‹ Tilbage til podcasts ‹ Skamløs med Synnøve

5/31/2024

Sofie Ferrarese: Offentlig brudd og utroskap

Sofie Ferrarese, en influencer, forteller om sitt offentlige brudd med sin partner. Hun beskriver hvordan bruddet skjedde, hvordan hun ble behandlet etterpå, og hvordan hun takler den vanskelige situasjonen. Hun deler også sine erfaringer med angst, mobbing og traumer, og hvordan hun har lært å takle disse utfordringene.

00:01

Gjester deler offentlig stygt brudd, diskuterer skam og utfordrer sin egen skamfølelse i en emosjonell samtale.

09:58

Overtrådte tilliten ved utroskap, skapte en livskrise og tvil om egen forstand i et komplisert forhold med bagasje fra fortiden.

14:03

En kvinne deler åpent om utfordringer med tidligere forhold, angst og kampen mot snusing i en følelsesladet samtale.

19:37

Manglende ansvarsfraskrivelse og tabubelagt mobbing førte til personlige utfordringer og behov for terapi hos en ungdomsskoleelev.

29:02

En sterk historie om å håndtere vanskelige situasjoner, læring gjennom erfaringer og å stå sterkt i sin egen sannhet.

Transkript

Nævnt i episoden

Sofie Ferrarese

En influencer som er gjest i podcasten og forteller om sitt offentlige brudd

Amund

Sofie Ferrarese sin partner

Baby Reindeer

En TV-serie som viser hvordan hjernen blir påvirket etter seksuelle overgrep

Utroskap

Et tema som diskuteres i podcasten, ettersom Sofie Ferrarese sin partner var utro

Mobbing

En erfaring Sofie Ferrarese deler, som hun sier er en årsak til angsten hennes

Seksuelle overgrep

En erfaring Sofie Ferrarese deler, som hun sier er en årsak til angsten hennes

Lego

Pappaen til Sofie Ferrarese jobbet for Lego

TikTok

En plattform hvor Sofie Ferrarese har delt sine erfaringer med mobbing og angst

Angst

Et tema som diskuteres i podcasten, ettersom Sofie Ferrarese sliter med angst

ADHD

Sofie Ferrarese ble utredet for ADHD

Depresjon

En diagnose Sofie Ferrarese fikk

EMDR

En type terapi Sofie Ferrarese har prøvd

DPS

Sofie Ferrarese kontaktet DPS

BUP

Sofie Ferrarese ble henvist til BUP

VAM

Navnet på videregående skolen Sofie Ferrarese gikk på

Hamas

En organisasjon som nevnes i forbindelse med en diskusjon om Israel og Palestina

Israel

Et land som nevnes i forbindelse med en diskusjon om Israel og Palestina

Palestina

Et land som nevnes i forbindelse med en diskusjon om Israel og Palestina

Klimastreik

En streik som Sofie Ferrarese deltok i

P-piller

Sofie Ferrarese begynte å bruke p-piller

Snus

Sofie Ferrarese snuser og sliter med å slutte

Kelly Clarkson

En sanger som siteres i podcasten

Toten

Sofie Ferrarese sin første kjæreste kom fra Toten

Årnes

En plass hvor Sofie Ferrarese gikk på skole

Granka-tur

En tur Sofie Ferrarese sin eks fikk

Leo

Et stjernetegn som nevnes

Cancer

Et stjernetegn som nevnes

Deltagere

Host

Synøve

Guest

Sofie Ferrarese

Lignende

Loader

Hallo og velkommen skal du være tilbake til en splitter ny episode av Skamløs med meg, Synøve. Dagens gjest befinner seg nå midt oppe i et ganske offentlig og litt stykt brudd der det er blant annet litt sånn hvem har rett og hvem har galt.

Så vi skal rett og slett dykke inn i hva som er greia, hvordan dette påvirker henne og hennes perspektiver. Og jeg er veldig spent. Vi går også litt inn på andre ting. Dagens gjest er Sofie Ferrarese.

Velkommen skal du være hit, Sofie Færardese. Takk. Veldig hyggelig at du kunne komme hit i dag. Veldig koselig å kunne komme. Jeg innleder jo alltid omtrent med det samme spørsmålet, og det er jo hva ditt forhold til skam er. Jeg tror egentlig jeg har et litt

tettere forhold til skam mye traumer og mye ting jeg ikke klarer å prate om mye offentlige greier som har kommet ut nylig ja, ja, ja

Og mye ting som jeg ikke kan prate om i dag også, liksom. Så det er jo, ja, jeg tror jeg har litt tettere forhold enn andre. Du føler du skammer deg kanskje mer enn the average person, da, kan man si. Ja. At det er liksom en stor del av deg. Men det opplever jo deg som litt sånn at du aktivt kanskje prøver å utfordre den skammen også. Det

Det gjør jeg. Kaster deg litt ut i ting. For det var jo nylig, eller nylig i går, så la du ut en video der du

for du gikk gjennom et brudd med en annen veldig offentlig person. Ja. Og så var dere jo først litt sånn på den der, jeg snakker ikke om det privat siden, og nå har du kommet ut på en måte med din side av historien, og så var det vel noen respons, og så kan ikke du fortelle litt om hva som skjedde der, og hva skjer nå? Ja.

Altså, vi ble jo enige først, før jeg fikk vite hva som hadde skjedd, så ble vi enige og tok hverandre i hånda på at vi skulle holde det privat. Det var jeg enig på, for hvis det på en måte bare funket ikke, så greit, fair enough, liksom. Da er det ikke noe med noen moralske greier eller noen ting. Og det er ikke noe jeg er nødt til å bli påmynt på hver dag og prøve å komme meg videre, men det er jo dritvanskelig når det er så foran. Hva skjedde med ham? Hva skjedde med ham? Hva skjedde med dere? Ja.

Men behandlingen etter bruddet var på en måte det som var sånn, ok, nå gidder jeg ikke mer. Nå er jeg dritlei. Du er nødt til å stå til ansvar for det du gjør. Dere bruker bruddet vårt for klout. Later som at dere ikke gjør det og legger alt på meg. Nå er det nok. Ja, og du sa jo at han la ut en respons. Jeg har ikke sett det her. Hvor han anklagde deg for å lyve. Ja.

meg og hun og andre chicken ja, ikke sant det er jo selvfølgelig jeg føler at det selvfølgelig skjer jo det liksom at han skal begynne å anklage deg for det på en måte jeg kjenner jo ikke dere så jeg føler at jeg ikke kan involvere meg for mye eller si noe her for jeg føler egentlig ikke at jeg har nok informasjon men du sa jo når vi stod i heisen på vei opp hit at du

Du hadde noen receipts. Vil du se bevisene som alle vil se? Jeg vil gjerne få en liten smakebit her. Vil du se det i chatten fra hus, så du vet at det er fra hus? Ja, ja. Men da skal du få det, vet du. Men hva føler du om det nå? Er dere liksom, hundene jeg snakker om, føler du at dere to er on good terms? Både den, og så er det tre andre videoer. Det er sånn man gjør når man har skjærsteller.

Jeg hadde ikke blitt kjempefornøyd om jeg hadde catcha min mann holde på sånn her. Jeg hadde jo ikke det. Seks måneder, halvtaende hemmelig. Og det er også det, for det er faktisk et interessant aspekt av å gå gjennom noe sånn her.

Det er en ting, var man faktisk... Ja, nei. Nei. Absolutt ikke. Der kan vi legge bevisene du er. Jeg føler for deg, jeg hadde blitt ganske susel, og det handler jo ikke bare om hva personen faktisk gjør, for når man snakker om utroskap eller sånne type ting i generelt, så er det jo også bare det tilspruddet, det å aktivt tilbakeholde informasjonen.

Fordi det er jo på en måte, da er du jo sammen med en person uten egentlig et reelt samtykke til stede, hvor du er fullstendig klar over hva personen gjør utenfor forholdet. Ja, og det er jo det som på en måte var problemet mitt også. Jeg sa det jo til han, hadde du vært ærlig helt fra starten, for jeg spurte han jo med en gang de kom hjem fra denne turen, skjedde det noe mellom dere? Fordi magefølelsen min var sånn, Sofia, just leave him. Du har vært sammen med han i to og en halv måned, det går bra. Det var så kort, ja! Ja, han hadde flyttet...

Han bodde i Oslo første måneden vi var sammen, eller noe, og så skjedde det noen greier i gamle kollektivet, så mamma og pappa var sånn, ok, greit, han kan flytte inn hit, kriseløsning. Endte jo opp med at han bodde hos oss hele tiden, fordi hvis han måtte flytte ut, så hadde jo jeg flyttet ut med han. Men...

Så han hadde vel bodd hos meg i to eller tre uker, tror jeg. Ja. Og da hadde jo jeg brukt bilen min som flyttebil for han. Kjørt til og fra der, kjørt inn i sentrum. Jeg hater å kjøre bil i sentrum. Ja, ja. Og så skjer dette her da, på en tur jeg egentlig skulle være med på, men fikk plutselig ikke lov til å være med på.

Så her har du liksom brettet ut Fitta det altså For en gutt Som behandlet deg så dårlig Og kanskje litt dårlig uttrykk Det var litt vulgært av meg egentlig Men du skjønner hva jeg mener da Du liksom la deg egentlig ganske På en måte ned foran i noe Du bøyte deg brakk Kan man egentlig si Så jævlig Så jævlig sårt og vondt Ja, og så ble jeg jo møtt med at han da beskilde meg For å lyve

Ja, men altså På offentlig TikTok med 130 000 Ja, det er jo det som er litt sånn dumt Med å være to offentlige figurer Som går igjennom ting, vet du Men det var jo jeg som valgte å ta det offentlig også Så jeg kan jo egentlig bare takke meg selv Og det er jeg også fullt klar over Men han la ut to videoer i går I sinne Oi Som jeg også har bevis på Ok Ja

Hvor han på den ene skriver at jeg gjør dette for å få sympati, like så følger jeg. Det gjør jeg ikke. Nei. Jeg får det for å slutte å få spørsmål. Jeg kan heller få spørsmål om det går bra med meg. Ja, folkens, det går bra. I stedet for den der, hva skjedde med dere?

For det er ikke noe jeg vil bli påminnt på hele tiden. Jeg prøver jo å komme videre. Jeg kan jo se for meg at det handler mer om et sånt forklaringsbehov for å egentlig bare få lagt ting på is. Jeg kan se for meg at det er veldig vanskelig om man er et offentlig...

For det var jo på en måte sånn dere ble kjent, liksom. Dere var i videoer sammen, som regel. Så det er jo ikke noe rart da at man får et behov for sånn... Ja, når folk er nysgjerrige, liksom. Folk er noe som folk kommer til å spørre.

da skjønner jeg behov for å legge ting på is, og spesielt når personen på en måte kanskje slipper litt billig unna da, med noe som skapte så mye vonde følelser, og så mye, ja, knekk på både selvbild og tillit, det er jo det som skjer når man blir utsatt for sånne type ting. Det er jo på en måte ikke det som er verst for meg, det som er verst for meg er at jeg hadde sagt til han egentlig hele tiden at jeg var ikke komfortabel med at de to var venner, og jeg var heller på en måte ikke komfortabel med at de dro på den turen, og det på en måte tærte veldig på meg, så

Kroppen min rejectet han jo. Jeg fikk angstanfall. Jeg var på jobb, startet bare å gråte ut av det blå. Jeg skjønte jo ikke hva det var. Vonde tanker kom. Jeg følte meg ikke bra nok. Nå begynner jeg å gråte her. Herregud, det skjønner jeg jo. Det er jo vanskelig, en jævlig vanskelig ting å gå igjennom. Så det at du blir emosjonell nå er jo ikke merkelig det hele tatt. Og så er det jo på en måte...

De vennene da, som jeg trodde jeg hadde, har tatt hans side og har sendt meg melding at jeg var grunnen til at vi hadde gjort til slutt. Fordi jeg behandlet han dårlig. Og da skriver jeg, det var blankt ut, han var utro. Eller han var det jeg kategorisere som utroska. Og så skriver de, ja, men du var fortsatt toksikk. Du hadde et valg om å bli i forholdet. Du valgte å bli. Da må du også jobbe med det. Ok, first of all,

Dere var sammen i hva da? To og en halv måned før det ble slutt? Nei, vi var sammen i over et år før det ble slutt. Ok, ok. Så det var liksom... Men han var utro to og en halv måned etter vi ble sammen. Ja. Så det var liksom hele veien. Ja. Men jeg fikk jo ikke vite det før i desember, ikke sant? Rett før viksen. Hadde gledet meg gløgg til viksen. Hadde nettopp fått invitasjonen til viksen, liksom. Og så ble det smelt i trynet. Ja, nei. Altså, herre... Altså, hva faen... Altså, jeg bare tenker sånn...

Jeg synes det er så merkelig med folk som, men jeg har kanskje litt med alderen du er i å gjøre også, at liksom, å få folk å på en måte blande seg inn i et forhold på den måten hvor man aktivt velger å ta partier da. Og i hvert fall når du er venn med begge to. Ja, ja, men jeg er helt enig at det er på en måte sånn, det er så utrolig lett

å velge seg ut med en syndebok men som regel så er det på en måte sånn for det første, ingen gjør ting for å fortjene å bli utsatt for utroskap på like linje som alt mulig annet liksom man er ikke utro i et forhold sånn er det, har du valgt å være i et monogam forhold så ligger du ikke, eller koser, eller er i settinger, private intime settinger med andre

Og du ligger heller ikke under til samme seng. Samme med en annen jente, spesielt ikke når det har blitt uttrykt fra før. Uansett om hvor usikker man har vært, eller om man har hatt problematiske nødvendigheter, det er ikke en unnskyldning for å rettferdiggjøre at noen

bryter så hardt med tillit da også er det jo litt den der uten at på en måte jeg skal sette meg alt for mye sånn inni det her så føler jeg jo også at som du sa da og som du ble med å snille over det her med hvordan du følte deg det at du allerede fra begynnelsen av hadde denne intuisjonen denne magefølelsen på at noe var galt som gjorde deg usikker som gjorde deg stressa

Man kan jo si at oppførselen din var toksik i forhold til deg. Ok, men kan det ha noe med å gjøre at han var utrodda hele veien? Var jeg gæren, eller var det han som gjorde meg gæren? Det er nettopp det. Og jeg tror også med den angsten og depresjonen og alt som jeg jobber med fra før av, når man får det bare sånn «yes her, vær så god».

Jeg var ikke forberedt på det i det hele tatt. Fordi du hadde aldri gjort det mot han, så du forventer aldri at det hadde skjedd tilbake. Du blir jo blind. Jeg var jo delulu deluxe. Og fikk på en måte bare slengt i trynet av en felles venninne av alle oss tre at «Ja, de stod sammen på den turen».

Og jeg bare, ja. Ja. Sier det, ja. Supert, fint, flott. Og når det da på en måte er jul, det er allerede en tøft tid, for da var det morfar, da er det helt ut av det blå hjertestans. Har bursdag på julaften, som også er ganske tøft. Så det er på en måte, det var en veldig vanskelig tid. Det ble en sånn livskrise nesten. Egentlig. Jeg gikk inn i en livskrise når jeg var 19. Ja.

Ja, men altså selvfølgelig også som du sa da, når man bærer med seg bagasje fra før, så er det jo ekstra vanskelig å håndtere sånne ting. Også som jeg sa også, man er jo også i en alder, føler jeg, hvor man fortsatt på mange måter prøver å lære seg å mestre ting. Spesielt da ting som man kanskje ikke har måttet forholde seg til på samme måte før. Jeg vet ikke om dette var det første forholdet ditt, eller om... Nei. Nei, ok, så du har vært i forhold før da. Ja, men det har jo vært...

Jeg har vel vært i fire seriøse forhold. Jeg hadde min første kjærlighet i 10. klasse. Ja, så du begynte litt sånn tidligere. Ja, med en som kommer fra Toten. Og den dag i dag så har vi god kontakt, og er kjempegod venner. Så var jeg vel...

slo opp i første klasse for det var lang distanse jeg gikk på en naturbruksskole i Årnes bodde på internatet hadde aldri tid til å se hverandre han var jo i praksis eller gikk andre året på videregående ja

Så det funket bare ikke for meg, for da gikk jeg liksom i kjelleren, for jeg var sånn, jeg får ikke sett han jeg elsker. Gjorde det slutt med han. Fikk meg en ny kjæreste som utsatt meg for overgrep og var utro. Og dette var før den som gikk gjerne nå? Ja. Det var da i første og andre klasse på videregående. Så fikk jeg meg en ny kjæreste i tredje klasse på videregående.

Jeg har jo hatt litt sånn små flørter mellom der, men det regner jeg på en måte ikke som forhold. Selv om at man holder seg eksklusive, så er det på en måte sånn, ja, ok. Hvor seriøst var det egentlig? Ja, jeg føler at det er med å ha litt sånn grenser på deg. Fordi jeg hadde jo en kjæreste, min første kjæreste, det ble jo i tre måneder. Jeg var litt senere ute med ting da, men det var når jeg var sånn 15-16 år. Og...

Jeg vil ikke kategorisere det som et seriøst forhold. Det er ikke sånn at hvis folk spør meg hvem eksene mine er, så tar jeg med han. Nei, ikke sant? Det er jo nettopp det. For det er sånn, det var to måneder av mitt liv, og det var kjempemerkelig. Vi var veldig unge, og han var egentlig ikke kin på hans kjæreste engang. Vi ble sammen for å være sammen. Men jeg skjønner hva du mener, men du har jo på en måte vært gjennom litt, og det kan jo også gi litt mening da...

hvorfor du eventuelt da også fikk veldig sterke reaksjoner fra så tidlig av, når du satt med den erfaringen fra ditt forrige forhold. Ja, og det hadde jeg vært helt åpen og ærlig med Amund om, at jeg har de på en måte to seriøse eksene mine før Amund, som var på en måte mellom han første kjærligheten og Amund. Begge de to var utro. Ja. Så jeg sitter på en måte igjen med, ja, jeg har en som ikke

Ikke var utro. Det var min første kjæreste. Vi var dritunge. Jeg husker ikke så mye av det utenom at det var beste sommeren i livet mitt, liksom. Og så kommer liksom overgrep, utroskap, slår opp med han, får det dritt, finner meg en ny igjen. Jeg sammen med han i russetida finner ut at han er han var utrodd rett etter vi kom hjem fra hvor han fikk en gratis granka-tur. Mhm.

Fra familien Slår opp med han Fun fact, han har bursdag samt Amund og han siste eksen Har bursdag samtidig Så det er noe med de der julekidsene På en måte Det er vel enten Leo eller Cancers Det tror jeg Vet ikke, jeg bryr meg ikke så mye om stjerne Ja, men det er lov Det er ikke fallet Kan jeg ta med en snus? Ja, ta det, snus Følgerne mine vet ikke at jeg snuser

Kattet er ute av sekken. Ja, dessverre. Det er jævlig vanskelig å slutte å snusse. Så jeg føler med deg. Men jeg slutta, og så startet jeg en etterbrudde. Det ble så mye stress. Jeg var bare sånn, vet du hva, jeg må ha snus. Det er faktisk en greie, for jeg prøvde å slutte. Dette er flaut å innrømme, men jeg begynner å få høl, altså.

Jeg begynner å få grop i tannkjøttet. Jo, og jeg har prøvd å slutte å snuse, men jeg begynte jo... Fordi det er jo en ting som jeg også har lyst til å snakke med deg om, fordi du nevnte jo angst og sånn. Jeg sleiter jo masse med angst på videregående, og det var jo grunnen til at jeg begynte å snuse. Så når jeg prøver å slutte å snuse nå, så får kroppen min sånn der unaturlig. Fordi det er en ting med abstinenser, men jeg får også økt jævlig mye angst. Mhm.

Jeg kan få hjertebank, jeg kan bli helt klam i hendene bare av å gå ut døra. Og få en veldig sterk kroppslig reaksjon. For det har jeg gjort hjernen min vant til. Når jeg er redd å lære meg, så tar jeg meg en snus. Ja, 100% sånn. Så det har vært et...

Helvete å slutte, og jeg er også sånn at det aldri er noen godt tidspunkt heller, for det er alltid et eller annet som stresser meg på en måte. Men kan ikke du fortelle litt mer om angst og dine opplevelser som du har hatt med det? Ja.

Jeg tror på en måte at det startet med at jeg ble mobba i en veldig ung alder, det her har jeg snakket veldig åpent om på TikTok også. Jeg ble mobba i en ung alder, det var liksom en guttegjeng som startet å mobbe meg og fikk på en måte hele klassen til å slenge seg på, og føltes det ut som da, men når jeg ser tilbake på det så var det jo bare en håndfull av klassen.

Så jeg var mye alene, gikk rundt med mye tanker. Pappa jobbet i Danmark og var borte mandag til torsdag, men ikke to-tre uker av gangen. Jobbet for Lego, liksom. Og mamma er i sitt eget firma, så hun var jo også mye borte. Var mye alene hjemme med broren min, men var på en måte generelt mye alene.

I dag er jeg veldig takknemlig for det For jeg trives best i eget selskap Elsker å være alene Men da, når det på en måte Det var så mye ting som skjedde rundt meg Og jeg visste jo ikke hva mobbing var Så satt jeg i gang veldig vonde tanker Fra en veldig ung alder Og jeg snakket jo ikke med mamma og pappa om det her For jeg tenkte jo bare, ja ja, det er bare erting liksom Det går fint Nei

Kom vi til sjette klasse, begynner å følge litt med på den der, må krangle med mamma for å dra på skolen. Hadde veldig mye vondt i magen. Ja, skolevegring, basically. Veldig. Og hadde det egentlig hele sjette og sjunde, inntil at pappa var sånn, nå er det nok, liksom. Nå går jeg til skolen, og hvis de ikke gjør noe, da går vi til sak mot skolen, liksom. Skolen møtte oss jo først med at, ja, men han liker deg jo bare. Han er bare kjent på deg.

Når jeg ser tilbake på det, mine kids, hvis de blir møtt med det, og jeg kommer til å tørne. Fordi det er ikke en unnskyldning for å være støgg. Jeg føler så jævlig med deg på akkurat det der, for jeg hadde nøyaktig den samme opplevelsen på ungdomsskolen. Det var noen gutter i klasseret min som syntes det var veldig gøy å tulle med

å være seksuelle på mange måter. Ja, ta på rumpa til folk og sånt. Ja, men det var mer ydmykende. For meg var det veldig ydmykende, husker jeg. For da kunne jeg bare bøye meg ned for å plukke opp noe. Og så kommer det en av gutta og så tar de tak i hoftene mine og så later de til de tar deg bakfra. Og det var også en...

hendelse hvor en fyr prøvde å stikke en strikkepinne at han dyttet den på buksa mi der skjeden min er og når jeg gikk med det her til sosialfaglæreren fikk samme beskjed og nei, men de bare tuller med deg og du vet gutter i den alderen og de er litt sånn kåte og de er litt sånn spente og du er spennende og du har spennende kropp og så var jeg sånn

Jeg hadde ikke språket eller de emosjonelle verktøyene til å kommunisere hva det var jeg faktisk opplevde. Fordi det var jo kroppskrenkelser. Det var jo ikke fordi de syntes jeg var digg. Det var jo fordi at de hadde lyst til å krenke meg for noen andre. Og det er liksom... Jeg tror også... For skolen sa...

I hvert fall når vi var unge, så var det veldig mye ansvarsfraskrivelse. Skolen var ikke opplyst nok. Mot var på en måte ikke en stor greie. Mobbing ble ikke snakket om. Det var tabubelagt. Det er ingen som blir mobba på skolen vår. Kom elevundersøkelsen, 50 prosent av skolen føler seg mobba. Og da var det også den der «føler seg mobba».

Altså, når skolemedelever reagerer, da har du bikka den der føler seg mobba. Da blir du mobba. Ungdomsskolen var jo mye ekskludert. Jeg er en person med veldig sterke meninger. Jeg sier hva jeg mener. Litt dumt i noen tilfeller. Ikke alltid like god på å filtrere alt, kanskje? Absolutt ikke. Jeg sier det jeg mener, og jeg mener det jeg mener, og jeg står for det jeg mener.

Jeg har jo kommet til flere diskusjoner med veninner, for eksempel. Om for eksempel Israel og Palestina da. Hvor jeg backer Palestina helt. Og så er det noen som er sånn, jo ja, men det er jo Hamas da. Ikke sant? Det hele den... Må tenke kritisk. Shut the fuck up. Ja, sånn, shut the fuck up. Det er ikke Palestina eller Hamas som har bomba-rafa. Det kommer inn der da, hvor jeg bare sånn, du er en dårlig person. Bare bløler det ut med en gang. Og så er det sånn...

Du er jo egentlig ikke det. Jeg bare dypte jo enig med deg. Og det er på en måte også litt sånn, på ungdomsskolen så var jeg også en person som snakket mye i timen. Jeg tok mye plass. Fordi at jeg på barneskolen aldri tok mye plass. Tok mye plass i 6-7. Ikke så mye ellers. Og så endte det egentlig bare opp med at jeg da var sånn, ok, nå skal jeg finne min egen plass. Jeg skal være problemkidden. Ikke sant? Ja.

Du begynte å utagere litt, kanskje? Egentlig. Jeg brukte det egentlig i en form for selvmedisinering og for oppmerksomhet, egentlig.

Endte opp med å bli mye utestengt. Startet å spise lite. Startet på P-piller og fikk det enda dårligere. Og alt gikk egentlig helt til helvete. Kom til tiende klasse, ble utvist i tre dager egentlig, før de annullerte det. Fordi jeg hadde startet en slåskamp. På grunn av den der klimasterken.

Så for meg var jo egentlig det helt perfekt, for jeg var utvist den dagen det var klimastreik, så jeg fikk jo ikke fravær. Men det er litt enn bare fordi jeg sa at klimastreiken er viktig, så ble jeg utsatt for å bli dyttet. Og da var det jeg som hadde startet det da. Fordi jeg hadde yttret min mening. Yttringsfrihet i Norge blir snakket veldig mye om, men det er ikke alltid at det på en måte er realiteten. Og da var jeg sånn i tingklasset, vet du hva, nå trenger jeg en ny start. Ja.

Kom meg til VAM videregående, en naturbruksskole. Fikk lov til å være med dyr to dager i uka. Hadde jo lyst til å bli veterinær. Fant ut at matte er ikke helt min greie. Fant meg jentejengen min, hadde det dritfint i første klasse. Og så skjer det her med eksen.

Og da kommer liksom alle følelsene tilbake fra ungdomsskolen og barneskolen. Var det da den angsten begynte å komme, eller? Ja. Eller det var da jeg på en måte skjønte hva det var, egentlig bare fordi jeg leste meg litt opp. Og var sånn, ok, jeg har hatt den følelsen her i kroppen før. Blur av syn...

Blir litt sånn sjelven, småsvetter. Føler meg helt alene. Alt av lyde blir bare helt puff borte. Mister kontrollen på pusten plutselig. Og da dro jeg til legen, og da fikk jeg diagnosen blandet angst og depresjon. Ja.

Og så sa han du må til psykolog og bli videre Hva heter det? Henvist? Ja, eller han henviste meg til BUP Og så få videre utredning kanskje? Ja For medisinering og litt sånt Ja, men jeg ville ikke det Jeg ville ikke vite om jeg er moderat deprimert Eller hva slags type angst jeg har Jeg er veldig glad i å overtenke

Jeg tror at hvis jeg hadde fått diagnosert sosial angst, eller bare generell angst, så...

hadde jeg da overtenkt den angsten. Så det hadde blitt verre, selv om jeg eventuelt hadde fått medisiner for det. Men det er jo faktisk en sånn greie som er litt interessant, som har vært litt sånn, det er en sånn brandfakkel i hele psykologidebatten, om samtaleterapi faktisk kan skade enkelte mennesker, om det egentlig er gunstig. Og for meg for eksempel, jeg kjenner meg litt igjen i det der, det er definitivt alltid lurt å

prøve og se, men for meg så fant jeg ut at samtaleterapi og det her med diagnosering og sånn det har gjort meg litt godt, men det har også gjort meg mye vondt, for det har også sendt meg det i en sånn spiral men så er det jo også sånne ulike former for traumaballing, det har jeg funnet mye komfort i da jeg gjorde noe som heter EMDR eller et eller annet terapi, som er veldig sånn, du skal aktivere venstre og høyre hjerne for å prosessere traumer da, så du skal gå gjennom traumene dine og så

vifte psykologen med en finger, og så må du følge den fingeren. Og det var en mye bedre måte for meg å prosessere ting på, fordi jeg føler på det at jeg også har en tendens for at jeg kan forsnakke meg, og så konstant gå rundt og trigge meg selv. Rett og slett, der er jeg helt enig. Jeg var jo hos psykologen i fjor, da.

eller halvannet år siden, jeg husker ikke helt fordi de ville utrede meg for ADHD og da var det sånn, ja men før vi utreder deg for det, så må vi utrede deg for masse andre greier, for å finne ut av hva som faktisk er så jeg var vel på tre eller fire timer før jeg ringte inn til DPS så var det som vet du hva, det her, det går ikke lenger liksom, fordi de sa at det er kun samtaleterapi de kan kjøre fordi at de må diagnosere meg med disse forskjellige tingene og jeg måtte svare på masse skjemer og virkelig tenke at det var som vet du hva, mamma

Vær så god. Ja, du kan få lov til å svare på disse tingene her, fordi jeg kan ikke... Du kan ikke begynne å grave deg selv ned i det der. Nei. Men det forstår jeg. Så det var...

Jeg har veldig troen på psykologer og den tingen der, men for meg personlig så hjelper det heller å skrive ned tankene mine. Ja. Og få det ut på den måten, og så brenne papiret. Ja. Og så være sånn, ok, greit, ha det. Da var det liksom... Ja. Og så opplever jeg også at du er jo også veldig sånn pratsom, så jeg kan også se for meg at du er en sånn person som kanskje, i stedet for at du kanskje noen gang bare trenger å tømme deg. Ikke nødvendigvis at du trenger flere løsninger som du kan analysere, men heller bare...

få tømt det du føler også på en måte gå videre og det er jo på mange måter kan være en veldig god mestringsstrategi det er også viktig å huske på at det er jo så mange vi er jo på en måte bare kjent med den behandlingsformen som er samtaleterapi men det er jo synssykt mange former for terapi man kan

kjøre, og det å nødvendigvis det er ikke alle nødvendigvis som ønsker en diagnose eller som har en diagnose, men som allikevel eller som ikke har det, men som allikevel har problemer liksom, og det er det jo så mye man kan gå til da, men det er jo godt å høre at på en måte du har kanskje funnet ut av litt hva som funker for deg da, det høres ut som at du har i hvert fall noenlunde funnet dine mestringsstrategier som funker veldig bra for din del. Ja, og det er

var på en måte et punkt hvor jeg bare var sånn, hva skjer nå liksom? Hele hjernen min bare, det var så mye tanker hele tiden. Da var jeg sånn, ok greit, nå tid for meg selv. Fuck alle andre. Jeg trenger meg selv nå, jeg trenger ikke alle andre rundt meg. Og det er jo også noe som folk på en måte ikke prater om etter seksualiteten,

seksuelle overgrep, er jo den der at du krever attention fra gutter. Du krever å få den oppmerksomheten. Vi hadde faktisk en seksolog på her, og vi gikk litt inn på det, men vi gikk ikke ordentlig dybden på det, men det handler ofte om et behov for å

for å ta tilbake kontroll. For jeg ble hyposeksuell etter at jeg ble utsatt for begrep. Så jeg endte opp med å, til de som har sett Baby Reindeer for eksempel, det er en ganske god representasjon. Jeg husker jeg ble veldig sjokkert, fordi det var første gang jeg hadde sett det representert på TV. Ja.

Der man ser bare hvor glitchet og twisted og desorientert hjernen blir etterpå. Til det punktet hvor du begynner å oppsøke de samme tingene som faktisk skadet deg in the first place. Men det er liksom hjernens måte å prøve å mestre noe på. Det går liksom ikke an å forklare det på en god måte, men ja. Se baby reindeer people. Ja, for det er en veldig god, det er ikke sånn for alle, men for mange så tror jeg at man på en måte bare

hele deg bare forsvinner ut av kroppen og inn i hodet, og så forblir man inn i hodet sitt, og

Og så prøver man alt man kan for å på en eller annen måte få en sånn samarbeid tilbake med kroppen. Og da begynner man å oppsøke folk og håpe at kanskje denne gangen blir det bedre, kanskje denne gangen blir det bedre. Kanskje jeg får oppleve kjærlighet denne gangen, kanskje det blir nært, kanskje det blir intimt. Men så ender man egentlig bare opp med å skade seg selv mer. Ja, det er nettopp det. Men jeg kom på en måte til et punkt i hvert fall. Hva er det jeg driver med? Nå er det, Sofie, ta...

To steg tilbake nå, så ser du deg selv utenifra. Hvordan hadde jeg vært moren min? Hvordan hadde jeg reagert hvis jeg hadde funnet ut av det her? Da var jeg sånn, ah, shit. Nå, legg vekk telefonen. Legg vekk snap. Ikke prat med folk.

Nå har vi snakket litt om disse erfaringene som har vært lignende, for vi gikk jo først inn på dette som du går igjennom akkurat nå, og så har vi tatt for oss alt som har ledet opp til det, og jeg hører at du har hatt mye erfaring med de samme tingene nå, og nå står du plutselig midt oppi en sånn vanskelig situasjon på nytt. Har du noen tanker om hvordan du skal håndtere dette nå?

Hva er planen nå fremover? Har du de folkene rundt deg som du trenger? Hva føler du er viktig for deg nå da? Jeg har alltid vært veldig sånn... Det er viktigere for meg å ha en dritgod venn enn hundre ish venner. Eller beskjente, som det kanskje heter. Så jeg har jo egentlig de rundt meg som jeg trenger og som jeg også var inne på i stad. Jeg er veldig avhengig av alenetid. Jeg er veldig avhengig av å på en måte...

Sitte med ting kanskje Ja, og jeg tror på en måte Det var også mye enklere for meg på å bare Legge det bak meg Når jeg la ut den videoen i går Ja, det er veldig ferskt Men det går også veldig bra med meg Fordi han har begynt Han er ferdig med meg på en måte Han er med en ny enn

Og det på en måte også setter en closure for meg. Som er sånn, ok greit, han har lukket den boka om oss. Så nå er jeg sånn, ok greit, den boka der har jeg brent liksom. Men ja, det er jo følelser involvert i det her. Ja, selvfølgelig. Føler du at du har lært noe da? Er det noen erfaringer som du tar med deg videre? Stol på magefølelsen min. Ja. Virkelig. Det har skutt meg i rumpa nå tre ganger. Så jeg tenker at alle gode ting av tre trenger ikke skje. Nei.

Så du tenker egentlig at sånn, ok, nå er du en erfaring rikere, selv om det selvfølgelig er ekstremt vondt, og veldig på bekostning av deg selv, at nå er du kanskje litt mer rustet da, neste gang du potensielt befinner deg i en situasjon med en ny potensiell partner. Ja, og at jeg ikke skal gå offentlig med partneren. Ja, det tror jeg er veldig lurt altså. I hvert fall ikke med en gang. Ikke når det er så nytt.

Fordi, jeg vet ikke, jeg bare...

Men du er ikke den eneste offentlige personen som har brent seg på det å havne i skandale når man har offentlige forhold. Nei, nei, nei. Det er mange før deg som har vært i både utroskapsskandaler og ferdebrudd og alt mulig rart. Jeg trodde på en måte at han ville reagere på en annen måte når jeg la ut denne videoen, og heller bare være sånn on up to it. Ja, fuck off. Sorry. Jeg har lært av deg.

Men jeg får ikke gjort noe med det. Nei, nei. Man kan ikke styre det, og noen ganger så blir man så surt som det er, altså skurken i noens historie. Og vet du hva? Jeg kan leve på å være skurken i noens historie, så det går helt fint for meg, så lenge jeg vet min sannhet. Og så lenge du er helten i noen andres. Ja, og jeg er egentlig helten i min egen. Og det er egentlig det som er det viktigste. Er jeg skurken i noen andres historie? Ja, ok, hva faen skal jeg gjøre med det?

Fortell den historien til alle andre Jeg vet hva som er min sannhet Din sannhet kan være en annen Og det er det nok også Men jeg er ikke interessert I å grave i din sannhet Når jeg vet hva som er min sannhet Plus 5-6 andres sannhet Ja

Ikke sant? Så det er som det er. I will stay strong and move on. What doesn't kill you makes you stronger. Var det ikke det Kelly Clarkson sa? Mr. Clarkson? Miss Clarkson? Preach. Som fyller. Vet du hva? Jeg tenker vi setter en liten sløyfe på det der, holdt jeg på å si. Vi avslutter det på den noten der. Tusen

Tusen takk for at du kunne komme Takk for at jeg fikk lov til å komme Ja, det var kjempefint Og jeg elsker at du deler så åpent og skamløst av deg selv Det må jo det Ja, det synes jeg er ordentlig fint Også til dere som lytter Vi tar sommerferie Så dette er siste episoden for denne sesongen Jeg vil takke dere så utrolig mye for at dere har lyttet Og så høres vi selvfølgelig igjen

Ha en nydelig dag videre, og så får dere ha en fin sommerferie.