en evolusjon i pengesystemet mot digitale valutaer som bitcoin.

Transkript

Tusen takk for at jeg får være her. Dette er barna mine. De er to og fem år. Og det viktigste for meg i livet mitt, det er å ta vare på dem. Men hva hvis jeg fortalte dere at jeg har gjort noe lurt? Det året de ble født, den måneden de ble født, så tok jeg ut et Mastercard-lån i dems navn. Jeg fikk 30.000 på den første, og 20.000 på den andre. Så det betyr at jeg har mye mer å rytte med hver eneste måned. Selvfølgelig har jeg ikke gjort det, ikke sant? Det er helt idiotisk. Men litt sånn er det verden fungerer i dag. Vi har i økende grad i verden tatt opp mer og mer gjeld, og så blir den betalingsbyrden større og større. Og det her er et problem, og det er ikke bare jeg som synes det er et problem. FN advarer mot dette her, og skriver «A ticking town ban. UN raises alarm on record 92 trillion global public debt». Jeg kunne vise deg et skjema om hvordan verdens gjeld går bare oppover og oppover. Men videre i denne artikkelen her så står det. Omtrent 3,3 milliarder mennesker lever i land hvor renteutgifter på gjeld overstiger utgiftene til helse eller utdanning. Så det betyr at de to viktigste utgiftspåsene i verden, det var valget det jeg tenker da, helse og utdanning, det er sånn grunnleggende for å ha et bra liv. Nå betaler 3,3 milliarder mennesker mer ned på renteutgifter enn på utdanning. helse og utdanning. Dette er et problem, og jeg tror at hvis vi skal forstå løsningen, så må vi se på dette dyret her. Er det noen som vet hvilket dyr dette er? Nebdyr. Nebdyr, helt riktig. Første rad. Der er det, der er det. Jeg tror dere er på mitt lag. Ok. Et interessant dyr, dette finnes bare utenfor Australia. Det ble funnet på slutten av 1700-tallet av britiske forskere. På den tiden var det vanlig å klassifisere dyr inn i tre. Enten så var de fugl, eller så var de fisk, eller så var de pattedyr. Men dette dyret her klarte de ikke å klassifisere. Det har nebb og svømmeføtter som en ann, hale som bever, det ligner på en oter, legger egg som en fugl og ammer sine unger som et pattedyr. Så når de tegna opp og skisserte dette dyret her, disse forskerne, og sendte det tilbake til hovedkvarteret i England, de sendte det fra Australia til England med tegninger og beskrivelser og alt, Så fikk de svar tilbake: "Dette her er bare tull." "Dere lurer oss." Fordi man skjønte ikke, var det pappdyr, var det reptil, var det noe annet? De trodde faktisk at noen hadde begynt å klippe og lime i et dyr og sydde sammen første gang de så det. Det må da være en skam, det må være tull. Samme er det med bitcoin. Det er vanskelig å forstå, er det penger, er det valuta, er det teknologi, er det råvare, er det et anarkistisk verktøy, er det en aktiva eller er det et betalingsmiddel? Jeg tror begge deler er kategoriskapere. Vi må gå ut av våre enkle klassifiseringer av hva et pattedyr er, eller hva en økonomisk ting er, og så må vi tenke nytt. Bitcoin er nå fundamentalt sett nytt. Og for å forstå det, så må vi rett og slett gå inn i litt detaljer. Men først og fremst, hvorfor skal vi ta det seriøst? Hvorfor skal vi ta Bitcoin seriøst? Bitcoin har jo blitt erklært død 474 ganger av troverdige kilder. Troverdige journalister, troverdige økonomer med gode argumenter har skrevet i troverdige kilder at, eller troverdige, så er det ymmere mange ganger, men det er liksom i ordentlige tidsskrifter at bitcoin er død. Men, bitcoin lever i beste velgående. Her ser du de største aktivene i verden, de med mest verdi samlet sett. Vi har Apple og Gull på førsteplass. På tolvteplass har vi bitcoin, rett bak Tesla. Etter de siste ukene så har faktisk bitcoin gått over Tesla. Og jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå at en magisk internetspenge skal tas seriøst. Men hva er det liksom? Jeg skjønner Tesla, man kan kjøre i en Tesla. Det er teknologi på hjul, det er et flott bil. Selvfølgelig skal det firma ha verdi. Men hvorfor har bitcoin en verdi? Hvis man ser på, altså jeg er ikke her for å fortelle dere at dere skal bli rike og kjøpe bitcoin. Jeg er her for å fortelle dere at dere burde ta bitcoin seriøst og lese om det. Det har vært den beste tingen å investere i stort sett siden det fikk en pris, så Bitcoin er på førsteplass. Det er bare en grunn til å ta det seriøst. Samme er hvor mange adresser som blir laget på Bitcoin. Det er flere og flere brukere år etter år. Lightning er et nivå 2 oppå Bitcoin, en teknologi, en innovasjon oppå Bitcoin som også bare fyker opp i verdi. Så klart man skal ta dette seriøst. Men hva er det? Vi bruker jo nerdemåten først. Bitcoin starter med en transaksjon, det blir valgt en avgift som blir sendt i en lommebok som blir distribuert av noder, og så går det ut på en template og så blir det en mining-konkurranse hvor det er her strømskapingen eller strømproduksjonen skjer. Og så er det noen som vinner, og så blir den validert, og så... eller den som vinner får lov til å validere, og så blir det distribuert med noder. Men det er ikke det vi skal gå inn på nå. Vi skal gå inn på den her. Den. Den nye blokken. Vi starter Der det startet i 2009. Dette her, The Genesis Block. I kristne termer så er det Mosebøken, altså den første mosebok. Men dette her er The Genesis Block. Og vi skal ikke nøle mye på dette her, men hvis dere begynner å se litt her, så ser dere at det kanskje står noe med tekst. Og så begynner dere å lese, så står det "cancel" og sånn. Hva er det det står? Hva betyr det? Hva handler det her om? Hvorfor bitcoin? Hva? Dette her er den forskjellen på The Times. den datum Bitcoin ble skapt. Kanskje vi finner noen hint om hva Bitcoin er i den. Chancellor underbrings of second bailouts for bank. Og engelskmenn har det med å lage litt sånn vanskelig språk for oss nordmenn å skjønne av visartikler, men det her handler om at vi er i en finanskrise, vi er i en bankkrise. 2009 startet vi i 2008, og der de holder på å baile ut bankene for andre gang. De holder på at staten skal gå inn og støtte banken for andre gang. Den måten er det demonstrasjoner utenfor bankene og parlamentet. Her er vi i Island. Senere kommer det en bevegelse som heter Occupy Wall Street, som er en sånn: Vi må gjøre noe. Dette her systemet funker ikke. Dette her ganger ikke menneskene. Dette her ganger bankene. Men den bevegelsen klarer ikke å få til noen ting. Den demonstrasjonen her klarer ikke å få til noen særlige ting. Og det her, jeg vil ha et sitat fra en som heter Fredrik Hayek. Han sa i 1984: Riff var faktisk Nobels vinner i økonomi. Jeg tror ikke vi noensinne vil ha gode penger igjen før vi tar saken ut av myndighetenes hender. Det vil si vi kan ikke voldig ta den ut av myndighetens hender. Alt vi kan gjøre er på en slu omvei innføre noe som de ikke kan stoppe. Og det er der svaret på det Occupy Wall Street trengte, og det visse menneskene jeg tror trenger oppriktig talt, det er et alternativ til banker. Bankkriser skjer i økende grad. Dette her er i USA. Og jeg kommer til å snakke mye om USA i dag, men det er fordi den globale reservevalutaen er amerikansk. De fleste verdier i verden er i amerikanske dollar, og USA er den største økonomien og driver mest med krig, og det er... Alt foregår i USA. Vi har denne krisen her på 08-09 som vi har snakket om, men det var store kriser på 80- og 90-tallet også. Vi gikk av gullstandarden i 1971. Det trenger ikke å gå dypere inn på det, men kanskje dere fikk med dere det at det var et bankkrise allerede i år. Hvis dere ser på det med Ring rundt, så ser dere 140 i 2009. Det er antall banker som gikk sønder i finanskrisen i 2008-2009. Men den kolonnen er hvor mye midler som ble tapt. I år er det overstiget 2008-2009. Ikke sammensett, men de årene. Jeg tror at det er «cracks», hva heter det på norsk? «Cracks». Sprekker! Der er det. Det var det jeg lette til. I det økonomiske systemet. Og jeg tror bankene, også spesielt sentralbankene, vet det. Og jeg tror at de vurderer hva de kan gjøre, og de har funnet ut av en løsning. Men dette her er en annen løsning. Dette her er koden som bestemmer inflasjonspolitikken og pengemengden i bitcoin. Og den er imarig vakker å se på. Men den basically sier at vi starter med 50 bitcoins hver blokk, hver tiende minutt, og så holder vi på med det i fire år, og så halverer vi. Sånn at vi vet når det blir mindre bitcoin i omløp. Den Genesis-blokken som vi så på i stad, den var der borte. De... Satoshi Nakamoto, den ukjente skaperen av bitcoin, ingen vet hvem han er. Han fikk den første blokken, han skapte den gjennom å mine et program han hadde lagd selv, men som han delte åpent lyst til alle om hvordan man gjør. Bitcoin hadde jo ikke noe verdi på den tiden, det tok flere år før det fikk en dollarverdi. Han fikk den første 50 bitcoin igjen, det er ti minutter etterpå så fikk han neste 50. Og sånn gikk det til flere begynte å henge seg på og begynne å mine selv. Og så ser man at pengemengden i bitcoin går opp, Og så kommer det til å stoppe på 21 millioner. Det kommer til å skje om ca 120 år. Du er her i 2019. Denne her er gammel, og det spiller ingen rolle her. Fordi dette her er matematisk. Dette her er forutbestemt. Her ser du inflasjonspolitikken. Her ser du pengepolitikken. Alt ligger åpent og klart. Datene kommer til å forandre seg kanskje, men det er man apropos. Dette her er pengemengden i USA. fiker oppover, og siden det siste så har vi opplevd litt sånn tilbakegang, fordi man strammer inn. Dette er pengemengden i Norge. Og sentralbankene står og ser på dette her, og tenker, hva gjør vi? Her har vi bankviser, her har vi kryptovalutor, som driver å få økende grad av verdi. Det skal være mørkt. Takk for at du sa det. Og så legger de en plan. Her er planen. Sentralbankene med ny strategi står overfor svært viktig veivalg når Idavan-banket for første gang legger strategien for Norges Bank. Er det digitale sentralbanker, kryptovaluta og klimaendringer blant temaene som krever en særlig innsats? Og det er dette med digitale sentralbankpenger vi skal gå litt inn på nå, fordi det er mange som ikke tør å ta i det med tang. Men det er faktisk immerig, immerig interessant. Jeg var heldig og fikk lov til å, med den ene podcasten min, fikk jeg lov til å dra inn i Norges Bank og intervjue han som er i ledergruppa, Tida Wallenbakke, han heter Torbjørn Hergland, direktør for finansiell stabilitet, for å snakke om digitale sentralbankpenger. Å, fy kitt, så spennende det er, folkens. Fordi dette her er noe som kommer. Dette her er ikke retatt, men det er noe som kommer. Det tror jeg. Det er over 100 sentralbanker i verden over som jobber med dette her. Men det er ikke bestemt at det skal være i Norge enda, men det tror jeg kommer. Og for å sammenligne hva som skjer fremover, så kan vi sammenligne, eller hva vi ønsker for våre barn og unge, så kan vi sammenligne egenskapene til digitale sentralbankpenger og bitcoin. Det er penger, digitalt, delbart og bærbart, begge delene. Men stort sett resten er forskjellig. DSP, ubegrenset mengde. sentralisert, det betyr at hvis du klarer å hacke det så kan du melke hele greia for penger. Det er en vag pengepolitikk. Et lukket system. Hvis du skal drive innovasjon oppå DSP så må du ha både finansielle muskler og god på å skrive søknader. Risikoforbeslag. Det er inngripende i privatlivet. Det kan i hvert fall være det. En artig tenketank der er å ha individualiserte klimakvoter. Den ideen har jeg lufta for en del venner og kollegaer, og de synes det er en immerig god idé at pengene skal stoppe deg fra å bruke mer enn så så mye på kjøtt, eller på flyreiser, eller på ting som koster klima, eller berør klima. Det muliggjøres en sur. Mens bitcoin er den maks-pengegrense på 21 millioner. Det er desentralisert, det vil si at du har millioner av miner over hele verden som er med og jobber felles for å sikre dette systemet. Plus at du har noder over hele verden, tiotals tusen noder som er med å validere og er med å sikre nettverket på en annen måte, sånn fin checks and balances. Du har en fast pengepolitikk. Som vi så på i sted, det er et åpent system. Alle kan drive med innovasjon. Du kan gå fra dette rommet her og begynne å innovere opp på bitcoin i dag. Det betyr at det er en enorm konkurransefordel opp mot digitale sentralbankpenger. Hvis du oppbevarer bitcoin-siden din riktig, så kan de nærmest være ukonfiskerbare. snakket med deg om dette rett før nå. Du kan for eksempel oppbevare bitcoinsene dine hjemme. Du kan skrive ned kodene, og så kan du klippe lappen i to, og så kan du legge en del her, og så kan du legge den andre delen på hytta. Det vil si at hvis noen skal komme inn og ta pengene dine, så må de ta en lang kjøretur til hytta sammen med deg, med kniven på srupen. Det er pseudonymt, trenger ikke opp i navn og adresse, telefonnummer, og det er sensuresistent. Hvordan fungerer pengesystemet i dag? Da er det nærliggende å tenke: Hvordan skapes nye penger i dag? Det er liksom starten av pengesystemet vårt der. Hvordan skapes nye penger i dag? Og Finansavisen hadde en herlig artikkel om dette her i 2019, hvor de ringte samfunnsøkonomer og spørte dem: Hvordan skapes penger? Og så viste det seg at over halvparten dem tok feil. Ranglærer og økonomiskommune. Spør en samfunnsøkonom om hvordan penger skapes, og du vil mest sannsynlig få et galt svar. Men nå skal lærerbøkene skrives om. Spør du en samfunnssykdom om hvordan bankene fungerer, er svaret som regel at bankene låner ut penger som andre har spart opp, eller som bankene selv har tatt opp i lån, og tjener penger på differansen mellom utlån og innholdsrenter. Men slik fungerer det. En lånekunde går til banken for å låne 100 000 kr. Når lånekunden signerer gjeldsbrevet, oppretter banken en konto i lånekundens navn og taster inn 100 000 kr. som et ferskt nytt innskudd. Bankene omgjør slik sett gjeldsbrevet fra en lånetaker til penger lånetakeren kan handle med. Med andre ord, penger skapes ut av luft og ingenting og god stemning i banken. Det er helt vilt. Tenkte dere påpå med kort på ungdomsskolen? Det er mange forskjellige generasjoner her, men rekker på noen av de som hadde påpå med kort på ungdomsskolen? Ja, bra. Godt å høre. Hver gang det kommer en ny Charlie-Charlie-gull eller glins til skolen, så blir det flere Charlie-Charlie-glins, og de blir mindre verdt. Hver gang banken trykker opp 100 000 kroner, så blir det flere penger, og da blir de alle mindre verdt. Det er sånn det funker. Basically. Inflasjon skal vi snakke om. Hvordan kom det til Norge? Og det er gøy at vi er her i Trondheim i dag, fordi det var her det hele startet i Norge. Inflasjonen startet i Norge på 1000-tallet. Dette her er et AI-generert bilde. Jeg var kjæreste i tid og laget bilder fra Trondheim 1050. Skarpe historikere ser at nidar og sommen ikke ble påbegynt for 20 år etter. Men dette synes jeg blir særlig bra. Mhm. For å gjøre en god historie kort, det var en som het Harald, en som het Olav. Disse kjempet på slaget på Sikkelsar, og Olav døde på en merkelig måte, ble Olav den Hellige. Harald, Harald Sigurdsson, senere Harald Håråde, han flykta til Sverige og ned til Konstantinopel. Der fikk han jobb som hirdemann, og ble en særlig god hirdemann. Han tjente massive penger. Og en artig detalj der, at det var nemlig slik at det var skikk at når keiseren døde, så fikk gardistene rett til å plyndre palasset og stikke til seg alle kostbarheter. Og Harald var heldig, han var sjef for gardistene, han fikk lov til å gjøre dette her tre ganger i sin korte karriere. Og så er det en saga som nevner at han var med å erobre 80 byer. Og som hiddemann nummer en fikk han en del av dette krigsbyttet. Og en dag ble han høy på seg selv, tok med mennene sine og dro hjem til Norge. Han var brutal. Han drepte folk, ellers bestakk han folk. Og så ble han konge og tenkte at vi må øke skattene våre. Han klagde penger, den filmen her. Så var det en fyr, Einar Tamberskjelve, trøndet i alen som ikke ville la seg bestikke her oppe i Trondheim. Så Harald planla et møte med han. Sønnen til Jaina var utenfor, og inni der økser Harald ned trøndelialen. Sønnen kommer inn og skal redde faren sin og bli også drept. Det året starter Harald et myntverk her i Trondheim, og etter Hamar. Det myntverket mulgjorde det som nå skulle skje. Harald sier at alle må akseptere mine mynter med mitt stempel på. En sånn rart trekantstempel. Alle må akseptere det, eller så dreper jeg deg. Og på den måten så fikk han kontroll over pengemengden. Han startet med 90% sølv i myntene, hver mynt. Men så gikk det noen år, og så var det plutselig 80. Så var det 70, så var det 60, så var det 50, så var det 40. På 16 år så hadde han redusert sølvmengden i hver eneste mynt fra 90 til 30%. Hvor blir sølvet av? Hvem tjener på det? Først og fremst Harald, Harald og hans menn. Han ble støkkerik, han ble rikere enn han var. Og han ble høy på seg selv. Dette var starten på inflasjonen og slutten på vikingtida. Harald tror det nærmest han kan ta over verden, så når han hører at det er ulne tider bort i England, at det er litt maktvakuum, så tar han med seg 300 skip, seiler til England og prøver å ta over England. England er jo liksom verden, ikke sant? Slaget på Stamford Bridge 1066 dør Harald, og vikingtida som vi kjenner til det, er over. Men det er altså starten på inflasjonshistorie i Norge. Hvordan funker det i dag? Jeg har bedt AI om å generere to banker, en sentralbank til venstre og en sparebank til høyre. Dette her er den fiktive byen Lilleby, og det går litt trått om dagen. Som dere kanskje ser så har det vært gode tider i Lilleby, men nå går det litt trått, og sentralbanken bestemmer seg for at nå må vi smøre hjula i økonomien. Vi må gi sparebanken lån på 100 millioner. Sentralbanken gir da penger ditt, også tar Lilleby sparebank og gjør sånn som en sparebank gjør. Gir ut lån til de som har mest egenkapital og som har minst betalingsanmerkninger. Stort sett de rike får nye lån av disse pengene som blir produsert ut av luft og ingenting. De rike tar og kjøper seg opp disse leilighetene der og der og der og der og kjøper seg hele det kvartalet der borte. oss sentralbankene ser på dette her og tenker "jei, vi fikk litt sånn, fikk egnomsprisen opp folkens, dette her er bra". Men det du egentlig gjør, det er at du har en varig omfordeling av goder. De rike blir rikere fordi de rike vet at penger er lån, tar opp så mye lån du bare kan, så lenge du klarer å betale den ned. Det er god måte å få bli rik på. Og dette her har i økende grad skjedd etter guldstanderen falt i 1971. Dette kan ikke skje på en bitcoinstandard fordi I en bitcoinstandard kan ikke sentralbankene printe penger ut av lufta ingenting. De må faktisk ha pengene. Det er på tide å skille stat og penger, synes jeg. Nothing beats a money printer. I den røde ser dere hvor mange penger som skapes i Norge i dag. Her ser dere konsumprisindeksen. Det er lønnen min. Lønnen min går stort sett opp og ned i forhold til konsumprisindeksen. Mellom her ser dere gull, aksjer og eiendom. Hvis dere reflekterer litt over dette, så kommer jeg frem til at Jeg kommer ikke nærmere mer hus, mer gull eller flere aksjer i forhold til de som sitter nærmere pengepressa. De som eier ting fra før. Og hva er det som skjer da når du gradvis blir fattigere og fattigere? Det øker konfliktnivået og samfunnskontrakten brytes. Jeg vil ikke si at samfunnskontrakten brytes her i Norge i dag. Kanskje litt under covid, men det er en annen sak. Men rundt i verden så skjer dette her. Nå skal det være svart, bare for å teite. Prøver ikke bare å lene meg helt på det som står der. Nå er det flere mennesker som lever under diktatur enn demokrati. Vi har hatt demokratisk recessjon i verden siden 2006. Det er alvorlig, og bitcoin trengs fordi når demokratiet forfaller så er det på tide å ha en plan B. Hvorfor trenger verden bitcoin? Jeg har skrevet om dette her i Aftenposten. Bistads-Norge må ta bitcoin på alvor. Etter en podcast-episode jeg gjorde med en instituttleder for økonomi på en høyskole i Oslo, vi snakket sammen om en episode hvor den sentralafrikanske republikk hadde bestemt seg for å begynne å bruke bitcoin, og han spurte retorisk, er det tilfeldig at de landene som er mest fastlåst i sitt økonomiske system er de som adopterer bitcoin først? Klart de ikke er det. De Landene som er mest fastlåst i sitt økonomiske system er typisk CFA-landene. Dette her er tidligere brittiske kolonier som ikke har sluttet å bruke den franske valutaen. Det er 14 land, og 11 av dem er de mest fattige i verden. En av reglene der er at Alle sparepengene som disse landene her har, 50% av dem må settes inn i den franske sentralbanken. Og det er slik at menneskerettighetsbevegelsen har begynt å ta bitcoin seriøst. Fordi de ser at dette her er noe som hjelper menneskerettigheter. Et ruttære regime, som da over halvparten av verden lever i, de har tre ben å stå på. De har monopol over media, de har monopol over vold, og de har monopol over økonomien. Men hvis de mister den ene beinet, så detter maktforholdet ned til menneskene som bor der. Sånn som Farida forklarte. Hun kommer fra Togo, et av de landene som har den sentralafrikanske, den vestafrikanske frang. I Togo er det ulovlig å eie utenlandske valuta. Bland det med dårlig internett. Ingen er som har indexfond eller BSU. Og så blander du det med at CFA-frangen har blitt devaluert med 200% siden 1945. Fattigdom er oppskriften hvis det ikke er lov å spare. Farida bruker bitcoin og er menneskerettighetsforskjemper og bitcoinforskjemper. Det er også Roya. Begge disse menneskene møtte jeg på Oslo Freedom Forum for to år siden. En menneskerettighetskonferanse som har vært siden 90-tallet, som tar økonomisk frihet på alvor. Roya kommer fra Afghanistan, og i Afghanistan så fortalte hun at det er ulovlig for kvinner å ha egen bankkonto. Og hvis du tar med kontanter hjem, så er det sett på som mannens eie. Roya klarte med hjelp av bitcoin å starte en IT-bedrift. og ansette flere kvinner enn menn. De betalte hun i bitcoin. Slik klarte de å komme seg ut av fattigdom. Hun måtte flykte. Afghanistan er nylig blitt diktatur igjen. Hun flyktet til USA og fortsatte å kjøpe rundt tjenester av afghanske firmaer med bitcoin. Fordi bitcoin bryr seg ikke. Bitcoin kan ikke stoppes av myndigheter. Så må vi bare snakke om Afghanistan for to sekunder, for dere har kanskje fått med dere at det har vært krig der lenge og USA har trakt seg ut og sånn. USA har lånt enorme summer for å krige i Afghanistan. Krigen i Afghanistan har trolig kostet USA flere ti tusen milliarder kroner. Det allermeste ble lånt, og rentene gjør at krigens pris vil fortsette å stige. 20 000 milliarder, når alt regnes sammen med utgiftet i krigen i Afghanistan på 23.313 milliarder dollar. Denne summen tilsvarer over 20 000 milliarder kroner. Til sammenligning er det norske oljefondet på vel 20 000 milliarder kroner. Dette her ble lånt ut av luft og ingenting, og hvem er det som betaler for dette her? Jo stort sett at kjøpekraften til dollar svekkes. Dette går ikke på en bitcoins-standard. Derfor håper jeg at barna mine vokser opp i en bitcoins-standard, for jeg tror det vil være mindre krig. Og dette her diskuterte jeg i flere uker med en klimaforsker i klassekampen. En som heter François Pimentier. Ikke en marikult navn. Vi ble enige om behovet for ukonfiserbare penger. Jeg skrev, klimaforsker François, og undertegnet det, er enige om behovet for ukonfiserbare penger under de autoritære regimer som Bitcoin gir. Nå vil Pimentier heller argumentere for at Bitcoin ikke er den beste og mest miljøvennlige kryptovalutaen. Ouh! Mens vi venter på miljøvennlige penger i vår tid til hjemme. Hæ? Hva sa du? Ethereum. Ethereum bruker noe som heter proof of stake. Det bytter. Det skal vi komme tilbake til. P-O-S. Nå kom vi inn på hele den klimadebatten som vi snakket om i middag i dag. For dette er ikke så veldig lett. Et delt Google shit, skrev jeg. Du vet hvordan du redigerer et Google shit, så kan vi lage penger her inne. Et delt Google shit kan også fungere som digitale penger. Det er tusenvis av grunner til hvorfor mennesker ikke vil bruke et sentralisert pengesystem. Parmentier forteller om Peercoin som et fungerende proffostake-prosjekt, en kryptovaluta som er en markedsverdi tilsvarende 390 bitcoin og et daglig handelsforbund mindre enn bølgesjåsken på Alexander Kjellands plass. At kryptovaluta mister sin verdi er et kjent fenomen. Bitcoin er den mest verdifulle kryptovalutaen, og dens utfordrere har kommet og gått. Det kan delvis forklares med blokkkjedeteori, som sier at blokkkjeder kun kan velge to av tre fordeler: hastighet, sikkerhet eller desentralisering. Zablecoins og Proof of Stake-systemer velger de to første, mens Bitcoin velger de to siste. Og nå kunne vi gått inn på en lang proof-of-stake-proof-of-work-debatt. Og jeg ville sagt at proof-of-stake-systemer er bare en forlengelse av det vi har i dag. At det er de rike som bestemmer, og de rike som får valide blokkene. Og du ville svart, nei det er det ikke. Du ryste på hodet. Og vi kunne holdt på i hele kveld. Hvorfor slutter ikke Bitcoin bare å bruke så mye strøm? Og dette her var en kampanje som Greenpeace i USA lagde i fjor. Det er et godt spørsmål. Men hvis du begynner å grave litt bak dette her, så finner du ut at det var en kryptogrynder bak kryptovalutaen Tether som betalte Greenpeace 5 millioner dollar for å lage denne kampanjen. Går du litt lenger ut og tenker litt mer på dette her, så finner du ut at det finnes faktisk en Bitcoin proof of stake, Bitcoin POS. Sånn at det de ber om, det finnes faktisk. Her ser du den. Totalt irrelevant. Fordi det har aldri fungert at noen uten makt har sagt at noe uten verdi skal være penger. Det har aldri fungert at noen uten makt har sagt at noe uten verdi skal være penger. Det går ikke an å lage superoptimaliserte miljøvennlige penger. Det er vel litt som å lage superoptimaliserte grønne krigsmaskiner. Akkurat som krig krever energi, krever faktisk flytting av ordentlig hare ting, så krever penger det samme. Men for å se på klimaperspektivet med bygdkangen, så må vi gå inn på noen nyanser her. For det er ikke sånn at det bare bruker masse strøm, og det er dårlig. Dette her er Virunga Nasjonalpark, hjem for utrydningsfruede fjellgoriller. Her står myndighetene får 1% av parkens finansielle støtte, mens resten skulle være besøkende. Så kom Ebola, og så kom Covid. Og så gikk det ikke. Men de hadde et immerig bra utbygd vannkraftverk. Og det vannkraftverket flytta de noen bitcoinminere til, og med 100% ren energi så klarte de å holde denne parken levende og holde gorillene levende. Det er et eksempel på hva som skjer med bitcoinminere, hvorfor bruker de så mye strøm, og hvilken strøm er det de bruker. Jeg er av den ukontroversielle oppfatningen av at for å løse klimakrisa så må vi få grønn energi i hopetall. Vi klarer ikke å løse klimakrisa ved at myndighetene skal be folk om å skru av lysetter seg etter de har vært på do. Det går ikke å løse klimakrisen annet enn med grønn energi. Det tror jeg. Og det er ikke så veldig kontroversielt. Og siden grønn energi er billigere enn fossil energi, hvorfor er ikke energimiksen i verden 100% grønn? Hvorfor er det ikke 100% grønn energi hvis... Det er billigere med grønn energi. Hvorfor er ikke energimiksen så? Det er fordi grønn energi ofte er fanget bak flaskehalser. Man kan bygge store vindmølleparker, men så lenge du ikke har nok kjøpere av den strømmen, så er det ikke lønnsomme. Grønn energi er ikke lønnsomt, med mindre du har noen til å kjøpe strømmen, så du må faktisk ha kjøpere. Og energi, grønn energi ligger ofte bortjemt. ved vannkraftverk, eller ved store elver, ved store områder hvor det har plass i store solkjelleparker. Bitcoinminere løser på en måte dette problemet, og det er litt komplisert å forstå, men for å ha fremveksten av grønn energi, så trenger vi noen som kjøper den grønne strømmen først. Vi trenger en første kjøper av grønn energi, og bitcoinminere har den fordelen at de kan flyttes på konteinere rundt om i verden på jakt etter grønn energi. Etter billig energi er de på jakt etter, de bryr seg egentlig ikke om det er grønn energi. Derfor blir bitcoinmining I økende grad drevet av grønn energi. Nå er det 60%, 59,4%. Fordi at oljekul og gass er dyrt. Hvorfor er det dyrt? Jo, fordi det kan flyttes på og selges på det åpne markedet. Så jeg kan ikke kjøpe grønn energi fra Tibet, men jeg kan kjøpe kul fra Tibet fordi det kan fraktes hit. På en eller annen måte er det en sammenheng mellom der det er mye grønn energi og der det er bitcoinmøyndere. Hvis dere er interessert i det, så vil jeg anbefale en episode jeg lagde med en som heter Jaran om bitcoinmøyning i Vest-Texas, hvor det er masse grønn energi og masse bitcoinmøyndere. Jeg tror det skjer en evolusjon, folkens. Jeg tror vi er inne i en evolusjon hvor pengesystemet vårt endres. Jeg tror vi er 14 år inne i det, så det er nytt. Jeg skjønner at folk ikke har fått det med seg, men jeg tror det er noe som skjer. Jeg tror vi kan gå fra øverst til høyre her og ha primitive penger med skjell og steiner. Så har vi gått over til mer metaller, gull og sølv. Så puttet vi de inn i en seif, og så ga vi kvitteringer, og så kunne du bytte tilbake til gull eller den kvitteringen som du ville. Og så begynte myndighetene å gi ut disse cellene, og hadde det backet av gull. Og så var det en dag i 1971 som bare, nei, vi backer det ikke lenger med gull. Det kom et krigsskip fra Frankrike til USA for å kåle bløffen til USA for å si sånn, dere har ikke alt, eller vi skal ha tilbake det gullet vårt som dere sier at vi har i banken deres. Og så sa Nixon bare sånn, vet du hva, det... Det går ikke lenger. Vi dropper det der med gull og sølv og sånn. Så vi har noe som heter unbacked fiat nå, hvor pengene våre ikke er backet noe annet enn makten til myndighetene. De begynner å bli digitale, men de er ikke skerse. Men jeg tror fremtiden er en blanding av skerse og digitale sentralbankpenger. Jeg tror vi kommer til å måtte velge, og jeg tror vi kommer til å måtte leve med de to systemene i relativt lang tid fremover. Men det skjer en endring i hva som er reservvalutaen i verden. Historisk har det vært rundt en lang tids livsalder. En person på 100 år har som regel opplevd to globale reservvalutaer. Hva som kommer fremover, det vet jeg ikke, men jeg håper det er bitcoin. Jeg håper det er bitcoin, for jeg tror vi kommer til å leve i en verden med mindre krig, fordi det er dyrere å finansiere krig, det er vanskeligere. Du kan begynne med noen krigsaksjer igjen, som de jo hadde på 2. verdenskrig. De er gila på å kjøpe det. Det er miljøvernøyd investering det. Eller så kan du øke skattene. Jeg tror barna mine, jeg håper barna mine kommer til å leve i et sted hvor det er vanskeligere å være et autoritært regime. Fordi man har ikke lenger de pengene man kan kontrollere. Jeg håper barna mine å åpne seg opp i en verden hvor det er bitcoin, hvor de kan se verdien av å spare penger, fordi pengene blir mer verdt over tid i stedet for mindre verdt over tid. Og jeg håper at de kan leve i en verden hvor de ikke trenger å begynne på null når de begynner å gå på NTNU forhåpentligvis. Men hvor jeg har klart å spare noe til dem som øker i verdier som kan være som en arv for dem. Det var det jeg hadde for dere. Tusen takk for at dere hørte på. For en gjeng.

Mentioned in the episode

gjeld 

Høy gjeld er et problem som FN advarer mot, og som kan føre til at land bruker mer på renteutgifter enn helse og utdanning.

Bitcoin 

En digital valuta som Lito mener er en løsning på dagens økonomiske problemer. Han fremhever bitcoin sin desentralisering, faste pengepolitikk og motstand mot konfiskering.

bankkriser 

Lito mener at bankkriser er et økende problem, og at bitcoin er et alternativ til banker.

inflasjon 

Lito mener at inflasjon er et resultat av sentralbankenes evne til å trykke opp penger, og at bitcoin er en løsning på dette problemet.

sentralbanker 

Lito er kritisk til sentralbankene og deres pengepolitikk, som han mener fører til inflasjon og økt gjeld.

digitale sentralbankpenger 

En ny type penger som sentralbanker jobber med, men som Lito mener har ulemper som sentralisering og risiko for hacking.

CFA-land 

Tidligere britiske kolonier som bruker fransk valuta og som Lito mener er et eksempel på land som er fastlåst i et økonomisk system. Bitcoin kan være et alternativ for disse landene.

diktatur 

Lito mener at bitcoin er et viktig verktøy for å bekjempe diktaturer, fordi det gir økonomisk frihet og gjør det vanskeligere for regimer å kontrollere økonomien.

menneskerettigheter 

Lito mener at bitcoin kan bidra til å fremme menneskerettigheter, spesielt i land med autoritære regimer.

krig 

Lito mener at bitcoin kan bidra til å redusere risikoen for krig, fordi det gjør det vanskeligere å finansiere krigføring.

grønn energi 

Lito mener at bitcoinminere kan bidra til å fremme grønn energi, fordi de ofte bruker overskuddsenergi og er villige til å flytte til steder med billig grønn energi.

Greenpeace 

En miljøorganisasjon som Lito kritiserer for å ha blitt betalt av en kryptogründer for å lage en kampanje mot bitcoin.

Bitcoin proof of stake 

En variant av bitcoin som bruker mindre energi, men som Lito mener ikke er en god løsning.

Ethereum 

En kryptovaluta som bruker proof of stake-systemet, og som Lito mener er mer miljøvennlig enn bitcoin.

Virunga nasjonalpark 

En nasjonalpark i Kongo hvor bitcoinminere har bidratt til å finansiere parken ved å bruke overskuddsenergi fra et vannkraftverk.

François Pimentier 

En klimaforsker som Lito diskuterte bitcoin med. De ble enige om at bitcoin kan være et verktøy for å bekjempe autoritære regimer.

Studentersamfundet i Trondhjem 

Et studentforening i Trondheim hvor Lito holdt foredraget om bitcoin.

Jens Lito 

Forfatter av foredraget om bitcoin.

Mastercard 

Et kredittkortselskap som Lito bruker som et eksempel på hvordan gjeld kan bli et problem.

FN 

FN advarer mot høy gjeld og dens negative konsekvenser.

Tesla 

Et bilmerke som Lito bruker som et eksempel på hvordan bitcoin kan ha en verdi selv om det ikke er fysisk.

Apple 

Et teknologiselskap som Lito bruker som et eksempel på hvordan bitcoin kan ha en verdi selv om det ikke er fysisk.

Gull 

Et metall som Lito bruker som et eksempel på hvordan bitcoin kan ha en verdi selv om det ikke er fysisk.

Lightning 

En teknologi som er bygget oppå bitcoin og som Lito mener er et eksempel på innovasjon i bitcoin-økosystemet.

The Times 

En avis som Lito refererer til i forbindelse med Genesis Block, den første blokken i bitcoin-nettverket.

Occupy Wall Street 

En protestbevegelse som Lito mener var et tegn på at folk var misfornøyd med det økonomiske systemet.

Fredrik Hayek 

En økonom som Lito siterer, som mente at staten ikke bør ha kontroll over pengesystemet.

Satoshi Nakamoto 

Den ukjente skaperen av bitcoin.

Norges Bank 

Norges sentralbank, som Lito mener jobber med digitale sentralbankpenger.

Torbjørn Hergland 

Direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank, som Lito intervjuet om digitale sentralbankpenger.

Finansavisen 

En norsk avis som Lito refererer til i forbindelse med en artikkel om hvordan penger skapes.

Harald Håråde 

En norsk konge som innførte mynter og startet inflasjonen i Norge.

Einar Tamberskjelve 

En trønder som ble drept av Harald Håråde.

Lilleby 

En fiktiv by som Lito bruker som et eksempel på hvordan sentralbankene kan trykke opp penger og fordele goder til de rike.

NTNU 

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Aftenposten 

En norsk avis hvor Lito har skrevet en artikkel om bitcoin.

Farida 

En menneskerettighetsforkjemper fra Togo som bruker bitcoin.

Roya 

En menneskerettighetsforkjemper fra Afghanistan som bruker bitcoin.

Oslo Freedom Forum 

En menneskerettighetskonferanse hvor Lito møtte Farida og Roya.

Togo 

Et afrikansk land hvor Farida kommer fra.

Afghanistan 

Et land i Asia hvor Roya kommer fra.

Jaran 

En person som Lito har laget en podcast-episode med om bitcoinmining.

Vest-Texas 

Et område i USA hvor det er mye grønn energi og bitcoinmining.

Nixon 

Presidenten i USA da landet gikk av gullstandarden i 1971.

Peercoin 

En kryptovaluta som Lito nevner som et eksempel på et proof of stake-prosjekt.

Alexander Kjellands plass 

En plass i Oslo som Lito bruker som et eksempel på hvordan kryptovalutaer kan miste sin verdi.

Tether 

En kryptovaluta som Lito mener betalte Greenpeace for å lage en kampanje mot bitcoin.

Tibet 

Et område i Kina hvor det er mye grønn energi, men som Lito mener det er vanskelig å kjøpe energi fra på grunn av flaskehalser i energimarkedet.

Participants

foredragsholder

Jens Lito

Lignende

Loader