10/7/2016

Episode 38 - fremtidens tog

Odd-Rikard Wallmått, sjef i TU, rapporterer fra Innotrans, verdens største togmesse i Berlin. Han forteller om framtidens tog, spesielt hydrogentog og batteritog som skal erstatte dieseldrift. Han nevner Alstom og Bombardier som de største aktørene, og at NSB er interessert i hydrogentog. Hyperloop blir også diskutert, med fokus på Hyperloop One, som har en utviklingskontrakt med Sverige. Hyperloop One skal teste sin teknologi i Las Vegas neste år.

00:00

Ny teknologi for togtransport diskuteres, inkludert hydrogen- og batteridrevne alternativer, samt Hyperloop som fremtidig konsept.

09:28

Hyperloop kan revolusjonere transport ved å bruke lufttrykk og magneter for rask, energieffektiv reise mellom byer.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmått. Hei alle sammen. Og mitt navn er Jan Moberg. Jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard, nå har du vært ute på noe spennende igjen. Ja, det er vanlig. Stadig ute på noe spennende. Du har vært i Berlin. Du kjørte ikke tog dit. Nei, jeg måtte dessverre fly. Du måtte fly, men da du kom dit så var du på Innotrans. Ja.

Og det er verdens største tog. Det er alt rullende materiell, trikker, skidbaner, tog. Skidnegående. Ja, og alt mellom motorer, bogger, at du aner ikke. De fyller opp hele mestområdet i Berlin. Det er helt urolig. Det er 6 eller 27 halver smekkfulle av...

av materiell, og utenfor står det svære tog midt i veldig. En av de aller største godterbutikkene du vet om. Ja, det er ordentlig ord jo. Det er det.

Men du har noe spennende å fortelle deg fra også. Du fikk med deg litt god info. Ting skjer. Ja, det gjør det. Fordi togene er ikke bare miljøvennlige, sånn som vi later til å tro. Nei, altså det vet jo bransjen husker på. I Norge så har vi jo store deler av jernbanenettet, er jo ikke elektrifisert. Altså det må bruke diesel-tjenester.

Og det som overrasker meg er at halve jernlandet i Tyskland er heller ikke elektrifisert. Halvparten? Halvparten, ja. Og det er jo hjemlandet der det har skjedd. Og da er det kun et alternativ, og det er diesel. Da er det diesel. Eller diesel-elektrisk, da. Ja, det er varianter av dieseldrift. Og det er jo et problem, for de vet jo at det er ganske store utslipp. Så de jobber jo også nå for å bli mer miljøvennlige.

Ja, for et annet dilemma her er jo at selv om et tog som skal inn på en ikke elektrifisert linje da, noen ganger kjører innom det elektriske nettet, så går de på diesel likevel. De bytter jo ikke lukk. Akkurat, og det er et kjempeproblem. Og i Tyskland så har vi en veldig stor del av det markedet vi aviserer. Det er korte linjer, noen få mil med...

Ikke elektrifisert, og så er det kanskje elektrifisering i begge endene, og da velger operatørene å kjøre med diesel opp. Selv er det elektrifisert altså. Men nå har du sett litt på løsningen. Hva er det? Det er forståelig to løsninger. Det er to virkelige av de store. Det er Alstom og Bombardier. De står på hver sin ende. Alstom har lansert et tog som går på hydrogen,

Det er en ganske stor brennselselle, men det er også et stort batteri. Det er et batteri på 100 kWh, som til sammen gjør at du kan kjøre bortimot 70 mil.

på gjenfylling. Så Oslo-Bergen er en for eksempel? Ja, altså det er litt avhengig av topografi da. Det er klart når du skal drasse deg opp på et fjell så blir det ganske tungt det her. Men vi snakker om regiontog her. Dette er markedet for regiontog, altså persontog da. Å få de over på det elektriske. Det er ikke de store fraktlukka. De store fraktlukka har motorer som er

tusenvis av hester, der er det ikke noen opsjon på verken batteri eller hydrogen. Det går på diesel enda, og der har man rett og slett ingen løsning. Nei, kjernekraft neste. Det hadde kanskje vært fint, ja. Nei, men det er en viktig presisering her, er jo at vi snakker jo her om store deler av markedet, selv om det ikke er så lange stekninger, men når det begynner å komme opp i

Oppi 50 mil, så er det jo ganske mye som blir løst da. Ja, men det hydrogen-toget som de viste der da, det rullet gikk det, de har fått 60 opsjoner på det bare i Tyskland. Og jeg snakket med NSB, og de er veldig interessert. Det er mange banestrekninger i Norge hvor de kjører persontog, ikke sant? Langs Nordlandsbanen, langs andre baner. Rørosbanen. Ja, og overalt, som kan egne seg for hydrogen.

Hydrogen i Norge er relativt lett å lage med elektrolyset strøm. Og så er det mange som sier at det er en jævla dum måte å bruke strømmen på, men det andre alternativet er jo batteri da. Og det lanserte Bombardier, de mener at batteri er veien å gå. Men da snakker vi om en rekkevidde på batteri på 5-10 mil. Ja.

Det er vesentlig kortere altså. Ja, det er sånn Drammen-Oslo-ski og litt sånn ladingen imellom. Ja, det er det. Men der kommer det her bildet inn at det er mange strekninger som har ikke elektrifiserte pasjeller.

som gjør at da kan de velge å kjøre elektrisk, og så kan de gå over på batteri, og så kan de fortsette elektrisk igjen. Så det er litt sånn nettopp å komme seg fra den ene strekket til det andre. Og ifølge Bombardier er det et kjempemarked i Europa.

Akkurat det der. Så batteri kommer også. Jeg tror faktisk begge løsninger har sine nisjer. Hva sa NSB om det da? Det snakker jeg ikke med de om faktisk. Men jeg tror kanskje at de ikke elektrifiserte strekningen i Norge er litt for lange. Og kanskje med mye motstand. Ja, det er mye bakker og berg her i Norge.

Det er også interessant, togene er jo tunge, og grunnen til at de har litt, som jeg skjønte på deg, overdimensionerte batterier, er fordi at her kan du virkelig få effekt av regenerering av strøm. Når du skal bremse ned en bakke, bremse opp for en stasjon og sånn, så er det jo enorme krefter som skal bremses opp. Hvorfor da?

sende rett ut til kråka, når du kan fylle på et batteri. Husk på, begge de to konseptene her har jo batteri. Det er viktig å få masse. Ja, og hydrogenkonseptet har egentlig litt overdemorsnert batteri. Har et stort batteri. Ja da, så...

Det handler om å ta vare på kraften, og så hjelpe brennselsela til å få jevn utviklingsgraden på brennselsela. Vi skal for øvrig komme tilbake med en egen podcast med dette med hvorfor det ikke er så dumt å lage hydrogen av strøm. Vi skal ikke ta det opp nå, men det mener vi faktisk er smart. At hydrogen ikke nødvendigvis er blindspor.

Men hva er leveranse? Når kommer dette i markedet? Når kan vi forvente å sitte på et av disse togene? I cirka et års tid snakker de om før de er i full produksjon. Og i Tyskland først. Og så er det veldig mye oppsjoner i Tyskland. Det er ikke sikkert at NSB får det her med det aller første, men de er heller ikke i en kjøpsposisjon med det aller første. Nei, nå er det vel flytoget som er neste i Norge til å hente nye vognsetter.

Ja, og de der, det er jo elektrifisert, og de har vi jo kjøpt fra Spanske Kaff.

Bra, men nå har vi da vært innom neste generasjon, kommende generasjon av vanlige skinnetransport. Men du så også noe annet spennende der nede som du virkelig blir fyret på. Ja, det overrasket meg litt. Det her med Hyperloop, som er på en måte Musk sin science fiction her på jorda. Han vil jo helst det mars, men dette tar jo av i et tempo som er

Kanskje ikke var helt forberedt på? Nei, det virker nesten sånn. Men da er det viktig å presisere at Hyperloop er jo ikke Musk sin opplevelse. Neida, han tilførte noen ideer. Det er jo en gammel tanke. Ja, ideen er over 100 år gammel. Og det å transportere folk i vakumrør, altså ingen luftmotstand,

Det er jo derfor vi flyr høyt oppe, ikke sant? Hvis vi skulle fly et passasjerfly langs bakken, så ville vi jo blitt drept av luftmålstaden. Men derfor må vi opp i 12 000 fot. Men kan vi pumpe et rør nesten tomt da, det er ikke helt tomt, så har vi jo skapt et perfekt transportmiddel. Og det som slo meg der nede var tre som stilte ut. Jeg snakket med to av dem. Tre utstillere på her på Lundstedt? Ja, det er ganske spennende.

De som kaller seg Hyperloop One, de ser ut til å være godt finansiert og ha et

en god plan fremover. Hvilke avstander snakker vi om her? De har faktisk en sånn utviklingskontrakt med et svenskt selskap for å se på Stockholm Helsinki via Åland. Da skal de gjøre en hel sånn øyhopping utover og under vann og litt sånt. Men da snakker vi om medakserasjon og retrasjon i halvtime. Fra Stockholm til? Ja, det tar 16 timer ferie i dag. Det er andre boller.

Helsinki-Salo, det er ti minutter. Og de snakker også om det til flyplassen, ikke sant? Så dette kan brukes på forskjellige avstander. Men det interessante er at de snakker om toppfart inni røret på...

1.200 kilometer i timen. Det er jo vesentlig raskere enn et passasjerfly. Det er jo et passasjerfly 900 kilometer i timen. Ja, det er jo ingenting. Og et passasjerfly skal kanskje karre seg opp til 12.000 fot først. Ja, minst. Nei, sorry, meter. 36.000. Ja, og det tar tid. Ja, det gjør det. Ja, og koster fryktelig mye energi.

Men det Hyperloop One gjør, det gjør jo alle, de pumper røret så å si luftomt. Men de snakker om at de kan økonomisk pumpe det her ned til 100 paskal, altså det vil si en tusenedels atmosfære. Det er tynnere enn på Mars. Men fremdeles er det så mye...

så mye luft igjen, at når du fyker og går i en sånn hastighet, så blir det en luftpropp foran. Så en av de ideene som Møsk lanserte, det var å bruke en kompressor, som de bruker til å transportere podden, den ser ut som en svær jetmotor, for i front er det en stor kompressor som får luft, fjerner lufta. Og en av ideene var å bruke den komprimerte lufta til å løfte hele kapselen.

Hyperloop One sier at de ser på det, men de prøver å lage et design som er kule.

som kan få lufta til å gå rundt. Og så bruker de ikke luftputer, de vil bruke veldig kraftige permanentmagneter til å holde toget svevende. Ja, så det svever valg av hastigheter. Ja, men da trenger de ikke energi. Det svever av seg selv, naturlig. Og jo nærmere du kommer røret, jo større avstøtningskraft får du, eksponensielt.

Så det er en veldig fin måte å få kapselen til å flyte i røret på. Og så bruker de linjære permanentmagnetmotorer til å dra det frem. Det blir som et maglev-tog. Da ser de for seg at ca. 3-15% av røret skal ha strømtilførsel.

For de trenger bare å gi denne podden et kick av og til. Innemellom? Ja, for den sklir jo i et nærmest lufttomt rom, ikke sant? Fantastisk. Så det er veldig lite strøm. Men når kan dette være oppe å fly gjennom? De skal teste neste år. Neste år snakker de om å bygge nord for Las Vegas. Første kvartal neste år. Det blir bare 500 meter. Og så skal de forlenge til en kilometer, og så skal de gjøre det lenger og lenger og lenger.

Så de håper jo at dette skal være mulig i 2021. Men du vet hvordan det er med tidsplaner igjen. Ja, det har jeg da.

Men kanskje i min levetid så kan jeg få en Hyperloop-tur. Det hadde vært noe. Ja, du og jeg trenger jo ikke en egen kapsel, vi kan bare gå rett inn i røret. Men kapasitet da, 50 personer i kapselen, de ser på seg som Francisco og San Francisco, 50 personer i kapselen, to kapsler i minuttet. Tenk deg på den kapasiteten da. Og det suger flyplassene tørre, ikke sant? Og tiden det tar.

Nei, da snakker vi om en halvtimmes tid. Tvers over det amerikanske kontinentet på en halvtime. Det er flatt og fint der, vet du. Det er lett å bygge der. Nei, det er fantastiske muligheter, men vi får...

Vi setter da pengene våre på at i første rekke så blir det snakk om hydrogen og batteritog, eller heltog. Det kommer, det kommer, det er klart. Vi kan jo glede oss over det mens vi venter på her, for det blir ikke samme farten, men det blir stille og flott. Vi kommer tilbake med mer.

Nævnt i episoden

Innotrans

Verdens største togmesse, holdes i Berlin.

Alstom

Et fransk selskap som produserer tog, spesielt hydrogentog.

Bombardier

Et kanadisk selskap som produserer tog, spesielt batteritog.

Hydrogentog

Et tog drevet av hydrogen, et alternativ til diesel.

Batteritog

Et tog drevet av batterier, et alternativ til diesel.

NSB

Norske Statsbaner, et statlig eid selskap som driver jernbane i Norge.

Hyperloop

Et konsept for høyhastighets transport i et vakumrør.

Hyperloop One

Et selskap som utvikler Hyperloop-teknologi, har kontrakt med Sverige.

Stockholm

Hovedstaden i Sverige, Hyperloop One har planer for en linje til Helsinki.

Helsinki

Hovedstaden i Finland, Hyperloop One har planer for en linje fra Stockholm.

Åland

En øygruppe i Finland, Hyperloop One har planer for en linje gjennom Åland.

Las Vegas

En by i Nevada, USA, Hyperloop One skal teste sin teknologi.

Teknisk Ukeblad, et norsk magasin om teknologi.

Kaff

Spansk selskap som produserer tog, leverer til Flytoget.

Flytoget

En høyhastighets toglinje mellom Oslo lufthavn og Oslo sentrum.

Musk

Elon Musk, gründer og teknolog, kjent for Tesla og SpaceX.

Mars

Planeten Mars, Musk har planer om å kolonisere Mars.

Nordlandsbanen

Jernbanestrekning i Nord-Norge, kan være egnet for hydrogentog.

Rørosbanen

Jernbanestrekning i Trøndelag, kan være egnet for hydrogentog.

Elektrolyse

En prosess for å lage hydrogen ved hjelp av elektrisitet.

Drammen

En by i Viken, Norge, batteritog kan være egnet for strekningen Drammen-Oslo.

Oslo

Hovedstaden i Norge, batteritog kan være egnet for strekningen Drammen-Oslo.

Ski

En by i Viken, Norge, batteritog kan være egnet for strekningen Drammen-Oslo.

San Francisco

En by i California, USA, Hyperloop One ser på muligheten for en linje til San Francisco.

Francisco

En by i California, USA, Hyperloop One ser på muligheten for en linje fra Francisco.

Maglev-tog

Et tog som svever over jernbaneskinnene ved hjelp av magneter.

Deltagere

Guest

Odd-Rikard Wallmått

Host

Jan Moberg

Lignende

1/31/2018

Teknisk sett

Episode 108 - Vår neste bil blir elektrisk

Torsdag 1. februar går EV Summit 2018 av stabelen. Nesten 700 deltakere fra 34 land kommer for å høre en lang rekke foredragsholdere og debatter rundt elbiler og elektrisk transport. Jan og Odd Richard summerer i dagens podcast opp hva de mener om dette og hva som kommer til å skje på området i årene som kommer. Ingen av dem tror stempelmotoren har noen lys fremtid.

Se mer

12/9/2021

Teknisk sett

Episode 400 - Vi ser inn i fremtiden

Hvordan ser framtiden ut? Det er det mange som lurer på, men det er mye som tyder på at klimatiltakene vil spille en veldig stor rolle i mange land. I vårt også. Astrofysiker Eirik Newth er en gammel kjenning med veldig mange meninger om teknologi. I denne episoden kommer vi inn på energi, global oppvarming, elektrisk luftfart, småsatellitter og mye annet.

Se mer

7/25/2019

Teknisk sett

Episode 207 - Fremtiden på sjøen er elektrisk

Volvo Penta lanserer masse nytt, fra motorer via nye drev som både skyver og trekker, til ny elektronikk som skal gjøre livet mye enklere for brukerne. Selvparkerende båter som overtar styring og motorer er innen rekkevidde. De nye dieselmotorene er mer effektive og krever mye mindre vedlikehold, men fremtiden er elektrisk. Det mener Volvo Penta også. Kanskje det krever at brukerne reduserer litt på fart, og heller lar seg frakte fram i et mer bedagelig tempo hvor de heller kan lytte til interaksjonen mellom vannet og båten i stedet for dieselmotoren. Vi snakker med teknologisjef i Volvo Penta Peter Granqvist.

Se mer

10/20/2022

Teknisk sett

Skal fornye lokaltogene | #457

Et nytt lokaltog er kostbare greier. Det koster rundt 120 millioner kroner. Alstom har fått en kontrakt på 30 Coradia Nordic som skal erstatte gamle slitne lokaltog. Men det blir nok flere. Norske Tog, som kjøper inn og eier de norske togene, har opsjoner på 170 til. Da vil prisene gå ned også. Det skal bli mer behagelig å være passasjer i de nye togene. Passasjerkapasiteten vil øke og togene bygges for god fremkommelighet inni og bedre evne til å komme seg av og på. Produksjonen vil begynne neste år og i 2024 vil de første rulle på norske skinner. Passasjerdriften vil begynne i 2025.

Se mer

4/15/2017

Teknisk sett

Episode 65 - Slik blir batteriene bedre og billigere

I ukens podcast ser vi på batteriteknologien, hvordan den utvikler seg og ikke minst: Hvordan det skal bli billigere og mer effektivt. Hydrogen og brenselsceller er en viktig del av dette bildet, og vår gjest Martin Kirkengen, avdelingsleder energisystemer ved IFE, tror folk vil bli overrasket over hvor mye som vil skje på hydrogenfronten de neste årene. Generelt mener han at mange er overoptimistiske på hvor mye vi skal klare å forandre på fysiske og kjemiske lover, samtidig som det mangler forståelse for prispotensialet som ligger i masseproduksjon.

Se mer

7/20/2017

Teknisk sett

Episode 79 - Hydrogen i biler, båter og fly

Hydrogen i biler og andre transportmidler har vært tema i mange år. Odd Richard og Jan er nå enige om at ottomotorens dager er talte, så hvor står vi nå med hydrogenbilen? Trenger vi den når batteridrevne biler fungerer så bra? Vi ser på fordeler og ulemper med hydrogendrift i ukens episode.

Se mer

10/19/2017

Teknisk sett

Episode 92 - Norwegian Technology Awards

Årets kandidater til Norwegian Technology Award 2017 spenner fra avansert helseteknologi, grøftefri vannrørkoblinger til laserlys, induksjonslading og autonomi. Jan. M. Moberg, Odd Richard Valmot og Tore Stensvold går gjennom årets finalister i denne spesialepisoden: * Wärtsilä og fem partnere har utviklet systemet for induksjonslading * Stingray Marine Solutions står bak laserteknologi og avansert programvare som dreper lakselus uten å skade fisken * Yara og Kongsberg Maritime er i gang med å lage verdens første autonome, elektriske containerskip * Teknologi for gravefri tilkobling av hus til hovedvannledning er utviklet av de tre selskapene Hawle Water Technology, Techni og Båsum Boring * Thermo Fisher bruker bittesmå kuler for å avsløre uløste kreftgåter med elektronikk, kjemi og biologi. Kandidatene er presentert på våre nettsider. Nå kan leserne gi sine råd til juryen og stemme på sin favoritt fram til 31. oktober. Vinneren presenteres 20. november.

Se mer

8/13/2019

Teknisk sett

Episode 211 - Widerøe vil elektrifisere kortbanerutene

Widerøe vil fly med strøm. De må bestille nye kortbanefly i løpet av få år, og stiller seg spørsmålet om de skal være fossile, hybride eller nullutslipp. I dag har vi truffet strategidirektør i Widerøe, Andreas Kollbye Aks og sjefen for Rolls Royce i Norge og ansvarlig for selskapets elektrifisering av fly, Sigurd Øvrebø. Dette vil skje her i landet, mener de to. Verden ser til oss på grunn av satsing på elbiler og ferger, og vi har et kortbanenett som er perfekt for elektrifisering.

Se mer

Loader