‹ Tilbage til podcasts ‹ Bitcoinsnakk

10/14/2024

Lektor Thaulow om Bitcoin og Filosofi og sånn

Nico64 intervjuer Lektor Thaulow om hans erfaring med Bitcoin og filosofi. De diskuterer Bitcoin Standard, østerriksk økonomi, og kritikken av kvantitative samfunnsvitenskapelige metoder. Thaulow hevder at Bitcoin kan være en livbåt i en kommende økonomisk krise. Han introduserer David Deutsch som en viktig filosofisk innflytelse og diskuterer hans arbeid i sammenheng med Karl Popper. De diskuterer også bruken av Bitcoin for å betale for masteroppgaver og Thaulows erfaring med å jobbe i skyggen som mellommann for slike tjenester.

00:00

Nico64 diskuterer bitcoins adopsjon med Martin Taulov og oppfordrer lytterne til å sjekke ut deres YouTube-kanal.

08:13

Podcasten diskuterer skismaet mellom kvantitativ og kvalitativ forskning i samfunnsvitenskap og mangelen på fokus på elevers motivasjon og interesse i skoleforskning.

16:54

Statistikere utforsker komplekse formler og datamengder for å forbedre samfunnsøkonomiske analyser, men møter utfordringer i datatilgang.

21:25

Dataene bør være sammenlignbare for å standardisere forskning, noe som skaper en sentralisert og militarisert samfunnsstruktur.

31:01

Japan adopterte Prøysens modell for modernisering, noe som førte til likhetstrekk mellom de to nasjonene.

Transkript

Nævnt i episoden

Bitcoin Standard

En bok som Lektor Thaulow mener var en innfallsport til hans interesse for Bitcoin og østerriksk økonomi

Balaji

En Twitter-bruker som Lektor Thaulow fulgte og som introduserte ham til Bitcoin.

David Deutsch

En fysiker og filosof som Lektor Thaulow anser som en viktig innflytelse og som har skrevet bøker om vitenskapsfilosofi og sivilisasjon

Ayn Rand

En filosof hvis objektivisme Lektor Thaulow anser som blodfattig i forhold til David Deutsch og Karl Popper

Karl Popper

En filosof som David Deutsch baserte sitt arbeid på og som Lektor Thaulow mener er en av de mest misforståtte filosofene

Kvantitative samfunnsvitenskapelige metoder

Lektor Thaulow kritiserer disse metodene for å være for fokusert på store datasett og standardisering, og for å neglisjere kvalitativ forskning og komplekse virkelighet.

Prøyssisk skolesystem

Lektor Thaulow mener at dette skolesystemet var et resultat av sentralisering og militarisering, og at det har ført til standardisering og formalisering i samfunnet

Monero

En kryptovaluta som Lektor Thaulow mener er en privacy-coin, men som han ikke er veldig kjent med

Time Chain

Et norsk magasin om Bitcoin som Lektor Thaulow snublet over og som introduserte ham til det norske Bitcoin-miljøet

Erik Dahle

En person som driver en Discord-server for norske bitcoinere, som Lektor Thaulow ble medlem av

Rune Østgaard

En norsk Bitcoin-entusiast som Lektor Thaulow møtte på Erik Dahle's Discord

PepsiGro

En Twitter-bruker som Lektor Thaulow mener er en Bitcoin-entusiast basert på hans tweets om kjøtt

Linn Olden

En person som Lektor Thaulow mener er flink til å ta inn over seg kompleksiteten i fremtidsscenarioer

Raoul Pal

En person som Lektor Thaulow mener er en doomer, som tror at økonomien kommer til å krasje

Sovjet

Lektor Thaulow bruker Sovjet som et eksempel på en stat som satset alt på et mål og mislyktes

Oslo Børs

Lektor Thaulow mener at Oslo Børs er eid av et nederlandsk firma og at det derfor er sentralisert

Binance

En kryptobørs som Lektor Thaulow mener selger Monero

Coinbase

En kryptobørs som Lektor Thaulow nevner

Friedrich den Store

En kongen av Preussen som Lektor Thaulow mener var en militarist som militariserte samfunnet

Otto von Bismarck

En kansler av Preussen som Lektor Thaulow nevner

Wittgenstein

En filosof som Lektor Thaulow nevner

Hayek

En økonom som Lektor Thaulow nevner

Mises

En økonom som Lektor Thaulow nevner

Vienna-Sirkelen

En gruppe intellektuelle i Wien som Lektor Thaulow nevner

John Hattie

En skoleforsker som Lektor Thaulow nevner

SSB

Statistisk sentralbyrå, som Lektor Thaulow nevner

Det Store Skolespranget

En bok som Lektor Thaulow nevner

Bitcoin Cash

En kryptovaluta som Lektor Thaulow nevner

Deltagere

Host

Nico64

Guest

Lektor Thaulow

Lignende

Loader

Heisan, det er Nico64 her. Jeg skal bare fortelle deg at det du skal få høre nå, det er en samtale mellom meg og Martin Taulov, aka Lektor Taulov, og den ble tatt opp på videotjeneste, og grunnen til at den ble det, det kan du gå inn på YouTube-kanalen til Bitcoinsnakk, og se, der er det en liten sånn videosnutt på ti minutter som forklarer akkurat det, en litt sånn artig videosnutt. Jeg driver og lærer meg og øver meg på å

lage og redigere video, for jeg skal til Latinamerika og spille inn en lengre dokumentar om bitcoins adoption. Så en oppfordring til å gå inn på YouTube-kanalen til Bitcoinsnakk på podcast. Nei, på YouTube. Og så se det hvertfall den snutten der, så kan du eventuelt høre samtalen her da, hvis du vil det. Jeg har brukt masse tid på å sitte og redigere, og ja, det er jo for å lære, men det er jo greit hvis noen ser på da. Ok. God lytt

og titt på YouTube, hvis det er lov å si. Og følg nå for Guds skyld denne YouTube-kanalen vår. Trykk follow og subscribe og like og det hele. Jeg legger en lenke til YouTube-kanalen i show notesene. Jeg tror første gang jeg lagt vekt til deg på Twitter...

Det var at du skrev at i Danmark kan man få en svær biff til 250 kroner, eller noe sånt. Husker du den tweeten? Nei, det må ha vært lenge siden. To år eller noe. Ja, det var litt. Hva? To år siden, eller noe sånt. Ja, ja, ja. Men du har jo sikkert vært inne i bitcoin-tweetet lenger enn jeg. Ja, ikke så veldig mye lenger egentlig. Det var...

Jeg husker, hva var det her årstallene? Jeg tror det var i 2021, kan det stemme? Jo, for det var da den toppen var, var det ikke det? Ja, 6000 eller noe sånt. Så det var sikkert jeg kom helt rundt den siste toppen, da begynte jeg å bli litt interessert i krypto. Og så...

Så kikket jeg litt på det, og jeg tror jeg begynte med å lese om, jeg skrev et par blogginnlegg på substecken min om blokkjeder. Blokkjeder? Ja, jeg prøvde å på en måte bli klok på det. Hva var det som fanget interessen din med krypto og blokkjeder da?

Jeg tror det var Balaji faktisk som var entryen min, for jeg synes han skrev så mye spennende ting om fremtiden og sånn. Så det fenger meg veldig i en del av greiene han fabulerte om. Er du ikke så kjent med Balaji? Nei, han er jo...

Jeg vet ikke om jeg er så kjent med han eller egentlig, men jeg fulgte han bare på Twitter. Og så ble jo han ganske kjent rundt covid. For han var en av, jeg tror han var bortimot den første som sa at det her blir, det her kommer til å bli en svær pandemi før noen aviser eller noe var på ballen allerede i november, tror jeg, eller noe sånt. To måneder før det der var offisielt en sånn pandemi, så...

Så spodde han at det her, han hadde snublet over det her bort i Kina, noen rykter om noen greier i Kina, og skjønte ikke engang hva det var, eller gjettet. Så jeg fulgte han og syntes han skrev mye spennende, og så skrev han en del om krypto, så tenkte jeg, jeg må prøve å komme meg inn i det her. Og så...

Og så satt jeg meg og leste Bitcoin standard. Standard? Ja. Ja. Og da var jeg for alvorlig i kaninhullet ganske fort. Og det var vel da i samme tida det er kanskje litt sånn den funker. Jeg ble...

gikk vel ganske fort inn i anarkokapitalisme og den greien der samtidig. Den boka var veldig oppvisende for meg, og det var litt sånn fascinerende. Jeg var helt solgt av argumentene dine, og det handla om

Det var to ting. Han forklarte en del historiske mysterium som jeg husker fra historiestudiet. Ting som vi lærte om som jeg aldri på en måte fant noen god forklaring på. Det ene mysteriet var det der med Første verdenskrig. Hvorfor skjønte ikke folk på forhånd

at Første verdenskrig kom til å bli så langvarig og ferdig. Det vi lærte på historiestudiet, at det var antagelig med moderne våpen, teknologi og en del sånne forklaringer på det, som jeg visste ikke holdt helt vann. For det hadde jo vært en del kriger på det tidspunktet med moderne, altså samme teknologien.

Ja, uten å være noen historiker, så tenker jeg ikke på moderne våpen. Jeg forbinder ikke det med Første verdenskrig på en måte. Moderne for sin tid. Jo, men alle våpen er vel moderne for sin tid. Ja, ja. Det er en dårlig forklaring. Så det hang bare ikke på grep, og jeg fant aldri ut av det der. Nei.

Men i Bitcoin Standard så nevner den jo det her. Det jeg skjønte etter hvert var den standardforklaringen i østerrisk økonomi, at grunnen til at Første verdenskrig ble så langvarig var jo fordi de hoppet av gullstandarden. Så frem til det så hadde krigen alltid vært til de var tom for gull. Og da kunne du ikke i krig noe mer. Så da måtte du bare si, nei, men nå er krigen over. Pakk sammen og dra hjem.

Men Første verdenskrig var den første krigen med fiat-økonomi. Og for meg så var det bare en sånn fantastisk elegant og fin forklaring på det mysteriet. Ikke se til våpenene, men se til den gullhøna de hadde klart å lage, på en måte. Den høna som fortsetter å legge gullegg. Ja.

Og det var ganske godt dokumentert også, så vidt jeg husker, i den boka, med en del sånne sitater fra folkene som resisjerte her og sånn. Det fremstod ikke som en sånn spekulativ hypotese. Jeg husker ikke, det var et annet sånn historisk mysterium som han oppklarte, og det kommer jeg ikke på i farta hva det var. Nei.

Jeg har ikke den så present, det er heldig. Nei, jeg husker ikke i farta, men det var to ting som han på en måte forklarte godt. Og det andre som på en måte oppviste meg var den her, for jeg kjente jo til østrisk økonomi litt. Jeg hadde snublet bort det et par ganger i studietiden og sånn. Da stemte jeg jo SV, så jeg leste kanskje to sider og tenkte at dette er jo ren ondskap.

Og gikk videre med livet. Det havna jo på en rand hylle. Ja, et eller annet sånt. Men nå hadde jeg på denne tidspunktet kanskje blogget om skole i fem år, og lest veldig mye om skolebøker, om pedagogikk og forskning og sånn.

Og var ganske oppgitt over det forskningsfeltet, og også for så vidt vært litt i psykologi. Jeg kjente godt til den triste tilstanden i samfunnsvitenskap. Hva mener du da? Nei, at det er...

Jeg kan ta det etterpå, jeg kan bare si det siste. Når Seyfriedin fortalte historien om hvordan økonomifaget ble ødelagt, så var det på en måte som å lese den samme historien om pedagogikk som jeg kjente så godt selv. Så det var veldig vanskelig for meg å tvile på den historien det hørtes så innemarig sannsynlig ut. Så jeg ble veldig solgt veldig fort.

Det det går på med samfunnsvitenskapene er at jeg har sett noe i jobben min med mastergradene. Der har jeg vært innom veldig mye forskjellige samfunnsvitenskaper. Jeg ser at nesten alle har et skille. De er delt i to. Det er et skisma som grovt sett går på kvantitative og kvalitative måter.

grener, kan du si. For dem som ikke er så bevandret i akademia, så er kvantitativ vitenskap statistikk, basically. De vil ha store datasett, og så skal det være standardisert, kvantifisert, og så bruker de statistikk på det for å på en måte finne ut. Så de gjør for eksempel svære spørundersøkelser, eller samler inn økonomisk data, eller

Ja, regressjonsanalyser. Ganske mye matte, det har nok balla på seg over tid. Det er veldig mye utregninger. Korrelasjonskoeffisienter og p-verdier og konfidensintervall og forskjellige sånne. Så det er på en måte en kvantitative gren, og så har du en kvalitative gren som er mer sånn

case-studier, dybede intervjuer, og jeg tror det er litt sånn filosofi og teori, modellbygging og sånne ting, også faller inn under kvalitativ. Og i veldig mange sånne grener så er det et skisma, og de her to grenene av fagfeltet snakker, ofte snakker nesten ikke med hverandre, eller hvis de prøver å snakke med hverandre, så klarer de nesten ikke å kommunisere engang.

Så det er en sånn pussy-greie da, som jeg så. Så du finner i pedagogikk, så har du skoleeffektforskning på den ene siden, og de tar liksom og pløyer inn alt av karakterer fra alle elevene i alle land, og regner på det samme med annen info, ikke sant? Hva slags karakterer hadde elevene når de kom inn, og kontra gikk ut, og sånn.

SSB driver jo med det der, de lager for eksempel skolebidragsindikatorer, som de kaller det. Er det noe som heter nasjonale prøver og sånn? Jeg er ikke så mye inn i skole. Blir det en type del av den? Ja, det faller inn under det. Så de skal på en måte måle læring, og så skal de...

gjør noen statistikk på, så skal man på en måte finne ut hva som er viktig. Det kan jo være et eksempel på svakheten i det prosjektet der, at den største skoleforskeren i verden er fra New Zealand, han heter John Hattie.

Det er ganske imponerende. Han har sammenfattet tusenvis av effektstudier og laget en tabell over alle faktorene som påvirker læring, og rangert etter hvor stor effekt de har på læringsutbytte til elevene. Han skal ha kredd. Jeg tror han bryr seg ganske mye om det her. Han har lagt ut boka seg gratis på nettet,

Og alle info fra alt han har gjort ligger liksom helt åpent og gratis ut på nett, så det skal han ikke redde for. Men som en kompis av meg som har skrevet en veldig god bok som heter Det store skolespranget, han oppdaget at det er to faktorer som mangler på den lista. Den ene, jeg vet ikke om jeg husker den andre, men den ene er interesse.

Siden Hattie ikke nevner det, så er det heller ikke forsket på, bortimot ikke. Så de har også brukt det tusenvis av mennesker som har publisert sikkert ti tusenvis av studier om skoleeffekt. Og det er ingen som har tenkt på å gjøre en forskjell om elevene er interessert i det de skal lære.

Helt irrelevant. Er det beslektede begreper da, som motivasjon eller... Nei, jeg sjekket boka til Hetty, det er veldig greit i dag, du kan jo synlig ligge åpent ut, så jeg har kjørt kontroll F på hele boka på alle sånne beslektede begreper. Han nevner ikke om elevene er interessert og motivert for arbeidet, jeg inngår ikke i hans tese i det hele tatt. Det er bare...

For han så handler læring bare om hva de voksne gjør, og elevene kunne like godt vært bare sånne droner eller et eller annet. Så tesen hans er at hvis vi bare hadde fått innstilt skolen på å følge hans faktorer, så kunne alle norske barn lært kinesisk, eller et eller annet, kjernefysikk. Ikke noe problem, det handler bare om metoder, ikke noe annet.

Men du finner dette i alle samfunnsvitenskaper. I psykologi har du samme skisma der. Og økonomien. Og østerrisk økonomi er på en måte den kvalitative greden av økonomi. På mange måter. Mens økonometrikk, kan du si, er den kvantitative. Ja.

Jeg husker ikke hvordan vi kom inn på det her. Nei, men du hadde sett, altså du leste i Bitcoin Standard at historiefaget hadde... Eller ja, det var... Økonomi. Ja, nettopp økonomifaget der. Så du kan si det at vi gikk av guldstandarden, det er jo en åpenbar faktor som veldig mange av vi...

av oss i bitcoin på bitcoin twitter og i bitcoinspris er opptatt av men hvis vi deler det opp sånn som du forslår der så er det jo kanskje fremveksten av datamaskiner som kanskje også er en slags faktor her at du liksom de tillater deg å bryte ned stadig større datasett jeg vet ikke helt hvor jeg er på vei her men liksom en faktor i hva da?

Jeg er en faktor i den samfunnsutviklingen, eller hva vi skal kalle det, eller den utviklingen i hvert fall der, i at i en del sånne fagfelt som du beskriver der, så er det som at en del av fagfeltet, at du får skisme, og så stikker den ene delen av fagfeltet litt av, på en måte stikker bare av inn i sånne store datasett som ikke er så koblet på virkeligheten lenger, på en måte. Jeg vet ikke, jeg har ikke...

Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror nok det er en del jeg oppdaget der når jeg så på konsumprisindeksen for en stund siden og var og leste litt av teorien der. Da oppdaget jeg at de har masse forskjellige formler. De har utrolig mye sånne formler for å regne ut hovedprisindeksen.

Og det er masse teori der folk har dritt på å skrive om dette i hundre år. Jeg vet ikke, jeg tipper det er kanskje 25-30 forskjellige formler de har kommet frem til, som alle er litt sånn improvariant av hverandre stort sett. Og så beregner de litt, de har noen måter å beregne hvor

God er at de har en batteri med tester som de kjører på de her formlene. Det er veldig matematisk for å sjekke hvor god formelen er. Noen av de beste formlene de har, kan de ikke bruke fordi de ikke får nok data. Da må de få en jevn strøm hvis de kunne fått det.

konstant alle innkjøp i hele markedet inn, så hadde de kunnet brukt noen sånn kjempeseksi formler som noen bokte opp for en stund. Bare se for meg at det er statistikere som sitter og bare, åh, jeg tenker hvis de kunne brukt... Jeg husker ikke hva det heter.

Jeg vet selvfølgeligvis av min økonombror at i Danmark så har de sånne enorme registerdata. Der føres det statistikk på ekstremt mye, på den måten. Det virker som at Danmark er et sånt land hvor du har økonomenes våtedrønne. Ja, det kan jeg tenke meg. De

Det er noe litt sånn rart med det der. Jeg vet ikke, jeg føler at statistikere er en litt sånn egen gjeng med nørder, liksom. Jeg tror det er veldig mye ting de drømmer om å gjøre. Jeg tror det er veldig gøy også, når du ser for meg, at det er kjempegøy. Og det her med mat...

masse data inn i en sånn svær, komplisert algoritme, og så kan du få spyttet ut et sånt svar. Jeg tror nok det er litt av fantasien som driver kvantitativ vitenskap også, og sånne statistikkbyråer. Og det er jo en sånn ting som har vært veldig, litt sånn,

skeptisk til den der da jeg tror det sniker seg nok inn litt mer feil i de her prosessene enn man gjerne merker og det er også noe jeg har lagt merke til i de her skissmålene i samfunnsvitenskapen at de her kvantitative grenene har ofte definert ord og laget veldig egne kategorier for ting jeg tror eksempelet jeg nevnte her om dagen var at

I ledelsesteori, der har du også et sånt kvantitativt og kvalitativt skille. Og der mener kvantitative ledelsesforskere at en ideell organisasjon teller ikke som en organisasjon. Det er ikke en organisasjon. Så det må være en bedrift egentlig. Ja.

og det handler om at de vil ha data som er sammenlignbar sånn at de kan fortsette å gro dette datasettet sitt og føre statistikker som er sammenhengende bakover og så videre de har ikke lyst til å tukle til det der med noe som ikke kan puttes i en boks og det der tror jeg går igjen i alle de her kvantitative grenene for å prosjekte er på en måte å bygge

å bygge et sånt svært slott av data hvor alt skal passe sammen. Og da er det nytt å på en måte lage noen veldig smale kategorier sånn at alt kan kvantifiseres over tid. Og det forklarer også hvorfor skoleforskningen er jo totalt uinteressert i alternative skoleslag og andre måter å gjøre det på, for da kan de jo ikke sammenligne og...

Det er ikke en del av prosjektet. De vil ha nesten helt like skole. Det blir jo et slags maskin som bare reproduserer og strømlinjeformer, og uten at det initielt er målet, så blir det liksom... Det kan lett bli en sånn organisme som bare prøver å hele tiden få ting til å passe inn i sitt system, på en måte. De...

De kvantitative vitenskapene? Ja, jeg tror også det henger litt sammen med mange andre sider av samfunnet også. Jeg vet ikke om jeg skal gå inn på det, men det er en litt sånn svær og innviklet teori der, men de...

For å si det sånn, jeg tror sentralisering avler mer sentralisering. Og jeg tror også det avler en del andre sånne prosesser som henger veldig sammen med det. Standardisering og formalisering. Når du først legger merke til det, så ser du det overalt. Jeg tror jeg beskrevet det en gang som en slags militarisering.

av samfunnet eller en samlebåndsmentalitet så jeg tror det er en sånn jeg vet ikke hva man skal kalle en slags ideologi eller et spill eller et eller annet som ligger litt sånn under der ja

Så hvis du har en fortid fra SV på en måte, at du kanskje har lest inn Karl Marx, så er det liksom... Skal vi tilbake til den industrielle revolusjonen, at det begynte en sånn... Det begynte der med å gjøre mennesket om til et samlebåndsmenneske, på en måte. Mennesket gikk fra å være et mål i seg selv til å bli et middel. Ja, kanskje. De...

Jeg er ikke helt sikker på akkurat hvordan den prosessen der gikk til, men jeg tror det har litt å gjøre med prysen. Dette er noe jeg har lyst til å se litt mer på. Jeg er ikke så knivskarp på den historien der, men så vidt jeg skjønte så har du

Skolesystemet vårt kan jo spores tilbake til prøysen. Det kalles det prøysiske skolesystemet. Det eksporterte de til hele verden. Det ble funnet opp under Fredrik den Storevald, han heter. Og han var jo...

Sønn av soldatkongen, som han kaltes, og det var en sånn militær fetiskist av dimensjonene, han farnandes da, kongen av Prøysen.

Han sov vel på en trebenk, tror jeg, hele livet, og gikk i uniform eller rustning, eller et eller annet, i hele sitt liv. Så det var en, prøysen ble liksom bygd opp som en sånn veldig militarisert, etter en militarisert modell, og de overførte på en måte den militære logikken til hele samfunnet.

byråkratiet og skolen og alt sammen hele landet ble på en måte militarisert på mange måter og jeg synes det er en interessant case da for du ser litt der at sentralisering er jo ikke bare alltid dårlig, det synes jeg var en sånn forfriskende del av boka til Sifidin at han synes han hadde en sånn god drøfting av sentralisering Balaji hørte jo til den her desentraliser alt campen

som på en måte hører litt til krypto-mentaliteten vi skal ha en blokkjede for alt for alt skal desentraliseres Seyfriedin hadde en litt bedre drøfting der han snakket om at en del ting er like så greit å sentralisere du trenger ikke ha alt desentralisert

Og det har noen fordeler da, og det prysen fikk tror jeg var et veldig effektivt samfunn. Og teorien min er liksom at du så lenge du vet hva målet er, så kan sentralisering fungere ganske godt. Ja,

Og prysene hadde tilfelligvis mål som funket greit. Det var midt i en industriell revolusjon, så det var no-brainer. Vi skal industrialisere, vi skal gjøre det fort og bra. Så de tjente en del på det. De fikk en panserekonomi, og de fikk også et helvetes militær apparat.

Når er vi da liksom 1800-tallet, eller? Ja, det er på en måte midten av 1800-tallet, cirka sånn fra 1820-30, tror jeg, til 1870. Det var da Tyskland ble samlet. Så man sier, eller, og der er jeg ikke helt sånn skarp heller, men jeg tror man også kan si at Tyskland, eller det som da var de tyske

De frie statene, det var jo mange av dem, ble eroberet, kan du også si, av prisen. Jeg er ikke helt skarp på den prosessen her, akkurat hva som skjedde. Jeg vet at han som på en måte mannen bak den samlingen, Bismarck og Otto von Bismarck. Da begynner det å bli kjent i navn. Ja.

Han har lyst til å lese biografien om den spennende typen. Han gjennomførte denne samlingen på spektakulært strategisk vis, helt vilhistorie. Han sprang runder rundt alle som stod i feien. Sprang runder? Ja, han var...

Det var 4D-sjakk, kan du si. Han skjønte å spille veldig godt, og spilte veldig, veldig bra. Lov flere trekk foran. Ja, men han fant et sitat fra noe som tyder på at det liksom ikke er bare beundringsverdig type. Han skal visst nok ha sagt bedre at ti uskyldige...

bli dømt enn at en skyldig går fri. Går fri, ok. Han snur det litt på hodet. Det er i hvert fall ut fra det norske rettsprinsippet. Ja, eller det internasjonale rettsprinsippet. Det der med å snu det på hodet er han ikke alene om. Det er også noe han har til felles med bolshevikene, det kinesiske kommunistpartiet, og en del andre ikke så heldige selskapene.

For meg er det en av kjennetegnene på en totalitært rassørl, at de sier sånne ting. Så i hvert fall historien der er at de...

De hadde stor suksess med den sentraliseringen, og dermed ble veldig mye av måten de drev staten sin på eksportert til andre deler av verden. Nær sagt alle adopterte skolesystemet til prisen, og Japan ble åpnet rundt samme tid som samling av Tyskland, og de sendte jo...

De sendte jo bud til prøysene om å få overskjent 100 byråkrater og embedsmenn som kunne lære Japan å bli et moderne land. Så Japan ble bygd eksplisitt med prøysen som modell. Hvis man synes Japan og Tyskland har noen likhetstrekk, så kommer det kanskje derfra. Ja, hva skulle det jo vært?

Jeg vet ikke, det er litt sånn interessant spørsmål. Det er en forryndende samfunn, da. Ja. Et eller annet der. Når jeg leste det først, så tenkte jeg sånn, ja, det gir jo mening. Men det er vanskelig å sette fingeren på helt hva det er, da. Du kan jo si, det kan jo gå begge veier, og det kan jo hende at de tok imot de her embedsmennene fordi det var noen likheter der fra før, på en måte. Jeg vet ikke helt...

om det har skjedd en utvikling eller om de var litt like på noen områder allerede. Det kan være, men jeg tror på den tiden, nå husker jeg ikke akkurat når Japan ble åpnet, jeg tror på 1860-tallet, tidlig 1860-tallet, 1864 kanskje. Så jeg tror allerede da så var frysen

Hvis du spurte noen i den siviliserte verdenen hvilket land er, hvilket kongedom er det beste, kan du si, som har den beste industrien og beste, mest effektive system og beste kunsten, vitenskapen og så videre, så tror jeg de fleste ville ha sagt prysen på den tiden. Ja.

For det var bare en sånn effektivitetsmaskin på det tidspunktet der. Det var en sånn race til å bli best. Og som du sa da, at liksom...

sentralisering kan være bra hvis man har et tydelig mål da, på en måte, og kanskje et litt sånn, jeg vet ikke om det i det ligger et tydelig sluttpunkt på en måte, vi skal hit, men vi skal ikke liksom vi skal ikke bare sentralisere for å sentralisere vi skal ikke bare effektivisere for å effektivisere kanskje, eller? Eh

En gang til, hva var det? Jeg bare plukket opp det du sa med at sentralisering kan være bra hvis man har et tydelig mål. Var det ikke det du sa? Jo. Og så at Preussen hadde et tydelig mål ved at de skulle på en måte industrialisere Preussen da, på en måte. Og så var det kanskje der jeg begynte å tolke at liksom at

at hvis du har sentralisering bare, litt sånn løpsk sentralisering på en måte, eller sentralisering bare for sentraliseringens del på en måte, hvis ikke du vet hva målet ditt er, hvis ikke det er tydelig at det kan løpe litt løpsk eller komme litt galt av sted? Ja, det og det her gamle visstommen

Litt interessant, du legger jo alle eggene dine i en kurv, så der er risikoen. Du legger kanskje ikke alle eggene i en kurv, men du legger veldig mange i en store. Og vi ser jo veldig mye av problemet med det i dag, med for eksempel klimapolitikk, at for veldig mange er det en no-brainer. Men jeg tror ikke det er...

Jeg tror ikke det i nærheten av så mye no-brainer som industrialiseringen var. Nei. Og alt annet som folk i styret og befolkningen til en viss grad, og folk flest stemmer jo fremme her i politikken til en viss grad. Jeg tror det er litt det som er bildet mange har, at det må jo bli cirka riktig for de

Folk stemmer frem den politikken som virker smart, og den prioriteringen som er viktig, og folk flest tar vel ikke feil. Jeg tror broren min sa en gang at det er ingen som har så høy sjanse for å ta feil som folk flest. Ja, ja.

Så da ender man opp med mål som kanskje ikke er helt heldige da, altså hvis man er veldig sentralisert i tillegg, det er bare å se til Sovjet og sånn, det er ikke sant at man satser kjempehardt på noen greier som virker veldig, veldig viktige, og så har man på en måte stappet alle samfunnets ressurser inn i den tingen, og så viser det seg at det var kanskje helt bortkastet. Det er en katastrofe, ikke sant? Så ja...

Tilbake til vi begynte jo å snakke om bitcoin egentlig, det var det vi skulle snakke om. Jeg hadde gledet meg til å snakke om bitcoin. Vi er i rannsonen vil jeg si, men ja, så liksom rundt 2021 da begynte du å bli interessert i bitcoin. Har du liksom et sånt bullish case for bitcoin? Har du en litt sånn

Jeg tror ikke jeg har en en en unik igjen, egentlig. Men jeg brukte jo jeg tror det neste året nesten, så trodde jeg at det nesten ikke var noe bitcoinere i Norge. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg fant aldri noe sånn. Ja.

Den historien hører vi mye, føler jeg. Bitcoin-ensomheten, på en måte. Når kona har blitt møkkalei av å høre om bitcoin, og du begynner å tenke, hvem skal jeg da vende meg til? Og så er det ikke gitt at det er noen som står klar. Jeg hadde en internasjonal gjeng før det var...

Jeg tweetet på en måte notater til Bitcoin-standarden. Jeg har en engelsk alt på X. Så da ble jeg invitert inn i en chattegruppe for østerriske anarkokapitalister da.

Så da hadde jeg litt selskap. Norsk gruppe, eller? Nei, den var internasjonal. Amerikanere og litt forskjellig. Men så det var kanskje etter et år at jeg fant, jeg tror det første norske jeg snublet over var Time Chain. Ja, magasinet til Alexander. Ja, det var det hamnes. Og Kristian, er det ikke flere her? Alexander og Kristian og...

Og så tenkte jeg, det finnes norske bitcoinere. Og da lå det en sånn banner der, der de spurte om hjelp til oversettelse av bitcoinstandarden. Så da slengte jeg inn en mail der og var med på det en stund. Så jeg oversatt, var det kapittel 2 og 10 eller noe sånt, tror jeg.

og så måtte jeg melde meg ut for jeg hadde ikke tid til å drive med dem mer ble det for mange masteroppgaver? ja, det var vel midt oppi der at det begynte å knirke litt med arbeidssituasjonen og sånt ja, ok ja

Og så var det vel via der at jeg kom litt inn i norske bitcoin-twitter. Så var jeg i Erik Dahle, meldte meg inn på Discord og var der en del. Og så følte jeg vel etter hvert at jeg kom gradvis inn i den norske bitcoin-scenen. Jeg tror jeg kom inn cirka rundt samme tid som Rune Østgaard.

For jeg husker det at når jeg kom inn på den diskorden til Erik, da var Rune hot og fersk. Og var vel i prosessen. Nå blir hun oppvist om bitcoin, tror jeg. Eller et eller annet. Jeg tror det. Jo, det stemmer bra med min tidssans. Rune...

begynte å dukke opp der rundt den famøse danske biff-tweeten din. Ja, den som jeg mest kjent for. I min verden.

Ja, det har vært mye fine kjøtt-tweets opp igjennom. Men det er rart med det på en så enkel tweet da. Her i Danmark, det var sikkert mindre enn 250, her i Danmark får du et biff-måltid til 150 kroner, la oss si at det var det. Det er som en skjult tegn til bitcoinere, liksom sånn, ja, han der, enten så er han en bitcoiner, eller så er han liksom på vei ned det samme kaminhullet.

Jeg tenkte samme, husker jeg, om PepsiGro. Ja, ok. Jeg kjenner ikke så godt til den konten, men ja. Han har en tweet av og til, sånn her, svære feite T-bone steaks. Ja, det er noe med å både være opptatt av økonomien i det, men også det her karnivore-aspektet, liksom. Ja, ja.

Jeg ble skuffet der da, intervjuet. Men jeg har fortsatt troen. Ok, så han... Jeg forbandt ikke han helt med Bikon, men så er han enda tidlig. Ja, kritiker foreløpig. Vær med. Veldig sånn tradfi-type. Det er et godt sted å begynne, å være kritisk. Ja da, fin start. Men så...

Nei, jeg vet ikke, jeg har ikke noe sånn bullish case for så vidt, men jeg tror kanskje en sånn greie som jeg merker, jeg kanskje skiller meg litt på, det er jo denne diskusjonen om de her pengefunksjonene, og det her med byttemiddelfunksjonen til bitcoin, det... Er vi da liksom store of value, unit of account? Ja, ja.

Hva var den siste? Medium of Exchange Unit of Grant? Ja. Så den byttemiddelsiden av det som jeg vet en del er veldig opptatt av, den bryr jeg meg egentlig ikke så mye om. Det er ikke at jeg synes den er uviktig, men for det første så tror jeg den kommer til slutt. Ja.

Det er liksom siste biten, så vidt jeg har skjønt teorien der i hvert fall, at punkt 1 er verdilagring. Når prisen stabiliserer seg, så begynner det å gi mening å bruke det som regnskapsenhet. Jeg tror byttemiddel kommer etter det, men jeg er ikke helt sikker. Jeg vet ikke hva teorien sier.

Nei, ikke heller. Jeg vil tenke at unit of account er det siste stadiet, for det er da det virkelig har kommet inn i psykologien til folk. Det er da du begynner å tenke i, vi tenker jo gjerne i norske kroner, eller du tenker sikkert i euro, i det du begynner å tenke i sats. Det kan gå til at jeg er på...

på vilsporet? Nei, jeg vet ikke det er bare som sagt, det kan være jeg er uenig med teorien der også, men i mitt hodet gir det mening at at den tenkingen kommer før det på et eller annet tidspunkt i hvert fall, kanskje ikke tenkingen men at det er praktisk å bruke det som en sånn verdimål og at det kan jo være at det er delvis et politisk spørsmål også hva som er praktisk og ikke

Men i hvert fall at de to kanskje henger litt mer sammen da, kommer til slutt, det vet jeg ikke. Men i mitt hodet, der vi er nå, så handler det om å smadre bankkartellet. Og jeg ser ikke helt at vi trenger noe annet enn verdilagerfunksjonen for å få til det. Fordi

Det er jo ikke noen ekspert på det her, men så vidt jeg har skjønt så er det sånn at når du får en krise, en gjeldskrise som vi begynner å ha nå, så trenger de å skalke eller stenge for nødutgangen for å holde dette skipet flytende. Fordi at noen er nødt til å betale den regningen.

for staten sitt overforbruk, og de må tvinges til å betale den regningen. Og det må bli middelklassen, basically. Men de kan ikke få fatt i de pengene hvis de er i bitcoin. Nei. I andre hyperinflasjonsøkonomier er det det ved å printe opp

Ja, men det er ikke nok når det virkelig brenner på. Du bruker inflasjonen, men du må også ta dem som sitter med en del andre aktiver. Og det er jo det som er litt av greia, at de har jo ganske godt balletak på resten av økonomien også. Ja, jeg tenker da på sånne ting som å heve renten og...

Hevrent da, de har vel ganske god kontroll på gullmarkedet også, og de

Her snakker man jo litt sånn, kanskje på vei litt inn i konspirasjonslandet på en måte, men det er jo bare å se litt på hva de har gjort tidligere. Det begynte med at de beslagla alt gullet til alle sammen. I USA? Ja, i Europa også. Det var jo det som skjedde under...

Første verdenskrig i 1913, når de gikk over til Fiat, det det betyr er jo at inntil da så hadde bankene oppbevart folksitt gull, og det ble jo innført som et krisetiltak, midlertidig krisetiltak.

at bankene ikke lenger skulle bytte sedler mot gull. Så du hadde gull hos banken, og så kom staten og sa «Nå er det ikke ditt gull lenger. Vi har gullet deres».

Men dere kan få ha sedler og sånn. Vi kan lage sedletøker. Bare slapp av. Jeg tenkte på sånn før. Jeg tenkte at det var staten Norge som hadde dette her i gullet, og så gikk man vekk fra gullstammen. Det var en beslagleggelse av alt gullet til folk flest. Ja.

Og i USA gjorde de det jo ulovlig å eie gull. Ja, for det var det jeg tenkte på når du sa det. Så det er litt sånn, de kan finne på ganske mye rart som de ikke har gjort før, og da må du nesten se litt, hvis man skal tenke i den banen, så må man se litt på hva er det muligheten til å gjøre hvis de vil, ikke sant? Og da er det litt tilbake til sentralisering igjen. Oslo Børs er det

Det er desentralisert, liksom har staten mulighet til å påvirke Oslo Børs og verdipapirsentralen og sånne ting. Eller et nederlandsk firma som eier både verdipapirsentralen og Oslo Børs. Er det det? Ja, et privat selskap.

Jeg tror nok det er det samme rundt omkring. Tidligere så var det, jeg tror det var frem til 2007, så var det samme selskap som eidbørsen i New York, også i tillegg til børsen i Oslo. Så finansverdenen er temmelig sentralisert, og de har kontroll på potensielt da, hvis de vil ha det.

Så kan de jo kontrollere alt sammen. Det ligger jo på en database, ikke sant? Hvem som er i hva, verdiene på alt. Så hvis de har lyst til å finne på noe kødd for å berge økonomien, og der er du litt inn på det der med handlånsbarberkniv, altså ikke anta ondskap.

Det er domskap. Og det trenger ikke være domskap heller. Man skal like egentlig prinsippet, man skal ikke anta ondskap. Og jeg tror i sånne, når det virkelig brenner på dass i økonomien, så tror jeg finans... De som driver finanspolitikk og pengepolitikk og sånne ting, de som sentralbankene og sånn. Det kan nok godt være at mange av dem tenker at

de må gjøre noe drøyt da, ikke sant? Fordi hvis de ikke gjør noe så går ting virkelig til helvete. Så da er det på en måte rettferdiggjort å gjøre noe ganske uetisk eller drøyt da. Så det der, ja, jeg har rett og slett skjønt når jeg kom inn i det her

Miljøet her, og det tror jeg også er litt sånn typisk da, når man vil lese på de her tingene her, så tenker man, oi shit, økonomien kommer sikkert til å krasje før måneden er over, ikke sant? For det er så mye doomers. Sitte og høre på Raoul Pahl eller et eller annet som snakker om at de sitter bare og sluker, ikke sant?

så har jeg skjønt det at det kommer ikke nødvendigvis med en gang, men det krasjer jo før eller siden hardt. Hvordan tror du det ser ut da? Er det hyperinflasjon liksom? Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det går av noe hvit. Jeg synes Linn Olden er litt fin på den der greien der, fordi hun er litt flink, tror jeg, til å ta inn over seg det der med at

en del sånn fremtidsscenarioer er så avhengig av hva enkelte folk kommer til å finne på og hva folk kommer til å bestemme seg for å gjøre og da kan du liksom ikke spå det hva som vil virke logisk for Paul å gjøre i møte med en nesmelting og hva slags nesmelting hvordan foregår det, det er jo ingen som vet det en gang hva som på en måte knekker først så det er

Jeg tror det er umulig å si, men et eller annet må på en måte gi etter da. Nettopp fordi den gjelder å vekse eksponensielt, altså å vekse fortere enn økonomien. Det kan ikke foregå så veldig lenge, tror jeg. Nei, nei, nei. Og det er litt der du ser bitcoin som en livbåt på en måte? Ja, jeg tror egentlig det er

vårt eneste håp da jeg vet ikke helt hva jeg skulle tenkt om fremtiden hvis jeg ikke hadde bitcoin nei jeg tror nok jeg ville vært ganske dyster uten bitcoin for der ligger det en mulighet for at å slippe unna livbåt var det du sa ja det er jo en metafor som ofte brukes nødutgang nødutgang ja

Det er jo litt sånn det føles. Nå er jeg litt fattig. Om dagene hadde tidligere en del mer bitcoin enn jeg har nå. Og da føltes det litt som å gå ut av denne fella og så gå og sette seg på en tribune. Tilskuddet er

Det er jo ikke nødvendigvis hyperinflasjon eller noe sånt. Det er jo ikke nødvendigvis god underholdning, men det er i hvert fall et bedre sted å være da. Ja, ikke nødvendigvis sånn popcorn øyeblikk, men mer at du får en avstand fra det. Du føler deg litt tryggere da. Klar for det som kommer. Men det har virkelig endret livet mitt. Den...

Etter 2021 har jeg snudd opp ned på veldig mye greier som jeg på en måte sporet tilbake til å ha lest Wittgenstandard. En av to bøker, eller tre kanskje to, som jeg har snudd opp ned på livet mitt. Hvilke andre bøker er det? Det er David Deutsch-bøkene. Det leste jeg vel noen fem år før det. Jeg tror det var i 2016.

Det er bare et veldig annerledes perspektiv. Den bøkene hans har en veldig radikalt annerledes måte å se på veldig mye ting på enn det man kjenner fra skolen og høyere utdanning.

Og så går den bare gjennom masse forskjellige temaer. Politik, historie, vitenskap, i tur og orden, fra sitt perspektiv. Jeg tror ikke det er alle som blir helt forelst, men jeg klarte aldri å se på verden på samme måte igjen. Det er en underlig greie der. Jeg har vært litt fascinert av det. Jeg tror Jordan Peterson sa det, og snakket om det, med at

Hvis du kan å skrive, og kanskje hvis du er litt, kanskje bare det, hvis du kan å skrive, så er du livsfarlig liksom. Du kan endre verden.

og det jeg synes det er noe fascinerende med at hva er i bok liksom det er bare en høg med papir med noen symboler på så kan jeg sitte med den i uke og så har hele livet mitt endret seg det er ganske utrolig egentlig ja det er interessant det der hvis en idé får tak i deg så er det liksom du får den ikke tilbake i boksen da på en måte det er

De er litt som virus av og til, i det her, på godt og vondt. Jeg tror de er virus. De er virus, ja. Døtt materiale, holdt på å si, eller døtt liv, som hefter seg ved oss, og bare blir med på reisen og gjør saker og ting. Ja, de oppfører seg nøyaktig som virus, faktisk.

og da er det en virus sånn som jeg ser det det er ikke det må ikke være laget ting må ikke ha en materie for å å være lik på en måte så de hva skulle jeg si nei det er glatt det var jeg håper du skal redigere det her

Jeg håper det er greit at jeg bare slipper det. Vi går kanskje mot slutten. Det er veldig kult at vi kunne... Vi nevnte kanskje masteroppgaver så vidt to ganger, men det var litt gøy å kunne ha en samtale med deg uten at vi skulle inn i de masteroppgavene. Ja, sånn ser det ut egentlig. Ja. At vi bare kunne gå inn i...

Gå inn i alle disse her ideene som ligger både i Bitcoin-het også og i Ransonen. Jeg kan forresten bare nevne, det er jo litt sånn, siden jeg har et publikum her, jeg nevner det der med, det var jo på en måte prosjektet før, altså tidligere her, så var det jo å introdusere Deutsch for...

David Deutsch for anarkistmiljøet for der er det det virker som at det er et sånt hull der i blant libertarianere og sånt jeg vet ikke helt hvor mange hva slags filosofi folk har der da, men jeg vet at det her filosofien til Ayn Rand er

er ganske populær. Objektivisme, som vi kallte det. Jeg har faktisk ikke lest så veldig mye av Rand, jeg har lest noen essay av jo fantastisk skribent som skrev helt fabelaktig om en del av prinsippene i libertarianisme, frihet og ansvar og sånne ting.

Men den filosofien hennes er en ganske blodfattig erstatning for ordentlig filosofi, vil jeg si da. Ok, for Daniel Deutsch. David Deutsch. David Deutsch. Han byrder det hullet bedre enn Rand. Ja, enormt mye bedre. Det er...

Men Deutsche i sin tur, han har jo sagt om bøkene sine at det er bare fotnoter til Karl Popper. Og det stemmer nok til en viss grad etter at jeg selv har lest Popper, så ser jeg på en måte at det essayet der av Popper er, du ser på en måte konturen av kapittel 9 i boka hans, ikke sant? I boka til Deutsche? Ja.

Ja, så han har basert seg veldig mye på Popper sine ideer, men han har på en måte sammenfattet dem og satt dem sammen på en måte som Popper aldri klarte, om for å formidle dem på en mye mer tilgjengelig måte.

Men blant østerrikere, det er jo litt sånn interessant historie der også, for Mises og de her heltene i den østerriske skolen, de tilhørte jo den her Vienna-Vien-sirkelen. Jeg vet ikke om du kjenner til det, noe særlig det her...

Det ringer noen bjeller, men det er lenge siden jeg har... Altså vien rundt... Hayek og... Men det var jo Viennasirkelen, så vidt jeg vet, inkluderte jo

Er vi da i en bredere kontakt med Wittgenstein? Ja, alle var i vien rundt den tiden der. Det var et intellektuelt sentrum av en annen verden. Alle var i vien. Alle som hadde noen ideer var i vien. Jeg vet ikke om det var rundt århundreskiftet, tror jeg, 1800-1900-tallet.

Og Popper var jo også der på samme tid som Mises. Og de var jo i samme sirke og sirke, og Popper var vel veldig giret på å være med på det her tilselskapet til Mises. Men han fikk ikke være med, for jeg tror han stilte for mye. De ble lei av de her kritiske spørsmålene hans og sånn. Han skulle falsifisere alt. Ja, det var noe. Jeg tror nok han...

Han var nok kanskje litt som Sokrates Popper. Og drikke giftbegre da. Ja, men det er faktisk filosofisk også er det en veldig sterk sånn, det er en rød tråd fra Sokrates til Popper og videre. Men Popper skrev noen greier senere om han hadde et avsnitt, tror jeg, som var litt uheldig for det her Østerrike-rand om at man trenger

Det er absolutt nødvendig med en stat som sikrer ressurser for de svakeste, eller et eller annet sånt, som gjorde han litt sånn personanongrata i de sirklene der.

Men greia er at det passer utrolig godt sammen Poppers filosofi og østerrisk økonomi. Altså, østerrisk økonomi er også en form for filosofi, mye av det. Det er dype saker, da. Men det passer utrolig godt sammen. Så en sånn oppfordring til østerrikere ute av Revo og

Gi popper en sjanse, og kanskje helst via å lese David Deutsch. Jeg har i hvert fall opplevd at det fyller ut bildet på en veldig fin måte. For eksempel det her med hoppet, og en del av det her snakket om sivilisasjonen som prosjekt, og hvor viktig frihet er.

er for å videreutvikle sivilisasjonen og bevare sivilisasjonen. Han har en etikk, på en måte. Jeg tenker bare på vitenskapsfilosofiene når jeg hører på personer som falsifiserer hypoteser. Ja da. Men det Deutsch gjør med det der sivilisasjons...

kan du si til Østerrike, er å sette inn i en mye større kontekst av kosmiske proporsjoner. Det handler ikke bare om oss mennesker og sivilisasjonen, men også nærmest en galaktisk kamp mot entropi, altså mot...

Altså vi skaper orden og mening overalt hvor vi kommer, og vi er det eneste vi kjenner til universet som gjør det. Jeg husker det var et sånn øyeblikk som jeg begynte å merke i boka til Deutsch, der han nevnte at han snakket om at, jeg husker ikke akkurat hvor mange år, om fem milliarder år så eksploderer sola. Men som han sa, det er ikke egentlig et faktum,

For det kan hende at hva som skjer med sola vil være opp til oss. Ja, ja. For hvis det er intelligent liv der som har et problem med det, og som har noen kunnskap og teknologi, så kan det godt være at den sola... Kjærløp.

de klarer å pakke inn sola i en trykk. Hvem vet hva de kan gjøre om fem milliarder år hvis vi spiller kortene våre så riktig, ikke sant? Absolutt.

Men det er også verdt å huske på at popper er kanskje den mest misforståtte filosofen vi har. Det minner litt om bitcoin sånn sett da. Nå har jeg testet det her selv, gå i dark mode eller noe, så lat som du er noob og gå på YouTube eller Google og lat som du skal finne ut av det her bitcoin-greien. Og du blir jo bare misinformert hvis du sitter en time og leser og ser videoer eller noe sånt.

for du blir sendt rett til sånne phishing kanaler folk som vil fortelle at det er store problemer med bitcoin og det bitcoin cash har løst den problemen og det er litt det samme med popper altså hvis du skal gå på youtube eller google og bli informert om popper du kommer til å bli misinformert og det du blir presentert for er hva akademiske filosofer tror popper ment mener

Så man må ha litt samme do your own research der også. Og er han en av de som er relativt tilgjengelig hvis du begynner å lese han på en måte? At han ikke er for langt inn i en sånn sær begreps... Ja, han er ganske han hører til dem mer lettleste filosofene. Og

Det største problemet er litt det samme som jeg har følt med Mises, at en del av det er litt gammeldags, så de kan bruke ganske lang tid på ting. De er veldig grunnig, både han og Mises er kjempegrunnig. Så det kan gå litt langsomt for oss, som er vant til at alt skal gå fort, mer på podcast i tre ganger hastighet og sånn.

Men det meste av Popper tror jeg du finner pdf-a på nettet, og mye av det er godt skrevet. Han var en dyktig skribent. Han hadde vel for eksempel en sånn vending som jeg synes var morsom i Open Society, som jeg absolutt anbefaler som en kjempegod bok om

om hvordan samfunnet fungerer. Veldig dyp bok, egentlig. Men som også er en kritikk av Platon, og han sier vel på et tidspunkt at Platon hadde en creepy evne til å kunne lukte et potensielt argument for frihet.

Og på en måte smadre det. Et eller annet sånn. Det funker bedre på engelsk da. Men han er ikke en sånn tørr forfatter da. I hvert fall ikke blant de tørreste. Kult. Da ble det litt litteraturtips. Jeg tror personlig jeg kommer til å sjekke om han finnes på lydbok, så jeg kan få den der tre ganger leseastigheten hvis han er litt omstendelig.

Jeg anbefaler egentlig Deutsch over Popper da, for de... Det var der vi bytte, ja. Problemet med Popper, hvis du tenker liksom, Darwin han skrev den boka der han la frem hele visjonen, kan du si. Ja.

Mens Popper gjorde aldri det, så var det jobben Deutsch gjorde. Han leste alle esseene og foredragerne til Popper. Popper holdt det på lenge, gjennom 50-60 år. Og på en måte knyttet sammen ideer som sto i forskjellige tekster, men som hang sammen.

og klarte å få flettet det sammen til noe som var litt mer sammenhengende og litt lettere å holde tråden, følge tråden i argumentene. Og bøkene til Deutsch er, altså Deutsch er, han er jo egentlig fysiker, og han er vel en som jeg har, jeg tror hvis vi søker hvem oppfatt kvantdatamaskinen,

Så får du opp David Deutsch. Jeg tror han er ansett som oppfinneren av kvantedatamaskinen. Så en kvantefysiker. Spennende. Jeg har veldig mange inkludert manuelle litt, som jeg plukker opp i filosofibok som er skrevet av en fysiker. For det blir ofte litt sånn, jeg vet ikke, tynt. Ja, tynt og litt sånn, hva kan man si da?

litt sånn ontologisk eller metafysisk sett materialistisk bias på en måte. Ja, og litt sånn empirisk ja litt sånn kjedelige greier på en settvis men

Det er altså ikke en sånn bok. Det er en veldig tilgjengelig bok, og Deutsch har virkelig et talent for å skrive tilgjengelig. Jeg vil si han er det største populærvitenskapelige skrivetalentet jeg har kommet over. Og jeg har lest veldig mye populærvitenskap opp igjennom. Jeg har lest alle de store forfatterne der.

men Deutsch er virkelig, virkelig dyktig på å bryte ned det her og gjøre det spennende og underholdende og jeg har lest begge bøkene hans under i uke, tror jeg jeg bare svelget dem jeg klarte ikke å legge dem fra meg så det er god lesing det er kult jeg skal prøve å putte navnet i show notesen ja

David det er jeg som forvirrer mest et siste spørsmål Martin er det mange som betaler for masteroppgaver med bitcoin? er det noen i det hele tatt? det er en del som er giret på å gjøre det jeg har jo satt bort noen oppgaver til andre

Det har vært litt interessant prosess egentlig da. Jeg har tenkt på et tidspunkt, jeg har jo en liste på 100-150 stykker som har lyst til å betale for en masteroppgave. Og jeg har jo ikke sjans til å skrive...

mer enn 10% eller mindre av dem. Men hvis jeg finner noen som har lyst til å skrive gjør det jeg gjør da, så kan jeg jo selge kunder til dem mot 5-10% provisjon. Så jeg har funnet noen som gjør det og der er det litt interessant for der er det jo noen som er mye mer opptatt av personverden

enn meg og egentlig er dem mer attraktive for dem kundene som er opptatt av personverden også, for at hvis jeg er mellommannen der, der er det også det er litt sånn tilbake til det der med sentralisering og desentralisering det er også en sånn ting som dukker opp en del i krypto og bitcoin der at man liker ikke mellommen men mellommen kan være veldig kjekt av og til så i den situasjonen der så er det veldig fint å ha meg som mellommannen der

For det gjør at jeg kan fungere litt som garantist for kunderelasjonen der, og da kan de være helt anonym, begge to. Og dem er jeg veldig giret på å gjøre opp i bitcoin nå. Jeg ville kanskje, ut fra den problemstillingen, ville jeg kanskje tenkt at Monero går vel for å være, jeg kan ingenting om disse her shitcoinsene, men Monero går vel for å være privacy-coinen?

Er det noen som foreslår det, eller? Nei, jeg har ikke kikket så mye på monøyrene, men synes jeg har skjønt at det stemmer nok det fansen sier, at det er umulig, eller i hvert fall ekstremt vanskelig å spore. Jeg skjønte at det er en del bitcoinere som bruker det som hvitvaskingsverktøy, kan du si. Ja.

Men problemet med Monero er vel at det er litt mer teknisk hvis du skal inn og få vekslet det. For de selger jo ikke Monero på alle disse børsene. Jeg vet ikke helt hvor du får tak i det. Får du ikke tak i det etter hvert på de fleste store, ikke de norske børsene?

Jeg tror du får hvertfall kjøpe Monero. Siste jeg hadde noe med... Nå stod det stille. Hva heter den største? Coinbase? Nei, den enda større. Binance? Binance. Ja. Siste jeg hadde noe med Binance å gjøre, så tror jeg Monero...

Du har sikkert rett. Nei, jeg vet ikke helt. Det er kanskje bare fordi bitcoin er mest kjent, eller nemnet meg vidt. Eller at folk stoler på det. Men det er jo det dukker jo opp både kunder og konsulenter som vil skrive der som er i posisjoner der det ville vært ganske krise hvis det kom ut da.

Jeg ser for meg at tausetsplikt er en viktig del av din bransje. Det eneste jeg har, tror jeg. Jeg har lært her forleden at det kalles honor among thieves. Det der fenomenet der at hvis man driver med noe sånn, hvis man driver business i skyggene, så blir det her med...

Tillit og integritet er veldig viktig. Det er det jeg har merket. Jeg tror ikke jeg har hatt noen kunder som har vært giret på Bitcoin. Jeg prøver å holde ting mest mulig over bord og at jeg er en litt offentlig person. Skjønner. Ok, skal vi gi oss det for i kveld?

Takk for at du tok deg tiden. Som sagt, jeg synes det var kjempespennende å bare holde masseoppgavene litt på avstand og bare gå inn i bitcoin. Absolutt.